Komiteen viser til at regjeringen foreslår å opprette en ny post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere. Her samles bevilgningene til videreutdanning, både Kompetanse for kvalitet og stipendordningen.

Komiteen mener det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Komiteen vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse.

Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt en egen strategi for videreutdanning av lærere, «Kompetanse for kvalitet»,som nå er inne i sin andre strategiperiode. Gjennom strategien har skoleeiere, lærere og nasjonale utdanningsmyndigheter siden 2009 brukt betydelige ressurser på videreutdanning i prioriterte fag og områder.

Komiteen støtter forslaget om å etablere en stipendordning der om lag 450 lærere kan få 100 000 kroner i stipend for å ta videreutdanning på 30 studiepoeng i prioriterte fag, spesielt i matematikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer bevilgningsforslaget i tilleggsproposisjonen og foreslår at 50 000 kroner utbetales til læreren på forskudd og 50 000 kroner utbetales når studiet er fullført og bestått. På bakgrunn av dette foreslår flertallet at det legges inn en tilsagnsfullmakt på kap. 226 post 22 i tilknytning til stipendordningen, begrenset oppad til 22,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på den økte satsingen på videreutdanning for lærere. Regjeringen legger til rette for at 750 flere lærere og 100 flere skoleledere kan ta videreutdanning høsten 2014. Det legges særlig vekt på matematikk og naturfag. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen prioriterer videreutdanningsplasser innen matematikk og naturfag. Behovet for kompetanseheving på realfagsområdet er stort, og det er mange søknader fra lærere som vil ta videreutdanning nettopp på dette fagområdet. Grunnsatsen og statens andel av vikarutgifter økes betydelig. Videre vil disse medlemmer påpeke at regjeringen etablerer en stipendordning der ca. 450 lærere kan få 100 000 kroner i stipend for å ta videreutdanning på 30 studiepoeng i prioriterte fag, særlig matematikk. Regjeringen bevilger 32,5 mill. kroner til dette tiltaket. Disse medlemmer vil også understreke regjeringens satsing på skolelederutdanning og at det brukes betydelige ressurser på å øke universiteters og høyskolers kompetanse og kapasitet innen etter- og videreutdanning av lærere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at kompetanseutviklingen er et kommunalt og fylkeskommunalt skoleeieransvar som må være forankret i lokale behov i den enkelte kommune og fylkeskommune, på den enkelte skole og hos den enkelte lærer. Samtidig har statlige utdanningsmyndigheter et medansvar og en rolle i utviklingen av etter- og videreutdanningstilbudet. Et godt samspill mellom utdanningstilbydere, skoleeiere, statlige myndigheter og arbeidstakerorganisasjonene er en forutsetning for å få til en god etter- og videreutdanning.

I strategien Kompetanse for kvalitet 2012–2015 er det allerede definert hvilke fag som skal prioriteres i denne strategiperioden. Samtidig åpnes det for å søke på andre fag og områder ut fra lokale behov. Det er videre nedfelt i strategien at i utdanningstilbudene skal skoleeierne normalt prioritere lærerne ved skoler og i fag med store mangler i faglig kompetanse.

Disse medlemmer mener at en økning i antall plasser til videreutdanning av lærere og skolelærere ikke skal begrenses til to fag. Tildeling av plasser bør være i tråd med prioriteringen for inneværende strategiperiode og slik møte skolenes reelle behov for kompetanseutvikling.

Komiteen støtter forslaget om å styrke de økonomiske insentivene som ligger i strategien gjennom økning av grunnsatsen for vikarkostnader og en økt statlig andel av vikarutgiftene som påløper når lærere er ute i utdanning. Komiteen mener dette vil gi en fordeling av kostnadene som vil legge enda bedre til rette for at skoler og lærere gis økonomisk mulighet til å ta del i kompetanseutviklingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at statens andel av vikarutgiftene økes fra 50 pst. til 75 pst. for matematikk og naturfag, og fra 50 pst. til 60 pst. for andre fag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke regjeringens substansielle satsing på etterutdanning av lærere og den bedrede kostnadsnøkkelen på området.

Komiteens medlem fra Venstre viser til tidligere forslag fra Venstre i Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole, Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og videregående skole, samt forslag i samtlige budsjettbehandlinger – som alle har tatt til orde for en betydelig styrking av lærernes kompetanseheving.

Dette medlem viser til at den avgåtte regjeringen etterkom Venstres ønske om å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen var – og er – langt under det Venstre har tatt til orde for. Det finnes heller ikke noen økning til formålet i Prop. 1 S (2013–2014). På denne bakgrunn mener dette medlem at økningen til lærernes kompetanseheving som foreslås i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) viser riktig retning. Tilsvarende er dette medlem tilfreds med at det foreslås en endring av finansieringsnøkkelen knyttet til lærernes videreutdanning, hvilket innebærer at staten tar en større del av kostnadene. Dette er i tråd med tidligere forslag fremmet av Venstre, jf. bl.a. Dokument nr. 8:145 S (2009–2010) om å øke den statlige finansieringen knyttet til dagens ordning for videreutdanning av lærere.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 550 mill. kroner mer til kompetanseheving av lærere enn hva som fremkommer av Prop. 1. S (2013–2014), og ca. 250 mill. kroner mer enn hva som samlet fremkommer av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Med Venstres finansieringsopplegg vil langt flere lærere få muligheten til kompetansehevende videreutdanning sett i forhold til både den avgåtte og den nye regjeringens bevilgningsnivå. I tillegg mener Venstre at det må igangsettes et særskilt kompetansehevingsløft for de ca. 10 000 ikke-kvalifiserte lærerne i grunnskolen, noe bevilgningsnivået i Venstres alternative statsbudsjett hensyntar.

Dette medlem viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor det fremgår at økningen i antall lærere som skal få videreutdanning begrenses til fagene matematikk og naturfag. Dette medlem er kritisk til en slik begrensning da lærerens formelle kompetanse er av betydning i alle fag, ikke bare i matematikk og naturfag. Videre er det ulike behov rundt om i landet, og den enkelte lærer og skolens behov bør i større grad være styrende for hvilke fag man ønsker styrket kompetanse i.