3.1 Sammendrag

Regjeringen Solberg la 8. november frem Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) med endringer av forrige regjerings budsjettforslag i Prop. 1 S (2013–2014). Det foreslås endringer i kapitlene 1700, 1719, 1725, 1734 og 1790. Endringene er nærmere beskrevet i tilleggsproposisjonen.

Ved vedtak i Stortinget 26. november 2013 er netto utgiftsramme for rammeområde 8 endelig fastsatt til kr 37 579 261 000, jf. Innst. 2 S (2013–2014). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43. Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) viser at det er bred enighet om hovedlinjene i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. 2013 er det første året i den nye langtidsplanen for Forsvaret (Innst. 388 S (2011–2012)).

3.1.1 Omtale av særlige tema

I proposisjonens del III gis det en omtale av følgende tema:

• Informasjonssaker

• Sektorovergripende miljøvernpolitikk

• Oppfølging av § 1a i likestillingsloven

• NATOs vurdering av Norge – resultatmåling

• Lederes ansettelsesvilkår i heleide statlige foretak under Forsvarsdepartementet

Det vises også til proposisjonens fem vedlegg vedrørende:

• Ordninger tilknyttet verneplikten

• Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

• Budsjettstatistikk for perioden 2011–2014

• Nøkkeltall for perioden 2011–2014

• Forsvarets fremtidige styrkestruktur

3.2 Komiteens alminnelige merknader – rammeområde 8

Komiteen vil understreke betydningen av at Norge har et moderne og leveringsdyktig forsvar med høy operativ evne. Forsvaret skal utgjøre en krigsforebyggende terskel og ivareta et bredt spekter av oppgaver nasjonalt og internasjonalt. Norge skal være en aktiv, konstruktiv og troverdig alliert, og skal vise evne og vilje til å ivareta vår egen sikkerhet, bidra til våre alliertes sikkerhet, samt sikkerheten og stabiliteten i våre nærområder. Komiteen vil anerkjenne den store innsatsen Forsvarets personell gjør i tjeneste både hjemme og ute.

Personellet gjennomfører krevende oppdrag med engasjement og høy grad av profesjonalitet. Komiteen merker seg at norske styrker nyter stor respekt internasjonalt.

Komiteen viser til at langsiktig satsing på forsvarssektoren, kombinert med omfattende omstilling og modernisering, har resultert i at Forsvaret i dag er et relevant sikkerhetspolitisk instrument som bidrar til å ivareta norske interesser og verdier både nasjonalt og internasjonalt. Den nye langtidsplanen for forsvarssektoren ble behandlet i Stortinget 14. juni 2012, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) Et forsvar for vår tid. Langtidsplanen hviler på en nøktern og stram økonomisk ramme, og en rekke viktige forutsetninger.

Komiteen viser til at den globale finanskrisen fortsatt påvirker samarbeidet i NATO. Flere land i alliansen kutter sine forsvarsbudsjetter, og byrdefordelingen mellom USA og alliansens øvrige medlemmer må forbedres. Komiteen vil vise til at Norge prioriterer å modernisere og videreutvikle sine militære kapasiteter slik at Forsvaret kan levere bidrag av høy kvalitet hjemme så vel som ute. Storting og regjering har fulgt opp vedtatte planer med nødvendige forslag til bevilgninger og har økt forsvarsbudsjettene i en tid hvor de fleste allierte reduserer. Samlet sett er det norske forsvaret i en privilegert situasjon sammenlignet med mange andre land.

Komiteen viser til at fellesskapets midler skal forvaltes på en god og ansvarlig måte. Forsvarets utvikling må derfor være preget av fremsynthet, langsiktighet, forutsigbarhet og tilpasningsevne. Opprettholdelse av et robust og tidsriktig forsvar krever et vedvarende og målrettet fokus for å sikre at Forsvaret har evne til å utføre sine pålagte oppgaver på en effektiv og troverdig måte i fred, krise og krig.

Komiteen merker seg at den forsvarspolitiske hovedprioritering i 2014 er å følge opp gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren for 2013–2016 i samsvar med Stortingets vedtak. Komiteen vil understreke det kontinuerlige arbeidet med å realisere langtidsplanens mål gjennom en reell styrking av operativ virksomhet og øvrige prioriterte områder.

Komiteen viser til at Forsvaret i 2014 fortsatt er engasjert i ISAF-operasjonen i Afghanistan, og at dette er et avgjørende år for å sluttføre omleggingen av Norges militære bidrag i landet. Norge har samtidig personell også i andre internasjonale operasjoner, og komiteen vil understreke viktigheten av at arbeidet for å ivareta våre veteraner før, under og etter tjeneste følges opp med full kraft.

Komiteen mener det er svært viktig at arbeidet med kompetansereformen i forsvarssektoren videreføres i 2014 med full tyngde, basert på Stortingets behandling av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) Kompetanse for en ny tid.

Sentralt står fortsatt utvikling av Forsvaret i tråd med målene i inneværende langtidsplan om reell balanse mellom ressurser, struktur og oppgaver. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er fornøyd med at regjeringen vil vurdere behovet for nødvendige strukturtilpasninger, økte ressurser og ytterligere moderniserings- og reformtiltak i sektoren som en del av den kontinuerlige langtidsplanleggingen og arbeidet med å skape reell balanse mellom oppgaver og ressurser i sin helhet. Flertallet er kjent med at dette også inkluderer en gjennomgang av forutsetninger og beslutningsunderlag i den gjeldende langtidsplanen. Flertallet støtter dette, og forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringer som krever fornyet behandling i Stortinget.

3.2.1 Hovedprioritering og primærstandpunkt for de ulike fraksjonene – rammeområde 8

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre,støtter det fremforhandlede forslag mellom regjeringen og partiene Kristelig Folkeparti og Venstre, om at netto ramme for rammeområde 8 settes til 37 579 261 000 kroner, som er en reell økning på 17,7 mill. kroner fra Prop. 1 S (2013–2014) til forrige regjering.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er fornøyd med at regjeringen starter arbeidet med å lukke avstanden mellom retorikk og realitet sammenlignet med den rød-grønne regjeringens budsjettforslag. Dette flertallet har merket seg at regjeringen gjennom regjeringsplattformens målsettinger vil utvikle et sterkt og moderne forsvar med evne til å løse nasjonale oppgaver og bidra effektivt i alliert og internasjonalt samarbeid for sikkerhet og fred. Videre at maktbruk eller trussel om maktbruk mot Norge ikke skal kunne gi avgjørende innflytelse på noen del av norsk politikk. Dette flertallet er positivt til at regjeringen vil sikre at Norge har et reelt terskelforsvar med robuste og fleksible operative avdelinger som kan håndtere skiftende utfordringer i lys av det til enhver tid gjeldende trusselbildet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i behandlingen av finansinnstillingen primært foreslo å bevilge 37 344 761 000 kroner under rammeområde 8, noe som er 230 700 000 mindre enn det som følger av regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2014, jf. finansinnstillingen, tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres primære forslag til bevilgninger på ramme 8 ikke fikk flertall og følgelig ikke ble vedtatt ved behandlingen av finansinnstillingen. Dette medlem viser til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har inngått en avtale om statsbudsjettet for 2014, noe som medfører at Venstre danner flertall med nevnte øvrige partier for de vedtatte rammene på statsbudsjettet for 2014. Venstres primære standpunkt, slik det fremgår av Venstres alternative statsbudsjett, er dog synliggjort i merknader til det enkelte kapittel og i generelle merknader i denne innstillingen.

Dette medlem vil på generelt grunnlag understreke at norsk sikkerhet best ivaretas gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i flest mulig land, kombinert med reell vilje til en rettferdig internasjonal utvikling. Økt handel, samkvem, samarbeid og dialog er de beste virkemidlene for fred mellom ulike stater. NATO og det transatlantiske samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk, samtidig som det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles.

Dette medlem har som utgangspunkt at Norges ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever både et selvstendig norsk forsvar og et forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid. Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder.

Dette medlem viser til at gjeldende langtidsplan for Forsvaret ble behandlet av Stortinget våren 2012. Dette medlem viser til Venstres posisjoner til denne planen, slik disse fremkommer av debatt i Stortinget 14. juni 2012.

Dette medlem viser til at Venstres budsjettalternativ for 2014 ikke innebærer omfattende endringer av budsjettopplegget for rammeområde 8 i 2014, med unntak av noen få justeringer – hvorav økt salg av forsvarseiendom og en utsettelse i utstyrsanskaffelser og vedlikehold har størst budsjettmessig konsekvens. På sikt, dvs. i budsjettbehandlingene for 2015 og fremover, varsler dette medlem et sterkere fokus fra Venstres side på å sikre tilfredsstillende driftsvilkår for Forsvaret innenfor vedtatte rammer.

3.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innen rammeområde 8 (Forsvar)

Kap. 1700–4700 ForsvarsdepartementetUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 kr 403 856 000Prop. 1 S (2013–2014) kr 404 657 000Prop. 1 S (2013–2014) med tillegg kr 407 461 000

Komiteen registrerer at Forsvarsdepartementets driftsbudsjettramme for 2014 økes med 2,8 mill. kroner i forhold til det opprinnelige forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Komiteen merker seg at økningen knytter seg til tilbakeføring av midler vedrørende stilling som forsvarsråd ved ambassaden i Madrid fra Utenriksdepartementets budsjettramme.

Komiteen merker seg videre at tildelingen dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til husleie, vedlikehold og drift av bygningsmassen. I tillegg dekker posten Forsvarsdepartementets utgifter til Norges delegasjon til NATO, departementets spesialutsending til den norske ambassaden i Washington og en stilling som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen.

Når det gjelder post 73 Forskning og utvikling, noterer komiteen seg at posten er foreslått videreført på samme reelle nivå som saldert budsjett for 2013. Komiteen merker seg særlig at resultatene fra den omfattende levekårsundersøkelsen for å gi innsikt i forhold knyttet til veteranenes livssituasjon, gir et viktig bidrag for arbeidet i 2014. Komiteen støtter dette viktige arbeidet som vil gi grunnlag både for tiltak og videre forskning for bedre ivaretakelse av veteraner og deres nærmeste. Komiteen vil understreke betydningen av å videreutvikle forskningen om denne gruppen for å kunne sikre en best mulig oppfølging av Forsvarets veteraner.

Komiteen merker seg også at kompensasjonsordningen til skadde veteraner fra internasjonale operasjoner nå er omgjort til en overslagsbevilgning og anser dette som et svært viktig grep. Komiteen er opptatt av at skadede veteraner som har fått tilkjent kompensasjon ikke skal være nødt til vente på penger de har krav på. Denne forenklingen, som gjør at pengene følger vedtaket uten opphold, er derfor meget positiv.

Kap. 1710–4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanleggUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 kr 4 903 763 000 Prop. 1 S (2013–2014) kr 4 787 571 000Prop. 1 S (2013–2014) med tillegg kr 4 787 871 000

Komiteen viser til at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet og er gitt et stort ansvar som totalleverandør av eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalter forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Forsvarsbygg dekker sine utgifter gjennom husleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og bevilgninger.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2013–2014) understrekes at effektiviseringsarbeidet i Forsvarsbygg skal fortsette og at tildelte ressurser skal forvaltes forsvarlig. Komiteen forutsetter at eiendomsforvaltningen, herunder både vedlikehold, anskaffelser og avhendinger, skjer i samsvar med regelverket og på en måte som sikrer Forsvarets verdier og realiserer inntektspotensialet ved salg.

Komiteen vil videre understreke betydningen av at man prioriterer arbeidet med å forbedre tilstanden i sektorens bygningsmasse. Når det gjelder avhending av EBA, forutsetter komiteen at dette innebærer avhending av utrangert EBA, og ikke sanering av funksjonell EBA som forsvarssektoren eller kommunen eventuelt senere vil kunne ha bruk for.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ser behovet for en forvaltningsmodell for forsvarssektorens EBA-portefølje som synliggjør faktiske kostnader knyttet til bruk og forvaltning. Flertallet er usikker på om dagens modell og implementeringen av den fungerer på en tilstrekkelig god måte. Flertallet er opptatt av at forvaltningen må skje på en kostnadseffektiv måte overfor brukerne i Forsvaret i tråd med behov, bestilling og intensjon. Flertallet mener det bør vurderes hvorvidt en langt sterkere koordinering (eventuelt integrasjon) mellom Forsvarsbygg og Statsbygg skal utredes.

Videre mener komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet at det er muligheter for å se på andre finansieringsformer og gjennomføringen av investeringer.

Komiteens medlem fra Venstremerker seg at inntekter fra salg av forsvarseiendom er estimert til å ligge på samme nivå i 2014 som i 2013. I lys av den senere tids avsløringer knyttet til salg av forsvarseiendom, samt ønske om å få til hurtigere salgsprosesser, viser dette medlem til at det legges til grunn i Venstres alternative statsbudsjett at salg av forsvarseiendom økes fra 167,3 mill. kroner til 285 mill. kroner i 2014.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstituttUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 kr 174 445 000Prop. 1 S (2013–2014) kr 180 600 000Prop. 1 S (2013–2014) med tillegg kr 180 600 000

Komiteen merker seg at regjeringens forslag til basisfinansiering av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er videreført på samme nivå som for året 2013.

Komiteen merker seg videre at det legges opp til en effektiviseringseffekt som vil gi en økning på posten med 0,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2013.

Komiteen registrerer at i overkant av 20 pst. av FFIs virksomhet finansieres av basisbevilgningen og at dette er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige kompetanseoppbygging. Videre vil komiteen understreke viktigheten av instituttets selvstendige rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet.

Kap. 1719–4719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under ForsvarsdepartementetUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 kr 562 366 000Prop. 1 S (2013–2014) kr 606 016 000Prop. 1 S (2013-2014) med tillegg kr 606 016 000

Komiteen støtter regjeringens forslag om at utgiftene til kompensasjonsordningen fra og med 2014 bevilges på kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet, (ny) post 21 Spesielle driftsutgifter.

Videre er komiteen fornøyd med at post 43 økes med 8,5 mill. kroner, slik at etableringen av Marinejegerkommandoen på nasjonal beredskap sikres permanent finansiering på en måte som ikke får uheldige konsekvenser for andre deler av sektoren.

Komiteen vil vise til den viktige jobben de frivillige organisasjonene innenfor forsvarssektoren gjør for å ivareta våre veteraner. Komiteen har merket seg organisasjonen SIOPS organisasjonsutviklingsprosjekt «Utviklingsprosjekt 2014» som har et todelt mål om økt kunnskap og forståelse, og å bedre SIOPS økonomiske forutsigbarhet i sitt arbeid med skadde.

Kap. 1720–4720 Felles ledelse og kommandoapparatUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 kr 3 112 185 000 Prop. 1 S (2013–2014) kr 3 872 711 000Prop. 1 S (2013–2014) med tillegg kr 3 872 711 000

Komiteen vil understreke viktigheten av en sterk og tydelig militær ledelse der Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) har kapasitet og evne til å planlegge og lede nasjonale og internasjonale operasjoner og fellesoperasjoner. Som operativ ledelsesenhet må FOH sørge for at oppgaveporteføljen som er gitt, løses på en forsvarlig måte. Det at FOH knytter seg nærmere til NATOs nye kommandostruktur vil være et viktig grep for å gi alliansen en mer synlig rolle i nord og tydeliggjøre viktigheten av nordområdene.

Komiteen viser til at investeringer i Cyberforsvaret skal gi en mer helhetlig styring og ledelse innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at Forsvaret kan få en mer effektiv informasjonsutveksling, felles situasjonsforståelse og økt tempo og presisjon i kommandokjeden. Det vil gi økt operativ evne å ha IKT-systemer som samvirker både nasjonalt og internasjonalt. Komiteen støtter derfor tiltak som reduserer sårbarheten i samfunnet, og ser at utskifting av gamle systemer til fordel for nye mer optimale løsninger vil bidra til dette.

Komiteen vil også understreke viktigheten av god sanitetsstøtte før, under og etter militære operasjoner i nasjonal og internasjonal tjeneste og ser positivt på kompetanseoppbygging i et flernasjonalt samarbeid og samarbeid med det sivile helsevesenet.

Komiteen viser til at Troms militære sykehus (TMS) gjennom Stortingets behandling av Prop. 73 S (2011–2012), jf. Innst. 388 S (2011–2012), ble vedtatt nedlagt som militær avdeling, og at Forsvaret i stedet skal bidra med sine ulike helsetjenester inn i et samarbeid med kommunene i indre Troms, koordinert av Bardu kommune. Samarbeidet mellom Forsvaret og kommunene gjennom Indre Troms medisinske samhandlingssenter (ITMS) vil komme til erstatning for samarbeidet som i dag eksisterer ved TMS.

Komiteen merker seg at den formelle nedleggelsen av TMS som militær avdeling skal finne sted i 2014, og understreker viktigheten av at overgangsordningen som nå etableres ivaretar roller, ansvar og kostnader på en slik måte at befolkningen i området sikres et godt helsetilbud, og at samarbeidet mellom Forsvaret og Helse Nord videreutvikles i tråd med forutsetningene og intensjonene. I tillegg mener komiteen det er viktig at man i overgangsperioden 2014–2016 ivaretar kompetanse, kapasitet og tilbud som sikrer Forsvarets personell i Indre Troms et allmennhelsetjenestetilbud etter Forsvarets behov.

Komiteen ser fordelen med at det etableres en egen driftsenhet for Forsvarets spesialstyrker og ser meget positivt på den permanente økte finansieringen av Marinejegerkommandoen for å styrke den nasjonale beredskapen. Komiteen mener det er viktig at regjeringen sørger for permanent finansiering av viktige nasjonale beredskapstiltak på en måte som ikke rammer annen operativ virksomhet i Sjøforsvaret, eller annen prioritert virksomhet i sektoren.

Kap. 1721 Felles ledelse av Forsvarets spesialstyrkerUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 - Prop. 1 S (2013–2014) kr 32 363 000Prop. 1 S (2013–2014) med tilleggkr 32 363 000

Komiteen registrerer at dette nye virksomhetsområdet budsjetteres med 32 363 000 kroner i 2014. Komiteen ser med forventning fram til om omorganiseringen og etablering av felles sjef for Forsvarets spesialstyrker vil svare til intensjonen om den styrkede likestilte rolle og det utvidede virksomhetsområde til MJK og FSK/HJK som ligger til grunn for omorganiseringen.

Komiteen er glad for at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) sikres en styrket bevilgning på 8,5 mill. kroner til MJK, uten at dette medfører at andre poster reduseres. Komiteen ser dette som en viktig del av satsingen på å styrke den nasjonale beredskapen, ved å sette MJK på nasjonal beredskap for å kunne bistå politiet i løsningen av kontraterroroppgaver.

Kap. 1723–4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighetUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 kr 176 772 000Prop. 1 S (2013–2014) kr 198 466 000Prop. 1 S (2013–2014) med tillegg kr 198 466 000

Komiteen viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste utgjør de tre nasjonale etterretnings- og sikkerhetstjenestene.

Komiteen er enig i at det må legges stor vekt på samfunnets samlede evne til sikkerhet i det digitale rom, og støtter derfor videreutviklingen av NSM som det sentrale direktorat for beskyttelse av informasjon og infrastruktur av betydning for kritiske samfunnsfunksjoner.

Komiteen merker seg at posten har en reell bevilgningsøkning på 20,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Økningen innebærer blant annet en styrking av NSMs NorCERT-funksjon (Norwegian Computer Emergency Respons Team) og objektsikringsarbeid. Dette er i tråd med Langtidsplanen for Forsvaret og bidrar til at NSM gjennom NorCERT blir bedre i stand til å forebygge trusler og sårbarheter, samt å oppdage og håndtere alvorlige dataangrep. Komiteen viser til at dette vil bidra til å bedre muligheten for effektiv håndtering av alvorlige IKT-hendelser, gi økt kapasitet til analyse av skadevare og strategisk analyse av IKT-risikobildet, samt styrke koordineringen av samarbeidet innenfor cybersikkerhet.

Kap. 1725–4725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under ForsvarsstabenUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 kr 2 161 390 000Prop. 1 S (2013–2014) kr 2 162 156 000Prop. 1 S (2013–2014) med tillegg kr 2 155 156 000

Komiteen viser til at kapitlet omfatter Forsvarsstaben, Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsvarets militærgeografiske tjeneste, Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste, Forsvarets mediesenter, Forsvarets Forum, Feltprestkorpset, Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarets lønnsadministrasjon, Vernepliktsverket, Forsvarets personelltjenester, NATO-stillinger i Norge og i utlandet, Forsvarets veteransenter på Bæreia og Regional støttefunksjon i Oslo.

Komiteen merker seg at post 1 reduseres nominelt med 2,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. I tillegg kommer en reell reduksjon med 22,5 mill. kroner som delvis kompenseres i form av effektiviseringseffekt på 5,3 mill. kroner, slik at faktisk reduksjon utgjør 17,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013.

Komiteen viser til at Forsvarsstaben i 2014 vil vektlegge tiltak for å realisere målsettingene i Langtidsplanen for Forsvaret.

Komiteen registrerer at bevilgningen til avgangsstimulerende tiltak foreslås redusert, at Forsvarsstabens spesialoperasjonsavdeling nedlegges og ressursene overføres til ledelsen av Forsvarets spesialstyrker.

Komiteen er tilfreds med at Veteranavdelingen som skal ivareta Forsvarets ansvar for oppfølging av personell i internasjonale operasjoner er etablert med virkning fra 1. august 2013 og at en oppfølgingsplan for virksomheten er under utvikling.

Komiteen merker seg for øvrig at den todelte sesjonsordningen skal videreføres og evalueres opp mot målene om økt rekruttering av kvinner og betydelig redusert frafall fra førstegangstjenesten.

Kap. 1731–4731 HærenUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 kr 5 607 269 000Prop. 1 S (2013–2014) kr 5 240 804 000Prop. 1 S (2013–2014) med tillegg kr 5 240 804 000

Komiteen merker seg at reduksjonen i budsjettet i hovedsak skyldes overføring av Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando til eget virksomhetsområde.

Komiteen merker seg at man i 2014 viderefører den justeringen av Hærens konseptuelle innretning som Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012), hvor to av brigadens manøverbataljoner endrer innretning. Panserbataljonen får et større innslag av vervede og derigjennom økt operativ evne. Logistikk- og støtteorganisasjonene omorganiseres i samsvar med denne endringen og videreutvikles for å kunne bygge opp relevante og tidsriktige operative enheter tilpasset dem man understøtter.

Komiteen støtter at Hæren skal videreutvikle brigadens evne til gjennomføring av taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme og ser positivt på tilførselen av nytt materiell som vil bidra til økt egenbeskyttelse og større ildkraft.

Komiteen merker seg at trenings- og øvingsnivået fra 2013 videreføres.

Komiteen støtter at Hæren vil fortsette videreutviklingen av Hærstaben og brigadestaben for samordnede funksjoner og effektivisering av ledelses- og styringsfunksjoner og forutsetter at denne samordningen vil føre til ressursfrigjøring som kan bidra til økt operativ evne i den spisse enden av organisasjonen.

Komiteen ser positivt på at HMKG skal kunne bistå politiet innenfor rammen av Bistandsinstruksen og trene på dette i lag med relevante avdelinger i Forsvaret og politiet, for på denne måten å kunne bidra til å øke den nasjonale beredskapen.

Komiteen støtter prøveordningen med differensiert førstegangstjeneste med 18 mnd. tjeneste for utvalgte kategorier for bedre ressursutnyttelse av personellet.

Komiteen viser for øvrig til sin Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012), vedrørende den videre utvikling av Hæren.

Komiteen er likevel bekymret for manglende oppfyllingsgrad i avdelingene i den vedtatte strukturen og de konsekvenser dette vil ha for den operative evnen, og forutsetter at man i løpet av 2014 skaffer en realistisk oversikt over en eventuell ubalanse mellom ressurser, oppdrag, struktur og operativ evne.

Komiteen viser til at det er et viktig mål å tilby allierte trening og øving i Norge. Komiteen vil i denne sammenheng særskilt understreke de gode treningsmuligheter som finnes i Nord-Norge. Komiteen vil vise til de øvingsmuligheter som eksisterer knyttet til alliert treningssenter og viktigheten av å videreutvikle disse.

Kap. 1732–4732 SjøforsvaretUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 kr 3 610 045 000Prop. 1 S (2013–2014) kr 3 427 384 000Prop. 1 S (2013–2014) med tillegg kr 3 427 384 000

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås å bevilge 3 427 384 000 kroner under kap. 1732 Sjøforsvaret.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Sjøforsvarets kapasiteter skal kunne løse et mangfold av oppgaver. Dette fordrer igjen at nødvendig materiell forefinnes og at man evner å ha det nødvendige volum av kvalifiserte mannskaper.

Komiteen er positiv til at Sjøforsvarets struktur og organisasjon videreføres med unntak av at Marinejegerkommandoen (MJK), som organisatorisk overføres til en ny driftsenhet i Forsvaret. Se omtale under kap. 1721 Felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker.

Komiteen er positiv til at Sjøforsvaret i 2014 skal delta med en fregatt i øvelsen Rim of the Pacific (RIMPAC), som er verdens største marineøvelse. Komiteen er også positiv til at Sjøforsvaret vil stille med en fregatt og påta seg rollen som styrkesjef i Standing NATO Maritime Group (SNMG) i første halvår 2014.

Komiteen merker seg også at Minedykkerkommandoen skal delta i flere internasjonale operasjoner i 2014, og at oppdateringen av mineryddingsfartøyer og undervannsbåter fortsetter i 2014.

Komiteen registrerer at et nytt logistikk- og støttefartøy er bestilt. Komiteen er også innforstått med at det er et nødvendig fokus på rekruttering til Sjøforsvaret og ivaretagelse av eksisterende kompetanse. Dette er helt nødvendig for at Sjøforsvaret skal kunne løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Komiteen legger til grunn at arbeidet med å rekruttere og utdanne, beholde og re-rekruttere tilstrekkelig antall kompetent personell i Sjøforsvaret prioriteres høyt.

Kap. 1733–4733 LuftforsvaretUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 kr 4 298 998 000Prop. 1 S (2013–2014) kr 4 403 498 000Prop. 1 S (2013–2014) med tillegg kr 4 403 498 000

Komiteen merker seg at posten økes nominelt med 104,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2013. Komiteen oppfatter at budsjettet foreslås vesentlig styrket for å videreføre helikopterberedskapen i Nord-Norge, samt innfase og driftsette nye transportfly og maritime helikoptre.

Komiteen viser til at Luftforsvaret i 2014 og påfølgende år står overfor en omfattende og krevende moderniserings- og rasjonaliseringsprosess. Komiteen vil understreke betydningen av at denne gjennomføres på en god måte, samtidig som operative leveranser kan fortsette på et akseptabelt nivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at dette også vil kreve at Luftforsvarets ledelse i omstillingsperioden innrettes på den måte som er best egnet til å gjennomføre denne prosessen.

Kap. 1734–4734 HeimevernetUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 kr 1 093 503 000Prop. 1 S (2013–2014) kr 1 183 838 000Prop. 1 S (2013–2014) med tillegg kr 1 190 838 000

Komiteen vil fremheve Heimevernets betydning for målsettingen om et forsvar med tilstedeværelse i hele landet, og for Norges beredskap. Komiteen er derfor glad for økte bevilgninger til Heimevernet.

Komiteen viser til at Heimevernet med sin landsdekkende og lokalt forankrede organisasjon spiller en sentral rolle i den nasjonale beredskapen. Komiteen er fornøyd med at regjeringen vektlegger dette og at den derfor foreslår å øke omfanget av årlig trening og øving. Dette er avgjørende for å gi økt kvalitet på beredskap, løse militære oppdrag og på en god måte støtte sivile myndigheter ved behov.

Komiteen ser at gjennom å øke denne posten med 7 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, får HV muligheten til å øke aktivitet og stridsevne for fem av HVs innsatsstyrker til ca. 30 dagers årlig trening for om lag 200 befal og mannskaper.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber regjeringen vurdere å gjeninnføre særlige skarpe styrker innenfor innsatsstyrkene med kortere klartid knyttet til befolkningssentra og særlig viktige objekter, samt øke Heimevernets militære evne gjennom å prioritere innsatsstyrkene.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener videre at det i tillegg eksisterer et klart behov for å øke Heimevernets innsats- og beredskapsevne for skarpe oppdrag, ikke minst i lys av beredskapsmangler som har kommet frem etter terrorangrepet 22. juli 2011.

Komiteens medlem fra Venstre viser til omtale i Prop. 1 S (2013–2014) for Forsvarsdepartementet, hvor det foreslås en styrket satsing på trening av Heimevernet, bl.a. som en følge av frigjorte midler etter avvikling av vårt ISAF-engasjement. Dette medlem støtter dette forslaget, men mener at bevilgningsøkningen dette innebærer også må kunne dekke økt øving for Heimevernets innsatsstyrker uten en ekstra bevilgning, jf. omtale av sistnevnte i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Dette medlem viser til at en slik disponering av midlene er gjennomført i Venstres alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett foreslås å redusere bevilgningen til Heimevernsungdommen med 6 mill. kroner. Dette medlem vil understreke at i den grad tilbudet ønskes opprettholdt, bør det skje innenfor den til enhver tid vedtatte driftsramme, i tråd med Forsvarssjefens virksomhetsplan og disponeringer, eventuelt baseres på støtteordninger for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Kap. 1735 EtterretningstjenestenUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 kr 1 115 214 000Prop. 1 S (2013–2014) kr 1 145 733 000Prop. 1 S (2013–2014) med tillegg kr 1 145 733 000

Komiteen viser til at regjeringen, i tråd med langtidsplanen og styrkingen av Etterretningstjenestens budsjett, legger opp til å prioritere tjenestens tekniske, operative og personellmessige kapasitet, bl.a. for å møte utfordringene som følger av den teknologiske utviklingen. Komiteen har merket seg at tjenesten i større grad vil følge utviklingen av internasjonale islamistiske nettverk, samt at den i større grad også følger utviklingen av andre ekstremistiske miljøer i et Europa preget av stadig mer sosial og økonomisk uro. Dette er etter komiteens syn av stor betydning for nasjonens sikkerhet.

Komiteen viser til at E-tjenesten skal holde Forsvarsdepartementet og andre departement orientert om relevante endringer i den militære og politiske situasjonen i norske interesseområder, og bidra til kampen mot internasjonal terrorisme, trusler i det digitale rom og hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen. Komiteen vil understreke at for å ivareta oppdragene som er tillagt tjenesten, vektlegges høy faglig kompetanse tilpasset det nye trusselbildet samt videreutvikling av tjenestens tekniske nivå og evne til å prosessere informasjon. Komiteen har videre merket seg at det for å ivareta behov for økt operativt samarbeid og bedret informasjonsutveksling mellom E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) innenfor grenseoverskridende terrorisme, og som ledd i oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens rapport, skal etableres et felles kontraterrorsenter mellom de to tjenestene.

Kap. 1740–4740 Forsvarets logistikkorganisasjonUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 kr 2 044 686 000Prop. 1 S (2013–2014) kr 2 087 765 000Prop. 1 S (2013–2014) med tillegg kr 2 087 765 000

Komiteen merker seg at posten økes med 43,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2013, men at den reelle reduksjonen er 17,3 mill. kroner. Komiteen oppfatter at effekten av interneffektivisering reduserer den faktiske reduksjonen til 2,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2013.

Komiteen viser til at hovedoppgavene til FLO er å ivareta eierskapsforvaltning av materiell, utføre vedlikehold, levere forsyningstjenester for Forsvaret samt fremskaffe materiellkapasiteter gjennom investeringsprosjekter over kap. 1760.

Komiteen er opptatt av at Forsvarets operative kapasitet til enhver tid skal være så optimal som mulig ut fra de forutsettinger som er lagt for organisasjonen.

Komiteen mener det er viktig at FLO har en innretning og form som gjenspeiler de faktiske behovene i Forsvaret. Komiteen er tilfreds med at et fokusområde fremover vil være å ivareta Forsvarets behov for logistikk og forvaltningstjenester gjennom samarbeid med næringslivet, andre offentlige aktører og med andre land når dette et totaløkonomisk lønnsomt.

Kap. 1760–4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanleggUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 kr 8 066 955 000Prop. 1 S (2013–2014) kr 9 078 555 000Prop. 1 S (2013–2014) med tillegg kr 9 078 555 000

Komiteen vil understreke betydningen av behovet for betydelige investeringer for å videreføre moderniseringen av Forsvaret og for å sikre tilfredsstillende operativ evne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er opptatt av at det etableres og opprettholdes en god balanse mellom investeringer og drift i forsvarsbudsjettet.

Komiteen viser til post 1 driftsutgifter, der gjennomføringskostnader knyttet til investeringsvirksomheten i Forsvarets logistikkvirksomhet har en reell økning på 117,6 mill. kroner, og slutter seg til denne styrkingen. Komiteen vil påpeke at en høy investeringsandel må følges opp med en god omsetningsevne for gjennomføring av anskaffelser, samt for innfasing av materiell og drift av dette i Forsvaret.

Komiteen merker seg at det legges frem tre nye kategori 1-prosjekter for godkjenning: nyanskaffelser av en del materiellkategorier innen soldatutrustning, oppdatering av maskinvare og programvare til våpensystemet AEGIS og anskaffelse av et nytt helikopterbærende ytre kystvaktfartøy for de nordlige havområdene. Komiteen gir sin tilslutning til disse prosjektene. Når det gjelder status og fremdrift i kategori 1-prosjektene, vil komiteen si seg tilfreds med at viktige anskaffelser som nytt logistikk- og støttefartøy og Taktisk Data-Link 16 er planlagt levert og avsluttet i henhold til tidsplan henholdsvis i 2016 og 2014.

Komiteen vil videre påpeke at for mange av materiellanskaffelsene fortsatt er tidels betydelig forsinket, noe som i hovedsak skyldes forhold hos leverandørene. Komiteen er bekymret for dette, og vil påpeke at dette er uheldig for Forsvarets operative evne. Hensynet til kvalitet og ytelse i leveransene er av overordnet betydning og må balanseres best mulig mot leveringstidspunkt.

Når det gjelder LOS-programmet og den delen av det integrerte forvaltningssystemet som angår logistikk, vil komiteen understreke betydningen av at det er tatt grep for å redusere risiko og sikre kontroll med kostnadsutviklingen og gjennomføringen. Komiteen registrerer at de siste to resterende deler av logistikkprosjektet først blir levert primo 2018 og innenfor vedtatt kostnadsramme. Komiteen har merket seg Riksrevisjonens kritikk av prosjektet, og forutsetter at denne følges opp.

Videre merker komiteen seg at det har oppstått til dels betydelige forsinkelser ved prosjektet Landbasert indirekte ildstøtte. Det skyldes forhold hos leverandøren relatert til kvalitetsavvik og tekniske utfordringer, noe som kan innebære økte driftskostnader for Hæren og at leveransen tidligst kan forventes ferdigstilt i 2016. Prosjektet er derfor til fornyet vurdering fra norsk side. Komiteen viser til tilleggsproposisjonen der dette prosjektet er omtalt særskilt under saker til informasjon og merker seg at vurderingen av de ulike aspektene ved prosjektets fremdrift og leveranser er mer tidkrevende enn først antatt, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med nærmere omtale av prosjektet i 2014.

Vedrørende fregattprosjektet merker komiteen seg at hovedkontrakten ble avsluttet i 2013 etter at partene kom til enighet om sluttoppgjør. Komiteen registrerer at prosjektet blir avsluttet under kostnadsrammen, men med økte gjennomføringskostnader på grunn av forsinket levering og medgått tid til å rette opp feil og mangler.

Komiteen er bekymret for de betydelige forsinkelser på levering av nye NH90 helikoptre, noe som skaper store problemer for Forsvaret. Komiteen vil bemerke at fortsatt er kun tre av 14 maskiner levert, mens alle 14 maskiner etter foreliggende plan er forutsatt å være fullt operative i 2017. Komiteen merker seg at det etter en vurdering av alternativer til dette helikopteret er konkludert med inntil videre å videreføre prosjektet og at fremdriften blir vurdert fortløpende.

Komiteen vil med hensyn til fremtidige prosjekter særlig peke på behovet for utskifting av de øvrige helikopterbærende kystvaktfartøyene i Nordkappklassen.

Komiteen vil peke på behovet for en overordnet, langsiktig plan for fremtidens kystvakt og fartøystruktur, og at Stortinget holdes informert om dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at posten knyttet til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold i Forsvaret har hatt en betydelig økning både nominelt og reelt de senere år. Dette medlem viser til at nevnte post i Venstres alternative statsbudsjett er redusert med 100 mill. kroner av budsjettmessige årsaker. Det legges til grunn at dette vil kunne medføre utsettelser av noen utbetalinger innen totalporteføljen av prosjekter.

Kap. 1761–4761 Nye kampfly med baseløsningUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 kr 1 892 000 000Prop. 1 S (2013–2014) kr 1 202 341 000Prop. 1 S (2013–2014) med tillegg kr 1 202 341 000

Komiteen viser til at arbeidet med anskaffelsen av inntil 52 F-35 kampfly med baseløsning, som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av langtidsplanen for 2013–2016, jf. Innst. 388 S. (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) Et forsvar for vår tid, videreføres i 2014. Stortinget har gitt fullmakt til anskaffelse av ti F-35 med tilhørende tilleggsutstyr og tjenester. Komiteen viser til at regjeringen i denne proposisjonen fremmer anmodning om fullmakt til å kunne bestille ytterligere seks F-35 med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester, med planlagt leveranse i 2018, og merker seg videre at det i tillegg er behov for bestillingsfullmakter for øvrig innenfor det totale kampflyprogrammet. Komiteen vil særskilt understreke viktigheten av at arbeidet følges opp i tråd med den leveranseplanen regjeringen informerte om i Prop. 136 S (2012–2013).

Komiteen tar til etterretning at det i 2014 vil være utbetalinger knyttet til allerede bestilte fly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Komiteen viser til at regjeringen varsler oppstart av bygg- og anleggsarbeid knyttet til etableringen av hovedbasen for kampfly på Ørland og den fremskutte basen på Evenes. Komiteen vil understreke viktigheten av gjennomføringskraft i det videre arbeidet med anskaffelsen av kampfly med baseløsning, og at dette vil utgjøre en avgjørende og integrert del av forutsetningene for å kunne realisere etableringen av et nytt og betydelig styrket kampflyvåpen iht. til den tidsplan som er lagt.

Komiteen vil følge den videre utviklingen i det samlede kostnadsbildet nøye. Det er etter komiteens vurdering positivt at tidligere kostnadsanslag for anskaffelsen, fremlagt for Stortinget i Prop. 1 S (2012–2013), fortsatt er gyldige. Komiteen merker seg at en usikkerhetsanalyse gjennomført våren 2013 identifiserer enkelte usikkerheter knyttet til våpenanskaffelsene i programmet, herunder siste del av utviklingen av «Joint Strike Missile» (JSM). Komiteen forutsetter at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om den videre utviklingen av JSM. Komiteen har merket seg at oppdaterte tall fra det flernasjonale F-35-programmet viser en positiv utviklingstrend i produksjonskostnaden for flyene som understøtter antakelsen om at prisen vil bli lavere etter hvert som produksjonsantallet øker. Komiteen har merket seg at det som varslet i Prop. 136 S (2012–2013) legges til grunn en leveranseplan for hovedleveransen som innebærer at det vil leveres seks fly hvert år fra 2017 til 2024, totalt inntil 48 fly. Det er etter komiteens syn viktig at de nye kampflyene tilfredsstiller de strenge operative krav Norge har, og komiteen vil påpeke betydningen av at arbeidet med utvikling og integrasjon av bremseskjerm, samt JSM, og APEX følges opp. Komiteen vil understreke at det er svært viktig for norsk forsvarsindustri at arbeidet med å sikre industriavtaler knyttet til anskaffelsen prioriteres.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre har vært kritiske til informasjonsflyten til Stortinget i forbindelse med beslutning om anskaffelsen av treningsfly i 2011. Dette medlem står fortsatt fast på at Stortinget på daværende tidspunkt ble gitt et magert grunnlag for å fatte en svært viktig politisk og økonomisk beslutning. Dette medlem legger til grunn at regjeringen Solberg vil gjøre sitt ytterste for å holde Stortinget godt informert i den videre prosess med anskaffelse av nye kampfly.

Kap. 1790–4790 KystvaktenUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 kr 1 001 965 000Prop. 1 S (2013–2014) kr 1 014 339 000Prop. 1 S (2013–2014) med tillegg kr 1 028 239 000

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Komiteen vil understreke det viktige arbeidet Kystvakta gjer. Hovudfunksjonen til Kystvakta er å hevde suverenitet og å utøve myndigheit. Komiteen viser til viktigheten av at Kystvakta er til stades i dei nordlege havområda. Kystvakta gir viktige bidrag for ressursforvaltning, redningsberedskap, sjøtryggleik, oljevernberedskap og andre sivile oppgåver.

Komiteen vil understreke Kystvaktas viktighet for å sikre at Forsvaret har god situasjonsforståelse og operativ evne langs hele kysten, og særlig i nordområdene.

Komiteen ser positivt på at regjeringen i tilleggsproposisjonen øker budsjettrammen for Kystvakta med 13,9 mill. kroner sammenlignet med regjeringen Stoltenbergs forslag for 2014, noe som gir en økning av antall patruljedøgn.

Komiteen ser på bevilgningen som et ledd i økt satsing på nordområdene for å sikre nasjonale verdier og interesser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, anser at dette bringer aktiviteten opp mot vedtatt ambisjonsnivå, noe som bidrar til tydeligere tilstedeværelse, økt operativ evne og høynet beredskap med hensyn til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelsen i nordområdene.

Kap. 1791–4791 RedningshelikoptertjenestenUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 kr 573 382 000Prop. 1 S (2013–2014) kr 857 541 000Prop. 1 S (2013–2014) med tillegg kr 857 541 000

Komiteen viser til at budsjettet foreslås økt i forhold til 2013 i forbindelse med prosjektet SeaKing 2020 med hensikt å sikre fortsatt god og forutsigbar tilgjengelighet av dagens redningshelikoptre frem til nye redningshelikoptre tas i bruk. Komiteen viser til at utgifter til drift av redningshelikoptertjenesten fordeles etter en fastlagt fordelingsnøkkel som er formalisert i en driftsavtale mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Komiteen har merket seg at regjeringen etter en omfattende anskaffelsesprosess de siste årene har besluttet å innlede sluttforhandlinger med selskapet AgustaWestland Ltd. om levering av nye redningshelikoptre til erstatning for dagens Sea King. Komiteen er svært fornøyd med at man nå kommer videre i arbeidet med å få på plass nye redningshelikoptre, og merker seg at innfasingen av nye redningshelikoptre vil starte i 2017. Komiteen vil understreke at det vil være av avgjørende betydning for sikkerhet og beredskap over hele landet at regjeringen lykkes i gjennomføringen av planene om at de nye helikoptrene innen 2020 skal ha overtatt for Sea King over hele landet.

Kap. 1792–4792 Norske styrker i utlandetUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 kr 1 162 524 000Prop. 1 S (2013–2014) kr 851 525 000Prop. 1 S (2013–2014) med tillegg kr 851 525 000

Komiteen noterer at posten reduseres nominelt med 311 mill. kroner, og at dette i hovedsak skyldes endret behov som følge av tilbaketrekking av norske styrker i Afghanistan.

Kap. 1795–4795 Kulturelle og allmennyttige forholdUtgifterKronerSaldert budsjett 2013 kr 262 981 000Prop. 1 S (2013–2014) kr 270 719 000Prop. 1 S (2013–2014) med tillegg kr 270 719 000

Komiteen viser til at kulturelle og allmennyttige formål er en viktig del av Forsvarets oppgaver, og at kapitlet omfatter Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon, herunder Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap. Komiteen legger til grunn at kulturvirksomheten i Forsvaret videreføres i tråd med føringene som ble lagt i bl.a. St.meld. nr. 33 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 295 (2008–2009). Komiteen vil understreke viktigheten av at det er samsvar mellom budsjettene for Forsvarets kulturvirksomhet og målsettingene uttrykt av Stortinget.

Komiteen merker seg at bevilgningen over kapitlet for 2014 foreslås styrket på grunn av bidrag til grunnlovsjubileet og gjennomføring av Norsk Militær Tattoo, og at det det legges opp til at seremonielle aktiviteter fortsatt skal prioriteres.

Komiteen merker seg videre orienteringen i proposisjonen om de planlagte prioriteringer for 2014, herunder festningsverkenes rolle i forbindelse med grunnlovsjubileet, økning i stillinger og materiellinvesteringer i Forsvarets musikk, samt videreført satsing på modernisering og utvikling av formidlingsaktiviteten ved Forsvarets museer. Komiteen merker seg også brev fra statsråden til komiteen datert 12. november 2013 hvor det fremkommer at regjeringen – gjennom overføring til Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK) – vil bidra til å finansiere oppsetningen av det historiske spillet «Kongeblod».

Kap. 4799 Militære bøterInntekterKronerSaldert budsjett 2013 kr 500 000Prop. 1 S (2013–2014) kr 500 000Prop. 1 S (2013–2014) med tillegg kr 500 000

Komiteen merker seg at inntektene gjelder militære bøter og er basert på erfaringstall fra de senere årene.