I meldingen gjøres det rede for regjeringens
oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen
(anmodningsvedtak). Ordningen med en årlig melding om dette ble
innført for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med
regjeringens oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S. nr. 168 (1998–1999).
Tabell 1.1 Antall anmodningsvedtak
de siste 10 stortingssesjonene Stortingssesjon | Antall vedtak |
2003–2004 | 181 |
2004–2005 | 171 |
2005–2006 | 9 |
2006–2007 | 20 |
2007–2008 | 24 |
2008–2009 | 35 |
2009–2010 | 8 |
2010–2011 | 7 |
2011–2012 | 33 |
2012–2013 | 25 |
Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra
de respektive departementer om oppfølging og behandling av vedtakene
fra stortingssesjonen 2012–2013. Svarene er inntatt i kapittel 2 i
meldingen.
I Innst. S. nr. 156 (2000–2001) ga kontroll-
og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første
meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at regjeringen
senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis
nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i meldingens
kapittel 3.
Kapittel 4 inneholder en omtale av to vedtak
fra stortingssesjonen 2010–2011. Dette gjelder vedtak hvor kontroll-
og konstitusjonskomiteen i Innst. 167 S (2012–2013) uttrykkelig
har bedt om en videre oppfølging.
Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal
få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte
anmodningsvedtak. Tilbakemeldingen gis i proposisjoner eller meldinger.
Mange av anmodningsvedtakene gis det tilbakemelding
på i de årlige budsjettproposisjonene. Ofte forutsetter anmodningsvedtakene
økte bevilgninger for å kunne gjennomføres. I så fall er det naturlig
å vurdere gjennomføringen av vedtakene i budsjettet.
Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen
2012–2013.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth
Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De
Grønne, Rasmus Hansson, viser til at det i meldingsperioden
er fremmet 25 anmodningsvedtak, hvorav 12 kan kvitteres ut. Komiteen har
også merket seg at Stortingets utenriks- og forsvarskomité har bedt
Utenriksdepartementet gjennomføre en utredning om fordeler og ulemper ved
å ratifisere tilleggsprotokoll om individuell klagerett til FNs
barnekonvensjon og at Utenriksdepartementet vil legge frem sak for
Stortinget når høringsrunden er over.
Komiteen viser videre til at
av 23 anmodningsvedtak fra 2011–2012 kan 22 kvitteres ut. Syv av
disse er fra «Den særskilte komité» som ble satt ned i forbindelse
med 22. juli-tragedien. Videre er seks av vedtakene et resultat
av miljøforliket som ble inngått i Stortinget. Den ene saken fra
2011–2012 som ikke kan kvitteres ut, er en anmodning med utgangspunkt
i en sak fra kontroll- og konstitusjonskomiteen der Justis- og beredskapsdepartementet
ble bedt om å sørge for at hjemmelsgrunnlag for INFOFLYT-registeret ble
bragt i orden.
Meldingen redegjør for to vedtak fra stortingssesjonen
2010–2011, hvorav ett kan kvitteres ut. Ett vedtak vil bli fulgt
opp videre.
Komiteen har valgt å kommentere
de vedtak som etter komiteens mening fortjener oppmerksomhet,
og tar de øvrige til orientering og omtaler ikke disse i innstillingen.
Komiteen har som ledd i sin behandling
av saken sendt brev til de stortingskomiteene som er berørt av anmodningsvedtakene
som omtales i meldingen. Energi- og miljøkomiteen har i sitt svar
redegjort for hvordan alle anmodningsvedtakene som følger av miljøforliket
i Stortinget, er fulgt opp. Ingen av de andre komiteene har hatt merknader.