Det foreslås en bevilgning på kr 1 751 106 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Ordningen med rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg er overført fra tidligere Kommunal- og regionaldepartementet kap. 582 post 60 til kap. 225 ny post 65.

PGS (post 1)

Komiteen registrerer at andelen eksamenssvar som leveres elektronisk gjennom Prøvegjennomføringssystemet (PGS) er 65 pst. Dette er en økning fra 62 pst. fra i fjor. En slik økning er gledelig, men komiteen vil påpeke at det er et mål å øke denne andelen ytterligere som ledd i forenkling og for å gjøre eksamensavviklingen enda mer effektiv. Komiteen merker seg også at forsøket med tilgang til Internett på eksamen skal evalueres videre.

Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere (post 64)

Komiteen merker seg at det varsles et forslag om å lovfeste retten til opplæring for asylsøkere i alderen 16–18 år med virkning fra høsten 2014.

Komiteen mener at skolegang er en rett som i utgangspunktet alle barn og unge i Norge skal kunne nyte godt av, uavhengig av oppholdsstatus og bosted.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener en lovfesting av rett til opplæring for asylsøkere i alderen 16–18 år er et viktig tiltak for å sikre en forutsigbar, stabil og meningsfull hverdag til unge mennesker i en sårbar situasjon. I dag varierer muligheten asylsøkere får til opplæring etter hvor i landet de oppholder seg.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil i denne sammenheng trekke frem Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringens økning i bevilgningen til opplæring av unge asylsøkere, og mener dette er nødvendig for å sikre at flere får den utdanningen de har krav på. Disse medlemmer vil videre avvente departementets eventuelle forslag om en lovfesting av retten til en slik opplæring.

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg (post 65)

Komiteenmerker seg at ordningen med rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg flyttes over til Kunnskapsdepartementet. Komiteen viser til at rentekompensasjonsordningen har vært vellykket og i tråd med målsettingen da den ble vedtatt i 2001. Beregninger viser at over 1 200 skoler har blitt pusset opp som følge av ordningen. Dette har gitt ansatte og elever i hele landet bedre arbeidsforhold og bedre forutsetninger for læring. Komiteen er tilfreds med at rentekompensasjonsordningen videreføres.

Leirskoler (post 66)

Komiteen viser til at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til å gi alle elever et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen registrerer at ca. 10 pst. av alle elevene i grunnskolen planla å reise på leirskole i skoleåret 2012–2013, og at dette tallet har vært stabilt siden 2001. Komiteen mener at leirskolene og tilbud som «Hvite busser» er gode pedagogiske tilbud som gir elevene verdifulle erfaringer. Komiteen viser til at departementet har mottatt bekymringsmeldinger fra foreldre om at leirskoletilbudet ikke prioriteres av alle kommuner. Komiteen legger til grunn at departementet, i samråd med berørte interesseorganisasjoner og vertskommuner, vil se nærmere på tiltak som kan bidra til å sikre at flest mulig kommuner har mulighet til å prioritere leirskoleopphold for sine elever.

Komiteen viser til at leirskoleopphold er en verdifull opplevelse for skoleelever. Komiteen vil oppfordre regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet slik at dette tilbudet sikres på en god måte.

Komiteen merker seg at regjeringen vil vurdere en endring av opplæringsloven for å sikre alle elever et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er bekymret for at kommunene generelt pålegges for mange lovpålagte oppgaver uten at det følger med tilstrekkelig finansiering, og stiller seg derfor kritisk til at det beste tiltaket for å sikre leirskoletilbudet er nok et lovpålegg fra staten.

Yrkesfag, lærlinger og lærekandidater (post 70, jf. kap. 571)

Komiteen er fortsatt bekymret over det høye frafallet innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Mange unge trenger særskilt tilrettelegging for å kunne gjennomføre videregående opplæring helt eller delvis. Komiteen registrerer at det har vært en vesentlig økning i søknader om tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov fra 2011–2012. Komiteen vil vise til tidligere merknader i tidligere budsjettbehandlinger og påpeke at slik tilrettelegging kan være ressurskrevende. Komiteen vil oppfordre departementet til å følge utviklingen nøye.

Komiteen forventer at den nye regjeringen tar tak i utfordringen med frafall i videregående skole. Tall fra SSB viser at gjennomsnittlig frafall fra videregående er på 30 pst., noe som innebærer at kun 7 av 10 som påbegynner videregående utdanning fullfører. Variasjonen mellom fylkene er stor. I Finnmark er situasjonen at slik at 7 av 10 gutter som påbegynner videregående opplæringen faller fra. Den samlede fullføringsprosenten i videregående skole i Finnmark, inkludert dem som bruker mer enn fem år på å fullføre, er på 50 pst. Dette er 20 pst. lavere enn landsgjennomsnittet. Komiteen mener utfordringen med frafall, spesielt i Nord-Norge, må tas alvorlig. At ungdom faller ut av videregående opplæring har store konsekvenser både for samfunnet og for enkeltmennesker. Komiteen mener kampen mot frafallet blir en av de viktigste oppgavene i årene framover.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er tilfreds med at departementet i budsjettet for 2014 viser en vilje og evne til å prioritere praksisbrevordningen i tråd med komiteens merknader ved tidligere budsjettbehandlinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til merknadene under punkt 2.3 i innstillingen.

Internasjonalisering (post 72/73)

Komiteen anser det som verdifullt å tilrettelegge for skolegang og studieopphold i utlandet både for elever og for lærere. I en globalisert verden mener komiteen at tilrettelegging for norsk deltakelse i internasjonale utdanningsprogram er viktigere enn noen gang. På denne måten kan vi oppnå økt internasjonalisering av norsk utdanning, styrke den europeiske dimensjonen og sikre at norsk utdanning holder høy kvalitet. Komiteen viser for øvrig til proposisjonen.

Organisasjoner (post 74)

Komiteen registrerer at øremerkingen av midler til organisasjoner foreslås redusert til 6,9 mill. kroner.Komiteen er svært opptatt av at en må intensivere arbeidet mot mobbing og forbedre trivsel i skolen. Dette henger nøye sammen med hvordan elever lærer. Komiteen mener organisasjoner som jobber mot mobbing og for et bedre læringsmiljø bør tilgodeses i tilskuddsordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014) og understreker viktigheten av å øremerke 1 mill. kroner til Newton-rom, 1,2 mill. kroner til Foreningen Norden, 0,95 mill. kroner til Rosa kompetanse, 0,85 mill. kroner til Sex og politikk, 0,9 mill. kroner til MOT og 0,5 mill. kroner til Skeiv ungdom. Resten av bevilgningen lyses ut.

Håndverksfag

Komiteen viser til at mange små og tradisjonelle håndverksfag er i ferd med å dø ut, og at vi i Norge mangler utdanningstilbud i mange av disse fagene. Komiteen viser i denne forbindelse til omtalen i budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a. følgende ble påpekt:

«Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne. Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven.»

Komiteen mener disse håndverksfagene må holdes i hevd som en viktig del av norsk håndverkstradisjon. Disse fagene representerer kunnskap som for eksempel er en forutsetning for å kunne ta vare på og restaurere eldre kulturminner. Blant annet er urmakerutdanningen i Norge i en svært sårbar situasjon. Nisjefag av denne art kan legge grunnlag for ulike typer næringsvirksomhet.

Flere av de andre nordiske land har de samme utfordringene. Komiteen mener tettere nordisk samarbeid om utdanning innenfor små og verneverdige fag er viktig for å øke rekrutteringsgrunnlaget og for å bygge sterkere fagmiljøer.

Komiteen er kjent med at det arbeides med mulige koblinger mot høyskoler som vil jobbe med dette temaet, og imøteser departementets oppfølging av små og tradisjonelle håndverksfag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norsk handverksutvikling (NHU) siden 1995 – på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet – har hatt det faglige og administrative ansvaret for en treårig stipendiatordning for håndverkere. Dette medlem viser til at Venstre i tidligere budsjettbehandlinger har støttet det arbeidet Senter for immaterielt kulturvern (tidligere Norsk Håndverksregister) gjør for å ivareta de små og verneverdige håndverksfagene.

Dette medlem har i tidligere budsjettbehandlinger foreslått å gjøre stipendordningen for disse fagene permanent. Dette har ikke blitt støttet av det daværende flertallet i Stortinget.