2.1 Innledning

I Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap vises det til at det er få kvinner i ledende posisjoner i norske selskaper. I Innst. 392 S (2010–2011) støtter komiteens flertall forventningen om at selskapene søker å rekruttere flere kvinner i ledende stillinger i de statlige selskapene, og at staten vil arbeide for å rekruttere flere kvinnelige styreledere.

Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge i hvilken grad selskapene ivaretar Stortingets forventninger om likestilling og mangfold, og hvordan eierdepartementene følger opp selskapenes arbeid på dette området. Formålet er belyst gjennom følgende problemstillinger:

• 1. Hva er status for likestilling og mangfold i selskaper med statlige eierinteresser? Hvordan har utviklingen vært i perioden 2007–2012?

• 2. I hvilken grad har selskaper med statlige eierinteresser etablert strategier og gjennomført tiltak for å fremme likestilling og mangfold i sin virksomhet?

• 3. I hvilken grad har eierdepartementene fulgt opp selskapenes arbeid med likestilling og mangfold?

Kjønnsrepresentasjon blant eiervalgte styremedlemmer er lovregulert i selskapslover. Fordelingen avhenger av antallet medlemmer styrene har.

Likestillingsloven stadfester at direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn ikke er tillatt. Likestillingsloven pålegger arbeidsgivere å arbeide aktivt, målrettet og planmessig med likestilling mellom kjønn. Ifølge likestillingsloven og regnskapsloven skal selskaper redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten i sin årsberetning. De skal også redegjøre for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling som er i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.

Diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av etnisitet/nasjonal opprinnelse eller nedsatt funksjonsevne. Lovene fastslår at arbeidsgivere i privat sektor med mer enn 50 ansatte og arbeidsgivere i offentlig sektor (inklusiv offentlige foretak) skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på bakgrunn av etnisitet/nasjonal opprinnelse eller nedsatt funksjonsevne innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Videre skal selskapene redegjøre i årsberetningen for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og hindre diskriminering.

For å oppfylle aktivitetsplikten må arbeidsgiver vurdere hvilke forhold som kan fungere som barrierer for arbeidstakere og arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne eller annen etnisk bakgrunn enn norsk, og hvilke konkrete tiltak som kan medvirke til å fjerne disse barrierene. Videre skal rapportering om tiltak omfatte en beskrivelse av status, en definisjon av målsettingen for tiltaket, en beskrivelse av tiltaket og en tidsplan for når tiltaket skal gjennomføres. Utover dette skal det gis omtale av hva som er oppnådd med gjennomførte tiltak. Aktivitets- og rapporteringsplikt for kjønn ble innført i 2002. For nedsatt funksjonsevne og etnisitet/nasjonal opprinnelse m.m. ble den innført fra 1. januar 2009.

Riksrevisjonens dokument redegjør nærmere for gjennomføring av undersøkelsen og oppsummerer funnene.

Riksrevisjonen har lagt fram saken for de berørte departementene. Nærings- og handelsdepartementet har utarbeidet et samlet svar til Riksrevisjonen. Svarbrevet er inntatt i Riksrevisjonens dokument.

2.2 Riksrevisjonen uttaler

I Meld. St. 13 (2010–2011) framkommer styrket satsing på likestilling og mangfold i selskapenes ledende funksjoner som et viktig element i å legge til rette for at den beste kompetansen benyttes i alle ledd, også i toppledelsen. Riksrevisjonen og Nærings- og handelsdepartementet er enige om at det har vært en positiv utvikling for både kvinner og ansatte med innvandrerbakgrunn. Samtidig viser Riksrevisjonens undersøkelse at kvinner fortsatt er underrepresentert som styreledere og i lederstillinger, og at personer med innvandrerbakgrunn er underrepresentert i lederstillinger. Riksrevisjonen mener i likhet med flere av departementene at en mer aktiv oppfølging av at selskapene igangsetter tiltak rettet mot forfremmelses- og utviklingsmuligheter for kvinner eller ansatte med innvandrerbakgrunn kan gi enda bedre resultater. Riksrevisjonen har merket seg at flere departementer har iverksatt tiltak for å styrke oppfølgingen på området.

Etter Riksrevisjonens vurdering viser undersøkelsen at det er mange selskaper som ikke etterlever alle krav i den lovfestede aktivitets- og rapporteringsplikten. Riksrevisjonen er enig i at manglende etterlevelse av lovkrav iht. regnskapslovgivning skulle vært påvist av selskapenes eksterne revisorer. Riksrevisjonen er videre enig i at etterlevelse av lovkrav ligger til selskapet og er noe eier følger opp på et overordnet nivå. Etter Riksrevisjonens vurdering har eierdepartementene i varierende grad foretatt slik oppfølging av selskapenes arbeid med likestilling og mangfold.

2.3 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Are Helseth og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at Riksrevisjonen har undersøkt i hvilken grad selskapene ivaretar Stortingets forventninger om likestilling og mangfold, og hvordan eierdepartementene følger opp selskapenes arbeid på dette området. Formålet er belyst gjennom følgende problemstillinger:

• 1. Hva er status for likestilling og mangfold i selskaper med statlige eierinteresser? Hvordan har utviklingen vært i perioden 2007–2012?

• 2. I hvilken grad har selskaper med statlige eierinteresser etablert strategier og gjennomført tiltak for å fremme likestilling og mangfold i sin virksomhet?

• 3. I hvilken grad har eierdepartementene fulgt opp selskapenes arbeid med likestilling og mangfold?

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen og Nærings- og handelsdepartementet er enige om at det har vært en positiv utvikling hva gjelder kvinner og ansatte med innvandrerbakgrunn.

Komiteen merker seg også at Riksrevisjonens undersøkelse finner at kvinner likevel er underrepresentert som styreledere og i lederstillinger, og at personer med innvandrerbakgrunn er underrepresentert

Komiteenfinner det positivt at flere departementer har iverksatt tiltak for å styrke oppfølgingen på likestillingsområdet.

Komiteenviser til at Riksrevisjonen påpeker at mange selskaper ikke etterlever alle krav i den lovfestede aktivitets- og rapporteringsplikten, og at eierdepartementene i varierende grad har foretatt en overordnet oppfølging av selskapenes arbeid med likestilling og mangfold.