Målet med revisjonen har vært å vurdere om Helsedirektoratet
forvalter sine oppgaver effektivt, om ledelsen har etablert hensiktsmessige systemer
for styring og oppfølging av virksomheten, og om Helse- og omsorgsdepartementet
har en tilstrekkelig god etatsstyring av direktoratet. Undersøkelsen
omfatter perioden 2009 til 2012.
Riksrevisjonens årlige regnskapsrevisjon har
de siste årene gitt Helsedirektoratet flere merknader, blant annet
når det gjelder regnskapsføring og budsjettering. Helsedirektoratets
egne omdømmeundersøkelser har vist at direktoratet har utfordringer
knyttet til for eksempel saksbehandlingstider og samordning med
andre etater.
Helsedirektoratet har et betydelig antall ansatte og
forvalter store økonomiske ressurser, både knyttet til drift av
egen virksomhet og i form av tilskudd og refusjoner til kommuner,
frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Direktoratets virksomhet
legger premisser for tjenesteutforming innen helsesektoren, både
i kommunehelsetjenesten og i sykehusene, og har derfor stor betydning
for befolkningens liv og helse. De samfunnsmessige konsekvensene
av mangler ved Helsedirektoratets virksomhet kan bli betydelige.
Det er vesentlige
svakheter ved Helsedirektoratets virksomhetsstyring.
Helsedirektoratet har utfordringer med
styring og oppfølging av det faglige arbeidet:
Lovfortolkninger
tar for lang tid og gjøres ikke godt nok kjent.
Helsedirektoratet undersøker ikke systematisk hvordan
tilskudd til kommunene treffer målgruppen og hvilke resultater tilskuddsordningene
fører til.
Arbeidet med å implementere retningslinjer
og veiledere er lite systematisk.
Arbeidet med nasjonale planer bygger i
liten grad på tidligere erfaringer.
Helse- og omsorgsdepartementets oppdrag
til Helsedirektoratet er for omfattende, for detaljert og i hovedsak
konsentrert om én av direktoratets tre tillagte roller.
Helsedirektoratets virksomhetsstyring består
av ulike verktøy og dokumenter som skal gi oversikt og kontroll
med den samlede virksomheten. Undersøkelsen viser at en vesentlig
andel av direktoratets avdelingsledere opplever at de mest sentrale
styringsverktøyene og dokumentene ikke er relevante for styring
og oppfølging av arbeidet i egen avdeling. Også Helsedirektoratets ledelse
mener at det er svakheter ved virksomhetsstyringen og at det er
behov for å videreutvikle denne.
Undersøkelsen viser at det er svakheter i ledelsens
oppfølging på flere vesentlige områder, for eksempel når det gjelder
saksbehandlingstider og bruk av ressurser. Undersøkelsen viser også at
interne arbeidsprosesser i Helsedirektoratet i liten grad evalueres,
kartlegges og systematiseres med sikte på forbedring og læring.
Helsedirektoratet har fastsatt interne frister
for egen saksbehandling, men benytter ikke informasjon om saksbehandlingstid
i sin interne styring og oppfølging. Riksrevisjonens undersøkelse viser
at saksbehandlingstiden i mange tilfeller er svært lang, og betydelig
lengre enn de fristene direktoratet selv har fastsatt. Andelen saker
hvor de interne fristene for saksbehandlingstid ikke overholdes
varierer fra 21 pst. til 83 pst. for de fem sakstypene undersøkelsen
omfatter. Etter Riksrevisjonens vurdering er dette et eksempel på
at Helsedirektoratets virksomhetsstyring ikke i tilstrekkelig grad
vektlegger god måloppnåelse.
Helsedirektoratets ledelse har i for liten grad vektlagt
effektiv utnyttelse av ressursene i sin interne styring og oppfølging
av virksomheten, og har ikke etablert systemer eller systematiske prosesser
for å kontrollere om det er effektiv ressursbruk i oppgaveløsningen.
Helsedirektoratet mangler i tillegg tilstrekkelig styringsinformasjon
om hvordan interne arbeidsprosesser fungerer. Etter Riksrevisjonens
vurdering mangler Helsedirektoratet vesentlig styringsinformasjon om
ressursbruken på de ulike oppgavene og systematisk informasjon om
hvordan arbeidsoppgavene ivaretas.
På de fire fagområdene som undersøkelsen dekker
har Helsedirektoratet ulik praksis når det gjelder å legge til rette
for god fagutøvelse og effektiv oppgaveløsning gjennom hensiktsmessig intern
kontroll. Når det gjelder tilskuddsforvaltning er retningslinjene
oppdatert og ansvarsdelingen mellom fagavdelingene og Avdeling for
plan og økonomi er tydeliggjort. I tillegg er kurstilbudet for å
understøtte arbeidet med tilskudd videreutviklet. For arbeidet med
retningslinjer og veiledere har de interne retningslinjene en uavklart
status, retningslinjesekretariatet har et uklart mandat og manglende
kapasitet, og kompetansetiltak brukes i liten grad for å sikre at ansatte
har nødvendig kunnskap om arbeidet. Når det gjelder arbeidet med
lovfortolkning og nasjonale planer, har Helsedirektoratet ikke forsøkt
å understøtte dette arbeidet med felles rutiner eller metodeverk.
Direktoratet har heller ikke utviklet målrettede interne kompetansetiltak
for å styrke det faglige arbeidet med disse arbeidsoppgavene. Etter
Riksrevisjonens vurdering har ikke Helsedirektoratet lagt tilstrekkelig
til rette for en systematisk og god fagutøvelse på disse områdene.
Helsedirektoratet er regelverksforvalter for
28 helserelaterte lover med tilhørende forskrifter. Denne funksjonen
innebærer at en rekke aktører søker juridisk avklaring og veiledning
fra Helsedirektoratet. I den undersøkte perioden er gjennomsnittlig
saksbehandlingstid for lovfortolkningssaker 92 dager, men det er
stor variasjon i saksbehandlingstiden for disse sakene. Den gjennomsnittlige
saksbehandlingstiden for lovfortolkningssakene varierer mellom 79 dager
og 107 dager i de ulike divisjonene. I 74 pst. av lovfortolkningssakene
har ikke Helsedirektoratet klart å nå den fristen som er fastsatt for
saksbehandlingen, fristen er basert på en vurdering av hva direktoratet
selv mener er rimelig ventetid.
Statens helsetilsyn og fylkesmannsembetene har ofte
behov for juridiske avklaringer. Mens Helsetilsynet peker på enkelttilfeller
der lang saksbehandlingstid i Helsedirektoratet har vært utfordrende,
opplyser fylkesmannsembetene at de på grunn av urimelig lang saksbehandlingstid er
tilbakeholdne med å rette henvendelser om lovfortolkning til Helsedirektoratet.
Riksrevisjonen mener det er uheldig at Helsedirektoratet har så
lang saksbehandlingstid at det blir brukt i mindre grad enn behovet
tilsier. Når Helsedirektoratet ikke avklarer hva som bør være gjeldende praksis,
kan det etter Riksrevisjonens vurdering føre til at likeartede saker
ikke behandles likt, noe som vil ha konsekvenser for enkeltpersoner.
Det kan være vanskelig for direktoratets jurister å
gjenfinne saker hvor direktoratet tidligere har gjort juridiske
avklaringer på tilsvarende område. Praksis for offentliggjøring
av prinsipielle lovfortolkningssaker er ikke tydelig avklart og derfor
varierende. Et bedre system for offentliggjøring av prinsipielle
lovfortolkningssaker vil etter Riksrevisjonens oppfatning være nyttig både
for ansatte i direktoratet og for andre brukere av helselovgivningen,
og vil kunne bidra til å oppfylle forvaltningslovens krav om betryggende
og likeverdig saksbehandling.
I 2012 forvaltet Helsedirektoratet 171 tilskuddsordninger
med et samlet budsjett på omkring 9,5 mrd. kroner. I 2011 og 2012 videreutviklet
Helsedirektoratet rutinene for tilskuddsforvaltning og gjennomførte
tiltak for å sikre en mer enhetlig praksis på området. Likevel benytter
Helsedirektoratet i liten grad rapporteringen fra tilskuddsmottakerne
til å vurdere blant annet innretningen og resultatene av tilskuddsordningene.
Etter Riksrevisjonens vurdering ligger det et uutnyttet potensial
i tilskuddsmottakernes rapportering, som for eksempel kunne styrket
grunnlaget for det årlige budsjettarbeidet og Helsedirektoratets
arbeid med å videreutvikle tilskuddsforvaltningen.
Når det gjelder tilskuddsordninger med kommunene
som målgruppe, viser undersøkelsen at andelen kommuner som søker
og mottar tilskudd øker med størrelsen på kommunene. Helsedirektoratet
undersøker ikke selv om det er noen særlige kjennetegn ved de kommunene
som mottar tilskudd fra den enkelte tilskuddsordning, eller hvordan
tilskuddsmidlene fordeles på målgruppen for ordningen. Etter Riksrevisjonens
syn medfører denne mangelen på styringsinformasjon at Helsedirektoratet
i sin tildeling av tilskudd ikke kan identifisere og motvirke eventuelle skjevheter
mellom grupper av kommuner.
Som fagorgan på helse- og omsorgsområdet skal Helsedirektoratet
gi faglig råd og veiledning til sentrale, regionale og lokale myndigheter,
samt andre aktører innen sektoren. Helsedirektoratet hadde i 2012
omkring 150 veiledere og 50 faglige retningslinjer tilgjengelig
på sine nettsider. Fylkesmannsembetene oppfatter retningslinjer og
veiledere fra Helsedirektoratet som faglig gode og nyttige for målgruppene.
Undersøkelsen viser imidlertid at mange kommuner ikke klarer å holde
oversikt over dokumentene, og at det først og fremst er store kommuner
som gjør seg nytte av publikasjonene. Foreliggende retningslinjer
og veiledere vil etter Riksrevisjonens vurdering kun i begrenset
grad bidra til å nå målene om høy kvalitet, riktige prioriteringer
og reduserte uønskede variasjoner innen helse- og omsorgstjenester
så lenge kommunene ikke er kjent med eller benytter seg av dem.
Helsedirektoratet gjør ikke systematiske vurderinger
av om hvorvidt målgruppene bruker retningslinjene og veilederne.
Etter Riksrevisjonens vurdering ville slik kunnskap gi grunnlag for
å øke nytten av disse dokumentene, for eksempel som grunnlag for
målrettede implementeringstiltak. Dette ville også bidra til at direktoratet
kan prioritere arbeidet med retningslinjer og veiledere innenfor
de områdene der behovet for normering er størst.
Helsedirektoratet har kun i begrenset omfang gjennomført
tiltak for å kommunisere og iverksette retningslinjene og veilederne.
For de 36 veilederne og retningslinjene som ble ferdigstilt i perioden
2009 til 2010, er det kun i en tredel av tilfellene utarbeidet en
plan for implementeringsarbeidet. Etter Riksrevisjonens vurdering
arbeider ikke Helsedirektoratet tilstrekkelig systematisk med implementeringen
av sine retningslinjer og veiledere. Mer systematikk i dette arbeidet
ville kunne ha styrket den normerende effekten av retningslinjer
og veiledere for praksis innen helse- og omsorgssektoren.
I 2012 arbeidet Helsedirektoratet med 36 nasjonale
planer innen helse- og omsorgssektoren (handlingsplaner, opptrappingsplaner,
strategier eller liknende). Selv om de nasjonale planene er ulike
i omfang og i innhold, er organiseringen av og innretningen på arbeidet
lite enhetlig og ikke tilstrekkelig basert på tidligere erfaringer.
Helsedirektoratets arbeid med nasjonale planer er ikke understøttet
av retningslinjer for arbeidet eller prosessorientert metodeverk.
Riksrevisjonen mener det er behov for at Helsedirektoratet systematiserer
erfaringer fra arbeidet med de mange nasjonale planene og etablerer
et grunnlag for administrativ støtte for arbeidet med nye nasjonale
planer.
Helse- og omsorgsdepartementet formidler årlig et
svært omfattende oppdrag til Helsedirektoratet. Tildelingsbrevet
for 2012 fra departementet inneholder 60 mål, og 60 styringsparametere uten
fastsatt resultatkrav. Departementets oppdrag inneholder videre
122 krav til gjennomføring av konkrete aktiviteter og oppdrag. Prinsippene
for mål- og resultatstyring i statlig virksomhet innebærer at departementet
fastsetter mål for direktoratets virksomhet og at direktoratet velger
virkemidler for å nå de fastsatte målene. Etter Riksrevisjonens
vurdering er departementets styring av direktoratet i for liten grad
i tråd med disse prinsippene. De mange målene og kravene, samt det
store innslaget av aktivitetsstyring, gjør at en stor del av direktoratets
ressurser er bundet opp i oppgaver definert av departementet. Dette
begrenser friheten direktoratet bør ha til å velge virkemidler og
aktiviteter som fører fram til overordnede mål.
Helsedirektoratet er forvaltningsorgan, fagorgan og
iverksetter av vedtatt politikk innen helse- og omsorgsområdet.
Departementets tildelingsbrev er konsentrert om Helsedirektoratets
rolle som iverksetter av vedtatt politikk. Det store omfanget av
mål, oppdrag og aktivitetskrav, spesielt innenfor iverksetterrollen,
binder opp en stor del av ressursene i direktoratet. Når departementet
i så stor grad vektlegger én av direktoratets tre roller i sin styring,
begrenser det etter Riksrevisjonens oppfatning Helsedirektoratets mulighet
til å sikre at rollene som fag- og forvaltningsorgan blir tilstrekkelig
prioritert.
Direktoratet har gjennom flere år gitt departementet
tilbakemeldinger der det er pekt på manglende samsvar mellom direktoratets
pålagte arbeidsmengde og tilgjengelige ressurser. Til tross for
dette har verken departementet eller direktoratet tatt initiativ
til å styrke informasjonsgrunnlaget om direktoratets ressursbruk.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det mangler både ved direktoratets
og departementets styringsinformasjon, særlig når det gjelder informasjon
om Helsedirektoratets ressursbruk og informasjon om hvordan direktoratet
løser sine oppgaver.
Riksrevisjonen mener
at Helsedirektoratet bør styrke sin interne virksomhetsstyring gjennom en
mer enhetlig tilnærming til intern kontroll, og ved å bedre informasjonsgrunnlaget
for å kunne følge opp om oppgaver løses effektivt.
Riksrevisjonen mener at Helsedirektoratet
bør:
videreutvikle
styringsverktøyene for saksbehandlingen og opprette et bedre system
for å offentliggjøre prinsipielle lovfortolkningssaker.
utarbeide bedre informasjon om hvordan
tilskuddsmidler fordeles på målgruppene og hvilke effekter tilskuddsordningene
har.
arbeide mer systematisk med implementering
av retningslinjer og veiledere.
systematisere arbeidet med nasjonale planer
og bruke dette som grunnlag for utviklingen av nye planer.
Riksrevisjonen mener at Helse- og omsorgsdepartementet
bør bedre styringsdialogen med Helsedirektoratet. Blant annet bør
departementet videreutvikle sin styring av direktoratet i tråd med
prinsippene om mål- og resultatstyring og legge bedre til rette
for en balansert utøvelse av Helsedirektoratets tre pålagte roller.
Statsråden viser i sitt svar til Riksrevisjonen
til at Helsedirektoratet over lengre tid har jobbet med utvikling
av sin virksomhetsstyring på flere områder. Helse- og omsorgsdepartementet
vil be etaten presentere tiltak for hvordan den skal videreutvikle
sine styringssystemer slik at disse gir god oversikt og kontroll
med etatens samlede virksomhet.
Statsråden er enig i Riksrevisjonens merknader om
at departementets styring er konsentrert om Helsedirektoratets rolle
som en iverksetter av vedtatt politikk, og at det store omfanget
av aktivitetskrav i tildelingsbrevet binder opp en stor del av ressursene
i direktoratet. Statsråden viser til at dette påvirker Helsedirektoratets
muligheter til å sikre at rollene som fag- og forvaltningsorgan
blir tilstrekkelig prioritert. Statsråden viser videre til at partene
skal klargjøre i hvilken utstrekning styringsmodellen mellom departementet
og Helsedirektoratet kan bidra til at direktoratet ivaretar sine
oppgaver som forvaltningsorgan, fagorgan og iverksetter av vedtatt
politikk på helse- og omsorgsområdet på en balansert og god måte.
Departementet har fra 2009 til 2012 redusert antallet
oppdrag til direktoratet med vel 40 pst. Statsråden opplyser at
arbeidet med å spisse oppdragene og prioriteringene i tildelingsbrevet
vil bli videreført i 2014. Samtidig vil departementet vektlegge
arbeidet med å begrense omfanget på aktivitetsstyringen. Likevel
peker statsråden på at det er hensiktsmessig å styre direktoratet
gjennom aktiviteter og konkrete tiltak i tilfeller hvor vedtatt
politikk er tiltaks- og aktivitetsbasert.
Bedre mål- og resultatstyring forutsetter ifølge statsråden
at departementet og direktoratet i fellesskap utarbeider en målstruktur
som er tilpasset direktoratets virkemiddelapparat. Arbeidet med
å utarbeide en bedre målstruktur vil bli startet opp i 2015.
Statsråden er enig i Riksrevisjonenes merknader om
behovet for å styrke informasjonsgrunnlaget om direktoratets ressursbruk.
Selv om det årlige budsjettarbeidet og årlig rapportering gir departementet
god oversikt over hvordan direktoratets driftsbevilgning fordeles
til nye tiltak, er det ifølge statsråden ønskelig med et bedre informasjonsgrunnlag
om ressursanvendelsen. Departementet har derfor i 2013 satt i gang
en kartlegging av de ressurser som går til ulike IKT-tiltak. Gjennomgangen
omfatter også hvordan direktoratet løser sine oppgaver og sikrer
en hensiktsmessig styring og rapportering på området. Disse erfaringene
vil være viktige med tanke på hvordan departementet arbeider videre
med kontroll med ressursutnyttelsen og fordeling av tilgjengelige
ressurser.
Statsråden peker på at innføring av ny felles
kontoplan i forvaltningen i 2014 vil gi et bedre grunnlag for å
sammenlikne ressursbruken i direktoratet med andre forvaltningsorganer.
I tildelingsbrevet for 2014 tar departementet også sikte på å innarbeide
egne produktivitetskrav på sentrale områder.
Departementet og direktoratet mener at Riksrevisjonen
har gitt konstruktive merknader og anbefalinger knyttet til direktoratets
virksomhet innenfor lovfortolkning, tilskuddsforvaltning, arbeid
med retningslinjer og veiledere, samt oppfølging av nasjonale planer.
Helsedirektoratet vil få i oppdrag å utarbeide en tiltaksplan for
oppfølging og implementering av tiltak.
Statsråden slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger
og viser til at direktoratet i tildelingsbrevet for 2014 vil få
en frist for å legge fram en tiltaksplan for hvordan merknadene
fra Riksrevisjonen skal følges opp.