1. Innledning

1.1 Sammendrag

I meldingen gjøres det rede for regjeringens oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak). Ordningen med en årlig melding om dette ble innført for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med regjeringens oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S. nr. 168 (1998–1999).

Tabell 1.1 Antall anmodningsvedtak de siste 10 stortingssesjonene

Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra de respektive departementer om oppfølging og behandling av vedtakene fra stortingssesjonen 2012–2013. Svarene er inntatt i kapittel 2 i meldingen.

I Innst. S. nr. 156 (2000–2001) ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at regjeringen senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i meldingens kapittel 3.

Kapittel 4 inneholder en omtale av to vedtak fra stortingssesjonen 2010–2011. Dette gjelder vedtak hvor kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 167 S (2012–2013) uttrykkelig har bedt om en videre oppfølging.

Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodningsvedtak. Tilbakemeldingen gis i proposisjoner eller meldinger.

Mange av anmodningsvedtakene gis det tilbakemelding på i de årlige budsjettproposisjonene. Ofte forutsetter anmodningsvedtakene økte bevilgninger for å kunne gjennomføres. I så fall er det naturlig å vurdere gjennomføringen av vedtakene i budsjettet.

Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2012–2013.

1.2 Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at det i meldingsperioden er fremmet 25 anmodningsvedtak, hvorav 12 kan kvitteres ut. Komiteen har også merket seg at Stortingets utenriks- og forsvarskomité har bedt Utenriksdepartementet gjennomføre en utredning om fordeler og ulemper ved å ratifisere tilleggsprotokoll om individuell klagerett til FNs barnekonvensjon og at Utenriksdepartementet vil legge frem sak for Stortinget når høringsrunden er over.

Komiteen viser videre til at av 23 anmodningsvedtak fra 2011–2012 kan 22 kvitteres ut. Syv av disse er fra «Den særskilte komité» som ble satt ned i forbindelse med 22. juli-tragedien. Videre er seks av vedtakene et resultat av miljøforliket som ble inngått i Stortinget. Den ene saken fra 2011–2012 som ikke kan kvitteres ut, er en anmodning med utgangspunkt i en sak fra kontroll- og konstitusjonskomiteen der Justis- og beredskapsdepartementet ble bedt om å sørge for at hjemmelsgrunnlag for INFOFLYT-registeret ble bragt i orden.

Meldingen redegjør for to vedtak fra stortingssesjonen 2010–2011, hvorav ett kan kvitteres ut. Ett vedtak vil bli fulgt opp videre.

Komiteen har valgt å kommentere de vedtak som etter komiteens mening fortjener oppmerksomhet, og tar de øvrige til orientering og omtaler ikke disse i innstillingen.

Komiteen har som ledd i sin behandling av saken sendt brev til de stortingskomiteene som er berørt av anmodningsvedtakene som omtales i meldingen. Energi- og miljøkomiteen har i sitt svar redegjort for hvordan alle anmodningsvedtakene som følger av miljøforliket i Stortinget, er fulgt opp. Ingen av de andre komiteene har hatt merknader.

2. Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2012–2013

2.1 Arbeidsdepartementet

2.1.1 Vedtak nr. 418, 19. mars 2013

«Regjeringen bes sikre at kun de opplysninger som er eksplisitt nevnt i lovverk eller forskrift kan hentes inn gjennom masseinnhenting.»

I Prop. 1 S (2013–2014) for Arbeidsdepartementet heter det følgende om oppfølgingen av vedtaket:

«Masseinnhenting er regulert i en ny § 21-4 d i folketrygdloven, der det i første ledd bokstav b er regnet opp hvilke opplysninger som kan gjøres til gjenstand for masseinnhenting. Ifølge paragrafen andre ledd kan det ved forskrift bestemmes at masseinnhenting skal kunne omfatte også andre opplysninger enn de som er regnet opp i første ledd bokstav b, forutsatt at de nye opplysningene er av samme art som de som er nevnt i loven. Selv om det etter dette vil gå fram av lov eller forskrift hvilke opplysninger som kan gjøres til gjenstand for masseinnhenting, vil det kunne oppstå tvil om tolkingen av bestemmelsene. Departementet vil sørge for at dette blir fulgt opp i rundskriv og retningslinjer slik at opplysninger kun innhentes i samsvar med bestemmelser i lov eller forskrift.»

2.1.1.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg departementets arbeid for å sikre at opplysninger som er gjenstand for masseinnhenting er hjemlet i lov eller forskrift. Videre har komiteen merket seg at departementet vil utarbeide rundskriv og retningslinjer for å unngå tvil om tolkningen av bestemmelsene som er gitt. Komiteen avventer dette arbeidet før anmodningsvedtaket kvitteres ut.

2.1.2 Vedtak nr. 419, 19. mars 2013

«Regjeringen bes sikre at lovverket gir den enkelte mulighet til informert samtykke slik at det blir klart for den enkelte hvilken informasjon som kan hentes inn dersom vedkommende søker om en stønad fra det offentlige.»

Arbeidsdepartementet uttaler i brev 22. august 2013:

«Arbeidsdepartementet har igangsatt et arbeid med å vurdere hvordan reglene i folketrygdloven om Arbeids- og velferdsetatens kontrollvirksomhet best kan speile de personvernhensyn som gjør seg gjeldende. I den forbindelse vil Stortingets vedtak nr. 419 følges opp. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.»

2.1.2.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Arbeidsdepartementet har igangsatt et arbeid for å sikre at Navs kontrollarbeid tar hensyn til personvern og at Stortinget vil bli orientert om hvordan dette skal følges opp. Komiteen avventer orienteringen.

2.1.3 Vedtak nr. 420, 19. mars 2013

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med arbeidslivets parter komme tilbake til Stortinget med en vurdering av konsekvensene av en heving eller fjerning av 70-årsgrensen i arbeidslivet i løpet av våren 2014.»

Arbeidsdepartementet uttaler i brev 22. august 2013:

«Arbeidsdepartementet har iverksatt en utredning av aldersgrensene i arbeidsmiljøloven. Utredningen omfatter både lovens 70-årsregel og muligheten for lavere bedriftsfastsatte grenser. Sentrale spørsmål i utredningsarbeidet er hvorvidt aldersgrensene i arbeidsmiljøloven bør fjernes, heves eller endres på annen måte. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2014.»

2.1.3.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Arbeidsdepartementet har igangsatt en utredning av konsekvensene av å fjerne aldersgrensen i arbeidsmiljøloven, og at Stortinget vil bli orientert på egnet måte i løpet av våren 2014. Komiteen avventer oppfølgingen før anmodningsvedtaket kvitteres ut.

2.2 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

2.2.1 Vedtak nr. 106, 5. desember 2012

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en fremdriftsplan for å nå den vedtatte visjonen om et universelt utformet samfunn frem mot 2025.»

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 13. september 2013:

«Utarbeiding av en framdriftsplan vil bli vurdert i arbeidet med utvikling av ny handlingsplan for universell utforming, som etter planen vil bli lagt fram i 2014. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2014–2015).»

2.2.1.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil orientere Stortinget om oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2014–2015) og avventer orienteringen før vedtaket kan kvitteres ut.

2.3 Helse- og omsorgsdepartementet

2.3.1 Vedtak nr. 412, 19. mars 2013

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en legemiddelmelding med en ny, helhetlig gjennomgang av hele legemiddelpolitikken.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 10. september 2013:

«Regjeringen tar sikte på å legge fram en legemiddelmelding våren 2015.»

2.3.1.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at det vil bli lagt frem en melding våren 2015. Komiteen vil avvente meldingen før anmodningsvedtaket kvitteres ut.

2.4 Justis- og beredskapsdepartementet

2.4.1 Vedtak nr. 83, 4. desember 2012

«Stortinget ber regjeringen synliggjøre hvilke vurderinger som har blitt gjort med hensyn til vedtaket som ble fattet i Prop. 65 L (2011–2012) vedrørende opprettelse av en offeromsorg.»

I Prop. 1 S (2013–2014) gjør Justis- og beredskapsdepartementet nærmere rede for oppfølgingen av vedtaket:

«Justis- og beredskapsdepartementet forstår anmodningen slik at Stortinget ber Regjeringen synliggjøre hvilke vurderinger som er gjort i forbindelse med vedtak nr. 369 (2011–2012) punkt 5 om å vurdere å opprette en nasjonal kriminalitetsoffermyndighet. NKVTS leverte høsten 2013 en rapport med kartlegging av tilbudet til voldsutsatte i Norge. På bakgrunn av rapporten vil Justis- og beredskapsdepartementet vurdere om det er grunnlag for å forbedre de tilbudene som allerede finnes i Norge.»

2.4.1.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Justis- og beredskapsdepartementet høsten 2013 mottok en rapport med kartlegging av tilbudet til voldsutsatte. Komiteen vil avvente departementets vurdering av rapporten før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

2.4.2 Vedtak nr. 417, 19. mars 2013

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i regelverket som sikrer tiltak som reduserer muligheten for å kunne opprette falsk identitet i Norge.»

I Prop. 1 S (2013–2014) for Justis- og beredskapsdepartementet sies følgende om oppfølgingen:

«Stortinget har gjennom anmodningsvedtak nr. 417 (2012–2013) bedt regjeringen «fremme forslag om endringer i regelverket som sikrer tiltak som reduserer muligheten for å kunne opprette falsk identitet i Norge.» Justis- og beredskapsdepartementet arbeider nå med en helhetlig gjennomgang for å klarlegge hvilke regelverksendringer og andre tiltak som er best egnet for å motvirke at utlendinger kan opptre med falsk identitet i Norge.

Departementet vurderer bl.a. et samlet biometriregister for utlendingssaker. Dette reiser juridiske, personvernmessige, organisatoriske, tekniske og økonomiske utfordringer som må utredes nærmere. UDI har fått i oppdrag å vurdere spørsmålet om bedre identitetskontroll som et ledd i direktoratets konseptvalgutredning for IKT-området.»

2.4.2.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med å kartlegge hvilke tiltak som er nødvendige for å motvirke at utlendinger kan opptre med falsk identitet i Norge. Komiteen vil avvente dette arbeidet før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

2.4.3 Vedtak nr. 515, 6. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å styrke Sivilombudsmannens rolle overfor forvaltningen ved å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som hjelpeintervenient ved søksmål.»

Justis- og beredskapsdepartementetuttaler i brev 26. august 2013:

«Justis- og beredskapsdepartementet vil sende på høring et lovforslag om å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som partshjelper ved søksmål. Et høringsforslag vil fortrinnsvis bli behandlet sammen med andre forslag til endringer i tvisteloven.»

2.4.3.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at et lovforslag vil bli sendt på høring og at saken vil bli fremmet for Stortinget i sak om endringer i tvisteloven. Komiteen avventer dette før anmodningsvedtaket kvitteres ut.

2.5 Kommunal- og regionaldepartementet

2.5.1 Vedtak nr. 531, 10. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen opprette et valgforskningsprogram.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 6. september 2013:

«Kommunal- og regionaldepartementet vil vise til at det allerede i dag finnes et systematisk opplegg for valgforskning i Norge og at departementet sammen med Kunnskapsdepartementet finansierer denne forskningen som i hovedsak skjer i regi av Institutt for samfunnsforskning i samarbeid med andre forskningsinstitusjoner.

Imidlertid har forutsetningene for finansiering av denne forskningen endret seg, blant annet i lys av hvordan finansieringen av forskningsinstituttsektoren har endret seg. På denne bakgrunn har departementet i forbindelse med anmodningsvedtaket satt i gang et arbeid for å vurdere hvordan valgforskningen i Norge best kan organiseres og hvordan den skal finansieres. Blant annet må finansiering av valgforskningen vurderes i forhold til statens innkjøpsreglement og statsstøtteregelverket. Man må også vurdere organiseringen i forhold til hvordan man best skal ivareta det gode forskningsmiljøet som er bygget opp rundt valg- og demokratiforskningen i Norge. Departementet ser for seg at en ny finansieringsordning og organisering av et valgforskningsprogram kan iverksettes fra 2015, ev. 2016, etter at resultatene fra Stortingsvalgundersøkelsen 2013 er klare i 2015.»

2.5.1.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at departementet har satt i gang et arbeid for å vurdere hvordan valgforskningen best kan organiseres og finansieres. Komiteen avventer departementets vurderinger før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

2.6 Kunnskapsdepartementet

2.6.1 Vedtak nr. 525, 10. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen foreslå å øke investeringene i avansert vitenskapelig utstyr og annen infrastruktur for forskning slik at norske forskere får tilgang til utstyr av verdensklasse.»

I Prop. 1 S (2013–2014) for Kunnskapsdepartementet heter det følgende om oppfølgingen av vedtaket:

«Det er ei utfordring for Kunnskapsdepartementet, universitet og høgskolar å kunne ta igjen vedlikehaldsetterslepet i sektoren og samstundes gjennomføre eit systematisk arbeid med vedlikehald og tilpassing av eigedomsmassen. Departementet ser det som viktig for eigedomsforvaltninga i sektoren å sørgje for at institusjonane utviklar og forbetrar styringsdata og planverk for forvaltning, drift og vedlikehald av bygnings- og eigedomsmassen. Departementet har gitt tydelege signal om slike forventningar i styringsdialogen og i tildelingsbreva for 2013 og vil òg leggje vekt på dette i dei kommande åra. Det kan òg vere aktuelt å vurdere om Statsbygg i større grad kan nyttast som rådgivar, og om det bør leggjast betre til rette for kompetanse- og erfaringsoverføring institusjonane imellom på dette feltet.

Det er etablert ei internhusleigeordning ved dei fleste sjølvforvaltande institusjonane med sikte på rasjonell og økonomisk forsvarleg arealbruk. Departementet vil sørgje for at denne ordninga vert evaluert. Regjeringa gjorde i 2013 eit konseptval for Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Konseptvalet inneber ei delt lokalisering med Vikingskipa inkludert vikingtidssamlinga på Bygdøy, Kulturhistorisk museum på Tullinløkka og magasinlokalet på Økern. Regjeringa har sett i gang ei konseptvalutgreiing om noverande og framtidig arealbehov ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet. Kunnskapsdepartementet ønskjer å finne ei framtidig lokalisering av universitetet som sikrar tilstrekkeleg areal og moglegheiter for framtidig utviding. Utgreiinga er venta å vere ferdig i desember 2013. Departementet tek sikte på å få gjennomført ei ekstern kvalitetssikring (KS1) av konseptvalet i 2014. Departementet har sett i gang ei konseptvalutgreiing for Tromsø Museum ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet for å løyse arealbehova for magasin og utstillingslokale. Konseptvalutgreiinga vil bli avslutta i 2014. Kunnskapsdepartementet har saman med Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus gjennomført ei konseptvalutgreiing for klinikkfasilitetar for Det odontologiske fakultet ved universitetet. Utgreiinga vart stilt ferdig våren 2013 og er til ekstern kvalitetssikring (KS1).»

2.6.1.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Kunnskapsdepartementet vil omtale problemstillingen i senere budsjettproposisjoner. Komiteen vil avvente dette før anmodningsvedtaket kvitteres ut.

2.6.2 Vedtak nr. 528, 10. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om studiekvalitet i høyere utdanning.»

I Prop. 1 S (2013–2014) for Kunnskapsdepartementet heter det følgende om oppfølgingen av vedtaket:

«Departementet vil starte arbeidet med meldinga med å styrkje kunnskapen om kvalitet i høgre utdanning. Departementet foreslår ei forskingsbasert evaluering av kvalitet i høgre utdanning. Evalueringa skal vere framoverretta, det vil seie at ho skal gi retning for vidare utvikling av kvaliteten i høgre utdanning. Samla skal den styrkte kunnskapen gi eit betre grunnlag for utvikling av politikk og tiltak framover.»

2.6.2.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at departementet varsler at de vil starte arbeidet og blant annet ha en forskningsbasert evaluering av studiekvaliteten. Komiteen avventer fremleggelse av melding før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

2.6.3 Vedtak nr. 581, 14. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen bidra til et godt samarbeid mellom helseinstitusjon og institusjonsfylke, og utarbeide en veileder som avklarer ansvarsforholdet når en elev blir innlagt på helseinstitusjon.»

I Prop. 1 S (2013–2014) for Kunnskapsdepartementet heter det følgende om oppfølgingen av vedtaket:

«Kunnskapsdepartementet vil gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide ein slik veileder.»

2.6.3.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at departementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide en veileder. Komiteen avventer sluttføringen av direktoratets arbeid før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

2.7 Utenriksdepartementet

2.7.1 Vedtak nr. 698, 21. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram en sak om ratifikasjon av tilleggsprotokollen om individklagerett til FNs barnekonvensjon.»

Utenriksdepartementetuttaler i brev 21. august 2013:

«Det vises til vedtak nr. 64, hvor Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning som synliggjør fordeler og ulemper ved å ratifisere tilleggsprotokollen om individklageretten til FNs barnekonvensjon innen våren 2013. Utredningen forelå 3. juni 2013 og ble sendt på alminnelig høring 19. juni 2013, med høringsfrist 19. september 2013.

Det vises videre til stemmeforklaringene som ble fremmet av Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet under vedtak nr. 698, som ber om at høringsrunden går sin gang før regjeringen legger saken frem for Stortinget. I lys av stemmeforklaringene vil Utenriksdepartementet følge opp vedtak nr. 698 når høringsrunden er avsluttet.»

2.7.1.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at en utredning forelå i juni 2013 og at denne er sendt på høring. Komiteen avventer saken som skal legges frem for Stortinget før anmodningsvedtaket kvitteres ut.

3. Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2011–2012

3.1 Justis- og beredskapsdepartementet

3.1.1 Vedtak nr. 511, 24. mai 2012

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sørge for at hjemmelsgrunnlaget for INFOFLYT-registeret blir brakt i orden.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2012:

«Oppgaven med å få etablert et klarere hjemmelsgrunnlag for INFOFLYT er høyt prioritert av departementet. Målet er å få et velfungerende system som sikrer utveksling av kvalitetssikret informasjon mellom kriminalomsorgen og politiet. Dette vil styrke sikkerheten både for samfunnet og for enkeltpersoner som er truet av kriminelle miljøer. Samtidig må hensynet til personvern og rettssikkerhet ivaretas på en god måte.

INFOFLYT-utvalgets utredning med forslag til regelverk er på høring med høringsfrist 1. november 2012. Justis- og beredskapsdepartementets lovarbeid vil bli satt i gang etter at rapportens forslag og høringsinstansenes merknader er gjennomgått.»

I Prop. 1 S (2013–2014) for Justis- og beredskapsdepartementet heter det følgende om oppfølgingen:

«Et tettere og mer systematisk samarbeid med politiet har medført økt utveksling av informasjon mellom kriminalomsorgen og politiet for å avdekke og forebygge alvorlig kriminalitet. En viktig del av dette samarbeidet er det såkalte infoflytsystemet.

Rapporten fra utvalget som har vurdert infoflytsystemet ble sendt på høring i 2012. Justis- og beredskapsdepartementet vil følge opp rapporten og høringen.»

3.1.1.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at saken er utredet og sendt på høring. Komiteen avventer at saken fremmes for Stortinget før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

4. Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2010–2011

4.1 Helse- og omsorgsdepartementet

4.1.1 Vedtak nr. 686, 17. juni 2011

«Stortinget ber regjeringen utrede videre de økonomiske og administrative konsekvensene og raskt komme tilbake til Stortinget med et forslag om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse for brukere med stort behov innenfor den samme økonomiske rammen som gjelder i dag (jf. Innst. 424 L).»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2011:

«Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede kriterier for hvem, og hvilke tjenester som skal omfattes av en mulig ny rettighet til BPA innenfor samme økonomiske ramme som gjelder i dag. Et høringsnotat med forslag til lovbestemmelser vil på ordinær måte bli sendt på høring. Departementet har i Prop. 1 S (2011–2012) redegjort nærmere for oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august 2012:

«Vedtaket ble truffet under Stortingets behandling av Prop. 91 L (2010–2011).

Helse- og omsorgsdepartementet arbeider i dialog med berørte organisasjoner, med utforming av mulig forslag til rettighet. Det vises til nærmere redegjørelse i Prop. 1 S (2012–2013).»

Helse- og omsorgsdepartementetuttaler i brev 10. september 2013:

«Regjeringen har hatt på høring et forslag om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven slik at brukere etter nærmere bestemmelser får rett til å få praktisk bistand og opplæring organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Høringsfristen gikk ut 1. august 2013. Regjeringen tar sikte på så snart som mulig å fremme en lovproposisjon for Stortinget på bakgrunn av de innspill som har kommet under høringsrunden, og innenfor de rammer Stortinget har fastsatt.»

4.1.1.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Helsedirektoratet har laget en rapport som har blitt sendt på høring. Videre har komiteen merket seg at regjeringen tar sikte på så snart som mulig å fremme en lovproposisjon for Stortinget. Komiteen avventer proposisjonen før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

5. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Meld. St. 4 (2013–2014) – om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2012–2013 – vedlegges protokollen.