Regjeringen v/Utenriksdepartementet ber i proposisjonen
om Stortingets samtykke til at norsk deltakelse i EUs rammeprogram
for forskning og innovasjon 2014–2020 kan innlemmes i EØS-avtalen.
Horisont 2020 avløser EUs 7. rammeprogram for
forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter, og
vil også omfatte innovasjonsdelen av EUs program for konkurranseevne og
innovasjon (CIP) og Det europeiske instituttet for innovasjon og
teknologi (EIT).
Norge har deltatt i EUs rammeprogrammer for forskning
og teknologisk utvikling siden 1980-tallet, og har deltatt fullt
ut på grunnlag av EØS-avtalen siden 1994. Horisont 2020 vil være
det største programsamarbeidet Norge deltar i under EØS-avtalen,
og vil utgjøre om lag 70 prosent av Norges samlede bidrag til EUs
programsamarbeid.
Gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning vil
ha budsjettmessige konsekvenser over flere år, ventelig mellom 17
og 18 mrd. kroner. Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens
beslutning er derfor nødvendig, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.
For at Norge skal kunne delta fra oppstart, ber regjeringen om Stortingets
samtykke før det er truffet beslutning i EØS-komiteen. Det vil dermed
ikke bli nødvendig for Norge å ta forbehold om konstitusjonelle
prosedyrer ved avgjørelsen i EØS-komiteen. EØS-komiteens beslutning
ventes 16. mai 2014.
Det er ikke ventet endringer i utkastet til avgjørelse
i EØS-komiteen. Dersom den endelige avgjørelsen avviker vesentlig
fra utkastet i denne proposisjonen, vil saken bli lagt fram for Stortinget
på nytt.
Regjeringen viser til at utdanning og forskning er
kommet stadig høyere på den politiske dagsordenen i EU, ikke minst
gjennom EUs Lisboa-strategi for økonomisk vekst og sysselsetting (2000–2010).
Det politiske rammeverket for det nye forsknings- og innovasjonsprogrammet
er basert på en rekke politiske initiativer i EU, herunder EUs strategi
for økonomisk vekst og konkurranseevne, Europa 2020 og Innovasjonsunionen.
En viktig målsetting for Horisont 2020 er slik å bidra til innovasjon,
bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting i Europa, noe som igjen
skal bidra til å styrke Europas konkurranseevne. Videre skal Horisont
2020 bidra til utviklingen av Det europeiske forskningsområdet (ERA)
og dets målsetting om fri bevegelse av forskere, kunnskap og teknologi.
Horisont 2020 skiller seg fra tidligere rammeprogrammer
ved å samle virkemidler for forskning og innovasjon i ett rammeprogram
og integrere finansiering av forskning og innovasjon. Programmet
vil ha et samlet budsjett på drøyt 77 mrd. euro i løpende priser.
Dette gjør Horisont 2020 til verdens største forsknings- og innovasjonsprogram.
Horisont 2020 består av tre hoveddeler:
1. Fremragende forskning,
med vekt på:
støtte til grensesprengende
forskning gjennom Det europeiske forskningsrådet (ERC)
utvikling av, og tilgang til, forskningsinfrastrukturer
mobilitet og karriereutvikling gjennom
Marie Skłodowska-Curie-ordningen
fremtidige og fremspirende teknologier
2. Industrielt lederskap, med vekt på
strategiske
investeringer i muliggjørende og industrielle teknologier og tjenester,
med særlig støtte til informasjons- og kommunikasjonsteknologi,
nanoteknologi, avanserte materialer, bioteknologi, avanserte produksjonsprosesser
og romfart
å lette tilgangen til risikokapital
støtte til små og mellomstore bedrifter
(SMB) med stort vekstpotensial i hele EU
3. Forskning knyttet til store samfunnsutfordringer,
med vekt på:
helse, demografiske
endringer og velferd
matsikkerhet, bærekraftig landbruk og skogbruk,
marin og maritim forskning og innenlands vannforskning og bioøkonomi
sikker, grønn, ren og effektiv energi
smart, grønn og integrert transport
klima, miljø, ressurseffektivitet og råmaterialer
Europa i en verden i endring – inkluderende,
innovative og reflekterende samfunn
sikre samfunn – beskyttelse av Europa og
dets borgeres frihet og sikkerhet
Disse overordnede prioriteringene skal implementeres
gjennom et særprogram.
Horisont 2020 er i langt større grad enn 7. rammeprogram
et «utfordringsbasert» program. Med dette menes at både rammeprogrammet,
særprogrammet, arbeidsprogrammene og utlysningene skal ta utgangspunkt
i store utfordringer Europa møter, for eksempel knyttet til helse
og bærekraftig energi, mens det er opp til forskere og innovatører
å fremme forslag til løsninger.
Deltakelse fra og nytte for næringslivet blir
tillagt større vekt i Horisont 2020 enn i tidligere rammeprogrammer,
og det vil bli mer støtte til innovasjons- og markedsnære aktiviteter.
Det legges stor vekt på ulike virkemidler som støtter opp under
forsknings- og innovasjonsaktiviteter i SMB-er. 20 pst. av budsjettet
for Horisont 2020 skal gå til forskning og innovasjon for SMB-ene, og
det lanseres et eget SMB-instrument.
I tillegg er det en sterkere vekt på store samfunnsutfordringer.
Det innebærer større bevilgninger til temaområder som klima, miljø
og energi, det vil si områder som er høyt prioritert i norsk forskning,
og der Norge hittil har hatt høy deltakelse i rammeprogrammet for
forskning. For eksempel skal 60 pst. av budsjettet for Horisont
2020 være relevant for bærekraftig utvikling, og andelen av det
totale budsjettet som skal være relevant for klima skal være over
35 pst.
Støtten til fremragende forskning er også styrket sammenlignet
med 7. rammeprogram. Virkemidlene i denne delen av programmet vil
støtte de beste ideene, utvikle talenter, gi tilgang til forskningsinfrastruktur
og gjøre Europa attraktivt for verdensledende forskere.
Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi
(EIT) integreres i Horisont 2020 for å styrke EUs innovasjonskapasitet
og for å bidra til å styrke koblingen mellom utdanning, forskning
og innovasjon (kunnskapstriangelet). EIT og partnerskapene det finansierer,
de såkalte Knowledge and Innovation Communities (KICs), er det viktigste
verktøyet for utvikling av kunnskapstriangelet. EIT skal også bidra
til entreprenørskap. Det tas sikte på å lansere fem nye KICs i løpet
av programperioden. De enkelte KICs tar opp store samfunnsutfordringer.
Tverrfaglighet fremheves som et overordnet prinsipp
for hele det nye rammeprogrammet. Samfunnsvitenskap og humaniora
skal integreres i hele programmet og ikke bare eksklusivt i de delene
som støtter samfunnsvitenskapelig forskning. Videre skal innovasjon
integreres i ulike aktiviteter på tvers av programmet. Etiske prinsipper,
likestilling, offentlig-private partnerskap og internasjonalt samarbeid
med tredjeland og internasjonale organisasjoner skal også være overordnede
prinsipper for hele programmet.
Horisont 2020 skal støtte utviklingen og implementeringen
av offentlig-offentlige og offentlig-private partnerskap. Disse
partnerskapene er forankret i Traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte
(TFEU) og refereres ofte til som artikkel 185- og 187-initiativer.
10 partnerskap er hittil lansert. Partnerskapene vil ventelig motta
inntil 10 mrd. euro av budsjettmidlene. EU vil kreve forpliktende
tilsagn om deltakelse og at det stilles nasjonale ressurser til
disposisjon for gjennomføringen.
Horisont 2020 vektlegger også i sterkere grad enn
7. rammeprogram partnerskap med tredjeland og internasjonale organisasjoner.
Forskere fra hele verden kan delta i Horisont 2020.
Forenkling er et sentralt mål for Horisont 2020. Det
er fremmet en rekke tiltak som skal bidra til å gjøre deltakelsesregelverket
enklere. Blant annet er det innført felles deltakelsesregler for
finansiering av forskning og innovasjon i hele Horisont 2020 og
faste rater for refusjon av kostnader. Kontroll- og revisjonsrutinene
er blitt enklere, og behandlingstiden for søknader er redusert.
Proposisjonen gjengir lovgrunnlaget, beslutningene,
forordningene og revisjoner av disse som grunnlag for Stortingets
samtykke.
EØS/EFTA-statenes finansielle bidrag til Horisont
2020 bestemmes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82. Bidraget
reflekterer den relative andelen hver stats BNP utgjør i forhold
til summen av dette beløpet og EU-statenes BNP samlet. Dette kalles
proporsjonalitetsfaktoren.
EØS-komiteens beslutning innebærer en forpliktelse
for Norge til å bidra til finansiering av programmet. Budsjettet
for Horisont 2020 er fastsatt til totalt 77,0283 mrd. euro. Det
samlede norske bidraget er anslått til mellom 17 og 18 mrd. kroner.
EØS/EFTA-landenes innbetalinger til rammeprogrammet skjer i henhold
til programmets utbetalingsbudsjett.
Utgiftene vil bli dekket over Kunnskapsdepartementets
budsjett, kap. 288 post 73. I statsbudsjettet for 2014 er det tatt
høyde for Norges utgifter til deltakelse i Horisont 2020.
EU kan kreve forpliktende nasjonale tilsagn
om deltakelse og at det stilles nasjonale ressurser til disposisjon
for gjennomføringen av offentlig-offentlige og offentlig-private
partnerskap som er forankret i artikkel 185 og 187 TFEU.
Erfaringene fra tidligere rammeprogrammer viser
at utbetalingen av kontingenten fordeler seg ujevnt over årene og
strekker seg ut over den gitte programperioden. Dette skyldes blant
annet at prosjekter som settes i gang mot slutten av programperioden,
vil fortsette etter at programperioden formelt er avsluttet. I praksis
vil derfor totalutgiftene bli spredt over et vesentlig lengre tidsrom
enn syv år. Det er dessuten forventet en gradvis økning i utbetalingene
utover i programperioden. I tillegg til usikkerhetsmomentene som
følger av at innbetalingene skjer i henhold til Horisont 2020s utbetalingsbudsjett,
vil det være noe usikkerhet knyttet til utviklingen av proporsjonalitetsfaktoren
over tid og til svingninger i valutakursene.
Det antas at innlemmelsen av Horisont 2020 i EØS-avtalen
ikke vil ha nevneverdige administrative konsekvenser. Lovpakken
er gjennomgått, og vurderingen er at gjennomføring av programmet
ikke nødvendiggjør lov- eller forskriftsregulering.
Regjeringen viser til at internasjonalisering
av norsk forskning og innovasjon er en hovedprioritering i norsk
forsknings- og innovasjonspolitikk. Deltakelse i Horisont 2020 vil
være det viktigste virkemiddelet for internasjonalisering av forskning
og innovasjon. Gjennom deltakelse i prosjekter under Horisont 2020
får norske forskningsmiljøer og bedrifter tilgang til kunnskap og
nettverk med forskere og institusjoner både i og utenfor Europa,
som igjen ofte åpner for nye forsknings- og samarbeidsmuligheter.
Institusjonene får mulighet til å synliggjøre og posisjonere seg.
Deltakelse fører også til forskermobilitet og kan gi positiv karriereutvikling
for den enkelte.
Økt kvalitet i norsk forskning og innovasjon
er en annen viktig målsetting i norsk forskningspolitikk. Å få flere
forskere til å delta i EUs forsknings- og innovasjonssamarbeid er
et av våre fremste virkemidler for å nå denne målsettingen. EUs
forskningssamarbeid gir tilgang til noen av de fremste forskningsnettverkene
og den mest fremragende kunnskapen i verden. Deltakelse er også
viktig for å hente hjem kunnskap.
Horisont 2020 samsvarer i stor grad med norske forskningspolitiske
prioriteringer, ved at det legges vekt på aktiviteter som fremmer
kvalitet i forskning og innovasjon. Dette bidrar til økt verdiskaping
og velferd, og til kunnskap for å møte store samfunnsutfordringer.
Deltakelse i Horisont 2020 innebærer muligheter til å forsterke
og komplettere nasjonale satsinger.
Horisont 2020 skal bidra til Europas konkurranseevne
og til å sikre bærekraftig økonomisk vekst og arbeidsplasser. Gitt
Norges tette integrasjon i det europeiske økonomiske samarbeidet
og deltakelse i det indre markedet er det viktig at norske bedrifter
og forskningsmiljøer deltar i samarbeidet som danner kunnskapsgrunnlaget
for dette samarbeidet og for næringspolitikken. Horisont 2020 kan
også bidra til å åpne markedsmuligheter og øke verdiskapingspotensialet
for norsk næringsliv, noe som igjen vil bidra til økt konkurranseevne
for norsk næringsliv og norske bedrifter.
Horisont 2020 skal danne grunnlag for innovasjon
og politikkutvikling innenfor en rekke sektorer, for å møte felles
samfunnsutfordringer knyttet blant annet til miljø og klima, energi, helse
og matsikkerhet, transport og samfunnssikkerhet. Programmet spiller
en viktig rolle i iverksettelsen av EUs politikk og skal bidra til
å nå mål innenfor ulike politikk- og traktatområder og i overordnede
EU-strategier. Norsk deltakelse i Horisont 2020 er derfor også viktig
for å styrke samarbeidet med europeiske aktører innenfor politikkområder
som er viktige for Norge.
I arbeidet med Horisont 2020 har Kunnskapsdepartementet
hatt jevnlig kontakt med relevante aktører, både innenfor de forskningsutførende sektorene
og i virkemiddelapparat og administrasjon. Aktørene er entydig positive
til at Norge bør delta i Horisont 2020.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Anne
Odenmarck og Tone Merete Sønsterud, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders
Tyvand, fra Senterpartiet, Ivar Odnes, fra Venstre, Iselin Nybø, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser
til proposisjonen.
Komiteen mener norsk deltakelse
i EUs rammeprogram Horisont 2020 vil bidra til å gi norske forskningsmiljøer
og bedrifter tilgang til relevant kunnskap og nettverk med internasjonale
forskere og institusjoner. Horisont 2020 er verdens største forskningsprogram,
som består av tre hoveddeler: Fremragende forskning, industrielt
lederskap og forskning knyttet til store samfunnsutfordringer. Komiteen mener Horisont
2020 samsvarer godt med nasjonale forskningsprioriteringer som økt
kvalitet i forskning og innovasjon, økt verdiskaping og kunnskap
for å møte store samfunnsutfordringer, og slutter seg til proposisjonen.
Komiteen ser det som selvsagt
at Norge deltar i Horisont 2020. Komiteen vil understreke
at deltakelse i denne type programmer har stor betydning for norsk
forskning. Komiteen viser til at en undersøkelse
av den norske deltakelsen i EUs syvende rammeprogram har vist at
norske forskere klarer å hente tilbake ca. 70 pst. av den norske
kontingenten. Norske forskere og forskningsmiljøer har således mer
å hente på økt deltakelse i EUs forskningsprogrammer, og komiteen legger
til grunn at departementet vil arbeide for å muliggjøre dette. Komiteen har ambisjoner
for norsk forskning utover deltakelsen i Horisont 2020, og mener
dette fordrer vekst i forskningsmidler utover kontingenten til Horisont
2020.
Utkast til innstilling har vært forelagt utenriks- og
forsvarskomiteen, som i brev 26. mars 2014 uttaler:
«Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer slutter
seg til kirke-, utdannings- og forskningskomiteens utkast til innstilling
til Prop. 51 S (2013-2014) og har ingen ytterligere merknader.»
Komiteen viser til
proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i deltakelse i en
beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning
(EU) nr. 1291/2013 om opprettelse av Horisont 2020 – rammeprogrammet
for forskning og innovasjon (2014–2020).
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 27. mars 2014
Trond Giske
|
Kristin Vinje
|
leder
|
ordfører
|