Jeg viser til brev av 6. mars 2014 der Energi-
og miljøkomiteen ber om min uttalelse til Dokument 23 S (2013-2014)
- representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad,
Heidi Greni, Janne Sjelmo Nordås og Geir Pollestad om tiltak for
å oppfylle rovdyrforliket. Punktene i representantforslaget omhandler
lisensfelling, kvotejakt, skadefelling og ekstraordinære uttak. I
tillegg er det foreslått en endring når det gjelder overvåking av
bjørn.
Innledningsvis vil jeg understreke at regjeringen fører
en politikk som er i samsvar med rovviltforliket av 2011. Det betyr
at vi skal føre en politikk innenfor rammen av Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven
og den todelte målsettingen. All forvaltning av rovdyr skal bygge
på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges
vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers
og lokalsamfunnslivskvalitet. Det er viktig å arbeide videre med
målet om reduserte konflikter. Ytterligere effektivisering av uttak
av rovdyr som gjør skade på husdyr og tamrein i prioriterte beiteområder
er en viktig side av dette. Jeg er imidlertid opptatt av at alle
tiltak skal være etisk forsvarlig og så langt det er mulig følge
generelle prinsipper i viltforvaltningen, slik som krav om human
jakt/felling og yngletidsfredning.
Rovviltartene jerv, bjørn, ulv og kongeørn er
fredet i Norge, og det tillates følgelig ikke ordinær jakt på disse
artene. I tråd med unntaksbestemmelsene i naturmangfoldloven og
Bernkonvensjonen kan imidlertid uttak tillates blant annet for å
avverge skade på husdyr og tamrein. I rovviltforliket fra 2004 ble
det lagt opp til en økt vektlegging av lisensfelling som skademotivert bestandsregulering
av jerv, bjørn og ulv. Bakgrunnen for dette var ønske om å utvikle
fellingsformer som sikrer økt alminneliggjøring av rovviltartene
og en bred deltagelse av lokale jegere. Gaupe er en jaktbar art,
men også denne er fåtallig, og krever forvaltningsmessige tiltak for
å sikre overlevelsen. Rovviltforliket fra 2011 understreker at lisensfelling
og kvotejakt skal være hovedvirkemidlene i bestandsreguleringen av
bjørn, ulv, jerv og gaupe.
Skadefelling er et virkemiddel for å avhjelpe akutte
skadesituasjoner som kan oppstå, og Fylkesmannen kan av eget tiltak
eller etter søknad fatte vedtak om iverksetting av felling for å forhindre
fremtidig skade innenfor rammen av kvote for betinget skadefelling
gitt av rovviltnemndene eller Miljødirektoratet. Miljødirektoratet
har til en hver tid myndighet til å vedta iverksetting av skadefelling.
Tillatelse til skadefelling blir normalt gitt til en berørt part
eller en kommune som søker om dette, og forsøk på felling gjennomføres
normalt av et lokalt fellingslag oppnevnt av kommunen. Statens naturoppsyn (SNO)
kan bistå lokale fellingslag etter anmodning og nærmere vurdering
Under følger en gjennomgang av de ulike forslagene
i Representantforslag 23 S (2013-2014).
1. Stortinget
ber regjeringen legge opp til lisensfelling i den perioden det er
reelt mulig å ta ut kvoten. Dette innebærer at lisensjaktperioden
for bjørn utvides til 1. november, og at lisensjaktperioden for
jerv starter 20. august i stedet for 10. september, og at jaktdagens
lengde utvides til faste klokkeslett på linje med bestemmelsene
i nabolandene.
Når det gjelder utvidelse av lisensfellingsperiodens
slutt for bjørn, fra 15. oktober til 1. november, ble dette punktet
avklart i rovviltforliket av 2011 og lisensfellingsperiodens start ble
fremskyndet fra 1. september til 20. august. Tidspunkt for det første
snøfallet ser ut til å ha størst innflytelse på når bjørnene går
i hi. Det er en kostnad for bjørnene knyttet til forstyrrelse rundt
tidspunktet de går i hi. Bjørner investerer ressurser i å etablere
seg i et egnet hi/hiområde. På bakgrunn av bjørnens biologi anses
det ikke som dyreetisk forsvarlig å utvide lisensfellingsperiodens
slutt utover 15. oktober. Jeg vurderer det ikke som ønskelig med
en ytterligere utvidelse av lisensfellingsperioden utover det Stortinget
fastsatte i rovviltforliket i 2011.
Når det gjelder en fremskynding av lisensfellingsperiodens
start for jerv, fra 10. september til 20. august, viser jeg til
at lisensfellingsperioden må avgrenses på en slik måte at man unngår
å sette valpenes overlevelse i fare. Forskning viser at avstanden
mellom jervetispa og valpene øker raskt gjennom sommersesongen,
men at det først er i begynnelsen av september, når valpene er tilnærmet
ferdig utvokst, at de vurderes å være næringsmessig uavhengige fra
sin mor. Jeg mener forslaget ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig,
og at forslaget ikke er i samsvar med det grunnleggende prinsipp
i norsk viltforvaltning om yngletidsfredning. Det er for øvrig ikke
heldig eller i tråd med etablert praksis å legge til rette for konflikt
mellom jegere/jegergrupper ved parallell jakt på store rovdyr som
krever store arealer med jakt på villrein som påvirkes sterkt av
pågående jaktaktivitet.
Når det gjelder forslag om jaktdagens lengde, kan
jeg ikke se at norske bestemmelser skiller seg fra bestemmelsene
om jakttid på døgnet i Sverige. Hensikten med bestemmelsene vedrørende
bjørnejakt er å sikre at det er tilstrekkelig tid til å gjennomføre
et forsvarlig ettersøk. I Sverige finnes tilsvarende døgnregulering
også for en rekke andre arter, slik at norske regler er generelt
mer liberale enn svenske.
Dagens jakttid for gaupe er fra 1. februar til 31. mars
i hele landet. Jeg viser til at kvotejaktperioden ble innskrenket
med en måned når rovviltforskriften ble fastsatt i 2005. I april
måned må det tas hensyn til den generelle yngletidsfredningen, og
dermed må det vurderes forstyrrelse av alt vilt i en sårbar periode.
Gaupa har sin parringstid i mars og vi har således allerede en jaktperiode
på gaupe som griper inn i den generelle yngletidsfredningen. Yngletidsfredning
for alt vilt er også en sentral bakgrunn for at man fra 1. april
har båndtvangsbestemmelser for hund. Videre er det min vurdering
at en utvidelse av kvotejaktsperioden ikke vil være avgjørende for effektiv
kvotejakt på gaupe. Dersom så skulle vært tilfelle burde man etter
mitt syn sett en tydelig sammenheng ved at andelen skutte gauper øker
kraftig mot slutten av kvotejaktsperioden, noe som ikke er tilfelle.
Ut fra hensynet til yngletidsfredning og de ulemper det medfører
med blant annet forstyrrelse av vilt i en sårbar periode, mener
jeg det ikke bør åpnes for å utvide kvotejaktsperioden ut april.
Det er også vanskelig å se at en eventuell utvidelse av jaktperioden vil
være avgjørende for effektiviteten av kvotejakta.
Ordinær jakt med bruk av "løs, på drevet halsende,
hund" vil for noen viltarter være en jaktform som vil kunne påføre
arten uakseptabelt mye stress og fysiologisk skade. Det er viltarter
i Norge som ikke evolusjonsmessig er tilpasset å kunne tåle langvarig
jaging. Bjørnens anatomi og fysiologi vil påvirkes av jaging over lengre
distanser og tidsrom. Dette kan eksempelvis resultere i overoppheting
og en dyrevelferdsmessig svært uheldig situasjon for bjørnen. Ut fra
dagens kunnskap er det derfor ikke ansett forsvarlig å tillate bruk
av slike hunder ved ordinær lisensfelling på bjørn eller jerv. Det
gjennomføres imidlertid studier som skal bidra til å belyse bruken
av ulike hunderaser under simulert jakt på bjørn. Når disse resultatene
er ferdigstilt, vil forvaltningen ha et bedre grunnlag for å ta
stilling til en eventuell revisjon av viltloven vedrørende forbud
mot bruk av løs, på drevet halsende, hund til andre jaktformer enn
de som er direkte tillatt i dagens lovverk. Jeg mener det med utgangspunkt
i dagens kunnskap, av hensyn til dyrevelferd og usikkerhet knyttet
til andre effekter rundt bruk av slike hunder så som hensyn til
sau og tamrein i utmark, ikke bør tillates bruk av løs på drevet
halsende hund ved ordinær lisensfelling av bjørn og jerv. Dette
er imidlertid tiltak som unntaksvis kan være effektive under skadefelling.
Miljømyndighetene må fortsatt ha mulighet til å benytte dette tiltaket
ved skadefelling, og særlig i de tilfeller Statens naturoppsyn kan
vinne erfaring med tiltaket.
Bestemmelsen i viltloven om bruk av lys ved åtejakt
på rev ble endret 11. februar 2014, slik at åtejakt på rev kan foregå
ved bruk av lys når lyskilden er fast montert. Tidligere måtte lyskilden
være fast montert på husvegg. I tillegg er det tilføyd et nytt
ledd slik at Klima- og miljødepartementet har hjemmel til å forskriftsfeste
at kunstig lys kan tillates ved åtejakt på andre arter enn rødrev.
Dersom en skal se nærmere på om det bør åpnes for bruk av kunstig
lys ved åtejakt på for eksempel jerv, må det gjøres en grundig vurdering
der hensynet til blant annet dyrevelferd, fredningsstatus, sikkerhet
og samfunnets aksept av jakt vil stå sentralt.
Vilt som fanges levende blir utsatt for stress,
og det er derfor viktig med strenge tilsynsregler i fangstsammenheng.
Det er i utgangspunktet krav til fysisk tilsyn på stedet der fangstbås befinner
seg, men ved fangst av gaupe og jerv kan visuelt tilsyn aksepteres
når forholdene ligger til rette for det. Visuelt tilsyn med kikkert/teleskop
kan forenkle tilsynsaktiviteten betydelig for jegeren. På bakgrunn
av dyrevelferdsmessige forhold praktiseres det en streng forståelse av
regelverket knyttet til fangst og i den forbindelse også tilsynsaktiviteten.
Tilsynshyppigheten er avgjørende for å ivareta det dyrevelferdsmessige
aspektet, og uten krav til fysisk eller visuelt tilsyn vil det være
vanskelig for oppsynspersonell å kontrollere tilsynshyppighet. Jeg
mener forslaget ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig og vurderer
det ikke som aktuelt å liberalisere tilsynskravene på nåværende
tidspunkt.
Viltloven forbyr i utgangspunktet bruk av motorkjøretøy
og luftfartøy til forfølging, avledning og lokalisering av vilt.
Det er heller ikke lov å løsne skudd fra luftfartøy eller motorkjøretøy. Miljødirektoratet
og Fylkesmannen kan imidlertid, ved iverksetting av felling, sette
til side de regler som ellers gjelder i viltloven om felling/jakt-
og fangstmetoder. Den som får tillatelse til å nytte motorferdsel
etter viltlovens bestemmelser må også innhente tillatelse fra kommunen
når det gjelder motorferdselsloven og tillatelse fra grunneier vedrørende
muligheten til å kjøre på vedkommendes grunn.
Jeg kjenner til at det i en del tilfeller er
gitt dispensasjon til bruk av snøskuter for utkjøring av både jervebås
og åte. Det er en målsetning at lisensfelling av jerv skal alminneliggjøres
mest mulig, på lik linje med ordinær jakt på annet vilt. Etter min
vurdering vil en generell endring av den etablerte praksis, som
er forankret og nedfelt i viltloven, raskt kunne føre til et betydelig
press for tilsvarende tilrettelegging også i forhold til den vanlige
bestandsforvaltningen gjennom jakt. Jeg vil imidlertid vurdere åpning
for adgang til bruk av snøskuter til uttransportering av åte og bås/åtebu
ved lisensfelling av jerv. En slik adgang forutsetter også tillatelse
fra grunneiere og berørte kommuner etter motorferdselsloven.
Lysforsterkende siktemidler benytter tilført
energi i form av batteri for å fungere og vil følgelig komme inn
under bestemmelsen om kunstig lys. Av viltlovens følger at det er
forbudt å benytte kunstig lys til jakt. Også Bernkonvensjonen regulerer
uttak og jakt av viltarter som omfattes av konvensjonens bestemmelser,
og blant annet kunstig lys og sikter for nattjakt er forbudte metoder
ved jakt og fangst. Det er mulig å gjøre unntak fra bestemmelsene
i konvensjonen under visse forutsetninger, og dette skal rapporteres
til Bernkonvensjonen etter artikkel 9. Ved å tillate lys til åtejakt
og lysforsterkende siktemidler ved jakt på jerv vil jegerne kunne
påskyte jerv under dårligere forhold enn ved dagens regelverk. Dette
vil også føre til en større forvekslingsfare. Selv om en tillater
lys på åtet vil dyret og området omkring lage skygger som kan bidra
til at det vil være vanskelig å se om dyret står i en optimal skytevinkel.
Bruk av lysforsterkende siktemidler vil trolig øke sannsynligheten
for skadeskyting. I NINA rapport 838 Skadeskyting
av rovvilt, er det estimert at skadeskytingsprosenten på rovvilt ligger
meget høyt i forhold til hjortevilt. NINA har ikke hatt tilgang
til tall for jerv, men estimatet for gaupe ligger på 19 %. Til sammenligning kan
nevnes at for elg ligger på ca. 4 %. Tillates kunstig lys og lysforsterkende
siktemidler til felling av jerv vil det danne presedens for å tillate
tilsvarende virkemiddelbruk også for andre jaktformer. Dette vil
etter mitt syn bidra til en uønsket utvikling, med resultat at samfunnets aksept
for jakt svekkes.
Kompetansen hos den enkelte lisensjeger økes gjennom
å tilføre kunnskap og ferdigheter. Derfor er det positivt at lokale
kompetansehevende kurs er kommet i gang. Slike kursopplegg rundt omkring
i landet, samt en økt interesse blant jegerne for lisensfelling
av jerv, vil ha en langt større effekt enn å tillate ytterlige tekniske hjelpemidler.
Jeg mener på denne bakgrunn at det ikke er behov
for å utrede bruk av lysforsterkende siktemidler ved åtejakt på
jerv.
4. Stortinget
ber regjeringen presisere at når det befinner seg rovdyr i prioriterte
beiteområder i forkant av og i beitesesongen, representerer disse
et skadepotensial, og må tas ut før de gjør skade, jf. rovdyrforliket
pkt. 2.2.19.
Rovviltforlikets punkt 2.2.19 inneholder blant annet
formuleringen "Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial
i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområder for tamrein".
Dette er ikke det samme som at alle individer av rovdyr som er i
prioriterte beiteområder i forkant av og i beitesesongen må tas
ut fordi de representerer et skadepotensial. I innledningen i forliket
er det understreket at norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor
rammen av blant annet bestemmelsene i naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.
Dette betyr at alt uttak av rovvilt må være i tråd med bestemmelsene
i disse reglene. Uttak av rovvilt kan tillates der vilkår som følger
av naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen er oppfylt, og det er
derfor påkrevd at det må gjøres konkrete vurderinger av dette i
hvert enkelt tilfelle.
Miljøforvaltningen praktiserer en lav terskel
for å tillate skadefelling av store rovdyr i prioriterte beiteområder
i beitesesongen når vilkår for felling er oppfylt. Søknader om skadefelling
i akutte skadesituasjoner behandles svært raskt, og fra 1. januar
2014 er det innført tidsfrister for saksbehandling i slike saker
jf. rovviltforliket.
Miljøforvaltningen praktiserer også ekstraordinære
uttak/skadefelling av store rovdyr i prioriterte beiteområder før
beitesesongen. I mange tilfeller er miljøforvaltningen kommet frem
til at store rovdyr utgjør et skadepotensial til tross for at det
enda er noe tid til beitedyr slippes på utmarksbeite, og i perioden
etter rovviltforliket 2011 fram til og med 2013 er det gjennomført
ekstraordinære uttak av 120 jerv, 8 bjørn og 3 ulv.
Jeg mener det ikke er grunnlag for å kunne gi
en generell definisjon som sier at rovdyr i
prioriterte beiteområder, i og rett før beitesesongen, kan utgjøre
et skadepotensial og må tas ut. Jeg mener forslaget ikke er
i tråd med Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og rovviltforliket. Det
skal gjøres en konkret vurdering av den enkelte situasjon og om
lovens vilkår er oppfylt før tillatelse til skadefelling eventuelt
kan gis. En vurdering av når rovdyr utgjør et skadepotensial i prioriterte
beiteområder, i og rett før beitesesongen, må ta utgangspunkt i
best tilgjengelig kunnskap og ikke være i strid med andre punkter i
rovviltforliket. Jeg ser imidlertid et behov for å klargjøre begrepet
"skadepotensial", og vil se nærmere på dette.
5. Stortinget
ber regjeringen presisere rovviltnemndenes myndighet til å vedta
skadefellingskvoter, og fylkesmannens ansvar for å forvalte disse
kvotene gjennom hele året. Restkvoter etter lisensfellingsperioden
må tas ut i større grad enn i dag, i tråd med rovdyrforliket pkt.
2.2.4.
I perioden 1. juni til 15. februar fatter rovviltnemndene
vedtak om betinget skadefellingskvoter. Det følger av rovviltforliket
og rovviltforskriften at nemndene har myndighet til å gjøre dette
når bestandsmålet for arten ligger på eller over bestandsmålet i
regionen. Unntaket er for bjørn, der rovviltforliket sier at dersom 10 ynglinger
er nådd nasjonalt, overføres forvaltningen av bjørn til nemndene
selv om de regionale bestandsmålene ikke er nådd. For jerv og gaupe
fremgår det av rovviltforskriften at myndigheten bestemmes ut fra
et tre års gjennomsnitt. I perioden 1. juni til 15. februar fatter Fylkesmannen
vedtak om skadefelling basert på kvoter fastsatt av nemnda, jf.
rovviltforskriften. I perioden 16. februar til 31. mai er det Miljødirektoratet
som fastsetter kvoter og fatter vedtak om skadefelling. Vedtak om
uttak i denne perioden er i stor grad ekstraordinære uttak, der direktoratet
fatter vedtakene og Statens naturoppsyn utfører uttakene. Myndigheten
til å fatte vedtak om skadefelling blir også i visse tilfeller delegert
til Fylkesmennene i denne perioden. For eksempel er dette gjort
de siste årene for gaupe i tamreinområder. Jeg mener det på nåværende tidspunkt
ikke er fremkommet informasjon som tilsier at denne myndighetsfordelingen
bør vurderes endret, men jeg vil fortløpende vurdere hvordan vi
kan gjøre rovviltforvaltningen mest mulig forsvarlig, forutsigbar
og effektiv.
Når det gjelder uttak av resterende lisensfellingskvoter
vurderer Miljødirektoratet behovet for dette. Jeg mener at direktoratet
gjennomfører dette i tråd med rovviltforliket.
Perioden 16. februar til 31. mai omfatter også
en tid der aktuelle arter enten har unger eller er midt i en parringssesong,
og dermed omfattes av de generelle regler om yngletidsfredning.
Dette hensyn alene tilsier at man skal være tilbakeholden med å
tillate felling, og at det er fornuftig at en sentral instans gis
ansvar for å vurdere alle tilfeller der hovedprinsippet om yngletidsfredning
kan settes til side.
I tråd med rovviltforliket skal kvotejakt være hovedvirkemiddelet
i regulering av gaupebestanden. Som det er slått fast i rovviltforliket fungerer
kvotejakta effektivt. Av denne grunn ble det i rovviltforliket ikke
vurdert som nødvendig å pålegge miljøforvaltningen å ta ut resterende
jaktkvoter på gaupe.
I deler av landet er det åpnet for kvotefri
jakt, og det er følgelig ingen fastsatt kvote for øvre grense i
antall gauper som kan felles i disse områdene. I områder med kvoter
for uttak av gaupe gjennom jakt, settes det i de fleste tilfeller
egne kvoter for antall voksne hunngauper tillatt skutt det enkelte
år i de ulike forvaltningsregioner. Dersom hunndyrkvoten blir fylt
før totalkvoten blir kvotejakta stoppet. Dette gjøres fordi uttak av
voksne hunngauper har større betydning for bestandsutviklingen enn
den totale avgangen av dyr, og forklarer i hovedsak hvorfor totalkvoten ikke
årlig blir fylt på landsbasis.
Jeg mener kvotejakt på gaupe fungerer tilfredsstillende.
Bestandsmålet for gaupe er 65 årlige ynglinger på landsbasis, og
kvotejakta har gjennom mange år vært hovedvirkemiddelet for regulering
bestanden. I perioden 2009-2013 er gaupebestanden redusert fra 92
til 59 ynglinger, noe som bekrefter at kvotejakta fungerer svært effektivt
som regulering av bestanden. Andelen av gaupekvota som tas ut vil
blant annet være avhengig av bestandsstørrelse i området og størrelsen
på hunndyrkvoten. Jeg mener derfor det ikke er grunnlag for å endre
politikken på dette området.
Jeg går ut fra at "BKS-modellen" det vises til
i forslaget er den vitenskaplig baserte estimeringsmodellen som
ble utarbeidet av Det skandinaviske bjørneprosjektet i 2010 for
å estimere antall ynglinger av bjørn i Norge basert på resultat
fra de årlige DNA-analysene.
Rovdata ble opprettet høsten 2010, som ansvarlig
for drift av det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge.
Essensielt i begrunnelsen for etableringen av Rovdata var at man
ønsket et tydeligere skille mellom forvaltning og overvåking. Rovviltforliket
fra 2011 sier blant annet at Rovdata skal ha det overordnede ansvar
for drift av overvåkingsprogrammet for rovvilt og sammenstilling,
kvalitetssikring og rapportering på nasjonalt nivå. Et samlet Storting
var altså enige om at Rovdata skal være ansvarlig for drift av overvåkingsprogrammet
og understreket dermed viktigheten av objektive bestandsvurderinger.
Forslag til endringer i registreringsmetodikk, og ansvaret for å
sikre bruk av best mulig metodikk i registreringsarbeidet, skal
kvalitetssikres av Fagrådet for Nasjonalt overvåkingsprogram for
rovvilt, jf. rovviltforliket. Det vil etter min vurdering være uryddig dersom
man politisk skal fremme forslag til endringer i overvåkingsmetodikk
som kan gå på tvers av best tilgjengelig kunnskap og kompetanse,
da slike vurderinger skal gjøres faglig av Rovdata.
Jeg har for øvrig fått opplyst at det konkrete forslaget
som her fremmes, om å inkludere fangst-gjenfangst metodikk i modellen
for estimering av antall ynglinger av bjørn, er noe Rovdata allerede
har igangsatt et arbeid på. Utvikling av vitenskapelige beregningsmodeller
er imidlertid arbeidskrevende. Jeg har tillitt til det arbeidet
som utføres av Rovdata i overvåkingen av rovvilt.
Endelig rapport om bestandsstatus for jerv foreligger
i oktober. Underveis i registreringssesongen blir informasjon om
registrerte ynglinger gjort tilgjengelig for forvaltning og publikum.
I tråd med rovviltforliket fra 2011, vurderer Miljødirektoratet
fortløpende behovet for ekstraordinære uttak, og det gjennomføres
i dag ekstraordinære uttak av jerv før den endelige rapporten om
ynglinger for jerv foreligger der dette vurderes som nødvendig.
Når Miljødirektoratet vurderer å iverksette ekstraordinære uttak av
jerv, er det flere faktorer som ligger til grunn. En av faktorene
er bestandens størrelse. Dersom bestanden ligger over bestandsmålet
vil handlingsrommet for å iverksette ekstraordinære uttak være større,
enn om bestanden ligger nært eller under bestandsmålet. Alle ekstraordinære uttak
gjennomføres før beitesesongen, og altså lenge før endelig bestandsoversikt
foreligger i oktober. Muligheten for å gjennomføre uttak være avhengig
av en rekke ting, slik som blant annet vær- og føreforhold og registrerte
jerver. Jeg er av den oppfattning at Miljødirektoratet følger opp
de føringer som blant annet er kommet i rovviltforliket fra 2011
på en god måte.