I proposisjonen fremmes forslag om endringer
i:
lov 14. desember
1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (lønnsgarantiloven)
lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under
permittering (permitteringslønnsloven)
lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven)
lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
I proposisjonen fremlegges følgende forslag knyttet
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) Endring av Prop. 1 S (2013–2014)
Statsbudsjettet 2014:
endringer i lønnsgarantiloven
§ 1
endring i permitteringslønnsloven § 3 (1)
første ledd
endringer i forskotteringsloven
endring i folketrygdloven § 15-7
endring i folketrygdloven § 22-19 andre
ledd
Det vises til proposisjonens kapittel 1 der
det er nærmere redegjort for endringene.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) Endring av Prop.
1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014 ble det foreslått å oppheve
unntaket for lønnsplikt i fiskeforedlingsindustrien i permitteringslønnsloven
§ 1 (3) slik at det ville være en arbeidsgiverperiode på 20 dager
også her. Forslaget er ikke fulgt opp, jf. innstillingen fra finanskomiteen.
Det blir videre foreslått en endring i folketrygdloven
§ 2-11. Denne endringen er en presisering av at norske statsborgere
som er ansatt i en internasjonal organisasjon i Norge ikke skal
være medlemmer i folketrygden når grunnlaget for dette følger av
en folkerettslig overenskomst som gjelder for Norge. Slikt grunnlag
vil særlig være at de har immunitet med hensyn til trygdeavgift
og arbeidsgiveravgift til folketrygden.
Det vises til proposisjonens kapittel 6 der
det er nærmere redegjort for merknader til lovforslaget.
Når det gjelder gjeldende rett og departementets vurderinger
vises det til de enkelte kapitlene i proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Anette
Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe,
Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Venstre, Sveinung Rotevatn og fra Sosialistisk Venstreparti, Johnny
Ingebrigtsen, viser til Prop. 23 L (2013–2014) om endringer
i lønnsgarantiloven, permitteringslønnsloven, forskotteringsloven
og folketrygdloven (samleproposisjon).
Komiteen viser til at regjeringen
Solberg 22. november 2013 fremmet Meld. St 7 (2013–2014) Tilbaketrekning
av Prop. 198 L (2012–2013) Endringar i forskotteringsloven, folketrygdloven
og arbeidsmiljøloven (samleproposisjon hausten 2013), som 4. oktober
2013 var fremmet av regjeringen Stoltenberg II.
Det foreslås å begrense dekningsperioden for krav
på lønn og annet arbeidsvederlag etter konkursåpning. Forslaget
innebærer at det ikke skal kunne gis lønnsgarantidekning for krav
på lønn mv. utover én måned regnet fra konkursåpningstidspunktet.
Det foreslås videre en begrensning av dekningsperioden
for krav på feriepenger som er opptjent før konkursen. Lønnsgarantien
omfatter ikke feriepengekrav som er opptjent lenger tilbake enn
kalenderåret før året for fristdagen i konkursen.
Det er i tillegg foretatt enkelte redaksjonelle
endringer for å tydeliggjøre sammenhengen mellom lønnsgarantiloven
§ 1 og dekningsloven § 9-3. Disse redaksjonelle endringene medfører ingen
endringer i reglenes materielle innhold.
Endringene trer i kraft 1. januar 2014. De økonomiske
konsekvensene av forslaget er innarbeidet i Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014) Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014. Det
antas at de foreslåtte endringene vil føre til en innsparing i utgiftene
til lønnsgarantiordningen på ca.186 mill. kroner årlig. Som følge
av at det går noe tid fra konkursåpning til lønnsgaranti utbetales,
antas forslaget å ville gi en halvårsvirkning i 2014 på om lag 93
mill. kroner.
Begge de foreslåtte endringene innebærer en forenkling
av regelverket. Dette vil bidra til en effektivisering av både bostyrers
og forvaltningens behandling av søknader om lønnsgaranti.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til regjeringens
forslag til endring og slutter seg til forslaget. Flertallet mener
det er viktig med en forenkling av systemet og at man sikrer rask
behandling av søknad om lønnsgaranti.
Flertallet viser til at innstrammingen
som gjelder etter konkursåpning vil kunne gi et ekstra incitament
for arbeidstakerne til raskt å kunne komme over i nytt arbeid, noe
som er viktig for den enkelte arbeidstaker og for samfunnet.
Flertallet viser til at endringene
i loven om lønnsgaranti også gjelder feriepenger, men den enkelte
arbeidstaker vil fortsatt være sikret lønn for faktisk utført arbeid
og for feriepenger opptjent i inneværende år og året før. Flertallet viser
til at dette er i tråd med ferieloven der man normalt ikke skal
ha utestående feriepengekrav utover dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke
regjeringen Solbergs foreslåtte innstramminger i lønnsgarantiregelverket. Disse
medlemmermener innstrammingene
er spesielt uheldige i et år hvor regjeringen Solberg anslår at
antall konkurser vil øke noe. Disse medlemmer viser
til at helårseffekten av innstrammingene er beregnet til om lag
186 mill. kroner og at dette er et betydelig beløp.
Disse medlemmermerker
seg at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) omtaler
innstrammingene som «regelverksforenklinger». Disse medlemmerviser til at Finansdepartementet beregner
at endringene vil få direkte økonomiske konsekvenser for mellom 8 000
og 10 000 mennesker i form av tapt inntekt. Disse medlemmerunderstreker at Stortinget må kunne forvente
at regjeringen ikke omtaler omfattende endringer som «regelverksforenklinger»,
da dette gir inntrykk av at endringene har mindre konsekvenser enn
de i realiteten vil få.
Det foreslås at arbeidsgiverperioden økes til
20 dager for både helt og delvis permitterte. Arbeidsgiverperioden
blir med dette lik ved alle permitteringer.
Endringene trer i kraft 1. januar 2014, med virkning
for nye permitteringer.
Det er lagt til grunn at endringen i antall
dager med lønnsplikt for arbeidsgivere vil føre til en innsparing
på dagpengebudsjettet på om lag 82 mill. kroner i 2014.
Endringen vil innebære en administrativ forenkling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til regjeringens
forslag til endring og slutter seg til forslaget.
Flertallet viser til at økt arbeidsgiveransvar kan
bidra til å redusere omfanget av permitteringer og dermed frigjøre
arbeidskraft til sektorer der det er knapphet. Dette vil igjen kunne
bidra til å øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet.
Flertallet viser videre til regjeringens
forslag om å redusere den maksimale perioden med dagpenger under
permittering fra 30 til 26 uker. Flertallet vil understreke
at dette gjelder for nye tilfeller, og at dette innebærer at praksis følger
gjeldende bestemmelse i folketrygdloven som sier at dagpenger kan
ytes i inntil 26 uker under permittering.
Flertallet registrerer at lengden
på arbeidsgivers lønnsplikt har blitt endret flere ganger og justeres
gjerne i tråd med de økonomiske konjunkturene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Solberg foreslår flere innstramminger i permitteringsregelverket,
blant annet forlenging av arbeidsgiverperioden fra 10 til 20 dager
og reduksjon av perioden arbeidsgiver fritas fra lønnsplikt under permittering
fra 30 til 26 uker. Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solbergs innstramminger i permitteringsregelverket samlet
sett vil gi anslåtte mindreutgifter på om lag 147 mill. kroner i
2014.
Disse medlemmer støtter ikke
regjeringen Solbergs foreslåtte innstramminger i permitteringsregelverket
og ønsker å opprettholde gjeldende regelverk. Disse medlemmer mener disse
innstrammingene er spesielt uheldige i et år hvor regjeringen Solberg
anslår at arbeidsledigheten vil øke noe. Disse medlemmer viser i
denne sammenhengen til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) foreslår å øke dagpengebevilgningen med 200 mill.
kroner fordi man forventer at en viss økning i arbeidsledigheten
og at andelen ledige med rett til dagpenger blir noe større enn
tidligere forutsatt.
Medlemen i komiteen frå Venstre viser til
sin merknad i Innst. 15 S (2013–2014).
Det foreslås endringer til § 4 tredje ledd som
innebærer en presisering av grensen for bortfall av retten til forskott.
I dag er dette presisert i forskrift.
Det foreslås et nytt andre ledd til § 5 som
innebærer at mottakerne av forskott med økt sats («forhøyet forskott»)
får et tillegg for hvert barn over 11 år som de forsørger.
Det foreslås endringer til § 6 tredje ledd.
Barn som bor for seg selv, kan få forskott på bidrag fra hver av
foreldrene. Etter endringen skal forskottet i slike tilfelle svare
til «forhøyet forskott etter § 5 første og andre ledd», slik at
satsøkningen for barn over 11 år også får virkning for disse barna.
Det foreslås at lovendringene skal gjelde fra 1. juli
2014, blant annet for å gi tid til tilpasninger i IKT-systemene.
Det er ikke behov for overgangsregler. Den økte satsen for barn
som har fylt 11 år, får uten videre virkning for saker der forskott
er innvilget med virkning for tidsrom før denne datoen.
Det er beregnet at forslaget vil føre til økte
utbetalinger av forskott på 48 mill. kroner på årsbasis. Merutgiftene
i 2014 blir 24 mill. kroner. Av dette regner en med at 20 mill.
kroner på årsbasis, 10 mill. kroner i 2014, vil dekkes inn ved refusjon
fra bidragspliktige. Nettoutgiftene blir da 28 mill. kroner på årsbasis,
og 14 mill. kroner i 2014. Dette er innarbeidet i budsjettforslaget for
2014.
Det er nødvendig med endringer i IKT-systemene,
noe som vil innebære merarbeid for arbeids- og velferdsetaten i
2014.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til endring og slutter seg til forslaget.
Komiteen er fornøyd med at regjeringen
her følger opp forslag fra St.meld. nr. 19 (2006–2007) om å styrke
bidragsforskottsordningen for enslige forsørgere med lavest inntekt. Komiteen viser
til at det i forslaget legges opp til økt forskott for barn som
har fylt 11 år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Solbergs endringsforslag er det samme som regjeringen Stoltenberg
II foreslo i Prop. 198 L (2013–2014) Endringar i forskotteringsloven,
folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (samleproposisjon hausten 2013).
Det foreslås at norske statsborgere som arbeider for
en internasjonal organisasjon i Norge, unntas fra pliktig medlemskap
i folketrygden. Forutsetningen er at grunnlaget for dette følger
av en folkerettslig avtale Norge er bundet av.
Endringsforslaget foreslås å tre i kraft straks. Forslaget
gjelder et svært begrenset antall personer. Det vil ikke påvirke
folketrygdens utgifter eller inntekter, og det er ikke behov for
overgangsregler. Administrativt antas forslaget å innebære fordeler,
ettersom reglene vil gå klart frem av loven.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til endring og slutter seg til forslaget.
Komiteen viser til at man her
viderefører ordningen om at personer som arbeider for en internasjonal
organisasjon unntas fra pliktig medlemskap i folketrygden der forutsetningen for
dette er fastlagt i en folkerettslig avtale. Utvidelsen vil nå innebære
at dette også gjelder norske statsborgere i tråd med FN-konvensjonen
av 13. februar 1946 som sikrer immunitet for FN og FN-ansatte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Solbergs endringsforslag er det samme som regjeringen Stoltenberg
II foreslo i Prop. 198 L (2013–2014) Endringar i forskotteringsloven,
folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (samleproposisjon hausten 2013).
Skatteendringen, jf. forslag til statsbudsjett
for 2014 gir mindre stønad etter skatt for personer som har liten
eller ingen inntekt ved siden av overgangsstønaden. Det foreslås
derfor å heve nivået på overgangsstønaden fra 2 G til 2,25 G for
nye mottakere av overgangsstønad fra 1. april 2014 for å kompensere
for endringer i skattereglene.
Det foreslås videre at for at de som har arbeid ved
siden av overgangsstønaden, skal komme om lag likt ut etter endringen
i stønadsnivået, blir avkortingsreglene endret slik at overgangsstønaden
reduseres med 45 øre for hver krone den enslige moren eller faren
tjener ut over 0,5 G.
Endringene trer i kraft 1. april 2014 og blir
gjort gjeldende for nye tilfeller. For enslig mor eller far som
har søkt og fyller vilkårene for overgangsstønad før regelendringen
trer i kraft, skal någjeldende regler gjelde frem til 1. januar
2017. Fra 1. januar 2017 gjøres endringen gjeldende for alle som
mottar overgangsstønad.
Regelendringen anslås å medføre økte utgifter på
om lag 41 mill. kroner på folketrygdens budsjett i 2014. Helårseffekten
av regelendringen anslås til om lag 280 mill. kroner i økte utgifter til
overgangsstønad fra 2017.
To sett med avkortingsregler for overgangsstønaden
må administreres i tre år, noe som innebære administrative merkostnader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, og Venstre, viser til regjeringens
forslag til endring og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Solberg foreslår en innstramming i overgangsstønaden
til enslig mor eller far. Disse medlemmer støtter ikke
disse innstrammingene.
Disse medlemmer støtter de endringsforslagene
som ble fremmet av regjeringen Stoltenberg II i Prop. 198 L (2013–2014)
Endringar i forskotteringsloven, folketrygdloven og arbeidsmiljøloven
(samleproposisjon hausten 2013).
Disse medlemmerfremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 15-6 åttande ledd vert oppheva. Noverande niande
ledd vert nytt åttande ledd.
§ 15-7 skal lyde:
Årlig overgangsstønad utgjør 2,36 ganger
grunnbeløpet.
§ 15-8 første ledd skal lyde:
Når det yngste barnet har fylt ett år, er det
et vilkår for rett til overgangsstønad etter § 15-6 andre ledd at
den enslige moren eller faren enten
a) er under
utdanning som utgjør minst halvparten av utdanning på full tid,
b) er i arbeid som utgjør minst halvparten
av full tid,
c) er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten
som reell arbeidssøker, se § 4-5 og § 4-8 første, andre og tredje
ledd, eller
d) etablerer egen virksomhet, se § 4-6
tredje ledd.
§ 15-9 andre ledd skal lyde:
Overgangsstønaden skal ikke reduseres hvis arbeidsinntekten
på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Stønaden reduseres
med 47,2 prosent av inntekt over halvparten av grunnbeløpet.
§ 15-12 femte ledd skal opphevast. Noverande sjette
ledd vert nytt femte ledd.»
Medlemen i komiteen frå Venstre viser til
sin merknad i Innst. 15 S (2013–2014).
Det foreslås å heve bagatellgrensen for utbetalinger
på helserefusjonsområdet fra 100 til 200 kroner. Forslaget til lovendring
har ikke vært på alminnelig høring.
Endringene trer i kraft 1. januar 2014. Beregninger
for 2012 for stønadsbudsjettet viser en reduksjon på anslagsvis
37 mill. kroner. Forslaget er ikke antatt å ha administrative konsekvenser
av betydning for Helsedirektoratet eller Helseøkonomiforvaltningen
(HELFO).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til regjeringens
forslag til endring og slutter seg til forslaget. Flertallet viser
til at økningen fra 100 kroner til 200 kroner har liten betydning for
den enkelte, men vil føre til en effektivisering av forvaltningen
av frikortordningen. Flertallet er glad for at regjeringen
viser til muligheten man kan ha om en samordning av stønadsbeløp for
de som i løpet av kort tid har rett til flere slike utbetalinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Stoltenberg II foreslo at egenandelene kun skulle prisjusteres
og videreføres på samme nivå som før. Disse medlemmer er
enige i at lave egenandeler er svært viktig for å oppnå målet om likeverdige
og tilgjengelige helsetjenester for alle. Disse medlemmer er
urolige for at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
utfordrer dette prinsippet. Disse medlemmer er derfor
uenig i forslaget om å heve bagatellgrensen for utbetalinger på
helserefusjonsområdet.
Disse medlemmer mener at en økning
av egenandelstak 1 ved å øke bagatellgrensen fra 100 til 200 kroner
svekker prinsippet om et likeverdig offentlig helsetilbud og hever
terskelen for å oppsøke helsehjelp for dem som har svakest økonomi. Disse
medlemmer mener regjeringen Solbergs kuttforslag på 37 mill.
kroner er uheldig og mener bagatellgrensen for utbetalinger på helserefusjonsområdene
på 100 kroner bør opprettholdes.