Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen,
og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra
Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til
at formålet med Dublin-regelverket er å motvirke at asylsøkere som
kommer til Europa, blir henvist mellom stater uten å få søknaden
om beskyttelse behandlet. I tillegg ønsker man å forhindre at en
person søker beskyttelse i flere stater. Norsk deltakelse i Dublin-samarbeidet
er svært viktig for norsk asylpolitikk, og er en forutsetning for
norsk deltakelse i Schengen-samarbeidet.
Komiteen registrerer at den vedtatte
Dublin III-forordningen viderefører og videreutvikler Dublin II-forordningen,
og at formålet med den nye forordningen er å gjøre samarbeidet mellom
medlemslandene mer effektivt og styrke rettighetene til søkerne.
Komiteen merker seg også at Dublin
III-forordningen, i likhet med Dublin-konvensjonen og Dublin II-forordningen,
ikke regulerer vilkårene for å innvilge asyl. Norsk rett samt internasjonale
forpliktelser vil således fortsatt regulere hvem som skal gis asyl
i Norge.
Komiteen viser til at endringer
i utlendingsloven som følge av godtakelse av Dublin III-forordningen
behandles i regjeringens Prop. 26 L (2013–2014), jf. komiteens behandling
av denne i Innst. 67 L (2013–2014).
Komiteen viser til at Dublin
III endrer begrepet «asylsøker» til «en som søker internasjonal
beskyttelse», og at dette omfatter både de med flyktningstatus og
subsidiær beskyttelse, og at definisjon av begge grupper er inntatt
i proposisjonen.
Når det gjelder fastsettelse av hvilket
land som skal behandle søknaden, viser komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, til at rettighetene
til enslige mindreårige asylsøkere styrkes gjennom at statene oppfordres
til å legge «barnets beste» til grunn i Dublin-saker. En del av
denne vurderingen vil være muligheten for familiegjenforening, og
i Dublin III utvides kretsen av personer som den enslige mindreårige
asylsøkeren skal gjenforenes med for å få søknaden behandlet, fra å
omfatte blant andre foreldre og verge, til også å omfatte søsken,
onkler, tanter og besteforeldre.
Komiteens medlemmer fra Venstre og
Sosialistisk Venstreparti viser til at sammenlignet med
Dublin II-forordningen er enslige mindreårige asylsøkeres rettigheter
styrket i Dublin III-forordningen. Det uttales blant annet i fortalen
at hensynet til retten til familieliv og hensynet til barnets beste
bør være et grunnleggende hensyn i Dublin-saker. At barnets beste
skal være et grunnleggende hensyn, følger også av artikkel 6. I
barnets beste-vurderingen oppfordres statene til å ta hensyn til «muligheten
for familiegjenforening, den mindreåriges velferd og sosiale utvikling,
sikkerhet og trygghet og den mindreåriges egne synspunkter». Disse medlemmer viser
videre til at personkretsen som en enslig mindreårig asylsøker skal
gjenforenes med i en annen medlemsstat for å få søknaden behandlet, er
utvidet til også å omfatte søsken, onkler, tanter og besteforeldre.
Komiteen viser videre
til at det inntas en ny bestemmelse i Dublin III som innebærer at
personer ikke kan sendes tilbake til medlemsland hvor det er vesentlig
grunn til å tro at det er systematiske mangler i asylsystemet og
ved mottaksforholdene, og dermed en risiko for at søkeren utsettes
for inhuman eller nedverdigende behandling.
Komiteen viser til at Dublin
III innebærer at det oppstilles frister for hhv. overtakelse og
tilbaketakelse av søkere mellom stater, og at søkere ikke selv skal
dekke reiseutgifter til en Dublin-overføring mellom stater.
Videre viser komiteen til at
Dublin III oppsetter regler for varighet av fengsling i forbindelse
med anmodning om overtakelse/tilbaketakelse, og frister for anmodning
om overtakelse/tilbaketakelse i denne sammenheng.
Komiteen registrerer at Dublin
III endrer den personkrets som man forplikter å forene enslige mindreårige
asylsøkere med, at det innføres nye oppgaver, kortere frister og
grundigere utredninger, og at departementet legger til grunn at
dette får konsekvenser for ressursbruken i hele utlendingsfeltet. Komiteen registrerer
at departementet forventer en viss økning i antall asylsøknader. Komiteen viser
til vedlagte brev fra justis- og beredskapsministeren av 9. desember
2013 om korrigering av feil. Komiteen forutsetter
at regjeringen sikrer at utlendingsforvaltningen er i stand til
å håndtere endringene som følger av Dublin III.
Komiteen viser til
at Eurodac-forordningen innebærer obligatorisk opptak av fingeravtrykk
av alle asylsøkere og noen andre grupper utlendinger, og at Eurodac
er en forutsetning for et fungerende Dublin-samarbeid. En ny og
revidert forordning, vedtatt av EU i juni 2013, skal bidra til mer
effektiv håndtering av overføring av fingeravtrykk og sletting av
data, bedre tilgang til relevant informasjon for medlemslandene
samt bidra til et bedre rammeverk for forvaltning og sikring av
personopplysninger.
Komiteen registrerer også at
det i Eurodac er inntatt bestemmelser som utvider virkeområdet for Eurodac
slik at opplysningene også skal kunne brukes til å forhindre, oppdage
og etterforske alvorlig kriminalitet, men at de aktuelle delene
av forordningen ikke er en del av vår tilknytningsavtale og således
ikke får virkning for Norge uten at det inngås egen avtale om dette.
Komiteen registrerer for øvrig
at Justis- og beredskapsdepartementet har til vurdering behovet
for lovendringer for å gjennomføre ny Eurodac-forordning.
Komiteen viser til at Dublin
III og Eurodac er sentrale forordninger for norsk asylpolitikk og
deltagelse i Schengen-samarbeidet, og støtter regjeringens forslag
om innlemmelse av disse.