Komiteen merker seg at antall konsesjonssaker til behandling har vært økende fram til 2012, og at over halvparten av sakene som er ferdigbehandlet, har ligget over et halvt år i kø før de er blitt sendt på høring av NVE og/eller behandlet i Olje- og energidepartementet.

Komiteen merker seg at det først var i 2012 at den økte saksbehandlingskapasiteten i NVE førte til flere behandlede saker, på tross av at NVE i perioden 2005 til 2012 mer enn fordoblet antall saksbehandlere til slike saker, i takt med den økende saksmengden. Komiteen merker seg at også Olje- og energidepartementet har fått flere klagesaker og store vannkraftsaker til behandling. I 2010 og 2011 ble det behandlet ferdig svært få saker i departementet. Komiteen er fornøyd med at dette ser ut til å ha bedret seg i 2012.

Komiteen merker seg at halvparten av småkraftsakene som blir avslått, og en firedel av disse sakene som får konsesjon, blir påklaget. Det er tiltakshaver som klager i de fleste småkraftsakene.

Komiteen konstaterer at det ifølge Riksrevisjonen i gjennomsnitt tar over tre og et halvt år å behandle småkraftsøknader og fem og et halvt år å behandle større vindkraftsøknader. Dersom en sak påklages, forlenges saksbehandlingen ytterligere. I store vannkraftsaker tar det over sju og et halvt år før det gis konsesjon. Vindkraftsakene tar ofte opptil elleve år på behandling av melding, søknad og klage. Komiteen merker seg samtidig at disse tallene ikke viser hvor mange av disse søknadene som faktisk er realistiske eller ønsket i en helhetlig vurdering av ulike samfunnshensyn. Komiteen viser her til NVEs retningslinjer, som kan bety at nedprioritering av urealistiske saker kan forklare hvorfor mange vindkraftsaker og småkraftsaker ligger lenge til behandling, og dermed drar opp gjennomsnittet for behandlingstiden.

Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at det er nødvendig å opprettholde tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet for å kunne sluttbehandle konsesjonssaker som kan bli omfattet av sertifikatordningen innen konsesjonsmyndighetenes tidsfrist i 2017. Kapasitet til grundig saksbehandling, også for konsesjoner til nettutbygging, er også viktig for å kunne ta regional kunnskap om naturmangfold og andre hensyn på alvor. Komiteen minner om at tydeligere retningslinjer for saksbehandlingen også kan føre til mer effektiv saksbehandling og bedre utnyttelse av den økte kapasiteten til konsesjonsbehandling i NVE og i Olje- og energidepartementet.

Komiteen ser for øvrig positivt på at antallet ferdigbehandlede saker i både NVE og departementet økte i 2012, og at NVE opplever at dagens klagesaksbehandling i departementet gir NVE og andre aktører tydeligere styringssignaler enn før.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen mener en bør vurdere en forenkling av saksbehandlingsprosessene for de minste vannkraftsakene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser videre til at Riksrevisjonen anbefaler å forenkle saksbehandlingsprosessene for de minste vannkraftsakene med regulering. Dette er etter hva flertallet forstår, noe Olje- og energidepartementet allerede er i gang med å vurdere. Når dette er ferdigbehandlet i departementet, forventes dette å bli lagt frem for Stortinget til behandling.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener statsråden bør vurdere en forenkling av saksbehandlingsprosessene for de minste vannkraftsakene som del av en helhetlig plan for energiproduksjonen, for å sikre at tiltakene bidrar til å nå overordnede mål for energi-, miljø- og klimapolitikken.