Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at ordningen med Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige ble opprettet i 1956 ved at virkeområdet til Ombudsmannsnemnda for Forsvaret ble utvidet til også å omfatte sivilarbeiderne. Ombudsmannen og nemnda har således siden 1956 hatt en tosidig funksjon. Samme person og samme nemnd var i realiteten to ombudsmenn og to nemnder, én for Forsvarets personell og én for de sivile vernepliktige.

Komiteen viser til at denne todelingen av Ombudsmannens og Ombudsmannsnemndas virksomhet har fungert tilfredsstillende for alle parter frem til avviklingen 2012.

Komiteen har videre merket seg at Siviltjenestens arkivmateriale for perioden 1947–2012 er overlevert til Riksarkivet i Oslo, og at de som trenger dokumentasjon kan få dette ved henvendelse direkte til Riksarkivet.

Komiteen har også merket seg at de som har en grunnfestet pasifistisk holdning, fortsatt skal ha en lovmessig rett til å nekte militærtjeneste, selv om det ikke er aktuelt å avtjene verneplikten. I 2013 søkte 357 personer om fritak fra militærtjeneste av overbevisningsgrunner. 58 fikk sin søknad avslått og fem trakk sin søknad. I og med at Siviltjenesten ikke lenger eksisterer, behandles innkomne saker av Vernepliktsverket. Saker kan deretter innklages/ankes direkte til Ombudsmannen for Forsvaret.

Komiteen vil gi Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige anerkjennelse for det arbeidet som har vært utført.