Riksrevisjonen kontrollerer forvaltningen av statens
interesser i selskaper m.m., jf. lov om Riksrevisjonen § 9 tredje
ledd. Kontrollen er utført i samsvar med lov og instruks om Riksrevisjonen
og Riksrevisjonens standarder og retningslinjer for kontrollarbeidet.
Riksrevisjonens kontroll for 2012 har omfattet 44
heleide aksjeselskaper, 31 deleide aksjeselskaper, 8 allmennaksjeselskaper
(ASA), 4 regionale helseforetak, 8 statsforetak, 6 selskaper som
er organisert ved særskilt lov og 24 studentsamskipnader. En fullstendig
oversikt over selskapene som er kontrollert, finnes i Vedlegg 1.
For 2012 har Riksrevisjonen funnet grunnlag
for merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser
under Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Nærings-
og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Videre har
Riksrevisjonen merknader til gjennomføringen av regjeringens eierpolitikk.
Riksrevisjonens kontroll omhandler utvalgte saksforhold
innen utøvelsen av regjeringens eierpolitikk, slik denne er formulert
i Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap.
I denne meldingen har regjeringen understreket viktigheten av å styrke
og profesjonalisere eierskapsforvaltningen. Riksrevisjonen har gjennomført
fire kontroller av om statens forvaltning av eierinteressene er
i samsvar med overordnede prinsipper for god eierstyring. Kontrollene
viser at arbeidet med å profesjonalisere eierstyringen er i en positiv
utvikling.
Riksrevisjonen vil likevel vise til følgende
forhold:
Selskapene har lovpålagt
plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme
likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet/nasjonal
opprinnelse og nedsatt funksjonsevne. Det har vært en positiv utvikling på
variablene kjønn og etnisitet i den undersøkte perioden. Samtidig
er det flere selskaper som ikke kjente til aktivitets- og rapporteringsplikten for
disse områdene. Arbeidet med å fremme likestilling og hindre diskriminering
har i ulik grad vært tema i eierdialogen. En mer aktiv oppfølging
fra eierdepartementene kan etter Riksrevisjonens vurdering gi enda
bedre resultater.
Riksrevisjonens kontroller av eierskapsutøvelsen
viser at flere av departementene har utfordringer når det gjelder
styrevalgarbeid. Dette gjelder særlig tidsfrister og hensynet til
likebehandling av aksjonærer.
Blant de kontrollerte eierdepartementene
er det stor forskjell i dokumentasjonen av eierdialogen. Mens Nærings-
og handelsdepartementet gjennomgående har gode rutiner, har Samferdselsdepartementet
svakere og mindre systematisk dokumentasjon av eierdialogen. Internt
i Samferdselsdepartementet håndteres eierskapsutøvelsen ulikt i
de forskjellige eierseksjonene.
Riksrevisjonens kontroll viser at det har
vært en positiv utvikling med mer langsiktighet og forutsigbarhet
i prosessene for fastsettelse av helseforetakenes rammer og krav
i perioden 2010–2012. Riksrevisjonen tar likevel opp praksisen med
at nasjonale krav stilt av departementet i noen tilfeller videreføres
til det enkelte helseforetak uten at det synes å være foretatt en tilpasning
til foretakets egenart og risiko. Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved om dette gir likeverdige helsetjenester.
Styret i Helse Sør-Øst RHF fastsetter ikke
resultatkravet til underliggende helseforetak og overlater i stor
grad oppfølgingen til administrasjonen. Riksrevisjonen vil understreke
viktigheten av at RHF-styrene forvalter eierinteressene i de underliggende
helseforetakene i samsvar med statens overordnede prinsipper for
god eierstyring.
Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige
selskaper for 2012 har omfattet fire saksforhold. I disse kontrollene
er Riksrevisjonens hovedfunn:
Omstillingen ved
OUS har ennå ikke gitt klare forbedringer i pasientbehandlingen
eller ressursutnyttelsen, selv om det på enkelte områder er en positiv
utvikling. I oppfølgingen av omstillingen i OUS har verken Helse-
og omsorgsdepartementet eller HSØ sørget for å klargjøre hva som
skal bli bedre, og når det kan forventes forbedringer. Riksrevisjonen
ser alvorlig på at en så omfattende omstilling gjennomføres uten
en gevinstrealiseringsplan. I større omstillinger er det etter Riksrevisjons
oppfatning avgjørende at eierne sikrer seg et godt grunnlag for
å følge opp at omstillinger faktisk fører til forbedringer.
Riksrevisjonen mener at nasjonal strategi
for forebygging av infeksjoner har hatt begrenset effekt på andelen
sykehusinfeksjoner og hvordan det arbeides med smittevern i helseforetakene. Andelen
sykehusinfeksjoner nasjonalt har ligget på rundt 6 pst. i hele strategiperioden,
og det er store variasjoner mellom de undersøkte helseforetakene.
Selskaper forvaltet av universiteter og
høyskoler har over tid bygget opp en betydelig kapital, til tross
for at selskapene ikke skal ha kapital ut over det som er nødvendig
for den daglige drift. Riksrevisjonen vil understreke betydningen
av at eierinstitusjonene følger opp at selskapenes finansiering
er hensiktsmessig og bidrar til effektiv og økonomisk forsvarlig
drift.
Det er svak samfunnsmessig måloppnåelse
når det gjelder omfanget av godstransport på bane. NSBs godsvirksomhet,
CargoNet, har svak forretningsmessig måloppnåelse, og selskapet
har over tid hatt negativt resultat. Dette har påvirket NSBs resultat
og statens utbytte. Samferdselsdepartementets eierstyring har vært
svak og uklar. Departementet har vektlagt sektorpolitiske hensyn
i eieroppfølgingen og har akseptert underskudd over tid. Departementet
har iverksatt tiltak for å bedre rammevilkårene for godstransport
på bane, men har i liten grad lyktes i å bedre jernbanens konkurranseevne.
Riksrevisjonen mener at Samferdselsdepartementet bør foreta en konkret
vurdering av om fortsatt og vedvarende redusert utbyttegrunnlag
vil innebære ulovlig subsidiering.
Riksrevisjonen mottar statsrådens beretning
om forvaltningen av statens interesser for alle selskaper som Riksrevisjonen
fører kontroll med. I hovedsak mottas beretningene innenfor de fastsatte
fristene, og de inneholder i de fleste tilfeller tilstrekkelig informasjon
om de etterspurte emnene.
I Dokument 3:2 (2010–2011) og Dokument 3:2 (2011–2012)
ble det tatt opp at Riksrevisjonen for et flertall av de deleide
selskapene ikke mottok innkalling til generalforsamling før generalforsamlingen
fant sted. Ved Stortingets behandling av sakene uttalte kontroll-
og konstitusjonskomiteen at dette var kritikkverdig. En gjennomgang
av innkallingene til ordinær generalforsamling i 2013 viser at Riksrevisjonen
har mottatt kopi av innkalling for 16 av de 31 deleide aksjeselskapene
før generalforsamling fant sted. Dette innebærer at Riksrevisjonen
for omtrent halvparten av de deleide aksjeselskapene i 2013 ikke
har hatt mulighet til å vurdere ut fra sakslisten om det er ønskelig
å delta i generalforsamling.
Akershus universitetssykehus HF har en særskilt utfordring
med høy andel korridorpasienter. Det er satt i gang arbeid med å
identifisere årsaker og utarbeide tiltak.
Riksrevisjonen har fulgt opp 12 saker som tidligere
har blitt rapportert i Dokument 3:2 (2011–2012) og Dokument 3:2
(2012–2013). Av disse er 9 avsluttet, mens 3 saker følges opp videre.
I Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap vises det
til at det er få kvinner i ledende posisjoner i norske selskaper.
I Innst. 392 S (2010–2011) støtter komiteens flertall forventningen
om at selskapene søker å rekruttere flere kvinner i ledende stillinger
i de statlige selskapene, og at staten vil arbeide for å rekruttere
flere kvinnelige styreledere.
Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge
i hvilken grad selskapene ivaretar Stortingets forventninger om
likestilling og mangfold, og hvordan eierdepartementene følger opp
selskapenes arbeid på dette området. Formålet er belyst gjennom
følgende problemstillinger:
1. Hva er status for
likestilling og mangfold i selskaper med statlige eierinteresser?
Hvordan har utviklingen vært i perioden 2007–2012?
2. I hvilken grad har selskaper med statlige
eierinteresser etablert strategier og gjennomført tiltak for å fremme
likestilling og mangfold i sin virksomhet?
3. I hvilken grad har eierdepartementene
fulgt opp selskapenes arbeid med likestilling og mangfold?
Kjønnsrepresentasjon blant eiervalgte styremedlemmer
er lovregulert i selskapslover. Fordelingen avhenger av antallet
medlemmer styrene har.
Likestillingsloven stadfester at direkte eller
indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn ikke er tillatt.
Likestillingsloven pålegger arbeidsgivere å arbeide aktivt, målrettet
og planmessig med likestilling mellom kjønn. Ifølge likestillingsloven
og regnskapsloven skal selskaper redegjøre for den faktiske tilstanden
når det gjelder likestilling i virksomheten i sin årsberetning.
De skal også redegjøre for tiltak som er iverksatt, og tiltak som
planlegges iverksatt for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling
som er i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.
Diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
forbyr diskriminering på grunn av etnisitet/nasjonal opprinnelse
eller nedsatt funksjonsevne. Lovene fastslår at arbeidsgivere i
privat sektor med mer enn 50 ansatte og arbeidsgivere i offentlig
sektor (inklusiv offentlige foretak) skal arbeide aktivt, målrettet
og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering
på bakgrunn av etnisitet/nasjonal opprinnelse eller nedsatt funksjonsevne
innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet
rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter
og beskyttelse mot trakassering. Videre skal selskapene redegjøre
i årsberetningen for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges
iverksatt for å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og
hindre diskriminering.
For å oppfylle aktivitetsplikten må arbeidsgiver vurdere
hvilke forhold som kan fungere som barrierer for arbeidstakere og
arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne eller annen etnisk bakgrunn
enn norsk, og hvilke konkrete tiltak som kan medvirke til å fjerne
disse barrierene. Videre skal rapportering om tiltak omfatte en
beskrivelse av status, en definisjon av målsettingen for tiltaket,
en beskrivelse av tiltaket og en tidsplan for når tiltaket skal
gjennomføres. Utover dette skal det gis omtale av hva som er oppnådd
med gjennomførte tiltak. Aktivitets- og rapporteringsplikt for kjønn
ble innført i 2002. For nedsatt funksjonsevne og etnisitet/nasjonal
opprinnelse m.m. ble den innført fra 1. januar 2009.
Riksrevisjonens dokument redegjør nærmere for gjennomføring
av undersøkelsen og oppsummerer funnene.
Riksrevisjonen har lagt fram saken for de berørte departementene.
Nærings- og handelsdepartementet har utarbeidet et samlet svar til
Riksrevisjonen. Svarbrevet er inntatt i Riksrevisjonens dokument.
I Meld. St. 13 (2010–2011) framkommer styrket satsing
på likestilling og mangfold i selskapenes ledende funksjoner som
et viktig element i å legge til rette for at den beste kompetansen
benyttes i alle ledd, også i toppledelsen. Riksrevisjonen og Nærings-
og handelsdepartementet er enige om at det har vært en positiv utvikling
for både kvinner og ansatte med innvandrerbakgrunn. Samtidig viser
Riksrevisjonens undersøkelse at kvinner fortsatt er underrepresentert
som styreledere og i lederstillinger, og at personer med innvandrerbakgrunn
er underrepresentert i lederstillinger. Riksrevisjonen mener i likhet med
flere av departementene at en mer aktiv oppfølging av at selskapene
igangsetter tiltak rettet mot forfremmelses- og utviklingsmuligheter
for kvinner eller ansatte med innvandrerbakgrunn kan gi enda bedre
resultater. Riksrevisjonen har merket seg at flere departementer
har iverksatt tiltak for å styrke oppfølgingen på området.
Etter Riksrevisjonens vurdering viser undersøkelsen
at det er mange selskaper som ikke etterlever alle krav i den lovfestede
aktivitets- og rapporteringsplikten. Riksrevisjonen er enig i at manglende
etterlevelse av lovkrav iht. regnskapslovgivning skulle vært påvist
av selskapenes eksterne revisorer. Riksrevisjonen er videre enig
i at etterlevelse av lovkrav ligger til selskapet og er noe eier
følger opp på et overordnet nivå. Etter Riksrevisjonens vurdering
har eierdepartementene i varierende grad foretatt slik oppfølging
av selskapenes arbeid med likestilling og mangfold.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Are Helseth og lederen Martin Kolberg, fra Høyre,
Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen
og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra
Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De
Grønne, Rasmus Hansson, viser til at Riksrevisjonen har
undersøkt i hvilken grad selskapene ivaretar Stortingets forventninger
om likestilling og mangfold, og hvordan eierdepartementene følger
opp selskapenes arbeid på dette området. Formålet er belyst gjennom
følgende problemstillinger:
1. Hva er status for
likestilling og mangfold i selskaper med statlige eierinteresser?
Hvordan har utviklingen vært i perioden 2007–2012?
2. I hvilken grad har selskaper med statlige
eierinteresser etablert strategier og gjennomført tiltak for å fremme
likestilling og mangfold i sin virksomhet?
3. I hvilken grad har eierdepartementene
fulgt opp selskapenes arbeid med likestilling og mangfold?
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
og Nærings- og handelsdepartementet er enige om at det har vært
en positiv utvikling hva gjelder kvinner og ansatte med innvandrerbakgrunn.
Komiteen merker seg også at Riksrevisjonens undersøkelse
finner at kvinner likevel er underrepresentert som styreledere og
i lederstillinger, og at personer med innvandrerbakgrunn er underrepresentert
Komiteenfinner
det positivt at flere departementer har iverksatt tiltak for å styrke
oppfølgingen på likestillingsområdet.
Komiteenviser
til at Riksrevisjonen påpeker at mange selskaper ikke etterlever
alle krav i den lovfestede aktivitets- og rapporteringsplikten,
og at eierdepartementene i varierende grad har foretatt en overordnet
oppfølging av selskapenes arbeid med likestilling og mangfold.
Nærings- og handelsdepartementet forvalter det statlige
eierskapet i følgende seks selskaper som Riksrevisjonen har kontroll
med (statlig eierandel er angitt i parentes):
Cermaq ASA (43,5
prosent): fiskeoppdretts- og fiskefôrkonsern
DNB ASA (34 prosent): finanskonsern
Kongsberg Gruppen ASA (50 prosent): teknologikonsern
Norsk Hydro ASA (34 prosent): leverandør
av aluminium
Telenor ASA (54 prosent): leverandør av
mobil-, bredbånds- og TV-tjenester
Yara International ASA (36,21 prosent):
leverandør av plantenæring/gjødsel
Hovedformålet med det statlige eierskapet i
selskapene er bedriftsøkonomisk lønnsomhet, høy verdiskapning og
størst mulig avkastning over tid. Med unntak av Cermaq er statens
eierskap i tillegg begrunnet ut fra nasjonal forankring av hovedkontorfunksjonen.
Ut over formålet med eierskapet har regjeringen på flere områder, blant
annet når det gjelder samfunnsansvar, uttrykt forventninger til
statlig eide selskaper.
Verdien av statens eierandel i selskapene var
på rundt 192 mrd. kroner ved utgangen av 2012. Selskapene har til
sammen om lag 89 500 ansatte. Alle selskapene har internasjonal
virksomhet, og flere er globalt ledende innen sitt felt. Selskapene
ga et samlet utbytte til staten på 8,3 mrd. kroner i 2012. Telenor,
DNB, Yara International og Norsk Hydro er etter Statoil de fire største
norske selskapene på Oslo Børs.
Allmennaksjeselskapsformen bygger på en klar rollefordeling
mellom aksjonærene og selskapsledelsen. Ifølge allmennaksjeloven
hører forvaltningen av selskapet inn under styret og daglig ledelse.
Departementets styrings- og kontrollmyndighet utøves formelt gjennom
deltakelse og stemmegivning på generalforsamlingen.
I henhold til økonomireglementet § 10 skal statens
eierinteresser forvaltes i samsvar med prinsipper for god eierstyring,
og det skal legges særlig vekt på måloppnåelse.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om Nærings-
og handelsdepartementets eierskapsutøvelse overfor børsnoterte selskaper
er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Undersøkelsens mål er belyst gjennom følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad er
eierskapsutøvelsen i tråd med statens prinsipper for godt eierskap
om likebehandling av aksjonærer og at eierbeslutninger og vedtak
skal foregå på generalforsamlingen?
2. I hvilken grad følger departementet
opp selskapenes forretningsmessige drift?
3. I hvilken grad følger departementet
opp selskapenes arbeid med samfunnsansvar?
4. I hvilken grad følger departementet
opp kravene til dokumentasjon og sporbarhet i eierskapsutøvelsen?
Statens viktigste oppgave som eier er å sørge
for godt sammensatte og kompetente styrer som forvalter ansvaret
på vegne av fellesskapet. Ifølge NUES bør selskapene ha en valgkomité
som er sammensatt slik at hensynet til aksjonærfelleskapet blir
ivaretatt. Valgkomiteen bør i sitt arbeid gjøre aktive søk mot aksjonærfellesskapet
og forankre sin innstilling hos de største aksjeeierne. Selskapene
bør informere om eventuelle frister for å fremme forslag om kandidater
til komiteen.
Målet for eierskapet i de forretningsmessige
selskapene er å sikre at statens investerte kapital oppnår høyest
mulig avkastning over tid, og å legge til rette for at selskapene
skal kunne ha en god industriell utvikling. Statseide selskaper
skal drives på samme måte og under samme rammevilkår som veldrevne
private selskaper. Regjeringen uttrykker videre i Meld. St. 13 (2010–2011)
at staten som eier har klare forventninger til at selskapene går
foran og arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar og er ledende på
sine områder. Det legges til grunn at selskapet skal rapportere
om sitt arbeid med samfunnsansvar, inklusiv vesentlige utfordringer,
mål og indikatorer for måloppnåelse. Regjeringen legger opp til
at selskapene kan benytte seg av det såkalte følg-eller-forklar-prinsippet
knyttet til sitt arbeid med samfunnsansvar. Det innebærer at selskapene
i sin kommunikasjon og rapportering om samfunnsansvar skal opplyse
om i hvilken grad deres arbeid stemmer overens med de forventningene
og retningslinjene som er satt. Det forventes at selskapene i undersøkelsen
rapporterer i henhold til standarden Global Reporting Initiative
(GRI). I meldingen påpekes det at staten vil være en aktiv pådriver
i arbeidet med samfunnsansvar og bruke det statlige eierskapet til
å øke selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar.
Det framgår av statens prinsipper for godt eierskap
at det skal være åpenhet knyttet til statens eierskap. Åpenhet har
betydning for tilliten til det statlige eierskapet, og imøtekommer
et demokratisk hensyn ved at allmennheten får tilgang til informasjon.
Mangel på notoritet i uformelle styringskanaler medfører uklare
ansvarsforhold omkring de beslutningene som fattes. Dette vil også
kunne være av betydning for dokumentasjon ved en eventuell behandling i
Stortinget. Ryddighet er særlig viktig i selskaper staten eier sammen
med private. Hovedregelen i offentlighetsloven er at forvaltningens saksdokumenter
er offentlige, og at enhver har rett til å kreve dokumentinnsyn.
Arkivloven bestemmer at offentlige organer plikter å ha arkiv som
skal være innrettet slik at dokumentene er trygge som informasjonskilder
for samtid og ettertid.
Undersøkelsen omfatter de seks børsnoterte selskapene
som forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet hvor Riksrevisjonen
har etablert selskapskontroll. Riksrevisjonens dokument gjør nærmere
rede for undersøkelsen og oppsummerer funnene.
Riksrevisjonen har lagt saken fram for Nærings- og
handelsdepartementet, og statsrådens svarbrev av 15. oktober 2013
er inntatt i Riksrevisjonens dokument.
Undersøkelsen viser at Nærings- og handelsdepartementet
i all hovedsak utøver sin eierrolle overfor de børsnoterte selskapene
i tråd med aksjelovgivningen, NUES' anbefalinger og statens eierskapsprinsipper.
Riksrevisjonen er enig med Nærings- og handelsdepartementet
i at styrevalgarbeid kan være komplekst, og at ordningen med forankring
mellom valgkomiteene og departementet ikke bryter med prinsippet
om likebehandling mellom aksjonærene. Samtidig vil Riksrevisjonen
understreke at denne forankringen må skje innenfor de rammer som
valgkomiteen etter NUES-anbefalingene har myndighet til å fastsette.
Dette innebærer at departementet ikke på eget initiativ kan fremme
nye kandidater etter de frister som valgkomiteene har satt.
Undersøkelsen viser at de fleste selskapene
har oppnådd lav avkastning på statens investerte kapital de siste
årene. Riksrevisjonen merker seg at Nærings- og handelsdepartementet
deler Riksrevisjonens oppfatning om at staten over tid må fortsette
å styrke arbeidet med å følge opp selskapenes forretningsmessige
drift for å bidra til at det oppnås en tilfredsstillende avkastning
på investert kapital. Riksrevisjonen ser positivt på at departementet
har styrket bemanningen i Eierskapsavdelingen fra høsten 2012.
Komiteenviser til Riksrevisjonens undersøkelse
med det formål å vurdere om Nærings- og handelsdepartementets eierskapsutøvelse overfor
børsnoterte selskaper er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Undersøkelsens mål er belyst gjennom følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad er
eierskapsutøvelsen i tråd med statens prinsipper for godt eierskap
om likebehandling av aksjonærer og at eierbeslutninger og vedtak
skal foregå på generalforsamlingen?
2. I hvilken grad følger departementet
opp selskapenes forretningsmessige drift?
3. I hvilken grad følger departementet
opp selskapenes arbeid med samfunnsansvar?
4. I hvilken grad følger departementet
opp kravene til dokumentasjon og sporbarhet i eierskapsutøvelsen?
Komiteen viser til at Riksrevisjonens
undersøkelse viser at Nærings- og handelsdepartementet i all hovedsak
utøver sin eierrolle overfor de børsnoterte selskapene i tråd med
aksjelovgivningen, NUES' anbefalinger og statens eierskapsprinsipper.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
vurdering om at departementet ikke på eget initiativ kan fremme
nye kandidater etter de frister som valgkomiteene har satt.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens
undersøkelse viser at de fleste selskapene har oppnådd lav avkastning
på statens investerte kapital de siste årene.
Komiteen merker seg at Nærings-
og handelsdepartementet deler Riksrevisjonens oppfatning om at staten
over tid må fortsette å styrke arbeidet med å følge opp selskapenes
forretningsmessige drift for å bidra til at det oppnås en tilfredsstillende
avkastning på investert kapital.
Komiteen finner det positivt
at Nærings- og handelsdepartementet har styrket bemanningen i Eierskapsavdelingen
fra høsten 2012.
Samferdselsdepartementet forvalter eierskapet
i fire heleide selskaper som skal drives forretningsmessig innenfor
rammene som er satt av departementet, og som gjennom sitt formål
også ivaretar viktige samfunnsmessige oppgaver:
Avinors formål er
å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av lufthavner for
sivil sektor og en samlet flysikringstjeneste for sivil og militær sektor.
Selskapet skal oppnå sektorpolitiske mål, men skal innenfor denne
rammen sikre en god forvaltning av statens verdier.
Baneservice har som formål å tilby tjenester
og produkter for utvikling, bygging, vedlikehold og drift av jernbaneinfrastruktur
og annen virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. Målet
med statens eierskap er å bidra til konkurranse i markedet, og selskapet
skal drives på forretningsmessig grunnlag.
NSBs samfunnsoppdrag er å sørge for effektiv, tilgjengelig,
sikker og miljøvennlig transport av personer og gods i Norge og
øvrige nordiske land. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.
Postens samfunnsoppdrag er å sikre et landsdekkende
formidlingstilbud av postsendinger til rimelig pris og god kvalitet.
Det ligger både sektorpolitiske og forretningsmessige mål til grunn for
statens eierskap i Posten.
Utover eierrollen ivaretar Samferdselsdepartementet
blant annet rollene som regulator, kjøper og ansvarlig for sektortilsyn.
Det framgår av Eierskapsmeldingen at dersom sektorregulerende myndighet,
ansvaret for sektortilsyn og eierskapsforvaltning ligger under samme
departement, gir dette en mulighet til å utøve en helhetlig politikk,
men at det også kan gi risiko for at det lettere kan føre til en
sammenblanding av roller. Et skille mellom de ulike rollene er viktig for
å sikre legitimitet til rollene og skape tillit til staten som eier,
og det må ikke kunne herske noen tvil om hvilken rolle staten til
enhver tid opptrer i.
Aksjeloven regulerer forholdet mellom eier og selskapsorganene
ved å tillegge dem forskjellig ansvar og myndighet.
Det framgår av økonomireglementet og statens prinsipper
for god eierstyring at staten skal sette mål for selskapene og følge
opp at disse nås, og at styring og oppfølging skal tilpasses statens eierandel,
selskapenes egenart og risiko og vesentlighet. Kravene til godt
eierskap framkommer av regjeringens eierskapsmeldinger, der det blant
annet framgår at det er statens viktigste oppgave å sørge for godt
sammensatte og kompetente styrer. Styret i det enkelte selskap skal samlet
sett representere den ønskede kompetansen ut fra selskapets virksomhetsområde
og utfordringer og statens formål med eierskapet. Styrenes arbeid,
kompetanse og utfordringer må vurderes løpende. Det framgår videre
av Eierskapsmeldingen at målet med det statlige eierskapet i forretningsmessige
selskaper er bedriftsøkonomisk lønnsomhet, høy verdiskapning og
størst mulig avkastning over tid i tillegg til å legge til rette
for en god industriell utvikling. Pålagte sektorpolitiske oppgaver
skal normalt kompenseres direkte dersom de er ulønnsomme, og ikke
gjennom redusert utbytte.
Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om
Samferdselsdepartementets eierskapsutøvelse er i samsvar med aksjeloven,
økonomireglementet og statens prinsipper for godt eierskap. Undersøkelsens
mål er belyst gjennom følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad er
Samferdselsdepartementets eierskapsutøvelse i samsvar med krav i
aksjeloven, økonomireglementet og prinsipper for godt eierskap?
2. I hvilken grad følger Samferdselsdepartementet
opp selskapene i samsvar med statens formål med eierskapet og Stortingets
forutsetninger?
Avkastningsmål og forventninger til utdeling
av utbytte skal være en sentral del av dialogen med selskapene.
Avkastningsmål er en nødvendig forutsetning for at eier kan følge
opp og vurdere faktisk verdiutvikling opp mot eierens forventningsmål.
Departementet skal fastsette selskapenes utbytte og kapitalstruktur.
Eiers utbytteforventninger skal gi uttrykk for hva staten som eier
mener er riktig balanse mellom utbytte og tilbakeholdt overskudd
for å nå målet om høy verdiskapning over tid i selskapene. Selskapene
bør ha en egenkapital som er tilpasset virksomhetens mål, strategi
og risikoprofil. Avkastningsmål og utbytteforventninger er ment å
gjelde som et gjennomsnitt for en periode på tre til fem år, og
justeres dersom selskapenes risikoprofil endres betydelig i perioden.
Samferdselsdepartementet er eneste eier i selskapene, og generalforsamlingen
er dermed ikke bundet av styrets forslag om utdeling av utbytte.
I vedtektene for henholdsvis Avinor, NSB og Posten
er det tatt inn, i tillegg til selskapenes samfunnsoppdrag, en foreleggelsesplikt
for samferdselsministeren av planer for virksomheten, § 10-planer,
og «alle saker som antas å være av vesentlig samfunnsmessig eller
prinsipiell betydning», § 10-saker.
Regelmessige kontaktmøter med selskapenes ledelse
er en sentral del av oppfølgingen, og selskapene skal gjennom eierdialogen
redegjøre for sine langsiktige forretningsmessige strategier for utvikling
av virksomhetene. Eierskapsmeldingen peker på at eier må ta stilling
til større strategiskifter og investeringer. Det fordrer at eier utvikler
egne perspektiver på de viktigste utviklingstrekkene og mulighetene
for egne selskaper, og departementene må ha kompetanse til å opprettholde
en reell strategisk dialog med selskapene.
Riksrevisjonens dokument redegjør nærmere for undersøkelsen
og oppsummerer funnene.
Riksrevisjonen har lagt saken fram for Samferdselsdepartementet,
og statsrådens svarbrev av 10. oktober 2013 er inntatt i Riksrevisjonens
dokument.
Undersøkelsen viser at Samferdselsdepartementet
på mange områder utøver sin eierrolle i tråd med aksjelovgivningen
og statens eierskapsprinsipper. Samtidig er det Riksrevisjonens
vurdering at departementets løpende oppfølging innenfor enkelte
sentrale emner i regjeringens eierpolitikk har vært svak i undersøkelsesperioden
2010–2012.
Sammensetningen av selskapenes styrer er statens
viktigste oppgave som eier. Etter Riksrevisjonens vurdering viser
undersøkelsen at Samferdselsdepartementet i undersøkelsesperioden
ikke hadde etablert en tilfredsstillende praksis i styrevalgarbeidet,
og at arbeidet heller ikke hadde tilstrekkelig prioritet. Riksrevisjonen har
merket seg de tiltakene som departementet har iverksatt i styrevalgarbeidet
fra 2013. Etter Riksrevisjonens oppfatning vil dette kunne gi mer
systematiske, grundige og etterprøvbare styrevalgprosesser.
Riksrevisjonen er enig i at det kan være krevende å
finne optimale modeller for kompensasjon av sektorpolitiske oppgaver
som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Riksrevisjonen vil likevel
understreke at det er lagt til grunn at denne typen kompensasjon
ikke skal gis ved reduserte avkastnings- og utbytteforventninger,
og at dette er særlig viktig overfor selskaper som driver i konkurranse.
Etter Riksrevisjonens vurdering viser undersøkelsen at dette ikke
har vært tilstrekkelig klargjort i departementet, og at dette også
har skapt uklarhet i dialogen med selskapene.
Det framgår av eierskapsmeldingen at departementet
skal opprettholde en reell strategisk dialog med selskapene. Samferdselsdepartementet og
Riksrevisjonen er enige om at det er mulighet og behov for å etablere
mer konkrete rutiner for behandling og oppfølging av saker og planer som
angis i vedtektenes § 10.
Riksrevisjonen er enig i at statens styring
og oppfølging av selskaper skal tilpasses selskapenes egenart, men
dette gir likevel ikke grunnlag for ulik praksis i den løpende eierskapsutøvelsen
når det gjelder innretning og dokumentasjon av eierdialogen. Samferdselsdepartementets
dokumentasjon av eierdialogen har i mange tilfeller gjort det vanskelig
å etterprøve departementets løpende oppfølging av selskapene. På
dette området har det skjedd forbedringer de siste årene, men Samferdselsdepartementet
og Riksrevisjonen er enige om at det fortsatt er potensial for bedre
systematikk og koordinering.
Komiteen viser til
at formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere
om Samferdselsdepartementets eierskapsutøvelse er i samsvar med
aksjeloven, økonomireglementet og statens prinsipper for godt eierskap.
Undersøkelsens mål er belyst gjennom følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad er
Samferdselsdepartementets eierskapsutøvelse i samsvar med krav i
aksjeloven, økonomireglementet og prinsipper for godt eierskap?
2. I hvilken grad følger Samferdselsdepartementet
opp selskapene i samsvar med statens formål med eierskapet og Stortingets
forutsetninger?
Komiteen merker seg at Riksrevisjonens
undersøkelse viser at Samferdselsdepartementet på mange områder
utøver sin eierrolle i tråd med aksjelovgivningen og statens eierskapsprinsipper.
Komiteen merker seg også at det
samtidig er Riksrevisjonens vurdering at departementets løpende
oppfølging innenfor enkelte sentrale emner i regjeringens eierpolitikk
har vært svak i undersøkelsesperioden 2010–2012.
Komiteen er kritisk til at Samferdselsdepartementet
i henhold til Riksrevisjonens undersøkelse ikke hadde etablert en
tilfredsstillende praksis i styrevalgarbeidet, og at arbeidet heller ikke
hadde tilstrekkelig prioritet
Komiteen finner det positivt
at departementet har iverksatt tiltak i forbindelse med fremtidig styrevalgsarbeid,
og merker seg at Riksrevisjonen oppfatter at tiltakene vil gi mer
systematiske, grundige, og etterprøvbare styrevalgsprosesser.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
understreker at det er lagt til grunn at kompensasjon for sektorpolitiske
oppgaver uten bedriftsøkonomisk forankring ikke skal gis ved reduserte avkastnings-
og utbytteforventninger, og at dette er særlig viktig overfor selskaper
som driver i konkurranse. Komiteen viser også til
Riksrevisjonens vurdering om at dette ikke har vært tilstrekkelig
klargjort i departementet, og at dette også har skapt uklarhet i
dialogen med selskapene.
Komiteen merker seg at Samferdselsdepartementet
og Riksrevisjonen er enige om at det er mulighet og behov for å
etablere mer konkrete rutiner for behandling og oppfølging av saker
og planer som angis i vedtektenes § 10.
Komiteen merker seg at departementet
og Riksrevisjonen også er enige om at det fortsatt er potensial
for bedre systematikk og koordinering relatert til innretningen
av eierskapsutøvelsen og dokumentasjonen av eierdialogen.
De regionale helseforetakene har et lovpålagt ansvar
for å skaffe befolkningen i sin region nødvendige spesialisthelsetjenester.
Siden de regionale helseforetakene ikke selv produserer helsetjenester,
blir ansvaret oppfylt enten gjennom helseforetak de eier selv, eller
gjennom avtaler med private aktører.
Midler til å oppfylle ansvaret overfor befolkningen
i sin region får de regionale helseforetakene gjennom årlige bevilgninger
fra Stortinget via Helse- og omsorgsdepartementet. De regionale helseforetakene
mottar både en basisbevilgning og aktivitetsbaserte tilskudd. Basisbevilgningen skal
dekke alle typer kostnader i helseforetakene, inklusiv investeringskostnader.
De regionale helseforetakene videreformidler sin del av de årlige
bevilgningene til egne underliggende helseforetak og stiller årlige
styringskrav om blant annet økonomi og aktivitet til helseforetakene.
Det framgår av Riksrevisjonens undersøkelse om
økonomistyring i helseforetakene at de regionale helseforetakene
kan bli bedre til å ivareta bestillerrollen overfor helseforetakene
ved blant annet å tilpasse de nasjonale målene knyttet til behandlingsaktivitet
til hvert helseforetak, tilpasse kravene i oppdragsdokumentene til
regionens strategiske utfordringer og i større grad operasjonalisere
kravene fra eier. Videre framgår det at vilkår gitt i oppdragsdokumenter og
krav i foretaksmøter var dårlig koordinert med helseforetakenes
plan- og budsjettprosesser.
Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere de
regionale helseforetakenes eierskapsutøvelse innen aktivitet og
økonomi overfor underliggende helseforetak i perioden 2010–2012. Formålet
er belyst gjennom følgende problemstillinger:
1. Hvordan fastsetter
det enkelte regionale helseforetak krav til aktivitet og økonomi
for underliggende helseforetak?
2. I hvilken grad er det enkelte regionale
helseforetaks eierskapsutøvelse tilpasset helseforetakenes egenart
og risiko?
Riksrevisjonens dokument redegjør nærmere for gjennomføringen
av undersøkelsen og oppsummerer funnene.
Riksrevisjonen har lagt saken fram for Helse-
og omsorgsdepartementet, og statsrådens svarbrev av 9. oktober 2013
er inntatt i Riksrevisjonens dokument.
Riksrevisjonen legger til grunn at utgangspunktet
for RHF-enes eierstyring må være statens eierskapsprinsipper og
at styring, oppfølging og kontroll skal tilpasses helseforetakenes
egenart, risiko og vesentlighet. Helseforetakene har ulike forutsetninger
for å nå de nasjonale aktivitetskravene, og uten individuell tilpasning
av aktivitetskravene er det en iboende risiko for at helsetjenestene
ikke blir likeverdige. Etter Riksrevisjonens vurdering må alle RHF-ene
inkludere helseforetakenes ulike forutsetninger når de fastsetter
de årlige aktivitetskravene.
Riksrevisjonen har merket seg at Helse Sør-Øst ifølge
departementet har tilpasset styringen ut fra helseforetakenes risiko,
og ikke primært følger opp på risiko som angår foretaksgruppens samlede
resultat. Riksrevisjonen vil imidlertid påpeke at selv om administrasjonen
mottar informasjon om risiko ved det enkelte helseforetak, er det
bare betydelig avvik som kan påvirke foretaksgruppens samlede resultater
som forelegges styret. Slik det også går fram av Dokument 3:2 (2012–2013),
påpeker Riksrevisjonen at styret skal ha en selvstendig oppfølging
av risiko i foretakene.
Riksrevisjonen har merket seg at det i Helse
Sør-Øst ikke skjer en forankring i styret av de årlige resultatkrav
for underliggende helseforetak, og at det er administrasjonen i
RHF-et som har dialogen med helseforetakene om resultatkrav og foretaksspesifikk
risiko. Styret i Helse Sør-Øst RHF er det eneste styret som ikke
fastsetter foretaksspesifikke resultatkrav, og som i stor grad overlater
oppfølging av helseforetakene til egen administrasjon, og dermed
har en mindre aktiv eierrolle. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten
av at RHF-styrene forvalter eierinteressene i de underliggende helseforetakene
i samsvar med statens overordnede prinsipper for god eierstyring,
herunder at eier setter resultatmål for selskapet, at styring, oppfølging
og kontroll skal tilpasses selskapets egenart, risiko og vesentlighet
og at tilsynsansvaret etter helseforetaksloven ivaretas.
Komiteen viser til
at formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere
de regionale helseforetakenes eierskapsutøvelse innen aktivitet
og økonomi overfor underliggende helseforetak i perioden 2010–2012. Formålet
er belyst gjennom følgende problemstillinger:
1. Hvordan fastsetter
det enkelte regionale helseforetak krav til aktivitet og økonomi
for underliggende helseforetak?
2. I hvilken grad er det enkelte regionale
helseforetaks eierskapsutøvelse tilpasset helseforetakenes egenart
og risiko?
Komiteen deler Riksrevisjonens
oppfatning om at alle RHF-ene må inkludere de ulike helseforetakenes
forutsetninger når de årlige aktivitetsmålene fastsettes.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har merket seg at Helse Sør-Øst ifølge departementet har tilpasset
styringen ut fra helseforetakenes risiko, og ikke primært følger
opp på risiko som angår foretaksgruppens samlede resultat.
Komiteen viser videre til at
Riksrevisjonen påpeker at selv om administrasjonen mottar informasjon
om risiko ved det enkelte helseforetak, er det bare betydelig avvik
som kan påvirke foretaksgruppens samlede resultater som forelegges styret.
Slik det også går fram av Dokument 3:2 (2012–2013), påpeker Riksrevisjonen
at styret skal ha en selvstendig oppfølging av risiko i foretakene.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
understreker viktigheten av at RHF-styrene forvalter eierinteressene
i de underliggende helseforetakene i samsvar med statens overordnede
prinsipper for god eierstyring, herunder at eier setter resultatmål
for selskapet, at styring, oppfølging og kontroll skal tilpasses
selskapets egenart, risiko og vesentlighet og at tilsynsansvaret
etter helseforetaksloven ivaretas.
Oslo universitetssykehus HF (OUS) ble opprettet
1. januar 2009 ved at de tre tidligere helseforetakene Aker, Ullevål
og Rikshospitalet ble slått sammen. Denne omstillingen fulgte av sammenslåingen
av Helse Sør RHF og Helse Øst RHF til Helse Sør-Øst RHF (HSØ) i
2007. Den nye regionen fikk i oppdrag å sørge for bedre pasientbehandling
gjennom blant annet bedre ressursutnyttelse og samordning av sykehusene
i hovedstadsområdet.
OUS har både lokal-, region- og landsfunksjoner.
Foretaket er organisert i ni klinikker, inkludert Oslo sykehusservice
som leverer ikke-medisinske tjenester til resten av sykehuset. I 2012
hadde OUS over 20 000 ansatte og en omsetning på 18,3 mrd. kroner.
Omstillingen av OUS innebærer:
etablering av et
nytt foretak med felles administrative rutiner, styringssystem og
ikt-systemer
ny organisering med samling av fagmiljøer
og støttefunksjoner
forbedring av behandlingskjeder og effektivisering
av driften
tilpasning av bygg, fysisk flytting og
samlokalisering av fagmiljøer
ansvar for færre pasienter ved endring
i opptaksområdet (overføring til Ahus og Vestre Viken) og krav om
tilpasning av kapasiteten til dette (nedbemanning)
Omstillingen av OUS skulle gi bedre samordning
av fag- og forskningsmiljøer og sikre riktigere bruk av personell,
areal, medisinsk utstyr, teknologi og støttefunksjoner. Som nytt
foretak måtte OUS etablere formålstjenlige strukturer, systemer
og rutiner og i tillegg klart definerte og dokumenterte prosesser
for intern kontroll og risikostyring. Det innebærer at det i budsjett
og planer bør framgå hvilke gevinster som skal oppnås, og når de
kan forventes å foreligge. En forutsetning for å oppnå gevinster
er at omstillingstiltakene er godt forankret i de kliniske enhetene.
Eier av OUS er staten ved HSØ. Forvaltningen av
foretaket hører under styret for OUS.
Planleggingen av omstillingen av OUS og risikostyringen
i omstillingens tidlige fase ble rapportert i Riksrevisjonens Dokument
3:2 (2012–2013) og behandlet av Stortinget i Innst. 234 S (2012–2013).
Resultatet av kontrollen viste at planleggingen av omstillingen
ikke tok tilstrekkelig hensyn til kjente utfordringer ved bygningsmasse,
spredte lokasjoner, ulike ikt-løsninger, økonomiske rammer og at
enkelte omstillinger var avhengig av at andre var fullført. Kontrollen
viste også at rapporterte risikoer for gjennomføringen av omstillingen
ikke ble godt nok håndtert av eierne i 2010, og at eierne har godtatt
høy risiko. Det ble pekt på at mangelfull planlegging og risikostyring
underveis gir risiko for manglende gevinster av omstillingen.
Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere hvordan
utviklingen i pasientbehandlingen og ressursutnyttelsen ved OUS
har vært i perioden 2010–2012, og om HSØs styring har lagt til rette for
positive effekter av omstillingen i samme periode.
For å belyse formålet er det sett på følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad har
OUS gjennomført omstillinger?
2. I hvilken grad har ventetiden og kvaliteten
i pasientbehandlingen blitt forbedret fra 2010 til 2012?
3. I hvilken grad har ressursutnyttelsen
i OUS blitt forbedret fra 2010 til 2012?
4. I hvilken grad har OUS i styringen sikret
at omstillingen fører til bedre ressursutnyttelse og bedre pasientbehandling?
5. I hvilken grad har HSØ i styringen lagt
til rette for at omstillingen av OUS fører til bedre ressursutnyttelse
og bedre pasientbehandling?
Overføringen av pasienter til Ahus og Vestre Viken
og innføringen av ikt-systemet «Klinisk arbeidsflate» er undersøkt
i mindre grad ettersom disse aspektene er omhandlet i Dokument 3:2
(2012–2013) og tatt opp i Stortingets høring om deler av omstillingen
ved OUS i mars 2012.
Riksrevisjonens dokument redegjør nærmere for gjennomføringen
av undersøkelsen og oppsummerer funnene.
Riksrevisjonen har lagt saken fram for Helse-
og omsorgsdepartementet, og statsrådens svarbrev av 9. oktober 2013
er inntatt i Riksrevisjonens dokument.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil
fortsette å følge opp omstillingene i hovedstadsområdet. Riksrevisjonen
vil understreke at det ved OUS gjenstår å innføre mange bedre og mer
effektive behandlingskjeder som en del av omstillingen, og at det
er et betydelig potensial for bedre utnyttelse av fagkompetanse
og arbeidsformer fra de tidligere adskilte fagmiljøene. OUS har
hatt en for svak overordnet styring på tvers av klinikkene for å
fjerne flaskehalser og sørge for faglige gevinster av omstillingen.
OUS har de siste to årene også hatt underskudd som ikke er bærekraftig
over tid. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at omstillingen
fortsatt følges opp slik at HSØ og OUS har god styring av omstillingen
på alle nivåer.
Riksrevisjonen er enig med departementet i at det
er en positiv utvikling på enkelte områder i OUS, men vil påpeke
at omstillingen samlet sett ennå ikke har gitt klare forbedringer
i pasientbehandlingen eller ressursutnyttelsen. I oppfølgingen av
omstillingen i OUS har verken Helse- og omsorgsdepartementet eller
HSØ sørget for å klargjøre hva som skal bli bedre, og når det kan forventes
forbedringer. Riksrevisjonen ser alvorlig på at en så omfattende
omstilling gjennomføres uten en gevinstrealiseringsplan. I større omstillinger
er det etter Riksrevisjonens oppfatning avgjørende at eierne sikrer
seg et godt grunnlag for å følge opp at omstillinger faktisk fører
til forbedringer.
Komiteen viser til
at formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere
hvordan utviklingen i pasientbehandlingen og ressursutnyttelsen
ved OUS har vært i perioden 2010–2012, og om HSØs styring har lagt
til rette for positive effekter av omstillingen i samme periode.
For å belyse formålet er det sett på følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad har
OUS gjennomført omstillinger?
2. I hvilken grad har ventetiden og kvaliteten
i pasientbehandlingen blitt forbedret fra 2010 til 2012?
3. I hvilken grad har ressursutnyttelsen
i OUS blitt forbedret fra 2010 til 2012?
4. I hvilken grad har OUS i styringen sikret
at omstillingen fører til bedre ressursutnyttelse og bedre pasientbehandling?
5. I hvilken grad har HSØ i styringen lagt
til rette for at omstillingen av OUS fører til bedre ressursutnyttelse
og bedre pasientbehandling?
Komiteen merker seg at departementet
vil fortsette å følge opp omstillingene innenfor sykehussektoren
i hovedstadsområdet.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
understreker at det ved OUS gjenstår å innføre mange bedre og mer
effektive behandlingskjeder som en del av omstillingen, og at det
er et betydelig potensial for bedre utnyttelse av fagkompetanse og
arbeidsformer fra de tidligere adskilte fagmiljøene og at OUS har
hatt en for svak overordnet styring på tvers av klinikkene for å
fjerne flaskehalser og sørge for faglige gevinster av omstillingen.
Komiteenmerker
seg at departementet og Riksrevisjonen er enige om at det på noen
områder har vært positiv utvikling på OUS.
Komiteen merker seg samtidig
at Riksrevisjonen ikke finner at omstillingen har gitt vesentlige
forbedringer i pasientbehandlingen eller ressursutnyttelsen.
Komiteen deler Riksrevisjonens
vurdering om at det er alvorlig at en så omfattende omstilling gjennomføres
uten en plan for forbedring i pasientbehandlingen eller andre presiseringer
på hva som skal bli bedre, og til hvilken tid dette skal gjennomføres.
Komiteenmerker
seg at mangelen på forbedring i pasientbehandlingen ved OUS er bekymringsfull
og noe man bør ta lærdom av før politiske organer eventuelt beslutter
å gå i gang med andre sykehusfusjoner.
Komiteen merker seg at fra omstillingen
av OUS startet i 2009, og fram til utgangen av 2012, er det få klare
forbedringer i pasientbehandlingen og ressursutnyttelsen i OUS.
Komiteen viser til at OUS har
vedvarende utfordringer med flaskehalser, ventetider og fristbrudd,
selv om omstillingen førte til at foretaket fikk ansvar for færre
pasienter. OUS hadde krevende rammebetingelser for gjennomføringen
av omstillingen, jf. Dokument 3:2 (2012–2013). Det er likevel Riksrevisjonens
vurdering at OUS innenfor disse rammebetingelsene har hatt en for svak
overordnet styring av klinikkene for å fjerne flaskehalser og sørge
for faglige gevinster av omstilling.
Komiteen peker på at undersøkelsen
viser at HSØ har hatt hyppig kontakt med OUS i omstillingsperioden
og tilført omstillingsmidler. HSØ har imidlertid ikke bidratt til
å klargjøre hva som skal bli bedre, og når det kan forventes forbedringer
i OUS. Uten en plan for forbedring i pasientbehandlingen har OUS
og HSØ i mindre grad kunnet følge opp at omstillinger fører til
at økonomien og pasientbehandlingen forbedres på de områdene der
det er et potensial for slik forbedring. Med de omfattende prosessene
og de store investeringene som har blitt gjennomført i forbindelse
med omstillingen, stiller Riksrevisjonen spørsmål om når og på hvilke
områder Helse- og omsorgsdepartementet og HSØ forventer tydelige
forbedringer ved OUS.
Komiteen merker seg at helsepersonell
gjentatte ganger har påpekt mangler i planlegging og gjennomføring
i omstillingsprosessen. Det hersker utstrakt bekymring blant helsepersonell
for at omstillingsprosessen svekker behandlingskvalitet og pasientsikkerhet.
Tilbakemeldinger fra helsepersonell viser at problemene i hovedstadsområdet
er av en slik karakter at det må lages en konkret plan for hvordan
dette kan løses på kort, mellomlang og lang sikt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, påpeker at ulik virkelighetsforståelse, for
lav kapasitet/for høy beleggsprosent/for lange ventelister, for
lange beslutningslinjer, manglende stedlig ledelse og manglende
lokal beslutningsmyndighet er klare tilbakemeldinger fra helsepersonell.
På kort sikt må det lages strakstiltak for å løse kapasitets- og organisasjonsproblemer
ved å reorganisere OUS for å få stedlig ledelse på alle nivåer.
Regjeringen la i 2008 fram Nasjonal strategi
for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens
(2008–2012), jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009). I strategiperioden skal
etablerte overvåkingssystemer for infeksjoner ervervet i helsetjenesten
og antibiotikaresistens utvikles videre og utnyttes bedre i kvalitetssikring
og forskning. Videre skal blant annet smittevernet i helsetjenesten
styrkes, og helseinstitusjonene skal sette mål for smittevernarbeidet
og klarlegge personellbehovet. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal
koordinere utarbeidelsen og oppfølgingen av strategien.
Endagsundersøkelsen i landets sykehus i mai 2007
viste at 5,7 pst. av pasientene som lå på sykehus, hadde pådratt
seg en infeksjon under sykehusoppholdet. Infeksjoner påfører pasienter lidelser
og har stor økonomisk og ressursmessig betydning for sykehusdriften.
Forskrift om Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk
og helsetjenesteassosierte infeksjoner og forskrift om smittevern
i helsetjenesten gir hjemmel for overvåking av flere typer helsetjenesteassosierte
infeksjoner. Forskrift om smittevern i helsetjenesten har videre
som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i
helsetjenesten. Alle institusjoner som omfattes av forskriften,
skal blant annet ha et infeksjonskontrollprogram som skal inneholde flere
angitte skriftlige retningslinjer for infeksjonsforebygging og smitteverntiltak.
Det følger også av forskriften at ledelsen i spesialisthelsetjenesten
skal sørge for at det er tilsatt tilstrekkelig smittevernpersonell.
Gode styrings- og rapporteringssystemer på alle nivåer
i sykehusene er en forutsetning for god styring. Registrering, måling
og evaluering er en grunnleggende forutsetning for forbedring. Det er
nødvendig at de regionale helseforetakene og underliggende virksomheter
har forsvarlige rutiner for innhenting, gjennomarbeiding og rapportering
av data, slik at styringsinformasjonen er pålitelig.
Sykehusene skal to ganger hvert år rapportere
på prevalens av sykehusinfeksjoner blant alle inneliggende pasienter
til Folkehelseinstituttet.
Formålet med undersøkelsen har vært å undersøke
hvordan Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene
og helseforetakene har implementert strategien, og om forekomsten av
infeksjoner ervervet i helsetjenesten er redusert. Formålet er belyst
gjennom følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad stiller
Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene krav
til gjennomføring av strategien?
2. Hvordan har helseforetakene implementert
infeksjonsforebyggende tiltak for å realisere strategiens målsettinger,
og hvilke resultater er oppnådd?
3. I hvilken grad utarbeides og brukes
resultatrapportering fra HF til RHF og fra RHF til Helse- og omsorgsdepartementet
i oppfølgingen av strategien?
Riksrevisjonens dokument redegjør nærmere for gjennomføringen
av undersøkelsen og oppsummerer funnene.
Riksrevisjonen har lagt saken fram for Helse-
og omsorgsdepartementet, og statsrådens svarbrev av 9. oktober 2013
er inntatt i Riksrevisjonens dokument.
Formålet med den nasjonale strategien var blant annet
at forekomsten av infeksjoner ervervet i helsetjenesten skulle reduseres.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at andelen sykehusinfeksjoner
ikke er redusert i strategiperioden, og verken Helse- og omsorgsdepartementet
eller RHF-ene kan på en systematisk måte gjøre rede for hvordan
arbeidet med strategien har påvirket nivået på sykehusinfeksjoner
og smittevernarbeidet i helseforetakene. Etter Riksrevisjonens vurdering
er strategiens effekter i helseforetakene svært begrensede. De fire
undersøkte helseforetakene viser store forskjeller i forekomsten
av sykehusinfeksjoner, og dette betyr etter Riksrevisjonens vurdering
at det fortsatt er et potensiale for å forbedre arbeidet med smittevern
i helseforetakene.
Komiteen viser til
at formålet med undersøkelsen har vært å undersøke hvordan Helse-
og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene og helseforetakene
har implementert strategien, og om forekomsten av infeksjoner ervervet
i helsetjenesten er redusert. Formålet er belyst gjennom følgende
problemstillinger:
1. I hvilken grad stiller
Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene krav
til gjennomføring av strategien?
2. Hvordan har helseforetakene implementert
infeksjonsforebyggende tiltak for å realisere strategiens målsettinger,
og hvilke resultater er oppnådd?
3. I hvilken grad utarbeides og brukes
resultatrapportering fra HF til RHF og fra RHF til Helse- og omsorgsdepartementet
i oppfølgingen av strategien?
Komiteen viser til Riksrevisjonens
vurdering om at strategiens effekter i helseforetakene svært begrensede.
Komiteen merker seg også at de
fire undersøkte helseforetakene viser store forskjeller i forekomsten
av sykehusinfeksjoner, og Riksrevisjonen vurderer at det fortsatt
er et potensiale for å forbedre arbeidet med smittevern i helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet påpeker at det er svært alvorlig at den
nasjonale strategien for forebygging av sykehusinfeksjoner ikke
har lykkes, og at andelen sykehusinfeksjoner nasjonalt har ligget
på rundt 6 pst. i hele strategiperioden. Det er avgjørende at arbeidet
med forebygging av sykehusinfeksjoner forbedres vesentlig slik at man
minimerer antall feilbehandlinger og tilhørende dødsfall på norske
sykehus.
Mange selskaper som forvaltes av universiteter og
høyskoler, har bygget opp store kapitalreserver over flere år. Ved
utgangen av 2012 hadde 18 selskaper totalt 902 mill. kroner plassert
i bankinnskudd, kontanter og likvide verdipapirer. Disse selskapene
hadde på samme tidspunkt en samlet egenkapital på 649,1 mill. kroner.
Det forutsettes i Meld. St. 13 (2010–2011) at
selskapene skal drives effektivt. I økonomireglementet § 10 er det
forutsatt at staten som eier innenfor gjeldende lover og regler
forvalter sine eierinteresser i samsvar med overordnede prinsipper
for god eierstyring. I den forbindelse skal det legges vekt på at
selskapets finansiering er hensiktsmessig ut fra selskapets formål
og eierskap. I statens eierprinsipper framkommer det at kapitalstrukturen
i selskapene skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapets
situasjon.
Hovedhensikten med selskapenes omløpsmidler er
å sikre den løpende driften. Kravet om effektiv drift innebærer
at omløpsmidlene skal plasseres til forretningsmessige vilkår. Det
har i Riksrevisjonens årlige kontroll av selskapene framkommet indikasjoner
på at omløpsmidlene benyttes i begrenset grad i selskapenes kjernevirksomhet,
og at selskapene oppnår svært varierende avkastning på omløpsmidlene.
Formålet med undersøkelsen har vært å undersøke
kapitaloppbyggingen og -forvaltningen i selskaper som forvaltes
av universiteter og høyskoler.
Undersøkelsens formål er belyst gjennom følgende
problemstillinger:
1. I hvilken grad har
utviklingen i selskapenes omløpsmidler vært i samsvar med selskapenes virksomhet
og formål?
2. I hvilken grad har selskapene oppnådd tilfredsstillende
avkastning på sine omløpsmidler?
3. I hvilken grad har eier fulgt opp at
finansieringen av selskapet er hensiktsmessig ut fra selskapets
virksomhet og formål?
Riksrevisjonens dokument redegjør nærmere for gjennomføringen
av undersøkelsen og oppsummerer funnene.
Riksrevisjonen har lagt saken frem for Kunnskapsdepartementet
og statsrådens svarbrev av 3. oktober 2013 er inntatt i Riksrevisjonens
dokument.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil
følge opp Riksrevisjonens bemerkninger overfor eierinstitusjonene.
Riksrevisjonen vil understreke betydningen av at eierinstitusjonene følger
opp at selskapenes finansiering er hensiktsmessig og bidrar til
effektiv og økonomisk forsvarlig drift.
Komiteen viser til
at formålet med undersøkelsen har vært å undersøke kapitaloppbyggingen
og -forvaltningen i selskaper som forvaltes av universiteter og
høyskoler.
Undersøkelsens formål er belyst gjennom følgende
problemstillinger:
1. I hvilken grad har
utviklingen i selskapenes omløpsmidler vært i samsvar med selskapenes virksomhet
og formål?
2. I hvilken grad har selskapene oppnådd tilfredsstillende
avkastning på sine omløpsmidler?
3. I hvilken grad har eier fulgt opp at
finansieringen av selskapet er hensiktsmessig ut fra selskapets
virksomhet og formål?
Komiteen er positiv til at departementet
vil følge opp Riksrevisjonens bemerkninger overfor eierinstitusjonene.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
understreker betydningen av at eierinstitusjonene følger opp at
selskapenes finansiering er hensiktsmessig og bidrar til effektiv
og økonomisk forsvarlig drift.
NSB har forretningsmessige mål og andre spesifikt
definerte mål, og skal drives på forretningsmessig grunnlag. Formålet
med statens eierskap av NSB AS er å sikre en effektiv, sikker og miljøvennlig
transport, blant annet gjennom å få mer gods på jernbane. NSBs godsvirksomhet ivaretas
av NSBs heleide datterselskap CargoNet AS. CargoNets vedtektsfestede
formål er å drive godstransport på jernbane.
CargoNet ble opprettet i 2002 som en videreføring
av NSB Gods og kombivirksomheten i det svenske godsselskapet GreenCargo.
Fram til 2010 var selskapet eid 55 pst. av NSB og 45 pst. av GreenCargo.
CargoNet med underselskaper er organisert som et konsern. Virksomheten
i Norge drives av morselskapet CargoNet AS, mens den svenske virksomheten drives
av det heleide datterselskapet CargoNet AB. Terminaldriften i Norge
er skilt ut i et eget datterselskap, Railcombi AS, med unntak av driften
av Ganddal, som er skilt ut som et eget AS.
CargoNet er Norges største transportør av gods på
jernbane, og tilbyr transport i Norge og til og fra kontinentet.
Selskapet tilbyr kombitransport (faste transporter mellom de store
byene i Sør-Norge og til og fra Nord-Norge) og systemtransport (særskilte
tog for industrikunder eksempelvis innen malm, tømmer og flybensin).
I 2012 transporterte CargoNet godsvolumer tilsvarende 218 000 vogntog,
dvs. 590 vogntog daglig.
Godsvolumet har økt kraftig i Norge de siste
20 årene. Godsutviklingen har stort sett fulgt konjunkturutviklingen,
dvs. at det har vært vekst i perioder med høykonjunktur og nedgang
i perioder med lavkonjunktur. Det er forventet en vekst i godstransporten,
særlig over landegrensen fra Sverige. Godstransport foregår i hovedsak med
lastebil, båt og tog. Transport av gods på jernbane er i hovedsak
kombitransport over lengre avstander. Jernbanenettet ble åpnet for
fri konkurranse på grenseoverskridende godstrafikk i 2003, og på
innenlands godstrafikk i 2007. Per 2013 er det i hovedsak CargoNet,
CargoLink og Schenker som driver innenlands kombitransport.
Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret
for samferdselssektoren. Departementet har etatsstyringsansvar for
Jernbaneverket og Jernbanetilsynet, eierforvaltningsansvar for NSB
og Baneservice AS samtidig som det er kjøper av persontransporttjenester
med tog og har et generelt koordineringsansvar for sektoren. Jernbaneverket
har ansvar for drift, vedlikehold og investeringer i jernbaneinfrastrukturen,
togstyring og tildeling av ruteleier.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om NSBs
godsvirksomhet er drevet, styrt og fulgt opp i samsvar med Stortingets
vedtak og forutsetninger. Målet er belyst gjennom følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad har
CargoNet nådd de samfunnsmessige og forretningsmessige målene?
2. I hvilken grad legger CargoNets interne
drift og rammebetingelser til rette for at selskapet skal kunne
nå de samfunnsmessige og forretningsmessige målene?
3. I hvilken grad følger Samferdselsdepartementet
og NSB opp godsvirksomheten i NSB?
Hovedmålet med det statlige eierskapet i forretningsmessige
selskaper er bedriftsøkonomisk lønnsomhet, høy verdiskapning, størst
mulig avkastning over tid samt å legge til rette for en god industriell
utvikling. Andre spesifikt definerte mål skal realiseres på forretningsmessig
basis. Pålagte sektorpolitiske oppgaver skal kompenseres direkte
dersom de er ulønnsomme, og ikke gjennom redusert utbytte. Staten
skal være en aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar eier.
Staten skal forvalte sine eierinteresser i samsvar med overordnede
prinsipper for eierstyring med særlig vekt på at målene med statens
eierskap oppnås. Styring, oppfølging og kontroll skal tilpasses
eierandel, egenart samt risiko og vesentlighet.
Av NSBs vedtekter framgår det at selskapets samfunnsoppdrag
er å sørge for effektiv, tilgjengelig, sikker og miljøvennlig transport
av personer og gods. NSB kan i noen grad drive utenlandsvirksomhet,
denne skal imidlertid være økonomisk fordelaktig over tid.
Regjeringen har i nasjonal transportplan for
henholdsvis 2006–2015 og 2010–2019 uttalt at det er et mål at andelen
av gods på jernbane skal økes. Det er forutsatt at størst mulig
andel av veksten i de lange godstransportene skal skje på jernbane
eller sjø, og at godskapasiteten på jernbane skal tilnærmet dobles
i perioden 2010–2019.
Riksrevisjonens dokument redegjør nærmere for undersøkelsen
og oppsummerer funnene.
Saken er lagt frem for Samferdselsdepartementet,
og statsrådens svarbrev av 10. oktober 2013 er inntatt i Riksrevisjonens
dokument.
NSBs godsvirksomhet skal drives forretningsmessig
og gi størst mulig avkastning over tid. Riksrevisjonen har merket
seg departementets beskrivelse av tiltak for å forbedre rammevilkårene
og konkurransesituasjonen for godstransport på jernbane. Dette omfatter
økt vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen, overføring av godsterminaldriften
til Jernbaneverket, kompensasjonsordning ved forsinkelser og innstillinger
og økt sporkapasitet. Basert på den økonomiske utviklingen i CargoNet,
vil CargoNet etter Riksrevisjonens vurdering i flere år framover
ikke ha grunnlag for å drive med godstrafikk på jernbane med tilfredsstillende forretningsmessige
resultater. Samferdselsdepartementet bør derfor foreta en konkret
vurdering av om fortsatt og vedvarende redusert utbyttegrunnlag
vil innebære ulovlig subsidiering.
Komiteen viser til
at målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere om
NSBs godsvirksomhet er drevet, styrt og fulgt opp i samsvar med
Stortingets vedtak og forutsetninger. Målet er belyst gjennom følgende
problemstillinger:
1. I hvilken grad har
CargoNet nådd de samfunnsmessige og forretningsmessige målene?
2. I hvilken grad legger CargoNets interne
drift og rammebetingelser til rette for at selskapet skal kunne
nå de samfunnsmessige og forretningsmessige målene?
3. I hvilken grad følger Samferdselsdepartementet
og NSB opp godsvirksomheten i NSB?
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
vurderer at CargoNet i flere år framover ikke vil ha grunnlag for
å drive med godstrafikk på jernbane med tilfredsstillende forretningsmessige
resultater.
Komiteen deler Riksrevisjonens
vurdering om at Samferdselsdepartementet bør vurdere om fortsatt
og vedvarende redusert utbyttegrunnlag vil innebære ulovlig subsidiering.
Siden kvalitet i helsetjenesten ofte vanskelig
kan måles direkte, benyttes indikatorer som fungerer som en pekepinn
på tjenestens kvalitet. Nasjonale kvalitetsindikatorer for helsetjenesten
er et utvalg med indikatorer som samlet skal gi et bilde av kvaliteten
på behandlingen i institusjoner innen somatikk og psykisk helsevern.
Andelen korridorpasienter er en slik kvalitetsindikator, og det
er en målsetting at helseforetakene normalt ikke skal ha korridorpasienter.
Med korridorpasient menes en pasient som er plassert i seng på korridor,
bad, skyllerom, dagligstue m.m.
Tall fra Norsk pasientregister viser at Akershus universitetssykehus
HF har utfordringer med korridorpasienter, og at det har vært en
markant økning i andelen korridorpasienter fra 0,3 pst. i tredje
tertial 2009 til 3,8 pst. i tredje tertial 2011. Per tredje tertial
2012 er andelen fortsatt 3,8 pst.
Ifølge Helse Sør-Øst RHF har Akershus universitetssykehus
HF slitt med å få tilstrekkelig legedekning fordi legene ikke ønsket
å flytte over fra Oslo universitetssykehus HF. Helse Sør-Øst RHF
oppgir til Riksrevisjonen at Akershus universitetssykehus HF også
har lengre pasientliggetid enn de andre HF-ene, at logistikken ved akuttmottaket
kan forbedres, at helseforetaket sliter med lange ventetider, og
at det har en høy andel fristbrudd.
Helse Sør-Øst RHF har bedt om særskilt månedlig
rapportering om statusen til Akershus universitetssykehus HF, når
det gjelder både korridorpasienter og overbelegg. Videre har RHF-et
bestilt en rapport fra SINTEF for å kunne vurdere hvordan pasientstrømmene
blir i framtiden. Helse Sør-Øst RHF ønsker å finne ut av hvorvidt det
er en reell kapasitetsutfordring ved helseforetaket som kan få følger
for opptaksområdet, eller om det er andre driftsmessige tiltak som
kan settes i verk for få å ned antallet korridorpasienter og dessuten
overbelegget. RHF-styret anser at bildet er mer komplekst enn at
det kan håndteres av en løsning med nye sengeplasser ved Ski sykehus,
utvidelse av akuttmottaket og ombygging av pasienthotellet. Framover
må det gjøres vurderinger av blant annet opptaksområdets størrelse.
Informasjon om den negative utviklingen i andelen
korridorpasienter og de øvrige utfordringene ved Akershus universitetssykehus
HF ble forelagt Helse- og omsorgsdepartementet i brev av 11. juli
2012 ved oversendelsen av utkast til rapport for den utvidede kontrollen
av de regionale helseforetakenes eierskapsutøvelse.
Saken er lagt fram for Helse- og omsorgsdepartementet,
og statsrådens svarbrev av 9. oktober 2013 er inntatt i Riksrevisjonens
dokument.
Helse- og omsorgsdepartementet og Riksrevisjonen
er enige om at det er uheldig med den negative utviklingen i korridorpasienter,
og at det er viktig at årsaker blir identifisert og tiltak gjennomført.
Riksrevisjonen har merket seg at arbeidet med å identifisere årsaker
og tiltak er igangsatt.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens undersøkelse av andelen korridorpasienter ved Akershus
universitetssykehus HF.
Komiteen er tilfreds med at Helse-
og omsorgsdepartementet og Riksrevisjonen er enige om at det er
uheldig med den negative utviklingen i antall korridorpasienter,
og at det er viktig at årsaker blir identifisert og tiltak gjennomført.
Komiteen er positiv til at arbeidet
med å identifisere årsaker og mulige tiltak er igangsatt.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2011–2012)
resultatene av sin undersøkelse av statens eieroppfølging av ekstern
revisors oppdrag og uavhengighet. Ekstern revisjon er en lovpålagt
kontroll hvor det vurderes om årsregnskapene er etterrettelige.
Undersøkelsen viste videre at ekstern revisors honorar
til rådgivning og andre tjenester var mangelfullt spesifisert for
mange selskaper, og at flere selskaper har hatt samme revisor i
mer enn sju år. De heleide selskapene følger i varierende grad Norsk
anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES) når det gjelder
ekstern revisor. Ved Stortingets behandling av saken, jf. Innst.
255 S (2011–2012), understreket komiteen betydningen av at departementene
i sin gjennomgang av ekstern revisors uavhengighet bidrar til større
åpenhet om revisors oppdrag knyttet til rådgivning og andre tjenester,
og at selskapene har en gjennomtenkt holdning til behovet for revisorrotasjon.
Riksrevisjonen har merket seg at departementene
i hovedsak legger til grunn at revisors oppgaver utføres i tråd
med gjeldende lovgivning og god revisjonsskikk. Riksrevisjonen har
videre merket seg at det gjøres vurderinger knyttet til ekstern
revisors uavhengighet, behov for revisorrotasjon og tilpasning av
revisors kontrollhandlinger til selskapenes egenart, enten av departementet
og selskapet eller av styret. Riksrevisjonen vil følge opp undersøkelsens
funn gjennom årlig kontroll av det enkelte selskap.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2010–2011)
at den gjennomsnittlige lederlønnsveksten i de statlige selskapene
har vært dobbelt så høy som den generelle lederlønnsveksten i perioden
2007–2009, og at den årlige lederlønnsveksten i statlige selskaper
var høyere i denne perioden enn i perioden 2004–2007. Riksrevisjonen
stilte også spørsmål ved om lønnspraksis for de øvrige ledende ansatte
i statlig heleide selskaper i tilstrekkelig grad var åpent kommunisert.
Ved behandlingen av Dokument 3:2 (2010–2011)
ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at retningslinjene
for lederlønn måtte følges blant annet ved at lederlønningene i
statlige selskaper og selskaper med statlig eierskap skal være konkurransedyktige,
men ikke lønnsledende. Komiteen vurderte det dit hen at det var
til dels stor variasjon i forståelsen av retningslinjene mellom
selskapene og noe ulik oppfølging av retningslinjene mellom departementene.
Videre fant komiteen det ønskelig at lønn for ledende ansatte i
selskaper der staten har eierinnflytelse, ble publisert i årsrapportene.
I Dokument 3:2 (2012–2013) er det redegjort
for flere tiltak som var gjennomført i 2011, men som først ville
ha virkning i 2012.
Riksrevisjonen har for 2012 innhentet lønnsdata for
administrerende direktør for de 42 selskapene som inngikk i Riksrevisjonens
rapport. Disse sammenholdes med opplysninger om den generelle lederlønnsutviklingen
fra Det tekniske beregningsutvalg (TBU).
Riksrevisjonen viser til at lederlønningene
i de 42 selskapene fortsatt øker vesentlig mer enn den generelle
lederlønnsveksten. Riksrevisjonen har merket seg at det er gjennomført
flere tiltak for å sikre bedre styring av lederlønnsveksten, men
de gjennomførte tiltakene synes ikke å ha hatt tilstrekkelig effekt
på lederlønnsveksten fra 2011 til 2012. Ut fra gjennomsnittlig lønnsøkning
ser det ut til at tiltakene hittil har hatt større virkning for
de heleide enn for de deleide selskapene.
Det forventes at departementene fortsetter å følge
utviklingen i veksten for lederlønn.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
I Dokument 3:2 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen
at det fortsatt er store regionale forskjeller i ventetid for rettighetspasienter,
spesielt innen somatikk og psykisk helsevern for barn og unge. Det
er også store forskjeller i andelen pasienter som blir tildelt rett
til nødvendig helsehjelp. Det har vært en negativ utvikling i andelen korridorpasienter
på somatiske avdelinger i tre av fire helseregioner. Riksrevisjonen
mener at Helse- og omsorgsdepartementet må arbeide for en likere
prioritering mellom regionene og følge opp kvalitetsindikatorene
for helseforetakene, som kan gi en støtte for styring, kvalitetsforbedring
og indikasjon på om pasientene får sine lovpålagte rettigheter oppfylt.
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
ble avgitt 24. april 2012, jf. Innst. 255 S (2011–2012).
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 24. april
2013 redegjort for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for
å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det positivt
at gjennomsnittlig ventetid for nesten alle pasientgrupper er redusert
de siste årene. Det er iverksatt flere relevante tiltak i enkelte
av de regionale helseforetakene som bidrar til nedgang i ventetid og
fristbrudd. Samtidig er det fortsatt en skjevhet i ventetid mellom
regionene og for ventetid til helsehjelp for ulike pasientgrupper.
Riksrevisjonen vil fortsette å følge med på utviklingen i den årlige
kontrollen.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
I Dokument 3:2 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen
om at lønnsveksten i årene 2003–2010 var sterkere for lederne i
foretakene enn for ansatte generelt. Til tross for oppfordringene
om moderasjon var lønnsveksten likevel sterkest de siste årene av
perioden.
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
ble avgitt 24. april 2012, jf. Innst. 255 S (2011–2012). Kontroll-
og konstitusjonskomiteen fant det urovekkende at lønnsveksten i årene
2003–2010 var sterkere for lederne i helseforetakene enn for ansatte
generelt i staten.
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 24. april
2013 til Riksrevisjonen redegjort for hvilke endringer og tiltak
som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Riksrevisjonen merker seg at departementet har tatt
opp lederlønninger de siste årene i eierdialogen med de regionale
helseforetakene. Departementet omtaler ikke den faktiske lønnsutviklingen
til ledere sammenlignet med ansatte for årene 2011 og 2012 i sitt
brev til Riksrevisjonen. Det er imidlertid vedtektsfestet at styrene
i erklæringer angir om det er elementer som ikke er i overensstemmelse
med retningslinjene for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak.
Disse erklæringene er behandlet på foretaksmøtene.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
I Dokument 3:2 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen
om at samtlige undersøkte helseforetak har kjøpt vikartjenester
fra leverandører uten rammeavtale, men i varierende grad. Årsaken
til at det har blitt gjort, er at avtaleleverandørene ikke i tilstrekkelig
grad har kunnet levere vikarer med riktig kompetanse til etterspurt
tidspunkt, spesielt når det gjelder spesialsykepleiere. Å inngå
rammeavtaler for leie av helsepersonell er et virkemiddel for å
sikre forsvarlig bemanning i spesialisthelsetjenesten. Bruk av rammeavtaler forutsetter
at de regionale helseforetakene allerede ved planlegging av anskaffelsesprosessen
tar tilstrekkelig hensyn til mekanismene i markedet og forholdene
ved tilgangen på helsepersonell, for å sikre at framtidige leverandører kan
levere etter behov. For å sikre etterlevelse av de inngåtte rammeavtalene
mener Riksrevisjonen at det er viktig at det er en tett kontraktsoppfølging
av leverandørene, og at helseforetakene etablerer et tilstrekkelig
system for risiko- og avvikshåndtering.
Innstilling fra kontrol-l og konstitusjonskomiteen
ble avgitt 24. april 2012, jf. Innst. 255 S (2011–2012).
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 24. april
2013 redegjort for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for
å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det iverksatt tiltak
i forbindelse med inngåelse av nye rammeavtaler, som vil kunne ivareta
en bedre oppfølging av anskaffelser ved blant annet oppsplitting
av personalgrupper. Avvikene i Riksrevisjonens undersøkelse er i
all hovedsak fulgt opp gjennom oppfølging, nye prosesser og nye
rammeavtaler i foretakene.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
I Dokument 3:2 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen
om at rapporteringen fra helseforetakene for området psykisk helsevern
ikke er god nok. En for dårlig rapportering på området kan ha konsekvenser
for kvaliteten på den offisielle statistikken. Riksrevisjonen merket
seg at departementet iverksatte tiltak for å bedre kvaliteten på
rapporteringen for psykisk helsevern, og understreket betydningen
av tiltakene for at styringsinformasjonen om psykisk helsevern skal
bli god og pålitelig. Etter Riksrevisjonens vurdering er det avgjørende
at Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene
fortsatt følger utviklingen på området tett, for å forsikre seg
om at psykisk helsevern ikke nedprioriteres i årene som kommer.
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
ble avgitt 24. april 2012, jf. Innst. 246 S (2010–2011). Kontroll-
og konstitusjonskomiteen mente at det er en klar forutsetning at innsatsen
innenfor psykisk helsevern skal opprettholdes også etter opptrappingsplanen. Komiteen
merket seg at departementet følger utviklingen for området psykisk
helsevern på flere områder, som personell, aktivitet og ventetid. Komiteen
forventet tilbakemelding til Stortinget om tilstanden på området
om psykisk helse før utgangen av 2012.
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev til Riksrevisjonen
av 24. april 2013 redegjort for hvilke endringer og tiltak som er
iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det iverksatt tiltak
over flere år for å bedre tilbudet innenfor psykisk helsevern i
helseforetakene. Det er positivt at departementet har begynt å følge
opp utviklingen innenfor psykisk helsevern på flere områder enn
tidligere.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
I Dokument 3:2 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen
om at scenekunstselskapenes rapportering på flere områder ikke gir
tilstrekkelig informasjon til å vurdere i hvilken grad selskapene
bidrar til at målene på scenekunstområdene blir nådd. Videre ble
det rapportert om at det ikke er sterke nok insentiver til effektiv
drift, og at det er nødvendig at Kulturdepartementet i sin styring
og oppfølging styrker insentivene til effektiv drift.
Ved Stortingets behandling av saken, jf. Innst. 255
S (2011–2012), sa kontroll- og konstitusjonskomiteen seg enig i
Riksrevisjonens bemerkninger.
Kulturdepartementet har i brev til Riksrevisjonen
15. april 2013 redegjort for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt
for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Etter Riksrevisjonens vurdering er ikke evalueringen
av de tre selskapene tilstrekkelig for å vurdere om målene på scenekunstområdet
blir nådd. Departementet har i sitt svar heller ikke angitt hvordan
selskapenes ressursutnyttelse bedre skal følges opp. Etter Riksrevisjonens
vurdering er det fremdeles behov for å videreutvikle rapporteringen
fra scenekunstselskapene, og det er behov for at departementet svarer
på hvordan insentiver til effektiv drift kan styrkes.
Saken blir fulgt opp av Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2010–2011)
at Statskog SF i perioden 2007–2009 hadde svak lønnsomhet i den
løpende driften. Ved Stortingets behandling av saken, jf. Innst.
246 S (2010–2011), bekreftet kontroll- og konstitusjonskomiteen
at det var tilfellet. Riksrevisjonens undersøkelse viste videre
at Landbruks- og matdepartementets styring og oppfølging av foretakets
forretningsmessige resultater ikke hadde vært tilstrekkelig tilpasset foretakets
situasjon. I behandlingen av saken forutsatte komiteen at det videre
arbeidet med mål- og resultatstyring i Statskogs forretningsmessige drift
ville bli løpende ivaretatt og fulgt opp av departementet i tråd
med de planlagte tiltakene.
I Dokument 3:2 (2012–2013) pekte Riksrevisjonen
på at Landbruks- og matdepartementet i flere år har opplyst at foretakets
avkastningsmål ikke lenger er relevant, og at departementet ennå ikke
har satt et avkastningsmål som er tilpasset foretakets virksomhet.
I statsrådens beretning for 2012, datert 4. juli 2013,
opplyser Landbruks- og matdepartementet at det i 2011 ble gjennomført
en ekstern verdivurdering av Statskog SF. Verdivurderingen anslo
egenkapitalverdien til Statskog til 3444 mill. kroner per 31. desember
2011. Vektet avkastningskrav ved verdivurderingen var 6 pst. for
virksomheten. Dette er en avkastning som må måles over tid, og den
tilsvarer et gjennomsnittlig årsresultat på i overkant av 200 mill.
kroner. Departementet opplyser videre at forventet egenkapitalrentabilitet
i den kommende 20-årsperioden er lavere enn 6 prosent, og at den
viser stor variasjon mellom enkelte år. Nye verdivurderinger vil
derfor være nødvendig for å måle om årlige resultater og underliggende
verdiøkning vil gi avkastning tilsvarende avkastningskravet. Landbruks-
og matdepartementet vil legge dette til grunn ved oppfølgingen av
virksomheten.
Statskog-konsernets driftsresultat var i 2012
på 160,2 mill. kroner, mot 109,7 mill. kroner i 2011. Justert for
inntekter fra eiendomssalg og skogvernerstatninger var imidlertid
driftsresultatet på 10,4 mill. kroner i 2012, mot 37,8 mill. kroner
i 2011. Rentekostnadene på det ansvarlige lånet som ble tatt opp
ved oppkjøpet av skogseiendommene fra Orkla ASA, var i 2012 på 22,7
mill. kroner. I statsrådens beretning for 2012 er det opplyst at
resultatet fra Statskog SFs ordinære drift i 2012 i hovedsak er
i samsvar med de forutsetningene som ble lagt til grunn ved investeringen
i skogseiendommene fra Orkla ASA. Etter statsrådens vurdering er
resultatet for 2012 i tråd med målsettingene for forretningsdriften
til Statskog SF.
Riksrevisjonen har merket seg at Landbruks-
og matdepartementet har fått gjennomført en verdivurdering, og at
det gjennom verdivurderingen har framkommet et avkastningskrav,
som vil bli lagt til grunn for den videre oppfølgingen av Statskogs
virksomhet. Dette avkastningskravet bygger ikke på den bokførte
egenkapitalverdien, og en reell oppfølging vil kreve nye verdivurderinger.
På bakgrunn av forventningen om fortsatt lav avkastning i årene
som kommer, legger Riksrevisjonen til grunn at Landbruks- og matdepartementet
etablerer gode rutiner for oppfølging av avkastningen i Statskogs
virksomhet.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Formålet med statens eierskap i Statkraft SF (Statkraft)
er blant annet å ivareta kontrollen med vannressursene og naturmiljøet.
Statens eierskap skal sikre at statens investerte kapital oppnår
høyest mulig avkastning på lang sikt, og at avkastningen og inntektene
fra norsk vannkraft kommer fellesskapet til gode. Riksrevisjonen
rapporterte i Dokument 3:2 (2011–2012) at overskuddet til Statkraft
i perioden 2006–2010 i hovedsak er knyttet til norsk vannkraft. En
vesentlig del av dette overskuddet har i de siste årene blitt investert
i ny virksomhet i andre land og andre produksjonsformer. Med enkelte unntak
har avkastningen på disse investeringene vært lav eller negativ,
noe som blant annet har sammenheng med at den nye virksomheten er
i en tidlig fase. Kontroll- og konstitusjonskomiteen var i sin behandling
av saken, jf. Innst. 255 S (2011–2012), enig i Riksrevisjonens vurdering om
at det er behov for å følge opp disse investeringene, i samsvar
med målet om at avkastningen skal komme fellesskapet til gode.
Undersøkelsen viste videre at Nærings- og handelsdepartementet
har hatt begrenset informasjon om lønnsomheten på enkeltområder
av Statkrafts investeringer, og at det gjennomgående er Statkraft
selv som velger hvilken informasjon som formidles til departementet. Komiteen
fant dette bekymringsfullt og vurderte at departementet mer aktivt
burde ha etterspurt informasjon som kunne ha gjort det i stand til
å vurdere om sentrale mål med statens eierskap ble oppnådd.
Nærings- og handelsdepartementet har i brev
til Riksrevisjonen av 30. april 2013 redegjort for hvilke endringer
og tiltak som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Riksrevisjonen har merket seg at lønnsomheten
i Statkraft fortsatt er knyttet til nordisk vannkraftvirksomhet,
mens den internasjonale virksomheten utenfor Norden har hatt lav
eller negativ avkastning i både 2011 og 2012. Riksrevisjonen ser
positivt på at departementet i økt grad følger opp at Statkraft
oppfyller sitt formål, og forutsetter at departementet utover utvidede kvartalsmøter
også har etablert rutiner som sikrer at tilstrekkelig og relevant
informasjon fra selskapet tilflyter departementet.
Saken følges opp gjennom en igangsatt undersøkelse
av Statkrafts utenlandsinvesteringer.
I Dokument 3:2 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen
funn fra sin undersøkelse av den økonomiske utviklingen i Mesta
AS (Mesta), Baneservice AS (Baneservice) og Secora AS (Secora).
Aksjeselskapene ble utskilt fra henholdsvis Statens vegvesen, Jernbaneverket
og Kystverket og er kategorisert som selskaper med forretningsmessige
mål. Hovedmålet med statens eierskap er å sikre at statens investerte
kapital oppnår høyest mulig avkastning på lang sikt, og å legge
til rette for at selskapet skal kunne ha en god industriell utvikling.
Undersøkelsen viste imidlertid at selskapene ikke hadde hatt en tilfredsstillende
avkastning i perioden 2001–2010. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
ga uttrykk for at et selskap som Mesta må gå med overskudd, og at
Mesta i tiden som kommer, fortsatt må øke sin konkurranseevne for
å oppnå en tilfredsstillende avkastning, jf. Innst. 255 S (2011–2012).
I tillegg forutsatte komiteen at det videre arbeidet med å sikre
statens investerte kapital blir løpende ivaretatt og fulgt opp av
departementet.
Nærings- og handelsdepartementet har i brev
til Riksrevisjonen av 30. april 2013 redegjort for hvilke endringer
og tiltak som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Riksrevisjonen har merket seg de gjennomførte og
planlagte tiltakene som departementet har initiert for å bedre lønnsomheten
i Mesta. God lønnsomhet krever et kontinuerlig forbedringsarbeid,
og Riksrevisjonen forutsetter at departementet har tilstrekkelig
oppmerksomhet rettet mot dette arbeidet også i årene framover.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
I Dokument 3:2 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen
at Olje- og energidepartementet ikke hadde utarbeidet og formidlet
avkastningsmål og utbytteforventninger til Statoil, slik det er
lagt til grunn i eierskapsmeldingene at staten som eier skal gjøre.
Riksrevisjonen merket seg at Olje- og energidepartementet mener
de har en tydelig, langsiktig og forutsigbar holdning til Statoils
utbytteutbetalinger og hvordan disse skal fordeles mellom utbytte
og tilbakeholdt overskudd, men etter Riksrevisjonens vurdering var
det ikke dokumentert at departementet har utarbeidet en utbytteforventning
basert på en egen vurdering av selskapets situasjon og strategi
og formidlet denne til selskapet.
Videre pekte Riksrevisjonen i undersøkelsen
på at selv om Statoils daværende rapportering om internasjonalt
engasjement fulgte gjeldende krav, ga den begrenset mulighet til
å evaluere selskapets utenlandssatsing. Departementet var enig i
at eieroppfølging av internasjonal satsing er svært viktig, og uttalte
at departementet ville legge mer vekt på oppfølgingen av dette feltet
i tiden framover. Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i sin
behandling av saken at den forventer mer regnskapsdata på dette
feltet etter hvert, og at departementet vil legge mer vekt på dette
i eieroppfølgingen i årene som kommer, jf. Innst. 255 S (2011–2012).
I undersøkelsen framkom det også at Statoil
ikke rapporterer fullstendig på flere sentrale områder innenfor
samfunnsansvar, noe komiteen fant grunn til å presisere at er alvorlig.
Komiteen delte Riksrevisjonens vurdering om at det ikke er i samsvar
med Stortingets forutsetninger om rapportering av samfunnsansvar
når Statoil blant annet utelater virksomhet som selskapet har i
andre land enn Norge og Danmark, i betydelige deler av sin miljørapportering.
Komiteen forutsatte at departementet følger tett opp arbeidet knyttet
til samfunnsansvar framover, og at rapporteringen inkluderer alle
land.
Olje- og energidepartementet har i brev til
Riksrevisjonen 30. april 2013 redegjort for hvilke endringer og
tiltak som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens
merknader.
Riksrevisjonen har merket seg at Olje- og energidepartementet
har utarbeidet og formidlet avkastningsmål og utbytteforventninger
til Statoil, og at oppfølgingen av Statoils internasjonale virksomhet
er styrket. Blant annet har Statoil etablert land-for-land-rapportering
med hensyn til en rekke viktige finansielle indikatorer. Videre
har Statoil etter Riksrevisjonens vurdering iverksatt en rekke positive
tiltak knyttet til selskapets rapportering av egen ivaretakelse av
samfunnsansvar. Riksrevisjonen har eksempelvis merket seg at Statoils
miljørapportering nå omfatter all virksomhet de har operatøransvar for,
også lete- og utviklingsvirksomhet.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
I Dokument 3:2 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen
om funnene fra undersøkelsen om Nettbuss AS (Nettbuss). Nettbuss
er NSBs heleide datterselskap og utgjør om lag 40 pst. av NSB-konsernets
omsetning og ansatte. Formålet med statens eierskap i NSB er å bidra
til å gi publikum en effektiv, sikker og miljøvennlig transport,
øke andelen som reiser kollektivt, og få mer gods på bane. NSB skal
gi staten størst mulig avkastning over tid, og busselskapet skal
drives forretningsmessig. Nettbuss' utenlandsvirksomhet skal være
økonomisk fordelaktig over tid, og det forventes at Nettbuss' satsing
i Norden skjer innenfor den kapitalen bussvirksomheten selv genererer.
Undersøkelsen viste at Nettbuss i undersøkelsesperioden
ikke hadde nådd de økonomiske målene som var satt av NSB, og at
lønnsomheten i stor grad hadde vært knyttet til avvikskjøring for
NSB. Ettersom midler fra statlig kjøp ikke skal finansiere den konkurranseutsatte
virksomheten i Nettbuss, understreket Riksrevisjonen at Nettbuss
også i framtiden må ha et markedsbasert avkastningsmål, og at dette
må reflekteres i Samferdselsdepartementets avkastningsmål til NSB-konsernet.
Komiteen viste i sin behandling, jf. Innst. 255 S (2011–2012), til at
NSBs virksomhet i utlandet skal være økonomisk fordelaktig over
tid. Av undersøkelsen framkom det at Nettbuss' utenlandsvirksomhet samlet
har gitt negativt driftsresultat både i undersøkelsesperioden og
i perioden forut for denne. Det er, etter både komiteens og Riksrevisjonens
vurdering, ikke i tråd med forutsetningene. Komiteen merket seg
at departementet ville følge opp bussvirksomheten i utlandet, og ba
om at oppfølgingen ble styrket.
Samferdselsdepartementet har i brev til Riksrevisjonen
av 21. mai 2013 redegjort for hvilke endringer og tiltak som er
iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Riksrevisjonen konstaterer at lønnsomheten i Nettbuss
fortsatt ikke er tilfredsstillende, men ser positivt på at departementet
har understreket overfor NSB at selskapets hovedformål er å sørge
for et velfungerende jernbanetilbud, og at aktiviteter utover dette
finansielt, kompetansemessig eller på annen måte må støtte opp om hovedformålet.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet følger NSBs og Nettbuss'
utvikling tett gjennom faste kontaktmøter.
Saken blir fulgt opp av Riksrevisjonen.
Komiteenmerker seg at Riksrevisjonens vurdering
er at evalueringen av de tre selskapene ikke er tilstrekkelig for
å vurdere om målene på scenekunstområdet blir nådd. Komiteen registrerer
at departementet i sitt svar til Riksrevisjonen ikke har angitt
hvordan selskapenes ressursutnyttelse bedre skal følges opp. Komiteen deler
Riksrevisjonens vurdering om at det fremdeles er behov for å videreutvikle
rapporteringen fra scenekunstselskapene, og at det er behov for
at departementet svarer på hvordan insentiver til effektiv drift
kan styrkes.
Komiteen merker seg Riksrevisjonens
funn om at lønnsomheten i Statkraft fortsatt er knyttet til nordisk
vannkraftvirksomhet, mens den internasjonale virksomheten utenfor
Norden har hatt lav eller negativ avkastning i både 2011 og 2012. Komiteen er
positiv til at departementet i økt grad følger opp at Statkraft
oppfyller sitt formål.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
funn om at lønnsomheten i Nettbuss ikke er tilfredsstillende. Komiteen er
positiv til at departementet har understreket overfor NSB at selskapets
hovedformål er å sørge for et velfungerende jernbanetilbud, og at
aktiviteter utover dette finansielt, kompetansemessig eller på annen
måte må støtte opp om hovedformålet. Komiteen er
videre positiv til at departementet følger utviklingen i NSB og
Nettbuss tett.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument 3:2 (2013–2014) – om Riksrevisjonens
beretning om kontrollen med statlige selskaper – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 25. februar 2014
Martin Kolberg
|
Erik Skutle
|
leder
|
ordfører
|