1. Sammendrag

1.1 Innledning

EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (EU programmet for Employment and Social Innovation – EaSI) for perioden 2014–2020 ble formelt vedtatt 11. desember 2013 ved Europaparlamentets- og Rådets forordning (EU) nr. 1296/2013. EaSI har til formål å bidra til gjennomføringen av Europa 2020-strategien ved å gi bistand til oppfyllelse av EUs mål om å fremme et høyt sysselsettingsnivå, sikre anstendig sosial beskyttelse, bekjempe sosial utstøting og fattigdom og forbedre arbeidsvilkårene. Programperioden er fra 1. januar 2014 til 31. desember 2020.

Programmet er åpent for deltakelse fra EØS/EFTA-statene. Liechtenstein har valgt å ikke delta, mens Island skal delta i hele programmet. Grunnet budsjettmessige forhold foreslås det at Norge fra 2014 kun deltar i EaSI-programmets EURES-akse, men ikke i de øvrige deler av forordningen.

EURES er et samarbeidsnettverk mellom Europakommisjonen og de offentlige arbeidsformidlingsetatene i EUs medlemsstater, EØS/EFTA-statene og Sveits. Samarbeidet skal fremme fri bevegelighet av arbeidskraft og styrke sysselsettingsmuligheter for alle innenfor EØS-området og Sveits. Samarbeidet bistår med rekrutterings- og formidlingstjenester for arbeidsgivere og arbeidssøkere, støttet av informasjon og veiledning.

Det vises til proposisjonens kapittel 2 der det er nærmere redegjort for programmet for sysselsetting og sosial innovasjon EASI (2014–2020), og proposisjonens kapittel 3 der EURES-aksen av programmet er nærmere redegjort for.

1.2 Konstitusjonelle forhold

Siden norsk deltakelse i EaSI-programmets EURES-akse krever årlige økonomiske bidrag i programperioden på syv år, må Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning innhentes, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.

For å hindre at Norge forsinker ikrafttredelse av beslutningen, og for å gjøre det mulig for EØS/EFTA-statene å delta i programmet så tidlig som mulig, fremmes forslag om at Stortinget gir sitt samtykke før beslutningen fattes i EØS-komiteen. Avgjørelsen i EØS-komiteen er ventet i andre kvartal 2014. Det vil dermed ikke bli nødvendig for Norge å ta forbehold om konstitusjonelle prosedyrer ved beslutningen i EØS-komiteen.

Det er ikke ventet at det vil komme endringer i utkastet til beslutning i EØS-komiteen. Dersom den endelige beslutningen avviker vesentlig fra det utkastet som er lagt frem i her, vil saken bli fremmet på nytt.

1.3 EØS-komiteens beslutning

Med sikte på delvis deltakelse for EØS/EFTA-statene i EaSI, vil EØS-komiteen vedta en endring av protokoll 31, artikkel 15 i EØS-avtalen, slik at avtalen også omfatter deltakelse i EURES-aksen av programmet. I proposisjonens kapittel 5 er det nærmere redegjort for innholdet i utkastet til EØS-komiteens beslutning.

1.4 Administrative og økonomiske konsekvenser

EaSI-programmet har et totalbudsjett på 919 469 mill. euro for perioden 2014–2020. Budsjettet fordeles med om lag 61 pst. på PROGRESS, 21 pst. på mikrofinansieringsordningen og 18 pst. på EURES-nettverket. Det overordnede EURES-budsjettet forventes å ligge på om lag 20 mill. euro årlig.

Hovedmålsettingen for EURES er å allokere 32 pst. av midlene til utvikling av et mer transparent system for utlysning av ledige stillinger, 30 pst. til utvikling av rekrutterings- og utplasseringstjenester, 18 pst. til grenseoverskridende partnerskap, og resten til tverrgående prosjekter.

På bakgrunn av Kommisjonens forslag anslås den samlede kontingenten for deltakelse i EURES-aksen til å utgjøre om lag 7 mill. kroner i gjennomsnitt per år i perioden 2014–2020. Kontingentens størrelse vil variere noe fra år til år.

De faktiske kostnadene for deltakelse i EURES vil bli dekket innenfor gjeldende budsjettramme på kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter. Beløpet inkluderer administrasjonsutgifter knyttet til etatens utsendte ekspert til Europakommisjonen for å arbeide med EURES.

Innlemming av EaSI-programmets EURES-akse i EØS-avtalen krever ikke lov- eller forskriftsendringer.

1.5 Vurdering og tilrådning

Det er viktig for Norge å ta del i det europeiske samarbeidet på det arbeidslivspolitiske og sosialpolitiske området.

Erfaringene med samarbeidet innenfor EURES-nettverket har vært positive. EURES er et viktig virkemiddel i norsk arbeidsmarkedspolitikk knyttet til mobilitet av arbeidstakere og arbeidsinnvandring. EURES Norge gjennomfører viktig informasjonsvirksomhet samt deltar i rekrutteringsaktiviteter i samarbeid med arbeidsmarkedsmyndighetene i andre europeiske land. EURES er en sentral og avgjørende inngangsport for målrettet rekruttering av arbeidskraft fra EØS-området.

Deltakelse i EaSI-programmets EURES-akse bidrar til å fremme norske interesser i den europeiske prosessen, blant annet gjennom å medvirke i de faglige drøftelsene som ligger forut for utarbeidelse av eventuelt EØS-relevant regelverk. Deltakelse vil også kunne innebære et vesentlig læringsutbytte av nærmere samhandling med EU-statene på disse områdene. Ordningen med å ha en utsendt nasjonal ekspert fra Norge, eller en annen EØS/EFTA-stat for å arbeide i Kommisjonen med EURES vil bli videreført.

Arbeids- og sosialdepartementet tilrår at Stortinget samtykker til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av EURES-aksen av EaSI-programmet (2014–2020) i EØS-avtalen. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

2. Utenrikskomiteens uttalelse

Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt utenrikskomiteen til uttalelse, jf. vedtak i Stortinget av 13. mai 2014.

Utenriks- og forsvarskomiteen uttaler i brev av 11. juni 2014 følgende, sitat:

«Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer slutter seg til arbeids- og sosialkomiteens utkast til innstilling til Prop. 89 S (2013–2014) og har ingen ytterligere merknader.»

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Johnny Ingebrigtsen, viser til Prop. 89 S (2013–2014) om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av EURES-aksen i forordning (EU) nr. 1296/2013, programmet for sysselsetting og sosial innovasjon EaSI (2014–2020).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at det er viktig å fremme et høyt sysselsettingsnivå for å sikre anstendig sosial beskyttelse, bekjempe sosial utstøting og fattigdom i Europa. Dette kan man best gjøre gjennom å ha økonomisk vekst og gode arbeidsvilkår og jevnlig forbedre lovverket i de europeiske landene.

Komiteen viser til at EURES er et samarbeidsnettverk mellom Europa-kommisjonen og de offentlige arbeidsformidlingsetatene i EUs medlemsstater, EØS-/EFTA-statene og Sveits. Samarbeidet skal fremme fri bevegelighet av arbeidskraft og styrke sysselsettingsmuligheter for alle innenfor EØS-området og Sveits. Samarbeidet bistår med rekrutterings- og formidlingstjenester for arbeidsgivere og arbeidssøkere, støttet av informasjon og veiledning.

Deltakelse i EURES-nettverket vil kunne gi arbeidssøkere korrekt informasjon om arbeidsvilkår, lønnsnivå og mer generelle opplysninger om vilkår i de statene som omfattes av samarbeidet, og hvor vedkommende kan tenke seg å søke arbeid i. For ungdom som ønsker å arbeide i andre europeiske land er EURES-samarbeidet viktig for å finne informasjon om ledige stillinger.

I det nye EURES-programmet legges det opp til en modernisering av EURES-portalen spesielt rettet inn mot ungdom. Mobilitetsordningen din første EURES-jobb er et eksempel på dette. Målet er å få flere ungdommer i Europa i arbeid.

Det er en utfordring med høy arbeidsløshet blant unge mennesker fordi de kan miste troen på å skaffe seg arbeid og gi opp å søke på ledige jobber i andre europeiske land, med lavere arbeidsledighet. EURES-programmet er ment å hindre dette.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil understreke at det er viktig for Noreg å halde fram med å ta del i det europeiske samarbeidet på arbeidslivs- og det sosialpolitiske området. Særleg i ei tid med sosial uro og stor arbeidsløyse i Europa, er det viktig at Noreg er ein bidragsytar. Desse medlemene meiner nytteverdien av slik deltaking er stor, og reknar det som sjølvsagt at Noreg skal vere med i arbeidet med å skape eit solidarisk, inkluderande og trygt Europa.

Desse medlemene vil understreke at fram til utgangen av 2013 tok Noreg del i både PROGRESS og EURES, og at dette europeiske samarbeidet var prioritert av regjeringa Stoltenberg. Under PROGRESS-programmet hadde Noreg m.a. nasjonale ekspertar i EU-kommisjonen. Mikrofinansieringsordninga har til no ikkje vore open for deltaking frå EØS-/EFTA-landa. Denne ordninga gjev midlar og rettleiingstenester til oppstart av verksemd for utsette grupper på arbeidsmarknaden og til sosialt entreprenørskap.

Desse medlemene viser til at bakgrunnen for å slå saman det som tidlegare var tre sjølvstendige program og opprette eit einskapleg program, var eit ønske om å halde fram med å vidareutvikle alle programområda. EURES, PROGRESS, og mikrofinansieringsordninga heng logisk saman som ein heilskap. Desse tre, som til saman dannar det nye EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI), skal bidra til å oppfylle EU sine mål om å fremje eit høgt sysselsettingsnivå, sikre gode arbeidsvilkår og kjempe mot sosial utstøyting og fattigdom.

Desse medlemene viser til at regjeringa gjennom tilslutning til EURES-aksen vel å halde fram med å fremje geografisk mobilitet og auke sysselsettingsmoglegheiter ved å utvikle ein open arbeidsmarknad.

Desse medlemene vil framheve at brorparten av EaSI-programmet likevel ikkje handlar om dette, men om PROGRESS-aksen i programmet. Her er viktige mål som å støtte utviklinga av hensiktsmessige sosiale sikringsordningar og arbeidsmarknadspolitikk ved å fremje god styring, gjensidig læring og sosial innovasjon.

Desse medlemene meiner regjeringa si berre delvise tilslutning til det nye EaSI-programmet, er ei nedprioritering av det europeiske samarbeidet på arbeids- og sosialfeltet. Desse medlemene stiller seg kritisk til ei slik prioritering, spesielt sidan grunngjevinga er «budsjettmessige forhold».

Desse medlemene meiner at å bidra til auka sysselsetting og sosial solidaritet i Europa bør vere prioritert for Noreg. I tillegg vil full deltaking i EaSI-programmet gje Noreg tilgang på fleire virkemidlar, tiltak og program som kan bidra til å få fleire personar med nedsett arbeidsevne og ungdom inn i den norske arbeidsmarknaden.

Desse medlemene vil på denne bakgrunn støtte tilslutning til båe EURES- og PROGRESS-aksene i EaSI-programmet frå norsk side frå og med 2015 og fremjar følgjande forslag:

«Stortinget samtykker i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av EURES- og PROGRESS-aksene i forordning (EU) nr. 1296/2013, programmet for sysselsetting og sosial innovasjon EaSI (2014–2020).»

Desse medlemene ber regjeringa varsle EU gjennom EFTA at Noreg tek sikte på deltaking i dei to aksane frå 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, understreker at regjeringen vurderer full norsk deltakelse i EaSI fra 2015. Dette vil eventuelt meddeles EU gjennom EFTA høsten 2014.

Flertallet viser til at budsjettrammen for inneværende budsjettår kun tillater deltakelse i EURES-aksen av EaSI-programmet. Full deltakelse i EaSI-programmet vil binde opp budsjettmidler over flere år og vil kreve en egen bevilgningsproposisjon til Stortinget.

Flertallet ber regjeringen Solberg eventuelt komme tilbake til Stortinget med sak på egnet måte.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet er motstandar av dagens avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) som byggjer på fri flyt av arbeidskraft, kapital, varer og tenester innanfor dette området og dermed suverenitetsavståing. Senterpartiets representantar røysta i 1992 mot at Noreg skulle inngå EØS-avtalen.

Denne medlemen vil vise til at den særs høge arbeidsløysa i mange land som er tilslutta Den europeiske unionen har å gjera med den felles europeiske valutaen euro og den typen tiltak som Det internasjonale valutafondet, EU og Den europeiske sentralbanken i fellesskap har valt ut som botemiddel på den finansielle krisa i fleire av desse landa. Utan sjølvstendig pengepolitikk tilpassa dei økonomiske kjenneteikna ved det einskilde land, blir skilnadane store når det kjem til arbeidsløyse.

Denne medlemen meiner den beste måten å få auka sysselsetjinga på i fleire europeiske land som i dag har særs høg arbeidsløyse, vil vera om desse landa sjølv bryt ut av tvangstrøya som den felleseuropeiske valutaen representerer. Den høge arbeidsløysa og høge tal på folkeflyttingar mellom ulike europeiske land kombinert med nasjonale kjenneteikn, medførte nyleg at dei EU-kritiske partia vart valvinnarane ved årets val til EU-parlamentet. Denne medlemen er trygg på at tida er komen for meir grunnleggjande kritikk av manglane ved EU.

Denne medlemen viser til at Noreg gjennom EØS-midlane medverkar til sosial utjamning i fleire austeuropeiske land. Det vil vera naivt å tru at norsk tilslutnad til EURES vil fremja eit høgare sysselsettingsnivå samla sett i Europa. Til det er påkravd heilt andre verkemiddel.

Denne medlemen viser til at EU-programmet for sysselsetjing og sosial innovasjon (EU-programmet for Employment and Social Innovation – EaSI) for perioden 2014–2020 formelt vart vedteke 11. desember 2013 ved Europaparlamentets- og Rådets forordning (EU) nr. 1296/2013. Programmet er ope for deltaking frå EØS/EFTA-statane. Av proposisjonen går det fram at EaSI har som føremål å medverka til gjennomføring av Europa 2020-strategien ved å gje bistand til oppfylling av EUs mål om å fremja eit høgt sysselsetjingsnivå, sikra anstendig sosialt vern, motverka sosial utstøyting og fattigdom og forbetra arbeidsvilkåra. Denne medlemen viser vidare til at det overordna EURES-budsjettet er venta å liggja på om lag 20 mill. euro årleg. Samla kontingent for deltaking i EURES-aksen er lagt til grunn å utgjera om lag 7 mill. kroner i gjennomsnitt per år i perioden 2014–2020.

Denne medlemen vil visa til at Noreg sidan 2004 har hatt særs stor tilstrøyming av arbeidskraft frå land tilslutta Den europeiske unionen. Det kan difor ikkje seiast å ha vore noko problem for nasjonen som heilskap i få fatt i arbeidskraft frå desse landa. Heller er det omfanget av den store tilstrøyminga av arbeidskraft som må seiast å ha blitt eit problem for vår nasjon då norsk arbeidsliv endrar seg mykje ved at ulike yrkesgruppers løns- og arbeidsvilkår blir sett under press.

Denne medlemen meiner Noreg skal forsterka arbeidet med å motverka press på løns- og arbeidsvilkår innan ei rekkje yrker kjenneteikna ved høgt innslag av utanlandsk arbeidskraft. Noreg bør òg halda fram med å yta økonomisk støtte målretta mot å motverka sosial utstøyting og fattigdom i andre europeiske land.

Denne medlemen meiner det viktigaste vi som sjølvstendig nasjon kan gjera er å visa andre europeiske land at det er mogleg å behalda den norske modellen med høg sysselsetjingsgrad – både for menn og kvinner – og eit godt tryggleiksnett gjennom romslege universelle velferdsordningar for våre eigne borgarar, sjølv i økonomisk krevjande tider. Dette fordrar at Noreg arbeider endå meir med kva vår nasjon kan gjera av tiltak for å auka sysselsetjingsgraden, som dei siste åra diverre har vore fallande og som dermed svekkjer vår modell. Ein føresetnad for ein slik modell er eigen penge- og finanspolitikk.

Denne medlemen meiner EURES kan vera eit fint og høveleg program for fleire land tilslutta Den europeiske unionen, men finn det ikkje riktig at Noreg prioriterer av våre midlar til å delta i dette programmet. Denne medlemen vil òg visa til at det er friviljug for Noreg å slutta seg til dette programmet. Denne medlemen vil difor gå mot framlegget frå regjeringa om å slutta seg til deler av EURES-aksen i EaSI-programmet. Denne medlemen vil heller ikkje støtta forslaget om full tilslutnad til EaSI-programmet.

Denne medlemen meiner det er bra at Stortinget blir førelagt forslag om å gje sitt samtykkje til å delta i eit EU-program før avgjerda formelt blir teken av EØS-komiteen med den føresetnad at det ikkje kjem endringar som avvik vesentleg frå det utkastet som Stortinget her er blitt førelagt. Vidare følgjer det av Stortinget sitt vedtak at representantar for Noreg i EØS-komiteen må følgja Stortinget sitt vedtak.

4. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

Stortinget samtykker i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av EURES- og PROGRESS-aksene i forordning (EU) nr. 1296/2013, programmet for sysselsetting og sosial innovasjon EaSI (2014–2020).

5. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av EURES-aksen i forordning (EU) nr. 1296/2013, programmet for sysselsetting og sosial innovasjon EaSI (2014–2020).