Tabell 4.1 Oversikt over
budsjettkapitler og poster under rammeområde 20
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Finansdepartementet |
1600 | | Finansdepartementet | 389 100 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 320 400 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 56 100 000 |
| 70 | Forskning og allmennopplysning om finansmarkedet | 12 600 000 |
1602 | | Finanstilsynet | 339 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 327 500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 12 300 000 |
1605 | | Direktoratet for økonomistyring | 366 211 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 337 911 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 8 400 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 19 900 000 |
1608 | | Tiltak for å styrke statlig økonomi-
og prosjektstyring | 17 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 17 000 000 |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | 1 572 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 507 500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 64 900 000 |
1618 | | Skatteetaten | 5 114 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 541 400 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 167 200 000 |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 298 800 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 104 400 000 |
| 70 | Tilskudd | 3 000 000 |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | 743 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 524 900 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 208 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 10 200 000 |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift | 21 490 000 000 |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning | 19 800 000 000 |
| 72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning | 1 690 000 000 |
1634 | | Statens innkrevingssentral | 299 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 282 500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 16 500 000 |
1638 | | Salg av klimakvoter | 3 700 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 3 700 000 |
1645 | | Statens finansfond | 3 000 000 |
| 70 | Tilskudd til drift | 3 000 000 |
1650 | | Statsgjeld, renter mv. | 10 758 600 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 33 000 000 |
| 89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 10 725 600 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 20 | 41 097 011 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4600 | | Finansdepartementet | 1 000 000 |
| 2 | Diverse refusjoner | 1 000 000 |
4602 | | Finanstilsynet | 10 500 000 |
| 3 | Prospektkontrollgebyrer | 10 000 000 |
| 86 | Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr | 500 000 |
4605 | | Direktoratet for økonomistyring | 45 900 000 |
| 1 | Økonomitjenester | 45 900 000 |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten | 39 900 000 |
| 1 | Særskilt vederlag for tolltjenester | 6 200 000 |
| 2 | Andre inntekter | 2 500 000 |
| 3 | Refunderte pante- og tinglysingsgebyr | 2 000 000 |
| 4 | Diverse refusjoner | 3 200 000 |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 20 000 000 |
| 85 | Overtredelsesgebyr - valutadeklarering | 6 000 000 |
4618 | | Skatteetaten | 137 400 000 |
| 1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr | 82 000 000 |
| 2 | Andre inntekter | 25 800 000 |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger | 28 000 000 |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | 1 500 000 |
| 85 | Overtredelsesgebyr | 100 000 |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | 218 600 000 |
| 1 | Salgsinntekter | 300 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 208 300 000 |
| 85 | Tvangsmulkt | 10 000 000 |
4634 | | Statens innkrevingssentral | 1 851 400 000 |
| 2 | Refusjoner | 41 400 000 |
| 85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning | 240 000 000 |
| 86 | Bøter, inndragninger mv. . | 1 300 000 000 |
| 87 | Trafikantsanksjoner | 70 000 000 |
| 88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret | 200 000 000 |
4638 | | Salg av klimakvoter | 539 600 000 |
| 1 | Salgsinntekter | 539 600 000 |
|
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg
mv. |
5491 | | Avskrivning på statens kapital i statens
forretningsdrift | 858 018 000 |
| 30 | Avskrivninger | 858 018 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5603 | | Renter av statens kapital i statens
forretningsdrift | 81 825 000 |
| 80 | Renter av statens faste kapital | 81 825 000 |
5605 | | Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer | 2 991 200 000 |
| 80 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank | 233 200 000 |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta | 300 000 |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer | 1 579 500 000 |
| 83 | Av alminnelige fordringer | 30 000 000 |
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter | 309 800 000 |
| 85 | Renteinntekter fra bytteavtaler mv. . | 790 300 000 |
| 86 | Renter av lån til andre stater | 200 000 |
| 87 | Renteinntekter mv. fra Statens finansfond | 7 800 000 |
| 89 | Garantiprovisjon | 40 100 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 20 | 6 775 343 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 20 | 34 321 668 000 |
Komiteen viser til
at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, med subsidiær
støtte fra Venstre, inngikk et budsjettforlik 15. november 2013. For
rammeområde 20 medførte dette en innsparing på 4 700 000 kroner
i forhold til regjeringens forslag. Komiteen viser
til Stortingets vedtak 26. november 2013, der netto utgiftsramme
for rammeområde 20 er fastsatt til 34 316 968 000 kroner, jf. Innst.
2 S (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til det fremforhandlede budsjettforliket og foreslår å redusere
Finansdepartementets driftsutgifter med 4 mill. kroner sammenliknet
med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget
fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok,
og slutter seg til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til det fremforhandlede budsjettforliket og foreslår å redusere
Finansdepartementets spesielle driftsutgifter med 700 000 kroner
sammenliknet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget
fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok,
og slutter seg til dette.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til forslag om endret kontorstruktur i Direktoratet for økonomistyring
(DFØ).
Disse medlemmer viser til at
forslaget innebærer flytting av et betydelig antall statlige arbeidsplasser
i ulike deler av landet.
DFØ er et direktorat der tjenestene i stor grad
må anses å være stedsuavhengige. Det tilsier at regjeringen også
vektlegger mulige distriktspolitiske konsekvenser av en slik flytting
av statlige arbeidsplasser. Disse medlemmer ber derfor
regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett der
kombinasjonen av en effektivisering av DFØ og en opprettholdelse
av en desentralisert kontorstruktur vurderes særskilt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i revidert nasjonalbudsjett når det gjelder forslaget om endret
kontorstruktur i Direktoratet for økonomistyring, der kombinasjonen
av en effektivisering av direktoratet og en opprettholdelse av en
desentralisert kontorstruktur vurderes særskilt.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Sundvolden-erklæringen
slår fast at regjeringen bygger sin politikk på målet om en mest
mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Disse medlemmer viser
til at Direktoratet for økonomistyring (DFØ) er den viktigste leverandøren
av fellestjenester til statlige virksomheter, og direktoratet må
og skal levere tjenester som er på høyde med det beste som finnes
i markedet. Disse medlemmer viser til at en reduksjon i
antallet kontorer er et viktig tiltak for å legge til rette for
god sikkerhet, leveringsdyktighet og internkontroll. Disse
medlemmer påpeker at en samling av virksomheten i Trondheim,
Stavanger og Oslo forventes å gi en innsparing på i størrelsesorden
20 mill. kroner etter gjennomført omstilling, og at dette er penger
som vil kunne brukes til andre formål hvert eneste år fremover. Disse
medlemmer viser til at vedtaket om ny kontorstruktur for
DFØ er i samsvar med kongelig resolusjonen av 16. september 2011
om retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Disse
medlemmer vil videre påpeke at en eventuell samling av lønns-
og regnskapstjenester i DFØ til et annet kontor enn Stavanger og Trondheim,
vil være forbundet med en vesentlig økt risiko for svikt i kritiske
tjenesteleveranser underveis i omstillingsprosessen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget
fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok,
og slutter seg til dette.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget
fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok,
og slutter seg til dette.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget
fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok,
og slutter seg til dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2009 fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2010 legge
frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter
fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved
kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem
forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster
til klimatiltak.»
Dette medlem konstaterer at dette
ikke er gjort. Dette medlem konstaterer imidlertid
at tidligere miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har skrevet brev
til EU hvor han ber EU om å slette klimakvoter for å få prisene
opp (og utslippene ned). Det er bra, og et av de viktigste tiltakene
innenfor EUs kvotesystem og de bedriftene som er omfattet av dette,
men Norge må også delta i en felles dugnad med å slette kvoter.
Dette medlem viser til at mengden
kvoter som det er budsjettert med salg av samlet er en betydelig
del av Norges årlige klimagassutslipp og dermed en del av klimaproblemet.
Det å selge problemet er etter dette medlems syn
en dårlig strategi og rimer svært dårlig med intensjonen i klimaforliket om
å foreta mesteparten av kuttene i CO2-utslipp gjennom
innenlandske tiltak. Dessuten er prisen på CO2-kvoter
i dag så lav at den ikke bidrar til den langsiktige og helt nødvendige
omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det lønner seg kort og godt
ikke å investere i ny teknologi som gir reduserte utslipp framfor
å fortsette å forurense og betale seg ut av problemene gjennom kvotekjøp.
Dette medlem viser til at det
norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens
at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er
omfattet av kvotesystemet, vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om regjeringen
hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.
Dette medlem viser til at Norge
skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett
betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes
fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde,
men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså
utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger
mengder som tilsvarende under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.
Dette medlem er ikke prinsipiell
motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen
har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø-
og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at
regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet
kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp
til en relativt lav pris.
Dette medlem foreslo derfor at
halvparten av alle de planlagt solgte kvotene i 2014 i stedet slettes og
at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 269,8 mill. kroner i
Venstres alternative budsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Fraksjonenes forslag til
bevilgninger. Avvik fra regjeringens forslag
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 | Komiteens
tilråding (H, FrP, KrF) | Komiteens
mindretall (V) |
| | | | | |
Utgifter rammeområde
20 (i hele tusen kroner) |
1600 | | Finansdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 320 400 | 316 400 (-4 000) | 320 400 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 56 100 | 55 400 (-700) | 56 100 (0) |
1605 | | Direktoratet for økonomistyring | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 337 911 | 337 911 (0) | 337 911 (0) |
1618 | | Skatteetaten | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 541 400 | 4 541 400 (0) | 4 541 400 (0) |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 524 900 | 524 900 (0) | 524 900 (0) |
1634 | | Statens innkrevingssentral | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 282 500 | 282 500 (0) | 282 500 (0) |
1650 | | Statsgjeld, renter mv. | | | |
| 89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld | 10 725 600 | 10 725 600 (0) | 10 725 600 (0) |
| | Sum utgifter rammeområde 20 | 41 097 011 | 41 092 311 (-4 700) | 41 097 011 (0) |
Inntekter rammeområde
20 (i hele tusen kroner) |
4638 | | Salg av klimakvoter | | | |
| 1 | Salgsinntekter | 539 600 | 539 600 (0) | 269 800 (-269 800) |
5605 | | Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer | | | |
| 87 | Renteinntekter mv. fra Statens finansfond | 7 800 | 7 800 (0) | 7 800 (0) |
| | Sum inntekter rammeområde 20 | 6 775 343 | 6 775 343 (0) | 6 505 543 (-269
800) |
| | Sum netto rammeområde 20 | 34 321 668 | 34 316 968 (-4
700) | 34 591 468 (+269
800) |
| | Sum rammeområde 20 – rammevedtak | 4 700 | 0 | 274 500 |
Komiteen viser til at forslaget
til bevilgning vedrørende rammeområde 20 fra komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, og med subsidiær
støtte fra medlemmet fra Venstre, er ført opp under kapittel 12
Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak
om netto rammesum på rammeområde 20, jf. avsnitt 4.2. Det er bare
forslag som er i samsvar med netto rammesum som kan føres opp som forslag
til bevilgningsvedtak, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte
ledd. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, samt komiteens medlem fra Venstres primærforslag,
er ikke i samsvar med netto rammesum.