Det foreslås en bevilgning på kr 29 243 417 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen mener tilgang til utdanning for alle og satsing på forskning og kunnskapsutvikling er avgjørende for hvordan Norge vil kunne møte de utfordringene vi har og vil få i framtida. Komiteen er tilfreds med at det er stor og bred enighet om at denne sektoren er viktig, og at å utvikle enda bedre kvalitet både på utdanningstilbudet og innen forskning skal prioriteres.

Komiteen viser til at universitetene og høyskolene har ansvaret for å utdanne kandidater etter samfunnets behov. Samtidig skal de utføre forskning av høy internasjonal kvalitet.

Komiteen mener økningen i antall studieplasser er gode grep for å møte regionale og nasjonale kompetansebehov. Det samme gjelder økningen av stipendiatstillinger. Dette er viktig, særlig innen MNT-fag og profesjonsfag.

Komiteen støtter tiltak for å fremme samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon og dermed også bevilgningen til SAK. Komiteen mener det er positivt at midlene deles ut til institusjoner som kan vise til resultater.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker på regjeringens forslag om å øke rammen for den resultatbaserte omfordelingen basert på oppnådde forskningsresultater (RBO) med 100 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).

Flertallet er opptatt av god kvalitet i universitets- og høyskolesektoren og er tilfreds med en økning av den resultatbaserte finansieringen på postene 50 og 70.

Flertallet viser til at disse partier i flere år har etterlyst en sterkere satsing på kunnskap, utdanning og forskning. Flertallet mener det er stort behov for å styrke utdanningskvaliteten gjennom å øke grunnbevilgningene til utdanningsinstitusjonene.

Flertallet mener det er positivt at regjeringen i tilleggsproposisjonen øker den resultatbaserte andelen av grunnfinansieringen av universitets- og høyskolesektoren.

Flertallet er positiv til regjeringens forslag om å opprette en masterutdanning i karriereveiledning for å styrke kvaliteten i rådgivningstjenestene i skolen. Forslaget om økte bevilgninger til utstyrssatsing i ingeniørutdanningen og oppgradering av infrastruktur, bygg og laboratorier ved NTNU støttes også av flertallet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at når grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, vil dette kunne medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse. Dette er bakgrunnen for at det i Venstres alternative statsbudsjett er satt av 200 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren, hvorav 15 mill. kroner av styrkingen (7,5 pst.) øremerkes private institusjoner.

Dette medlem vil understreke at denne bevilgningen også skal finansiere en opptrapping av basisbevilgningene til de «nye» universitetene – Universitetet i Stavanger, Universitet i Agder og Universitetet i Nordland – i tråd med innmeldte behov, slik at man i løpet av en viss tid oppnår en likeverdig finansiering mellom de nye og de allerede etablerte universitetene.

Dette medlem mener det er svært viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, all den tid studenttallet vil fortsette å øke i årene som kommer. Dette tydeliggjør etter dette medlems mening behovet for en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres, økt antall studieplasser og ikke minst solide grunnbevilgninger til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten opprettholdes.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett er satt av midler tilsvarende ytterligere 2 000 nye studieplasser fra og med høsten 2014.

Finansieringssystem

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at regjeringen har avviklet utvalget som skulle se på finansieringssystemet i universitets- og høyskolesektoren. Flertallet forutsetter at regjeringen like fullt fortsetter arbeidet med å vurdere finansieringssystemet for sektoren og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av forskningsmeldingen, Meld. St. 18 (2012–2013), hvor et enstemmig Storting uttrykte tilfredshet med at det skulle bli satt ned et finansieringsutvalg. Det er et klart behov for en gjennomgang av finansieringen for å sikre en mer optimal ressursbruk kombinert med høy kvalitet i utdanning og forskning ved alle universitet og høyskoler. På denne bakgrunn forventer disse medlemmer at arbeidet med denne problemstillingen fortsetter i et tempo som gjør det mulig å behandle eventuelle endringer i denne stortingsperioden.

Studieavgift

Komiteen viser til forslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om å utrede muligheten for studieavgift for borgere utenfor EØS-området og Sveits.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Norge er ett av få land som ikke har slik avgift for utenlandske studenter. Det gir oss et konkurransefortrinn. Norge er et lite land, samtidig som vi har store ambisjoner for økt internasjonalisering. Utenlandsstudenter har en viktig rolle i det å knytte kontakter med akademiske miljøer i utlandet. Flertallet ser følgelig ingen grunn til å utrede dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens forslag om å utrede en studieavgift for utenlandsstudenter fra land utenfor EØS-området. Disse medlemmer vil understreke at gratisprinsippet i høyere utdanning skal fortsatt gjelde norske studenter, som således ikke vil berøres av en utredning om studieavgift for studenter fra de nevnte landene.

Ph.d.-stipend

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg den sterke satsingen på flere nærings-ph.d.-stipender. Ordningen stimulerer til samarbeid mellom næringsliv og akademia. Flertallet legger også vekt på offentlig sektors behov for innovasjon og økt kunnskap, og ser positivt på at ordningen utvides til å gjelde offentlig ansatte. Flertallet ser det som selvsagt at ordningen med medfinansiering for offentlig ansatte som tar doktorgrad mens de er i arbeid, også skal omfatte lærere i barnehage og skole.

Flertallet viser til regjeringens målsetting om å evaluere både finansieringssystemet i universitets- og høyskolesektoren, og effekten av opprettelsen av nye universiteter. Flertallet mener dette er nødvendig for å sikre at rammevilkårene for sektoren legger til rette for et utdanningstilbud av høy kvalitet for studentene og sikrer gode forskningsvilkår.

Rekrutteringsstillinger

Komiteen mener det er behov for en kraftig økning i antall rekrutteringsstillinger i UH-sektoren, jf. blant annet rapporten «Etterspørsel og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020», forfattet av en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet. I rapporten, som tar for seg en rekke momenter knyttet til forskerrekruttering og -utdanning, anslås det et behov for 340–400 nye stipendiatstillinger pr. år i perioden frem til 2020. Størst behov er forventet innen teknologi- og realfagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier, hvor det foreslås å bevilge 31 mill. kroner til opprettelse av inntil 100 nye stipendiatstillinger fra høsten 2014. Disse bør forholdsmessig fordeles på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser behovet for å styrke kompetansen i profesjonsfagene og matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske fag (MNT-fag) framover, og mener det er en riktig prioritering å opprette 60 nye stipendiatstillinger som foreslått av regjeringen Stoltenberg.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 156,3 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2014, forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.

Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 31,3 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger f.o.m. høsten 2014, forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.

Lærerutdanning

Komiteen peker på at nøkkelen til å løfte kunnskapen i skolen er å satse på lærerens kompetanse. For å sikre kvalitet er det avgjørende at universitetene og høyskolene er i stand til å gi gode faglige tilbud av høy kvalitet og at UH-sektoren samarbeider godt med skoleeierne.

Derfor vil komiteen styrke kvaliteten på lærerutdanningene, kombinert med et utvidet tilbud til etter- og videreutdanning for lærere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ønsker at påfyll av fagkompetanse på sikt skal være både en rett og plikt for lærerne. Dyktige lærere er av stor betydning i undervisningsarbeidet. Flertallet mener det må utvikles nye karriereveier for lærere slik at det blir mulig å stige i gradene som lærer ved å bli spesialist med økt lønn og status. Flere karriereveier i skolen er også viktig for å tiltrekke flere av de flinkeste elevene til læreryrket i fremtiden. Utviklingen av nye karriereveier må skje i samarbeid med partene, og staten skal bidra til finansieringen av nye karriereveier i skolen.

Komiteen er særlig bekymret for utviklingen innen realfagene både i lærerutdanningene og i skolesektoren for øvrig med høy strykprosent særlig i matematikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet slutter seg til regjeringens krafttak for å løfte matematikk-kunnskapen i skolen ved å tilby 10 000 lærere i grunnskolen videreutdanning i løpet av de neste årene, og har merket seg den nye finansieringsordningen der staten tar en større del av kostnadene. Det vises i den sammenheng også til den foreslåtte bevilgningen på 50 mill. kroner til å bedre universitets- og høyskolenes kompetanse og kapasitet innen etter- og videreutdanning for lærere, som en del av regjeringens lærerløft.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter en økt bevilgning på 50 mill. kroner og viser i den sammenheng til finanskomiteens innstilling.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre har foreslått innfasing av femårig lærerutdanning flere ganger i løpet av forrige og inneværende periode på Stortinget.

Dette medlem viser i denne forbindelse til at Høgskolen i Østfold har et nasjonalt senter for fremmedspråkopplæring, og at høyskolen derfor bør få midler til et pilotprosjekt for å utvikle en femårig lærerutdanning innen disse fagene.

Tilsvarende mener dette medlem at det er ønskelig å starte opp en femårig lærerutdanningspilot i Oppland. Dette medlem mener det er behov for å få ytterligere erfaring med en ny type lærerutdanning i Norge, hvor pedagogikk og ledelse får en større plass i utdanningen. Det pedagogiske miljøet ved Høgskolen i Lillehammer skiller seg her ut med et forslag til en slik utdanning. De ønsker i tillegg å samarbeide med Høgskolen i Gjøvik om realfag og IKT, som kan gi en helt ny fagprofil. Videre har de planer for en ny type praksis i lærerutdanningen og utdanning av øvingslærere som også vil være et svært interessant tilskudd for å vurdere den framtidige lærerutdanningen.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det settes av 20 mill. kroner for femårige lærerutdanningspiloter i henholdsvis Østfold og Oppland.

Barnevernsutdanning

Komiteen er generelt bekymret for mange av de utfordringene vi ser i barnevernet. Bedre kompetanse er et av flere viktige tiltak som bør gjøres for å styrke barnevernet. Å heve denne utdanninga fra kategori F til E vil styrke barnevernsutdanning, heve studiekvaliteten og dermed i sin tur gjøre barnevernet bedre.

Komiteen flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom disse partier i Stortinget, hvor det ble enighet om å opprettholde forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å styrke barnevernspedagogutdanningen gjennom en kategoriheving fra F til E i finansieringssystemet for universitet og høgskoler fra høsten 2014, noe som innebærer en økt bevilgning på 12,5 mill. kroner i 2014; dette som et ledd i arbeidet med å øke kompetansen i barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om å styrke barnevernsutdanningen ved å heve kategorien fra F til E. Disse medlemmer er tilfreds med at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti opprettholder dette.

Arkivfag

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den rød-grønne regjeringens forslag om etablering av et bachelorstudium i arkivfag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det nye studiet er planlagt desentralisert til Tynset. Disse medlemmer viser til tilleggsproposisjonen der regjeringen Solberg foreslår å stanse igangsettingen av studiet fra studieåret 2014/2015 under henvisning til at nybygget for arkivene på Tynset likevel ikke starter opp i 2014 som følge av regjeringens forslag om å kutte oppstartsbevilgningen.

Disse medlemmer mener en etablering av bachelorstudiet bør etableres uavhengig av om byggeprosjektet utsettes, all den tid det vil ta tid før studentene er ferdige med studiet og at det er en underdekning av arkivfaglig kompetanse i landet. Disse medlemmer mener det vil være uheldig dersom studiet ikke etableres i 2014, og at dette vil forsinke oppbyggingen av arkivfaglig kompetanse i regionen ytterligere. Disse medlemmer står fast på at studiet skal starte opp høsten 2014, lokalisert til Tynset.

Private høyskoler (post 70)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at private høyskoler er en viktig del av det høyere utdanningssystemet. Flertallet viser til at det i dag er større grad av likeverdighet mellom offentlige og private universiteter og høyskoler, men på enkelte områder er det fortsatt et stykke igjen. Flertallet vil presisere at målet om full likebehandling mellom private og offentlige høyskoler, også hva gjelder finansieringsordninger, må følges nøye opp slik at eventuelle negative utslag kan korrigeres. Flertallet viser særlig til manglende tilskudd til infrastruktur for private høyskoler og mener det er nødvendig å gjøre endringer i finansieringen. Flertallet vil peke på utfordringene private høyskoler har med å opprettholde en god infrastruktur for studentene, og mener det er nødvendig å gjøre endringer i finansieringen som gir dem mulighet til å gjennomføre dette uten at kostnadene blir overført til studentene gjennom økte studieavgifter. Flertallet mener regjeringen bør finne en rimelig ramme for tilskudd til private høyskoler med henblikk på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur.

Kunnskapsbygg

Komiteen mener satsing på infrastruktur som bygg og vitenskapelig utstyr og vedlikehold er nødvendig for å sikre kvalitet i utdanning og forskning. Komiteen er derfor tilfreds med at det bevilges en startbevilgning til Norges idrettshøyskole for rehabilitering av bygg. Det samme gjelder nytt bygg for medisin- og helsefag ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, samt videreføringen av 8 ordinære byggeprosjekter i UH-sektoren. Dette vil bidra til økt kvalitet i vitenskap, forskning og utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er opptatt av relevans i skole- og utdanningsløpet. Et tett samarbeid mellom utdannings-, forsknings- og næringslivsmiljøer er viktig. Oppgradering av infrastruktur og rehabiliteringen av bygg og laboratorier ved NTNU er viktig for å sikre NTNUs posisjon som attraktiv samarbeidspart for industri og internasjonale forskningsmiljøer.