Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og de mellomamerikanske
statene Costa Rica og Panama ble undertegnet under EFTAs ministermøte
i Trondheim 24. juni 2013.
Hovedmålsettingen med frihandelsavtalen mellom
EFTA-statene og Costa Rica og Panama er å stimulere til økt samhandel
og økonomisk samarbeid mellom partene. Et bærende prinsipp i EFTA-statenes
tredjelandspolitikk er parallellitet med EU. Costa Rica og Panama
har inngått en frihandelsavtale med EU, og hovedformålet med frihandelsavtalen
er å sikre norsk eksport like gode vilkår som eksport fra EU.
Frihandelsavtalen omfatter handel med industrivarer,
herunder fisk og andre marine produkter, handel med landbruksvarer,
handel med tjenester, investeringer, offentlige anskaffelser, konkurranse,
handel og bærekraftig utvikling og immaterielle rettigheter. For
første gang inkluderer kapitlet om handel og bærekraftig utvikling
en bestemmelse om handel med skogsprodukter.
EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i
forhandlingene på basis av felles forhandlingsposisjoner det er
blitt enighet om etter forutgående interne EFTA-møter.
I og med at frihandelsavtalen anses som en sak
av særlig viktighet, er Stortingets samtykke til ratifikasjon nødvendig
i medhold av Grunnloven § 26, annet ledd.
Frihandelsavtalens hoveddel i engelsk originalversjon
med oversettelse til norsk følger som trykt vedlegg til proposisjonen.
Forhandlingene mellom EFTA og Costa Rica og Panama
ble påbegynt i februar 2012. I utgangspunktet ble forhandlingene
startet med de tre mellomamerikanske landene Costa Rica, Honduras
og Panama. Guatemala valgte å slutte seg til forhandlingene noe senere
i prosessen. Forhandlingene med Costa Rica og Panama ble avsluttet
i april 2013, etter at det i mars 2013 ble klart at det ikke var
mulig å avslutte forhandlingene med Guatemala og Honduras. Frihandelsavtalen
åpner for at de mellomamerikanske landene El Salvador, Guatemala,
Honduras og Nicaragua kan slutte seg til frihandelsavtalen på et
senere tidspunkt.
Nærings- og fiskeridepartementet har ledet den norske
forhandlingsdelegasjonen og hatt ansvar for forhandlingene om markedsadgang
innen varekapitlet, tjenestekapitlet og investeringskapitlet. Nærings- og
fiskeridepartementet ledet også forhandlingene om handel og bærekraftig
utvikling. Forhandlingsdelegasjonen har hatt medlemmer fra andre
departementer og direktorater som har bidratt i arbeidet. Resultatet
er i overensstemmelse med føringer gitt av mandatet fra regjeringen
og instruksene som er gitt til de enkelte forhandlingsrundene.
EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har
vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. På
norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart
løpende mellom departementene og under forberedelsesmøter til hver enkelt
forhandlingsrunde. Det har også vært redegjort for forhandlingene
i møter med sivilsamfunnsorganisasjoner (såkalte «dialogmøter»)
og i EFTAs konsultative komité.
Det økonomiske samkvemmet med Norge er beskjedent.
I 2013 eksporterte Norge varer til Costa Rica til en verdi av 55
mill. kroner, samtidig som Norge importerte varer fra landet for
340 mill. kroner. I 2012 hadde den samlede varehandelen mellom EFTA-statene
og Costa Rica en verdi av 260 mill. dollar. Av dette utgjorde 92
mill. dollar eksport og 168 mill. dollar import. Eksporten fra EFTA-statene bestod
hovedsakelig av farmasøytiske produkter, kunstgjødsel og maskiner
og mekaniske apparater, mens de viktigste importproduktene fra Costa
Rica til EFTA-statene var frukt og kaffe.
Historisk har Costa Rica vært en pådriver for
internasjonale menneskerettigheter, og har i stor grad respektert
og beskyttet rettighetene på hjemmebane. Viktige menneskerettighetsinstitusjoner
som den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen og det interamerikanske
menneskerettighetsinstituttet er lokalisert i Costa Rica.
Imidlertid har Costa Rica fremdeles nasjonale utfordringer. Landet
har gjentatte ganger fått bemerkninger fra ILO fordi det ikke oppfyller
sine internasjonale forpliktelser innen arbeidslovgivning. Costa
Rica ble eksaminert under FNs menneskerettighetsråds 13. sesjon
i 2010. Landet ble anbefalt å treffe tiltak for å bedre situasjonen knyttet
til immigranter, menneskehandel, vold mot kvinner og barn, seksuell
utnytting og rettigheter knyttet til seksuelle minoriteter.
Costa Rica er nummer 48 av 176 land på Transparency
Internationals indeks for 2012, hvilket indikerer et svært lavt
korrupsjonsnivå sammenlignet med andre land i Latin-Amerika.
Jordbruksprodukter har tradisjonelt vært ryggraden
i Costa Ricas eksport, men i de senere år har elektroniske komponenter
og programvare til dataindustrien, og farmasøytiske produkter, ekspandert. Om
lag 6, 5 pst. av verdiskapningen i landet kommer fra landbruket,
25 pst. fra industri og 68 pst. fra servicenæringene. Økoturisme
er en viktig sektor.
Costa Rica og Norge samarbeider om reduserte utslipp
fra avskoging og skogforringelse (REDD+) gjennom multilaterale flergiverprogram
både i FN og Verdensbanken. Kvegdrift har vært den fremste årsaken
til avskoging. Costa Rica er blitt et foregangsland når det gjelder
å benytte markedsmekanismer for å redusere avskoging. Costa Rica
er også et foregangsland innen bevaring av biologisk mangfold og forvaltning
av naturressurser.
Landet har inngått en rekke frihandelsavtaler med
omverdenen og har et av de høyeste nivåene av utenlandske direkte
investeringer per innbygger i Latin-Amerika. USA er Costa Ricas
største handelspartner og investor. Costa Rica er opptatt av å diversifisere
sine eksportmarkeder, med økt geografisk fokus på Asia. Frihandelsavtaler
er allerede inngått med Kina og Singapore, og det forhandles med
Sør-Korea.
Costa Rica er et såkalt skatteparadis. Norge
har derfor innen rammen av OECDs arbeid mot skadelig skattekonkurranse
inngått avtale om utveksling av informasjon i skattesaker med landet.
Slike avtaler har vært meget effektive for å avdekke skatteunndragelser.
Norges bilaterale forbindelser er tradisjonelt
preget av Panamakanalen, som er svært viktig for norsk skipsfart.
Flere norske virksomheter er etablert i landet.
Eksporten fra Norge beløp seg til 400 mill.
kroner i 2013. Importen samme år beløp seg til 295 mill. kroner.
Norsk næringsliv har den senere tid begynt å interessere seg for
Panama i forbindelse med kanalutbyggingen, fornybar energi og vannkraftutbygging.
I 2012 hadde den samlede varehandelen mellom EFTA-statene og Panama
en verdi av 423 mill. dollar. Av dette utgjorde 354 mill. dollar
eksport og 69 mill. dollar import. Eksporten fra EFTA-statene bestod
hovedsakelig av farmasøytiske produkter, klokker og skipsutstyr,
mens de viktigste importproduktene fra Panama til EFTA-statene var
edelstener og metaller og bananer.
Panama har flere menneskerettighetsutfordringer.
Rettsvern, straffefrihet og fengselsvesen er områder som bekymrer,
i tillegg til diskriminering og ekskludering av urfolksgrupper.
Urfolk er de mest sårbare, fattige og marginaliserte
gruppene i landet, med manglende muligheter til utdanning, helsetilbud
og arbeid. Syv ulike urfolksgrupper representerer til sammen 10–15
pst. av befolkningen. Andre utfordringer er organisert kriminalitet,
narkotikasmugling og hvitvasking av penger. Rettsvernet er lavt
og straffefriheten er høy.
Korrupsjon er et omfattende problem. Panama inntar
83.-plassen på International Transparency Index 2012, hvilket er
bak Costa Rica, som anses for å være minst korrupt, men likevel
godt foran andre land i regionen.
Den økonomiske oppgangen har vært formidabel og
bidratt til høy sysselsetting og oppgangstider. Den økonomiske veksten
var i 2012 på over 10 pst. Store infrastrukturprosjekter, som nytt
metrosystem og utvidelse av Panamakanalen, er igangsatt. Det er
også nødvendige skattereformer. Utvinning av naturressurser og vannkraftprosjekter
i sentrale urfolksområder har vært vanskelige politiske saker. Regjeringen har
heller ikke maktet å bekjempe kriminalitet og korrupsjon.
Panama har langt på vei lyktes med å bli et
regionalt knutepunkt for kommunikasjon og tjenester. Landet
har tiltrukket seg betydelige internasjonale investeringer og satset
på en rekke store prosjekter. Tjenestesektoren står for om lag 80
pst. av brutto nasjonalprodukt. Panamakanalen har en økonomisk nøkkelrolle.
Fra 2002 har Panama alene stått ansvarlig for administrasjonen.
Jordbruket er landets største næring utenfor
de urbane områder, men næringen står for en synkende andel av landets
verdiskapning. Kobber, mahogniskog og vannkraft er viktigste naturressurser.
Om lag 70 pst. av landets energibehov dekkes av vannkraft. Panama
og Norge samarbeider om reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse
(REDD+) gjennom multilaterale flergiverprogram både i FN og verdensbanken.
De fremste årsakene til avskoging i Panama er hogst, infrastrukturutvikling
og kvegdrift.
USA er fortsatt Panamas viktigste handelspartner,
men markedene i Asia og Europa har blitt viktigere.
Panama er et såkalt skatteparadis. Norge har
derfor innen rammen av OECDs arbeid mot skadelig skattekonkurranse
inngått avtale om utveksling av informasjon i skattesaker med landet.
Slike avtaler har vært meget effektive for å avdekke skatteunndragelser.
Avtalen med Costa Rica og Panama åpner markedene
i Costa Rica og Panama for norske eksportører av varer og tjenester,
og legger til rette for økt handel mellom landene. Hovedformål med
denne avtalen, å sikre at norske eksportører ikke blir diskriminert
sammenlignet med eksportører fra EU, er innfridd. Avtalen oppretter
et forutsigbart rammeverk for norsk næringsliv som skal handle med
eller etablere seg i disse markedene.
Det ble oppnådd et godt kapittel om handel og bærekraftig
utvikling med Costa Rica og Panama, med en ny bestemmelse om bærekraftig
forvaltning av skog. Avtalen inkluderer også kapitler med bestemmelser
om immaterielle rettigheter, investeringer, offentlige anskaffelser
og konkurranse som sikrer norske eksportører gunstige konkurransevilkår.
I avtalens fortale stadfester partene blant
annet sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettsstaten,
menneskerettigheter og fundamentale friheter i samsvar med FN-pakten
og FNs menneskerettighetserklæring, arbeidstakerrettigheter, herunder
prinsippene i relevante ILO-konvensjoner som partene er part i,
næringslivets samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og anti-korrupsjon.
Bestemmelsene om handel med industrivarer og fisk
er nedfelt i avtalens kapittel 2.
EFTA-statene har forpliktet seg til å avvikle
all importtoll på industrivarer og avgifter med tilsvarende virkning
fra avtalens ikrafttredelse. Norske bedrifter vil på sin side få
minst like gode vilkår i Costa Rica og Panama som konkurrenter fra
EU. Eksempelvis anvender Costa Rica og Panama opp til 15 pst. toll
på fisk, mens avtalen gir nulltoll for disse produktene. Dette medfører
at norske fiskeeksportører får like konkurransevilkår som konkurrenter
i regionen, eksempelvis Chile. Videre vil det bli nulltoll på alle
industrivarer når avtalen er fullt implementert.
Bestemmelsene om handel med landbruksvarer er
inntatt i frihandelsavtalens kapittel 3.
Handelen med landbruksvarer er ikke regulert gjennom
EFTA-samarbeidet. Det er derfor fremforhandlet egne lister om tollreduksjoner
mellom de respektive EFTA-statene og henholdsvis Costa
Rica og Panama. Tollreduksjonene som skal gjelde mellom Costa Rica
og Norge er inntatt i vedlegg X, og tollreduksjonene som skal gjelde
mellom Panama og Norge er inntatt i vedlegg XIII i proposisjonen.
Norge har skilt mellom såkalte bearbeidede landbruksprodukter
og ubearbeidede landbruksprodukter i sine forpliktelser. Norge gir
Costa Rica og Panama de samme tollreduksjoner Norge har gitt EU
for bearbeidede landbruksprodukter. For ubearbeidede landbruksvarer
har Costa Rica og Panama tollfrihet inn til Norge for alle sine
viktigste varer i handelen med Norge. Dette er i hovedsak tropiske
frukter, grønnsaker og kaffe.
Frihandelsavtalens bestemmelser om opprinnelsesregler
er nedfelt i avtalens artikkel 2.2 og frihandelsavtalens vedlegg
I.
Frihandelsavtalens bestemmelser om handelsfasilitering
er nedfelt i avtalens artikkel 2.11 og frihandelsavtalens vedlegg
VII.
Reglene om handel med tjenester er nedfelt i
avtalens kapittel 4. Både avtalestruktur og bestemmelsene om handel
med tjenester er basert på WTOs avtale om handel med tjenester (GATS).
Som i GATS er forpliktelsene om markedsadgang ført inn i egne lister
over spesifikke forpliktelser. Listene følger som vedlegg XV til
avtalen.
Investeringskapitlet – kapittel 5 – fokuserer
på markedsadgang og er basert på leveringsmåte 3 i GATS. Kapitlet
gjelder bare for investeringer som ikke er dekket av frihandelsavtalens
kapittel 4 om handel med tjenester. EFTA-statene og henholdsvis Costa
Rica og Panama garanterer hverandre nasjonal behandling for investeringer,
med de forbehold som er tatt inn i reservasjonslistene. Costa Rica
har tatt reservasjoner knyttet til kjøp av fast eiendom i kystnære
landområder, energiproduksjon, rettigheter til minoritetsgrupper
samt utnyttelse av naturressurser. Også Panama har tatt reservasjoner
knyttet til kjøp av fast eiendom i kystnære landområder, energi,
rettigheter til minoritetsgrupper samt utnyttelse av naturressurser,
i tillegg til rettigheter til Panamakanalen. Norge har enkelte bestemmelser
knyttet til nasjonalitetskrav ved oppkjøp av fiskefartøyer mv.,
og dette er ivaretatt i den norske reservasjonslisten. Det er videre
gjort unntak for norske lover og tiltak som har til formål å beskytte
og fremme språklig og kulturelt mangfold og politikk knyttet til
kulturområdet og det audiovisuelle området for å ivareta handlefriheten
på kultur- og medieområdet. Videre er olje- og energisektorene unntatt.
Bestemmelsene om beskyttelse av immaterielle rettigheter
er inntatt i frihandelsavtalens kapittel 6. Handelsavtalen gir gjennomgående
høye standarder for vern av immaterielle rettigheter, og gir norske
rettighetshavere godt vern både i forhold til patenter, varemerker,
design og opphavsrettigheter. Avtalen inkluderer bestemmelser om
forholdet til konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og urfolks
og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap. Avtalen inneholder derfor
flere bestemmelser om håndheving av immaterielle rettigheter, blant
annet om grensekontroll for å holde tilbake varer der import vil
gjøre inngrep i opphavsrettigheter eller varemerkerettigheter.
Frihandelsavtalen innebærer at EFTA-statene
gir Costa Rica og Panama de vilkårene som EFTA-statene har i WTOs
plurilaterale avtale om offentlige anskaffelser, mens Costa Rica
og Panama gir et parallelt forpliktelsesnivå til EFTA-statene, både
med hensyn til hvilke institusjoner som er omfattet, terskelverdier
og unntak. Det vurderes som svært positivt at Panama inkluderer
anskaffelser til Panamakanalen.
Frihandelsavtalens bestemmelser om konkurranse
er nedfelt i avtalens artikkel 8.1.
Avtalens kapittel 9 omtaler handel og bærekraftig utvikling.
Kapitlet bidrar til en bevisstgjøring og aksept av at handel skal
foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Kapitlet
inneholder også en bestemmelse som går utover EFTAs modelltekst, som
omhandler samarbeid i internasjonale fora om bærekraftig forvaltning
av skog. Denne artikkelen er for første gang inkludert i en av EFTAs
handelsavtaler. Begrunnelsen for å inkludere denne artikkelen er at
avskoging og ulovlig hogst har vært et problem i disse landene.
EU hadde derfor inkludert en slik bestemmelse i sin avtale med disse
landene.
I Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og
toll 2014 gis Finansdepartementet fullmakt til å iverksette tollreduksjoner
og andre tollmessige forhold som følger av frihandelsavtaler fremforhandlet
med en annen stat for budsjettperioden 2014. Avtalen med Costa Rica
og Panama vil bli gjennomført ved endring av tolltariffen. De nødvendige
endringer vil også bli gjennomført i Finansdepartementets forskrift
av 13. desember 2004 nr. 1702 om preferensielle opprinnelsesregler.
Det ventes at det årlige provenytapet som følge av
tollkonsesjonene i frihandelsavtalen med Costa Rica og Panama er
marginalt. En frihandelsavtale medfører heller ikke andre budsjettmessige
konsekvenser for Norge av betydning.
En frihandelsavtale med Costa Rica og Panama vil
få positive konsekvenser for norske eksportører idet den sørger
for forbedret og mer forutsigbar markedsadgang for deres varer og
tjenester. Det er ikke gitt vesentlige tollreduksjoner for sensitive
norske jordbruksprodukter. Norske forbrukere vil kunne tjene på
økt import fra Costa Rica og Panama gjennom lavere priser og bredere
vare- og tjenesteutvalg.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og de mellomamerikanske
statene Costa Rica og Panama vil bidra til økt handel og verdiskaping.
Frihandelsavtalen er forelagt samtlige departementer
som alle anbefaler at ratifikasjon finner sted. Nærings- og fiskeridepartementet
tilrår at frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Costa Rica og
Panama ratifiseres. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind
Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre,
Pål Farstad, viser til at frihandelsavtale mellom EFTA-statene
og Costa Rica og Panama ble undertegnet 24. juni 2013. Komiteen har
merket seg at frihandelsavtalen åpner for at El Salvador, Guatemala,
Honduras og Nicaragua kan slutte seg til frihandelsavtalen på et
senere tidspunkt. Komiteen forutsetter at en eventuell
utvidelse der nye land slutter seg til avtalen, legges frem for
Stortinget. Komiteen har ingen øvrige merknader til
saken.
Komiteens utkast til innstilling ble 5. juni
2014 oversendt utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse. Utenriks-
og forsvarskomiteen uttaler følgende i brev av 11. juni 2014:
«Utenriks- og forsvarskomiteen viser til næringskomiteens
utkast til innstilling datert 5. juni vedrørende Prop. 107 S (2013–2014)
Samtykke til ratifikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA-statene
og Costa Rica og Panama av 24. juni 2013.
Utenriks-
og forsvarskomiteen slutter seg til næringskomiteens utkast til
innstilling til Prop. 107 S (2013–2014) og har ingen ytterligere
merknader.»
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i
ratifikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Costa
Rica og Panama av 24. juni 2013.
Oslo, i næringskomiteen, den 12. juni 2014
Geir Pollestad
|
leder og ordfører
|