Komiteen merker seg at egenandelen når det gjelder barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger øker fra 15 524 kroner til 16 050 kroner per barn i Prop. 1 S (2013–2014), noe som tilsvarer prisjusteringen. Komiteen merker seg videre at det foreslås å redusere andel av utgifter som skal refunderes fra 100 pst. til 90 pst. av utgiftene utover den kommunale egenandelen, og støtter dette.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som blir bosatt i kommunene. Utgiftsnivået på posten avhenger av antall barn som blir bosatt, andelen av de enslige mindreårige som har behov for tiltak fra barnevernet og utgiftene per tiltak.

Komiteen merker seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ventes nå at et høyere antall barn blir bosatt i 2013 enn det som lå til grunn for Prop. 1 S (2013–2014). Isolert sett tilsier dette et økt bevilgningsbehov på 22,4 mill. kroner.

Komiteen har videre merket seg at i Prop. 1 S (2013–2014) ble det foreslått at kommunene kun skulle få refundert 90 pst. av sine utgifter utover egenandelen. Komiteen merker seg at den reduserte refusjonen gjelder også eventuelle krav fra foregående år som behandles i 2014. Forslaget anslås å redusere refusjonsutbetalingene med ytterligere 120 mill. kroner i 2014 sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014). Regjeringen vil vurdere endringer i utformingen av ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) foreslo å redusere statens refusjon til kommunenes barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere.

Flertallet viser videre til den utviklingen som har vært, fra at 30 pst. av kommunene benyttet seg av refusjonsordningen i 2010, til at det nå gjøres mer rutinemessig for alle kommuner som bosetter enslige mindreårige asylsøkere. Flertallet er opptatt av at det foretas en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle, slik loven forutsetter. Flertallet viser videre til at 120 mill. kroner nå er omprioritert til kap. 821 post 61, som er det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger og forutsetter at endringen i posteringen bidrar til at de kommuner som gjør en jobb med å bosette de enslige mindreårige asylsøkere får midler som kompenserer for egenandelsøkningen i barnevernstiltak for denne gruppen.

Komiteen viser til at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduseres bevilgningsbehovet på posten med 1 mill. kroner på grunn av forslaget om redusert tilleggskvote for overføringsflyktninger.

Komiteen viser til at til sammen foreslås bevilgningen på kap. 854 post 65 redusert med 98,6 mill. kroner i 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at det i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2013–2014), er lagt inn 120 mill. kroner under generelle integreringstiltak, for delvis å redusere kuttene i Prop. 1S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), men registrerer at dette er endret i kommunalkomiteens innstilling, slik at økningen er lagt på post 61 og ikke på post 60 som det fremgår av finansinnstillingen.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, i finansinnstillingen (Innst. 2 S (2013–2014)) har styrket kap. 845 post 65 i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett med 120 mill. kroner. Dette vil fjerne forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om å redusere andelen av utgiftene som kan refunderes av staten fra 100 pst. til 90 pst. av utgifter som overstiger egenandelen. Disse medlemmer viser til brev fra KS til kommunene og innspill fra flere kommuner og organisasjoner som varsler at å redusere andelen av utgiftene som kan refunderes av staten for kommunenes tiltak for enslige mindreårige asylsøkere, kan føre til at flere kommuner bygger ned tiltak. Disse medlemmer viser videre til opplysninger fra IMDI om at gjeldende ordninger har bidratt til at enslige, mindreårige asylsøkere har blitt relativt raskt bosatt. Disse medlemmer er kritiske til regjeringspartienes forslag om at kommunene kun skal få refundert 80 pst. av sine utgifter utover egenandelen til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere. Dette kan få svært uheldige konsekvenser for bosettingen og oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere. Regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti foreslår i sin budsjettavtale at kap. 821 post 61 økes med 120 mill. kroner som kompensasjon for kuttet på 240 mill. kroner på kap. 854 post 65.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er glad for at kuttet i kommunenes refusjoner til deres utgifter til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, som først ble kuttet med 10 pst. i Prop. 1 S (2013–2014), og som i Prop. 1 S Tillegg (2013–2014) ble ytterligere kuttet med 10 pst., ble reversert med 10 pst. i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. kap. 821 post 60 i Innst. 2 S (2013–2014).