Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra
Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til
Representantforslag 43 S (2013–2014) fra stortingsrepresentantene
Bård Vegar Solhjell og Karin Andersen om å ta imot flere syriske
flyktninger. Forslagsstillerne ber om at Stortinget samtykker i
at regjeringen tar imot inntil 5 000 flyktninger fra Syria etter
anmodning fra og i samarbeid med UNHCR, og at regjeringen forelegger
en vurdering av hvor mange flyktninger det er mulig å ta imot allerede i
2014 og hvordan dette kan finansieres.
Den humanitære krisen i Syria er en av vår tids største
humanitære kriser og komiteen merker seg at situasjonen
ikke ser ut til å bedre seg. Komiteen viser til forslaget
hvor det kommer frem at det ved utgangen av 2014 vil være opptil 4,1
millioner mennesker på flukt fra Syria, og at de fleste av disse
vil befinne seg i nabolandene.
Komiteen viser til at det for
2014 ble vedtatt en tilleggskvote for syriske flyktninger på 500
personer, og at Norge i 2014 vil ta imot totalt 1 000 flyktninger
fra Syria.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
til behandlingen av statsbudsjettet for 2014 og at det fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ble lagt inn mottak av 1 000 syriske
kvoteflyktninger i tillegg til ordinær kvote på ca. 1 000 kvoteflyktninger.
Fra flertallets side gikk forslaget om egen kvote for syriske flyktninger
på bekostning av mottak av kvoteflyktninger fra andre land.
Disse medlemmer påpeker at antall
kvoteflyktninger ble redusert med 500 flyktninger i budsjettet for
2014 i forhold til det som var opprinnelig foreslått fra regjeringen
Stoltenberg II.
Komiteen merker seg
svaret fra statsråden, hvor det kommer frem at Norge i 2013 gav
1,31 mrd. kroner i humanitær støtte til Syria og flyktninger i regionen,
og at Norge til nå i 2014 har bidratt med 460 mill. kroner. Komiteen merker seg
også at statsråden mener norsk hovedinnsats bør være der man når
flest og at dette er i regionen rundt Syria. Statsråden understreker
at forslaget vil ha omfattende økonomiske konsekvenser og gjør dagens
bosettingsutfordring enda større.
Komiteen ønsker å vise til at
FNs høykommissær for flyktninger har bedt vestlige land både om
å hjelpe med penger til nødhjelp i regionen og å ta imot flere flyktninger
fra Syria. Senest 5. mai 2014 uttalte høykommissæren at det internasjonale
samfunnet må øke sin innsats for å hjelpe ofrene for konflikten
i Syria. Høykommissæren viser til at FN til nå i 2014 bare har fått inn
midler til å dekke 25 prosent av det de trenger for å hjelpe flyktningene
i regionen, og at dette behovet bare vil øke kommende år.
Komiteen mener at vi i Norge
skal ta vår del av ansvaret som det internasjonale samfunnet nå har
for å bidra til å hjelpe syriske flyktninger, og at dette bør være
en kombinasjon av hjelp til flyktninger i regionen og å ta imot
flere her hjemme.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg
vedlagte svarbrev fra justisministeren datert 5. mai 2014 som viser
til at Sverige tar imot 200 flere flyktninger enn Norge. Dette utgjør
ifølge forslagsstillerne nå 8 000 syriske flyktninger som har fått
permanent opphold i vårt naboland.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at det per
14. mai 2014 er 6,5 millioner internt fordrevne i Syria og 2,5 millioner
identifiserte syriske flyktninger i naboland, og at det er Syrias
naboland som mottar den desidert største andelen flyktninger. Dette
flertallet ser at Syrias naboland har svært store utfordringer
med flyktningstrømmen fra konfliktområdene, og vil understreke viktigheten
av å få på plass adekvat hjelp i nærområdene. De fattige nabolandene
Libanon og Jordan har alene tatt imot nesten halvparten av de syriske
flyktningene, og disse landene har åpenbart et sterkt behov for
bistand til å håndtere situasjonen. Her er det viktig at Norge og
det internasjonale samfunnet stiller opp.
Dette flertallet ønsker å berømme
den viktige innsatsen UNHCR og frivillige organisasjoner gjør for
å sikre mest mulig verdige forhold for de mange flyktninger og internt
fordrevne i og rundt Syria. For den store majoriteten av flyktningene
er nabolandenes innsats, kombinert med bidrag fra det internasjonale
samfunn og frivillige organisasjoner, en forutsetning for overlevelse. Dette
flertallet vil i denne sammenheng vise til at Norge siden
2011 har bevilget 1,31 mrd. kroner til dette formålet, hvorav 460
mill. kroner i budsjettet for 2014. Dette flertallet vil
vise til at selv om Norge har et ansvar for å motta overføringsflyktninger
gjennom FN-systemet, vil den store majoriteten av flyktningene nødvendigvis
måtte hjelpes lokalt, og at det derfor er viktig at Norge bidrar
til dette.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at flyktningkatastrofen i
Syria har utviklet seg til å bli en humanitær katastrofe. Dette
flertallet viser videre til at Norge som et av verdens rikeste
land har et særlig ansvar for å bidra. Dette flertallet mener at
Norge må bistå både internt i Syria, i naboland som Libanon og Jordan,
og her hjemme. Her hjemme mener dette flertallet at
det er naturlig å ta imot flere overføringsflyktninger gjennom FN-systemet
enn dem vi allerede har forpliktet oss til. Dette flertallet viser
til at Norge også tidligere har tatt imot flere flyktninger når
humanitære kriser har oppstått, for eksempel krigen i Kosovo.
Dette flertalletfremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forelegge for Stortinget
en redegjørelse for hvordan Norge kan bistå naboland som Libanon
og Jordan med å håndtere flyktningstrømmen fra Syria, samt en vurdering
av hvor mange flere syriske flyktninger Norge kan ta imot i 2014–2015.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen allerede
har inntatt en offensiv holdning overfor krisen i Syria. Norge tar
allerede imot 1 000 overføringsflyktninger fra Syria i 2014, og
av de europeiske landene er det bare Sverige som gjenbosetter flere
syriske flyktninger.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at forslaget vil ha omfattende økonomiske konsekvenser, og mener
midlene som hovedregel bør benyttes der de har størst effekt. Disse medlemmer vil
i tillegg påpeke at dagens asyl- og flyktningpolitikk allerede har
store kapasitetsproblemer, og over 5 500 personer med opphold venter
nå på bosetting i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til spørsmål
til skriftlig besvarelse, Dokument 15:704 (2013–2014), «vil regjeringen
ta initiativ til en felles og koordinert europeisk innsats for å
avhjelpe den kritiske flyktningsituasjonen på grunn av krisen i
Syria?» I svaret fremgår det at utenriksministeren ikke vil ta et
slikt initiativ. Den humanitære katastrofen i Syria er den verste
i moderne tid. Over 120 000 er drept. Ni millioner er på flukt.
12 millioner er rammet av verdens verste borgerkrig. Norge kan og
bør gjøre en forskjell. Disse medlemmer viser til
at UNHCR gjør en stor innsats for mennesker i nød. Norge har gjennom
mange år samarbeidet godt med FNs høykommissær og fått tydelig anerkjennelse
for dette. Disse medlemmer er uenig med regjeringen
som har varslet at man vil endre kriteriene for utvelgelse av hvilke
flyktninger som kan få beskyttelse i Norge som kvoteflyktning. I
krig og katastrofer bør hensynet være å redde liv og hjelpe mennesker
ut av nød raskest mulig. I regjeringsplattformen er det varslet
en ny modell hvor hensynet til integreringspotensialet i Norge skal
veie tyngre for hvorvidt en flyktning skal hjelpes ut av et krigsområde
eller ikke. Dette bryter med humanitær tenkning og setter hjelpernes
behov foran dem som lider. Ved store katastrofer og i krig er tiden
det tar å hjelpe av særlig stor betydning. Praksisen er usolidarisk,
byråkratiserende og forsinker effekten av vår egen innsats.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil i behandlingen av Prop. 93 S (2013–2014)
(revidert nasjonalbudsjett) komme tilbake til forslaget om forsterket
innsats overfor flyktningene i Syria. Mesteparten av innsatsen må
settes inn der flesteparten av flyktningene er, men Norge må også
være rede til å ta imot flere kvoteflyktninger. Fordelingen av norsk
innsats ute og hjemme må skje i tett dialog med FNs høykommissær
for flyktninger.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at spørsmålet om å øke antall kvoteflyktninger er et budsjettspørsmål,
og at Venstre har prioritert økning i antall overføringsflyktninger
i alle sine alternative budsjetter de siste årene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til det svenske migrasjonsverkets hjemmesider, hvor det går fram
at nærmere 30 000 syrere har søkt asyl i Sverige siden konflikten
startet. Prognosen for 2014 er at 23 000 syriske flyktninger kommer
til Sverige for å søke asyl. Dette medlem viser videre
til at UNCHR har bedt Sverige og Migrationsverket om å samordne
arbeidet med å hente ut 30 000 kvoteflyktninger som befinner seg
i nabolandene til Syria. Oppdraget til Migrationsverket er å få
flere land til å ta imot kvoteflyktninger.
Å gi syrere beskyttelse kan ikke være en oppgave
for bare noen få land. Norge må ta sin del av ansvaret for å bidra
til at syriske flyktninger får beskyttelse. Den stadig forverrede
situasjonen i Syria gjør at det haster med å sette i gang dette
arbeidet, og dette medlem mener derfor at Stortinget
snarest må opprette et program for å ta imot flere syriske flyktninger,
slik det for eksempel ble gjort i forbindelse med krigen i Kosovo
i 1999.
Dette medlem mener Norge må styrke
arbeidet for å hjelpe syriske flyktninger, og i samarbeid med UNHCR
sørge for at et større antall syriske flyktninger i flyktningleirene
i Syrias naboland blir hentet til og gjenbosettes i Norge. Det må
også legges til rette for at syriske borgere som allerede befinner
seg i Norge og som har familiemedlemmer på flukt fra krigen, får
anledning til å få sine slektninger til Norge slik at de kan bli
gjenforent her.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge,
i samarbeid med UNHCR, tar imot inntil 5 000 flyktninger fra Syria.»