Jeg viser til brev fra Stortinget v/Næringskomiteen
den 8. mai 2014 om representantforslag fra representantene Farstad
og Breivik om en helhetlig gjennomgang av rammebetingelsene for
enkeltpersonforetak.
De fleste bedrifter i Norge er små og mellomstore, og 99,5 pst.
av bedriftene har færre enn 100 ansatte. Disse bedriftene er viktige
bidragsytere for verdiskapingen i Norge og viktige for å opprettholde
arbeidsplasser og bosetting i hele landet.
Representantene er opptatt av gode vilkår for enkeltpersonforetakene.
Jeg deler representantenes syn på at det er viktig å legge til rette
for etablering og drift av lønnsom næringsvirksomhet som vi kan
leve av i framtiden. Dette er også en viktig del av regjeringens
plattform for 2013–2017. Regjeringen vil arbeide for at næringslivet
skal få gode generelle rammebetingelser, et forutsigbart skattesystem,
bedre infrastruktur, mulighet til å ansette kompetente medarbeidere
og tilstrekkelig tilgang på kapital slik at verdiskapingen sikres.
Dette er næringspolitikk som vil berøre hele næringslivet, også
enkeltpersonforetak.
Et kjennetegn ved små bedrifter er gjerne at de har en relativt
liten administrativ kapasitet. For småbedriftseiere vil de administrative
byrdene pålagt av myndighetene ofte utgjøre en forholdsvis stor
kostnad. Regjeringens arbeid med forenkling vil derfor spesielt
bidra til å gjøre hverdagen enklere for småbedriftseiere. Regjeringen
har som mål å redusere næringslivets årlige kostnader med å oppfylle
lover og regler med 15 mrd. kroner innen utløpet av 2017, sett i
forhold til kostnadsnivået i 2011. Dette innebærer en reduksjon
på 25 pst.
Dette er et viktig mål, først og fremst fordi forenklinger kan
føre til økt produktivitet og konkurransekraft i økonomien. Det
gjelder både i det private og det offentlige. Når bedriftene bruker
mindre tid på administrasjon, kan de bruke mer tid på å utvikle
og drive virksomheten.
I tillegg til de tiltak som ble gjennomført tidligere, har den
nye regjeringen allerede gjennomført 14 forenklingstiltak på tvers
i forvaltningen, og 18 tiltak er under gjennomføring. Gjennom å
senke kravet til aksjekapital for aksjeselskaper fra 100 000 kroner
til 30 000 kroner og gi mulighet til fravalg av revisor for selskaper
som har under 5 mill. kroner i omsetning, er terskelen for å stifte
et aksjeselskap senket betraktelig. Dette har bidratt til en betydelig
økning i etablering av nye virksomheter og til at flere nyetablerte ser
fordelene ved å velge aksjeselskap som selskapsform.
Et av regjeringens viktigste satsingsområder er å sørge for en
mer kraftfull og samordnet digitalisering. Det er et viktig prinsipp
at opplysninger kun skal rapporteres én gang, og at det skal bli
færre og enklere skjemaer. Skatteetaten er i ferd med å forenkle
selvangivelsen for bl.a. dem som driver enkeltpersonforetak. Den
nye næringsoppgaven vil være nettbasert og spør bare om nødvendig
informasjon. Målet er å få enklere selvangivelser for de minste
selskapene. For dem som har enkeltpersonforetak, vil tallene fra
næringsdelen sendes videre til den personlige selvangivelsen når
næringsdelen er ferdig. Deretter vil alt sendes inn samlet i Altinn.
Norge skal fortsatt ha et av de beste systemene for kommunikasjon
mellom bedrift og forvaltning i Europa. Dette handler om større
forenklinger i regelverk og prosesser som regulerer og digitaliserer
bedriftens arbeid fra bokføring og regnskap til rapportering, årsregnskap
og likning. Dette er et arbeid som også kommer de mange enkeltpersonforetakene
til gode.
Som en del av en større gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak
viser forslagsstillerne til at det er behov for en større grad av
skattemessig likebehandling mellom enkeltpersonforetak og aksjeselskaper.
Generelt sett er jeg er opptatt av at det er så enkelt som mulig
å drive næringsvirksomhet i Norge. Etter at aksjekapitalkravet for
aksjeselskaper ble redusert, er det også langt enklere enn tidligere
å registrere seg som aksjeselskap. Ut over dette vil jeg i første
omgang avvente hva som blir innstillingen fra Scheel-utvalget. Jeg
vil deretter se nærmere på problemstillinger som gjelder dette området,
og som ikke er behandlet av utvalget.
Forslaget om en ordning kalt ”Kapitalfunn” slik det er presentert
av forslagsstillerne, vil være et indirekte virkemiddel, da det
er rettet mot noe annet enn det egentlig er ment å påvirke. Slik
jeg tolker forslaget, er tanken å påvirke investors adferd for å
utløse investeringer fra flere investorer eller høyere investeringer
fra eksisterende investorer, til nytte for andre foretak over tid.
Forslaget innebærer endringer i skattesystemet, og bør sees i sammenheng
med det arbeidet som gjøres i Scheel-utvalget.
Når det gjelder problemstillingene representantforslaget reiser
om sosiale rettigheter, vil jeg vise til at næringsdrivendes tilknytning
til arbeidslivet er forskjellig fra ansattes. Det er få land som
har valgt så klart universelle løsninger som vi har. Spørsmålet om
eventuell ytterligere likehandling av personer som har valgt ulike
former for arbeidslivstilknytning, må vurderes på bakgrunn av dette.
Samtidig må det tas hensyn til at bidragene til finansieringen av
folketrygden er ulike når en skal vurdere graden av likebehandling
på ytelsessiden mellom arbeidstakere og ulike grupper selvstendige.
Dette vurderes løpende.
Jeg er opptatt av å sikre at det offentlige virkemiddelapparatet
generelt og Innovasjon Norge spesielt til enhver tid er
i stand til å møte behovene til morgendagens næringsliv. I regjeringsplattformen sier
regjeringen at den vil gjennomgå virkemiddelapparatet for innovasjon
og videreutvikle Innovasjon Norge som organisasjon. Regjeringen
vil videre gå igjennom organiseringen av Innovasjon Norge, herunder
eierstruktur, kontorstruktur og virksomhetsområder. Formålet er
å bidra til å videreutvikle Innovasjon Norge til en mer effektiv
virkemiddelaktør. Regjeringen vil prioritere virkemidler som kan
styrke innovasjon og nyetablering i alle deler av landet, med vekt
på gründere og entreprenører. Videre vil regjeringen videreutvikle
virkemidlene med høyest innovasjonseffekt og prioritere de landsdekkende ordningene
som forvaltes av Innovasjon Norge.
Arbeidet med å bedre næringslivets rammevilkår er omfattende.
Etter mitt syn er det behov for kontinuerlig å vurdere rammevilkårene,
herunder det som gjelder selskapsformer. Det betyr imidlertid at
vi må se på helheten og hva næringslivet etterspør, og ikke se selskapsformene
bare enkeltvis. Jeg oppfatter representantenes forslag som svært
relevante, og jeg vil løpende ta tak i problemstillinger som er
sentrale for mange selvstendige næringsdrivende og iverksettere.