Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny § 107 i Grunnloven om retten til kulturell identitet og deltakelse i det kulturelle liv.

Flertallet mener en slik bestemmelse vil synliggjøre at deltakelse i kulturelt liv er en viktig verdi i det norske samfunnet, og at det er statens ansvar å verne borgerne fra å bli hindret i deltakelse.

Flertallet viser til at lov 29. juni 2007 nr. 89 om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) har som formål at alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Flertallet viser til § 1 i loven, som lyder:

«Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit brett spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.»

Flertallet henviser videre til at «kulturverksemd» er definert i lovens § 2.

Flertallet mener grunnlovfesting vil være en anerkjennelse av at kulturell utfoldelse og deltakelse i kulturelle aktiviteter er av stor betydning for personlig utvikling, etablering og markering av identitet og tilhørighet, og for livsglede og livsutfoldelse. Flertallet mener at grunnlovfesting av denne retten skal leses som statens ansvar for å fjerne hindringer som måtte ligge i veien for den enkeltes mulighet til å ta del i eller oppleve aktiviteter som beskrevet i kulturlovas § 1 og § 2. Grunnlovfestingen definerer statens ansvar for å tilrettelegge og beskytte kulturlivet og den enkeltes mulighet til deltakelse og vil ikke medføre endring i dagens rettstilstand. Bestemmelsen fastsetter derimot dette som verdi. Bestemmelsen bør også leses som et vern for at den enkelte skal unngå å bli hindret i å tale sitt eget språk og mot assimileringspolitikk. Flertallet ønsker å presisere at bestemmelsen heller ikke er til hinder for utforming av integreringstiltak. Domstolene må vise varsomhet med å prøve grensen mellom integreringspolitikk og respekt for den enkeltes kulturelle tilhørighet.

Flertallet mener denne bestemmelsen ikke må anses som en ensidig rettighet for den enkelte, men en plikt for statens myndigheter til å respektere og legge forholdene til rette for den enkeltes mulighet til å ta del i kulturlivet. Prøving av dette kan finne sted om man finner utidig innblanding i hvilke kulturaktiviteter den enkelte kan delta i og hvordan kultur skal komme til uttrykk.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne,viser til at Grunnloven i dag ikke omtaler forskningen eller kunstens frihet. Universitets- og høyskoleloven definerer og omhandler akademisk frihet i § 1-5. Akademisk frihet defineres videre i NOU 2006:19 Akademisk frihet. Dette flertallet mener et velfungerende demokrati er avhengig av at befolkningen og de som velges til å representere den, har innsikt i de utfordringene samfunnet står overfor, samt kunnskap om fordeler og ulemper ved de virkemidler som er aktuelle å ta i bruk. Utøvende, lovgivende eller dømmende makt står ikke fritt til å begrense hvilke fenomener eller problemstillinger som skal være gjenstand for forskning, hvilke funn som skal offentliggjøres, eller hvilke kunstneriske verk som skal frembringes eller fremføres. Kunstens og forskningens frihet har betydning for opinionsdannelsen og demokratiet. Dette flertallet anser ikke denne frihet fullt ut vernet gjennom § 100. Dette flertallet ønsker å opprette et vern mot styrt oppdragsforskning, resultatkamuflering og sanksjonering mot forskere på bakgrunn av resultat av deres forskning. Denne kunstens og forskningens frihet leses selvsagt sammen med andre rettigheter og viker dersom de krenkes. Grunnlovfesting av denne friheten endrer ikke rettstilstanden, men befester et ulovfestet prinsipp og leses som samfunnets rett til nytte av fri forskning og kunst. Dette flertallet anser den formulerte friheten som en av forutsetningene for et reelt demokrati.

På dette grunnlag innstiller komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti på § 107 første ledd, alternativ 5 B slik at bestemmelsen skal lyde:

Statens myndigheter skal respektere og legge forholdene til rette for at den enkelte kan delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.

Dei statlege styresmaktene skal respektere og leggje til rette for at alle kan delta i kulturaktivitetar og oppleve eit mangfald av kulturuttrykk.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne vil støtte alternativ 3 B til første ledd, slik at bestemmelsen vil lyde:

Statens myndigheter skal respektere den enkeltes kulturelle identitet.

Dei statlege styresmaktene skal respektere den kulturelle identiteten til kvar einskild.

Komiteens medlem fra Venstre støtter alternativ 1 B i første ledd, slik at bestemmelsen vil lyde:

Statens myndigheter skal respektere den enkeltes kulturelle identitet og legge forholdene til rette for at den enkelte kan delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.

Dei statlege styresmaktene skal respektere den kulturelle identiteten til kvar einskild og leggje til rette for at alle kan delta i kulturaktivitetar og oppleve eit mangfald av kulturuttrykk.

Senterpartiet går imot forslag til første ledd i ny § 107.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk, Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, innstiller på alternativ 1 B i det foreslåtte andre ledd i ny § 107, slik at bestemmelsen skal lyde:

Vitenskapens og kunstens frihet skal respekteres.

Den vitskaplege og kunstnarlege fridommen skal respekterast.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at forslaget til ny § 107 er fremsatt i flere alternativer og gjelder

• a) retten til kulturell identitet, deltakelse i kulturaktiviteter og til å oppleve et mangfold av kulturuttrykk

• b) respekt for den enkeltes identitet

• c) respekt for den enkeltes kulturelle identitet

• d) retten til å nyte godt av vitenskapelige fremskritt

Disse medlemmer viser til at en selvsagt del av frihetsnytelsen en samfunnsborger har, er å både stå for og motta kulturelle uttrykk som en naturlig del av ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og tanke- og trosfrihet, som er hjemlet andre steder i Grunnloven. Med tanke på Grunnlovens funksjon som overordnet lov, tilfører denne utdypningen av anvendte friheter på et sektorområde ingen selvstendige nye momenter. Man kan ikke tenke seg respekt for det enkelte menneske uten at det samtidig innebærer respekt for personens identitet. Slik disse medlemmer ser det, bidrar slike formuleringer uten mer konkret meningsinnhold til å skape tvil om bestemmelsens formål, og svekker samtidig Grunnloven som rettskilde.

Disse medlemmer foreslår på dette grunnlag at § 107, samtlige alternativer, ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at forslaget til ny § 107, samtlige alternativer, ikke bifalles.