Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf
Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra
Senterpartiet, Jenny Klinge, er positiv til at regjeringen
nå foreslår å fjerne foreldelsesfristen for de groveste overgrepene,
og følger opp Stortingets klare føringer ved behandlingen av Dokument
8:14 S (2013–2014).
Komiteen viser til behandlingen
av dette representantforslaget, der en samlet justiskomité understreker
viktigheten av å få på plass en rask lovendring i lovverket om strafferettslig
foreldelse. Komiteen vil understreke at Grunnloven
§ 97 setter en stopper for å forlenge foreldelsesfristen i saker
som allerede er foreldet. For å oppfylle Stortingets klare intensjon, slik
den fremkommer ved behandlingen av Dokument 8:14 S (2013–2014),
er det derfor avgjørende at denne lovendringen trer i kraft så raskt
som mulig for å unngå at flere alvorlige straffesaker foreldes.
Komiteen ønsker på dette grunnlag
å behandle lovendringene om foreldelse snarest, og viser til at
saken allerede har fått en grundig og forsvarlig behandling i prosessen
rundt arbeidet med Dokument 8:14 S (2013–2014). På dette grunnlag ønsker komiteen å
dele opp behandlingen av Prop. 96 L (2013–2014), og behandle endringene
på foreldelsesområdet i vårsesjonen. Komiteen understreker
at proposisjonens forslag om lovendring på forvaringsområdet behandles på
ordinær måte, og skilles ut som en egen sak.
Komiteen viser til at foreldelsesreglene
for alvorlige overgrep har blitt debattert siden revisjonen av straffelovens
foreldelsesfrister i 1972. Den senere tids rettsutvikling har vist
en endret holdning til strafferettslige foreldelsesregler, blant
annet ved at straffeansvaret for forbrytelser mot menneskeheten
ikke foreldes i den nye straffeloven av 2005.
Komiteen viser til at drap, incest
og voldtekt er forbrytelser som krenker mennesket på det groveste.
Det er viktig at politiet prioriterer etterforskning av slike alvorlige
lovbrudd og at gjerningspersonen gjør opp for seg. Foreldelsesreglene
har som utgangspunkt at de etter fristens utløp avskjærer muligheten
for at saken blir vurdert av domstolen. Komiteen understreker
at unntak fra foreldelsesreglene bør forbeholdes svært alvorlige
forbrytelser, og at straffbarhetsvilkårene ikke endres selv om foreldelsesreglene
oppheves i visse tilfeller. Det må foreligge klare bevis for at
påtalemyndigheten skal kunne ta ut tiltale, og at enhver rimelig
tvil er fjernet for at gjerningspersonen kan idømmes straff.
Komiteen påpeker at den foreslåtte
endring av foreldelsesreglene vil få virkning på forhold som ikke
allerede er foreldet, slik det fremgår av proposisjonen. Etter komiteens syn
er det etter gjeldende rett ikke grunnlag for at allerede foreldede
forhold likevel skal kunne straffes ved endring av straffeloven.
Denne typen forhold vil derfor falle utenfor lovens virkeområde.
Komiteen mener retningen denne
proposisjonen legger opp til, en retning der ofrenes stilling styrkes,
er riktig vei å gå i kriminalpolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
mener offerperspektivet tradisjonelt ikke har fått den oppmerksomhet
det fortjener og er glad for at lovverket nå i større grad tilpasses
ofrenes ønsker og behov.
Komiteen er positiv
til at regjeringen følger opp intensjonen i Europarådets konvensjon
om forebygging og motarbeiding av vold mot kvinner og vold i nære
relasjoner og konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting
og seksuelt misbruk.
Komiteen viser til at proposisjonen
legger opp til endringer i straffeloven §§ 66 og 68. Lovendringen
innebærer at drap, seksuelle overgrep mot barn under 16 år, og enkelte
voldtektstilfeller ikke lenger vil foreldes. Komiteen merker seg
at høringsinstansene hovedsakelig er positive til ikke-foreldelse
av drap, mens det er noe mer delte oppfatninger når det gjelder
fjerning av foreldelsesfristen for seksuelle overgrep mot barn under
16 år. Komiteen vil i denne sammenheng vise til proposisjonens
sammendrag av JURKs høringssvar:
«JURK peker på at deres saksbehandling gir grunn
til å konkludere med at det tar lang tid for barn utsatt for seksuelle
overgrep å bearbeide traumene man blir påført. De psykiske skadene man
er blitt påført som en følge av de seksuelle overgrepene, vil nettopp
være årsaken til at man ikke er i stand til å ivareta sin rettsstilling
ved for eksempel å anmelde forholdet. Dette taler etter JURKs vurdering
for at disse sakene bør være unntatt strafferettslige foreldelsesregler.»
Komiteen påpeker at regjeringen
i stor grad deler de vurderinger JURK løfter frem her.
Komiteen er videre positiv til
at regjeringen også har drøftet proposisjonens juridiske og praktiske
konsekvenser for både bevissituasjonen og voldsoffererstatningsordningen. Komiteen mener
det er gledelig at lovendringen også vil bidra til å bedre ofrenes
tilgang til voldsoffererstatningsordningen, og oppfordrer regjeringen
til å vurdere å komme tilbake til Stortinget med tiltak som kan
forbedre denne ordningen ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at Fremskrittspartiet lenge har vært en pådriver for fjerning
av foreldelsesreglene for grove overgrep. Fremskrittspartiet fremmet
blant annet konkrete forslag om fjerning av foreldelsesreglene for
grove overgrep i forbindelse med vedtagelsen av ny straffelov i 2005,
men sto da alene om å ønske en slik lovendring. Disse medlemmer er
på dette grunnlag tilfreds med at Fremskrittspartiet ikke lenger
står alene i denne saken, og at det nå er et klart flertall på Stortinget
for å foreta denne viktige lovreformen.