Skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage.

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2014 ba Stortinget om at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014 vurderer skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage, jf. Innst. 2 S (2013–2014).

Regjeringen har satt i gang arbeid med å vurdere regelverket for moderasjonsordninger i foreldrebetalingen i barnehage. Støtteordninger som kan gi moderasjon i foreldrebetalingen finnes også i annet regelverk. Dette kompliserer arbeidet. Et godt regelverk på dette området er viktig både for å få flere barn i barnehage, og for å redusere barnefattigdommen i Norge. Samtidig må hensynet til administrativ enkelhet og arbeidsinsentiver vurderes. Regjeringen vurderer ulike modeller. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering

Uttrekk fra kommunerammen ved endringer i kontantstøtten og foreldrebetaling i barnehagene

Sammendrag

Ved endringer i kontantstøtten og foreldrebetalingen i barnehagene legges det til grunn at etterspørselen etter barnehageplasser endres. Bevilgningen på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd har blitt endret tilsvarende anslått effekt på antall barnehageplasser. Metoden som har vært benyttet for å anslå effekter av endringer i perioden 2012–2014, har vist seg å ha svakheter som sannsynligvis gjør at det har blitt lagt til grunn for sterke etterspørselseffekter. Dette vil i så fall bety at det har blitt lagt inn for mye i kommunenes rammetilskudd i forbindelse med avviklingen av kontantstøtten for toåringene i 2012 og i forbindelse med nominell videreføring av foreldrebetalingen i barnehagene i 2012 og 2013, og at det har blitt trukket ut for mye fra kommunenes rammetilskudd i forbindelse med økt kontantstøtte for ettåringene i 2012 og 2014.

Regjeringen vil derfor vurdere metoden for å beregne etterspørselseffekter, og vil gå i dialog med KS om dette. Formålet med en slik gjennomgang vil være å få et best mulig grunnlag for å anslå etterspørselseffekter av eventuelle framtidige endringer i kontantstøtten og foreldrebetalingen i barnehagene. Regjeringen vil som en del av dette arbeidet sammen med KS, gjennomgå bevilgningsendringene ved endret kontantstøtte og foreldrebetaling i perioden 2012–2014.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

5.2.19 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

Stimuleringstilskudd til lærebedrifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), der det under kapitlet om Kunnskapsdepartementets budsjett står:

«For å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger, foreslår regjeringen å gi et stimuleringstilskudd på 50 000 kroner til nye lærebedrifter.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen har avsatt 10 mill. kroner til dette formålet. Nå viser det seg at dette er altfor lite for å dekke utgiftene til dette formålet. De siste årene har det i gjennomsnitt kommet over 2000 nye lærebedrifter hvert år. Med et tilskudd på 50 000 kroner til nye lærebedrifter, tilsier dette et bevilgningsbehov på minst 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til svar på budsjettspørsmål nr. 24 fra Arbeiderpartiet. Her skriver kunnskapsministeren at tilskuddet ligger i rammen til fylkeskommunene. Disse medlemmer konstaterer at det dermed blir fylkeskommunen som må dekke de manglende midlene, bare 10 pst. av utgiftene er dekket av staten. Disse medlemmer ser det som svært problematisk at regjeringen går ut med tallfestede tilskudd til lærebedrifter uten samtidig å sørge for realistisk budsjettering. Disse medlemmer mener dette er i strid med § 3 i Stortingets bevilgningsreglement.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av hvordan tilskuddet på 50 000 kroner til nye lærebedrifter skal finansieres.»

Levekårsundersøkelse

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at levekårsundersøkelsen blant norske studenter gir viktig kunnskap om studieforhold, helse, boligsituasjon, familieliv, fritidsvaner, økonomi og arbeidsforhold. Den siste levekårsundersøkelsen ble lagt fram høsten 2012. Disse medlemmer mener at forhold som økningen i antall studenter, press på boligmarkedet og studenters økonomiske situasjon tilsier at det ikke bør gå for mange år mellom hver ny levekårsundersøkelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for snarlig oppstart av arbeidet med neste levekårsundersøkelse.»