Norge er et land med store muligheter. Vi har
en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser.
På lang sikt er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer
velferdsutviklingen i Norge. Regjeringen vil derfor prioritere tiltak som
fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen
vil bidra til å skape et robust og mangfoldig næringsliv.
Verdien av vår framtidige arbeidsinnsats utgjør den
største delen av nasjonalformuen. Regjeringen vil styrke arbeidslinjen
og satse på kunnskap. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten
i norsk næringsliv og gir samtidig den enkelte større valgmuligheter.
Regjeringen vil føre en politikk som gir næringslivet
økt konkurransekraft og dermed mulighet til å skape større verdier
og trygge arbeidsplasser for framtiden. Regjeringen vil arbeide
for at næringslivet skal få gode generelle rammebetingelser, et
forutsigbart skattesystem, bedre infrastruktur, mulighet til å ansette
kompetente medarbeidere og tilgang på kapital.
Skatt er ikke et mål, men et middel. Regjeringen vil
bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder, sikre
sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre
vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes,
og det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Regjeringen
vil også stimulere til mer miljøvennlig adferd. Regjeringen vil
redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å gi mer maktspredning,
øke verdiskapingen og gi større frihet for familier og enkeltmennesker.
Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk
politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Budsjettpolitikken
må innrettes slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig
næringsliv og gjør offentlig virksomhet mer effektiv. Den økte bruken av
oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur,
samt vekstfremmende skattelettelser. Den offentlige pengebruken
skal innenfor handlingsregelens rammer tilpasses situasjonen i økonomien.
Regjeringen legger til grunn et generasjonsperspektiv i den økonomiske
politikken.
Regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret
og føre-var-prinsippet. Klimautfordringen er global og krever globalt
samarbeid. Regjeringen arbeider for en bred og ambisiøs internasjonal
klimaavtale i tråd med togradersmålet. Regjeringen vil føre en offensiv
klimapolitikk og forsterke klimaforliket.
Internasjonal økonomi er fortsatt preget av
finanskrisen og noen av de ubalansene som bygget seg opp i forkant
av det økonomiske tilbakeslaget. Behovet for å styrke offentlige
finanser er fortsatt til stede. Mens rentene er svært lave, bidrar
finanspolitikken til å holde etterspørselen tilbake. I mange land
har bankene lav kapasitet til å øke sine utlån, og flere steder
er investeringene fortsatt lave. Både produksjonsutstyr og arbeidskraft
utnyttes dårligere enn før finanskrisen.
I de tradisjonelle industrilandene var det imidlertid
en bedring gjennom annet halvår i fjor. Produksjonen er nå på vei
opp. Veksten hos Norges handelspartnere sett under ett anslås til
om lag 2 1/2 pst. både i år og neste år. Det er nær gjennomsnittet
for de siste tjue årene. Arbeidsledigheten ventes likevel å holde
seg høy, særlig i euroområdet.
Situasjonen er fortsatt usikker, selv med bedre
utsikter til vekst. Utviklingen i euroområdet er skjør. En forverring
av situasjonen i Ukraina og forholdet til Russland kan få negative
konsekvenser for mange europeiske land. Usikkerheten om utviklingen
i framvoksende økonomier har også fått større oppmerksomhet det
siste året. Et tilbakeslag i Kina og andre framvoksende økonomier
kan få negative virkninger for verdensøkonomien og føre til lavere
priser på olje og andre råvarer.
Siden årtusenskiftet har veksten i norsk økonomi vært
høy sammenliknet med de fleste andre industriland. Oljeprisen har
steget kraftig, og vi har også fått bedre betalt for andre varer
vi selger til utlandet. Samtidig har prisene vært lave på mange
av varene vi importerer. Denne bedringen i bytteforholdet mot utlandet
har bidratt til sterk vekst i Norges realinntekter, og gjort det
lettere for bedrifter å leve med et høyere kostnadsnivå enn hos
våre handelspartnere. Etterspørselen er i tillegg trukket opp av
lave realrenter og en langvarig lånebølge i husholdningene. Boligprisene
har steget raskt. Økt aktivitet på norsk sokkel og økt bruk av oljeinntekter
over statsbudsjettet har også bidratt til høy vekst i etterspørselen
etter varer, tjenester og arbeidskraft. Vår evne til å produsere
er blitt styrket av betydelig arbeidsinnvandring fra nye EU-land.
Samtidig har høy lønnsvekst og sterkere krone bidratt til å skyve
ut konkurranseutsatte virksomheter, slik at den sterke veksten i
samlet etterspørsel kunne møtes.
Veksten i norsk fastlandsøkonomi dempet seg gjennom
2013. For 2014 anslås det nå en vekst i BNP Fastlands-Norge på knapt
2 pst., om lag på linje med resultatet for fjoråret. Omslaget i
retning av sterkere økonomisk utvikling hos flere av våre handelspartnere
kan bidra til at veksten blir litt høyere i 2015. Anslagene for
veksten i norsk økonomi er likevel noe lavere enn lagt til grunn
i fjor høst og under gjennomsnittet for de siste 40 årene. Sysselsettingen
ventes å vokse mer moderat de nærmeste par årene. Ledigheten kan
gå litt opp gjennom inneværende og neste år, fra 3 1/2 pst. nå til
om lag 3 3/4 pst. Det er likevel nærmere 1/2 prosentenhet lavere
enn gjennomsnittet for de siste 25 årene.
Avdempingen vi har sett i fastlandsøkonomien, har
trolig sammenheng med ubalanser som har bygget seg opp gjennom perioden
med sterk inntektsvekst etter årtusenskiftet. Både boligpriser og
husholdningenes gjeld er kommet opp på svært høye nivåer. Det kan
ha bidratt til svakere vekst i etterspørselen etter boliger og forbruksgoder.
Også i kommunesektoren er gjeldsnivået høyt. Samtidig begrenser høye
kostnader produksjonen. Både tradisjonell utekonkurrerende industri,
leverandører til oljenæringen og tjenestenæringer som tidligere
var lite utsatt for konkurranse utenfra, merker at norsk arbeidskraft
er dyr.
Også mer langsiktige forhold trekker i retning
av lavere vekst i norsk økonomi framover enn det vi har sett de
siste tiårene. Oljenæringens kjøp av varer og tjenester ventes nå
å flate ut og vil etter hvert falle. På produksjonssiden kan flere
år med forholdsvis lav vekst i produktiviteten peke i retning av
noe svakere underliggende vekst i samlet verdiskaping framover. Aldringen
av befolkningen vil dempe tilgangen på arbeidskraft. Med litt svakere
vekst i fastlandsøkonomien kan trolig også arbeidsinnvandringen
bli noe mindre. I så fall vil bevegelser av arbeidskraft over landegrensene
bidra til å dempe økonomiske svingninger både når veksten er sterk
og når den avtar.
Det siste året har fastlandsøkonomien tatt noen små
skritt i retning av en mer balansert utvikling. Svekkelsen av kronen
har dempet presset på konkurranseutsatte virksomheter noe. Boligprisene
flatet ut gjennom fjoråret, men har steget litt igjen i 2014. Husholdningens
gjeld vokser langsommere enn før, men fortsatt raskere enn deres
inntekter. Oppgjøret i frontfaget peker i retning av noe lavere
lønnsvekst i år enn i fjor. Det ligger likevel an til at lønnskostnadene
målt i nasjonal valuta fortsatt vil øke raskere i Norge enn hos
våre handelspartnere. Konkurranseutsatte virksomheter er sårbare
for lavere priser, sterkere krone eller fall i etterspørselen.
Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av
oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens
rammer. For Norge, som har store, svingende og forbigående inntekter
fra naturressurser, er det viktig å ha et troverdig ankerfeste for
budsjettpolitikken. En forutsigbar budsjettpolitikk er viktig for
stabilitet i produksjon og sysselsetting i alle deler av norsk økonomi.
Handlingsregelen er viktig for å understøtte
en stabil utvikling og høy verdiskaping i norsk økonomi på lang
sikt og for å sikre at oljerikdommen også kommer fremtidige generasjoner
til gode. Markedsverdien av pensjonsfondet kan imidlertid svinge
betydelig fra år til år. Dette illustreres godt av utviklingen i
2013 da god avkastning i finansmarkedene, høye oljeinntekter og
en svakere krone bidro til at fondet økte med et beløp som svarer
til 50 pst. av BNP Fastlands-Norge. Økningen i fondet ga et kraftig
løft i banen for forventet realavkastning på 4 pst. I en slik situasjon
er 4-prosentbanen mindre egnet som operativt mål for finanspolitikken
på kort sikt.
Avstanden mellom 4-prosentbanen og bruken av oljepenger,
slik den nå anslås, gir oss en viktig buffer mot økonomiske tilbakeslag.
Erfaringer utenfra viser at det som framstår som stabile, strukturelle
skatte- og avgiftsinntekter kan svikte betydelig i møte med større
økonomiske rystelser. For Norge er det også usikkerhet om utviklingen
i pensjonsfondet og dermed om rammene for bruk av oljeinntekter
framover.
Samtidig er det sentralt hvordan oljepengene brukes.
Da Stortinget sluttet seg til handlingsregelen, ble det understreket
at økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak
som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien.
En enstemmig finanskomité pekte på at skatte- og avgiftspolitikken
og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for
å få en mer velfungerende økonomi. Brede skattelettelser kan stimulere
til sparing og høyere arbeidstilbud. Skattelettelser påvirker dermed
ikke bare samlet etterspørsel, men også produksjonskapasiteten i
økonomien.
Med svakere vekstbidrag fra oljevirksomheten framover
er det nødvendig å øke oppmerksomheten mot tilbudssiden i norsk
økonomi. Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i levestandard
som vi har vent oss til gjennom de siste 40 årene, må vi løfte produktivitetsveksten
fra det lavere nivået vi har sett de siste årene. Da må vi øke trykket
for vekstfremmende reformer både i offentlig forvaltning og i resten
av økonomien. Dette arbeidet må gis prioritet. Erfaringer tyder
på at det vil ta tid før slike reformer slår ut i økt produktivitet.
Arbeidsinnsatsen er viktig for den økonomiske veksten
og bærekraften i offentlige finanser. Vi har høy sysselsetting,
men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav, slik at arbeidsinnsatsen
per innbygger ikke er høyere enn gjennomsnittet for EU-landene. Samtidig
har vi mange på trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som
følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i
mange andre land. Å redusere denne andelen er en krevende, men sentral
utfordring.
Aldring av befolkningen vil framover gi markert høyere
utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre
del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet.
Pensjonsreformen, som er utformet for å gi betydelige langsiktige
innsparinger og økt arbeidstilbud, er ikke tilstrekkelig til å lukke
gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil
derfor bli nødvendig med ytterligere reformer for å sikre finansiering
av de velferdsordningene som allerede er etablert.
Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen
for å bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting.
Renten er vår første forsvarslinje mot en svakere økonomisk utvikling.
Den avdempingen vi ser i norsk økonomi, er beskjeden. Norges Bank
fant ikke grunnlag for å sette ned styringsrenten på sitt siste
rentemøte. Banen for styringsrenten framover er heller ikke satt
ned.
Den økonomiske utviklingen tilsier ikke en mer ekspansiv
finanspolitikk nå. Selv om presset i arbeidsmarkedet ser ut til
å avta noe, er det lite ledig kapasitet innenlands. Ubalansene som
har bygd seg opp i norsk økonomi etter årtusenskiftet kan heller ikke
løses med økt bruk av oljepenger. Tvert imot kan en for rask innfasing
av oljeinntekter hindre økonomien å komme tilbake til en mer balansert
bane, og føre til at vi skyver nødvendige tilpasninger foran oss.
Høy gjeld gjør husholdningene sårbare. Hvis gjeld og boligpriser
fortsetter å stige, øker risikoen for et kraftig tilbakeslag i fastlandsøkonomien.
Det norske kostnadsnivået er høyt. Når vi øker bruken
av oljepenger, reduserer vi tilgangen på arbeidskraft for konkurranseutsatte
næringer. En for rask innfasing av oljeinntekter kan øke presset
på lønningene og bremse tilpasningen som må finne sted når næringslivet
etter hvert må finne nye markeder ute. Økt bruk av oljepenger høyner
også faren for en sterkere krone. Det vil gjøre norsk arbeidskraft enda
dyrere og slå negativt ut for næringer som møter konkurranse fra
utlandet.
Regjeringens forslag til revidert budsjett innebærer
et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 140,9 mrd. kroner. Det
er 1,9 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Det strukturelle
underskuddet tilsvarer 2,8 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen
til året, ned fra 2,9 pst. i saldert budsjett. Bruken av oljeinntekter
over statsbudsjettet anslås til 5,8 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge
i 2014. Hver tiende krone som brukes over offentlige budsjetter
hentes nå fra pensjonsfondet.
Sammenliknet med saldert budsjett fra i fjor
høst er det endringer både i budsjettets utgifter og inntekter.
I lys av oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen og
skatteinngangen det siste halve året er anslaget for skatte- og
avgiftsinntektene i 2014 satt ned med 9 mrd. kroner. Det meste av
dette kan trolig være konjunkturelt. Ut fra den informasjonen vi
har nå, ser knapt 3 mrd. kroner ut til å være en varig reduksjon
i de underliggende inntektene. Salg av elbiler og andre biler med
små klimautslipp og lave avgifter, trekker inntektene fra bilavgiftene
noe ned. Vi må også ta høyde for de varige virkningene på statens inntekter
av at den underliggende veksten i fastlandsøkonomien kan bli lavere
når oljeinvesteringene flater ut og den mest intense lånebølgen
i husholdningene ser ut til å gi seg. Den varige delen av nedjusteringen
svekker den underliggende budsjettbalansen. Resten antas å være
forbigående og møtes med en økt overføring fra pensjonsfondet, slik
at de såkalte automatiske stabilisatorene i budsjettet får virke.
Regjeringen foreslår enkelte endringer i avgiftene
som samlet gir en lettelse på 140 mill. kroner. Samtidig øker inntektene
utenom skatter og avgifter med 2,1 mrd. kroner, mens utgiftene øker
samlet med 1,1 mrd. kroner. De økte inntektene skyldes først og fremst
inntekter fra salg av oppdrettskonsesjoner og økte utbytter.
Bruken av oljepenger måles ved det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet. Endringen i denne størrelsen er et enkelt mål på budsjettets
virkning på økonomien. Fra 2013 til 2014 ligger bruken av oljepenger
an til å øke med 0,7 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det
er 0,2 prosentenheter høyere enn i fjor høst. Når budsjettet for
i år framstår som mer ekspansivt, skyldes det først og fremst at
bruken av oljepenger i 2013 ble om lag 3 mrd. kroner lavere enn lagt
til grunn i tilleggsproposisjonen. Realveksten i statsbudsjettets
underliggende utgifter anslås til 3,1 pst., mot 2,5 pst. i saldert
budsjett. Den nominelle veksten anslås til 6,2 pst. Ser vi årene
2013 og 2014 under ett, er imidlertid endringene i tallene ikke
så store sammenliknet med det bildet vi hadde i fjor høst.
Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for
viktige velferdstjenester. Kommunesektoren skal levere tjenester
av høy kvalitet, som er tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes
behov. For at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver er det
nødvendig med en robust, forutsigbar og god kommuneøkonomi.
Inntektsnivået i kommunesektoren i 2014, og
den reelle veksten i inntektene fra året før, anslås nå litt lavere
enn i fjor høst. Kommunesektorens samlede inntekter ventes å øke
reelt med 5,1 mrd. 2014-kroner fra 2013 til 2014, mens realveksten
i de frie inntektene anslås til 3,2 mrd. kroner. Veksten i både samlede
og frie inntekter er 0,4 mrd. kroner mindre enn anslått i saldert
budsjett for 2014. Nedjusteringen må ses i sammenheng med et litt
lavere anslag for inntektene fra skatt på inntekt og formue. De
beregnede merutgiftene for kommunesektoren som følge av befolkningsutviklingen
er imidlertid også justert ned. Samlet sett er kommunenes handlingsrom
i liten grad endret.
I kommuneproposisjonen for 2015 varsles det
en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 i størrelsesorden
4 1/2 til 5 mrd. kroner. Det er lagt opp til at mellom 4,2 og 4,5
mrd. kroner av veksten kommer i form av frie inntekter. Regjeringens varslede
satsing legger til rette for en videre utbygging av det kommunale
tjenestetilbudet.
Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette
for styrking av det kommunale tjenestetilbudet, både i omfang og
kvalitet. I tillegg er det rom for en mer effektiv ressursbruk i
kommunesektoren. Dersom kommunesektoren klarer å ta ut effektiviseringspotensialet
i sektoren, vil det kommunale tjenestetilbudet kunne styrkes utover
det som følger av inntektsveksten. Regjeringen har klare forventninger
til at kommuner og fylkeskommuner kontinuerlig arbeider med å forenkle,
fornye og forbedre tjenestene.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3
i meldingen.
Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge
fast gjennom året. Regjeringen foreslår derfor kun mindre endringer
i skatte- og avgiftsreglene, jf. Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar
i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Forslagene anslås å redusere statens
inntekter med om lag 165 mill. kroner påløpt og 140 mill. kroner
bokført i 2014. Blant forslagene er fjerning av båtmotoravgiften
og mer fleksible kvoter i taxfreeordningen for alkohol og tobakk.
Regjeringen vil også bedre skattyters rettssikkerhet og foreslår
bl.a. at opplysninger om hvem som har søkt i skattelisten blir gjort
tilgjengelig for skattyteren på skatteetaten.no. Endringene får
virkning for skattelistene for inntektsåret 2013, som legges ut
høsten 2014.
Dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift
må endres fordi EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har
vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte. De nye retningslinjene,
som gjelder fra 1. juli 2014 til 31. desember 2020, begrenser støtten
til færre sektorer. Signaler fra ESA tyder på at bl.a. energi- og
transportsektorene ikke vil kunne motta regionalt differensiert
driftsstøtte. Det pågår fortsatt diskusjoner i EU om hvordan sektorbegrensningene
i retningslinjene for regionalstøtte skal forstås og anvendes. Når
innholdet i den ordningen som kan godkjennes av ESA er mer avklart,
vil regjeringen legge fram en egen proposisjon med forslag til vedtak
om arbeidsgiveravgiften og tilhørende kompensasjonstiltak. Avklaringen
i ESA vil trolig skje i løpet av de to siste ukene av mai.
Regjeringen har vurdert hvordan skatteendringene
i 2014 slår ut for selvstendig næringsdrivende bønder, jf. vedtak
i Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet. Skatte- og avgiftssystemet inneholder
en rekke særregler som innebærer at bønder betaler lavere skatt
enn andre selvstendig næringsdrivende. I 2014 kommer generelle lettelser
i inntektsskatten, formuesskatten og startavskrivninger for maskiner
mv. bøndene til gode. Fjerningen av arveavgiften gir dessuten en
stor fordel ved generasjonsskifte. I motsatt retning trekker nye
regler for verdsetting av jordbruks- og skogbrukseiendommer ved
arv og gave, som vil gi noe høyere skatt i årene etter at et generasjonsskifte
er gjennomført. Endringene som er innført i 2014, må ses i sammenheng.
Finansdepartementets beregninger viser at bøndene som gruppe får
en netto skattelettelse i 2014 og kommer om lag uendret ut over
tid. Regjeringen vil gjennomgå beskatningen av landbruket med sikte på
å gjøre regelverket enklere og mer oversiktlig.
Skatte- og avgiftspolitikken, herunder konsekvensene
for bønder av skatteendringene i 2014, er nærmere omtalt i kapittel
4 i meldingen.
Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken
skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst
i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang
sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon
mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken
skal også bidra til stabile forventninger om utviklingen i kronekursen. Budsjett-
og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil
utvikling i norsk økonomi.
Etter at Norges Bank satte ned styringsrenten med
0,25 prosentenheter til 1,5 pst. i mars 2012, har renten blitt holdt
uendret. Ifølge Norges Banks rentebane fra mars i år vil styringsrenten
holdes på dagens nivå fram mot sommeren 2015, for deretter å bli
satt gradvis opp til rundt 2 1/2 pst. mot slutten av 2017. Norges
Bank anslår at prisveksten vil ligge noe under inflasjonsmålet på
2,5 pst. de nærmeste årene.
Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt
3.4 i meldingen.
Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet
er solid nok til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele
risiko på en tilfredsstillende måte, både i oppgangs- og nedgangstider.
For å redusere risikoen for problemer i finanssektoren legger regjeringen
vekt på å fremme soliditet, likviditet og god atferd gjennom offentlig
regulering og myndighetstilsyn.
Siden våren 2010 har EU satt i verk en rekke
tiltak som svar på finans- og gjeldskrisen, blant annet flere endringer
i regelverket for banker og andre finansinstitusjoner. Flere av
endringene i EUs regelverk er nå endelig vedtatt, herunder det såkalte
krisehåndteringsdirektivet og regler for en bankunion. Dette vil
kunne bidra til å styrke finansiell stabilitet i euroområdet, EU
og EØS.
Finansdepartementet besluttet i desember i fjor
at bl.a. banker skal ha en motsyklisk kapitalbuffer som består av
ren kjernekapital. Denne bufferen skal utgjøre 1 pst. fra 30. juni
2015. Finansdepartementet har også fastsatt forskrift om identifisering
av systemviktige banker og varslet om hvilke banker som skal anses
som systemviktige i Norge. Disse bankene skal oppfylle et krav til
ren kjernekapital på 11 pst. fra 1. juli 2015 og 12 pst. fra 1. juli
2016. Den motsykliske kapitalbufferen kommer i tillegg.
Utviklingen i norsk økonomi har bidratt til
gode resultater og høy inntjening i norske banker og finansinstitusjoner.
Nye soliditetskrav for banker fases nå gradvis inn. Det er lettere
å styrke soliditeten når økonomien vokser.
Finansdepartementet har også i lang tid arbeidet for
å oppnå enighet blant de nordiske landene om at bankene i større
grad skal ta hensyn til den økonomiske utviklingen og risikoer i
det landet hvor virksomheten drives, slik det kommer til uttrykk
i vertslandets krav til soliditet. Finanstilsynet har mottatt brev
fra danske og svenske myndigheter om at de er positive til slik
vertslandsregulering av kapitalkrav for boliglån. Dette er et viktig
skritt fremover i arbeidet med nordisk harmonisering av reguleringene.
Finansiell stabilitet og finansmarkedsregulering er
nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.
Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er
sentrale mål for regjeringen. Sysselsettingspolitikken skal legge
til rette for et fleksibelt arbeidsmarked, slik at flest mulig får
brukt sine evner og bedriftene får tak i den kompetansen de trenger.
Regjeringen går nå gjennom lover og regelverk for
å inkludere flere i arbeidslivet og øke arbeidsinnsatsen bl.a. ved
forenkling og økt fleksibilitet. Et ekspertutvalg skal i løpet av
året vurdere virksomheten i Nav med sikte på å gjøre etaten mer
oversiktlig og brukervennlig. I den nye avtalen om et inkluderende arbeidsliv
som ble inngått i år, er reglene for oppfølging av sykmeldte gjort
enklere.
Regjeringen la i budsjettet for 2014 opp til
å dreie arbeidsmarkedstiltakene fra ordinære arbeidssøkere til personer
med nedsatt arbeidsevne. Til sammen er det om lag 70 000 tiltaksplasser
i år. Den økonomiske utviklingen tilsier at tiltaksinnsatsen holdes
på dette nivået.
Det er bekymringsfullt at en økende andel yngre står
utenfor arbeidslivet. Mange av disse har liten arbeidserfaring og
få har fullført videregående skole. Regjeringen vil legge fram en
stortingsmelding til høsten med strategier for at flere personer
skal kunne ta del i det ordinære arbeidslivet. Regjeringen har også
varslet en melding om livslang læring og utenforskap, som skal legges
fram for Stortinget i 2015.
Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er partenes
ansvar. Koordinerte oppgjør, der konkurranseutsatte næringer forhandler
først, skal bidra til å holde lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet
kan leve med over tid. Regjeringen har i Sundvolden-plattformen
uttalt at den vil jobbe for et velfungerende trepartssamarbeid.
Fellesforbundet og NHO kom i april til enighet
i årets frontfagoppgjør innenfor en ramme for vekst i årslønnen
på 3,3 pst. NHO, i forståelse med LO, anslår en årslønnsvekst på
3,3 pst. også for industrien samlet i 2014. Andre oppgjør i privat
sektor som har forhandlet ferdig har i all hovedsak kommet til enighet
innenfor denne rammen. I offentlig sektor er både oppgjøret i staten
og kommunene i mekling med frist 25. mai.
På bakgrunn av de foreløpige resultatene fra
årets lønnsoppgjør og utsiktene for den økonomiske utviklingen framover
anslås den gjennomsnittlige årslønnsveksten i inneværende år til
3,3 pst. Det er 0,2 prosentenheter lavere enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen
2014, men høyere enn anslått lønnsvekst hos våre handelspartnere.
Sysselsettingspolitikken er nærmere omtalt i
avsnitt 3.6 i meldingen. Inntektspolitikken og den videre behandlingen
av Holden III-utvalgets rapport om lønnsdannelsen og utfordringer
for norsk økonomi er omtalt i kapittel 6 i meldingen.
På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien
som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Etter 2005 har imidlertid
veksten i produktiviteten i fastlandsøkonomien vært svakere enn
vi har vært vant til. Selv om også mange andre OECD-land har registrert
en avdemping av produktivitetsveksten de siste årene, gir utviklingen
grunn til bekymring. Regjeringen oppnevnte i februar en kommisjon
som skal kartlegge årsakene til svakere produktivitetsvekst og fremme
forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi.
Produktivitetskommisjonen ledes av professor Jørn Rattsø og vil levere
sin første rapport i løpet av ett år. Kommisjonen er invitert til
å foreslå tiltak for økt produktivitet og bedre ressursutnyttelse
også underveis i arbeidet.
Regjeringens politikk bygger på en mest mulig effektiv
bruk av fellesskapets ressurser. Statens og kommunenes midler skal
forvaltes med omhu for å sikre innbyggerne best mulig ytelser, og
på en måte som viser respekt for skattebetalernes penger. Effektiv
ressursbruk handler både om å gjøre de riktige tingene og om å gjøre
dem på riktig måte. Å prioritere handler dermed også om å begrense
ressursinnsatsen på mindre viktige områder.
En vellykket kommunereform vil være et viktig bidrag
til en mer effektiv offentlig sektor. Arbeidet med kommunereformen
er nærmere omtalt i Kommuneproposisjonen 2015. Regjeringen vil også
endre skatte- og avgiftsforvaltningen for å rendyrke fagområdene
og samle kompetanse i sterke enheter. Det legger til rette for økt
effektivitet og bedre rettssikkerhet, jf. omtale i Prop. 93 S (2013–2014).
Tiltak for å fremme verdiskaping og øke produktiviteten
i norsk økonomi er omtalt i avsnitt 3.7 i meldingen.
Klimautfordringen er global og krever globalt samarbeid.
Regjeringen arbeider for en bred og ambisiøs internasjonal klimaavtale
i tråd med togradersmålet og med konkrete forpliktelser om utslippsreduksjoner
for både industriland og utviklingsland.
I Durban i 2011 ble partene til klimakonvensjonen
enige om å starte arbeidet med en avtale for alle land med juridisk
bindende karakter. Arbeidet skal avsluttes i 2015, og den nye avtalen
skal gjelde fra 2020. Enigheten fra 2011 er et skritt på veien mot
å oppheve skillet mellom industriland og utviklingsland som lenge
har preget klimaforhandlingene. Partene ble også enige om å se på
muligheten for å få til større utslippsreduksjoner før 2020. Landene
som forhandler om en ny avtale, er enige om å utarbeide nasjonalt
bestemte bidrag til en ny avtale i god tid før klimakonferansen
i Paris i 2015, og fortrinnsvis innen første kvartal 2015 for de
land som er klare. Bidragene vil danne grunnlag for forhandlinger
om endelige forpliktelser i avtalen som skal ferdigstilles på konferansen
i Paris.
Regjeringen vil føre en ambisiøs nasjonal klimapolitikk
med en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn innen 2050.
Kapittel 5 i meldingen omtaler Norges internasjonale klimainnsats
og satsing på grønn skatteomlegging, styrking av klimafondet, teknologi
for fangst og lagring av CO2, samt utfasing
av oljekjeler som grunnlast i Statsbyggs eiendommer.
Det internasjonale valutafondet (IMF) har et
ansvar for å fremme stabilitet i det internasjonale monetære systemet.
Organisasjonen har vært viktig i arbeidet med å dempe de økonomiske
skadene av finanskrisen og den statsfinansielle krisen i Europa. IMF
har ekspertise på krisehåndtering og har bidratt med lån, analyser
og råd. Siden finanskrisen startet har IMF inngått låneavtaler med
17 europeiske land. Den siste er avtalen med Ukraina fra april i
år. I tillegg til Norges støtte gjennom IMF, Verdensbanken og EBRD
foreslår regjeringen i forbindelse med revidert budsjett å øke den
bilaterale bistanden fra Norge til Ukraina, jf. Prop. 93 S (2013–2014).
IMF vurderer regelmessig tilstanden i finanssektoren
i de enkelte medlemsland. Vurderingen er obligatorisk for de landene
som betyr mest for internasjonal finansiell stabilitet. Som følge
av at de nordiske finansnæringene er store og tett vevd sammen,
har IMF kommet til at de er systemviktige. Organisasjonen skal nå
vurdere det norske finansmarkedet på ny. IMF skal heretter også
vurdere utviklingen i norsk økonomi ved en såkalt artikkel IV-gjennomgang hvert
år, i stedet for hvert annet år som tidligere.
IMF administrerer spesielle låneordninger med subsidiert
rente for lavinntektsland på vegne av medlemslandene. Styret i IMF
vedtok nylig å forlenge ordningene med fem år, slik at det kan inngås
nye avtaler om lån som varer til og med 2020. Regjeringen er innstilt
på å imøtekomme en varslet henvendelse fra IMF om også å forlenge
den norske avtalen om lånemidler til lavinntektsordningene.
Virksomheten til IMF er nærmere omtalt i kapittel
7 i meldingen.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er tilfreds med at regjeringen benytter
revidert nasjonalbudsjett til kun å gjennomføre en nøktern revidering
av budsjettet fordi den økonomiske utviklingen tilsier at det ikke
er behov for større justeringer nå. Det er imidlertid fortsatt helt
sentralt hvordan oljepengene brukes. Skal Norge opprettholde veksten
i økonomien er det nødvendig å legge mer vekt på produktivitet og
på tilbudssiden i økonomien. Disse medlemmer er derfor
tilfreds med at regjeringens politikk for å satse mer på investeringer
og kunnskap videreføres og styrkes.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk
basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Budsjettpolitikken
må innrettes slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig
næringsliv og gjør offentlig virksomhet mer effektiv. Det er viktig
at økt bruk av oljepenger vris i retning av investeringer i kunnskap
og infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringen vil bygge sin
politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. Dette innebærer blant
annet at regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke
klimaforliket.
Disse medlemmer viser til at
veksten i norsk økonomi har vært høy siden årtusenskiftet sammenlignet
med de fleste andre industriland. Vi har hatt en høy oljepris, og
vi har også fått bedre betalt for andre varer vi selger til utlandet.
Samtidig har prisene vært lave på flere varer som vi importerer. Dette
har vært et gunstig bytteforhold for Norge. Økt aktivitet på norsk
sokkel og økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet har også
bidratt til høy vekst i etterspørselen etter varer, tjenester og
arbeidskraft. Disse medlemmer vil påpeke at oljenæringens kjøp
av varer og tjenester forventes å flate ut og vil etter hvert falle.
Disse medlemmer peker videre
på at veksten i norsk fastlandsøkonomi dempet seg gjennom 2013,
og at det for 2014 anslås en vekst i BNP Fastlands-Norge på knapt
2 pst., om lag på linje med resultatet fra fjoråret. Anslagene for
vekst i norsk økonomi er noe lavere enn lagt til grunn høsten 2013
og under gjennomsnittet for de siste 40 årene. Sysselsettingen ventes
å vokse mer moderat de nærmeste årene. Ledigheten kan gå noe opp
gjennom inneværende og neste år, fra 3,5 pst. nå til om lag 3 3/4 pst. Disse medlemmer viser
til at avdempingen vi har sett i fastlandsøkonomien trolig har sammenheng
med ubalanser som har bygget seg opp gjennom perioden med sterk
inntektsvekst etter årtusenskiftet. Både boligpriser og husholdningenes
gjeld er kommet opp på svært høye nivåer. Det kan ha bidratt til
svakere vekst i etterspørselen etter boliger og forbruksgoder. Også i
kommunesektoren er gjeldsnivået høyt. Samtidig begrenser høye kostnader
produksjonen. Både tradisjonell utekonkurrerende industri, leverandører
til oljenæringen og tjenestenæringer som tidligere var lite utsatt
for konkurranse utenfra, merker at norsk arbeidskraft er dyr.
Disse medlemmer peker på at velferdsutviklingen
i Norge på lang sikt i stor grad avhenger av vekstevnen i fastlandsøkonomien.
Særlig sentralt er veksten i produktiviteten, som var svak i perioden 2006–2013. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen vil prioritere
tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Dette
vil bidra til å skape et robust, konkurransedyktig og mangfoldig
næringsliv. Disse medlemmer vil påpeke at den største
delen av vår nasjonalformue ligger i vår fremtidige arbeidsinnsats.
Derfor er styrking av kunnskap og arbeidslinjen viktige fokusområder.
Disse medlemmer peker også på
den stadig sterkere todelingen av norsk økonomi, der en økende andel
norske arbeidsplasser har blitt stadig mer knyttet opp mot Norges
olje- og gassinntekter. Dette har gjort velferdsstaten mer avhengig
av en høy oljepris og mer sårbar for internasjonale konjunktursvingninger. Disse
medlemmer peker på at usikkerheten om framvoksende økonomier
har økt det siste året, og at vekstevnen i disse økonomiene kan
være langt lavere enn det som tidligere er lagt til grunn. Et eventuelt
tilbakeslag i framvoksende økonomier kan trekke ned prisene på olje
og gass og andre råvarer, noe som vil ha negative virkninger for
norsk økonomi.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen fører en politikk som har som formål å øke næringslivets
konkurransekraft, og dermed styrke muligheten til å skape større
verdier og trygge arbeidsplasser for fremtiden. Disse medlemmer peker
på at de største forskjellene i Norge i dag er mellom de som er
innenfor og de som er utenfor arbeidslivet, og at det derfor er
en viktig politisk oppgave å ruste flest mulig til å delta i arbeidslivet
og stå på egne ben. Gode generelle rammebetingelser for næringslivet, et
stabilt skattesystem og bedre infrastruktur er viktige virkemidler
for å sikre flest mulig yrkesdeltagelse og dermed små forskjeller
mellom folk.
Disse medlemmer mener at skatt
ikke er et mål, men et middel. Skatte- og avgiftssystemet skal brukes
til å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet, oppnå mer
effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv.
Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg mer å
jobbe, spare og investere. Skattesystemet skal også stimulere til mer
miljøvennlig adferd. Disse medlemmer vil redusere
det samlede skatte- og avgiftsnivået for å gi mer maktspredning,
øke næringslivets verdiskaping og gi større frihet for familier
og enkeltmennesker.
Disse medlemmer peker på at beregningsmodellen
for innbyggertilskudd til kommunene for utgifter til barnehager
ikke er treffsikker nok, og er tilfreds med at regjeringen har tatt
initiativ til å gjennomgå denne i samarbeid med KS.
Disse medlemmer har merket seg
innspillene som har kommet fra partene i arbeidslivet vedrørende
permitteringsregelverket og vil følge utviklingen i arbeidsmarkedet
nøye.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen arvet en norsk økonomi som er i god stand, med
Europas laveste ledighet, høyere vekst enn i landene rundt oss og
mange i jobb. Vi har hatt god vekst i antall private bedrifter.
Statsfinansene er sterke, og bankene våre solide. Vi bor i et land
preget av rettferdighet og mangfold. Rundt oss ser vi et Europa
som fortsatt er preget av økonomisk krise. Statsgjelden når nye,
høye nivåer, budsjettunderskuddene er store, og i mange land er den
økonomiske aktiviteten fortsatt lavere enn i 2008. Nesten 27 millioner
mennesker er arbeidsledige i Europa. Bak tallene er det mennesker
som har mistet tryggheten og fått livet snudd opp ned. Spesielt
gir den høye ungdomsledigheten grunn til bekymring. Det snakkes
om en tapt generasjon i land som Spania og Hellas. Innsparinger
og høy ledighet vil prege Europa i mange år framover.
Disse medlemmer viser til at
Norge har blitt et bedre og mer rettferdig land de siste 8 årene.
Ingen regjering har overtatt ansvaret for et land i bedre forfatning
enn hva regjeringen utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet gjorde.
I perioden 3. kvartal 2005 til 3. kvartal 2013 ble det skapt 350 000
nye arbeidsplasser i landet. Mer enn to tredjedeler av sysselsettingsveksten
kom utenfor offentlig sektor. Statens pensjonsfond ble mer enn tredoblet.
Den høye verdiskapingen ble fordelt på en god måte mellom bedrifter
og lønnstakere. De store pengene ble brukt på å styrke fellesskapsløsninger
for alle foran skattekutt til de få. Norge var i perioden 2006–2013
et av svært få land der de økonomiske forskjellene mellom folk ble
redusert. Disse medlemmer registrerer at sittende
regjering har staket ut kursen for økte forskjeller. Disse
medlemmer vil advare mot denne utviklingen.
Disse medlemmer viser til at
revidert nasjonalbudsjett er en revisjon av det budsjettet som ble lagt
frem i høst, med oppdaterte anslag for økonomien. Revidert nasjonalbudsjett
er altså ikke tiden for nye, store satsinger. Det vil imidlertid
kunne være problemstillinger som har oppstått etter at budsjettet ble
lagt frem, som ikke var kjent da budsjettet gikk i trykken, og som
bør adresseres allerede i forbindelse med revidert. Disse
medlemmer konstaterer med skuffelse at regjeringen ikke
benytter muligheten til å rette opp feilene fra tilleggsproposisjonen
i høst.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag
til statsbudsjett for 2014 som gikk imot regjeringens økte oljepengebruk.
Arbeiderpartiet hadde i sitt budsjettforslag likevel mer penger
til viktige satsinger – på barnehageplasser, permitteringsordningen,
bistand og kulturformål – fordi man stemte mot regjeringens usosiale
skattekutt. 40 pst. av skattekuttene gikk til de om lag fire prosentene
med de høyeste inntektene. Folk med lave og middels inntekter, og uten
formue, ble avspist med rundt en femtiøring i skattekutt per dag. Disse
medlemmer viser til at situasjonen for mange ville vært
annerledes med Arbeiderpartiets budsjettforslag, eksempelvis ville
en vært i rute med å få til to barnehageopptak i året, og det ville
vært mer lønnsomt å jobbe. Disse medlemmer forholder
seg imidlertid til det vedtatte budsjettet, og vil anvise sine omprioriteringer
innenfor de foreslåtte rammene.
Da regjeringen økte kontantstøtten, la den til grunn
at etterspørselen etter barnehageplasser ville bli redusert med
4 090 plasser. Fasiten viser at etterspørselen i stedet har økt.
Behovet er om lag 4 500 plasser. Disse medlemmer finner
det oppsiktsvekkende at regjeringen, som nå erkjenner at de bommet
i sine anslag i høst, ikke gjør noe for å kompensere kommunene.
Det er vel og bra at regjeringen skal utrede en ny beregningsmodell
for etterspørselen, men kunnskapen om hvor mange som trenger plass
finnes allerede. Familiene trenger ikke utredninger, de har behov
for handling. Disse medlemmer er urolige for at den
bevisste underfinansieringen som regjeringen legger opp til, vil
tvinge kommunene til å kutte i andre viktige oppgaver. Kommunene
opplever i tillegg reduserte skatteanslag for første gang på ti
år, da dagens statsminister var kommunalminister. Disse medlemmer viser
til at Kommunenes Sentralforbund i stortingshøringen om revidert
nasjonalbudsjett meldte at svekket skatteinngang og regjeringens
barnehagekutt vil kunne gå ut over kommunenes satsing på rus, psykiatri
og skolehelsetjeneste. Disse medlemmer er kritiske
til at en regjering som i høst satte rekord i oljepengebruk, og
som øker oljepengebruken ytterligere i revidert nasjonalbudsjett,
velger å nedprioritere disse viktige oppgavene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i årets budsjett valgte å svekke permitteringsordningen.
Innstrammingene medfører en dobling av kostnadene for arbeidsgiver
ved permittering. Tilbakemeldingene fra næringslivet er at det blir
for kostbart å bruke permittering som et virkemiddel for å beholde
verdifull kompetanse i perioder med mindre aktivitet, og at en nå
må gå rett til oppsigelser. Disse medlemmer viser
til at LO og NHO i stortingshøringen kom med samstemt kritikk av
regjeringens innstramminger. Ifølge disse organisasjonene bidrar regjeringen
til at folk mister jobben. Boligprodusentenes forening skrev i sitt
høringsinnspill til komiteen at:
«Det er svært skuffende at regjeringen ser bort fra
at partene i arbeidslivet står samlet når det gjelder reversering
av innstramningene i permitteringsregelverket som ble gjort gjeldende
fra 1. januar 2014. Innstramningene øker faren for flere oppsigelser, skaper
uforutsigbarhet for de ansatte og en ytterligere belastning spesielt
for små og mellomstore bedrifter. Dagens regelverk har allerede
ført til at bedriftene sier opp ansatte fremfor å permittere og
dermed mister bedriftene viktig kompetanse. Offentlig statistikk bekrefter
denne utviklingen.»
Disse medlemmer mener det er
uklokt av regjeringen ikke å lytte til næringslivet, arbeidsgiver- og
arbeidstakerorganisasjonene, spesielt i en situasjon hvor regjeringen
selv varsler om noe svakere vekst og økende arbeidsledighet. Disse
medlemmer ber regjeringen følge utviklingen i arbeidsmarkedet
nøye.
Disse medlemmer viser til at
Syria er rammet av verdens verste borgerkrig. Mer enn 120 000 mennesker
er drept og 9 millioner mennesker er på flukt. Generalsekretær Jan
Egeland i Flyktninghjelpen har bedt om 1 mrd. kroner til humanitær
bistand i Syria. Disse medlemmer mener regjeringen ligger
langt unna det nivået som trengs.
Disse medlemmer mener regjeringen
kaster bort muligheten til å rette opp egne feil fra budsjettet i
høst. Barnefamilier, arbeidstakere og humanitær bistand prioriteres
ned, til fordel for billigere vin og båtmotorer. Disse medlemmer mener
regjeringen med sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett stiller
feil diagnose for hvilken politikk Norge trenger, og tar nye skritt
i feil retning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtalen av Senterpartiets prioriteringer i revidert nasjonalbudsjett
2014 under kapittel 3.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at sammenliknet med de fleste andre europeiske land, er Norge
i en svært heldig økonomisk situasjon, men at det ikke av den grunn
mangler utfordringer det er viktig å ta tak i. Dette medlem uttrykker
derfor undring over de prioriteringer regjeringspartiene og deres
samarbeidspartnere har gjort i revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem viser til fjorårets
komitébehandling av revidert nasjonalbudsjett, der det daværende
borgerlige mindretallet skrev: «(…) Landet trenger en ny regjering
etter 8 (sic) år med rødgrønt styre. Det er behov for nytenkning
og en ny kurs på flere områder». Dette medlem kan
for så vidt være enig i at den politiske styringen av Norge etter valget
bærer preg av en ny kurs, men er usikker på hvorvidt omfattende
overføring av penger og makt fra arbeidstakere, fra barnefamilier,
fra distriktene, kort sagt fra folk flest til den rikeste prosenten
i landet, kan sies å være særlig nytenkende. Ikke minst i ei tid
der den internasjonale meningsbrytningen ellers domineres av behovet
for mer omfordeling og mindre forskjeller.
Dette medlem vil påpeke at det
er en tid for alt, og at hvor enn hyggelig økte taxfreekvoter og
billigere båtmotorer er, finnes det tallfestede og udekkede behov
i kommunene som er viktige for tusenvis av menneskers hverdag –
behov som har oppstått som følge av regjeringens egen kuttpolitikk. Dette medlem merker
seg for eksempel at verken advarslene fra partene i arbeidslivet,
eller signalene om at flere vil bli sagt opp som følge av regjeringens endringer
i permitteringsregelverket, har gjort særlig inntrykk på regjeringen. Dette
medlem merker seg videre at regjeringspartiene har erkjent
at det er bevilget for lite penger til barnehager og til lærlingeplasser
i 2014, og vil i denne sammenheng sitere Khalil Gibran: «Ingen kan
lære dere mer enn det som allerede ligger i dvale i dere når deres
egen erkjennelse våkner». Å erkjenne tidligere feil skal roses,
men i erkjennelsen ligger kun halve jobben. Dette medlem mener
at regjeringspartienes samt Venstres manglende evne til å i sin
helhet rette opp underfinansieringen av barnehagesektoren er spesielt påfallende,
tatt i betraktning at kostnadene ved partienes populistiske taxfree-
og båtmotorpolitikk tilsvarer det beløp som må til for å dekke opp
de tapte barnehageplassene. Dette medlem mener derfor
at erkjennelsen umulig kan være ekte – i erkjennelsens natur ligger
viljen til å gjøre opp for seg.
Dette medlem mener de foreslåtte
endringer i statsbudsjettet 2014 ikke synliggjør ambisjoner om å
redusere økonomiske forskjeller og bidra til et mer rettferdig Norge
og en mer rettferdig verden. Dette medlem viser til
den humanitære krisen i Syria, og merker seg at regjeringen ikke
har funnet rom for å verken ta imot flere flyktninger som trenger
hjelp og beskyttelse, eller gi mer økonomisk nødhjelp til ofrene
for borgerkrigen. Dette medlem vil påpeke at Syrias
naboland, som alle er i en helt annen økonomisk og sosial situasjon
enn Norge, har tatt imot den klart største andelen syriske flyktninger,
i alt 2,5 millioner mennesker til nå, og mener Norge både har plass
og råd til å hjelpe flere mennesker. Dette medlem mener
det reviderte nasjonalbudsjettet i større grad bør gjenspeile Norges
mulighet til å vise internasjonal solidaritet, og vil ta til orde
for å prioritere dem som trenger det mest.
Dette medlem mener profilen i
regjeringens politikk skaper et bilde av et mindre raust og mer
innadvendt Norge, med et lavere ambisjonsnivå. I denne sammenheng
vil dette medlem vise til ettergivenheten for diktaturet
Kina i forbindelse med Dalai Lamas besøk til Norge i 2014, det nye
stortingsflertallets vilje til å ratifisere en handelsavtale med
Colombia som ikke sikrer grunnleggende menneskerettigheter, og regjeringens
reduksjon i antall flyktninger som tas imot i Norge sammenliknet
med den rød-grønne regjeringens forslag, som noen eksempler på en
mindre solidarisk kurs i norsk politikk. Dette medlem mener
regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett bekrefter dette
bildet.
Dette medlem viser til at det
manglende ambisjonsnivået også gjør seg gjeldende i norsk distriktspolitikk,
og gjør oppmerksom på at Nord-Norge har opplevd stor og etterlengtet
vekst senere år. Utviklingen har kommet som en følge av målrettet
satsing innad i regionen og ikke minst som følge av den rød-grønne
regjeringens satsing. For Sosialistisk Venstreparti har målet vært
å fremme en landsdelsutvikling som er på nordlendingenes premisser,
ikke på premissene til oljeselskaper, redere eller mineralselskaper.
Dette medlem mener at vi et halvår
inn i den blå regjeringens første statsbudsjett kan se en helt ny utvikling.
Regjeringen trekker systematisk ned den statlige satsingen gjennom
en serie kutt, som økt arbeidsgiveravgift, en kommuneøkonomi med
slagside mot Nord-Norge, store kutt i regional utvikling og avvikling
av finnmarks- og svalbardtillegget i barnetrygden. Regjeringen svekker
målrettet fiskeriene i nord gjennom regionalisering av leveringsforpliktelsene
for torsketrålkvoter, strukturering av fiskebåter under 11 meter,
kutt i marint verdiskapingsprogram, fjerning av satsing på markedsadgang
for norsk fisk i utlandet, kutt i støtten til Nofima, og kutt i
føringstilskudd, lineegningstilskudd og sikkerhetsopplæring for
fiskere.
Dette medlem vil påpeke at regjeringen
har lagt ned Direktoratet for økonomistyring sin avdeling i Tromsø,
og vurderer å legge ned Veterinærinstituttet i Tromsø og Rettsgenetisk
senter, og at de i tillegg vurderer å flytte Senter for kunst og
kultur i utdanningen fra Bodø til Oslo. Dette medlem mener
det er rom for å hevde at sjeldent har en landsdel blitt så hardt
rammet innenfor ett budsjettår.
Dette medlem viser til spørretimen
28. mai 2014 og statsminister Erna Solbergs uttalelse:
«Veldig mye av statistikken viser at det går bra
i Nord-Norge. Det er jeg glad for. Det betyr at det er et nytt,
lønnsomt næringsliv, ikke minst knyttet til olje- og gassvirksomhet,
som bidrar til å løfte regionen til ikke å være så avhengig av særordninger,
slik at den i mye større grad i årene fremover faktisk kommer til å
være et økonomisk tyngdepunkt i Norge.»
Dette medlem merker seg at regjeringen
later til å tro at det er større gevinster for landsdelen i å orientere
satsingen mer i retning av petroleum og mineraler enn for eksempel
fiskeri, reiseliv og havbruk. Det er uklart hvilket faktagrunnlag
denne strategien bygger på. Dette medlem viser til
at fagrapportene fra regjeringens kunnskapsinnhenting om verdiskapning
i reiseliv og fiskerinæringen i Lofoten, Vesterålen og Senja viste
at fiskerinæringen og reiselivsnæringen både hver for seg og til
sammen står for langt flere arbeidsplasser enn selv de aller fagreste
løftene fra oljeindustrien.
Dette medlem mener derfor at
regjeringens strategi ikke bare vil svekke velferden og de mest
løfterike næringene i nord, den vil også gjøre nordlendingene mer
avhengig av selskaper utenfra som aldri vil kunne skape tilsvarende
utvikling og sysselsetting.