Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2.1.3 Grunnloven § 94 – frihetsvern

Komiteen er enig med Menneskerettighetsutvalget når det vises til at retten til å være fri, samt trygghet for at man ikke vil bli berøvet friheten vilkårlig, er grunnleggende menneskerettigheter. Komiteen mener Grunnloven klart bør beskrive at frihetsberøvelse også kan omhandle andre former enn fengsling, og at det påligger myndighetene å verne mot vilkårlighet også i andre tilfeller. Enhver frihetsberøvelse må ha lovhjemmel. Komiteen mener derfor Grunnloven § 99 første punktum bør bygges ut til å omhandle andre former for frihetsberøvelse. Utenfor straffeprosessloven finnes bestemmelser om frihetsberøvelse i utlendingsloven, psykisk helsevernloven, sosialtjenesteloven og barnevernloven. Komiteen mener den foreslåtte § 94, som fastslår at all frihetsberøvelse må ha lovhjemmel, være nødvendig og formålstjenlig, gir et sikrere frihetsvern enn det som reflekteres i gjeldende § 99 første ledd. Denne formuleringen ivaretar også flest rettssikkerhetsgarantier på en måte som også hensyntar Grunnlovens knappe form. Komiteen innstiller derfor på forslagsstillernes forslag B til ny § 94 slik at bestemmelsen kan lyde:

§ 94

Ingen må fengsles eller berøves friheten på annen måte uten i lovbestemte tilfeller og på den måte som lovene foreskriver. Frihetsberøvelsen må være nødvendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep.

Den pågrepne skal snarest mulig fremstilles for en domstol. Andre som er berøvet sin frihet, kan få frihetsberøvelsen prøvet for domstolene uten ugrunnet opphold.

De som uberettiget har arrestert noen eller ulovlig holdt noen fengslet, står til ansvar for vedkommende.

§ 94

Ingen må fengslast eller bli fråteken fridommen på anna vis utan i dei tilfella og på den måten som lovene fastset. Fridomstapet må vere naudsynt og ikkje utgjere eit mishøveleg inngrep.

Den pågripne skal snarast råd framstillast for ein domstol. Andre som er fråtekne fridommen, kan få fridomstapet prøvd for domstolane utan grunnlaus dryging.

Dei som utan rett har arrestert nokon eller halde nokon ulovleg fengsla, står til ansvar for vedkommande.