Riksrevisjonen følger normalt opp forvaltningsrevisjoner
tre år etter at sakene er behandlet. Dersom det ikke er gjort nødvendige
endringer etter tre år, blir saken fulgt opp igjen året etter.
Dokument 3:1 (2013–2014) omtaler oppfølgingen
av 12 forvaltningsrevisjoner. Riksrevisjonen har avsluttet 9 av
sakene. Følgende tre saker skal følges opp videre:
Dokument 3:9 (2008–2009)
Riksrevisjonens undersøking av korleis Miljøverndepartementet ivaretek
sitt nasjonale ansvar for freda og verneverdige bygningar,
Dokument 3:6 (2009–2010) Riksrevisjonens
undersøkelse av Enova SFs drift og forvaltning,
Dokument 3:7 (2009–2010) Riksrevisjonens
undersøkelse om oppfølging av og kvalitet i private institusjoner
innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige.
Dokument nr. 3:6 (2006–2007) Riksrevisjonens undersøkelse
av Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av bilstønadsordningen
ble sendt til Stortinget 20. mars 2007. Oppfølgingen av Dokument
nr. 3:6 (2006–2007) har tidligere blitt rapportert til Stortinget
i Dokument 3:1 (2010–2011), Dokument 3:1 (2011−2012) og Dokument
3:1 (2012−2013) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner
som er behandlet av Stortinget. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
ga sin innstilling til Dokument 3:1 (2012–2013) 12. februar 2013,
jf. Innst. 201 S (2012–2013). Stortinget behandlet saken 19. mars 2013.
Arbeidsdepartementet redegjorde i brev av 16. mai
2013 for utviklingen i saksbehandlingstider og vedtakskvalitet når
det gjelder bilstønad og for status når det gjelder omorganiseringen
av bilstønadsområdet.
Dette er det fjerde året Riksrevisjonen følger
opp saken. Riksrevisjonen har merket seg at omorganiseringen av
bilstønadsområdet nå er ferdigstilt, og at Arbeids- og velferdsdirektoratet mener
at den nye organiseringen og andre tiltak som er iverksatt, har
ført til stabile og robuste fagmiljøer. Etter Riksrevisjonens vurdering
er slike fagmiljøer viktige forutsetninger for en effektiv, målrettet
og kvalitetsmessig tilfredsstillende forvaltning av bilstønadsordningen.
Riksrevisjonen ser positivt på at direktoratets kvalitetsundersøkelse
våren 2013 viste at det i de fleste sakene var korrekt stønadsutmåling, samordnet
skjønnsutøvelse og riktig begrunnelse. Videre har Riksrevisjonen
merket seg at det fra 2011 til 2012 var en positiv utvikling i saksbehandlingstiden.
Det er likevel fortsatt en stor andel saker som ikke er behandlet
innen normert tid. Riksrevisjonen er enig med Arbeidsdepartementet
i at det er behov for en ytterligere reduksjon i saksbehandlingstiden. Riksrevisjonen
legger til grunn at Arbeidsdepartementet vil følge opp at de iverksatte
tiltakene har de ønskede effektene, slik at brukerne får behandlet
søknadene sine innen rimelig tid. Riksrevisjonen vil følge med på
utviklingen i saksbehandlingstider, og vil i forbindelse med de årlige
risikovurderingene vurdere om det er behov for en ny undersøkelse
på området.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:15 (2008–2009) Riksrevisjonens
undersøkelse av Navs innsats for et inkluderende arbeidsliv gjennom
arbeidslivssentrene og tilretteleggingstilskuddet ble sendt til
Stortinget 24. september 2009. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
ga sin innstilling 9. februar 2010, jf. Innst. 142 S (2009–2010).
Stortinget behandlet saken 2. mars 2010.
Arbeidsdepartementet har i brev til Riksrevisjonen
av 10. mai 2013 redegjort for hvilke endringer og tiltak som har
blitt iverksatt for å følge opp komiteens merknader.
Riksrevisjonen har merket seg at Arbeidsdepartementet
og Arbeids- og velferdsetaten har satt i verk ulike tiltak for at
arbeidslivssentrene skal gi bedre støtte til virksomhetenes arbeid
med å nå målene i samarbeidsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv
(IA-avtalen). Både økt oppmerksomhet i styringsdialogen, klargjøring
av sentrenes rolle og tjenester, opprettelsen av en nasjonal koordineringsenhet
og kompetanseheving er tiltak som vil gi sentrene et bedre grunnlag for
å yte bistand. Riksrevisjonen har i den forbindelse merket seg at
det er arbeidet med å bedre samhandlingen mellom arbeidslivssentrene, Nav-kontorene
og andre enheter i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Når det gjelder sentrenes bidrag til å nå målene
i IA-avtalen, har Riksrevisjonen merket seg at målet om å redusere
sykefraværet (delmål 1) skal tillegges særlig vekt, men at sentrene
skal levere tjenester innenfor alle de tre delmålene i IA-avtalen.
En rekke undersøkelser viser at det er et potensial for å øke sysselsettingen
blant personer med nedsatt funksjonsevne. Selv om målet om økt sysselsetting
av personer med redusert funksjonsevne (delmål 2) har fått økt oppmerksomhet
i Arbeids- og velferdsdirektoratets oppfølging av sentrene, konstaterer
Riksrevisjonen at bruken av IA-plasser fortsatt er lav. Selv om det
skulle være slik at mange med redusert funksjonsevne deltar på andre
tiltak som gir arbeidspraksis, kunne flere med behov for det fått nødvendig
arbeidstrening dersom etaten hadde brukt de IA-plassene som virksomhetene
har stilt til rådighet. Når det gjelder delmål 3 i IA-avtalen, gikk
forventet pensjoneringsalder ned med 1,4 år fra 2010 til 2011. Det
viser at det er nødvendig at arbeidslivssentrene også har oppmerksomheten
rettet mot dette delmålet.
Riksrevisjonen konstaterer at mindreforbruket av
tilretteleggingstilskuddet er betydelig redusert, og at det kun
utgjorde 0,5 prosent i 2011 og 3 prosent i 2012. Riksrevisjonen
har for øvrig merket seg at Arbeidsdepartementet vil vurdere om
det er aktuelt å foreslå endringer i innretningen av ordningen når
den eksterne evalueringen er gjennomgått.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument nr. 3:16 (2008–2009) Riksrevisjonens
undersøking av drift og vedlikehald av vegnettet ble sendt til Stortinget
24. september 2009. Som ledd i behandlingen av saken gjennomførte
kontroll- og konstitusjonskomiteen en åpen kontrollhøring 8. februar
2010. Komiteen leverte sin innstilling 16. februar 2010, jf. Innst. 155
S (2009–2010), og Stortinget behandlet saken 9. mars 2010.
Samferdselsdepartementet har i brev til Riksrevisjonen
av 24. april 2013 besvart spørsmål om tiltak som er iverksatt etter
at Dokument nr. 3:16 (2008–2009) ble behandlet.
Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet
gjennom Statens vegvesen har iverksatt en rekke tiltak for å bedre
drift og vedlikehold av vegnettet. Samferdselsdepartementet melder
også om forbedret resultatoppnåelse på området.
Riksrevisjonen ser positivt på at byggherren følger
opp entreprenørene tettere gjennom stikkprøvekontroller, og at disse
kontrollene viser gode resultater for drift og vedlikehold av vegnettet.
Riksrevisjonen har også merket seg at det er iverksatt særlige tiltak
for å bedre vinterdriften, som vil kunne bidra til at framkommeligheten
og sikkerheten ivaretas. Riksrevisjonen registrerer at det er iverksatt
et systematisk arbeid for å prøve ut ulike kontraktsstrategier i
den hensikt å bedre konkurransen på entreprenørmarkedet.
Riksrevisjonen har merket seg at det fortsatt
er utfordringer knyttet til rapportering og styringsinformasjon
til departementet om tilstanden på vegnettet. Riksrevisjonen konstaterer
også at det fortsatt er utfordringer knyttet til kapasitet og kompetanse
på byggherresiden. Riksrevisjonen vil gjennom den årlige revisjonen
følge utviklingen på drifts- og vedlikeholdsområdet.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var å
belyse økonomistyringen i helseforetakene for å bidra til en bedre
nasjonal kostnadskontroll i spesialisthelsetjenesten. Bakgrunnen
for undersøkelsen var at Stortinget gjennom mange år hadde framhevet
at de regionale helseforetakene skulle ha en effektiv ressursutnyttelse
og en god kostnadskontroll.
Det går fram av Innst. 169 S (2009–2010) at komiteen
fant det uakseptabelt at helseforetakene år etter år ikke tilpasset
seg de økonomiske rammene. Komiteen registrerte videre at forventninger
om tilleggsbevilgninger bidro til å undergrave respekten for budsjettprosessen
og dermed gjorde nødvendige omstillinger vanskelig.
Helse- og omsorgsdepartementet gjorde i brev av
7. juni 2013 rede for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt,
og hvilke resultater som er oppnådd, på områdene som kontroll- og
konstitusjonskomiteen har tatt opp.
Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene
har satt i verk flere tiltak for å oppnå en bedre nasjonal kostnadskontroll
og styring i spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene
har samlet sett hatt et positivt økonomisk resultat siden 2009.
I 2010 og 2012 hadde alle regionene overskudd.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet innenfor
de rammene som statlig budsjettarbeid gir, har etablert rutiner
som gjør at innholdet i oppdragsdokumentet blir kjent og drøftet
i god tid før budsjettåret starter. Videre har langtidsperspektivet
fått større oppmerksomhet i planleggingen i de regionale helseforetakene.
Ettersom økonomistyringen og kostnadskontrollen
har utviklet seg positivt de siste årene, har departementet lagt
større vekt på å etablere mål og styringsparametere for kvaliteten
i tjenestene. Riksrevisjonen ser positivt på at departementet nå
vil starte en prosess med å gjennomgå styringsdokumentene for 2014.
Denne prosessen er viktig for at utformingen av oppdragsdokumentet
skal bli brukt i tråd med retningslinjene for mål- og resultatstyring.
Riksrevisjonen vil for øvrig påpeke at de regionale
helseforetakene ikke nødvendigvis har en effektiv ressursutnyttelse
eller eierskapsutøvelse selv om de samlet sett har et positivt økonomisk resultat.
Riksrevisjonen vil følge utviklingen på disse områdene.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument 3:4 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøking
av arbeidet til styresmaktene med å førebyggje flaum- og skredfare
ble sendt til Stortinget 15. april 2010. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
leverte sin innstilling 1. juni 2010, jf. Innst. 297 S (2009–2010),
og Stortinget behandlet saken 9. juni 2010.
Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet
gjorde i brev til Riksrevisjonen av 16. mai 2013 rede for status
og iverksatte tiltak relatert til de forholdene som ble tatt opp
i Innst. 297 S (2009–2010).
Riksrevisjonen har merket seg at en rekke tiltak er
gjennomført av myndighetene etter at Stortinget ferdigbehandlet
Dokument 3:4 (2009–2010). Riksrevisjonen ser det som positivt at kommunenes
ansvar for å inkludere flom- og skredfare i sin arealplanlegging
har blitt understreket. Samtidig vil det bli utarbeidet en veileder
om hvordan kommunene skal kunne gjøre egne kartlegginger av mindre
skred eller flommer som ikke blir inkludert i de nasjonale kartleggingene.
Videre har Riksrevisjonen merket seg at naturskadeloven og kommunenes
ansvar for å følge opp kartlegging og fareutredning skal gjennomgås.
Flom og skred forårsaker fortsatt store materielle skader
og risiko for tap av menneskeliv. Etter Riksrevisjonens vurdering
bør oppfølgingen av tiltakene i Meld. St. 15 (2011–2012), jf. Innst. 358
S (2011–2012), prioriteres slik at blant annet en nasjonal flom-
og skredstrategi kommer på plass. Riksrevisjonen registrerer at
Norges vassdrags- og energidirektorat har utarbeidet en plan for
nasjonal skredfarekartlegging, og at etaten arbeider med å ferdigstille
en tilsvarende plan for flomfarekartlegging. Samtidig vil Riksrevisjonen
vise til at energi- og miljøkomiteen i Innst. 497 S (2012–2013)
peker på at de siste års statsbudsjett til flom- og skredforebygging
bare har dekket en brøkdel av behovet for kartlegging av faresoner
for flom og skred i kommunene.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument 3:10 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse
av politiets innsats mot organisert kriminalitet ble sendt til Stortinget
10. mai 2010. Som et ledd i behandlingen av saken besluttet kontroll-
og konstitusjonskomiteen å avholde åpen kontrollhøring 11. oktober
2010. Komiteen leverte sin innstilling 16. november 2010, jf. Innst.
79 S (2010–2011). Stortinget behandlet saken 30. november 2010.
Justis- og beredskapsdepartementet gjorde i
brev til Riksrevisjonen av 8. mai 2013 rede for status og iverksatte
tiltak relatert til de forholdene som ble tatt opp i Innst. 79 S
(2010–2011).
Riksrevisjonen registrerer at det er satt i
verk flere tiltak for å styrke innsatsen mot organisert kriminalitet.
Etableringen av Samordningsorganet og innsatsstyrken er etter Riksrevisjonens oppfatning
viktige tiltak i dette arbeidet. Riksrevisjonen har videre merket
seg tiltaket for å styrke beskyttelsen av kilder og informanter
og at det skal settes ned et utvalg som skal legge fram forslag
til samordnet, kvalitetssikret og effektiv tolking i offentlig sektor.
Riksrevisjonens oppfølging viser at det fortsatt er
utfordringer knyttet til styring, samarbeid og prioriteringer i
arbeidet med å bekjempe organisert kriminalitet. De fleste politidistriktene
er helt eller delvis enige i at dagens mål og parametere for politiets
arbeid ikke fanger opp innsatsen mot organisert kriminalitet. Riksrevisjonen mener
det er viktig at dette arbeidet gis høy prioritet. Hensiktsmessige
mål og parametere vil etter Riksrevisjonens vurdering kunne være
et viktig bidrag for å sikre at innsatsen mot organisert kriminalitet
fanges opp.
Riksrevisjonen har merket seg at samarbeidet mellom
politidistriktene har blitt noe bedre. Det er også en liten nedgang
i antall politidistrikter som mener at etterforskning og iretteføring
av organisert kriminalitet blir nedprioritert i forhold til andre
prioriterte oppgaver i politiet. Samtidig viser Riksrevisjonens
oppfølging at nær halvparten av politidistriktene fortsatt mener
at samarbeidet i saker som dreier seg om organisert kriminalitet,
ikke er tilfredsstillende. Et flertall av politidistriktene peker
på at de mangler incentiver for å samarbeide.
Riksrevisjonen mener at samarbeid mellom politidistriktene
er avgjørende for en effektiv innsats mot organisert kriminalitet.
Riksrevisjonen forutsetter derfor at departementet fortsetter å
ha oppmerksomheten rettet mot tiltak som kan bedre samarbeidet mellom
politidistriktene ytterligere.
Riksrevisjonen vil gjennom den årlige revisjonen
følge utviklingen på området.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument 3:11 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse
av skatteetatens kontroll av selvangivelser og grunnlagsdata ble
sendt til Stortinget 12. august 2010. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
ga sin innstilling 16. november 2010, jf. Innst. 76 S (2010–2011). Saken
ble behandlet av Stortinget 17. desember 2010.
Finansdepartementet har i brev til Riksrevisjonen
av 7. juni 2013 redegjort for status og iverksatte tiltak relatert
til de forholdene som ble tatt opp av kontroll- og konstitusjonskomiteen
i Innst. 76 S (2010–2011).
Riksrevisjonen registrerer at det er satt i
verk en rekke tiltak for å øke kvaliteten på grunnlagsdata, og at
ressursbruken til ligning av næringsdrivende og selskaper har økt.
Riksrevisjonen har også merket seg at det arbeides systematisk med kompetanseheving,
etablering av landsdekkende rutiner og forenkling av regelverk for
å sikre at saker blir behandlet riktig og ensartet.
Skatteetatens arbeid med å sikre korrekt fastsettelse
av skatt berører samtlige skattytere i Norge og kan ha store økonomiske
konsekvenser for den enkelte skattyter. Riksrevisjonen understreker
derfor betydningen av at Finansdepartementet fortsatt følger opp
skatteetatens arbeid på området.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument 3:12 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse
av måloppnåelse og styring i jordbruket ble sendt til Stortinget
12. august 2010. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling
16. november 2010, jf. Innst. 77 S (2010–2011). Stortinget behandlet
saken 26. november 2010.
Landbruks- og matdepartementet har i brev til Riksrevisjonen
av 10. mai 2013 gjort rede for hvordan departementet har fulgt opp
de forholdene som ble påpekt i Innst. 77 S (2010–2011).
Riksrevisjonen har merket seg at Landbruks-
og matdepartementet har lagt fram Meld. St. 9 (2011–2012) om landbruks-
og matpolitikken, og at denne gir grunnlag for en forbedret mål-
og resultatstyring og også inneholder forslag med hensyn til å forenkle
og målrette tilskuddsordninger og andre virkemidler på jordbruksområdet.
Riksrevisjonen ser positivt på at departementet arbeider
løpende med å videreutvikle mål- og resultatstyringen, og at det
kommer til uttrykk gjennom blant annet rapportering i henhold til
ny målstruktur i Prop. 122 S (2011–2012) Jordbruksoppgjøret og forbedret
resultatrapportering til Stortinget, jf. Prop. 1 S (2012–2013).
Riksrevisjonen er også positiv til at departementet har iverksatt
enkelte tiltak for å målrette og forenkle tilskuddsordningene. Riksrevisjonen
registrerer dessuten at det er satt i verk en rekke tiltak for å forbedre
kontrollsystemene i landbruket, og at departementet fortsatt prioriterer
området høyt. Riksrevisjonen registrerer at det fremdeles er utfordringer
på området.
Riksrevisjonen vil følge utviklingen på området gjennom
den løpende revisjonen.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument 3:13 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse
av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal
sektor ble sendt til Stortinget 8. september 2010. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
leverte sin innstilling 16. november 2010, jf. Innst. 78 S (2009–2010). Stortinget
behandlet saken 26. november 2010.
Kulturdepartementet har i brev til Riksrevisjonen
av 15. mai 2013 gjort rede for status og iverksatte tiltak relatert
til de forholdene som ble tatt opp i Innst. 78 S (2009–2010).
Riksrevisjonen registrerer at Kulturdepartementet
har satt i verk en rekke tiltak for å styrke den statlige oppfølgingen
av kommunal arkivsektor. Riksrevisjonen har også merket seg Meld.
St. 7 (2012–2013) Arkiv, som ble lagt fram av Kulturdepartementet
for Stortinget i november 2012, og Innst. 243 S (2012–2013), der
Stortinget i hovedsak gir sin tilslutning til meldingen.
Riksrevisjonen vurderer det som positivt at
departementet har gjennomført flere tiltak for å styrke styringsdialogen
med Arkivverket, og at disse tiltakene inkluderer tiltak for å bedre
styringsinformasjonen om tilstanden i kommunal arkivsektor. Det
vurderes også som positivt at Arkivverket har økt antallet tilsyn
og tatt grep både for å bedre kvaliteten på tilsynsarbeidet og for
å styrke rapporteringen fra dette arbeidet.
Riksrevisjonen vil framheve bruken av pålegg som
et virkemiddel for å følge opp funn i de tilsynene som har blitt
gjennomført. Mens Riksrevisjonens undersøkelse, jf. Dokument 3:13 (2009–2010),
avdekket at dette virkemiddelet ikke ble benyttet, har det i 2012
vært gitt 623 pålegg overfor kommunal arkivsektor. Riksrevisjonen
vurderer dette som en markant forbedring i den statlige oppfølgingen
av arkivarbeidet i kommunal arkivsektor.
Riksrevisjonen registrerer at det benyttes ulike virkemidler
i veiledningsarbeidet overfor kommunal arkivsektor, og at aktiviteten
også på dette punktet synes å være i et godt spor.
Riksrevisjonen har i tillegg merket seg arbeidet som
pågår med å revidere bevarings- og kassasjonsreglene.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Are Helseth og lederen Martin Kolberg, fra Høyre,
Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen
og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra
Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De
Grønne, Rasmus Hansson, har merket seg at Riksrevisjonen omtaler
oppfølging av 12 forvaltningsrevisjoner hvorav ni saker er avsluttet.
For flere av de avsluttede sakene har Riksrevisjonene
lagt til grunn at det er gjort nødvendige endringer etter tre år,
slik at sakene ikke følges opp igjen neste år. For noen av sakene
som Riksrevisjonen har avsluttet, vil utviklingene bli fulgt gjennom
den årlige revisjonen. Komiteen slutter seg til dette.
Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere
i hvilken grad Miljøverndepartementet ivaretar det nasjonale ansvaret
for å sikre at fredede og verneverdige bygninger blir ivaretatt slik
at de nasjonale målene på området nås.
Dokument nr. 3:9 (2008–2009) Riksrevisjonens undersøking
av korleis Miljøverndepartementet varetek det nasjonale ansvaret
sitt for freda og verneverdige bygningar ble sendt til Stortinget 21. april
2009. Komiteen leverte sin innstilling 1. desember 2009, jf. Innst.
71 S (2009–2010). Stortinget behandlet saken 7. desember 2009.
I innstillingen viste kontroll- og konstitusjonskomiteen
til at Miljøverndepartementet ikke har etablert, laget eller operasjonalisert
noen resultatindikatorer som omhandler verneverdige bygninger, og
at det øker sannsynligheten for at Stortingets tallfestede mål om
å minimalisere tapet av verneverdige bygninger ikke vil bli realisert
innen 2020. Komiteen mente at det var alvorlig at departementet
ikke hadde satt i verk slike tiltak, og la til grunn at departementet
prioriterer tiltak som gjør det mulig å nå målet.
Komiteen mente videre at det er viktig at kulturminneforvaltningen
får styrket og utviklet gode rapporteringssystemer for å få bedre
oversikt over hvilke bygninger som er verneverdige, og hvordan tilstanden
til disse bygningene er. Komiteen hadde også merket seg at Miljøverndepartementet
etter Riksrevisjonens vurdering ikke i tilstrekkelig grad har operasjonalisert
målet om at et representativt utvalg av bygninger skal sikres gjennom
fredninger. Når det gjaldt spørsmålet om hvorvidt departementet har
tilstrekkelig informasjon til i det hele å kunne vurdere om målet
om å sikre et ordinært vedlikeholdsnivå for fredede bygninger blir
nådd, uttalte komiteen at den la til grunn at det blir satt i verk
tiltak som bøter på dette problemet.
Komiteen var svært skeptisk til det som kommer fram
om samiske kulturminner. Det finnes ingen oversikter over eller
rutiner for å avdekke eller registrere samiske bygninger. Det finnes
ingen opplysninger som er samlet og systematisert, som viser antallet
samiske kulturminner som er satt i stand til et ordinært vedlikeholdsnivå.
I tillegg var det uenighet mellom departementet, Riksantikvaren
og Sametinget om hvordan kulturminneloven § 4 andre ledd skal forstås
og brukes, blant annet når det gjelder hvilke samiske bygninger
som kommer inn under lovens virkefelt. Komiteen forutsatte at departementet
intensiverer arbeidet med å etablere enighet om hvordan lovgrunnlaget
skal forstås, og hva det skal gjelde.
Komiteen mente også at det er kritikkverdig
at Miljøverndepartementet i liten grad har sikret informasjon om
hvordan Sametinget forvalter midlene som Stortinget har bevilget
til samiske kulturminner. Komiteen fant grunn til å minne om at
Miljøverndepartementet er konstitusjonelt ansvarlig for Stortinget
på dette feltet.
Riksrevisjonen ba i brev av 22. mars 2013 Miljøverndepartementet
om å redegjøre for status og iverksatte tiltak relatert til de forholdene som
ble tatt opp i Innst. 71 S (2009–2010). Departementet svarte Riksrevisjonen
i brev av 28. mai 2013.
Miljøverndepartementet viser til at departementet
26. april 2013 la fram Meld. St. 35 (2012–2013) Framtid med fotfeste
– Kulturminnepolitikken, jf. Innst. 499 S (2012–2013). Ifølge departementet
utgjør oppfølging av funn og risikofaktorer fra Dokument nr. 3:9
(2008–2009) en sentral del av meldingen. Stortinget behandlet saken
19. juni 2013.
Miljøverndepartementet opplyser om at mål- og resultatstyringssystemet
for de tre (nå fem) nasjonale målene er betydelig bedret, at det
er under stadig utvikling, og at det er et godt grunnlag for måloppnåelse.
Miljøverndepartementet viser til at målstrukturen
ble gjennomgått og justert i 2010, og de tre nasjonale målene fra
St.meld. nr. 16 (2004–2005) ble endret til fem. Hensikten var å
få et klarere skille mellom automatisk fredede arkeologiske kulturminner,
vedtaksfredede kulturminner og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.
Departementet presiserer at ambisjonsnivået ikke er endret. Det
ble samtidig utarbeidet nye indikatorer for målet i forbindelse med
verneverdige bygninger. Departementet har etablert Kunnskapsløftet
for kulturminneforvaltningen, hvor målet er å utvikle gode registre, rapporterings-
og saksbehandlingsverktøy. Dette prosjektet er departementets hovedsatsing
for å sikre en bedre oversikt over fredede og verneverdige kulturminner.
Miljøverndepartementet viser videre til at departementet
arbeider med å justere mål og indikatorer i forbindelse med kommende
statsbudsjett. Ifølge departementet vil det bli foreslått endringer
i målet om verneverdige kulturminner, siden det per 2013 ikke er
mulig å måle og rapportere tapet av verneverdige kulturminner på
en god og representativ måte.
Miljøverndepartementet opplyser om at Riksantikvaren
i 2010 startet arbeidet med å utarbeide en overordnet fredningsstrategi.
Gjennomgangen av eldre fredninger og vurderingen av tilstanden til
de fredede bygningene, sammen med utviklingen av Askeladden, er
et viktig fundament for dette arbeidet. Første fase ble gjennomført
i perioden 2011–2012. I 2012 fremmet alle fylkeskommunene forslag
til hvilke kategorier av kulturminner som er underrepresentert i
de respektive fylkene, vurdert ut fra fylkets historie, egenart
og næringsgrunnlag. Materialet skal sammenstilles i 2013. Miljøverndepartementet vil
videre arbeide med
utarbeide tematiske
planer for framtidige fredninger, blant annet for kulturminnene
til nasjonale minoriteter og nyere innvandrergrupper
bidra til å etablere en mer eierorientert
fredningspraksis og forvaltning
sikre vern av underrepresenterte kulturminner som
har nasjonal verdi
vurdere behovet for å opprette nye bevaringsprogram
etablere rutiner for gode, forutsigbare
og effektive fredningsprosesser
utarbeide en plan for prioriterte kulturmiljøfredninger
fram mot 2020
Ifølge Miljøverndepartementet er ambisjonsnivået
om at alle fredede bygninger og anlegg skal ha ordinært vedlikeholdsnivå
innen 2020, ikke senket.
Miljøverndepartementet opplyser at per januar 2012
hadde 49 prosent av de private fredede bygningene og anleggene et
ordinært vedlikeholdsbehov. Andelen bygninger som har behov for
store utbedringer, er 13 prosent, og andelen bygninger som har behov
for moderate utbedringer, er 38 prosent. Dataene er hentet fra fire fylker
og omfatter omtrent 30 prosent av bygningene i bevaringsprogrammet.
Miljøverndepartementet presiserer at progresjonen har vært tilpasset
de til enhver tid gjeldende budsjettrammene.
Miljøverndepartementet viser til at dersom arbeidet
med å sette i stand private fredede bygninger og anlegg fortsetter
i samme tempo som nå, vil departementet sannsynligvis innen 2020
ha klart å utbedre de bygningene som er i dårligst forfatning, og
som har størst behov for utbedringer.
Miljøverndepartementet mener at oppfølging av utfordringene
knyttet til automatisk fredede samiske bygninger og samisk kulturminneforvaltning
er tatt opp på bred front og i god dialog med Sametinget. Departementet
viser videre til at det har vært dialog og møter mellom Riksantikvaren
og Sametinget som blant annet har dannet grunnlaget for registreringsopplegget
i delprosjektet Registrering av automatisk fredete samiske bygninger
under Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen. Riksantikvaren
har bevilget midler til et forprosjekt knyttet til registrering
av samiske bygninger. Det er et mål at de automatisk fredede samiske
bygningene og deres tilstand skal være kartlagt innen 2017, og at
det skal foreligge en plan for sikring, vedlikehold og istandsetting.
Ifølge Miljøverndepartementet har det siden 2011
blitt gitt øremerkede midler til å sette i stand fredede samiske
bygninger. Midlene kommer i tillegg til Sametingets årlige tilskudd.
I 2011 fikk 19 bygninger eller anlegg tilsagn om midler, og i 2012
ble det gitt 21 tilsagn. Ingen av istandsettingene var rapportert
fullført per 31. desember 2012.
Miljøverndepartementet opplyser også at avklaringer
knyttet til kulturminneloven § 4 andre ledd skal følges opp i den
videre dialogen med Sametinget med bakgrunn i de erfaringene og
resultatene som genereres gjennom delprosjektet Registrering av
automatisk fredete samiske bygninger.
Riksrevisjonen har våren 2013 gjennomført intervjuer
med Riksantikvaren og representanter for Sametinget for å kartlegge
status og utvikling for de tre nasjonale målene og oppfølgingen
av de automatisk fredede samiske bygningene.
Riksantikvaren opplyser at det er utfordrende
å beregne tap av verneverdige bygninger siden det ikke finnes noen
oversikt over omfanget av verneverdige bygninger på nasjonalt nivå.
Ifølge Riksantikvaren er det derfor ikke mulig å rapportere om status
og utvikling for målet om verneverdige bygninger.
Riksantikvaren mener at det fremdeles er utfordringer
knyttet til det å sikre verneverdige kulturminner etter plan- og
bygningsloven. Utfordringene dreier seg blant annet om at det er
få kommuner som har oversikt over verneverdige kulturminner, og
kommunene utarbeider i liten grad egne reguleringsplaner med hensynssoner for
å sikre verneverdige kulturminner. Riksantikvaren peker videre på
at kulturminnekompetansen i kommunene gjennomgående er mangelfull.
Ifølge Riksantikvaren er det fortsatt svakheter knyttet
til fylkeskommunenes oppfølging av verneverdige bygninger. Det framheves
at fylkeskommunene gjennomgående har få ressurser å bruke til å
ivareta verneverdige bygninger og veilede kommunene, og at området
i relativ liten grad blir prioritert. Fylkeskommunen bruker videre
i liten grad virkemidlene innsigelse og klage for å sikre verneverdige
kulturminner i plan- og bygningssaker.
Riksantikvaren viser til at Kunnskapsløftet
for kulturminneforvaltningen på lengre sikt vil sørge for at det
nasjonale målet nås ved at alle kommuner har registrert verneverdige
kulturminner, utarbeidet en kulturminneplan og sikret de verneverdige
kulturminnene gjennom plan- og bygningsloven. Kunnskapsløftet startet
i 2011 og vil vare fram til og med 2017.
Riksantikvaren viser til at første del av fredningsstrategien
er ferdigstilt, og her er det kartlagt hva som er fredet, og hva
som mangler. Riksantikvaren opplyser om at direktoratet ikke lenger har
nevneverdige restanser av midlertidige fredninger og igangsatte
fredningssaker. Ifølge Riksantikvaren er det imidlertid flere fylkeskommuner
som har restanser, og flere fylkeskommuner har et stort etterslep
av midlertidige fredninger og igangsatte fredningsprosesser. Riksantikvaren
finner det utfordrende at fylkeskommunene i liten grad prioriterer
å ferdigstille de påbegynte vedtaksfredningene. Det er utfordringer
knyttet til å få fylkeskommunene til å starte nye fredninger for
slik å nå målet om en representativ fredningsmasse. Riksantikvaren mener
det er usikkert i hvilken grad dette målet vil bli nådd.
Riksantikvaren viser til at det er utfordringer knyttet
til
Ifølge beregninger som Riksantikvaren legger
til grunn, har andelen bygninger med ordinært vedlikeholdsnivå økt
med to prosent årlig. Riksantikvaren presiserer at beregningen ikke
fanger opp forverret tilstand, og at den reelle fordelingen på tilstandsgrader
derfor vil være noe dårligere enn det som beregningen viser.
Sametinget mener at samiske bygninger som er eldre
enn hundre år, uansett skal defineres som automatisk fredede, mens
Riksantikvaren signaliserer at dette må vurderes ut fra autentisitet
og tilstand. Ifølge Sametinget er det dermed uklart om alle de automatisk
fredede samiske kulturminnene vil bli fredet på lik linje, eller
om det vil være en ulik kategorisering basert på blant annet alder,
representativitet og tilstand.
Sametinget viser til at Riksantikvaren i det
praktiske kulturminnearbeidet i registreringsopplegget Registrering
av automatisk fredete samiske bygninger støtter Sametingets forståelse
av hva som defineres som automatisk fredete samiske kulturminner.
Både Riksantikvaren og Sametinget viser til
at det er uavklart om alle automatisk fredede samiske bygninger
skal settes i stand, eller om det bare skal være bygninger med høyest
vern som skal settes i stand til et ordinært vedlikeholdsnivå.
Riksantikvaren framhever videre at det vil ta flere
år før målet vil være nådd for de samiske bygningene, siden det
kun er et fåtall av de automatisk fredede samiske bygningene som
er satt i stand til et ordinært vedlikeholdsnivå.
Riksrevisjonen har merket seg at Miljøverndepartementet
har arbeidet med å utvikle mål- og rapporteringssystemet for de
tre nasjonale målene. Det er samtidig positivt at departementet
har initiert Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen for å
utvikle gode registre, rapporterings- og saksbehandlingsverktøy
for vernede og fredede bygninger. Det framgår samtidig at det fortsatt
ikke er etablert et tilfredsstillende rapporteringssystem for målet om
verneverdige bygninger, noe Riksrevisjonen mener øker sannsynligheten
for at målet ikke vil bli realisert innen 2020.
Riksrevisjonen har videre merket seg at Riksantikvaren
har gjennomført et arbeid med å kartlegge hva som er fredet, og
hva som mangler, men at det er utfordringer knyttet til å få fylkeskommunene
til å prioritere fredningsarbeidet. Dette kan etter Riksrevisjonens
mening medføre at målet om et representativt utvalg vedtaksfredede
bygninger innen 2020 ikke nås.
Riksrevisjonen registrerer at det ikke finnes noen
oversikter over den totale tilstanden til fredede bygninger i privat
eie. Dersom Riksantikvarens beregninger legges til grunn, vil det
ta 25 år å sikre et ordinært vedlikeholdsnivå, dersom andelen bygninger
med ordinært vedlikeholdsnivå fortsetter å øke med kun to prosent
årlig. Da er det ikke tatt hensyn til at jo lenger bygninger må
vente, jo mer vil bygningene forfalle. Riksrevisjonen finner det
ikke sannsynlig at målet om et ordinært vedlikeholdsnivå på fredede
bygninger innen 2020 kan nås.
Riksrevisjonen ser det som positivt at det er
igangsatt et arbeid med å kartlegge og registrere samiske bygninger,
men konstaterer at det vil ta lang tid før målet om at samiske fredede bygninger
skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå, vil være realisert.
Riksrevisjonen har også merket seg at det fortsatt
ikke er avklart hvordan kulturminnelovens bestemmelser om automatisk
fredede kulturminner skal forstås og brukes. Etter Riksrevisjonens vurdering
bør departementet prioritere dette spørsmålet i større grad.
Riksrevisjonen vil følge saken videre.
Komiteen viser til
Innst. 71 S (2009–2010), der komiteen utviste stor bekymring for
hvordan det nasjonale ansvaret for fredete og verneverdige bygninger
ble ivaretatt. Komiteen mente videre det var alvorlig at Miljøverndepartementets manglende
oppfølging av verneverdige bygninger økte sannsynligheten for at
Stortingets ønske om å minimalisere tapet av verneverdige bygninger
innen 2020, ikke ville bli realisert.
Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen
i 2013 ba Miljøverndepartementet redegjøre for status og iverksatte
tiltak relatert til forholdene som ble tatt opp i Innst. 71 S (2009–2010),
og at Riksrevisjonen gjennomførte samtaler med Riksantikvaren og
Sametinget om kartlegging av status og utvikling samt oppfølgingen
av de automatisk fredede samiske bygningene.
Komiteen konstaterer at Miljøverndepartementet
har arbeidet systematisk for å kunne nå målsettingen for 2020. Blant
annet er det utviklet mål- og rapporteringssystemer og det er initiert et
Kunnskapsløft for kulturminneforvaltning. Riksantikvaren har gjennomført
en kartlegging av hva som er fredet og hva som mangler. Det er også
igangsatt et arbeid med å kartlegge og registrere samiske bygninger. Komiteen er
positiv til dette.
Samtidig registrerer komiteen at
det ikke er etablert et rapporteringssystem for verneverdige bygninger,
at fylkeskommunene i for liten grad prioriterer fredningsarbeid
og at det vil ta lang tid før målet om ordinært vedlikeholdsnivå
på samiske fredede bygninger er realisert. Komiteen merker
seg videre at det fortsatt ikke er avklart hvordan kulturminnelovens
bestemmelser om automatisk fredete kulturminner skal forstås og
brukes og at Riksrevisjonen mener departementet bør prioritere dette
spørsmålet.
Komiteen er på denne bakgrunn
tilfreds med at Riksrevisjonen vil følge saken videre.
Formålet med undersøkelsen var å vurdere om Enova
effektivt fremmer miljøvennlig omlegging av produksjon og forbruk
av energi. Det ble gjort ved å analysere Enovas måloppnåelse, tilskuddsforvaltning,
selskapsledelse og departementets eierstyring.
Dokument 3:6 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse
av Enova SFs drifts og forvaltning ble overlevert Stortinget 15. april
2010. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 1. juni,
jf. Innst. 298 S (2009–2010). Saken ble behandlet i Stortinget 9. juni
2010.
Komiteen viste til at Stortingets vedtatte mål
for fornybar energi relaterer seg til realiserte sluttresultater,
og at det er fastslått at Enova gjennom sin virkemiddelbruk skulle
utløse prosjekter som ga ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing
tilsvarende 18 TWh/år, fra 2001 til utgangen av 2011. Komiteen viste
videre til Riksrevisjonens påpekning om at det ville bli svært krevende
å nå dette målet. Komiteen var også av den oppfatning at resultatrapporteringen var
mangelfull. Ved Stortingets behandling av saken uttalte statsråden
at Stortingets ønske om mer utdypende rapportering om Enovas sluttresultater
ville bli fulgt opp.
Riksrevisjonen ba i brev av 11. april 2013 Olje- og
energidepartementet om å redegjøre for hvilke endringer og tiltak
som er iverksatt for å følge opp revisjonens funn og komiteens merknader. Departementets
svar ble gitt i brev av 5. juni 2013. Riksrevisjonen har også gjennomgått
relevante dokumenter og rapporter på området og dessuten stilt enkelte
utdypende spørsmål til Enova. Enova besvarte spørsmålene i e-poster
14. og 16. august 2013.
Departementet viser i sin redegjørelse til at
det er inngått ny avtale med Enova om forvaltningen av midlene fra
Energifondet. Avtalen gjelder for fireårsperioden 2012–2015. I den
nye avtalen er det satt resultatkrav som gjelder for hele avtaleperioden:
«Fondsmidlene skal bidra til energi- og klimaresultater som samlet
tilsvarer minimum 6 1/4 TWh innen utgangen av 2015.» I avtalens
punkt 6 er det presisert at resultatmålet er et minimumskrav til
energi- og klimaresultater fra prosjekter som har fått tilskudd
fra Enova. Det betyr at resultatmålet ikke er veiledende, men noe
Enova er forpliktet til å nå i løpet av avtaleperioden som strekker
seg fra 1. januar 2012 til 31. desember 2015. Energi- og klimaresultatene
skal være kontraktsfestede eller realiserte.
Den nye avtalen utvider Enovas mandat til også å
inkludere utvikling av energi- og klimateknologi. Endringen reflekterer
Stortingets vedtak i klimaforliket 2012 der Enova fikk ansvar for
å forvalte regjeringens satsing på klimateknologi som har som mål
å redusere klimagassutslipp og gi varige energibesparelser i industrien.
Det presiseres at Enova skal kunne gi støtte til investeringer i
fullskala produksjonslinjer. Samtidig reflekteres det i avtalen
at Enovas ansvar for å utløse vindkraftprosjekter har falt bort
som følge av at den felles norsk-svenske elsertifikatordningen trådte
i kraft 1. januar 2012.
Realiserte energiresultater ble første gang
rapportert i Enovas resultatrapport for 2011, sammen med kontraktsfestede,
sluttrapporterte og kansellerte resultater. Departementet rapporterte resultatene
til Stortinget i Prop. 1 S (2012–2013). Ifølge Olje- og energidepartementet
er grunnen til at realisert resultat ikke er rapportert tidligere
at Enovas virksomhet er langsiktig, og at det tar lang tid fra en
prosjekteier kontraktsfester et energiresultat til resultatet er
realisert i markedet.
Departementet understreker at Enova framover vil
rapportere på kontraktsfestede, igangsatte, sluttrapporterte og
realiserte resultater i sin årlige resultat- og aktivitetsrapport,
og at departementet også vil rapportere disse resultatene til Stortinget
i de årlige budsjettproposisjonene. I avtalen for 2012–2015 er det
stilt en rekke krav til Enovas årlige rapportering til departementet. I
tillegg til å redegjøre for bruken av midlene fra Energifondet skal
rapporten blant annet inneholde status for hvert hovedmål, en oversiktlig
gjennomgang av resultater og aktiviteter med tilhørende kostnader
og en særskilt vurdering av Energifondets utløsende effekt for realisering
av prosjekter. I avtalen for 2012–2015 er det også spesifisert at
kontroll av realiserte resultater fra prosjektene skal finne sted
innen fem år etter at disse er satt i drift. Det skal også rapporteres
om status for tidligere portefølje (2001–2011), og det er stilt
krav til at Enova skal korrigere for utløpt levetid av resultatene
dersom det er relevant.
En gjennomgang av Enovas resultatrapportering viser
at rapporteringen har blitt mer omfattende. Samtidig har form og
innhold variert noe fra år til år. Det er fortsatt kontraktsfestede
resultater som tillegges mest vekt i rapporteringen, og det er disse
som ligger til grunn for departementets og selskapets vurdering
av måloppnåelse.
I avtalen er det også stilt krav til rapporteringssystem
og database. Blant annet kreves det at systemet skal sikre at målte,
registrerte, lagrede og rapporterte data for alle prosjekter er
pålitelige, nøyaktige og relevante. Videre framgår det av avtalen
at Enova skal ha en funksjonell database som raskt kan gi spesifikk
informasjon om enkeltprosjekter eller grupper av prosjekter. Databasen
skal legge til rette for systematisk oppfølging av prosjektene og
den årlige rapporteringen om bruken av fondsmidlene. Enova opplyser
at rapportering fra støttemottaker gjøres elektronisk via Enovas
søknads- og rapporteringssenter, og at det er etablert gode backup-rutiner.
Enova har utviklet frontsystemer for å kunne hente ut og vise data.
Blant annet kan det ut fra ulike oppfølgingsbehov hentes ut rapporter på
aggregert nivå for Enova, avdelingsnivå, områdenivå og prosjektnivå.
Det er også etablert en SharePoint-løsning for uttrekk og visning
av data for ulike rapporteringsformål. Enova har benyttet en ekstern
part til å gjennomføre en rimelighetskontroll av rapporteringen.
Enova omorganiserte sin virksomhet fra 1. januar 2013. Målet for
omorganiseringen har blant annet vært å oppnå større oppmerksomhet
på ajourhold og tettere prosjektoppfølging, og i den nye organisasjonen
er det dedikert egne ressurser til prosjektoppfølging.
Departementet viser i sin redegjørelse til at
det i etterkant av Riksrevisjonens undersøkelse har styrket den
formelle dialogen med Enovas styre og administrasjon gjennom å etablere
to faste, årlige kontaktpunkter mellom styret og den politiske ledelsen
(eiermøter) og to faste, årlige kontaktpunkter mellom administrasjonen
og departementet (kontaktmøter). I disse møtene blir departementet
orientert om status for avtalen og Enovas arbeid knyttet til oppfølging
av denne, inklusiv Enovas arbeid med risikostyring, budsjetter og
prioriteringer kommende år, strategiarbeidet m.m. Departementet
er derfor av den oppfatning at det har etablert en struktur med
en tettere dialog med Enova, medregnet en mer systematisk oppfølging
av resultater. I den nye avtalen er det også presisert at
«Hver av partene skal uten hensyn til det som ellers
er fastsatt i avtalen, straks gi den annen part informasjon om forhold
som er eller kan være av vesentlig betydning for gjennomføring av
avtalen, vedtatte strategier og budsjetter eller som for øvrig vil
være av vesentlig betydning for den annen part å kjenne til».
For øvrig viser departementet til at Enova som statsforetak
er underlagt statsforetaksloven. Det følger av denne at det er Enovas
styre og administrasjon som har ansvar for den daglige driften og
utviklingen av foretaket, herunder ansvaret for å gjennomføre oppdraget
gitt gjennom avtalen med departementet. Det er derfor styret som er
ansvarlig for at målene som er fastsatt i den nye avtalen, nås.
I Enovas rapportering for 2012 framkommer det at
oppnådd kontraktsfestet energiresultat for perioden 2001–2011 ble
15,8 TWh/år, mot målet på 18 TWh/år. Av dette var sluttrapportert
energiresultat på 9,0 TWh/år, mens prosjekter fra denne perioden
med et kontraktsfestet resultat på rundt 6,8 TWh fortsatt var under
gjennomføring. I 2012 ble prosjekter med et kontraktsfestet resultat
på 0,75 TWh kansellert. Det største omfanget av nye kanselleringer
kommer, ifølge Enova, ofte tre år etter at kontrakten er inngått.
I Prop. 1 S (2012–2013) og i Enovas resultatrapport
for 2011 redegjøres det for årsakene til at målet ikke ble nådd.
Det vises til at det spesielt i 2011 ble dårligere resultater enn
forventet som følge av lavere prosjekttilgang, nedgang i energiresultat
per støttekrone og en vridning fra større til mindre prosjekter.
Enova viser også til at det norske energimarkedet forventer lave
priser på elektrisitet i lang tid framover, og at klimaengasjementet
har falt i de senere år etter liten framgang i internasjonale klimaforhandlinger
og fall i CO2-kvoteprisene. Disse forholdene
har, ifølge Enova, ført til at investeringsviljen har blitt sterkt
redusert. Enova oppgir at de jobber kontinuerlig med å kartlegge
og bearbeide barrierer for å motvirke trenden med høyere støttenivå.
Enova følger opp realiserte resultater for alle prosjekter
som er sluttrapportert. Det gjøres ved at støttemottaker kontaktes
tre år etter at Enova har mottatt sluttrapport. Realiserte resultater
rapporteres via en nettportal. I 2011 gjennomgikk Enova prosjekter
fra perioden 2001–2008, og i 2012 ble prosjekter som var sluttrapportert
i 2009, samt enkelte eldre prosjekter, undersøkt. Det er tallfestet
realiserte energiresultater for til sammen 442 prosjekter fra perioden
2001–2009. Tallene er basert på innrapportering fra enkeltprosjekter
og på anslag. Samlet forventes det at de 442 prosjektene i et normalår
oppnår omtrent tilsvarende realisert energiresultat (4 155 GWh/år)
som det de har sluttrapportert (4 274 GWh/år). Det er forventet
at det kan forekomme resultatsvingninger på ‑20 og +15 prosent.
Om lag 60 prosent av prosjektene oppnådde et energiresultat som
er likt med eller høyere enn det sluttrapporterte resultatet. Særlig
vindkraftprosjekter og prosjekter innenfor biobrenselproduksjon
oppnådde et lavere resultat, og støtten til begge disse områdene
er avviklet.
Avtalen for perioden 2012–2015 angir at Enova skal
oppnå et kontraktsfestet minsteresultat på 6,25 TWh/år innen utgangen
av 2015. Enova kontraktsfestet nærmere 1,61 TWh/år i 2012, justert
for kanselleringer. Noen få prosjekter som ble kontraktsfestet i
2012, ble sluttrapportert samme år, tilsvarende 5 GWh/år.
I forbindelse med Enovas utvidede mandat ble Fondet
for klima, fornybar energi og energiomlegging etablert i 2012 med
utgangspunkt i Grunnfondet. Fondskapitalen ble styrket med 10 mrd.
kroner over statsbudsjettet for 2013, til 35 mrd. kroner. Fondet
skal gradvis styrkes ytterligere til 50 mrd. kroner i perioden fram
til 2016. Avkastningen fra de nye bevilgningene skal brukes til
å finansiere klimateknologisatsingen. I 2013 vil avkastningen fra
fondet være anslagsvis 996 mill. kroner, hvilket utgjør omtrent
halvparten av Energifondets inntekter. Energifondets inntekter fra
påslag på nettariffen er noe redusert (fra om lag 780 mill. kroner
i 2011 til anslagsvis 720 mill. kroner i 2013). Det skyldes vedtatte
endringer i forskrift om innbetaling av påslag på nettariffen til
Energifondet, som trådte i kraft 1. januar 2013.
Både i 2012 og i 2011 ble en forholdsvis stor
andel av de disponible midlene overført til året etter – henholdsvis
41 og 35 prosent. Enova oppgir at overføring av midler til etterfølgende
år skyldes en kombinasjon av krevende markedsforhold og styring
fra Enovas side, og at de har midler til å gå inn i flere prosjekter
når risikoviljen i markedet øker igjen og flere prosjekter kommer
til behandling.
De økte finansielle rammene knyttet til Enovas utvidede
mandat har først virkning fra år 2014. Enova oppgir at de fortløpende
vurderer markedsforholdene og prosjekttilgangen og arbeider målrettet
for at de overførte midlene vil bli plassert i nye prosjekter i
inneværende avtaleperiode.
Riksrevisjonen har merket seg at Enova nå rapporterer
på kontraktsfestede, igangsatte, sluttrapporterte og realiserte
resultater i sin årlige resultat- og aktivitetsrapport, og at departementet
også vil rapportere disse resultatene til Stortinget i de årlige
budsjettproposisjonene. Videre er det gjennom avtalen for perioden
2012–2015 tydeliggjort at resultatmålet er et minimumskrav, og det
er stilt skjerpede krav til Enovas rapporteringssystem og database.
Olje- og energidepartementet har også styrket oppfølgingen av Enova
gjennom flere årlige møter.
Samtidig viser rapporteringen fra Enova at samlet
kontraktsfestet resultat for perioden 2001–2011 ved utgangen av
2012 var 15,8 TWh/år, og det må fortsatt forventes et betydelig
omfang av kanselleringer. Ut fra opparbeidet kunnskap om forholdet
mellom kontraktsfestede, sluttrapporterte og realiserte resultater
for det enkelte prosjekt er det dermed klart at endelig realisert resultat
vil bli vesentlig svakere enn de målene som Stortinget har satt.
På bakgrunn av at det må forventes kanselleringer, må også årlig
kontraktsfesting økes betydelig i årene som kommer, for å sikre
at målet for perioden 2012–2015 nås. Enova har de siste årene overført
en betydelig del av de disponible midlene til påfølgende år, og
ut fra de generelle markedsforholdene er det usikkert når prosjekttilgangen
eventuelt vil øke. Det er følgelig uklart om Enova har de nødvendige virkemidlene
for å oppfylle Stortingets ambisjoner innen energiomlegging.
Riksrevisjonen vil følge saken videre.
Komiteen er tilfreds
med at Riksrevisjonen i brev av 11. april 2013 ba Olje- og energidepartementet
redegjøre for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for å
følge opp Riksrevisjonens tidligere funn og kontroll- og konstitusjonskomiteens
merknader i Innst. 298 S (2009–2010) om Enova SFs drift og forvaltning.
Komiteen merker seg at mange
av de uheldige forholdene som ble påpekt ved forrige behandling
i Stortinget, nå er under kontroll og fungerer tilfredsstillende.
Departementet har etter komiteens mening styrket
oppfølgingen av Enova på en god måte.
Riksrevisjonen utviser tilfredshet med utviklingen,
men påpeker samtidig at rapporteringen fra Enova viser at samlet
kontraktsfestet resultat er lavere enn det burde ha vært for å nå
målet som er satt for perioden 2012–1015. Enova på sin side viser
til at det er flere faktorer som lavere priser på elektrisitet,
fall i kvotepriser osv., som påvirker muligheten for å oppnå det
målet Stortinget har satt.
Riksrevisjonen stiller på denne bakgrunn spørsmål-
om Enova har de nødvendige virkemidlene for å oppfylle Stortingets
ambisjoner innen energiomlegging. Komiteen er enig
med Riksrevisjonen og mener arbeidet med å gjennomgå Enovas virkemidler
bør igangsettes snarest.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var å
vurdere om Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene
har etablert et hensiktsmessig system for oppfølging av tilbudet
ved private institusjoner innen tverrfaglig spesialisert behandling
for rusmiddelavhengige (TSB). Formålet var også å vurdere hvordan
det avtalefestede private institusjonstilbudet sørger for at kravene
til kvalitet i internkontrollen og individuell plan ivaretas.
Dokument 3:7 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse
om oppfølging av og kvalitet i private institusjoner innen tverrfaglig
spesialisert behandling for rusmiddelavhengige ble sendt til Stortinget
29. april 2010. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling
25. mai 2010, jf. Innst. 266 S (2009–2010). Stortinget behandlet
saken 15. juni 2010.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen var enig med
Riksrevisjonen i at det er viktig å skaffe til veie bedre styringsinformasjon
slik at departementet på en bedre måte kan vurdere spesialisthelsetjenestens
resultater og kvalitet innen TSB.
Det ble understreket at arbeidet med faglige
retningslinjer og veiledere for TSB nå gis stor oppmerksomhet og
følges opp løpende slik at disse er på plass snarest mulig.
Komiteen merket seg at de regionale helseforetakene
ikke har noen systematisk gjennomgang av kvalitetssystemet ved private
institusjoner innen TSB, herunder følger opp at institusjoner har fullgode
systemer for internkontroll.
Samhandlingen mellom kommuner og institusjoner
må bedres i planleggingen av ettervernet, da spesielt med hensyn
til bolig og samarbeid med kommunale saksbehandlere om perioden etter
behandlingen. Komiteen så at manglende samarbeid på slike viktige
områder kan svekke effekten av behandlingen, og mener at forholdet må
forbedres snarest.
Komiteen var opptatt av at det kan forskes mer på
rusområdet, og mente det er viktig å forske på både hva rusmisbruk
kan føre til, hvilke kostnader rusmisbruk påfører samfunnet totalt
sett, og hvordan det er mulig å hjelpe rusavhengige personer. Komiteen
mente for eksempel at det var behov for mer informasjon om hvilke
behandlinger som fungerer bra.
Riksrevisjonen ba i brev av 2. mai 2013 Helse- og
omsorgsdepartementet redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt
for å følge opp kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader. Departementets
svar ble gitt i brev av 7. juni 2013.
Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at Helsedirektoratet
ved Samdata hvert år utgir rapporter om aktiviteten i hele spesialisthelsetjenesten,
inklusiv tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige
(TSB). I disse rapportene framgår det nærmere statistikk over bemanning/årsverk,
kapasitet og befolkningens bruk av TSB. For 2013 vil Helsedirektoratet/Samdata
på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i tillegg foreta en
nærmere sammenligning av kostnader og kvalitet innen TSB mellom
sammenlignbare private og offentlige tjenester.
Helsedirektoratet arbeider dessuten med å utvikle
egne kvalitetsindikatorer innen TSB, nettopp for å kunne sikre at
tjenestene innen TSB blir av best mulig kvalitet, innen både offentlige og
private institusjoner.
Departementet framhever at Helsedirektoratet har
utgitt en rekke nasjonale retningslinjer og veiledere for både kommunale
og statlige tjenester på rusfeltet. I løpet av 2014 vil Helsedirektoratet
ha sluttført arbeidet med retningslinjer for alle deler av TSB.
Departementet opplyser at Helse Sør-Øst og Helse
Nord nylig har gjennomført omfattende anskaffelsesprosesser innen
TSB, og i løpet av 2014 vil også de øvrige to helseregionene gjennomføre
betydelige anskaffelser innen samme område. I alle avtalene helseregionene
inngår med private institusjoner, inngår også en nærmere omtale
av systemer for rapportering og tilbakemelding til det regionale
helseforetaket om aktivitets- og kvalitetsindikatorer.
Departementet understreker at private institusjoner
med avtale med de regionale helseforetakene har samarbeidet med
hjemkommunen til den enkelte pasient ved utskrivning. Dette samarbeidet
har ikke i tilstrekkelig grad vært systematisert og standardisert.
Som oppfølging av samhandlingsreformen vil Helsedirektoratet i 2013
gå gjennom alle samarbeidsavtalene mellom kommunene og helseforetakene.
Denne gjennomgangen vil kunne gi viktig informasjon om kvaliteten
på disse avtalene og hvor det er behov for endringer.
Nasjonale retningslinjer for alle deler av TSB, som
vil være utarbeidet i løpet av 2014, legger til grunn all tilgjengelig
forskning, kunnskap, erfaring og kompetanse på feltet. Senter for
rus- og avhengighetsforskning (SERAF) forsker i betydelig grad på
behandling og behandlingseffekt innen TSB. Statens institutt for
rusmiddelforskning (SIRUS) har en omfattende forskningsportefølje
der også de samfunnsmessige konsekvensene ved rusmisbruk inngår.
Videre har Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestene (Kunnskapssenteret)
gjennomført kunnskapsoppsummeringer på flere områder (som heroinassistert
rehabilitering og effekt av langtidsbehandling). I tillegg har alle
de regionale helseforetakene også egen forskningsaktivitet på rusfeltet.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det tatt
flere initiativ for å styrke systemet for oppfølging av den tverrfaglige
spesialiserte behandlingen av rusmiddelavhengige i private institusjoner.
Riksrevisjonen merker seg imidlertid at de fleste tiltakene fremdeles
er i startfasen, og at det er for tidlig å si om tiltakene har tilstrekkelig
virkning.
Riksrevisjonens gjennomgang av årlig melding for
2012 viser at det i alle de regionale helseforetakene er rapportert
at det er etablert behandlingsforberedende tiltak for rettighetspasienter i
samarbeid med kommunene i påvente av oppstart av behandling. Videre
redegjør de regionale helseforetakene i årlig melding for 2012 at
de følger sine private institusjoner ved å registrere antallet avbrutte
behandlinger. Forebyggende tiltak for å redusere antallet avbrutte
behandlinger er stilt som et kvalitetskrav i den nye anskaffelsen
som ble gjennomført i 2012/2013 i Helse Nord.
Samtidig merker Riksrevisjonen seg at det ennå ikke
foreligger kvalitetsindikatorer for TSB, men at Helsedirektoratet
arbeider med å utvikle disse indikatorene. Helsedirektoratet har
utviklet retningslinjer og veiledere på rusfeltet som legger til
grunn tilgjengelig kunnskap og erfaring. Arbeidet med retningslinjer
for alle deler av TSB skal etter planen være sluttført i løpet av
2014.
Riksrevisjonen ser positivt på at Helsedirektoratet
i 2013 vil gjennomgå alle samarbeidsavtalene mellom kommunene og
helseforetakene for å undersøke kvaliteten på disse avtalene og
hvor det er behov for endringer. Riksrevisjonen forutsetter at gjennomgangen
vil føre til endringsforslag der det er behov for det.
Riksrevisjonen vil følge saken videre.
Komiteen er tilfreds
med at Riksrevisjonen i brev av 2. mai 2013 ba Helse- og omsorgsdepartementet
redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp komiteens
merknader i Innst. 266 S (2009–2010) om oppfølging av tverrfaglig spesialisert
behandling av rusmiddelavhengige i private institusjoner.
Komiteen understreker at anbudssystemet
ikke er presist nok, og at langsiktige avtaler med krav til kvalitet
bør være målet i fremtiden.
Helse- og omsorgsdepartementets svar viser at departementet
arbeider med å oppfylle de krav og påpekninger som ble gjort av
Stortinget i forrige runde, både hva gjelder faglige retningslinjer,
oppfølging av internkontroll, ettervern og forskning.
Komiteen mener at ettervern er
svært avhengig av et godt kommunalt tilbud, der bostedstilbud og
arbeidstilbud i dag er sentrale mangler.
Komiteen er tilfreds med at det
er tatt flere initiativ for å styrke systemet for oppfølging av
den tverrfaglige spesialiserte behandlingen av rusmiddelavhengige
i private institusjoner, men har i likhet med Riksrevisjonen merket
seg at de fleste tiltakene er i startfasen.
Komiteen er enig med Riksrevisjonen
i at det er for tidlig å si om tiltakene har tilstrekkelig virkning.
og er tilfreds med at Riksrevisjonen vil følge saken videre.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument 3:1 (2013–2014) – om Riksrevisjonens
oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget
– vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 25. februar 2014
Martin Kolberg
|
leder og ordfører
|