Brev fra Klima- og miljødepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 21. mars 2014

Svar vedrørende Representantforslag 23 S (2013-2014)

Jeg viser til brev av 6. mars 2014 der Energi- og miljøkomiteen ber om min uttalelse til Dokument 23 S (2013-2014) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni, Janne Sjelmo Nordås og Geir Pollestad om tiltak for å oppfylle rovdyrforliket. Punktene i representantforslaget omhandler lisensfelling, kvotejakt, skadefelling og ekstraordinære uttak. I tillegg er det foreslått en endring når det gjelder overvåking av bjørn.

Innledningsvis vil jeg understreke at regjeringen fører en politikk som er i samsvar med rovviltforliket av 2011. Det betyr at vi skal føre en politikk innenfor rammen av Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og den todelte målsettingen. All forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunnslivskvalitet. Det er viktig å arbeide videre med målet om reduserte konflikter. Ytterligere effektivisering av uttak av rovdyr som gjør skade på husdyr og tamrein i prioriterte beiteområder er en viktig side av dette. Jeg er imidlertid opptatt av at alle tiltak skal være etisk forsvarlig og så langt det er mulig følge generelle prinsipper i viltforvaltningen, slik som krav om human jakt/felling og yngletidsfredning.

Rovviltartene jerv, bjørn, ulv og kongeørn er fredet i Norge, og det tillates følgelig ikke ordinær jakt på disse artene. I tråd med unntaksbestemmelsene i naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen kan imidlertid uttak tillates blant annet for å avverge skade på husdyr og tamrein. I rovviltforliket fra 2004 ble det lagt opp til en økt vektlegging av lisensfelling som skademotivert bestandsregulering av jerv, bjørn og ulv. Bakgrunnen for dette var ønske om å utvikle fellingsformer som sikrer økt alminneliggjøring av rovviltartene og en bred deltagelse av lokale jegere. Gaupe er en jaktbar art, men også denne er fåtallig, og krever forvaltningsmessige tiltak for å sikre overlevelsen. Rovviltforliket fra 2011 understreker at lisensfelling og kvotejakt skal være hovedvirkemidlene i bestandsreguleringen av bjørn, ulv, jerv og gaupe.

Skadefelling er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå, og Fylkesmannen kan av eget tiltak eller etter søknad fatte vedtak om iverksetting av felling for å forhindre fremtidig skade innenfor rammen av kvote for betinget skadefelling gitt av rovviltnemndene eller Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har til en hver tid myndighet til å vedta iverksetting av skadefelling. Tillatelse til skadefelling blir normalt gitt til en berørt part eller en kommune som søker om dette, og forsøk på felling gjennomføres normalt av et lokalt fellingslag oppnevnt av kommunen. Statens naturoppsyn (SNO) kan bistå lokale fellingslag etter anmodning og nærmere vurdering

Under følger en gjennomgang av de ulike forslagene i Representantforslag 23 S (2013-2014).

• 1. Stortinget ber regjeringen legge opp til lisensfelling i den perioden det er reelt mulig å ta ut kvoten. Dette innebærer at lisensjaktperioden for bjørn utvides til 1. november, og at lisensjaktperioden for jerv starter 20. august i stedet for 10. september, og at jaktdagens lengde utvides til faste klokkeslett på linje med bestemmelsene i nabolandene.

Når det gjelder utvidelse av lisensfellingsperiodens slutt for bjørn, fra 15. oktober til 1. november, ble dette punktet avklart i rovviltforliket av 2011 og lisensfellingsperiodens start ble fremskyndet fra 1. september til 20. august. Tidspunkt for det første snøfallet ser ut til å ha størst innflytelse på når bjørnene går i hi. Det er en kostnad for bjørnene knyttet til forstyrrelse rundt tidspunktet de går i hi. Bjørner investerer ressurser i å etablere seg i et egnet hi/hiområde. På bakgrunn av bjørnens biologi anses det ikke som dyreetisk forsvarlig å utvide lisensfellingsperiodens slutt utover 15. oktober. Jeg vurderer det ikke som ønskelig med en ytterligere utvidelse av lisensfellingsperioden utover det Stortinget fastsatte i rovviltforliket i 2011.

Når det gjelder en fremskynding av lisensfellingsperiodens start for jerv, fra 10. september til 20. august, viser jeg til at lisensfellingsperioden må avgrenses på en slik måte at man unngår å sette valpenes overlevelse i fare. Forskning viser at avstanden mellom jervetispa og valpene øker raskt gjennom sommersesongen, men at det først er i begynnelsen av september, når valpene er tilnærmet ferdig utvokst, at de vurderes å være næringsmessig uavhengige fra sin mor. Jeg mener forslaget ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig, og at forslaget ikke er i samsvar med det grunnleggende prinsipp i norsk viltforvaltning om yngletidsfredning. Det er for øvrig ikke heldig eller i tråd med etablert praksis å legge til rette for konflikt mellom jegere/jegergrupper ved parallell jakt på store rovdyr som krever store arealer med jakt på villrein som påvirkes sterkt av pågående jaktaktivitet.

Når det gjelder forslag om jaktdagens lengde, kan jeg ikke se at norske bestemmelser skiller seg fra bestemmelsene om jakttid på døgnet i Sverige. Hensikten med bestemmelsene vedrørende bjørnejakt er å sikre at det er tilstrekkelig tid til å gjennomføre et forsvarlig ettersøk. I Sverige finnes tilsvarende døgnregulering også for en rekke andre arter, slik at norske regler er generelt mer liberale enn svenske.

• 2. Stortinget ber regjeringen om at jaktperioden for kvotejakt på gaupe i Nord-Norge utvides til 30. april, fordi det er problematisk å regulere gaupebestanden gjennom kvotejakt.

Dagens jakttid for gaupe er fra 1. februar til 31. mars i hele landet. Jeg viser til at kvotejaktperioden ble innskrenket med en måned når rovviltforskriften ble fastsatt i 2005. I april måned må det tas hensyn til den generelle yngletidsfredningen, og dermed må det vurderes forstyrrelse av alt vilt i en sårbar periode. Gaupa har sin parringstid i mars og vi har således allerede en jaktperiode på gaupe som griper inn i den generelle yngletidsfredningen. Yngletidsfredning for alt vilt er også en sentral bakgrunn for at man fra 1. april har båndtvangsbestemmelser for hund. Videre er det min vurdering at en utvidelse av kvotejaktsperioden ikke vil være avgjørende for effektiv kvotejakt på gaupe. Dersom så skulle vært tilfelle burde man etter mitt syn sett en tydelig sammenheng ved at andelen skutte gauper øker kraftig mot slutten av kvotejaktsperioden, noe som ikke er tilfelle. Ut fra hensynet til yngletidsfredning og de ulemper det medfører med blant annet forstyrrelse av vilt i en sårbar periode, mener jeg det ikke bør åpnes for å utvide kvotejaktsperioden ut april. Det er også vanskelig å se at en eventuell utvidelse av jaktperioden vil være avgjørende for effektiviteten av kvotejakta.

• 3. Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for bedre og mer effektiv lisens- og kvotejakt gjennom følgende forslag:

• a) Tillate «løs på drevet halsende hund» ved lisensjakt på jerv og bjørn.

Ordinær jakt med bruk av "løs, på drevet halsende, hund" vil for noen viltarter være en jaktform som vil kunne påføre arten uakseptabelt mye stress og fysiologisk skade. Det er viltarter i Norge som ikke evolusjonsmessig er tilpasset å kunne tåle langvarig jaging. Bjørnens anatomi og fysiologi vil påvirkes av jaging over lengre distanser og tidsrom. Dette kan eksempelvis resultere i overoppheting og en dyrevelferdsmessig svært uheldig situasjon for bjørnen. Ut fra dagens kunnskap er det derfor ikke ansett forsvarlig å tillate bruk av slike hunder ved ordinær lisensfelling på bjørn eller jerv. Det gjennomføres imidlertid studier som skal bidra til å belyse bruken av ulike hunderaser under simulert jakt på bjørn. Når disse resultatene er ferdigstilt, vil forvaltningen ha et bedre grunnlag for å ta stilling til en eventuell revisjon av viltloven vedrørende forbud mot bruk av løs, på drevet halsende, hund til andre jaktformer enn de som er direkte tillatt i dagens lovverk. Jeg mener det med utgangspunkt i dagens kunnskap, av hensyn til dyrevelferd og usikkerhet knyttet til andre effekter rundt bruk av slike hunder så som hensyn til sau og tamrein i utmark, ikke bør tillates bruk av løs på drevet halsende hund ved ordinær lisensfelling av bjørn og jerv. Dette er imidlertid tiltak som unntaksvis kan være effektive under skadefelling. Miljømyndighetene må fortsatt ha mulighet til å benytte dette tiltaket ved skadefelling, og særlig i de tilfeller Statens naturoppsyn kan vinne erfaring med tiltaket.

• b) Tillate bruk av fastmontert lys under åtejakt på jerv, og bruk av lommelykt / hodelykt ved sporjakt på jerv.

Bestemmelsen i viltloven om bruk av lys ved åtejakt på rev ble endret 11. februar 2014, slik at åtejakt på rev kan foregå ved bruk av lys når lyskilden er fast montert. Tidligere måtte lyskilden være fast montert på husvegg. I tillegg er det tilføyd et nytt ledd slik at Klima- og miljødepartementet har hjemmel til å forskriftsfeste at kunstig lys kan tillates ved åtejakt på andre arter enn rødrev. Dersom en skal se nærmere på om det bør åpnes for bruk av kunstig lys ved åtejakt på for eksempel jerv, må det gjøres en grundig vurdering der hensynet til blant annet dyrevelferd, fredningsstatus, sikkerhet og samfunnets aksept av jakt vil stå sentralt.

• c) Tillate bildeovervåking av båser for fangst av gaupe og jerv. I dag er det krav at båsen skal inspiseres to ganger i døgnet. Det må være tilstrekkelig at fangstmannen raskt kan inspisere båsen dersom bildet ikke blir mottatt.

Vilt som fanges levende blir utsatt for stress, og det er derfor viktig med strenge tilsynsregler i fangstsammenheng. Det er i utgangspunktet krav til fysisk tilsyn på stedet der fangstbås befinner seg, men ved fangst av gaupe og jerv kan visuelt tilsyn aksepteres når forholdene ligger til rette for det. Visuelt tilsyn med kikkert/teleskop kan forenkle tilsynsaktiviteten betydelig for jegeren. På bakgrunn av dyrevelferdsmessige forhold praktiseres det en streng forståelse av regelverket knyttet til fangst og i den forbindelse også tilsynsaktiviteten. Tilsynshyppigheten er avgjørende for å ivareta det dyrevelferdsmessige aspektet, og uten krav til fysisk eller visuelt tilsyn vil det være vanskelig for oppsynspersonell å kontrollere tilsynshyppighet. Jeg mener forslaget ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig og vurderer det ikke som aktuelt å liberalisere tilsynskravene på nåværende tidspunkt.

• d) Gi lettere adgang til bruk av snøskuter til uttransport av åte og bås/åtebu ved jervejakt.

Viltloven forbyr i utgangspunktet bruk av motorkjøretøy og luftfartøy til forfølging, avledning og lokalisering av vilt. Det er heller ikke lov å løsne skudd fra luftfartøy eller motorkjøretøy. Miljødirektoratet og Fylkesmannen kan imidlertid, ved iverksetting av felling, sette til side de regler som ellers gjelder i viltloven om felling/jakt- og fangstmetoder. Den som får tillatelse til å nytte motorferdsel etter viltlovens bestemmelser må også innhente tillatelse fra kommunen når det gjelder motorferdselsloven og tillatelse fra grunneier vedrørende muligheten til å kjøre på vedkommendes grunn.

Jeg kjenner til at det i en del tilfeller er gitt dispensasjon til bruk av snøskuter for utkjøring av både jervebås og åte. Det er en målsetning at lisensfelling av jerv skal alminneliggjøres mest mulig, på lik linje med ordinær jakt på annet vilt. Etter min vurdering vil en generell endring av den etablerte praksis, som er forankret og nedfelt i viltloven, raskt kunne føre til et betydelig press for tilsvarende tilrettelegging også i forhold til den vanlige bestandsforvaltningen gjennom jakt. Jeg vil imidlertid vurdere åpning for adgang til bruk av snøskuter til uttransportering av åte og bås/åtebu ved lisensfelling av jerv. En slik adgang forutsetter også tillatelse fra grunneiere og berørte kommuner etter motorferdselsloven.

• e) Utrede bruk av lysforsterkende siktemidler ved åtejakt på jerv ut fra dyreetiske og sikkerhetsmessige hensyn, og tillate dette hvis slike hensyn er til stede.

Lysforsterkende siktemidler benytter tilført energi i form av batteri for å fungere og vil følgelig komme inn under bestemmelsen om kunstig lys. Av viltlovens følger at det er forbudt å benytte kunstig lys til jakt. Også Bernkonvensjonen regulerer uttak og jakt av viltarter som omfattes av konvensjonens bestemmelser, og blant annet kunstig lys og sikter for nattjakt er forbudte metoder ved jakt og fangst. Det er mulig å gjøre unntak fra bestemmelsene i konvensjonen under visse forutsetninger, og dette skal rapporteres til Bernkonvensjonen etter artikkel 9. Ved å tillate lys til åtejakt og lysforsterkende siktemidler ved jakt på jerv vil jegerne kunne påskyte jerv under dårligere forhold enn ved dagens regelverk. Dette vil også føre til en større forvekslingsfare. Selv om en tillater lys på åtet vil dyret og området omkring lage skygger som kan bidra til at det vil være vanskelig å se om dyret står i en optimal skytevinkel. Bruk av lysforsterkende siktemidler vil trolig øke sannsynligheten for skadeskyting. I NINA rapport 838 Skadeskyting av rovvilt, er det estimert at skadeskytingsprosenten på rovvilt ligger meget høyt i forhold til hjortevilt. NINA har ikke hatt tilgang til tall for jerv, men estimatet for gaupe ligger på 19 %. Til sammenligning kan nevnes at for elg ligger på ca. 4 %. Tillates kunstig lys og lysforsterkende siktemidler til felling av jerv vil det danne presedens for å tillate tilsvarende virkemiddelbruk også for andre jaktformer. Dette vil etter mitt syn bidra til en uønsket utvikling, med resultat at samfunnets aksept for jakt svekkes.

Kompetansen hos den enkelte lisensjeger økes gjennom å tilføre kunnskap og ferdigheter. Derfor er det positivt at lokale kompetansehevende kurs er kommet i gang. Slike kursopplegg rundt omkring i landet, samt en økt interesse blant jegerne for lisensfelling av jerv, vil ha en langt større effekt enn å tillate ytterlige tekniske hjelpemidler.

Jeg mener på denne bakgrunn at det ikke er behov for å utrede bruk av lysforsterkende siktemidler ved åtejakt på jerv.

• 4. Stortinget ber regjeringen presisere at når det befinner seg rovdyr i prioriterte beiteområder i forkant av og i beitesesongen, representerer disse et skadepotensial, og må tas ut før de gjør skade, jf. rovdyrforliket pkt. 2.2.19.

Rovviltforlikets punkt 2.2.19 inneholder blant annet formuleringen "Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområder for tamrein". Dette er ikke det samme som at alle individer av rovdyr som er i prioriterte beiteområder i forkant av og i beitesesongen må tas ut fordi de representerer et skadepotensial. I innledningen i forliket er det understreket at norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av blant annet bestemmelsene i naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Dette betyr at alt uttak av rovvilt må være i tråd med bestemmelsene i disse reglene. Uttak av rovvilt kan tillates der vilkår som følger av naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen er oppfylt, og det er derfor påkrevd at det må gjøres konkrete vurderinger av dette i hvert enkelt tilfelle.

Miljøforvaltningen praktiserer en lav terskel for å tillate skadefelling av store rovdyr i prioriterte beiteområder i beitesesongen når vilkår for felling er oppfylt. Søknader om skadefelling i akutte skadesituasjoner behandles svært raskt, og fra 1. januar 2014 er det innført tidsfrister for saksbehandling i slike saker jf. rovviltforliket.

Miljøforvaltningen praktiserer også ekstraordinære uttak/skadefelling av store rovdyr i prioriterte beiteområder før beitesesongen. I mange tilfeller er miljøforvaltningen kommet frem til at store rovdyr utgjør et skadepotensial til tross for at det enda er noe tid til beitedyr slippes på utmarksbeite, og i perioden etter rovviltforliket 2011 fram til og med 2013 er det gjennomført ekstraordinære uttak av 120 jerv, 8 bjørn og 3 ulv.

Jeg mener det ikke er grunnlag for å kunne gi en generell definisjon som sier at rovdyr i prioriterte beiteområder, i og rett før beitesesongen, kan utgjøre et skadepotensial og må tas ut. Jeg mener forslaget ikke er i tråd med Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og rovviltforliket. Det skal gjøres en konkret vurdering av den enkelte situasjon og om lovens vilkår er oppfylt før tillatelse til skadefelling eventuelt kan gis. En vurdering av når rovdyr utgjør et skadepotensial i prioriterte beiteområder, i og rett før beitesesongen, må ta utgangspunkt i best tilgjengelig kunnskap og ikke være i strid med andre punkter i rovviltforliket. Jeg ser imidlertid et behov for å klargjøre begrepet "skadepotensial", og vil se nærmere på dette.

• 5. Stortinget ber regjeringen presisere rovviltnemndenes myndighet til å vedta skadefellingskvoter, og fylkesmannens ansvar for å forvalte disse kvotene gjennom hele året. Restkvoter etter lisensfellingsperioden må tas ut i større grad enn i dag, i tråd med rovdyrforliket pkt. 2.2.4.

I perioden 1. juni til 15. februar fatter rovviltnemndene vedtak om betinget skadefellingskvoter. Det følger av rovviltforliket og rovviltforskriften at nemndene har myndighet til å gjøre dette når bestandsmålet for arten ligger på eller over bestandsmålet i regionen. Unntaket er for bjørn, der rovviltforliket sier at dersom 10 ynglinger er nådd nasjonalt, overføres forvaltningen av bjørn til nemndene selv om de regionale bestandsmålene ikke er nådd. For jerv og gaupe fremgår det av rovviltforskriften at myndigheten bestemmes ut fra et tre års gjennomsnitt. I perioden 1. juni til 15. februar fatter Fylkesmannen vedtak om skadefelling basert på kvoter fastsatt av nemnda, jf. rovviltforskriften. I perioden 16. februar til 31. mai er det Miljødirektoratet som fastsetter kvoter og fatter vedtak om skadefelling. Vedtak om uttak i denne perioden er i stor grad ekstraordinære uttak, der direktoratet fatter vedtakene og Statens naturoppsyn utfører uttakene. Myndigheten til å fatte vedtak om skadefelling blir også i visse tilfeller delegert til Fylkesmennene i denne perioden. For eksempel er dette gjort de siste årene for gaupe i tamreinområder. Jeg mener det på nåværende tidspunkt ikke er fremkommet informasjon som tilsier at denne myndighetsfordelingen bør vurderes endret, men jeg vil fortløpende vurdere hvordan vi kan gjøre rovviltforvaltningen mest mulig forsvarlig, forutsigbar og effektiv.

Når det gjelder uttak av resterende lisensfellingskvoter vurderer Miljødirektoratet behovet for dette. Jeg mener at direktoratet gjennomfører dette i tråd med rovviltforliket.

Perioden 16. februar til 31. mai omfatter også en tid der aktuelle arter enten har unger eller er midt i en parringssesong, og dermed omfattes av de generelle regler om yngletidsfredning. Dette hensyn alene tilsier at man skal være tilbakeholden med å tillate felling, og at det er fornuftig at en sentral instans gis ansvar for å vurdere alle tilfeller der hovedprinsippet om yngletidsfredning kan settes til side.

• 6. Stortinget ber regjeringen om at resterende kvote etter kvotejakt på gaupe skal kunne tas ut ved skadefelling, på samme måte som at resterende kvote etter lisensfelling kan tas ut ved skadefelling.

I tråd med rovviltforliket skal kvotejakt være hovedvirkemiddelet i regulering av gaupebestanden. Som det er slått fast i rovviltforliket fungerer kvotejakta effektivt. Av denne grunn ble det i rovviltforliket ikke vurdert som nødvendig å pålegge miljøforvaltningen å ta ut resterende jaktkvoter på gaupe.

I deler av landet er det åpnet for kvotefri jakt, og det er følgelig ingen fastsatt kvote for øvre grense i antall gauper som kan felles i disse områdene. I områder med kvoter for uttak av gaupe gjennom jakt, settes det i de fleste tilfeller egne kvoter for antall voksne hunngauper tillatt skutt det enkelte år i de ulike forvaltningsregioner. Dersom hunndyrkvoten blir fylt før totalkvoten blir kvotejakta stoppet. Dette gjøres fordi uttak av voksne hunngauper har større betydning for bestandsutviklingen enn den totale avgangen av dyr, og forklarer i hovedsak hvorfor totalkvoten ikke årlig blir fylt på landsbasis.

Jeg mener kvotejakt på gaupe fungerer tilfredsstillende. Bestandsmålet for gaupe er 65 årlige ynglinger på landsbasis, og kvotejakta har gjennom mange år vært hovedvirkemiddelet for regulering bestanden. I perioden 2009-2013 er gaupebestanden redusert fra 92 til 59 ynglinger, noe som bekrefter at kvotejakta fungerer svært effektivt som regulering av bestanden. Andelen av gaupekvota som tas ut vil blant annet være avhengig av bestandsstørrelse i området og størrelsen på hunndyrkvoten. Jeg mener derfor det ikke er grunnlag for å endre politikken på dette området.

• 7. Stortinget ber regjeringen inkludere beregninger for fangst/gjenfangst i BKS-modellen for å gi et reelt estimat av bjørnebestanden.

Jeg går ut fra at "BKS-modellen" det vises til i forslaget er den vitenskaplig baserte estimeringsmodellen som ble utarbeidet av Det skandinaviske bjørneprosjektet i 2010 for å estimere antall ynglinger av bjørn i Norge basert på resultat fra de årlige DNA-analysene.

Rovdata ble opprettet høsten 2010, som ansvarlig for drift av det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge. Essensielt i begrunnelsen for etableringen av Rovdata var at man ønsket et tydeligere skille mellom forvaltning og overvåking. Rovviltforliket fra 2011 sier blant annet at Rovdata skal ha det overordnede ansvar for drift av overvåkingsprogrammet for rovvilt og sammenstilling, kvalitetssikring og rapportering på nasjonalt nivå. Et samlet Storting var altså enige om at Rovdata skal være ansvarlig for drift av overvåkingsprogrammet og understreket dermed viktigheten av objektive bestandsvurderinger. Forslag til endringer i registreringsmetodikk, og ansvaret for å sikre bruk av best mulig metodikk i registreringsarbeidet, skal kvalitetssikres av Fagrådet for Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, jf. rovviltforliket. Det vil etter min vurdering være uryddig dersom man politisk skal fremme forslag til endringer i overvåkingsmetodikk som kan gå på tvers av best tilgjengelig kunnskap og kompetanse, da slike vurderinger skal gjøres faglig av Rovdata.

Jeg har for øvrig fått opplyst at det konkrete forslaget som her fremmes, om å inkludere fangst-gjenfangst metodikk i modellen for estimering av antall ynglinger av bjørn, er noe Rovdata allerede har igangsatt et arbeid på. Utvikling av vitenskapelige beregningsmodeller er imidlertid arbeidskrevende. Jeg har tillitt til det arbeidet som utføres av Rovdata i overvåkingen av rovvilt.

• 8. Stortinget ber regjeringen om at uttak av jerv ikke utsettes til antallet registrerte ynglinger for inneværende sesong foreligger. Miljødirektoratet har tidligere avventet dette for å kunne fastslå om bestandsmålet er nådd. Denne praksisen fører til at uttaket ikke kan bli gjort før beitesesongen.

Endelig rapport om bestandsstatus for jerv foreligger i oktober. Underveis i registreringssesongen blir informasjon om registrerte ynglinger gjort tilgjengelig for forvaltning og publikum. I tråd med rovviltforliket fra 2011, vurderer Miljødirektoratet fortløpende behovet for ekstraordinære uttak, og det gjennomføres i dag ekstraordinære uttak av jerv før den endelige rapporten om ynglinger for jerv foreligger der dette vurderes som nødvendig. Når Miljødirektoratet vurderer å iverksette ekstraordinære uttak av jerv, er det flere faktorer som ligger til grunn. En av faktorene er bestandens størrelse. Dersom bestanden ligger over bestandsmålet vil handlingsrommet for å iverksette ekstraordinære uttak være større, enn om bestanden ligger nært eller under bestandsmålet. Alle ekstraordinære uttak gjennomføres før beitesesongen, og altså lenge før endelig bestandsoversikt foreligger i oktober. Muligheten for å gjennomføre uttak være avhengig av en rekke ting, slik som blant annet vær- og føreforhold og registrerte jerver. Jeg er av den oppfattning at Miljødirektoratet følger opp de føringer som blant annet er kommet i rovviltforliket fra 2011 på en god måte.