Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
5.2 Kunnskapsdepartementet
- 5.2.1 Kap. 200 Kunnskapsdepartementet
- 5.2.2 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen
- 5.2.3 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen
- 5.2.4 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
- 5.2.5 Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler
- 5.2.6 Kap. 228 Tilskudd til private skoler mv.
- 5.2.7 Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre
- 5.2.8 Kap. 258 Tiltak for livslang læring
- 5.2.9 Kap. 260 Universiteter og høyskoler
- 5.2.10 Kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter
- 5.2.11 Kap. 276 Fagskoleutdanning
- 5.2.12 Kap. 281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler
- 5.2.13 Kap. 283 Meteorologiformål
- 5.2.14 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak
- 5.2.15 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak
- 5.2.16 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning
- Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45
- Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
- Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning
- Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning
- Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning
- Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning
- Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning
- Post 74 Tap på utlån
- Post 76 Startstipend for kvotestudenter, overslagsbevilgning
- Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning
- 5.2.17 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning
- 5.2.18 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning
Kostnadene ved nytt lønns- og personalsystem for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,2 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Endrede prognoser for belegg i mottak og omsorgssentre gir et mindrebehov på 17,7 mill. kroner i tilskudd til grunnskoleopplæring.
Fra høsten 2014 innføres det en lovfestet rett til videregående opplæring for asylsøkere i alderen 16 til 18 år. Bevilgningen ble økt med 15,4 mill. kroner i saldert budsjett 2014 som følge av dette. For å få en enkel og enhetlig tilskuddsforvaltning, bør refusjonen til fylkeskommunene følge samme etterskuddsvise utbetalingsmodell som benyttes for grunnskoleopplæring. Det vil innebære at kompensasjon for videregående opplæring høsten 2014 bevilges i budsjettet for 2015. Dette medfører et redusert bevilgningsbehov på 15,4 mill. kroner i 2014.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 33,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen har en utbetalingsmodell hvor 20 pst. av tilskuddet til fylkeskommunene avregnes endelig når revidert regnskap foreligger, det vil si etter årsskiftet det gjeldende budsjettår. Hensikten med dette er å kunne justere tilskuddet etter at godkjent regnskap foreligger. Slik tilsagnsfullmakt ble gitt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013, men er ved en feil ikke blitt videreført i statsbudsjettet 2014. Regjeringen foreslår derfor at det nå gis tilsagnsfullmakt til å utbetale 20 pst. av tilskuddet påfølgende budsjettår, når endelig regnskap foreligger, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.1 under kapittel 8 komiteens tilråding.
Bevilgningen justeres på bakgrunn av bevilgningsbehovet for tilskuddet til opplæring av barn og unge asylsøkere på kap. 225 post 64. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3225 post 4 med 21,5 mill. kroner. Av dette gjelder 14 mill. kroner omleggingen til etterskuddsvis utbetaling for tilskudd til videregående opplæring og 7,6 mill. kroner nye tall for belegg og prognoser i mottak og omsorgssentre fra UDI, jf. omtale under kap. 225 post 64.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Skattedirektoratet har besluttet at utbetalinger fra Utdanningsdirektoratet til statlige sentre, høyskoler og universiteter til utvikling av nasjonale prøver må anses som vederlag for en avgiftspliktig tjeneste. Merverdiavgiftsplikten på salg av tjenester fra universiteter og høyskoler til direktoratet er gitt tilbakevirkende kraft fra 2005. Skatteetaten har fremmet krav overfor institusjonene som har levert tjenestene om betaling av renter som følge av for sent innbetalt merverdiavgift. Utdanningsdirektoratet må dekke kravene. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 5,9 mill. kroner til dekking av rentekrav for perioden 2005 til 2011.
Regjeringen ønsker å etablere en felles IT-plattform for skolen for enklere tilgang til digitale læringsressurser, deling av informasjon og en mer effektiv skolehverdag. Utviklingen av Felles Elektronisk IDEntitet (Feide) står sentralt i den forbindelse. Feide er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for en enhetlig nasjonal identitetsforvaltning i utdanningssektoren, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007). Regjeringen foreslår å benytte 5 mill. kroner av disponibel bevilgning på kap. 226 post 21 til å øke rammene til felles IT-plattform for skolen og videreutvikling av tjenestetilbudet innenfor Feide.
Fra og med høsten 2014 avvikles tre av fire statlige heltids grunnskoletilbud for hørselshemmede. Det er viktig at dette følges av en bedre statlig deltidsopplæring, kompetanseutvikling i kommunene, og at det stimuleres til interkommunalt samarbeid for at hørselshemmede elever skal få en god faglig, sosial og tegnspråklig utvikling. Regjeringen foreslår å benytte ytterligere 5 mill. kroner av disponibel bevilgning på kap. 226 post 21 til disse tiltakene i 2014.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | ||
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med | 4 108 000 | |
fra kr 795 173 000 til kr 791 065 000» |
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til sitt forslag om ytterligere 10 mill. kroner til nye lærebedrifter i kap. 572 post 60, samt omtale av dette viktige tiltaket. Dette dekkes inn ved at 5 mill. kroner tas fra disponibel bevilgning på kap. 226 post 21 som er foreslått disponert til felles IT-plattform for skolen og videreutvikling av tjenestetilbudet innenfor Feide. De resterende 5 mill. kronene tas som en reduksjon av tildelingene til øvrig kvalitetsutviklingstiltak på kap. 226 post 21. Dette flertallet foreslår derfor å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 4 108 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at ordningen med gratis frukt og grønt i grunnskolen er en god ordning og går mot regjeringens forslag om å fjerne denne ordningen.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | ||
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyesmed | 95 892 000 | |
fra kr 795 173 000 til kr 891 065 000» |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette medlem forutsetter at omprioriteringen ikke får negative konsekvenser og slutter seg til forslaget om å omprioritere 10 mill. kroner fra denne posten.
Regjeringen vil øke lærernes formelle kompetanse. Det er bevilgningsmessig lagt til rette for at 3 050 lærere kan få videreutdanning i 2014. Antall søknader som kommunene har godkjent er høyere. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner for å utvide ordningen med 500 nye studieplasser fra høsten 2014. Av disse foreslås 200 fordelt til matematikk og naturfag under vikarordningen, der staten dekker 75 pst. av vikarkostnadene, og 300 til matematikk og naturfag i stipendordningen. Stipendordningen ble opprettet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og innebærer at det gis stipend på 100 000 kroner for å stimulere lærere til å ta videreutdanning på 30 studiepoeng i prioriterte fag. Lærere som mottar stipend får utbetalt 50 000 kroner ved oppstart av studiet høsten 2014 og 50 000 kroner utbetales etter fullført studium vår 2015, jf. forslag til romertallsvedtak. Det foreslås å gi rom for eventuelle omdisponeringer mellom stipendordningen og vikarordningen innenfor budsjettrammen.
For stipendordningene er det avklart at skoleeier må betale arbeidsgiveravgift av stipendmidlene. For å kunne opprettholde stipendbeløpet på 100 000 kroner som varslet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), foreslås det å kompensere skoleeierne for arbeidsgiveravgiften på 3,2 mill. kroner i 2014. Dette dekker merutgiftene til de 450 stipendene det ble bevilget midler til i statsbudsjettet 2014statsbudsjettet 2014, jf. Innst. 12 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 226 post 22 med 53,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.2 under kapittel 8 komiteens tilråding.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det under den rød-grønne regjeringen ble gjennomført en kraftig opptrapping i det statlige tilskuddet til etter- og videreutdanning for lærere. Regjeringen har videreført denne opptrappingen i 2014 og fått Stortingets enstemmige støtte til dette. Nå viser det seg imidlertid at lærernes interesse for etter- og videreutdanning øker mye raskere enn bevilgningene, og at det derfor ligger an til at mange lærere vil få nei til sitt ønske om faglig påfyll.
Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet gikk til valg på en dobling av de statlige tilskuddene til etter- og videreutdanning for lærere i forhold til nivået i 2013. I revidert budsjett legger regjeringen opp til en ekstrabevilgning på kun 50 mill. kroner til dette formålet. Når ønsket blant lærerne for etter- og videreutdanning er sterkt økende, er det grunn til å foreta en opptrapping raskere enn det regjeringen legger opp til.
Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 73 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 126,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett
Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til at de økte bevilgningene kun skal gå til en satsing på matematikk og realfag. Disse medlemmer mener det gir en for snever satsing. Det er viktig at den økte satsingen på etter- og videreutdanning kan komme mange områder i skolen til gode, og bidrar til en bred kvalitetsøkning i norsk skole. Av viktige områder vil disse medlemmer blant annet vise til økt kompetanse på tidlig innsats i lesing og skriving og økt pedagogisk kunnskap om hvordan læringstrykket i skolen kan stimuleres og faglig fordypning i flere fag enn matematikk og realfag. Disse medlemmer viser til at det allerede er laget en overordnet plan for etter- og videreutdanning i norsk skole, og at statens midler bør brukes til å følge opp denne planen og de lokale planer som skoleeier har.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | ||
22 | Videreutdanning for lærere og skoleledere, forhøyes med | 126 173 000 | |
fra kr 563 600 000 til kr 689 773 000» |
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at de statlige øremerkede midlene til etter- og videreutdanning for lærere brukes i henhold til vedtatte planer for etter- og videreutdanning.»
Signo grunn- og videregående skole får tilskudd over kap. 228 Tilskudd til private skoler mv. I tillegg får skolen et ekstra tilskudd over kap. 227 post 74 slik at skolen får tilskudd på samme nivå som før overgangen til privatskoleloven.
Skolen ble godkjent etter privatskoleloven fra høsten 2012. Før dette fikk skolen tilskudd over kap. 230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem. Da ble det også gitt tilskudd til sju hjemreiser for elevene per år. Hjemkommunene til elevene dekket de øvrige hjemreisene.
Etter overgangen til privatskoleloven har ikke skolen lenger mulighet til å stille som vilkår for inntak at hjemkommunen skal betale hjemreisekostnader. Dette har resultert i ulike vilkår for elever fra ulike kommuner. Det foreslås å øke bevilgningene på kap. 227 post 74 med 1,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd for å sikre like vilkår for elevene. Beløpet tilsvarer utgiftene som kommunene tidligere dekket.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknadene i forbindelse med statsbudsjettet 2014 og behandlingen av Prop. 68 L (2013–2014) om å oppheve kommunenes plikt til å gi gratis frukt og grønnsaker til alle elever i ungdomsskolen og ved kombinerte barne- og ungdomsskoler. Dette medlem foreslår derfor å øke kap. 228 post 70 med 2,6 mill. kroner for å videreføre ordningen.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
228 | Tilskudd til private skoler mv. | ||
70 | Private grunnskoler, overslagsbevilgning, forhøyes med | 2 600 000 | |
fra kr 1 601 993 000 til kr 1 604 593 000» |
Høsten 2013 ble et nytt studium ved NISS Høyskole AS akkreditert som høyskoleutdanning. Dette studiet får tilskudd over kap. 228 post 72 ut skoleåret 2013–2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014). Regjeringen foreslår at midlene for andre halvår 2014 flyttes fra kap. 228 post 72 til kap. 260 Universiteter og høyskoler, post 70 Private høyskoler. Det foreslås på bakgrunn av dette at bevilgningen reduseres med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 260 post 70. Se omtale under kap. 260 post 70. Det foreslås videre at NISS får tilskudd til opptak av nye kull høsten 2014 over kap. 228 post 72, som ledd i en overgangsperiode mellom tilbud etter voksenopplæringsloven og høyskoletilbud.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknadene i forbindelse med statsbudsjettet 2014 og behandlingen av Prop. 68 L (2013–2014) om å oppheve kommunenes plikt til å gi gratis frukt og grønnsaker til alle elever i ungdomsskolen og ved kombinerte barne- og ungdomsskoler. Dette medlem foreslår derfor å øke kap. 228 post 73 med 152 000 kroner for å videreføre ordningen.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
228 | Tilskudd til private skoler mv. | ||
73 | Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes med | 152 000 | |
fra kr 111 458 000 til kr 111 610 000» |
Narviksenteret fikk i 2013 tilsagn om 81,5 mill. kroner, tilsvarende 84,4 mill. 2014-kroner, til lokaler i et planlagt nytt næringsbygg på Narvik Torv, jf. Innst. 470 S (2012–2013) og Prop. 149 S (2012–2013). Planlagt byggestart er 2. kvartal 2014 og planlagt ferdigstillelse i 2015/2016.
Samlet byggekostnad er nå anslått til 97,3 mill. kroner. Dette skyldes høyere entreprise-kostnader og lavere momskompensasjon enn tidligere anslått, samt økte krav ved reguleringen. Narviksenteret har fått tilsagn om 5 mill. kroner i støtte til byggekostnadene fra en privat aktør. Behovet for tilskudd fra staten utgjør dermed 92,3 mill. kroner.
Det er bevilget 67,5 mill. kroner til byggeprosjektet i statsbudsjettet 2014. Gitt tilsagn dekker 16,9 mill. kroner av bevilgningsbehovet på 24,7 mill. kroner utover gitt bevilgning. Det foreslås derfor å øke tilsagnet med 7,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.3 under kapittel 8 komiteens tilråding.
Tildelte midler til Norges forskningsråd over kap. 258 post 21 ble ved en feil utbetalt to ganger i 2013. Forskningsrådet betalte tilbake midlene i 2014, og innbetalingen er inntektsført på kap. 5309 post 29.
Uten feilutbetalingen i 2013 ville det vært en overføring til 2014 på 2,4 mill. kroner på kap. 258 post 21. Årsaken til at det var ubrukte midler på posten er at enkelte prosjekter har blitt ferdig senere enn ventet. Midlene skal derfor utbetales i 2014. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 258 post 21 økes med 2,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
I 2014 ble det bevilget 31 mill. kroner over kap. 260 post 50 til nye rekrutteringsstillinger ved universiteter og høyskoler, jf. Innst. 12 S (2013–2014). Seks av rekrutteringsstillingene ble tildelt private høyskoler. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 260 post 50 med 1,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 260 post 70.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013 ble det gitt startbevilgning til nybygg for NMBU og Veterinærinstituttet på Ås (Campus Ås), jf. Innst. 470 S (2012–2013) og Prop. 149 S (2012–2013). For 2014 bevilget Stortinget 50 mill. kroner over kap. 260 post 50 til brukerutstyr til Campus Ås. Midlene skal benyttes til innkjøp og videre prosjektering av brukerutstyr, for både samlokaliseringsbygget for veterinærmiljøene og nytt Senter for husdyrforsøk. Det foreslås å flytte gjenstående beløp av årets bevilgning til Statsbygg på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Det foreslås derfor å redusere kap. 260 post 50 med 33,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 530 post 45. For å holde framdriften i byggeprosjektet, vil det være nødvendig å pådra staten forpliktelser til utstyrsinnkjøp utover årets budsjett, jf. forslag til romertallsvedtak.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 260 post 50 med 35,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak V under kapittel 8 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen med 49 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 13 823 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | Universiteter og høyskoler | ||
50 | Statlige universiteter og høyskoler, forhøyes med | 13 823 000 | |
fra kr 28 148 145 000 til kr 28 161 968 000» |
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at forbedret grunnfinansiering for universiteter og høyskoler har vært et felles mål for disse partier gjennom en årrekke. I forbindelse med behandlingen av inneværende års statsbudsjett ble rammen for den resultatbaserte omfordelingen basert på oppnådde forskningsresultater (RBO) økt med 100 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Dette flertallet er tilfreds med dette, men ser at det fortsatt er udekkede behov i sektoren både for å styrke studiekvaliteten og å gi institusjonene økt handlingsrom med tanke på en forsterket forskningssatsing.
Dette flertallet viser i denne forbindelse til at søkertallene til høyere utdanning i 2014 er de høyeste noensinne. I tillegg foreslås det i Prop. 93 S (2013–2014) å øke bevilgningene til kompetanseheving av lærere. Begge momenter forutsetter økt kapasitet i UH-sektoren. På denne bakgrunn foreslår dette flertallet å samlet øke bevilgningen til UH-sektoren med 50 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner til private høyskoler med henblikk på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur. Av de resterende midlene skal 24,5 mill. kroner kobles til EU-indikatoren i den resultatbaserte omfordelingen basert på oppnådde forskningsresultater (RBO), mens 24,5 mill. kroner fordeles forholdsmessig på de statlige institusjonene i sektoren som en forsterkning av institusjonenes grunnfinansiering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti gjør oppmerksom på at allerede i dag styres en andel av bevilgningene til UH-sektoren av ulike konkurranseindikatorer. Dette medlem legger merke til at regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti ikke begrunner hvordan flere tellekanter skal bidra til bedre forskning. Derimot vil det fungere å øke grunnbevilgningene. Dette medlem vil derfor styrke grunnfinansiering, uten at dette kobles til økt konkurranse. Dermed vil økningen gå til å styrke selvstyret og den frie forskningen ved institusjonene, ikke til konkurranse og markedsstyring.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | Universiteter og høyskoler | ||
50 | Statlige universiteter og høyskoler, forhøyes med | 13 823 000 | |
fra kr 28 148 145 000 til kr 28 161 968 000» |
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 260 post 50 grunnet tildeling av seks nye rekrutteringsstillinger til private høyskoler i statsbudsjettet 2014. Se omtale under kap. 260 post 50.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 228 post 72 grunnet akkreditering av et nytt høyskolestudium ved NISS Høyskole AS, jf. omtale under kap. 228 post 72.
I statsbudsjettet 2014 ble tilskuddet til fagskolen Oslo International Bible College (OIBC) vedtatt avviklet fra høsten 2014. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) trakk 13. februar 2014 tilbake godkjenningen av fagskoleutdanning ved OIBC med umiddelbar virkning. Ifølge NOKUT har skolen ikke hatt en aktivitet i tråd med fagskolelovens krav, og heller ikke i tråd med forutsetningene for å motta tilskudd. Det foreslås derfor å trekke tilbake tilskuddet til OIBC på 4,1 mill. kroner for vårsemesteret 2014.
For at studentene ved OIBC skal kunne fullføre sin påbegynte fagskoleutdanning, har Det teologiske Menighetsfakultet (MF) fått godkjenning av NOKUT til å tilby 120 tidligere OIBC-studenter fagskoleutdanning våren 2014. Kunnskapsdepartementet har i samråd med MF beregnet kostnadene av at studentene fullfører utdanningen våren 2014 ved MF til 3,5 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 260 post 70 med 3,5 mill. kroner mot en reduksjon på 4,1 mill. kroner på kap. 276 post 72.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 260 post 70 med 5,8 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | Universiteter og høyskoler | ||
70 | Private høyskoler, forhøyes med | 8 828 000 | |
fra kr 1 141 772 000 til kr 1 150 600 000» |
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til omtale av å øke bevilgningen til universitets- og høyskolesektoren med 50 mill. kroner under post 50 over. Av denne bevilgningen vil 1 mill. kroner bevilges under post 70 til private høyskoler.
Dette flertallet viser til at det i dag er større grad av likeverdighet mellom offentlige og private universiteter og høyskoler, men på enkelte områder er det fortsatt et stykke igjen. Dette flertallet vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge, og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) har satt enkelte institusjoner i en vanskelig situasjon. Særlig rammet dette Mediehøgskolen Gimlekollen, som i dag er fusjonert med NLA, fordi kuttet fjernet økningen som kom i revidert nasjonalbudsjett for 2005. Dette flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke basistilskuddet til Høyskolen NLA med 2 mill. kroner.
Dette flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 8 828 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 260 post 50.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | Universiteter og høyskoler | ||
70 | Private høyskoler, forhøyes med | 6 828 000 | |
fra kr 1 141 772 000 til kr 1 148 600 000» |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) sin forrige levekårsundersøkelse viser at én av ti studenter har alvorlige psykiske plager (13 pst.), og at tallet har økt. Det er særlig de ferske studentene som har psykiske plager. Samtidig er studenthelsetilbudet for dårlig utbygd til å møte denne utfordringen og gi alle studenter et godt nok tilbud. Disse medlemmer ønsker å styrke forebyggende lavterskeltilbud og behandlingstilbud for studenter som får eller har psykiske lidelser. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
270 | Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter | ||
74 | Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes med | 5 000 000 | |
fra kr 77 436 000 til kr 82 436 000» |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener 11 måneders studiefinansiering og økt boligbygging er de viktigste grepene for å bedre studentenes økonomiske situasjon. Norge vil ha om lag 280 000 studenter i høyere utdanning i 2020. Flere boliger er en nøkkel både til å gi ungdom mulighet til å studere og til å dempe presset på boligmarkedet. Boligsituasjonen er særlig vanskelig i pressområdene. I fjor høst sto over 14 500 studenter i kø for studentbolig, ifølge Norsk studentorganisasjon. Det antas å bli høye køtall også i år.
I perioden 2005–2013 ble de statlige tilskuddene til studentboliger mer enn doblet. For å møte behovet må takten økes ytterligere. Disse medlemmer ønsker en forpliktende opptrappingsplan for studentboliger som sikrer at bygginga skjer raskt nok.
Disse medlemmer påpeker at studentsamskipnadene er den viktigste aktøren for å sikre tilstrekkelig studentboligbygging, og at de statlige tilskuddene fortsatt bør tildeles gjennom disse. Studentsamskipnadene og studentene fungerer som en ideell aktør på boligmarkedet, og har som hovedmål å bygge så mange og rimelige enheter som mulig uten å ta utbytte.
Disse medlemmer ønsker å legge til rette for at det bygges 500 ekstra studentboliger, 2/3 i pressområder, og foreslår derfor å øke bevilgningene med 140 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
270 | Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter | ||
75 | Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, forhøyes med | 140 000 000 | |
fra kr 358 981 000 til kr 498 981 000» |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til rekordutbyggingen av studentboliger under den rød-grønne regjeringen. Dette medlem viser til behovet for fortsatt styrket innsats på dette feltet, og foreslår å styrke bevilgningen med 100 mill. kroner, noe som vil tilsvare om lag 400 nye studentboliger i 2014.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
270 | Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter | ||
75 | Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, forhøyes med | 100 000 000 | |
fra kr 358 981 000 til kr 458 981 000» |
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 276 post 70 med 4,1 mill. kroner grunnet avvikling av tilskuddet til Oslo International Bible College (OIBC), jf. omtale under kap. 260 post 70.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 281 post 70.
I perioden 2011–2013 er det tildelt 12 mill. kroner til utvikling av internasjonale fellesgrader i samarbeid mellom norske og utenlandske institusjoner, jf. Prop. 1 S (2013–2014). Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) forvalter midlene. Antallet søknader har vært lavere enn forventet, og det gjenstår derfor midler. Fra og med statsbudsjettet for 2013 er det tildelt midler til pilotprogrammet UTFORSK, som også forvaltes av SIU. Programmet skal styrke koblingen mellom høyere utdanningssamarbeid og forskningssamarbeid med BRIKS-landene og Japan. Regjeringen foreslår å omdisponere 6 mill. kroner i 2014 fra ordningen for internasjonale fellesgrader til UTFORSK-programmet for å prøve ut modeller for internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif) er utvidet til også å gjelde mangfold i forskning. Kif er i den forbindelse utvidet med tre representanter. Videre skal Kif arrangere en større konferanse om kjønnsperspektiver som norsk konkurransefortrinn i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Det foreslås derfor å øke tilskuddet til sekretariatet for komiteen med 1,2 mill. kroner mot en reduksjon på 0,6 mill. kroner hver på hhv. kap. 281 post 1 og kap. 287 post 21.
I Butenschøn-utvalgets utredning Langs lange spor – om samisk forskning og høyere utdanning (2012) ble det foreslått blant annet å opprette et samordningsråd for samisk høyere utdanning og et urfolksnettverk for samisk forskning. Kunnskapsdepartementet har på bakgrunn av dette foreslått for Sametinget å opprette et fagstrategisk organ for samisk høyere utdanning og forskning under Universitets- og høgskolerådet (UHR). Det foreslås 250 000 kroner til formålet i 2014. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 125 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 287 post 21. I tillegg vil Kunnskapsdepartementet benytte 125 000 kroner innenfor gjeldende bevilgning på kap. 281 post 1 til formålet.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
I 2014 er det bevilget 58,1 mill. kroner til Nordisk avtale om adgang til høyere utdanning for å bidra til studentmobilitet mellom de nordiske landene. Medlemslandene betaler en sats fastsatt av Nordisk Ministerråd for 75 pst. av netto utreisende studenter til et annet nordisk land som mottar studiestøtte fra hjemlandet. På grunn av flere utreisende norske studenter enn tidligere antatt samt endret valutakurs, er den norske kontingenten økt til 64,7 mill. kroner i 2014. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 6,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Meteorologisk institutt har fått oppført en ny garasje ved den meteorologiske stasjonen på Bjørnøya. Dette innebærer at husleien for stasjonen øker med 0,1 mill. kroner per år. I tillegg er anslagene for driftskostnader for de meteorologiske stasjonene på Bjørnøya og Hopen økt med 0,4 mill. kroner. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 283 post 50 med 0,5 mill. kroner mot at kap. 480 post 50 økes tilsvarende.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten dekker kontingenten til flere internasjonale meteorologiske organisasjoner som Norge og Meteorologisk institutt er medlem av. På grunn av økt kontingent til den europeiske organisasjonen EUMETSAT på 0,3 mill. EURO i 2014 samt endringer i valutakurser, har bevilgningsbehovet på posten økt med 7,9 mill. kroner. Videre foreslås det å holde Norges andel av Working Capital Fund (WCF) under EUMETSAT på om lag fem mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2011–2012) for Kunnskapsdepartementet. Det forventes at WCF vil være på 7,4 mill. kroner ved utgangen av 2014. Det foreslås derfor å redusere fondet med 2,4 mill. kroner for å dekke deler av Norges kontingent til EUMETSAT. Totalt foreslås bevilgningen på posten økt med 5,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 281 post 70.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at instituttsektoren er en essensiell del av det norske forskningssystemet. Målt i antall enheter er den norske instituttsektoren stor sammenlignet med mange andre land, og svært sammensatt.
Flertallet mener at det i større grad bør legges til rette for – og stimuleres til – at flere institutter kan innlemmes i basisfinansieringsordningen.
Flertallet viser til at fem ulike institutter har bedt Forskningsrådet om å bli faglig vurdert for inkludering i ordningen med basisbevilgninger.
Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 14 275 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
287 | Forskningsinstitutter og andre tiltak | ||
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71, forhøyes med | 14 275 000 | |
fra kr 10 803 000 til kr 25 078 000» |
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 27,1 mill. kroner grunnet endret valutakurs og økte kontingentkrav. 21,3 mill. kroner gjelder organisasjonen for partikkelfysisk forskning CERN og skyldes svakere norsk krone mot sveitsiske franc. Merbehovet på 2,5 mill. kroner til European Synchrotron Radiation Facility (ESRF) skyldes hovedsakelig at norske forskere har økt forbruket av stråletid.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 255,8 mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak endret valutakurs og etterberegninger av Norges utbetalinger i 2012 til det syvende rammeprogrammet.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner, jf. omtale under post 45.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 2410 post 1. Deler av arbeidet i moderniseringsprogrammet LØFT som var planlagt utført av eksterne konsulenter skal i stedet utføres av Lånekassens egne ansatte. Lønnsutgifter i Lånekassen føres på post 1, og midlene foreslås derfor flyttet.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 65 mill. kroner på grunn av flere støttemottakere i høyere utdanning i Norge og gradsstudenter i utlandet enn tidligere antatt.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 35,1 mill. kroner. Færre mottakere av grunnstipend, utstyrsstipend og bostipend enn tidligere forventet medfører redusert anslag for stipend til elever i videregående opplæring på i overkant av 86 mill. kroner. Færre mottakere av sykestipend og foreldrestipend, men flere mottakere av flyktningstipend og ekstrastipend for personer med redusert funksjonsevne øker imidlertid anslaget med 54,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 8,6 mill. kroner. Merbehovet skyldes økte utgifter til skolepenger og reisestøtte som følge av flere elever og studenter i utlandet.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 15,3 mill. kroner på grunn av lavere anslag for ikke-rentebærende lån.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 8,7 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak økt ettergivelse av utdanningslån på grunn av varig uførhet.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 85,7 mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak et etterslep fra tidligere år i antall saker som overføres permanent til Statens innkrevingssentral. Disse sakene kan behandles i 2014.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner grunnet flere utbetalte stipend.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 477 mill. kroner grunnet flere låntakere.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,1 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at flere kunder benytter eFaktura enn tidligere anslått.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at færre kunder mottar andre- og tredjegangs betalingsvarsel enn tidligere anslått.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 50,5 mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak økt anslag for ettergivelse av rentebærende lån og avskrivinger av tap, jf. omtale under kap. 2410 post 74.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen til lån som omgjøres til stipend ved avlagt eksamen med 36,7 mill. kroner på grunn av justerte anslag for konvertering etter likningskontrollen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 63,8 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes i hovedsak mindre opptjente ikke-betalte renter fra kundene.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.