Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen forslag
til endringer i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens
mangfold (naturmangfoldloven) og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt
og fangst av vilt (viltloven).
Det foreslås i proposisjonen endringer i viltloven §§ 20
og 21. Endringene gjelder tiltak for utøvelse av jakt på en sikker
og human måte. Det foreslås bl.a. at departementet ved forskrift
kan tillate at kunstig lys benyttes ved åtejakt på andre arter enn
rødrev, ved ettersøk av andre arter enn hjortevilt og ved avliving
av vilt i andre tilfeller enn vilt som er fanget levende i felle.
Det foreslås at jegeren har bevisbyrden for at påskyting er lovlig,
og det skal snarest varsles politi og kommunen om bruk av motor
under ettersøket. Forslagene er en oppfølging av en arbeidsgruppeinnstilling
som ble overlevert Direktoratet for naturforvaltning våren 2011.
Det foreslås videre at det i naturmangfoldloven § 15
inntas et forbud mot unødig jaging av viltlevende dyr. Et forbud
mot jaging fantes tidligere i viltloven, men bortfalt ved en inkurie da
naturmangfoldloven ble vedtatt.
Det foreslås også enkelte lovendringer som har til
formål å klargjøre rettstilstanden.
Departementet viser til at det i Norge under
gitte vilkår er tillatt å utøve jakt, felling og fangst. Utgangspunktet
er at det skal kunne høstes av bestander som produserer et høstingsverdig overskudd,
til gode for næring og friluftsliv. Opprettholdelse av jakt- og
fangsttradisjonene er avhengig av bred samfunnsaksept. Så vel lov
om jakt og fangst av vilt som dyrevelferdsloven gir dyr en rettslig
beskyttelse mot unødig lidelse – også når dyr skal avlives. Jakt
medfører unektelig en viss risiko for skadeskyting og derpå følgende
lidelser for viltet. Derfor er aktsomhetskravet til jegeren med
rette strengt.
Paragraf 19 i viltloven er en rettslig standard
for hva som til enhver tid er god jegermoral. § 19 lyder som følger:
«Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke
utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for
mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.»
I proposisjonen er det tatt inn noen grunnleggende
regler som er viktige elementer i den rettslige standarden som viltloven
§ 19 legger til grunn for human jakt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Eigil Knutsen, Anna Ljunggren
og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og
Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar
J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra
Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at proposisjonen inneholder forslag
til endringer i lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
og lov om jakt og fangst av vilt (viltloven).
Komiteen merker seg at det foreslås
endringer i viltloven §§ 20 og 21, der endringene gjelder tiltak
for utøvelse av jakt på en sikker og human måte, bruk av kunstig
lys ved ettersøk av påskutt hjortevilt, ved avliving av fanget vilt
og ved åtejakt, samt bruk av motorbåt ved ettersøk av påskutt sjøfugl.
Forslagene er en oppfølging av en arbeidsgruppeinnstilling som ble
overlevert Direktoratet for naturforvaltning våren 2011.
Det foreslås i §§ 20 og 21 en regel om at jegeren har
bevisbyrden. Komiteen viser til at begrepet om bevisbyrde
skal forstås på samme måte i de nye §§ 20 og 21.
Komiteen viser her til at både
forslaget til endring i § 20 fjerde ledd og forslaget til endring
i § 21 annet ledd inneholder en bestemmelse om at jegeren har bevisbyrden
for at påskytingen er lovlig. Bestemmelsene innebærer at dersom jegeren
velger å benytte kunstig lys ved ettersøk av påskutt hjortevilt
eller motordrevet fartøy ved ettersøk av påskutt sjøfugl, er det
jegeren som har bevisbyrden for at påskytingen i disse tilfellene
var lovlig, og som ved tvil for eksempel må bevise at kunstig lys
eller motorbåt ikke ble benyttet allerede da skuddet ble avfyrt.
Hovedregelen i norsk straffeprosess er at det
er påtalemyndigheten som har bevisbyrden i en straffesak. Det er
imidlertid flere unntak. Grunnen til at det foreslås et unntak også
her, er ønsket om å unngå misbruk av de nye bestemmelsene. Viltloven
§ 34 første ledd inneholder allerede i dag en bestemmelse om omvendt
bevisbyrde, der jegeren har bevisbyrden for at forfølgning av såret
hjortevilt inn på fremmed grunn er lovlig. For denne bestemmelsen
foreligger det relevant rettspraksis knyttet til den tilsvarende
bestemmelsen i den tidligere jaktloven fra 1951. I en kjennelse
inntatt i Rt. 1957 s. 950 uttaler retten om jegerens bevisbyrde
at retten «må føle seg overbevist», og at «en sannsynlighet eller
mulighet» ikke er nok. Denne noe strenge bevisvurderingen skal legges til
grunn også når det gjelder forslaget til endring i § 20 fjerde ledd
og § 21 annet ledd.
Det foreslås videre at det i naturmangfoldloven § 15
inntas et forbud mot unødig jaging av viltlevende dyr. Et forbud
mot jaging fantes tidligere i viltloven, men bortfalt ved en inkurie da
naturmangfoldloven ble vedtatt.
Endelig foreslås det enkelte lovendringer som har
til formål å klargjøre rettstilstanden.
Komiteen viser til at opprettholdelse
av jakt- og fangsttradisjonene er avhengig av bred samfunnsaksept.
Så vel lov om jakt og fangst av vilt som dyrevelferdsloven gir dyr
en rettslig beskyttelse mot unødig lidelse – også når dyr skal avlives.
Jakt medfører en viss risiko for skadeskyting og derpå følgende
lidelser for viltet.
Komiteen er derfor enig i at
aktsomhetskravet til jegeren skal være strengt.
Komiteen viser til at det i lengre
tid har vært et tilbakevendende tema hvorfor det ikke kan benyttes
kunstig lys i forbindelse med ettersøk av påskutt vilt, og da spesielt
hjort. Komiteen er enig i at bruk av kunstig lys
vil bidra til hurtigere lokalisering av skadeskutt vilt, slik at
det kan avlives raskt og effektivt.
Komiteen slutter seg til den
brede enighet som er og merker seg at alle som har uttalt seg om spørsmålet,
støtter departementets forslag om å tillate bruk av lys ved avliving
av levendefanget vilt også ved åtefangst.
Komiteen viser til at dagens
forbud mot bruk av motorbåt under ettersøk av lovlig påskutt sjøfugl,
ikke ivaretar kravet til dyrevelferd på en tilstrekkelig måte. En
typisk skadesituasjon er at lovlig påskutt sjøfugl ikke dør straks,
men faller i vannet utenfor skuddhold og er fortsatt i stand til
å svømme og dykke. En slik situasjon medfører ettersøksplikt, og
det er viktig med raskest mulig ettersøk og avliving.
Komiteen slutter seg derfor til
departementets konklusjoner om å ivareta nødvendig dyrevelferd ved
ettersøk av påskutt sjøfugl.
Videre vil komiteen understreke
at forbudet mot jaging av vilt ikke må være til hinder for trening
av jakthund eller bruk av hund under jakt, men støtter den foreslåtte
lovendringen og reetablerer den rettslige beskyttelse av viltet
som tidligere fulgte av § 3 i viltloven.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Miljøpartiet De Grønne legger vekt på at det tradisjonelt
har vært bred enighet om at jakt i Norge skal drives uten unødige
tekniske hjelpemidler. Disse medlemmer mener denne
tradisjonen bør videreføres. Ytterligere åpning for bruk av kunstig
lys bør unngås, med mindre tungtveiende hensyn til dyrevelferd,
sikkerhet eller artsvern taler for en slik endring.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne viser til at forslagene til endringer i viltloven
§ 20 åpner for at departementet ved forskrift kan tillate kunstig
lys brukt ved åtejakt på andre arter enn rødrev, ved ettersøk av
andre arter enn hjortevilt og ved avlivning av vilt i andre tilfeller
enn de som nevnes i forslaget til endringer i § 20 tredje ledd.
Forslaget åpner for ytterligere bruk av tekniske hjelpemidler, også
i jakt på rovdyr som ulv, bjørn og jerv.
Komiteen slutter seg
ellers til de andre beskrevne lovendringer og rettinger som har
til formål å klargjøre rettstilstanden.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i viltloven, naturmangfoldloven mv.
I
I almindelig borgerlig straffelov 22. mai 1902 nr. 10
skal § 152 b annet ledd nr. 2 lyde:
(2) påfører betydelig skade på
et område som er vernet etter naturmangfoldloven kapittel V eller
eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, viltloven
§ 7, svalbardmiljøloven kapittel III, lov om Jan Mayen § 2 eller
lov om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. § 2,
eller
II
I lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt gjøres
følgende endringer:
§ 20 tredje, fjerde og nytt femte
ledd skal lyde:
Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt. Det samme
gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, med følgende
unntak:
a) åtejakt på rødrev, når lyskilden
er fast montert
b) ettersøk av påskutt hjortevilt
c) avliving av vilt som er fanget levende i felle
Ved ettersøk som nevnt i tredje ledd bokstav b, har
jegeren bevisbyrden for at påskytingen er lovlig. Jegeren skal varsle
politi, jaktrettshaver og kommunen om bruken av kunstig lys før
ettersøket tar til. Dersom varsling i vesentlig grad vil forsinke
ettersøket, kan begrunnet melding om slik bruk av kunstig lys sendes
samme instanser umiddelbart etter avsluttet søk.
Departementet gir nærmere forskrifter om de skytevåpen
og den ammunisjon som det skal være tillatt å bruke under jakt,
og om hvordan våpen og ammunisjon skal oppbevares og medbringes
under jakt. Videre kan departementet ved forskrift gi nærmere bestemmelser
om bruk av kunstig lys i tilfeller som nevnt i tredje ledd. Departementet
kan også ved forskrift tillate at kunstig lys benyttes ved åtejakt
på andre arter enn rødrev, ved ettersøk av andre arter enn hjortevilt
og ved avliving av vilt i andre tilfeller enn nevnt i tredje ledd.
§ 21 annet ledd skal lyde:
Innen en avstand av 2 kilometer fra land, herunder holmer
og skjær, er det forbudt å drive jakt fra motorbåt eller annet flytende
eller svevende fartøy drevet med motor. Dette gjelder likevel
ikke ved ettersøk av påskutt sjøfugl i sjø når fartøyets hastighet ikke
overstiger 5 knop. Jegeren har bevisbyrden for lovlig påskyting
og skal snarest varsle politi og kommunen om bruk av motor under
ettersøket. Fylkeskommunen kan for bestemte områder og
tidsrom øke eller minske avstanden.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
gjøres følgende endringer:
§ 2-31 første ledd bokstav c skal
lyde:
c. område og naturforekomst vernet
etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som
nevnt i naturmangfoldloven § 77,
§ 9-13 åttende ledd skal lyde:
Gevinst ved vern av skog i forbindelse med etablering eller
utvidelse av verneområde etter naturmangfoldloven kapittel
V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, er
fritatt for skatteplikt.
IV
I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann
skal § 20 første ledd bokstav c lyde:
c) må ha dispensasjon
fra vernevedtak etter naturmangfoldloven kapittel V eller
eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, eller
utføres som skjøtselstiltak etter naturmangfoldloven §
47;
V
I lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold skal § 9 tredje
ledd lyde:
En hund som nyttes som jakthund
eller er under trening eller prøve for dette, kan slippes på en
aktsom måte slik det er naturlig ut fra bruksformålet, når dette
ikke er i strid med viltloven, naturmangfoldloven eller
regler om båndtvang. Det samme gjelder for trening og prøving av
ettersøkshunder.
VI
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff skal § 240 annet
ledd bokstav b lyde:
b) påfører betydelig
skade på område som er vernet etter naturmangfoldloven
kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, viltloven
§ 7, svalbardmiljøloven kapittel III, lov om Jan Mayen § 2 eller
lov om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. § 2.
VII
I lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk skal § 2 annet
ledd lyde:
Lova gjeld sjølv om eit område
er verna etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre
vernevedtak som nemnt i naturmangfoldloven § 77, eller
i plan etter plan- og bygningslova er lagt ut til andre formål enn
landbruk, så sant ikkje anna følgjer av verne- eller planvedtaket
eller av forskrifter knytt til vedtaket.
VIII
I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning
av grunn og naturressurser i Finnmark fylke skal § 19 lyde:
§ 19 Nasjonalparker
på Finnmarkseiendommens grunn
Grunn som Finnmarkseiendommen eier, kan legges ut som nasjonalpark
etter reglene i naturmangfoldloven kapittel V.
Ved utformingen av bruksregler skal det legges vekt på at tradisjonell
bruk kan videreføres. Finnmarkseiendommen og bruksrettshavere som
berøres, kan kreve erstatning for økonomisk tap etter reglene i naturmangfoldloven
§ 50.
IX
I lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift skal § 23 annet
ledd annet punktum lyde:
Motorisert ferdsel eller flyging
inn i område vernet i medhold av naturmangfoldloven
kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, skal
foregå i samsvar med fastsatte forskrifter om vern.
X
I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling
gjøres følgende endringer:
§ 14-1 første ledd skal lyde:
Reglene i dette kapittel gjelder for tiltak etter annen
lovgivning som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn
og for nærmere bestemte verneplaner etter naturmangfoldloven
kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven
§ 77.
§ 15-3 første ledd skal lyde:
Medfører en reguleringsplan ved bestemmelser om byggegrense
innenfor veglinjen eller av andre særlige grunner at en eiendom
blir ødelagt som byggetomt, og den heller ikke kan nyttes på annen
regningssvarende måte, skal kommunen betale erstatning etter skjønn
med mindre den erverver eiendommen i medhold av § 16-9. Det samme
gjelder hvis reguleringsplan medfører at eiendom som bare kan nyttes
til landbruksformål ikke lenger kan drives regningssvarende. Ved
regulering av naturvernområder etter loven her skal kommunen betale
erstatning etter skjønn i samsvar med naturmangfoldloven
§§ 50 og 51.
XI
I lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og
nærliggende kommuner gjøres følgende endringer:
§ 4 annet ledd skal lyde:
I områder som er vernet etter naturmangfoldloven
kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven
§ 77, og områder som er regulert til spesialområde, for
eksempel til naturvernformål, bevaring eller sikringsområde for
drikkevann, eller områder som inngår i særskilte planer eller vedtak
etter § 7 første ledd nr. 3 og 4, gjelder de restriksjoner som følger
av de konkrete verne- eller planvedtak i tillegg til loven.
§ 11 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene om saksbehandling i naturmangfoldloven
kapittel V gjelder for opprettelse av friluftslivsområder.
XII
I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens
mangfold gjøres følgende endringer:
§ 14 første og annet ledd skal lyde:
Tiltak etter loven her skal avveies
mot andre viktige samfunnsinteresser.
Ved vedtak i medhold av denne lovens
om berører samiske interesser direkte, skal det innenfor rammen
som gjelder for den enkelte bestemmelse legges tilbørlig vekt på
hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur.
§ 15 første ledd skal lyde:
Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal
følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Unødig skade og lidelse
på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Likeledes
skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås.
§ 47 femte ledd skal lyde:
Beslutninger om å iverksette skjøtselstiltak etter første
og andre ledd er ikke enkeltvedtak
Nåværende femte ledd blir til nytt sjette ledd.
§ 70 første ledd skal lyde:
Dersom det viser seg at tiltak i samsvar med loven eller
vedtak i medhold av loven medfører vesentlige uforutsette konsekvenser
for naturmangfoldet, skal den ansvarlige treffe rimelige tiltak
for å avverge eller begrense skader og ulemper.
§ 77 første ledd annet punktum skal lyde:
§§ 47 og 48 gjelder også for eldre vernevedtak.
XIII
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 30. januar 2014
Ola Elvestuen
|
Oskar J. Grimstad
|
leder
|
ordfører
|