I henhold til St.prp. nr. 12 (2008–2009) og
Innst. S. nr. 107 (2008–2009) skal Stortingets utvalg for rettferdsvederlag
gi Stortinget orientering om sitt arbeid gjennom en årsrapport.
Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen ordning.
Etter denne ordningen kan enkeltpersoner søke om en skjønnsmessig
kompensasjon fra staten når vedkommende har kommet særlig uheldig
ut, og er påført skade eller ulempe som ikke dekkes etter alminnelige
erstatningsregler eller gjennom trygde-, forsikrings- eller erstatningsordninger.
Ordningen er basert på sedvane. Sakene avgjøres av Stortingets utvalg
for rettferdsvederlag. Statens sivilrettsforvaltning er tillagt
oppgaven som sekretariat for utvalgene.
Den alminnelige rettferdsvederlagsordningen
er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 72 (1998–1999), Innst. S. nr.
4 (1999–2000), St.prp. nr. 65 (2006–2007) og Innst. S. nr. 262 (2006–2007).
Stortinget har i tillegg vedtatt særordninger for krigsbarn (avsluttet),
romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener,
se St.meld. nr. 44 (2003–2004) og Innst. S. nr. 152 (2004–2005).
Stortinget har videre vedtatt en særordning for barn som var i barnehjem
mv. i perioden frem til 1. januar 1980, se St.meld. nr. 24 (2004–2005)
og Innst. S. nr. 217 (2004–2005).
Det var i 2013 to utvalg i arbeid. Utvalgene
har til sammen avholdt 22 møter i 2013.
I 2013 ble det innført elektronisk dokumentutveksling
med flere faginstanser i rettferdsvederlagssaker. Fra høsten 2013
ble det også innført elektronisk samhandling med Utvalg II. Det
er lagt til grunn at elektronisk oversendelse av saksdokumenter
er et effektiviseringstiltak som vil virke tidsbesparende og skape
bedre informasjonsflyt mellom Statens sivilrettsforvaltning, faginstansene
og utvalgene under hele saksbehandlingsprosessen.
Utvalgene fremla ikke enkeltsaker for Stortinget til
avgjørelse i 2013.
Det ble mottatt 602 søknader i 2013, mot 647
i 2012. Dette er en nedgang på 7 pst. Nedgangen gjelder hovedsakelig
særordningen for tidligere barnehjemsbarn mv. (St.meld. nr. 24).
Antallet nye søknader etter alminnelig ordning har imidlertid økt
med 5 pst.
Det ble i 2013 avgjort 734 saker, som er en
nedgang på 5 pst. fra 2012. Dette skyldes hovedsakelig de senere
års nedgang i søknadsmengde.
Antall behandlede saker sett i sammenheng med mottatte
søknader viser en generell tendens til nedgang av saker under rettferdsvederlagsordningen sammenliknet
med tidligere år. Størst er nedgangen for særordningene.
Det ble innvilget rettferdsvederlag i 64 pst.
av de behandlede sakene. Dette utgjør en liten oppgang på 3 pst.
i innvilgelsesprosent fra 2012, men gir likevel en indikasjon på
nedgangen i antall innvilgelser, som har vist seg de senere år;
i 2011 ble det innvilget rettferdsvederlag i 65 pst. av sakene,
mens det i 2010 ble innvilget rettferdsvederlag i 76 pst. av sakene.
Utviklingen samsvarer med at antallet behandlede saker etter særordningene
går ned. I slike saker gjelder et lempet beviskrav for å innvilge
rettferdsvederlag. Dette har resultert i en høyere innvilgelsesprosent
for denne type saker enn for saker etter alminnelig ordning.
Det er ikke klageadgang til Stortinget over
utvalgenes vedtak. Utvalgsbehandling av omgjøringsbegjæringer forutsetter
at det fremlegges nye opplysninger som kan være av betydning for
resultatet i saken. Statens sivilrettsforvaltning har fullmakt til
å avvise omgjøringsbegjæringer hvor dette ikke er tilfellet, og
i 2013 ble 38 omgjøringsbegjæringer avvist med hjemmel i denne fullmakten.
Statens sivilrettsforvaltning har også fullmakt
til å avvise saker som av ulike årsaker ikke anses omfattet av rettferdsvederlagsordningen,
jf. St.prp. nr. 72 (1998–1999), jf. Innst. S. nr. 4 (1999–2000).
Med hjemmel i denne fullmakten ble det i 2013 avvist 81 søknader
fra behandling i utvalgene. I tillegg ble enkeltgrunnlag avvist
fra realitetsbehandling, mens saken for øvrig ble tatt til videre
behandling. Totalt ble 306 søknadsgrunnlag avvist som følge av at
forholdet ikke var ansett å være omfattet av rettferdsvederlagsordningen.
Dette antallet omfatter grunnlag både fra søknader som er avvist
i sin helhet, og fra søknader hvor enkeltgrunnlag er avvist, mens
saken for øvrig er tatt til behandling.
Rettferdsvederlag kan som hovedregel bare tilkjennes
den som selv har kommet i en særlig uheldig stilling, og hvor det
offentlige kan klandres for det inntrufne. Hvis søkeren dør før
saken er avgjort av utvalget, skal søknaden anses som bortfalt.
Det ble i 2013 avsluttet 12 saker på dette grunnlag.
Det ble ferdigbehandlet 827 saker i 2013. Tallet omfatter
734 saker avgjort av utvalget, 81 saker som ble avvist av Statens
sivilrettsforvaltning og 12 saker som ble avsluttet uten vedtak
som følge av søkers død.
Det ble i 2013 utbetalt 61 025 000 kroner i
rettferdsvederlag fra staten. Dette er en liten reduksjon fra 2012
da det ble utbetalt 64 830 000 kroner. Nedgangen i utbetalt rettferdsvederlag
er dels en følge av at antallet behandlede saker etter særordningene
har gått ned. Videre skyldes nedgangen fra 2012 til 2013 at utvalgene
har hatt en nedgang på 5 pst. i antall avgjorte saker.
Ved årsskiftet 2013–2014 hadde Statens sivilrettsforvaltning
totalt 743 saker i restanse. Dette er en nedgang fra 996 saker året
før. Disse sakene var enten under utredning i faginstans, under
utredning i Statens sivilrettsforvaltning som eneste faginstans, eller
ferdigstilt for utvalgsbehandling. Av restansen var 62 saker ferdig
utredet og i prosess for behandling i utvalgene. Til sammenligning
var 126 saker klare for utvalgsbehandling på samme tid i fjor. I
tillegg var 13 omgjøringsbegjæringer i restanse. Det var i 2013
en utfordring for begge utvalg å ha tilstrekkelig antall saker til
behandling som følge av færre mottatte søknader over tid, sammenholdt
med en viss nedgang i antall uttalelser fra enkelte sentrale faginstanser.
I saker hvor utredningen foretas av ekstern
faginstans, er samlet saksbehandlingstid hos Statens sivilrettsforvaltning
innenfor to måneder. Når Statens sivilrettsforvaltning har ferdigstilt
saken, tar det i underkant av to måneder før saken behandles av
utvalgene.
Når en sak utredes hos andre faginstanser, er
målsettingen at saksbehandlingstiden i faginstans ikke skal overskride
12 måneder.
I saker der Statens sivilrettsforvaltning er
eneste faginstans ble det i 2013 fattet 19 vedtak. I syv av disse
sakene var saksbehandlingstiden innenfor det fastsatte resultatmål
på seks måneder. De øvrige sakene har hatt en lengre saksbehandlingstid
som følge av innhenting av dokumentasjon og utsettelse av saken fra
søkers side. Den samlede gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for
disse sakene er ni måneder.
Når det gjelder de sakene hvor kun Statens sivilrettsforvaltning
er faginstans, har det vært en nedgang i antall nye søknader de
senere år. Denne nedgangen må forventes å vedvare, da forhold det
søkes vederlag for, i hovedsak er relatert til fysiske og seksuelle
overgrep forut for 1975.
Den totale gjennomsnittlige saksbehandlingstiden
for alle typer saker har vært 18 måneder i 2013, noe den også var
i 2012.
Som en følge av nedgangen i antall søknader
etter de ulike særordningene, er saker til behandling for utvalgene
betydelig redusert i forhold til tidligere år. Fra 2012 til 2013
var den totale nedgangen i antall nye søknader på 7 pst. Det forventes
at den lavere inngangen av nye søknader vil vedvare fremover. I den
senere tid har det derfor vært en utfordring å ha et tilstrekkelig
antall ferdigstilte saker til behandling for to utvalg. Som følge
av dette vil det fra 1. januar 2014 kun være ett utvalg i arbeid.
Den elektroniske samhandlingen som ble etablert med utvalget høsten 2013,
fortsetter med det nyoppnevnte utvalget.
Elektronisk oversendelse av saksdokumentasjon er
et effektiviseringstiltak som er tidsbesparende og skaper bedre
informasjonsflyt mellom Statens sivilrettsforvaltning, faginstanser
og utvalg under hele saksprosessen. I løpet av 2014 tar Statens
sivilrettsforvaltning sikte på å innføre elektronisk dokumentutveksling
med flere faginstanser i rettferdsvederlagssaker.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein,
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, viser til Årsrapport til Stortinget for 2013
fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag, og understreker at
dette er en viktig ordning. Komiteen registrerer
en nedgang i antall saker til håndtering i utvalget. Det er vanskelig
å stadfeste om årsaken er en reell nedgang i antall personer med
krav på rettferdsvederlag, eller om det bare er færre som søker.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at personer som ordningen er tiltenkt, søker om rettferdsvederlag,
primært av hensyn til oppreisningen dette kan gi den enkelte, sekundært
fordi det mer presist viser omfanget av dem som har kommet særlig uheldig
ut og hvor det foreligger kritikkverdige forhold fra det offentliges
side.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader til årsrapporten for 2013.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 16 (2013–2014)
– årsrapport til Stortinget fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag
– vedlegges protokollen.
Oslo, i justiskomiteen, den 10. juni 2014
Hadia Tajik
|
leder og saksordfører
|