90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster rammeområde 4
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Utenriksdepartementet |
100 | | Utenriksdepartementet | 1 868 106 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 812 262 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 12 650 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 16 987 000 |
| 70 | Erstatning av skader på utenlandske ambassader | 939 000 |
| 71 | Diverse tilskudd | 25 109 000 |
| 72 | Hjelp til norske borgere i utlandet | 159 000 |
103 | | Regjeringens fellesbevilgning for representasjon | 47 524 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 47 524 000 |
104 | | Kongefamiliens offisielle reiser til
utlandet | 9 179 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 9 179 000 |
115 | | Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål | 84 712 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 70 | 27 954 000 |
| 70 | Tilskudd til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål,
kan overføres, kan nyttes under post 1 | 56 758 000 |
116 | | Deltaking i internasjonale organisasjoner | 1 195 697 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 1 195 697 000 |
117 | | EØS-finansieringsordningene | 3 310 000 000 |
| 75 | EØS-finansieringsordningen 2009–2014, kan
overføres | 1 790 000 000 |
| 76 | Den norske finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres | 1 520 000 000 |
118 | | Nordområdetiltak m.v. | 467 744 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 70 | 30 841 000 |
| 70 | Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland,
kan overføres, kan nyttes under post 1 | 341 905 000 |
| 71 | Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter
mv.,
kan overføres | 58 750 000 |
| 76 | Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres | 36 248 000 |
119 | | Globale sikkerhetstiltak | 7 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 70 | 2 000 000 |
| 70 | Globale sikkerhetstiltak, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | 5 000 000 |
140 | | Utenriksdepartementets administrasjon
av utviklingshjelpen | 1 280 796 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 257 596 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 23 200 000 |
141 | | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(Norad) | 233 550 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 233 550 000 |
144 | | Fredskorpset | 44 950 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 44 950 000 |
150 | | Bistand til Afrika | 2 180 900 000 |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika, kan
overføres | 2 180 900 000 |
151 | | Bistand til Asia | 934 500 000 |
| 72 | Bistand til Afghanistan og Pakistan, kan
overføres | 599 500 000 |
| 73 | Regionale tiltak og strategiske partnerskap – Asia, kan overføres | 50 000 000 |
| 78 | Regionbevilgning for Asia, kan overføres | 285 000 000 |
152 | | Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika | 540 000 000 |
| 78 | Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres | 540 000 000 |
153 | | Bistand til Latin-Amerika | 184 000 000 |
| 78 | Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan
overføres | 184 000 000 |
160 | | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | 1 983 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 33 500 000 |
| 70 | Sivilt samfunn, kan overføres | 1 427 000 000 |
| 71 | Tilskudd til opplysningsarbeid, kan
overføres | 91 000 000 |
| 73 | Kultur, kan overføres | 89 000 000 |
| 75 | Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres | 182 500 000 |
| 77 | Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres | 160 000 000 |
161 | | Næringsutvikling | 526 500 000 |
| 70 | Næringsutvikling, kan overføres | 219 000 000 |
| 75 | NORFUND – tapsavsetting | 307 500 000 |
162 | | Overgangsbistand (gap) | 246 000 000 |
| 70 | Overgangsbistand (gap), kan overføres | 246 000 000 |
163 | | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | 3 260 400 000 |
| 70 | Naturkatastrofer, kan overføres | 517 500 000 |
| 71 | Humanitær bistand, kan overføres | 2 394 600 000 |
| 72 | Menneskerettigheter, kan overføres | 348 300 000 |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | 1 509 400 000 |
| 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak, kan
overføres | 655 900 000 |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan, kan
overføres | 355 000 000 |
| 72 | Utvikling og nedrustning, kan overføres | 163 000 000 |
| 73 | Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan
overføres | 335 500 000 |
165 | | Forskning, kompetanseheving og evaluering | 1 076 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 138 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 190 000 000 |
| 70 | Forskning og høyere utdanning, kan
overføres | 333 000 000 |
| 71 | Faglig samarbeid, kan overføres | 415 900 000 |
166 | | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | 1 536 835 000 |
| 70 | Ymse tilskudd, kan overføres | 5 000 000 |
| 71 | Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres | 23 000 000 |
| 72 | Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres | 208 500 000 |
| 74 | Fornybar energi, kan overføres | 1 300 335 000 |
167 | | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | 2 101 047 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 101 047 000 |
168 | | Kvinner og likestilling | 313 500 000 |
| 70 | Kvinner og likestilling, kan overføres | 313 500 000 |
169 | | Globale helse- og vaksineinitiativ | 2 765 000 000 |
| 70 | Vaksine og helse, kan overføres | 1 885 000 000 |
| 71 | Andre helse- og aidstiltak, kan overføres | 380 000 000 |
| 72 | Det globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose
og
malaria (GFATM), kan overføres | 500 000 000 |
170 | | FN-organisasjoner mv. | 4 411 800 000 |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP) | 710 000 000 |
| 71 | FNs befolkningsfond (UNFPA) | 431 000 000 |
| 72 | FNs barnefond (UNICEF) | 1 020 000 000 |
| 73 | Verdens matvareprogram (WFP), kan
overføres | 170 000 000 |
| 74 | FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) | 300 000 000 |
| 75 | FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) | 150 000 000 |
| 76 | Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan
overføres | 832 800 000 |
| 77 | FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres | 175 000 000 |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner mv., kan
overføres | 311 000 000 |
| 79 | Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres | 77 000 000 |
| 81 | Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres | 140 000 000 |
| 82 | FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling
(UN Women),
kan overføres | 95 000 000 |
171 | | Multilaterale finansinstitusjoner | 2 334 500 000 |
| 70 | Verdensbanken, kan overføres | 901 000 000 |
| 71 | Regionale banker og fond, kan overføres | 854 000 000 |
| 72 | Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan
overføres | 579 500 000 |
172 | | Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak | 250 000 000 |
| 70 | Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres | 250 000 000 |
|
Justis- og beredskapsdepartementet |
480 | | Svalbardbudsjettet | 322 955 000 |
| 50 | Tilskudd | 322 955 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 4 | 35 026 495 000 |
|
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3100 | | Utenriksdepartementet | 144 409 000 |
| 1 | Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene | 15 420 000 |
| 2 | Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene | 121 921 000 |
| 5 | Refusjon spesialutsendinger mv. | 7 068 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 4 | 144 409 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 4 | 34 882 086 000 |
Regjeringen Solberg la 8. november frem Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014) med endringer av forrige regjerings budsjettforslag
i Prop. 1 S (2013–2014). Det foreslås endringer både i utenriksdepartementets
programområde 2 utenriksforvaltning og i programområde 3 internasjonal bistand.
Regjeringen foreslår at klima- og skogsatsingen overføres
fra utenriksdepartementet til Klima- og miljødepartementet fra 1. januar
2014. Bevilgningene på kap. 166 post 1 og post 73 på Utenriksdepartementets
budsjett foreslås således satt til 0 i 2014. Ytterligere endringene
er nærmere beskrevet i tilleggsproposisjonen.
I del I pkt. 7 til Prop. 1 S (2013–2014) fra
Utenriksdepartementet er det gitt en nærmere beskrivelse av programområde
2 som omfatter utenriksforvaltningen og i del I pkt. 8 er det redegjort
for programområdet 3 som dekker internasjonal bistand.
I proposisjonens del III gis det en omtale av
følgende tema:
Nordområdepolitikken
– Langsiktig satsing på kunnskap, aktivitet og nærvær
Rapport om samstemt politikk for utvikling 2013
Rapport om effekter av norsk utviklingssamarbeid
Klima og miljøtiltak innenfor utenriksdepartementets
ansvarsområde
Likestilling i bistanden
Likestilling og ikke-diskriminering internt
i utenrikstjenesten
Omtale av lederes ansettelsesvilkår under
utenriksdepartementet
Justisdepartementet fremmer svalbardbudsjettet som
en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. Bakgrunnen
for dette er artikkel 8 i Svalbardtraktaten som begrenser adgangen
til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard og hvordan disse
midlene kan anvendes. De skatter og avgifter som innkreves på Svalbard
skal i sin helhet komme Svalbard til gode. Stortinget sluttet seg
til regjeringens ønske om å videreføre ordningen med et eget svalbardbudsjett
under behandlingen av St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard.
Budsjettrammen på svalbardbudsjettet for 2014 er
455 326 000 kroner. Dette er 138 036 000 kroner eller 43,5 pst.
økning i forhold til vedtatt budsjett for 2013. Underskuddet på
svalbardbudsjettet for 2014 var stipulert til 322 955 000 kroner,
jf. Prop. 1 S (2013–2014) med Tillegg 1. Ved vedtak i Stortinget
26. november 2013 ble det fastsatt til 322 278 000 kroner og blir
inndekt gjennom et tilskudd over Justis- og beredskapsdepartementets
budsjett kap. 480 post 50 Tilskudd.
Komiteen viser til
at regjeringen vil føre en utenrikspolitikk som fremmer norske interesser, norsk
sikkerhet, økonomi og velferd, konsentrert om områder der Norge
har en forutsetning for å gjøre en forskjell. Komiteen støtter
en slik linje.
Komiteen viser til betydningen
av at Norge under skiftende regjeringer viderefører hovedlinjene
i norsk utenrikspolitikk. Komiteen ser det som prioriterte
oppgaver for norsk utenrikspolitikk å ivareta norske interesser,
fremme globale fellesinteresser knyttet til folkeretten, demokrati og
menneskerettigheter, fred og sikkerhet, handel, miljø og klima samt
videreutvikle Norges rolle som pådriver for en resultatorientert
og samstemt utviklingspolitikk som effektivt bekjemper fattigdom.
Komiteen vil styrke internasjonal
frihandel basert på en åpen markedsøkonomi og arbeide for at frihandelsavtaler
ivaretar norske interesser, miljøhensyn, arbeidstakerrettigheter
og gir de minst utviklede landene bedre mulighet til å arbeide seg
ut av fattigdom.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil understreke viktigheten av en friest mulig handel mellom stater basert
på en åpen markedsøkonomi.
Komiteen anser at
hovedlinjene i norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk ligger fast,
basert på deltakelse og betydelig støtte til FN, medlemskap i NATO,
det transatlantiske forholdet og et nært samarbeidsforhold med våre
naboer i Norden, EU og det øvrige Europa.
Komiteen vil understreke nordområdenes
status som det viktigste strategiske satsingsområdet.
Komiteen anser at et fast, avklart
og konstruktivt forhold til Russland er viktig.
Også i 2013 har den økonomiske krisen i store deler
av verden satt sitt preg på internasjonal politikk. Komiteen ser
med bekymring på den økonomiske krisens konsekvenser. Krisen rammer
land både i Europa og andre deler av verden hardt, og det får også
konsekvenser for Norge. Størstedelen av vår eksport går til land
i EU, og det rammer norsk industri at etterspørselen fra disse landene
synker. Enkelte land i Sør-Europa preges av sosial uro, høy arbeidsledighet
og politisk usikkerhet.
Norge er et land med åpen økonomi og er tjent med
et internasjonalt system bygget på forutsigbarhet, fri, rettferdig
og åpen handel, en internasjonal rettsorden og respekt for demokrati
og menneskerettigheter. Komiteen understreker at
et klimarobust landbruk er avgjørende for økt matproduksjon i en
verden med mer ekstremvær og et endret klima. Norge skal være en
engasjert samarbeidspartner og deltaker på internasjonale arenaer
av betydning. Komiteen mener at Norge fortsatt skal
være en betydelig aktør og bidragsyter for å skape varig utvikling
og vekst i fattige deler av verden. Dette kan kun oppnås gjennom
å benytte et bredt spekter av virkemidler.
Komiteen vil understreke betydningen
av at menneskerettigheter og demokrati vektlegges i utviklingspolitikken. Komiteen vil
understreke at innsatsen i Afrika fortsatt skal være høy innen matsikkerhet
og bærekraftig utvikling, demokrati, menneskerettigheter, godt styresett, likestilling
og kvinner, samt barns rettigheter og offentlige velferdstjenester,
herunder utdanning og helse. I Latin-Amerika bør fortsatt bilaterale og
regionale tiltak settes inn for å styrke vern av menneskerettigheter
og godt styresett, med særlig fokus på urfolks rettigheter, samt
til bedre forvaltning av naturressursene.
Komiteen legger til grunn at
FNs tusenårsmål fortsatt skal være en ledetråd i Norges politikk for
utvikling og viser til at Norge har tatt et spesielt ansvar for
tusenårsmål nr. 4 og 5 om å redusere barnedødelighet, mødredødelighet
og bedring av gravide og fødende kvinners helse.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at Norge spiller en tydelig rolle som pådriver for universelle
menneskerettigheter og rettferdig fordeling i utviklingspolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil understreke betydningen av høye ambisjoner i klimapolitikken internasjonalt,
at klima- og regnskogsatsingen videreføres og at bevilgninger til
fornybar energi i utviklingsland holdes på et høyt nivå. Flertallet viser
til at klima- og regnskogsatsingen er overført Klima- og miljødepartementets
budsjett og forutsetter at den nærmere drøfting av saksfeltet behandles
av fagkomiteen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at nye beregninger basert på økende asylsøkertall og mottak
av kvoteflyktninger fra Syria øker prognosen for ODA-godkjente utgifter
til flyktningtiltak i Norge med godt over en halv milliard i forhold
til anslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Dette flertallet mener
at krav om ansvarlig budsjettering gjør at man ikke kan overse dette
faktagrunnlaget. Dette flertallet konstaterer at
selv innen en bistandsramme på 1 pst. av BNI, vil de økte utgiftene
til flyktningtiltak gjøre rommet mindre for økninger til flere verdifulle
bistandsformål på budsjettet for 2014. Dette flertallet vil
advare mot å underbudsjettere dekningen av forventede flyktningutgifter
med over en halv mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil advare mot
forslag til kutt i støtten til demokratiutviklingen av demokrati
og menneskerettigheter, til viktige FN-organisasjoner og bistand
til Latin-Amerika. Disse medlemmer viser til viktigheten
av å føre en utenrikspolitikk som bygger opp under rettferdig fordeling.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen i tilleggsproposisjonen kutter i bistanden til de som
trenger det mest. Reduksjon i bistanden til viktige FN-organisasjoner
og til utvikling av fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland
er etter disse medlemmers syn å gå i feil retning. Disse
medlemmer viser for øvrig til sine merknader til finansinnstillingen, jf.
Innst. 2 S (2013–2014) punkt 3.2.4.2.2
Disse medlemmer registrerer med
bekymring at regjeringen svekker ambisjonen i klimapolitikken internasjonalt,
med kutt i regnskogsatsingen og i bevilgninger til fornybar energi
i utviklingsland. Disse medlemmer viser imidlertid
til at klima- og skogsatsingen er overført til Klima- og miljødepartementets
budsjett og forutsetter at problemstillinger rundt reduksjonene
behandles av fagkomiteen.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke det viktige arbeidet Norge har gjort gjennom flere år
for å sikre mer transparens i det internasjonale utviklingssamarbeidet. Dette medlem mener
det er viktig at regjeringen fortsatt prioriterer nasjonal ressursmobilisering,
arbeid mot ulovlig kapitalflukt og korrupsjon, samt arbeider for
mest mulig åpenhet og transparens i utviklingssamarbeidet.
Dette medlem viser til formuleringen
i regjeringen Solbergs regjeringsplattform om at utviklingspolitikken
skal resultatorienteres. Dette medlem er ikke uenig
i dette, men mener at det må settes relevante, rimelige og effektive
resultatkrav – som forankres bredt i bistandsmiljøet. Dette
medlem mener at det er viktig at dette ikke bidrar til å
konservere bistandsarbeidet, men at det også gis incentiver til innovasjon
og risikovilje. Dette medlem vil videre understreke
at det er viktig at evalueringer av bistand utføres av uavhengige
instanser, og med tilstrekkelig ressurser og faglig forankring.
Dette medlem er tilfreds med
at regjeringen Solbergs regjeringsplattform understreker at det skal
opprettes et investeringsprogram i Statens pensjonsfond utland (SPU),
med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i
fattige land og fremvoksende markeder. Dette medlem viser
til at det er bred politisk enighet på ikke-sosialistisk side om
dette formålet, men at det finnes ulike modeller for hvordan man
best kan realisere dette.
Dette medlem vil understreke
at SPU skal være en av verdens beste etiske og ansvarlige investorer.
Målet om avkastning skal aldri gå på bekostning av menneskerettigheter
eller miljø.
Dette medlem imøteser regjeringens
oppfølging av formuleringen i regjeringsplattformen, og mener det
er viktig at arbeidet for å gjøre de nødvendige endringer i SPU
kommer raskt i gang.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettavtalen som ble inngått mellom disse partier
innebærer at bistandsrammen for 2014 økes til 1 pst. av BNI. Flertallet viser
til at nesten hele denne økningen gikk til klima- og skogsatsingen.
Den er nå lagt til rammeområde 13 Miljøvern, men regnes fortsatt
som del av den samlede bistandsrammen.
Flertallet viser til at den samlede
bistandsrammen for 2014 vil beløpe seg til i alt 31 511 743 000
kroner. Den del av bistandsrammen for 2014 som ligger under Utenriksdepartementets
budsjett, vil etter budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene
utgjøre 28 645 843 000 kroner. I forhold til Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014) innebærer avtalen en økning på 9 765 000 kroner på kap.
167 Flyktningtiltak i Norge, til dekning av forventet økning i ODA-godkjente
utgifter knyttet til integrering av enslige, mindreårige asylsøkere.
Flertallet viser til at disse
økninger i bistandsbevilgningene er tatt inn i Stortingets vedtak
av Innst. S 2 (2013–2014), der rammen for Utenriksdepartementets
budsjett er fastsatt.
I arbeidet med utenriks- og forsvarskomiteens budsjettinnstilling
har flertallet blitt enig om enkelte omdisponeringer
innen vedtatt bistandsramme. De fire samarbeidspartiene konstaterer at
utdanningsbistanden i løpet av de to siste stortingsperiodene er
blitt redusert både i realverdi og som andel av norsk utviklingssamarbeid. Flertallet viser
til at samarbeidspartiene er enig om å gjenreise utdanningsbistand
som et satsingsområde innen norsk utviklingspolitikk og har som
mål at Norge skal ta internasjonalt lederskap i kampen for å styrke
jenters utdanning. Flertallet viser også til at arbeid
for å styrke demokratisering og menneskerettigheter vil bli gitt
høy prioritet.
Flertallet har på en slik bakgrunn
blitt enig om følgende endringer i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014):
Kap. 160 post 70
Sivilt samfunn, styrkes med 20 mill. kroner med det siktemål å styrke
arbeidet for utdanning.
Kap. 167 post 21 Flyktningtiltak i Norge,
Driftsutgifter, styrkes med 9 765 000 kroner.
Kap. 170 post 72 FNs barnefond, styrkes
med 20 mill. kroner, som skal gå til UNICEFs arbeid for å styrke
jenters utdanning.
Inndekningen av økningene skjer dels ved en rammeøkning
på 9 765 000 kroner og dessuten ved en reduksjon på 30 mill. kroner
i kap. 162 post 70 Overgangsbistand og en reduksjon på 10 mill.
kroner i kap. 166 post 74 Fornybar energi.
Flertallet viser videre til at
det er enighet om at kap. 160 post 72 ikke videreføres, men at den demokratistøtte
som til nå er finansiert over denne posten finansieres over kap.
164 post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak i 2014, slik det
omtales nærmere i merknadene til sistnevnte kapittel.
Flertallets forslag til bevilgningsendringer
på programområde 03: Internasjonal bistand i forhold til Innst.
2 S (2013–2014), er oppsummert i tabellen nedenfor:
Kap. | Post | Formål | Endring ift. Innst. 2 S |
| | ØKNINGER | |
160 | 70 | Sivilt samfunn | + 20 000 000 |
170 | 72 | FNs barnefond (UNICEF) | + 20 000 000 |
| | REDUKSJONER | |
162 | 70 | Overgangsbistand | - 30 000 000 |
166 | 74 | Fornybar energi | - 10 000 000 |
| | SUM ENDRING | 0 |
Flertallet har ikke forslag
til endringer i Stortingets vedtak av Innst. S 2 (2013–2014) når
det gjelder programområde 2 Utenriksforvaltning. Flertallet viser
for øvrig til sine merknader under de enkelte kapitler i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
til Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg og sine merknader
til finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
Disse medlemmer bygger videre
på den vellykkede politikken til den rød-grønne regjeringen, og
legger den rød-grønne regjeringens forslag til budsjett for 2014
til grunn i det felles budsjettforliket fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti for 2014. Siden den rød-grønne regjeringen
la frem sitt forslag til budsjett, har det økonomiske handlingsrommet økt.
Det økte handlingsrommet skyldes endrede anslagsestimater i regelstyrte
ordninger, basert på oppdaterte tall ved fremleggelse av regjeringens
tilleggsproposisjon. I tillegg har regjeringen lagt til grunn økt
utbytte fra statlige selskaper, og enkelte kutt i driftsbudsjettene
til departementene og enkelte underliggende etater. Til tross for
svært begrenset tid til å vurdere disse endringene og et fravær
av mulighet til å stille regjeringen spørsmål i etterkant av budsjettforliket,
velger disse medlemmer likevel å disponere de frigjorte
midlene, i den tro at regjeringen har foretatt en kvalitetssikret
vurdering av effektene.
Disse medlemmer velger innenfor
de frigjorte midlene, men uten å gå inn på regjeringens økte oljepengebruk,
å støtte en rekke ekstrasatsinger. På utenriks- og forsvarsområdet
støtter disse medlemmer blant annet økninger til Heimevernet,
Kystvakten, samt større utgifter forbundet med økt asylankomst.
Det vises for øvrig til finansinnstillingen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener Norge må føre en verdibasert utenrikspolitikk
som aktivt søker å sikre globale fellesgoder, forbedre situasjonen
for verdens fattige og forfulgte, samt systematisk ivareta norske
interesser i det internasjonale samkvem.
Dette medlem konstaterer at Norge
også etter regjeringsskiftet vil videreføre hovedlinjene i norsk
utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det er etter Kristelig Folkepartis
syn viktig at det ikke hersker noen tvil om Norges sterke oppslutning om
FN og folkeretten. NATO skal fortsatt være det viktigste ankerfeste
for Norge i sikkerhetspolitikken. Nordområdepolitikken blir stadig viktigere
for Norge.
Dette medlem vil understreke
at Norge har en klar interesse av å videreutvikle et trygt og forutsigbart
rammeverk rundt handel med varer og tjenester, hvor grunnleggende
hensyn til natur og miljø, arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår samt
forbrukersikkerhet blir stadig bedre ivaretatt. Overfor våre viktigste
markeder i Europa er EØS-avtalen en hjørnestein som sikrer norsk næringsliv
adgang til EUs indre marked. Dette medlem vil understreke
at EØS-avtalen bygger på gjensidighet og er til fordel for alle
deltakende parter, samt at Norge gjennom EØS-midlene gir solidariske
bidrag til mer vanskeligstilte deler av EU – herunder noen av de
land som er sterkt rammet av eurokrisen.
Dette medlem mener videre at
Norge sammen med andre EFTA-land aktivt må bygge ut et nett av frihandelsavtaler
med andre land, samtidig som vi arbeider for å finne globale løsninger gjennom
en ny WTO-avtale som ivaretar Norges interesser, sikrer fattige
utviklingsland bedre vilkår og ivaretar hensynet til arbeidstakerne, miljøet
og forbrukersikkerheten.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti og Venstre gjennom en budsjettavtale med regjeringspartiene
Høyre og Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for å øke Norges samlede
bistand i 2014 til 1 pst. av brutto nasjonalinntekt (BNI). Økningen
ble i hovedsak brukt til å øke Norges bidrag til klima- og skogsatsingen.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sine alternative statsbudsjetter i senere år konsekvent
har foreslått at de samlede bevilgninger til internasjonal solidaritet
skal utgjøre mer enn 1 pst. av BNI. Dette var også Kristelig Folkepartis
mål for 2014. I den situasjon som oppstod etter regjeringsskiftet,
har Kristelig Folkeparti prioritert å sikre 1 prosent-målet og få
gjennomslag for enkelte kursendringer i utviklingspolitikken. I
denne sammenheng vil dette medlem framheve en ny
satsing i norsk bistand på utdanning for alle og at Norge skal ta
et globalt lederskap i kampen for jenters utdanning i utviklingssamarbeidet. Dette
medlem vil videre understreke at det nye stortingsflertallet
gir grunnlag for et gjennombrudd for Kristelig Folkepartis mangeårige
kamp for at Norge skal etablere et eget program for lønnsomme investeringer
i fattige utviklingsland med midler fra oljefondet, Statens pensjonsfond
utland.
Dette medlem vil til slutt påpeke
at med de siste og forhøyede prognoser for asylsøknader og påfølgende
utgifter vil bistandsbudsjettet belastes med om lag to mrd. kroner
til flyktningtiltak i Norge i tillegg til nærmere tre mrd. kroner
til regnskogssatsing. Denne utviklingen har ført til et press på
bevilgningene til kamp mot fattigdom i utviklingsland. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti lenge har tatt
til orde for det siktemål at utgifter til slike tiltak blir finansiert addisjonelt,
dvs. av midler ut over 1 prosent-målet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i behandlingen av finansinnstillingen primært foreslo
å bevilge 35 098 486 000 kroner under rammeområde 4, noe som er
216 400 000 kroner mer enn det som følger av regjeringen Solbergs
forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014, jf. finansinnstillingen,
tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen,
jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon,
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
primære forslag til bevilgninger på ramme 4 ikke fikk flertall og
følgelig ikke ble vedtatt ved behandlingen av finansinnstillingen. Dette
medlem viser til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre har inngått en avtale om statsbudsjettet for 2014, noe
som medfører at Venstre danner flertall med nevnte øvrige partier for
de vedtatte rammene på statsbudsjettet for 2014. Venstres primære
standpunkt, slik det fremgår av Venstres alternative statsbudsjett,
er dog synliggjort i merknader til det enkelte kapittel og i generelle
merknader i denne innstillingen.
Dette medlem viser til at utgangspunktet
for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om økt
frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener
dette målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale
institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi,
miljø og respekt for internasjonal lov og rett. Venstre mener det
er legitimt å stille krav om demokrati og respekt for grunnleggende
menneskerettigheter med alle land som vi samarbeider med om det
er gjennom bistand eller handel.
Dette medlem vil understreke
at Norge skal føre en verdibasert utenrikspolitikk, og at Norge alltid
skal være en konsekvent forsvarer av menneskerettighetene. Videre
er dette medlem opptatt av prinsippet om samstemthet
i norsk utenrikspolitikk, og mener at det er avgjørende med et gjennomgående
fokus på dette i all politikkutforming.
Dette medlem vil understreke
at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker
ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien. Denne
utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og internasjonale
markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og politiske menneskerettigheter
i de fleste stater, og fungerende internasjonalt samarbeid på en
rekke områder. Det er, etter dette medlems mening, viktig
å legge til rette for næringsutvikling i utviklingsland. På dette
området er det positive signaler i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Etter dette medlems mening er
det svært viktig at man opprettholder et høyt norsk bistandsnivå
i tiden som kommer. Ikke minst er dette viktig som et signal til
øvrige land i en tid hvor det oppleves økt press på mange lands
bistandsbudsjetter. Dette medlem er enig i at det
kan være fornuftig å justere norsk bistandsinnsats på flere områder,
men mener at justeringene må være målrettede, godt grunngitte og
bredt forankret i Stortinget gjennom gode prosesser.
Dette medlem viser til at Venstres
alternative statsbudsjett – dvs. Venstres primærstandspunkt – innebærer
en rekke endringer i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),
blant annet med siktemål at bevilgningene skal ligge om lag på nivået
av 1 pst. av BNI til utviklingsformål.
Dette medlem viser til at disposisjonene
i Venstres alternative statsbudsjett blant annet innebærer å reversere
den nye regjeringens forslag til reduksjon i regionbevilgningen
til Afrika (kap. 150 post 78), sivilt samfunn og opplysningsarbeid
(kap. 160 post 70 og 71), utvikling og nedrusting (kap. 164 post
72) og overgangsbistand (kap. 162 post 70).
Videre foreslås det i budsjettalternativet å
halvere den nye regjeringens forslag til reduksjon innenfor kultur
(kap. 160 post 73), FN-organisasjoner (kap. 170 post 70, 73 og76),
og regionbevilgning til Latin-Amerika. Dette medlem er
enig i at det er rom for justeringer på disse postene, men ikke
i like stor grad som den nye regjeringen.
Dette medlem mener Norge er i
stand til å ta inn flere kvoteflyktninger enn det den nye regjeringen
legger opp til, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og viser til
at Venstres alternative statsbudsjett legger opp til samme nivå
på kvoteflyktninger som fremkommer av Prop. 1 S (2013–2014), noe
som også har budsjettkonsekvens på rammeområde 4.
Dette medlem merker seg forslaget
fra den nye regjeringen i Prop. 1 S (2013–2014) om å øke gebyret
i familiegjenforeningssaker. Dette medlem er uenig
i dette, jf. tidligere forslag om å redusere denne type gebyr, og
viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor denne økningen
er reversert, noe som også har budsjettkonsekvens på rammeområde
4.
Regjeringen Solberg la 8. november frem Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014) med endringer av forrige regjerings budsjettforslag
i Prop. 1 S (2013–2014). I del 2 til Prop. 1 S (2013–2014) fra Utenriksdepartementet
ga forrige regjering detaljerte beskrivelser av kapitler og poster,
samt sine forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innen
programkategori 2 utenriksforvaltning og programkategori 3 internasjonal
bistand.
Komiteens merknader til de enkelte kapitler
innen rammeområde 4 er gitt nedenfor.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår et budsjett på 1 868 106 000 kroner for 2014. Dette er
en reduksjon på ca. 147 mill. kroner sammenliknet med 2013. Størstedelen
av bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter for Utenriksdepartementet
og utenriksstasjonene.
Komiteen viser til at utenrikstjenesten
skal ivareta norske interesser i utlandet på en best mulig måte.
Utenrikstjenesten skal yte tjenester til norske borgere, statsforvaltningen
og næringslivet.
Komiteen er tilfreds med at prinsippet
om nulltoleranse for økonomiske misligheter legges til grunn i Utenriksdepartementets
arbeid, og viser til at utenriksstasjonene er en viktig kilde til varsling
om mulige økonomiske misligheter og at styrket oppfølging betyr
at misligheter oppdages og forebygges.
Komiteen viser til at utenrikstjenesten
utfører tjenester av betydelig omfang på utlendingsfeltet og vil
understreke verdien av det nordiske og europeiske samarbeidet om
representasjonsavtaler.
Komiteen støtter ambisjonen om
å ha en samordnet, effektiv og serviceorientert utlendingsforvaltning
med mål om kort saksbehandlingstid. Arbeidet for å etablere ytterligere returavtaler
er en viktig del av dette arbeidet.
Komiteen registrerer med tilfredshet
at arbeidet med å videreutvikle samarbeidet mellom de nordiske utenriksstasjoner
videreføres. Samlokalisering av utenriksstasjoner, innplassering av
tjenestemenn på annen nordisk ambassade, samarbeid innen krise-
og sikkerhetshåndtering og felles honorære konsulater er viktige
elementer i dette samarbeidet.
Komiteen viser til at arbeidet
for å styrke sikkerheten for de ansatte ved utestasjonene og på tjenestereiser
vil ha høy prioritet også i 2014.
Komiteen noterer seg at ved vedtak
av Innst. 2 S (finansinnstillingen) den 26. november, er post 1
redusert med 17,8 mill. kroner og post 21 redusert med 0,2 mill.
kroner i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres primære standpunkt om at Norge er i stand til å ta
inn flere kvoteflyktninger enn det den nye regjeringen legger opp
til, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og viser videre til at Venstres
alternative statsbudsjett legger opp til samme nivå på kvoteflyktninger
som fremkommer av Prop. 1 S (2013–2014), noe som også har budsjettkonsekvens
på kap. 100 post 1.
Dette medlem merker seg forslaget
fra den nye regjeringen i Prop. 1 S (2013–2014) om å øke gebyret
i familiegjenforeningssaker. Dette medlems primære
standpunkt er at denne type gebyrer ikke bør økes, og viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor denne økningen er reversert,
noe som også har budsjettkonsekvens på kap. 3100 post 2.
Komiteen viser til at det i
regjeringens i budsjettet for 2014 foreslås bevilget 47 524 000
kroner. Komiteen merker seg at bevilgningen dekker
utgifter knyttet til statsbesøk, besøk på stats- og regjeringsnivå
og driften av regjeringens representasjonsanlegg.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår å bevilge 9 179 000 kroner for 2014. Komiteen merker
seg at bevilgningen dekker utgifter forbundet med kongefamiliens
offisielle reiser til utlandet. Komiteen mener kongefamilien markedsfører
Norge på en fremragende måte og fremmer norske interesser ved besøksvirksomhet
til utlandet.
Komiteen viser til at Norge satser
betydelige midler på å synliggjøre Norge og norsk kultur og skape
kontakt mellom Norge og andre lands samfunns-, nærings- og kulturliv.
Å sikre Norge et godt omdømme i utlandet er et viktig mål for virksomheten.
Utenriksstasjonene spiller en sentral rolle i det arbeidet.
Komiteen vil særlig fremheve
kulturdimensjonen i nordområdesatsingen.
Komiteen er enig i at fremme
av norske næringsinteresser i utlandet er en av utenrikstjenestens
viktigste oppgaver og er tilfreds med at utenriksstasjonene har
sterkere fokus på dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil understreke at det er viktig at verdier som demokrati, menneskerettigheter
og likestilling gjenspeiles i Norges internasjonale kultur- og omdømmearbeid.
Presentasjon av norsk kultur og norske kunstneres internasjonale
virksomhet kan bidra i den sammenheng.
Flertallet viser til at kultursatsing
i utlandet dekkes over en rekke budsjettposter på statsbudsjettet.
Utenriksdepartementets budsjett gir følgelig bare en del av bildet
når den internasjonale satsingen skal vurderes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg
at post 70 foreslås redusert med 15 mill. kroner i forhold til budsjettforslaget
fra regjeringen Stoltenberg II og at kuttet vil omfatte både de
midler som forvaltes sentralt i Utenriksdepartementet, herunder kulturtiltak
i nordområdene og reisestøtte til norske kunstneres engasjementer
i utlandet, og de midler som tildeles utenriksstasjonenes budsjetter
for kulturfremme og norgesprofilering.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av satsing på kulturtiltak og støtter ikke kutt i budsjettet
under dette kapittel.
Komiteen vil understreke Norges
interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater
reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer
og konvensjoner. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig
og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling.
Komiteen deler regjeringens syn
på nulltoleranse for økonomiske misligheter i internasjonale organisasjoner
som forvalter norske tilskudd og forutsetter at det legges opp til
streng kontroll med anvendte midler. Det er viktig at bistandsmidler
benyttes på en målrettet og hensiktsmessig måte. Dette forutsetter
et gjennomarbeidet avtaleverk når det gis tilsagn om økonomisk støtte.
Komiteen støtter aktiv deltakelse
i internasjonale organisasjoner. FN og NATO er i en særstilling
i den sammenheng.
Komiteenstøtter
også en videreføring av et sterkt engasjement for å reformere FN-systemet.
Verden står overfor store utfordringer knyttet
til fred, fattigdomsbekjempelse, klima og bærekraftig utvikling. Komiteen mener
at arbeidet for å oppfylle tusenårsmålene må gis høy prioritet.
Komiteen viser til at støtte
til FNs fredsbevarende operasjoner er et sentralt punkt i Norges satsing
og registrerer at den norske politiinnsatsen er konsentrert om innsats
i Haiti, Liberia og i Sør-Sudan, mens de største militære kontingentene
befinner seg i Sør-Sudan og i Midtøsten. Komiteen har
merket seg at målet om felles nordiske bidrag ligger fast.
Komiteen vil understreke det
viktige arbeidet som utføres gjennom Verdens helseorganisasjon (WHO)
og støtter innsatsen for å styrke organisasjonens budsjett og styringsmekanismer.
Arbeidet for å fremme global helseforskning, styrking av helsesystemer,
arbeid mot smittsomme sykdommer og det globale koordineringsansvaret
for helse i humanitære kriser, er av avgjørende betydning.
Komiteen viser til at Den internasjonale
arbeidsorganisasjonens (ILO) overordnede mål er å fremme sosial
rettferdighet gjennom sysselsetting og anstendige arbeidsforhold
verden over. Likestilling og kamp mot ungdomsarbeidsløshet er viktige
områder i den sammenheng. Likeledes må arbeidet for et anstendig
arbeidsliv være et gjennomgående hensyn i handels- og utviklingspolitikken.
Komiteen vil understreke det
viktige arbeidet som utføres av FNs organisasjon for ernæring og landbruk
(FAO) for å nå FNs tusenårsmål om fattigdomsreduksjon og om en miljømessig bærekraftig
utvikling. Komiteen understreker FAOs betydning for
global matproduksjon og en bærekraftig utvikling i fiskeriene og
landbrukssektoren, særlig i lys av klimaendringer, befolkningsvekst
og økt ressursknapphet.
Komiteen viser til at Norge er
en aktiv alliansepartner i NATO og deler målsettingen om å trygge
norsk sikkerhet og bidra til internasjonal stabilitet gjennom alliansens
felles operasjoner.
Komiteen er enig i behovet for
å styrke den politiske dialogen om felles sikkerhetspolitiske utfordringer,
så vel innad i alliansen som med Russland og andre partnerland og
internasjonale organisasjoner. Komiteen vil understreke
betydningen av et godt samarbeidsforhold mellom NATO og Russland.
Komiteen vil også peke på viktigheten
av å sikre det transatlantiske samarbeidet i NATO og utvikling av
det strategiske samarbeidet mellom NATO og EU.
Komiteen støtter et aktivt engasjement
for de globale og folkerettslige bindende nedrustnings- og ikke-spredningsavtalene,
som NPT, BTWC og CWC, og vil understreke betydningen av at disse
spørsmålene kommer høyere opp på den internasjonale dagsordenen. Komiteen støttermålet om en verden fri fra både atomvåpen
og andre masseødeleggelsesvåpen gjennom forpliktende avtaler som
omfatter alle land.
Komiteen viser til at Europarådet
spiller en stadig viktigere rolle i arbeidet for å sikre rettstatsutvikling
og demokrati. Respekt for menneskerettigheter og innsats mot korrupsjon, er
andre viktige satsingsområder.
Komiteen vil understreke viktigheten
av koordinering og samarbeid mellom Europarådet, OSSE og EU.
Det nordiske samarbeidet er styrket de siste årene,
ikke minst på utenriks- og forsvarsområdet.
Komiteen viser til at det formelle
nordiske regjeringssamarbeidet forvaltes av Nordisk ministerråd.
Under det norske formannskapet i 2012 sto «en bærekraftig utvikling
av velferdsstaten i nordisk perspektiv» i fokus. For tiden pågår
det et betydelig arbeid for å fjerne grensehindre, styrke nordisk
forskning, bedre nordisk kultur og språkforståelse og samordne innsatsen
i klima- og miljøspørsmål.
Komiteen vil peke på at kjernen
i det nordiske samarbeidet er et politisk forpliktende samspill, basert
på Helsingforsavtalen. Det er avgjørende at dagsorden settes av
politikere og at samarbeidet i Nordisk råd og Nordisk ministerråd brukes
aktivt for å fremme livskvalitet og forenkle folks hverdag i Norden.
Komiteen viser til norsk deltakelse
i en rekke viktige internasjonale organisasjoner som OECD, WTO,
Østersjørådet og støtter forslaget til bevilgninger til de enkelte
organisasjoner.
Komiteen viser til avtalene
med EU om en EØS-finansieringsordning og en norsk finansieringsordning
for 2009–2014. Formålet med de nye EØS-finansieringsordningene er
å bidra til en reduksjon av de økonomiske forskjellene i EØS-området. Komiteen vil
peke på at EØS-finansieringsordningene også er et bidrag til å overvinne
den økonomiske krisen i de landene som mottar støtten.
Komiteen er tilfreds med at ordningen
også skal bidra til å styrke forbindelsen mellom Norge og mottakerlandene
og således være et virkemiddel i norsk utenrikspolitikk.
Komiteen er videre tilfreds med
at den norske ordningen legger stor vekt på støtte til miljøvern og
klimatiltak og registrerer at over 30 pst. av EØS-midlene for perioden
2009–2014 bidrar til å løse klima- og miljøutfordringer, herunder
programmer for grønn innovasjon og biologisk mangfold. Innsatsen
for å fremme sysselsetting, forskning, utdanning og styrking av
felles europeiske verdier og fundamentale rettigheter er viktige
elementer i EØS-satsingen.
Komiteen vil også fremheve betydningen
av støtten til særskilte tiltak for sårbare grupper og minoriteter
som for eksempel romfolk.
Komiteen viser for øvrig til
partienes respektive merknader i Innst. 34 S (2012–2013), jf. Meld.
St. 20 (2011–2012) EØS-midlene. Solidaritet og samarbeid i Europa.
Komiteen vil understreke at
nordområdene er en av Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområder
der Arktis, Polhavet og tilstøtende kystområder har gått fra å være
et sikkerhetspolitisk spenningsområde til å bli et energi- og næringspolitisk
kraftsentrum. Nordområdene er av svært stor betydning for Norge,
både sikkerhetspolitisk og økonomisk.
Komiteen støtter en fortsatt
offensiv nordområdepolitikk som vil sikre tydelig nasjonal tilstedeværelse,
bærekraftig forvaltning av naturressursene, styrking av miljøvernberedskapen,
søk- og redningstjenesten, utbyggingen av infrastruktur og ivaretakelse
av norske interesser.
Komiteen er opptatt
av å styrke samarbeidet med Russland og polarstatene, et tettere
folk-til-folk-samarbeid, og støtter forslaget om å bygge opp partnerskap
og samarbeid innen næringsliv, forskning og utdanning.
Komiteen har merket seg de positive
resultatene etter samarbeidet med Russland om håndteringen av den
radioaktive forurensningen fra atominstallasjoner og avfallslagrene
i Nordvest-Russland og vil understreke viktigheten av at Norge deltar
videre i dette arbeidet samt at miljøovervåkningen av dumpede radioaktive kilder
i Barents- og Karahavet videreføres.
Komiteen støtter det brede samarbeidet
mellom Russland og Norge og vil understreke viktigheten med videreføringen
av samarbeid innen petroleumsforvaltning, høyere utdanning, helsearbeid,
menneskerettigheter, klima- og miljøarbeid og innen fiskerisamarbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, støtter det næringsfokus som er i regionen,
og mener Barents-samarbeidet må brukes aktivt for å skape en robust
region med moderne infrastruktur som kan være attraktiv når det
gjelder satsing på petroleumsaktivitet, gruvedrift, økt transport
gjennom den nordlige sjørute og andre transportkorridorer, i tillegg
til å være en region som vil tiltrekke seg bedrifter innen mange
øvrige næringer som ønsker å dra nytte av en dynamisk grenseregion.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener at voksende klima- og miljøproblemer
er den grunnleggende utfordringen i nordområdene framover. Klimaendringene kan,
i årene som kommer, grunnleggende forandre forutsetningene for økonomisk
samkvem og utvinning av ressurser i dette området. Barentssamarbeidet
må derfor styrkes på miljøområdet. Utvikling av næringslivet i regionen
må skje innen miljømessig bærekraftige rammer. Dette flertallet vil
satse på samferdsel og infrastruktur for å knytte landene i regionen
tettere sammen, legge til rette for næringslivet og skape flere
nye arbeidsplasser i regionen. Fiskeribestandene må forvaltes til
det beste for kystsamfunnene og for fellesskapet. Økt handel gjennom Nordøstpassasjen
kan gi større sannsynlighet for skipsulykker med oljesøl som rammer
det sårbare miljøet i nord. Dette flertallet vil
jobbe for at utviklingen av nye handelsruter i nord skjer på en
bærekraftig måte.
Komiteen er kjent
med at sikkerhetssituasjon er vanskelig i store deler av Nord-Kaukasus.
Den sosioøkonomiske utviklingen er svak, med høy arbeidsledighet
og utbredt korrupsjon. Komiteen støtter arbeidet
med å styrke det sivile samfunnet med mål om større respekt for menneskerettighetene,
bedre levevilkårene for utsatte grupper og styrking av kvinners
juridiske rettigheter samt tiltak for å bekjempe vold mot kvinner.
Komiteen ser positivt på bevilgningen
til reformarbeidet i Europarådet og styrkingen av Den europeiske
menneskerettighetsdomstolen.
Komiteen understreker at terrorisme
utgjør en trussel mot internasjonal fred og stabilitet og støtter
fullt ut bidraget til å styrke det internasjonale samarbeidet mot
terrorisme, Norge sitt arbeid innen nedrustning og antiterror og gjennomføringen
av FNs globale antiterrorstrategi.
Komiteen er kjent med at denne
posten omfatter tiltak i Nord-Kaukasus, på Kypros, reformarbeid
i Europarådet og driftstilskudd til NORSAR på Kjeller. Når det gjelder
Nord-Kaukasus, er arbeidet for kvinners stilling særlig viktig og komiteen vil
videreføre arbeidet med opplæring og rådgivning, og opplysningssamarbeid. Komiteen mener
det er viktig å arbeide med menneskerettigheter i regionen og ta
opp spørsmål og saker i bilaterale samtaler med Russland og inn
i relevante organisasjoner som Europarådet og OSSE.
Komiteen viser til det økte presset
på det sivile samfunn og media i Russland og peker på betydningen
av den økte prioritet som er gitt samarbeid mellom norsk og russisk
frivillig sektor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil
i denne forbindelse imidlertid også understreke betydningen av at man
fra norsk side er tydelig overfor russiske myndigheter om det uakseptable
i at menneskerettighetssituasjonen i Russland har blitt forverret den
senere tid. Disse medlemmer legger til grunn at dette
understrekes i møter mellom Norge og Russland både på diplomatisk
og politisk nivå.
Komiteen mener at
et miljøsamarbeid i nordområdene er viktig for Norge og ser behovet
for en helhetlig, langsiktig og forsvarlig forvaltning av naturressursene.
Klima og miljø må forvaltes på en bærekraftig måte og områdets miljøverdier må
ivaretas gjennom økt samarbeid.
Komiteen ser positivt på og støtter
at Norge skal bidra til økt nasjonal og internasjonal forskningskompetanse
på klima og miljø i disse områdene for bedre ressursutnyttelse og
miljøforvaltning.
Komiteen merker seg at regjeringen
for budsjettåret 2014 foreslår å opprette et nytt kap. 119, knyttet
til innsatsen for å møte globale og grenseoverskridende sikkerhetsutfordringer. Komiteen noterer
at enkelte tiltak som tidligere har vært budsjettert under kap.
118 foreslås overført til nytt kap. 119. Komiteen viser
til at det for 2014 foreslås bevilget 7 mill. kroner samlet på 1-
og 70-posten.
Komiteen viser til at globale
og transnasjonale sikkerhetsutfordringer er et omfattende begrep som
blant annet viser til digitale angrep, terrorisme, internasjonal
organisert kriminalitet, spredning av masseødeleggelsesvåpen og sjørøvervirksomhet. Komiteen erkjenner
at endringene i globale maktforhold sammen med teknologisk utvikling,
ressurssituasjon, økt internasjonalt samkvem, samt andre utviklingstrekk
og faktorer gjør at disse truslene har større potensial til å ramme
samfunn, skape konflikter mellom stater og være en kilde til intern
politisk ustabilitet. Komiteen ser viktigheten av
å videreutvikle kunnskap og strategier på dette feltet.
Komiteen viser til at bevilgninger
til offisiell utviklingsbistand forvaltes av utenrikstjenesten, Norad
og Fredskorpset. Komiteen har merket seg at nye bistandsformer
krever stadig utvikling av forvaltningen med sikte på kvalitet og
effektivitet. Dette også fordi det alltid vil være risiko knyttet
til administrering av bistandsmidler. Komiteen er
enig i at det er nulltoleranse for økonomiske misligheter og korrupsjon. Komiteen vil
understreke betydningen av at den norske bilaterale utviklingsbistanden
gjengis i landenes statsbudsjett og statsregnskap. Det vil styrke
den demokratiske kontrollen og gjøre korrupsjon vanskeligere.
Komiteen har merket seg at det
av og til er behov for å løse oppgaver i fellesskap med andre land.
Derfor vil kanalisering av bistand gjennom regionale organisasjoner
og gjennom samarbeid mellom to eller flere land utgjøre en viktig
del av utviklingssamarbeidet.
Komiteen viser til at utenriksstasjonenes
regnskap for bistand blir ført i lokale valutaer.
Komiteen vil gi uttrykk for at
norsk utenrikspolitikk og norsk bistandsforvaltning både er effektiv
og målrettet og har bidratt sterkt til å nå FNs tusenårsmål innen
2015. Norge bør også være pådrivere i den brede prosessen som nå pågår
i FN-regi for å meisle ut globale utviklingsmål for perioden etter
2015.
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen
har fått en budsjettmessig økning på 7,3 pst. i Prop. 1 S (2013–2014). Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det, i tråd med øvrige
driftsposter på statsbudsjettet, legges til grunn en økning på 3,5 pst.
Komiteen vil vise til at Norad
forvalter bistandstilskudd i henhold til årlig tildeling fra Utenriksdepartementet
basert på de årlige budsjettene, innstillinger og vedtak i Stortinget.
Norad initierer og gjennomfører også evalueringer av utviklingssamarbeidet. Komiteen vil
videre vise til at Norad gir tilskudd til frivillige organisasjoner
og sivilsamfunn og yter støtte til informasjonsarbeid.
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
Komiteen vil vise til at Fredskorpset
legger til rette for utveksling av personer mellom bedrifter og
organisasjoner i Norge og land i sør. Virksomheten er underlagt
Utenriksdepartementet og skal fremme gjensidig læring, styrke demokratisering
og bidra til likeverd og solidaritet. Utvekslingen går to veier:
nordmenn reiser til land i sør – og personer fra sør utveksles til
Norge. Komiteen vil videre vise til at Fredskorpset
har en idealistisk og ungdommelig profil med en øvre aldersgrense
på 35 år. Kap. 144 dekker administrasjonsutgiftene for Fredskorpset. Komiteen merker
seg at kapitlet også omfatter oppfølging av Fredskorpsets Sør-Sør-program, som
utføres av eksterne konsulenter i Uganda og Thailand.
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
Komiteen har merket seg at Afrika,
sett under ett, de siste ti årene har hatt den nest raskeste veksten
i verden. Bildet er likevel sammensatt. Komiteen vil
peke på at veksten skjer fra et svært lavt utgangspunkt, og at krig,
konflikt og klimaendringer gjør arbeidet for framgang ekstra krevende
mange steder. Komiteen viser til at selv om det har
vært en betydelig framgang etter at FNs tusenårsmål ble vedtatt
ved århundreskiftet, er forbedringen likevel for liten til at målet
om en halvering av fattigdommen innen 2015 blir nådd i Afrika.
Komiteen konstaterer at en betydelig
del av befolkningen på det afrikanske kontinent fortsatt lever i
ekstrem fattigdom. Etter komiteens syn er det overfor
Afrika sør for Sahara viktig å følge en bred utviklingstrategi,
der politiske reformer, bistand, handel og investeringer spiller
sammen. Bistanden kan, etter komiteens syn, innrettes slik
at den fremmer alle de nevnte utviklingsfaktorene. Komiteen anser
dette viktig for å få til både økt verdiskapning og bedre fordeling,
slik at den ekstreme fattigdommen kan overvinnes.
Komiteen har merket seg at barnedødeligheten er
redusert og levealderen er økt i de fleste av Norges samarbeidsland,
men at sykdommer som malaria, hiv og aids fortsatt gjør at levealderen forblir
lav sammenlignet med andre verdensdeler. Komiteen vil
derfor understreke at Afrika sør for Sahara fortsatt må gis høyeste
prioritet i norsk bistand. Komiteen har spesielt
merket seg at så mye som 27 pst. av befolkningen i Afrika sør for
Sahara er utsatt for sult. Etter komiteens syn gjør
dette at arbeid for klimatilpasset matproduksjon, matsikkerhet og
trygg ernæring er spesielt viktig i denne regionen. Blant de største
utfordringene Afrika står overfor det neste tiåret i arbeidet for
økonomisk utvikling, er klimaendringer, miljøforringelse og dårligere matsikkerhet. Komiteen vil
derfor framheve betydningen av styrket innsats for ansvarlig naturressursforvaltning,
for et klimarobust landbruk og høyere matsikkerhet.
Komiteen mener at en varig forbedring
av folkehelsen også forutsetter at den oppvoksende generasjon sikres
bedre utdanning og helsetjenester og at spesielt kvinners rettigheter
og likestilling blir bedre ivaretatt. Komiteen ser
den mangelfulle utviklingen av robuste helsesystemer som kan levere
tjenester til hele befolkningen på varig basis som en stor utfordring
hvor det trengs klare forbedringer og økt innsats.
Komiteen mener Norge kan og bør
gjøre mer for å styrke utdanningstilbudet for barn både når det
gjelder skoledekning og læringsutbytte. Etter komiteens syn
er det spesielt viktig å forbedre jenters tilgang til utdanning,
og komiteen vil understreke betydningen av norsk
støtte til Global Partnership for Education og UNICEFs målrettede
arbeid i denne sammenheng. Komiteen merker seg økningen
i støtten til jenters utdanning i utviklingssamarbeidet og støtter
ambisjonen om at Norge skal ta et globalt lederskap på dette området.
Komiteen viser til at også frivillige
organisasjoner gir verdifulle bidrag på utdanningssektoren og har
blant annet notert seg det samarbeid en norsk frivillig organisasjon,
Strømmestiftelsen, har innledet med tre vestafrikanske stater basert på
«speed school»-konseptet. Dette samarbeidet kan etter komiteens syn
bidra positivt til økt skolegang og kunnskapsutvikling i Niger,
Mali og Burkina Faso – tre land som alle er blant verdens aller
fattigste.
Komiteen må dessverre fortsatt
konstatere at krig og konflikt fortsatt er det største hinderet
for utvikling i Afrika. Komiteen støtter derfor et fortsatt
sterkt norsk engasjement for konfliktløsing og fredsbygging, særlig
i land som Somalia, Sør-Sudan og Sudan. Komiteen ser
også positivt på Norges innsats for gjenoppbygging og stabilisering
av freden i land som Burundi og Liberia. Komiteen har
forøvrig merket seg den norske støtten til regionalt samarbeid i
Øst-Afrika for bekjempelse av sjørøveri. Engasjementet er viktig
for regionens utvikling og internasjonal skipsfart, og komiteen støtter
følgelig dette.
Komiteen mener det går i riktig
retning når innenlandske ressurser utgjør en voksende del av finansieringen
av utvikling i Afrika, fordi bedre forvaltning av kontinentets naturressurser
og varig vekst i egen økonomi er nødvendig for å redusere avhengigheten
av internasjonal bistand og for å sikre at inntekter fra utvinning
av naturressurser kommer det brede lag av befolkningen til gode.
Komiteen anser «Olje for utvikling»
og «Ren energi for utvikling» som viktige initiativ som hjelper
afrikanske land til å utnytte sine fossile og fornybare energiressurser
på en mer effektiv og bærekraftig måte. Satsingen på fornybar energi,
ikke minst det norske initiativet «Energy+», kan etter komiteens syn
bli et godt bidrag til å forbedre både energitilgang og energieffektivisering.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres primære standpunkt vedrørende bevilgningene over kap.
150 slik dette fremkommer av Venstres alternative statsbudsjett,
hvor regjeringens foreslåtte reduksjon i regionbevilgningen til
Afrika reverseres i sin helhet.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Komiteen viser
til at regionen har nokre av dei fattigaste landa i verda. Trass
i økonomisk vekst bur om lag to tredelar av dei fattige i verda
i Asia. Komiteenser at
sjølv i dei landa som har høg økonomisk vekst, aukar skilnaden mellom
den rike og den fattige delen av folket.
Komiteenunderstreker
at det difor er viktig å oppretthalde eit høgt nivå på bistand til
Asia.
Komiteen merker seg at Asia som
region har opplevd en betydelig økonomisk vekst de siste årene.
Veksten har holdt seg robust til tross for den økonomiske krisen
i verden. Komiteen mener det er en positiv utvikling
at denne veksten har ført til at mange av landene i regionen har
gått fra å være lavinntektsland til å få status som mellominntektsland. Komiteen ser
positivt på at tusenårsmålet om halvering av fattigdom innen 2015
er oppnådd i Øst-Asia og Stillehavsområdet. Komiteen noterer
at det til tross for den økonomiske veksten bor om lag to tredjedeler
av verdens fattige i Asia. Komiteen merker seg at
selv i de landene som har høy økonomisk vekst, øker forskjellen
mellom den rike og den fattige delen av befolkningen. Komiteen oppfatter
at årsakene til denne skjeve fordelingen ligger i manglende evne
og vilje til politisk reform, omfordeling, svake forvaltningsstrukturer
og vedvarende befolkningsvekst.
Komiteen merker seg at utviklingen
i Asia har fått og vil få konsekvenser for innretningen av norsk
bistand. Komiteen noterer at norsk bistand til Asia
de seneste årene har vært dominert av den norske innsatsen i Afghanistan. Komiteen mener
at Afghanistan vil ha behov for betydelig bistand også etter avslutningen
av ISAF-operasjonen ved utgangen av 2014. Komiteen merker
seg at Norge i likhet med en rekke andre land har inngått en avtale
om strategisk partnerskap som vil gi bistand til landet ut 2017. Komiteen noterer
at Myanmar og Nepal er andre enkeltland som vil motta betydelig
bistand over regionbevilgningen for Asia.
Komiteen vil understreke behovet
for at Norge fortsatt skal prioritere innsatsen for å bekjempe vold
mot kvinner og korrupsjon i Afghanistan, og viser til at flere organisasjoner
i norsk sivilsamfunn arbeider målrettet med dette. Komiteen har
merket seg at en rekke organisasjoner løftet dette frem i høring
med komiteen, og legger til grunn at regjeringen vil følge opp dette.
Komiteen viser til at bakgrunnen
for utviklingssamarbeidet med Midtøsten er ønsket om å bidra til
en palestinsk statsdannelse som ledd i en tostatsløsning mellom
israelerne og palestinerne. Som leder av giverlandsgruppen Ad Hoc
Liaison Committee (AHLC) har Norge et særlig ansvar for å bidra
til å samordne den internasjonale bistanden til Palestina.
Komiteen er enig i at Midtøsten
og Nord-Afrika står overfor store utfordringer. Uro og politiske
omveltninger i regionen har tydeliggjort behovet for å stabilisere
regionen gjennom overgang til politiske prosesser forankret i demokrati og
sivilt folkestyre og økonomisk utvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, ser positivt på at regjeringen vil legge til
grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten. Flertallet støtter
regjeringens mål om en fremforhandlet løsning som innebærer at
Israel og Palestina, som to stater, eksisterer i fred innenfor sikre
og internasjonalt anerkjente grenser.
Komiteen viser videre til at
det økonomiske bidraget til Den palestinske selvstyremyndigheten
(PA) fra giverlandsgruppen AHLC har som mål å bygge det institusjonelle
fundament og et bærekraftig økonomisk grunnlag for driften av en
selvstendig palestinsk stat. Giverlandsgruppen konkluderte i 2011
at PA har bygget institusjoner som er i stand til å påta seg statsbærende
ansvar.
Komiteen har merket seg at analysene
som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet har lagt frem
for giverlandsgruppen på de siste møtene, viser at det er vanskelig
å sikre et bærekraftig økonomisk grunnlag for en palestinsk stat
uten betydelige lettelser i de israelske restriksjonene, som følger
av okkupasjonen.
Komiteen er tilfreds med at forhandlingene mellom
Israel og PLO er gjenopptatt etter flere års stillstand i den politiske
prosessen.
Komiteen vil gi sin anerkjennelse
til de palestinske selvstyremyndigheter for at de har klart å videreføre
sine reformer selv om de har store økonomiske utfordringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til visegeneralsekretær Jeffrey Feldmans redegjørelse til FNs sikkerhetsråd 19. november
2013, der det fremkommer at volden og angrep i området er et vedvarende problem
og at det er grunn til bekymring over menneskerettighetssituasjonen
i regionen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti registrerer
at den ulovlige bosettingsekspansjonen på okkupert land fortsetter.
Menneskerettighetssituasjonen er bekymringsfull. I det israelskkontrollerte
C-området har det vært en økning i rivninger av boliger og infrastruktur.
Volden fra bosettere mot palestinerne er økende.
Komiteen ser at både
israelske og palestinske menneskerettighetsorganisasjoner fortsetter
å arbeide under press fra israelske og palestinske myndigheter.
Situasjonen for ytrings- og pressefrihet er forverret. Komiteen er
bekymret for denne utviklingen.
Komiteen er kjent med at det
er skjøre statsdannelser i mange av de arabiske landene i kjølvannet
av protestbølgen og omveltningene i 2011. Syria har en pågående
borgerkrig. Komiteen er bekymret for utviklingen
av den humanitære katastrofen som rammer den syriske befolkningen
særlig hardt.
Videre ser komiteen at det i
andre land pågår krevende omstillingsprosesser for å bygge opp nye
og demokratiske institusjoner. Flere land preges av sosial uro og
politisk polarisering, og en vanskelig situasjon både på det økonomiske og
sikkerhetsmessige området. En særlig stor utfordring er å innfri
befolkningens forventninger til sosiale og økonomiske forbedringer. Komiteen er
enig i at dette krever et langsiktig engasjement fra det internasjonale
samfunn.
Norge prioriterer støtte til demokratiforkjempere i
sivilsamfunnet og reformvennlige myndigheter i regionen. Komiteen gir
sin tilslutning til en slik støtte.
Målene for Norges samarbeid med land i Midtøsten
og Nord-Afrika er å bidra til statsbygging og til utvikling av godt
styresett. Komiteen stiller seg bak de målsettingene
som fremkommer i dette kapittelet.
Komiteen merker seg
at forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 41,5 mill. kroner,
til 184 mill. kroner. Komiteen noterer at innenfor bevilgningen
på posten vil bilaterale og regionale tiltak for å styrke vern av
menneskerettigheter og godt styresett, bli prioritert. Komiteen viser
til at regjeringen særlig vil prioritere tiltak for å bedre urfolks
rettigheter.
Komiteen er av den oppfatning
at Latin-Amerika står langt bedre rustet i år enn for bare 20 år siden. Komiteen noterer
at den økonomiske veksten gjennomgående har vært god det siste tiåret
til tross for finanskrisene andre steder. Komiteen merker
seg at de største utfordringene er knyttet til menneskerettigheter,
rettferdig fordeling og store ulikheter i inntekter og formue, samt
bekjempelse av fattigdom og kriminalitet. Komiteen vil
peke på at korrupsjon og vold i regionen er andre elementer som
ikke ser ut til å bedre seg nevneverdig. Dette er sterkt beklagelig,
særlig fordi bærekraftig utvikling er avhengig av at det ikke er
parallelle økonomier i et land, være seg grå eller svarte.
Komiteen vil likevel peke på
at det fremdeles er store forskjeller mellom rik og fattig, og at levekår
og livskvalitet fremdeles er dårlige for svært mange mennesker,
særlig blant urfolk og kvinner. Komiteen understreker
at kvinners reproduktive rettigheter og bekjempelse av vold mot
kvinner er viktige områder for Norge å støtte.
Komiteenser
med bekymring på hvordan minoriteter mister sine rettigheter til
fordel for andre interesser, hvordan politisk opposisjonelle blir
behandlet i enkelte av disse landene, og situasjonen for politiske
fanger.
Komiteen ser det som positivt
at Norge er tilrettelegger for fredsprosessen mellom Farc-geriljaen
og regjeringen i Colombia. Det er kun gjennom fredelige forhandlinger
man kan bedre forholdene i Colombia og for det colombianske folket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter
regjeringens forslag om å bevilge 184 millioner kroner til regionbevilgningen
for Latin-Amerika.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti opprettholder
forslaget i Prop. 1 S (2013–2014), som ble fremmet av den rød-grønne
regjeringen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres primære standpunkt vedrørende bevilgningen over kap.
153 slik dette fremkommer av Venstres alternative statsbudsjett,
hvor regjeringens foreslåtte reduksjon i regionbevilgningen til
Latin-Amerika halveres. Dette medlem er enig i at
det kan være rom for en viss justering på dette kapitlet, men ikke
i like stor grad som den nye regjeringen. Dette medlem viser
blant annet til at Venstre tidligere har foreslått å vri deler av
regionbevilgningen til Latin-Amerika med sikte på å styrke andre
utviklingsformål.
Komiteen merker seg
at regjeringen foreslår å bevilge 1 427 mill. kroner, hvilket innebærer
en økning på 4 mill. ut fra saldert budsjett for 2013. Komiteen er
positiv til at regjeringen vil prioritere å bidra til sterke og
demokratiske sivilsamfunn i land i sør gjennom mobilisering av og støtte
til frivillige organisasjoner og aktører. Støtte skal gis i samsvar
med utviklingspolitiske mål som blant annet likestilling og unges
rett til utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til sin generelle merknad og foreslår at bevilgningen til
sivilt samfunn økes med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
posten foreslås redusert med 16 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenberg
IIs forslag til budsjett for 2014. Det er uklart hvordan dette kuttet
vil ramme.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 (2013–2014), og opprettholder sitt opprinnelige forslag til denne
posten.
Disse medlemmer vil understreke
det sivile samfunns viktige funksjon som arena for sosial og økonomisk
fattigdomsbekjempelse i utviklingsland og registrerer med undring
at flertallet velger å kutte i denne posten.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres primære standpunkt vedrørende bevilgningen over post
70 slik dette fremkommer av Venstres alternative statsbudsjett,
hvor regjeringens foreslåtte reduksjon i bevilgning til sivilt samfunn
reverseres i sin helhet.
Komiteen merker seg
at forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 10 mill. kroner
til 91 mill. kroner som er på nivå med saldert budsjett for 2013.
Formålet med bevilgningen vil fortsatt være å bidra til demokratisk
deltakelse og fremme kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014), og opprettholder dette forslaget.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres primære standpunkt vedrørende bevilgningen over post
71 slik dette fremkommer av Venstres alternative statsbudsjett,
hvor regjeringens foreslåtte reduksjon i bevilgning til tilskudd til
opplysningsarbeid reverseres i sin helhet.
Komiteen merker seg
at regjeringen foreslår at posten utgår og, som en følge, at bevilgningen
på 8 mill. kroner utgår. Komiteen ser at ordningen har
vært under endring gjennom de senere år og tar dette til etterretning. Komiteen ser
samtidig viktigheten av at Utenriksdepartementet er med på å legge
forholdene til rette for at det bidras til en demokratisk kultur
i unge demokratier gjennom øvrige budsjettposter.
Komiteen viser til at politiske
partier er sentrale institusjoner i et demokrati og at kapasitetsbygging
gjennom kontakt med partier i andre land kan bidra til at de kan
utvikle og styrke sin demokratiske virkemåte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til sine merknader til ordningen med demokratistøtte via partier
under kap. 164.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014), og opprettholder dette forslaget.
Komiteen merker seg
at forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 20 mill. kroner,
til 89 mill. kroner. Komiteen merker seg at regjeringen
fremdeles vil prioritere å bidra til sterke og demokratiske sivilsamfunn
i land i sør gjennom mobilisering av og støtte til frivillige organisasjoner
og aktører. Støtte skal gis i samsvar med utviklingspolitiske mål
som blant annet likestilling og unges rett til utdanning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til at kultursamarbeidet i utviklingspolitikken skal styrke kultursektoren
i utviklingsland med utgangspunkt i kultur som en selvstendig verdi
og kulturens bidrag til å redusere fattigdom og ulikhet. Politikken
skal styrke de universelle menneskerettighetene, som omfatter retten
til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst
og til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er
resultat av kunstnerisk virke.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget
i Prop. 1 S (2013–2014) som ble fremmet av den rød-grønne regjeringen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres primære standpunkt vedrørende bevilgningen over post
73 slik dette fremkommer av Venstres alternative statsbudsjett,
hvor regjeringens foreslåtte reduksjon i bevilgning til kultur halveres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, har merket seg at kap. 161 Næringsutvikling økes med
65 mill. kroner fordelt med 15 mill. kroner til post 70 og 50 mill.
kroner fordelt på post 75 og 95 som er NORFUNDs virksomhet. Flertallet er
glad for denne påplussingen og er enig med regjeringens begrunnelse
for påplussingen. I kampen mot fattigdom er det avgjørende at det
skapes lønnsomme arbeidsplasser i utviklingsland.
Komiteen mener at
næringsutvikling og handel er viktig for vekst i utviklingsland.
I tillegg ønsker en gjennom ulike støttetiltak også å bidra til
å styrke institusjonell og fysisk infrastruktur og utvikle kompetanse. Komiteen understreker at
det er fattigdomsbekjempelse og varig økonomisk vekst i utviklingsland
som er formålet med bevilgningene.
Komiteen sier seg enig i at det
er sektorer hvor Norge har særlig kompetanse som gis prioritet,
f. eks. fornybar energi, miljørelatert teknologi, landbruk, skogbruk
og maritim og marin virksomhet. Komiteen vil videre
peke på at det i strategiene for næringsutvikling må tas særlig hensyn
til verdens matkrise. Økt matsikkerhet bør være et av utviklingspolitikkens
viktigste mål.
Komiteen mener at investeringer
og næringsutvikling er en helt nødvendig forutsetning for at fattige
land skal kunne skape varig utvikling. Økonomisk vekst og privat
næringsliv er nødvendig for å redusere fattigdom og skape demokrati
og en levedyktig statsmakt. Slik vekst kan i liten grad skapes utenfra,
men internasjonale aktører og bistandsytere kan bidra, ikke minst
gjennom å legge til rette for investeringer gjennom kapasitetsbygging.
Det er fortsatt for mange politiske institusjonelle, praktiske og
logistiske hindringer i veien for at utviklingsland får utnyttet
sitt kommersielle potensial. Landbruk er en sektor hvor dette er
særlig merkbart.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i tillegg til høye tollmurer i rike land først
og fremst er praktiske og logistiske forhold som hindrer økt eksport
av landbruksprodukter fra de fattigste landene. Flertallet ønsker
derfor å styrke evnen til veterinær- og kvalitetskontroll i de minst
utviklede landene, for å bidra til å øke deres evne til å eksportere.
Flertallet viser til at selvstendig
næringsliv har bidratt til at milliarder av mennesker har arbeidet
seg ut av fattigdom i løpet av de siste tiårene. Rapporten Economic
Freedom of the World 2013 (EFW) viser at land som institusjonelt
legger opp til en politikk basert på økonomisk frihet oppnår høyere
økonomisk vekst, høyere inntektsnivå og en raskere reduksjon i fattigdomsrater.
Komiteen viser til
at overgangsbistanden brukes i situasjoner der den akutte krise-
og nødssituasjonen er over, men hvor befolkningen ennå ikke kan
hjelpe seg selv, eller i påvente av at mer langsiktig bistand etableres. Komiteen peker
på at overgangsbistand skal være et fleksibelt virkemiddel som hurtig
kan anvendes etter voldelige konflikter eller naturkatastrofer. Komiteen vil
understreke betydningen av å ha midler til disposisjon som kan benyttes
på kort varsel og som kan settes inn der behovet er størst. Støtte
til tidlig gjenoppbygging etter krig eller naturkatastrofer samt
hjelp til å fremme kvinners rettigheter og til å bistå ofre for
seksualisert vold er viktige mål for satsingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til sin generelle merknad om budsjettmessige
omprioriteringer.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om å redusere bevilgningen
med 40 mill. kroner. Dette medlem merker seg omtalen
i proposisjonen om at en slik reduksjon vil innebære «strammere
prioriteringer» og at støtte over posten særlig skal sees i sammenheng
med støtte som gis over andre poster på bistandsbudsjettet, særlig
regionbevilgninger.
Dette medlem stiller seg åpen
for å diskutere prioriteringene innenfor overgangsbistand, men mener
at dette er avgjørelser som behøver mer omfattende drøftinger.
Dette medlem viser til Venstres
primære standpunkt vedrørende bevilgningen over kap. 162 slik dette
fremkommer av Venstres alternative statsbudsjett, hvor regjeringens
foreslåtte reduksjon i bevilgning til overgangsbistand reverseres
i sin helhet.
Komiteen viser til
at humanitær hjelp, fredsbygging og menneskerettigheter står sentralt
i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Å redde enkeltmenneskers
liv, lindre nød, og sikre menneskelig verdighet er selve kjernen
i humanitær innsats.
Komiteen har merket seg at bevilgningene
skal bidra til at mennesker i nød får hjelp og beskyttelse det være
seg som følge av krig, naturkatastrofer eller andre forhold som
skaper humanitære kriser. Komiteen mener det er positivt
at bevilgningen til nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
er økt med 109,7 mill. kroner fra statsbudsjettet for 2013.
Komiteen viser særlig til det
økende omfang av naturkatastrofer og de humanitære kriser som oppstår
i kjølvannet av disse. Komiteen vil på den bakgrunn
understreke betydningen av å styrke den internasjonale beredskapen
ved slike naturkatastrofer og vise til viktigheten av arbeidet med
forebygging av de humanitære konsekvenser av slike naturkatastrofer.
Komiteen viser til betydningen
av innsatsen for å styrke menneskerettighetene. Støtte til aktive
menneskerettighetsforkjempere, til kampen for ytringsfrihet, til
innsats for barn og unge, til styrking av rettsstaten, til kamp
mot dødsstraff og forfølgelse av minoriteter, bedring av urfolks situasjon
og arbeidet mot diskriminering er viktige satsingsområder. Komiteen vil
spesielt peke på det viktige arbeidet FNs Høykommissær for menneskerettigheter
OHCHR gjør på dette området.
Komiteen vil bemerke behovet
for et fortsatt sterkt fokus på menneskerettigheter generelt i norsk
utviklingspolitikk og på viktigheten av demokratisering og utdanning
særlig for jenter, som drivkraft for vekst og fattigdomsbekjempelse.
Komiteen er glad for at det er
enighet om at Norge skal finansiere tiltak for utviste studentaktivister
fra utviklingsland slik at disse får videreført sine studier i Norge.
Komiteen er enig i at norsk
utenrikspolitikk skal være med på å bidra til internasjonal fred
og sikkerhet. Komiteen merker seg at oppfølgingen
av sikkerhetsresolusjon 1 325 om kvinner, fred og sikkerhet prioriteres,
slik at kjønns- og likestillingsperspektivet ivaretas som et tverrgående
hensyn og støtter at man skal legge vekt på tiltak for å fremme
kvinners rolle og deltakelse i freds- og forsoningsprosesser og
i sikkerhetssektoren.
Komiteen peker på at spredning
av masseødeleggelsesvåpen og faren for en atomopprustning er en
av vår tids største trusler. Norges mål er en verden fri for kjernevåpen
og andre masseødeleggelsesvåpen. Norge skal derfor spille en pådriverrolle
for ikke-spredning, rustningskontroll og nedrustning. Komiteen vil
understreke viktigheten av å arbeide for nedrustning og ikke-spredning
av både kjemiske våpen, biologiske våpen og atomvåpen. Komiteen peker
på at arbeidet for å avskaffe atomvåpen er viktig også fordi det
kan oppstå irreversible skader på miljøet ved utvikling, testing,
bruk og destruksjon av atomvåpen.
Komiteen peker på at frivillige
organisasjoner og forskningsnettverk over hele verden har en viktig
funksjon i å skape oppmerksomhet, engasjement og kunnskap om nedrustning
og ikke-spredning. Komiteen peker på at det er viktig å styrke samarbeidet
med frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og andre som arbeider
med fred og konfliktløsning.
Komiteen viser til at FN er den
viktigste internasjonale organisasjonen i arbeidet for å skape en
fredeligere verden. Komiteen støtter arbeidet for
å styrke utviklingslandenes selvstendige kompetanse på nedrustningsspørsmål,
samt styrke kapasiteten i FN-systemet for å fremme arbeidet for
nedrustning og ikkespredning som bidrag til utvikling. Komiteen vil
også understreke at konflikters regionale trekk gjør at også andre
organisasjoner, som Den europeiske Union (EU), Den Afrikanske Union
(AU), Europarådet, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
(OSSE), samt NATO spiller viktige roller i freds-, forsonings og
demokratiarbeidet.
Komiteen er enig i at det overordnede
målet for innsatsen på Balkan er varig stabilitet og demokratisk
utvikling. Komiteen har merket seg den relativt positive
utviklingen i regionen, og at bistanden i 2014 kan reduseres noe
som konsekvens av utviklingen, i tråd med føringene i Meld. St.
17 (2010–2011). Komiteen er enig i at det prioriteres
å gi støtte til demokratisk styresett og institusjonsutvikling.
Komiteen viser til viktigheten
av å følge opp Oslo-konferansens perspektiv om humanitære konsekvenser
av kjernevåpen og arbeidet i Det internasjonale atomenergibyrået
(IAEA).
Komiteen mener ordningen med
demokratistøtte via partier bør vurderes sammen med andre demokratitiltak
i utviklingsland under kap. 164 post 70, og forutsetter at støtten
til slik demokratibistand videreføres på uendret nivå i 2014 inntil
nyordningen er evaluert og det deretter tas endelig stilling til
videreføringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at ordningen med demokratistøtte via partier ble evaluert og
deretter lagt om til en ny ordning fra 2011. Flertallet mener
det er naturlig at den nye ordningen nå blir gjenstand for en evaluering
for å se om den fungerer etter forutsetningene. Flertallet er
enig med regjeringen i at det ikke lenger skal være en egen budsjettpost
for slik støtte under kap. 160 post 72.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine
merknader under kap. 160 post 72 om demokratistøtte via partier og
tar til etterretning at flertallet velger å overføre ordningen til
kap. 164. Disse medlemmer forutsetter at avsatt beløp
på 8 mill. kroner stilles til disposisjon for formålet under denne posten
i 2014.
Komiteens medlem fra Venstre merker seg
forslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om å redusere bevilgningen
over post 72 hvis formål blant annet er å finansiere innsats for
utvikling, nedrustning og ikke-spredning, herunder oppfølging av
Oslo-konferansen om humanitære konsekvenser av kjernevåpen. Dette
medlem mener dette fortsatt må være svært viktige innsatsområder
for Norge, jf. merknader over, og viser til Venstres primære standpunkt vedrørende
bevilgningen over post 72 slik dette fremkommer av Venstres alternative
statsbudsjett, hvor regjeringens foreslåtte reduksjon i bevilgning
reverseres i sin helhet.
Dette medlem vil understreke
at en andel av bevilgningen på denne posten bør gå til aktører i det
sivile samfunn som arbeider for implementering av ATT samt støtte
til mindre ressurssterke stater som ønsker assistanse for å gjennomføre
en robust implementering av avtalen.
Komiteen vil understreke
at satsing på kunnskaps- og kapasitetsutvikling en avgjørende forutsetning
for en bærekraftig utvikling. Komiteen viser til
at bevilgningene som belastes over dette kapitlet skal dekke kunnskaps- og
kapasitetsutvikling i sør, kunnskapsutvikling om utviklingsrelaterte
spørsmål i Norge og Norden, utviklingssamarbeid, samt faglig styrking og
kvalitetssikring. Etter komiteens mening er dette
fortsatt viktige elementer i norsk utviklingspolitikk.
Komiteen vil særlig understreke
betydningen av å styrke høyere utdanning og forskning gjennom kapasitetsutvikling
i sør, og har merket seg proposisjonens omtale av NORHED og kvotestipendordningen.
Komiteen viser til den tidligere
vedtatte byggingen av nytt forskningsskip, og ser dette som svært
viktig med tanke på å innhente informasjon om marine ressurser,
miljø og klima, samt bidra til økobasert fiskeriforvaltning på Afrikas kyst.
Komiteen merker seg at Norad
har gjennomført seks evalueringer og fire studier i 2012, i tillegg
til å ha medvirket til ti andre evalueringer under Verdensbanken
og UNDP. Komiteen legger til grunn at evalueringene
følges opp.
Komiteen merker seg
at etterspørselen etter støtte til tiltak som bevilges på posten
har gått ned, noe som innebærer at bevilgningsforslaget for 2014
reduseres med 10 mill. kroner, til 23 mill. kroner.
Komiteen noterer at
forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 163,7 mill. kroner,
til 1 300,3 mill. kroner. Komiteen oppfatter at bevilgningen
fortsatt vil innebære en betydelig norsk innsats for økt tilgang
til fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland.
Komiteen viser til at det er
et mål å bidra til å sikre tilgang til elektrisitet for de 1,3 milliarder menneskene
som fortsatt mangler det. Samtidig er det viktig at denne tilgangen
i økende grad kommer fra fornybare kilder slik at vi bedre kan møte
de globale klimautfordringene.
Komiteen vil understreke at norsk
støtte til programmet Energy+, til fornybar energi, strømnett og
kapasitetsutbygging med videre, er viktige bidrag i denne sammenheng.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til sin generelle merknad om budsjettmessige
omprioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot forslaget
om å kutte 163,7 mill. kroner under denne posten.
Komiteen viser til
at etter OECD/DACs retningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet
til opphold i Norge og tilbakevending til sine hjemland klassifiseres
som offisiell utviklingshjelp (ODA). Posten omfatter også enkelte
utgifter knyttet til reintegrering i opprinnelsesland, herunder
finansiering av omsorgstilbud for enslige, mindreårige asylsøkere. Komiteen viser for
øvrig til at tiltakene administrativt ligger under hhv. Justis-
og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-. likestillings-
og inkluderingsdepartementet.
Komiteen noterer seg at post
21 ved vedtak av Innst. 2 S (finansinnstillingen) den 26. november
2013 er økt med 9,765 mill. kroner i forhold til Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
finner det på bakgrunn av de nye utgiftsanslag som Stortinget er
informert om gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), nødvendig
å øke bevilgningen til flyktningtiltak i Norge. Flertallet foreslår
dessuten å øke bevilgningen på dette kapittel med 9,765 mill. kroner
i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) for å sikre inndekning
for ODA-godkjente utgifter knyttet til integrering av enslige, mindreårige
asylsøkere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, merker
seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra den nye regjeringen
er anslaget over asylsøkere økt, mens den spesielle kvoten for Syria-flyktninger
er redusert fra 1 000 til 500 plasser. På tross av den sistnevnte
reduksjon er prognosen for de samlede, ODA-godkjente utgifter til
flyktningtiltak i Norge økt med 536,6 mill. kroner ifølge Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014). Dette flertall vil påpeke
at det er vanskelig å se hvordan denne utgiftsveksten er fordelt
og begrunnet siden Tillegg 1 ikke har en tilsvarende oversikt som
gis i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at prognosen for antall asylsøkere
og kvoteflyktninger i Prop. 1 S (2013–2014) tilsa at bistandsrammen
ville bli belastet med vel 1 564 mill. kroner til inndekning av
ODA-godkjente utgifter i denne forbindelse. Summen er under kap.
167 Flyktningtiltak i Norge, i detalj spesifisert på nøyaktig beløp
for de aktuelle poster Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet
og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som skulle
få refundert utgifter fra bistandsbevilgningen.
Disse medlemmermener
det er viktig at Stortinget gis tilstrekkelig informasjon for sin behandling
av saken, ikke minst fordi denne utgiftsøkning på godt over en halv
mrd. kroner innenfor bistandsrammen i praksis tvinger fram betydelige
reduksjoner på en rekke poster i forhold til forslaget i Prop.1
S (2013–2014) om neste års bistand til utviklingsland.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen gjør mindre for å møte den humanitære katastrofen i
Syria og foreslår å redusere den ekstra kvoten på 1 000 plasser
til overføringsflyktninger fra Syria som Norge har tilbudt å ta
imot, med 500 plasser. Dissemedlemmer fastholder
forslaget om en tilleggskvote på 1 000 personer.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke sin skepsis til praksisen med at flyktningtiltak i Norge
godkjennes som utviklingshjelp (ODA). Dette medlem er kjent
med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer og en innarbeidet
budsjetteknikk, men vil advare mot en utvikling der Norge fremstår
som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand. Dette
medlem vil ønske en fornyet debatt om denne praksisen velkommen. Dette
medlem har som utgangspunkt at bistandsbudsjettet ideelt
sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette medlem mener
således at det f.eks. er tvilsomt å inkludere utgifter knyttet til
økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet
– selv om dette er ODA-godkjent.
Komiteen viser til
at kvinner og og likestilling er et satsingsområde i norsk utviklingspolitikk.
Komiteen registrerer at bevilgningen
i denne posten hovedsakelig skal benyttes til formål som ikke naturlig
faller inn under andre bevilgninger.
Komiteen har merket seg den to-årige
handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks-
og utviklingspolitikken fra 2013, der Norge skal videreføre sin
aktive internasjonale pådriverrolle, og gjennom politisk lederskap,
diplomati og økonomisk støtte bidra til en robust global konsensus
om kvinners rettigheter. Viktige innsatsområder er kvinners politiske
og økonomiske rettigheter, seksuell og reproduktiv helse og arbeid
for å forhindre vold mot kvinner.
Komiteen viser til at i tillegg
til å være direkte tiltenkt jenter og kvinner, kan bevilgningen
også benyttes til tiltak rettet mot gutter og menn for å påvirke
holdninger og handlingsmønster. I et likestillingsperspektiv vil komiteen også
understreke betydningen av at utviklingspolitikken fremmer demokratiutvikling,
utdanning, vekst og fattigdomsbekjempelse.
Komiteen har merket seg at det
fortsatt skal legges vekt på å ivareta likestillingshensynet i arbeidet
med miljø/klima, olje, energi og næringsliv, fred og forsoning og
mødre- og barnehelse.
Komiteen viser til at Norge
har en internasjonal lederrolle i arbeidet for global helse og de helserelaterte
tusenårsmålene. Komiteen vil understreke betydningen
av at denne norske innsatsen fortsatt både prioriteres og styrkes
da tusenårsmålet om barne- og mødredødelighet er et av de målene
vi er lengst fra å nå.
Komiteen vil peke på betydningen
av tilgang på medisiner i utviklingsland og støtter satsingen på
FNs kommisjon for livsviktige medisiner for kvinner og barn. Komiteen merker
seg også med tilfredshet at støtte til mødrehelseinitiativet «Saving
Mothers Giving Life» vil bli prioritert.
Den globale vaksinealliansen (GAVI) gjør en formidabel
innsats og bidrar til å gi barn i fattige land et fullverdig vaksinetilbud.
Komiteen er opptatt av at GAVI
over tid legger vekt på å utvide vaksinetilbudet slik at flest mulig
barn kan nås, og at sykdommer dermed etter hvert kan utryddes.
Komiteen har merket seg at det
foreslås en betydelig økning til vaksine og helse på post 70 Helse
og Vaksine, fra 1 690 000 000 kroner i 2013 til 1 885 000 000 kroner
i 2014 og støtter forslaget.
Komiteen viser også til at forskning
og produktutvikling er viktig for å utvikle trygge og effektive
vaksiner. Likeledes er tiltak for seksuell og reproduktiv helse
og rettigheter og familieplanlegging viktige satsingsområder i arbeidet
for å bedre den globale helse. Det er et viktig mål å øke tilgangen
til kvalitetsprodukter for å behandle, diagnostisere og forebygge
hiv og aids, tuberkulose og malaria i utviklingsland.
Det globale fondet for aids, tuberkulose og
malaria (GFATM) arbeider for å behandle og hindre spredning av fatale
sykdommer. Komiteen viser til GFATMs mål om å gi
7,3 millioner mennesker hivbehandling, 21 millioner tuberkulosebehandling
og om å distribuere 360 millioner malarianett frem mot 2016 og bidra
til en verden fri for hiv og aids, tuberkulose og bidra til bedre
helse for alle. Komiteen vil understreke betydningen
av at Norge støtter opp om og bidrar i dette arbeidet.
Komiteen vil også signalisere
anerkjennelse av sivilsamfunnsorganisasjonenes bidrag til det globale
helsearbeidet, og ser det som viktig.
Komiteen viser til forslaget
til bevilgning til FN-organisasjonene for 2014 på totalt 4 411 800 kroner,
jf. Prop.1 S Tillegg 1 (2013–2014). Dette innebærer en reduksjon
på kap. 170 med i alt 135 mill. kroner i forhold til Gul bok 2014,
fordelt på flere poster. Komiteen merker seg at Norge forblir
en av de største økonomiske bidragsyterne til FN, både absolutt
og relativt.
Komiteen er bekymret for den
generelle tendens som innebærer at kjernebidragenes andel av FN-organisasjonenes
totale budsjett viser en nedadgående retning. Likevel øker den samlede finansiering
av FNs utviklingsaktiviteter, men komiteen understreker
at en solid kjernefinansiering av FN er en forutsetning for at organisasjonen
kan drives effektivt og planmessig.
Komiteen mener også at en robust
kjernefinansiering er en forutsetning for at FN kan være operativ
i de mange tilfeller som krever handling i krise- og nødstilfeller.
Komiteen peker på at Norge har
en fundamental interesse av en global rettsorden, der rett går foran
makt og der forhold mellom stater reguleres gjennom forpliktende
normer, konvensjoner og lover. FNs normgivende funksjon gir FN-systemet
en nøkkelrolle i å ivareta og fremme den internasjonale rettsordenen
og dermed fremme av fred og menneskerettigheter. FN er en viktig politisk
arena for Norge, og genererer og sprer kunnskap som danner grunnlag
for nasjonal og internasjonal politikk. FN er en viktig partner
i utvikling, statsbygging og global krisehåndtering som står i en
særstilling blant internasjonale organisasjoner ved den legitimitet
som følger av et nær universelt medlemskap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
støtter arbeidet for å forenkle og forbedre forvaltningen av de
norske bidrag til FN, gjennom å begrense antall enkeltaktører og
mottakerorganisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret over
omfanget av reduksjonene i bevilgningene til FN-organisasjonene
for 2014 som det blir lagt opp til i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen understreker
viktigheten av at FNs ulike organisasjoner samlet og hver for seg
ivaretar sine kjernemandat og utfører sine oppgaver på en effektiv,
velkoordinert og kompetent måte.
Komiteen viser til at det i organisasjonen
er store ulikheter knyttet til resultat og effektivitet. Derfor
er det komiteens oppfatning at FNs evne til kontinuerlig
effektivitet og resultater må styrkes. Komiteen forutsetter
derfor at Norge er pådriver i arbeidet med å utvikle FN i effektivitetssammenheng.
Komiteen ser positivt på at de
tunge FN-organisasjonene UNDP, UNFPA og UNICEF arbeider for å harmonisere
budsjettene i 2014, og anser at dette kan bidra til å skape bedre
effekt av organisasjonenes samlede innsats.
Det er etter komiteens mening
behov for systematisk oppfølging av evalueringer av FN-organisasjonenes
innsats med omprioriteringer og klare budsjettmessige konsekvenser
for de organisasjonene som vurderes som lite effektive og målbevisste.
Slike evalueringer, med påfølgende budsjettkonsekvenser, bør gjøres
i tett samarbeid med andre donorland.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at 50 mill. kroner av reduksjonen i forhold til Gul bok
2014, omdisponeres og plusses på kap. 171 post 70 og 72. Flertallet viser
til sin hovedmerknad og peker på at det er et sterkt behov for å
sikre at norsk støtte til multilaterale organisasjoner blir brukt
effektivt og til støtte for viktige norske mål for utviklingspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti understreker
behovet for omfattende innsats fra Verdens matvareprogram (WFP),
blant annet sett i lys av situasjonen på Filippinene. Disse
medlemmer vil også fremheve behovet for å sikre tilfredsstillende bevilgninger
til UNESCO – hvis driftsbudsjett er betydelig redusert som en følge
av USAs reduserte overføringer etter at de palestinske selvstyremyndighetene
ble tatt opp som medlem.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres primære standpunkt vedrørende bevilgningen over kap.
170 slik dette fremkommer av Venstres alternative statsbudsjett,
hvor regjeringens foreslåtte reduksjon i regionbevilgningen til
FN-organisasjoner mv. halveres.
Dette medlem er enig i at FN
har behov for reformer, men vil advare mot det som kan oppfattes
som demonstrative nedjusteringer av bevilgningsambisjoner.
Komiteen viser til
at utviklingsbankene er både viktige finansieringskilder, kompetente rådgivere
og sentrale aktører i utviklingsdebatten. Komiteen har
merket seg at den norske samfinansieringsstøtten til Verdensbanken
og de regionale utviklingsbankene brukes strategisk for å påvirke
og utvikle bankenes politikk og operasjoner i tråd med norske utviklingspolitiske prioriteringer.
Komiteen vil spesielt understreke
Verdensbanken og de regionale utviklingsbankenes innsats for å bekjempe
fattigdom og peker blant annet på at Verdensbankens fond for de
fattigste landene (IDA) det siste tiåret har bidratt til å gi over
100 millioner barn muligheten til å gå på skole.
Komiteen har notert seg at regjeringen
Solberg i sin politiske plattform varsler økt norsk innsats for
at alle skal få tilgang til utdanning. Komiteen er
enig i at utdanningsbistanden trappes opp i årene framover og mener
Norges overføringer over kap. 171 post 72, til finansiering av Verdensbankens
bidrag til «Global Partnership for Education» bør inngå i denne
opptrappingen.
Komiteen viser til at de pågående
forhandlingene om IDA17 først avsluttes formelt i desember og registrerer
at de har utviklet seg positivt ut fra norske posisjoner og prioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti ser
med velvilje på det arbeid som gjøres gjennom Verdensbanken og er innstilt
på å vurdere behov for omprioriteringer og eller påplussinger på
denne posten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlem fra Venstre vil
i denne forbindelse særlig understreke behovet for en forsterket
satsing på jenters utdanning i fattige land. Dette medlem mener
det er viktig at man også sikrer øremerkede midler til arbeid som
understøtter jenters utdanning, blant annet via UNICEF, og at utdanning
for barn med nedsatt funksjonsevne løftes frem som et av flere prioriterte
områder.
Dette medlem ser det for øvrig
som naturlig at man i størst mulig grad søker å synliggjøre hvordan
personer med nedsatt funksjonsevne tilgodesees i ulike bistands-
og utviklingsprosjekter. Dette medlem ser det som
naturlig at funksjonshemmedes menneskerettigheter blir et av flere
prioriterte områder i norsk utviklingspolitikk, og at Norge tar
et internasjonalt lederskap på dette området.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Komiteenviser til at Noreg i fleire år har arbeida
for at gjeldsbyrden til dei fattigaste og mest gjeldstynga landa
skal ned på eit handterbart nivå og at frigjorte betalingsplikter
blir omdisponerte til utviklingsfremjande og fattigdomsreduserande tiltak. Komiteen viser
til at internasjonal økonomisk uro dei siste åra har forsterka behovet
for å vere ansvarlege långivarar og for å styrke fattige land sin
kapasitet til å drive ansvarleg gjeldshandtering og makroøkonomisk
politikk.
Komiteen viser til sine merknader
til Prop. 1 S (2013–2014) Svalbardbudsjettet for budsjettåret 2014.