I dokumentet vert følgjande forslag fremja:
«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2015
foreta en helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak,
og fremme forslag om konkrete forbedringer spesielt knyttet til
skattemessig likebehandling, sosiale rettigheter, forenklingstiltak, tilgang
på kapital og det offentlige virkemiddelapparatets innretning og
innsats.»
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, frå
Høgre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, frå Framstegspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg
og Jørund Rytman, frå Kristeleg Folkeparti, Line Henriette Hjemdal,
frå Senterpartiet, leiaren Geir Pollestad, og frå Venstre Pål Farstad,
meiner at det er viktig å leggja til rette for etablering og drift
av lønsam næringsverksemd i heile landet. Det er ein todeling av
norsk industri og økonomi.
Komiteen viser til at den del
av industrien og økonomien som er relatert til «olje og gass» går
bra, mens den tradisjonelle industrien slit med lønnsemd og konkurransekraft.
Komiteen viser til at velferdssamfunnet
i framtida vil være heilt avhengig av at næringslivet er nyskapande
og konkurransedyktig. Gode rammevilkår for næringslivet er viktig
for å skape trygge arbeidsplassar.
Komiteen meiner problemstillingane
som vert satt fram i representantforslaget er viktig å ha fokus på. Komiteen meiner
at det er viktig at regjeringa arbeider aktivt med næringspolitikk
for å gje gode og konkurransedyktige rammevilkår for norske bedrifter.
Ein viktig del av ein god næringspolitikk er å føra ein forsvarleg
økonomisk politikk, og gje næringslivet stabile og gode rammevilkår
som gjeld for alle.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet, meiner at
problemstillingane som er reist i denne saka tidligare, har vore
drøfta i Stortinget ved fleire høve. Fleirtalet viser
til mottatt brev frå Nærings- og fiskeridepartementet av 23. mai
2014 (lagt ved innstillinga), og er tilfreds med at regjeringa no
har starta arbeidet med å gjennomgå problemstillingane, og samstundes
arbeider aktivt for å betre rammevilkåra for næringslivet på ein
god måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at ingen regjering har vært i
nærheten av å levere bedre forenklingsresultater enn regjeringen
Stoltenberg, som satte et ambisiøst mål om å forenkle næringslivets
byrder med 10 mrd. kroner innen 2015. Etter 2 år var det iverksatt
forenklingstiltak for over 5 mrd. kroner, og forenklingsarbeidet
var i rute ved regjeringsskiftet. Disse medlemmer merker
seg at også næringsministeren i brevet til komiteen fremhever tiltakene som
ble gjort av regjeringen Stoltenberg, med å redusere kravet til
aksjekapital for aksjeselskaper fra 100 000 kroner til 30 000 kroner
og gi mulighet til fravalg av revisor for selskaper som har under
5 mill. kroner i omsetning. Dette har gitt betydelige kostnadsreduksjoner
for bedriftene.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Solberg har varslet at det skal nedsettes et regelråd,
etter svensk modell. Disse medlemmer viser til at
svenskene i perioden 2006–2012 reduserte administrative kostnader
med 6,8 mrd. kroner, og at regjeringen Stoltenberg på en tredjedel
av denne tiden har redusert kostnader med over 5 mrd. kroner. Det
vises i denne sammenheng til at Sverige har nesten tre ganger så
mange foretak som det Norge har.
Disse medlemmer ser det som viktig
at arbeidet med å iverksette konkrete forenklingstiltak videreføres
med full tyngde, og at handlekraft og konkrete tiltak er viktigere
enn å etablere nye statlige råd og utvalg.
Disse medlemmer viser til at
næringsministeren i sitt brev datert 23. mai 2014 til komiteen varsler
at regjeringen vil gjennomgå virkemiddelapparatet for innovasjon
og videreutvikle Innovasjon Norge som organisasjon, for å sikre
at virkemiddelapparatet generelt og Innovasjon Norge spesielt til
enhver tid er i stand til å møte behovene til morgendagens næringsliv. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg i 2009 og
2010 fikk gjennomført eksterne evalueringer av Innovasjon
Norge og SIVA, som ble behandlet av Stortinget, og at Meld. St.
22 (2011–2012) Verktøy for Vekst – om Innovasjon Norge og SIVA,
ble behandlet av Stortinget så sent som i 2012. Også på dette området
er det behov for handling og ikke flere utredninger fra regjeringen.
Disse medlemmer viser også til
at regjeringen Solberg i forbindelse med fjerning av arveavgiften
har gjeninnført kontinuitetsprinsippet, noe som innebærer at enkeltforetak,
bl.a. innen landbruket, får skatteskjerpelser, noe disse
medlemmer ser på som svært beklagelig.
Komiteen viser til
at OECD uttalte i mars i 2014 at for å opprettholde vekst i levestandarden
når petroleumsproduksjonen faller, trengs en blomstrende gründerkultur
for å oppdage og utnytte muligheter og tiltrekke seg risikovillig
kapital og andre ressurser. I en tid der oljeinntekter trygger velstand
og velferd, er det et paradoks at nettopp denne tilstanden synes
å ha blitt gründernes og innovatørenes største fiende. Samfunnet
tar verdiskapingen for gitt, og realpolitikken fokuserer i all hovedsak
på fordeling og bevilgninger. Forståelsen av at langsiktig sysselsetting
og velferd er uatskillelig knyttet til verdiskaping og innovasjon,
synes å ha begrenset gjennomslagskraft. Det er problematisk.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker å
legge til rette for et nyskapende Norge der det er et selvstendig
mål at flere starter sin egen bedrift og tar makten over egen arbeidsdag.
Dessverre fremmer dagens system dette formålet bare i begrenset
grad.
Komiteen mener det
er behov for en helhetlig gjennomgang av vilkår og rammebetingelser
for enkeltpersonforetak med sikte på forbedringer på alle områder. Komiteen viser
til brev datert 23. mai 2014 fra næringsminister Monica Mæland,
hvor det er gjort rede for regjeringens arbeid med å sikre gode generelle
rammebetingelser for næringslivet, samt regjeringens arbeid med
forenkling og digitalisering. Mye av dette arbeidet vil ha positive
konsekvenser for enkeltpersonforetakene og småbedriftene. Bedrifter
med færre enn fem ansatte belastes i dag med mange milliarder kroner
i kostnader hvert år til rapportering av offentlige skjemaer og
oppfølging av regelverk.
Komiteen mener likevel at det
er behov for en gjennomgang av rammevilkårene for enkeltpersonforetak,
nettopp av hensyn til enkeltpersonforetakenes egenart og potensial,
slik at vi kan sikre vekst i fremtiden. Dette gjelder særlig områder
knyttet til tilgang på kapital, bedre sosiale rettigheter og skattemessig
likebehandling.
Komiteen mener at hovedgrepet
for å få til flere nyetableringer og vekstbedrifter er å sikre vesentlig
bedre tilgang til risikovillig og kompetent kapital for gründere
og nyskapende vekstbedrifter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det er ulike måter å forbedre kapitaltilgangen på,
og at dette er noe gjennomgangen vil avdekke. Når det gjelder ordninger
som «business angels»/«kapitalfunn» viser flertallet blant
annet til Innst. 101 S (2010–2011).
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at «Scheel-utvalget»
skal levere sin rapport om selskapsbeskatning 15. oktober 2014.
En eventuell lettelse i bedriftsbeskatningen må gjelde i tilsvarende
omfang for enkeltpersonforetak. I tillegg bør enkeltpersonforetak
få mulighet til å velge et bunnfradrag på lik linje med og i samme
omfang som vanlige arbeidstakeres rett til minstefradrag.
Komiteen viser til
at aksjeselskapsformen er den mest brukte selskapsformen i Norge.
Aksjelovens regler er derfor av stor betydning for næringsdrivende
i Norge, og det er viktig å påse at reglene sikrer gode rammevilkår
for dem som har interesser knyttet til denne selskapsformen. Hovedtyngden
av aksjeselskapene er små og mellomstore bedrifter. Man må derfor
se hen til disse selskapenes behov og sørge for at reglene i aksjeloven
er godt tilpasset disse selskapene. Selv om aksjeloven skal ivareta
og balansere flere og til dels motstridende interesser, bør man
sikre at reglene ikke legger unødvendige byrder på selskapene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
i denne forbindelse blant annet til representantforslag fra stortingsrepresentantene
Harald T. Nesvik, Svein Flåtten, Rigmor Andersen Eide og Borghild
Tenden om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for
næringslivet (Dokument 8:96 S (2011–2012)).
Komiteen viser til
at regelverket på enkelte felt kan synes å være mer orientert mot
større selskaper, og komiteen viser i denne forbindelse
til at det fra næringslivets side har vært uttrykt ønske om opprettelse
av et såkalt «mikro-AS». Et «mikro-AS» vil være en selskapsform
som forener fordelene med aksjeselskapet og behovet som de aller
minste bedriftene har for at rammebetingelsene er så enkle som mulig.
Fordelene ved aksjeselskapsformen i denne sammenheng er for det
første at det økonomiske ansvaret begrenses til den kapitalen som
ligger investert i selskapet, og ikke omfatter personen(e) som har opprettet
selskapet. En annen fordel er at selskapets økonomiske forhold blir
dokumentert gjennom allmenne regnskapsprinsipper på en slik måte
at bl.a. skattemyndighetenes kontrolloppgave blir enklere og sikrere.
Tilsvarende kan og må reguleringen av «mikro-AS» være så enkel som
overhodet mulig, ikke minst når det gjelder rapporteringskrav i
forbindelse med årsregnskap. Dessuten måtte det være en tilpasset
lovregulering av forholdet mellom eierskap og ansettelse i selskapet,
spesielt for tilfellene der det kun er eieren selv som arbeider
i og for bedriften.
Komiteen mener derfor det bør
vurderes om og hvordan det kan utvikles et lovregelverk som etablerer
småbedriften som en egen juridisk enhet. En slik utredning bør definere
rammebetingelser som er spesielt tilpasset små bedrifter.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av enkeltpersonforetaks rammevilkår som skattemessige betingelser,
sosiale rettigheter, forenklingstiltak, tilgang på kapital
og det offentlige virkemiddelapparatets innretning og innsats, med
sikte på å senere fremme konkrete forslag til forbedringer.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør utvikles
et regelverk som etablerer småbedriften som en egen juridisk enhet,
og i tilfelle hvordan det kan gjøres. I tillegg bes det om at rammebetingelser
som er spesielt tilpasset små bedrifter, defineres. Stortinget ber
om at det i vurderingen særlig tas hensyn til de små bedriftenes
behov for enkle regler som ikke medfører unødvendige administrative
byrder, og til likebehandling når det gjelder sosiale rettigheter, skatter
og avgifter.»
Tilrådinga frå komiteen romartal I, II og III
vert fremja av ein samla komité.
Komiteen har elles ingen merknader,
viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjere slike
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen foreta
en gjennomgang av enkeltpersonforetaks rammevilkår som skattemessige
betingelser, sosiale rettigheter, forenklingstiltak, tilgang på
kapital og det offentlige virkemiddelapparatets innretning og innsats,
med sikte på å senere fremme konkrete forslag til forbedringer.
II
Stortinget ber regjeringen vurdere
om det bør utvikles et regelverk som etablerer småbedriften som en
egen juridisk enhet, og i tilfelle hvordan det kan gjøres. I tillegg
bes det om at rammebetingelser som er spesielt tilpasset små bedrifter,
defineres. Stortinget ber om at det i vurderingen særlig tas hensyn
til de små bedriftenes behov for enkle regler som ikke medfører
unødvendige administrative byrder, og til likebehandling når det
gjelder sosiale rettigheter, skatter og avgifter.
III
Dokument 8:52 S (2013–2014) –
representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Farstad og Terje
Breivik om en helhetlig gjennomgang av rammebetingelsene for enkeltpersonforetak
– vert lagt ved protokollen.
Jeg viser til brev fra Stortinget v/Næringskomiteen
den 8. mai 2014 om representantforslag fra representantene Farstad
og Breivik om en helhetlig gjennomgang av rammebetingelsene for
enkeltpersonforetak.
De fleste bedrifter i Norge er små og mellomstore, og 99,5 pst.
av bedriftene har færre enn 100 ansatte. Disse bedriftene er viktige
bidragsytere for verdiskapingen i Norge og viktige for å opprettholde
arbeidsplasser og bosetting i hele landet.
Representantene er opptatt av gode vilkår for enkeltpersonforetakene.
Jeg deler representantenes syn på at det er viktig å legge til rette
for etablering og drift av lønnsom næringsvirksomhet som vi kan
leve av i framtiden. Dette er også en viktig del av regjeringens
plattform for 2013–2017. Regjeringen vil arbeide for at næringslivet
skal få gode generelle rammebetingelser, et forutsigbart skattesystem,
bedre infrastruktur, mulighet til å ansette kompetente medarbeidere
og tilstrekkelig tilgang på kapital slik at verdiskapingen sikres.
Dette er næringspolitikk som vil berøre hele næringslivet, også
enkeltpersonforetak.
Et kjennetegn ved små bedrifter er gjerne at de har en relativt
liten administrativ kapasitet. For småbedriftseiere vil de administrative
byrdene pålagt av myndighetene ofte utgjøre en forholdsvis stor
kostnad. Regjeringens arbeid med forenkling vil derfor spesielt
bidra til å gjøre hverdagen enklere for småbedriftseiere. Regjeringen
har som mål å redusere næringslivets årlige kostnader med å oppfylle
lover og regler med 15 mrd. kroner innen utløpet av 2017, sett i
forhold til kostnadsnivået i 2011. Dette innebærer en reduksjon
på 25 pst.
Dette er et viktig mål, først og fremst fordi forenklinger kan
føre til økt produktivitet og konkurransekraft i økonomien. Det
gjelder både i det private og det offentlige. Når bedriftene bruker
mindre tid på administrasjon, kan de bruke mer tid på å utvikle
og drive virksomheten.
I tillegg til de tiltak som ble gjennomført tidligere, har den
nye regjeringen allerede gjennomført 14 forenklingstiltak på tvers
i forvaltningen, og 18 tiltak er under gjennomføring. Gjennom å
senke kravet til aksjekapital for aksjeselskaper fra 100 000 kroner
til 30 000 kroner og gi mulighet til fravalg av revisor for selskaper
som har under 5 mill. kroner i omsetning, er terskelen for å stifte
et aksjeselskap senket betraktelig. Dette har bidratt til en betydelig
økning i etablering av nye virksomheter og til at flere nyetablerte ser
fordelene ved å velge aksjeselskap som selskapsform.
Et av regjeringens viktigste satsingsområder er å sørge for en
mer kraftfull og samordnet digitalisering. Det er et viktig prinsipp
at opplysninger kun skal rapporteres én gang, og at det skal bli
færre og enklere skjemaer. Skatteetaten er i ferd med å forenkle
selvangivelsen for bl.a. dem som driver enkeltpersonforetak. Den
nye næringsoppgaven vil være nettbasert og spør bare om nødvendig
informasjon. Målet er å få enklere selvangivelser for de minste
selskapene. For dem som har enkeltpersonforetak, vil tallene fra
næringsdelen sendes videre til den personlige selvangivelsen når
næringsdelen er ferdig. Deretter vil alt sendes inn samlet i Altinn.
Norge skal fortsatt ha et av de beste systemene for kommunikasjon
mellom bedrift og forvaltning i Europa. Dette handler om større
forenklinger i regelverk og prosesser som regulerer og digitaliserer
bedriftens arbeid fra bokføring og regnskap til rapportering, årsregnskap
og likning. Dette er et arbeid som også kommer de mange enkeltpersonforetakene
til gode.
Som en del av en større gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak
viser forslagsstillerne til at det er behov for en større grad av
skattemessig likebehandling mellom enkeltpersonforetak og aksjeselskaper.
Generelt sett er jeg er opptatt av at det er så enkelt som mulig
å drive næringsvirksomhet i Norge. Etter at aksjekapitalkravet for
aksjeselskaper ble redusert, er det også langt enklere enn tidligere
å registrere seg som aksjeselskap. Ut over dette vil jeg i første
omgang avvente hva som blir innstillingen fra Scheel-utvalget. Jeg
vil deretter se nærmere på problemstillinger som gjelder dette området,
og som ikke er behandlet av utvalget.
Forslaget om en ordning kalt ”Kapitalfunn” slik det er presentert
av forslagsstillerne, vil være et indirekte virkemiddel, da det
er rettet mot noe annet enn det egentlig er ment å påvirke. Slik
jeg tolker forslaget, er tanken å påvirke investors adferd for å
utløse investeringer fra flere investorer eller høyere investeringer
fra eksisterende investorer, til nytte for andre foretak over tid.
Forslaget innebærer endringer i skattesystemet, og bør sees i sammenheng
med det arbeidet som gjøres i Scheel-utvalget.
Når det gjelder problemstillingene representantforslaget reiser
om sosiale rettigheter, vil jeg vise til at næringsdrivendes tilknytning
til arbeidslivet er forskjellig fra ansattes. Det er få land som
har valgt så klart universelle løsninger som vi har. Spørsmålet om
eventuell ytterligere likehandling av personer som har valgt ulike
former for arbeidslivstilknytning, må vurderes på bakgrunn av dette.
Samtidig må det tas hensyn til at bidragene til finansieringen av
folketrygden er ulike når en skal vurdere graden av likebehandling
på ytelsessiden mellom arbeidstakere og ulike grupper selvstendige.
Dette vurderes løpende.
Jeg er opptatt av å sikre at det offentlige virkemiddelapparatet
generelt og Innovasjon Norge spesielt til enhver tid er
i stand til å møte behovene til morgendagens næringsliv. I regjeringsplattformen sier
regjeringen at den vil gjennomgå virkemiddelapparatet for innovasjon
og videreutvikle Innovasjon Norge som organisasjon. Regjeringen
vil videre gå igjennom organiseringen av Innovasjon Norge, herunder
eierstruktur, kontorstruktur og virksomhetsområder. Formålet er
å bidra til å videreutvikle Innovasjon Norge til en mer effektiv
virkemiddelaktør. Regjeringen vil prioritere virkemidler som kan
styrke innovasjon og nyetablering i alle deler av landet, med vekt
på gründere og entreprenører. Videre vil regjeringen videreutvikle
virkemidlene med høyest innovasjonseffekt og prioritere de landsdekkende ordningene
som forvaltes av Innovasjon Norge.
Arbeidet med å bedre næringslivets rammevilkår er omfattende.
Etter mitt syn er det behov for kontinuerlig å vurdere rammevilkårene,
herunder det som gjelder selskapsformer. Det betyr imidlertid at
vi må se på helheten og hva næringslivet etterspør, og ikke se selskapsformene
bare enkeltvis. Jeg oppfatter representantenes forslag som svært
relevante, og jeg vil løpende ta tak i problemstillinger som er
sentrale for mange selvstendige næringsdrivende og iverksettere.
Oslo, i næringskomiteen, den 5. juni 2014
Geir Pollestad
|
Ove Trellevik
|
leiar
|
ordførar
|