Det vises til brev av 14. november i år der
det ble opplyst at komiteen har besluttet å holde kontrollhøring
i ovennevnte sak.
Som ledd i forberedelsene til kontrollhøringen, ønsker
kontroll- og konstitusjonskomiteen å stille følgende spørsmål:
1. Hva er etter statsrådens
vurdering hovedårsaken til at fullskalaprosjektet på Mongstad ikke
har vært mulig å gjennomføre?
2. Når ble beslutningen om å skrinlegge
fullskalaanlegget på Mongstad tatt – og hva har vært avgjørende
i den forbindelse?
3. Det ble i begrenset grad definert entydige
mål og frister for leveranser i fangstprosjektene. I hvilken grad
mener statsråden at framdrift og resultater kunne vært bedre med
klarere leveransekrav overfor Statoil?
4. Riksrevisjonen bemerker at det var få
virkemidler for å sikre kostnadsstyring og framdrift i prosjektene.
Statsrådens svar til Riksrevisjonen av 7. juni 2013 berører i liten
grad dette. Hvilke forpliktelser og incentiver overfor Statoil ble
fra departementets side prioritert for å sikre rask framdrift i
karbonfangstprosjektet på Mongstad?
5. Det har i lengre tid versert ulike definisjoner
av formålet med TCM Mongstad, fullskala fangstanlegg på Mongstad
og tilsvarende planer for Kårstø. Riksrevisjonens rapport bekrefter
dette. Slik statsråden ser det, har formålet med disse satsingene
primært vært å utvikle ny teknologi, redusere norske CO2-utslipp,
redusere CO2-utslipp fra Mongstad – eller har det vært andre formål?
6. I hvilken grad mener statsråden at andre
hensyn enn målene om teknologiutvikling/ utslippsreduksjon har påvirket
valg i prosjektet (for eksempel lokalisering, ønsket om å bygge kraftverk
på Mongstad)?
7. Dersom formålet var å utvikle teknologi,
hva var grunnen til at prosjektet ble organisert på denne måten,
og ikke ble nærmere tilknyttet forsknings-programmer og -institusjoner?
8. Statsråden hevder at kunnskap CCS-satsingen har
opparbeidet, vil bidra til å redusere CCS-kostnader globalt. Hvilken
kunnskap dreier det seg om, hvordan er dette dokumentert, og i hvilken grad
er norske erfaringer fra fullskala-anlegget på Mongstad overførbare
til CO2-fangst fra kull?
9. Riksrevisjonens rapport viser til at
etablering av både TCM og fullskala anlegg inne på et raffineri
i drift, bød på særlige komplikasjoner og kostnader. Hvor tidlig
ble man klar over dette, og ble det vurdert å flytte anleggene?
Hvordan vil dette forholdet påvirke eventuelt senere CCS-satsinger?
Ble det på noe tidspunkt innhentet erfaringer fra utlandet når det
gjaldt spørsmålet om lokaliseringer?
10. Hvordan vurderer statsråden fremtiden
for testsenteret TCM, og hva vil han foreta seg for å redusere driftsutgiftene
og motivere til bredere industriell deltakelse?
11. Hva vil statsråden foreta seg for å
forbedre den samlede risikohåndteringen i statens arbeid med CO2-håndtering?
12. Av Riksrevisjonens rapport kommer det
frem at planlegging av fullskala CO2-fangst på Mongstad og Kårstø
med løsninger for transport og lagring, til sammen har kostet 1,9
mrd. kroner. Det bes om en detaljert oppstilling av bruken av disse
midlene.
13. Det bes også om en oppdatert oversikt
over pengebruken for fullskala-prosjektet i 2013, inkludert administrative
kostnader for Gassnova og TCM.
14. Hva er de estimerte kostnadene ved
å sluttføre fullskalaprosjektet – fra dags dato og frem til prosjektet
er endelig avsluttet.
15. Det bes om en detaljert oppstilling
av kostnader knyttet til TCM frem til dags dato.
16. Daværende administrerende direktør
Bjørn-Erik Haugan i Gassnova uttalte til Bergens Tidende 27. mai
2009 at han antok at kraftverket på Mongstad hadde vært bygget på
en annen måte om rensing hadde vært en forutsetning fra begynnelsen.
Det bes om en redegjørelse for hvorvidt dette medfører riktighet.
Videre i denne forbindelse, har gasskraftverket vært tilrettelagt
for CCS? Og hvordan vurderer departementet dette i lys av at driftsmønsteret
på raffineriet ble endret?
17. Gjennomføringsavtalen mellom Statoil
og departementet ble inngått i 2006. I 2009 oversendte Statoil Masterplanen
til departementet, og Gassnova ble gitt i oppgave å gjennomgå og vurdere
planen. Hvorfor ble ikke dette arbeidet startet tidligere? Departementet
bes gi en oppstilling av hva som skjedde i tidsperioden 2006-2009.
18. Det fremgår av rapporten at det ble
avsatt en prosjektreserve på 1,3 mrd. kroner, slik at det totale
investeringsbudsjettet var 5,9 mrd. kroner. Hvorfor ble ikke prosjektreserven
på 1,3 mrd. kroner presentert for Stortinget i Prop. 1 S (2009-2010)?
19. Mener departementet at staten gjennom inngåtte
avtaler har gitt fra seg vesentlig styringsrett og mulighet til
å utøve kostnadsstyring?
20. Riksrevisjonen kritiserer Statoils
dobbeltrolle i prosjektet, men dette avvises av statsråden. Vil det
etter statsrådens syn være aktuelt å gi Statoil tilsvarende rolle
i et eventuelt nytt CCS-prosjekt der staten skal stå for kostnadene?
21. Riksrevisjonen bemerker at de mener
det var lite gunstig at Statoil ledet styringskomiteen i planleggingen
av fullskalafangstanlegget på Mongstad og samtidig var prosjektleder,
når staten skulle dekke alle kostnadene? Hvorfor ble denne modellen
valgt av departementet?
22. Hvorfor ble det ikke gjennomført en
uavhengig kvalitetssikring av Teknologisenteret på Mongstad?
23. Det bes om en oversikt og vurdering
av hvilke incentiver Statoil hadde for å begrense kostnadene i planleggingsfasen?
24. Hva mener statsråden om Gassnovas rolle
i fullskalaprosjektet, og hva skal Gassnovas rolle være fremover?
25. Riksrevisjonen bemerker at det har
vært svakheter i Gassnovas internkontroll. Hvordan fulgte departementet
opp at Gassnova hadde etablert en forsvarlig internkontroll?
26. Statoil og staten ble i Gjennomføringsavtalen enige
om at eventuelle kostnadsoverskridelser skulle dekkes proporsjonalt
mellom de industrielle deltakerne i prosjektet (ikke staten), jf. St.prp.
nr. 38 (2008-2009). Hvorfor ble det likevel inngått avtale med Statoil
der staten skal dekke mer av kostnadsoverskridelsene, når utgangpunktet
var proporsjonal dekning?
27. Hvor stor andel av de totale kostnadene
er blitt fakturert av Statoil i prosjektet?
28. Det fremgår av Riksrevisjonens rapport
at budsjettbehovet for CO2-håndteringsprosjektene i stor grad bygger
på tekniske vurderinger gjennomført av Statoil. Hvorfor ble en slik
modell valgt, og hva mener departementet er positive og negative
sider ved at Statoil ble gitt en slik rolle?
29. Hvilken betydning er det blitt tillagt
at Statoil frarådet prosjektet allerede i 2006/2007?
30. Det kommer frem at det er Statoil som
er konsesjonshaver for raffineriet og kraftvarmeverket på Mongstad
og at det er DONG Generation Norge AS som eier og driver kraftvarmeverket.
Riksrevisjonen bemerker at en slik struktur har bidratt til at planleggingen
og realiseringen av CO2-håndteringen på Mongstad er blitt vanskeligere.
Hva er departementets kommentar til dette?
Komiteen ber også om å få oversendt en samlet oversikt
som lister opp all informasjon som departementet har lagt frem for
Stortinget om arbeidet med fullskala fangst av CO2.
Komiteen ber om svar innen 2. desember 2013. Det
bes om at en word-versjon av svaret sendes elektronisk til kontroll@stortinget.no.