Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Mari Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Audun Otterstad
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra
Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
viser til regjeringens forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven
(rett til brukerstyrt personlig assistanse) Prop. 86 L (2013–2014).
Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal
bidra til å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne
og stort behov for bistand skal nå målene i sitt liv. Regjeringen
foreslår derfor å rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistanse
for å bedre hverdagen for mennesker med stort behov for assistanse
og for deres pårørende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen har valgt å ta utgangspunkt i modellen
som har vært på høring, for å få forslaget fremmet for Stortinget
slik at det kan påbegynne behandlingen av forslaget i løpet av vårsesjonen
2014. Flertallet er derfor glad for at det gjøres
klart i proposisjonen at høringsforslaget ikke imøtekommer regjeringens
ambisjoner i tilstrekkelig grad og at man derfor har imøtekommet flertallet
av høringsinstansene og utvidet rettigheten til også å omfatte støttekontakt
og avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med
nedsatt funksjonsevne. Flertallet er også glad for
at regjeringen senere vil vurdere om rettigheten bør utvides ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at dette må ses i sammenheng
med den følgeevalueringen Helse- og omsorgsdepartementet skal sørge
for, der det blant annet skal ses på i hvilken utstrekning forslaget
imøtekommer brukernes behov. Disse medlemmer forventer
at brukerorganisasjonene får spilt inn sine syn og perspektiver
i forbindelse med evalueringsarbeidet.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget allerede i 2004 ba regjeringen om å fremme lovforslag
om rett til brukerstyrt personlig assistent. Regjeringen Bondevik
II fulgte opp dette i 2005 i statsbudsjettet for 2006. Regjeringen
Stoltenberg II fulgte ikke opp arbeidet med rettighetsfestingen
av BPA. Det ble starten på en lang kamp for de funksjonshemmede,
en kamp også disse partier har støttet. Derfor har disse partiene gjentatte
ganger fremmet forslag om dette i Stortinget. Disse medlemmer viser
blant annet til følgende merknad i Innst. 424 L (2010–2011):
«Disse medlemmer konstaterer at Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet igjen velger å utsette
rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse. Rettighetsfestingen
av BPA har nå blitt trenert av regjeringen Stoltenberg II ved alle
anledninger. Utsettelsen begrunnes nå i en rapport fra Helse- og
omsorgsdepartementet om kostnadsberegninger for kommunene.»
Disse medlemmer viser videre
til følgende merknader i Innst. 477 S (2012–2013):
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti i Innst. 424 L (2010–2011) foreslo at brukere
med store behov skal ha rett til brukerstyrt personlig assistanse
(BPA). Regjeringen har sendt på høring forslag om rett til BPA.
Disse medlemmer mener regjeringens oppfølging av saken har tatt
svært lang tid. Det er i høringsnotatet gjort en rekke avgrensninger
i ordningen som innebærer en fragmentering av tjenestene til funksjonshemmede
og flere personer å forholde seg til. Det er også begrensning av
ordningen som innebærer at mulighet for deltakelse og uavhengighet
blir svekket fordi BPA ikke kan benyttes utenfor egen kommune.»
Som tilsvar svarte Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet følgende:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er glad for at det er
lagt frem et forslag om rettighetsfesting av BPA, og viser til at
det i høringsnotatet om rett til BPA ikke er foretatt noen endringer
i ordningen. Dagens bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven
§ 3-8 som pålegger kommunene å kunne tilby praktisk bistand og opplæring
som BPA, foreslås videreført uendret. Det nye i forslaget er at
enkelte brukere etter nærmere bestemmelser får en juridisk rett
til å kunne kreve tjenesten organisert som BPA.»
Disse medlemmer mener det ikke
finnes noen tvil om hvem som har vært pådriver både for en rettighetsfesting
og for en utvidelse av ordningen, men vil likevel uttrykke glede
over at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ikke lenger synes å mene at egne tidligere standpunkt har vært gode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det har vært gjort et betydelig arbeid de siste årene med å utarbeide en
ordning med rettighetsfestet BPA. De rød-grønne partiene intensiverte
dette arbeidet etter valget i 2005, og to år etter bekreftet et
flertall i Stortinget at man ønsket å rettighetsfeste BPA, med fritt
valg av arbeidsgivermodell. I forbindelse med høringen for lovforslaget
samme høst gikk 70 prosent av høringssvarene inn for rettighetsfesting.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiets landsmøte i 2011 vedtok at det skal etableres
en rett til BPA for brukere med stort hjelpebehov, og at kostnadene
skulle utredes og drøftes med KS, brukerorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene. Disse
medlemmer viser til at dette arbeidet lå til grunn for et forslag
til rettighetsfesting lagt fram av Helse- og omsorgsdepartementet
våren 2013.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at
alle partier ved høve har erkjent at spørsmålet om rettighetsfesting
av BPA reiser mange problemstillinger, både når det gjelder omfang,
avgrensing og kostnader. Dette har til tider gitt seg ulike uttrykk.
Ved behandling av Meld. St. 40 (2002–2003) «Nedbygging av funksjonshemmende
barrierer» var Høyre og Kristelig Folkeparti særdeles skeptiske til
rettighetsfesting av BPA og formulerte følgende:
«Komiteen sine medlemmer frå Høgre og Kristelig folkeparti
meiner at å lovfeste rett til BPA reiser både prinsipielle og praktiske
problem.»
Her framholder man at ordningen vil gi store
vridningseffekter, og at den bryter med dagens prinsipp om at det
er kommunen som skal velge hjelpeform.
Disse medlemmer vil også peke
på at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandling av Meld. St.
25 (2005–2006) «Mestring, muligheter og
mening» gikk imot at det skulle være en øvre aldersgrense for ordningen,
mens nåværende borgerlige regjering – Fremskrittspartiet inkludert
– nå mener at brukere over 67 år ikke skal ha rett til BPA.
Disse medlemmer finner det med
andre ord betimelig å minne om at alle partier i perioder har søkt
– og tidvis famlet etter – å finne riktig innretning på ordningen
med BPA. Derfor er det etter disse medlemmers syn
viktig at alle parter nå utviser en viss ydmykhet og samler kreftene
for å få til en så god BPA-ordning som mulig, til beste for brukerne. Disse
medlemmer ønsker derfor å forbedre enkeltheter ved den foreliggende
proposisjon for å oppnå dette, slik det framkommer i de framsatte
mindretallsforslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at flere høringsinstanser i sine uttalelser har
vært opptatt av at rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig
assistanse må evalueres. Flertallet er spesielt opptatt
av i hvilken utstrekning forslaget imøteser brukerens behov, og er
derfor glad for at det vil gjennomføres en følgeevaluering. Videre
er det viktig at denne følgeevalueringen også tar opp i seg annet
generelt arbeid som foregår på området, blant annet nytt rundskriv,
opplæringsmateriell og opplæringstilbud.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det er uhensiktsmessig
å tidfeste når eventuelle endringer av lovverket skal komme, og
på hvilke områder, før en slik evaluering foreligger. Hensikten
med en følgeevaluering er nettopp å fange opp eventuelle svakheter
eller utilsiktede utslag ved den foreslåtte loven.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at BPA-ordningen
gjør at mennesker kan få en mer meningsfull og aktiv hverdag. Disse
medlemmer viser til at BPA skal bidra til at personer med
omfattende funksjonsnedsettelser skal kunne få et mer aktivt og mest
mulig uavhengig liv tross funksjonsnedsettelsen.
Disse medlemmer peker på at ordningen
med brukerstyrt personlig assistanse er sentral for å fremme selvstendighet
og uavhengighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Personer som
har nedsatt funksjonsevne, må som alle andre få muligheten til å
leve slik de selv ønsker. Livskvalitet og mestring av hverdagen
må være hensikten med tjenesten. For å oppnå dette er det behov
for en rekke tiltak, både helsetjenester, tilrettelegging i hjemmet
og assistanse. Disse medlemmer understreker at behovene
er mangfoldige, slik alle familier og barn er forskjellige. Disse
medlemmer er derfor glad for at brukerstyrt personlig assistanse
nå blir en individuell rettighet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker
et samfunn der alle kan delta. De fleste ønsker å være aktive i
samfunnet, ta utdanning og arbeide, og de har forventninger om å leve
selvstendige liv. Disse medlemmer mener at for mange
kan en assistent som brukeren selv har ansvar for og styring med,
bidra til nettopp dette. BPA gir mange med nedsatt funksjonsevne
muligheten til å leve et selvstendig og aktivt liv. Brukeren har
rollen som arbeidsleder og påtar seg et ansvar for å organisere
den personlige assistansen ut fra egne behov. Innenfor gitte rammer
kan brukeren styre hva assistenten skal gjøre, og til hvilke tider
assistansen skal gis. BPA fungerer slik at brukeren selv, eventuelt med
noe assistanse, organiserer og leder arbeidet til sine assistenter. Disse
medlemmer viser til at målet med BPA-ordningen er at brukeren
får et aktivt og mest mulig uavhengig liv, og påpeker at kommunene
har en tydelig plikt til å ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse.
Disse medlemmer støtter forslaget
slik regjeringen har lagt det fram, og registrerer at regjeringen
senere vil vurdere om rettigheten bør utvides ytterligere. Disse
medlemmer har imidlertid større ambisjoner i arbeidet for
å sikre alle like muligheter til deltakelse og et godt liv.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en forpliktende opptrappingsplan våren 2015 som inneholder konkrete
forbedringer av BPA-ordningen ut over regjeringens forslag, herunder
en vurdering av lavere timegrenser, hensikten med en øvre aldersgrense
på 67 år og inkludering av natt- og punkttjenester.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
at det særegne med BPA-ordningen er at arbeidslederrollen gir brukeren
innflytelse over egen livssituasjon, slik at brukeren får et aktivt
og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen.
Brukerstyring er altså helt grunnleggende i denne måten å organisere tjenestene
på.
Dette medlem er gjort kjent med
at det i flere kommuner er ordninger der denne brukerstyringen uthules,
ved at det opprettes egne stillinger med titler som «BPA – koordinator». Dette medlem støtter
ikke en slik forståelse av ordningen.
Dette medlem mener at rettighet
til BPA som regel skal gis til brukere som selv kan ivareta rollen
som arbeidsleder; unntaket er barn under 18 år, der foreldre/foresatte
ønsker og kan ivareta arbeidslederrollen på vegne av barnet.
Dette medlem støtter at rettigheten
ikke skal omfatte tjenester som krever flere enn én tjenesteyter
til stede eller nattjenester, og mener det ikke skal være unntak
for dette.
Dette medlem slutter seg til
at rettighet til BPA begrenses til personer som har et «stort behov»
for personlig assistanse. Dette medlem mener at en
absolutt timegrense for å regulere dette er lite egnet til å treffe
de brukerne som har størst behov for en slik organisering av tjenestene.
Det vil da være en fare for uheldige tilpasninger som blir styrende
for vurderinger av hjelpebehov. Dette medlem støtter
at en rettighet til BPA bør baseres på en individuell vurdering
av brukernes behov og ønsker og kommunens faglige vurdering, jf.
Helsedirektoratets anbefalte løsning. Dette medlem viser også
til at flere kommuner i sine høringsuttalelser påpeker at de ønsker
veiledere fremfor et fastsatt timeantall.
Dette medlem viser til at et
stort flertall av høringsinstansene ikke støtter forslaget om å utelukke
brukere over 67 år fra en rettighet. Dette medlem viser
spesielt til Helsedirektoratets høringsuttalelse der det frarådes
en ordning der en setter en absolutt øvre aldersgrense for å få
rett til BPA. Helsedirektoratet kan ikke se at det er grunn til
å tro at BPA blir dyrere dersom en person som allerede har BPA,
fortsetter å ha det også etter nådd aldersgrense, og mener at BPA
også kan føre til at man bor lengre hjemme. Dette medlem mener
derfor at en rettighet til BPA må gi de som oppfylte vilkårene før
oppnådd aldersgrense, rett til å videreføre ordningen.
Dette medlem forutsetter at innføring
av rettighet til BPA ikke skal rokke ved dagens ordning, slik at
også de som faller utenfor rettigheten, likevel kan få BPA dersom
kommunen vurderer dette som hensiktsmessig. Dette medlem vil presisere
at utviklingen i tildelt BPA, spesielt for dem som ikke inkluderes
i rettighetsbegrepet, må være en sentral del av følgevalueringen.
Dette medlem vil understreke
behovet for kontroll og tilsyn med ordningen for å sikre forsvarlige
ordninger for både brukere og assistenter. Dette medlem vil
presisere behovet for ryddige kontraktsforhold mellom kommunene og
eventuelle private leverandører. Dette medlem mener
det må stilles krav til bruk av Norsk Standard ved anskaffelse av
BPA (NS 8435), og at det settes krav om tariffavtaler. Det må settes
tydelige krav til opplæring av arbeidslederen i forskrift.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til følgende
endringer i pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser om rett
til brukerstyrt personlig assistanse (BPA):
at rettighet til
BPA som regel skal gis til brukere som selv kan ivareta rollen som
arbeidsleder med unntak av barn under 18 år der foreldre/foresatte
ønsker og kan ivareta arbeidslederrollen på vegne av barnet
at rettighet til BPA ikke omfatter tjenester
som krever flere enn én tjenesteyter til stede eller nattjenester,
og at det ikke skal gjøres unntak fra dette
at rettighet til BPA begrenses til personer
som har «stort behov» for personlig assistanse etter en individuell
vurdering av brukerens hjelpebehov, fremfor et fastsatt timetall
at rettighet til BPA må gi dem som oppfylte vilkårene
før oppnådd aldersgrense, rett til at ordningen videreføres om vilkårene
ellers er til stede.
at det stilles krav til Norsk Standard
ved anskaffelse av BPA (NS 8435), og at det settes krav om tariffavtaler
at det settes tydelige krav til opplæring
av arbeidslederen i forskrift.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Prop. 86 L (2013–2014):
«Forslaget imøtekommer imidlertid
ikke Regjeringens ambisjoner i tilstrekkelig grad. Regjeringen vil
derfor som en start imøtekomme flertallet av høringsinstansene,
og utvide den foreslåtte rettigheten til også å omfatte støttekontakt
og avlastning for foreldre med hjemmeboende barn med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen
vil senere vurdere om rettigheten bør utvides ytterligere»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti etterlyser at regjeringen forklarer
hvilke utvidelser som vil bli vurdert «senere», og hvilket tidsperspektiv
som ligger i begrepet «senere». Uten en videre konkretisering er
det lett å anta at dette kun er en utsettelse av ubestemte spørsmål
på ubestemt tid.
Disse medlemmer oppfordrer derfor regjeringen
om å klargjøre hvilke utvidelser som skal til vurdering, og komme
med en konkret tidfesting av disse. Disse medlemmer viser
til at spørsmålet om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig
assistanse nå har vært utredet over svært lang tid; det skulle være
mulig å konkludere, hvis utvidelser faktisk er aktuelt.
På denne bakgrunn fremmer komiteens
medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende
tidsplan for utvidelse av brukerstyrt personlig assistanse, senest
i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.»
Dette medlem mener at avlastning
også for voksne bør inkluderes i rettighetsfestingen, og foreslår
at dette inkluderes i Stortingets vedtak.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at spørsmålsstillingen rundt
barn under eller over 18 år kommer opp som en følge av at Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen
sørger for å utvide retten til BPA til også å omfatte avlastning
for foreldre med barn under 18 år. Disse medlemmer viser
til at foreldreansvaret, herunder det juridiske omsorgsansvaret
for barn, varer frem til barnet fyller 18 år. Etter dette har brukeren
rett til å få tildelt tjenestetimer etter sitt eget behov og omfattes
av reglene for rett til BPA. Slik disse medlemmer ser
det, innebærer dette en styrking av retten til BPA når barnet fyller
18 år, fordi når barnet fyller 18 år, så skal timeantallet følge
av hva som er det reelle tjenestebehovet til brukeren, uavhengig
av foreldrenes tidligere eller nåværende omsorgsinnsats. Etter fylte
18 år vil timetallet som tilbys normalt være større enn tjenestetilbudet
før fylte 18 år, herunder ev. avlastningstimer til foreldrene. Disse
medlemmer vil også minne om at støttekontakt fortsatt ligger
inne som en del av timetallet for retten til BPA etter fylte 18
år, samt at det ikke bør gis rettigheter til pårørende som vil kunne
gå på tvers av eller undergrave en myndig persons (over 18 år) rett
til tjenester (herunder BPA), selvbestemmelse og brukermedvirkning.
Kommunen må sørge for at brukeren selv blir hørt når det gjelder organisering
og utforming av tjenestetilbudet, herunder om vedkommende ønsker
BPA / vil bruke en rett til BPA.
Komiteen støtter regjeringens
visjon om et samfunn der alle kan delta, og deler synet på brukerstyrt
personlig assistanse som et bidrag til å nå målet om et aktivt og
mest mulig uavhengig liv for personer med funksjonsnedsettelse. Komiteen viser
til at brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ måte å
organisere tjenestene praktisk og personlig bistand (personlig assistanse)
på for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand
i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Brukeren har rollen som
arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut
fra egne behov. Innenfor rammen av vedtaket og reglene for arbeidslivet
kan brukeren styre hva assistentene skal gjøre, og til hvilke tider
og hvor assistansen skal gis. Arbeidslederrollen gir brukeren innflytelse
over egen livssituasjon. Målet er å bidra til at brukeren får et
aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at frihet og selvstendighet er grunnleggende for ethvert menneske;
for noen må denne friheten sikres ved at fellesskapet stiller opp
med nødvendige midler. Brukerstyrt personlig assistanse er nettopp
et slikt middel til frigjøring. Disse medlemmer understreker
at rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse kun har
verdi dersom innføringen sikrer at de grunnleggende prinsippene
rundt BPA ivaretas.
Disse medlemmer understreker
at BPA er et verktøy for likestilling og deltagelse for funksjonshemmede
med assistansebehov. BPA betyr at tjenestemottakeren bestemmer selv
hvem han eller hun vil motta assistanse fra, hvordan, når, hvor
og til hva. BPA handler om selv å kunne bestemme når en vil stå
opp eller legge seg, når gulvet skal vaskes, maten handles, eller
at en vil reise på helgetur, gå på kino eller ut og spise. Disse
medlemmer mener at BPA handler om at den som trenger assistanse,
selv skal kunne prioritere mellom disse aktivitetene, og understreker
at alt regelverk, kontrakter og utlysninger må understøtte nettopp
disse frihetsprinsippene. Disse medlemmer mener at
brukerstyrt personlig assistanse er å gi den enkelte full frihet
til selv å disponere de timene med bistand kommunen innvilger.
Komiteen viser til
at rettigheten skal gjelde for personer under 67 år med langvarig
og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven.
Tjenester som omfattes av rettigheten, er praktisk bistand og opplæring, støttekontakt
og avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med
nedsatt funksjonsevne. Rettigheten omfatter i utgangspunktet ikke
tjenester som krever mer enn én tjenesteyter til stede eller nattjenester.
Fra denne avgrensningen er det imidlertid foreslått et unntak ved
at brukere med kontinuerlig behov for nattjenester eller flere tjenesteytere
til stede omfattes av rettigheten. Også enkle helsetjenester kan
legges inn i ordningen, dersom kommunen finner det forsvarlig. En
god rettesnor for slik vurdering kan være at det folk til vanlig
gjør selv, bør også en assistent kunne gjøre.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at selv om personer over 67 år faller
utenfor rettighetsbestemmelsen, skal kommunene fortsatt ha plikt
til å vurdere om tjenester bør organiseres som BPA. Disse
medlemmer legger til grunn at brukerstyrt personlig assistanse
ofte vil være en hensiktsmessig måte å organisere tjenester på også
til personer over 67 år og særlig i de tilfellene der brukeren tidligere
har hatt denne typen organisering og ordningen fortsatt vurderes
som forsvarlig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
generelt opptatt av gode og ryddige arbeidsforhold og peker på betydningen
av å sikre god arbeidsledelse, tariffavtaler og gode arbeidsforhold
i BPA-ordningen, noe som også vil komme brukerne til gode i form
av god kvalitet og en trygg tjeneste.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen ønsker å begrense retten til brukerstyrt personlig
assistanse til fylte 67 år. Dette medlem klarer ikke å
se den prinsipielle eller praktiske årsak til at dette er et riktig
valg. Brukerstyrt personlig assistanse er den enkeltes mulighet
til å ta ut allerede tildelte timer på den måten vedkommende selv
ønsker. Dette medlem stiller seg spørrende til hvorfor
dette skal fortone seg forskjellig for et menneske som er 65 år
og et menneske som er 68. Dette medlem understreker at
det er nødvendig å være i stand til å ivareta arbeidsledelse og
andre grunnleggende forhold som er en forutsetning for å kunne ha
brukerstyrt personlig assistanse. Dette medlem vil
derfor foreslå å fjerne aldersbegrensningen som foreligger i regjeringens
forslag.
Komiteen vil understreke
viktigheten av tydelige retningslinjer, slik at ordningen blir så
lik som mulig i kommunene. Komiteen viser til at dette
også ble understreket av flere av høringsinstansene, for eksempel
Uloba. Komiteen viser til at rettighetsfestingen
i lovverket, samt oppfølgingen videre, vil bidra til å redusere
ulikhetene i praksis.
Komiteen viser til at etter at
lovendringen er vedtatt, vil Helse- og omsorgsdepartementet sørge
for at det blir utarbeidet et nytt rundskriv der BPA-ordningen blir
utdypet. Formålet med et rundskriv vil være å gjøre innholdet i lovbestemmelsene
mer tilgjengelige for brukere, kommuner og andre som skal anvende
regelverket, og dermed sikre en mest mulig ensartet praksis på området.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at flere høringsinstanser
har pekt på et behov for klargjøring av ulike problemstillinger
knyttet til brukerstyrt personlig assistanse. Disse medlemmer understreker
derfor viktigheten av at det etter at loven er vedtatt, blir utarbeidet
et nytt rundskriv der BPA-ordningen blir utdypet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de tiltagende uklarhetene rundt BPA. Kommuner utfordrer innholdet og
prinsippene rundt ordningen. Det er dette medlems syn
at det er nødvendig med tydeligere reguleringer knyttet til rettighetsfestingen
for å sikre en faktisk rettighet. Dette medlem mener
det er nødvendig med en egen forskrift som sikrer nasjonale kvalitetskrav
og grunnleggende frihetsprinsipper for brukerstyrt personlig assistanse.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
forskriftshjemmel til retten til brukerstyrt personlig assistanse.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til tall fra Statistisk sentralbyrå som peker på at da den
rød-grønne regjeringen sendte sitt forslag til rettighetsfestet
brukerstyrt assistanse på høring, var det beregnet at 7 100 personer
i Norge ville være omfattet av den nye rettigheten. Ved utgangen
av 2012 hadde i alt 2 892 personer brukerstyrt personlig assistanse.
Med lovforslaget som den nye regjeringen nå har sendt til Stortinget,
er et øvre anslag for gruppen som vil være omfattet av rettigheten,
økt til 14 500 personer. Det er en del usikkerhet knyttet til dette
tallet, men det kan likevel sies å være en betydelig økning. Flertallet merker
seg at departementet tror antall personer som vil ønske å benytte
seg av en rettighet, trolig er betydelig lavere ettersom brukerstyrt
personlig assistanse-ordningen krever betydelig egeninnsats fra
den enkelte og derfor ikke passer for alle.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at det, uavhengig av henvisninger til tall og figurer, bør være
bred enighet om å utvide rettighetsfestingen sammenlignet med tidligere
utkast. Dette medlem er bekymret for at regjeringens
varslede vurdering av utvidelser ikke vil medføre reelle positive
endringer.
Dette medlem mener timegrensene
som er foreslått, utgjør en uheldig begrensning av ordningen. Retten
til brukerstyrt personlig assistanse bør være tilgjengelig for alle
med et stort hjelpebehov, også når dette store hjelpebehovet ikke
krever svært mange timer. Dette medlem vil derfor
foreslå en endring som tilsier at retten til BPA inntreffer ved
10 timer.
Dette medlem fremmer på bakgrunn
av sine merknader følgende forslag:
«I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter
skal ny § 2-1 d lyde:
§ 2-1 d. Rett til brukerstyrt personlig assistanse.
Personer med langvarig og stort behov for personlig
assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd
nr. 6 bokstav b har rett til å få slike tjenester organisert som
brukerstyrt personlig assistanse. Retten omfatter avlastningstiltak
etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav
d.
Med langvarig behov i første ledd menes behov ut
over 2 år.
Med stort behov i første ledd menes et tjenestebehov
på minst 10 timer per uke. Brukere med tjenestebehov på mindre enn
10 timer per uke har likevel rett til å få tjenester organisert
som brukerstyrt personlig assistanse med mindre kommunen kan dokumentere
at slik organisering vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen.»
Komiteen vil understreke
viktigheten av at reglene evalueres. Dette må gjøres i tett samarbeid med
brukerorganisasjonene, kommunene og dem som jobber med brukerstyrt
personlig assistanse- ordningen til daglig. Helse- og omsorgsdepartementet
skriver i proposisjonen at det vil bli satt av midler til følgeevaluering
av forslaget, noe komiteen mener er svært viktig. Komiteen mener
dette må ses i sammenheng med at regjeringen sier den vil vurdere
senere om rettigheten bør utvides ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag
som peker på at rettigheten i utgangspunktet ikke omfatter
«… tjenester som krever mer enn én tjenesteyter til
stede eller nattjenester. Fra denne avgrensningen er det foreslått
et unntak (altså at rettigheten skal gjelde) ved at brukere med
kontinuerlig behov for nattjenester eller flere tjenesteytere til stede
omfattes av rettigheten.»
Disse medlemmer mener i utgangspunktet
at hvis en person har behov for og rett til BPA på dagtid, er det
liten prinsipiell forskjell på behovet for og rett til samme tjeneste
på natten. Disse medlemmer er svært bekymret for
at personer med store behov og som i dag har rett til BPA også ved
natt- og punkttjenester, med dette lovforslaget faktisk mister en
rettighet, og mener at dagens rett til tjenester for disse personene
bør gjelde inntil en utredning om konsekvenser, kostnader og innretning
for natt- og punkttjenester foreligger fra regjeringen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at personer
som i dag har rett til natt- og punkttjenester, midlertidig opprettholder
denne rettigheten inntil man i tilstrekkelig grad har utredet konsekvensen
for disse personene av lovbestemmelsene om rett til brukerstyrt
personlig assistanse.»
«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med
forslag til statsbudsjett for 2015 gjøre en vurdering av kostnader
og innretning på en utvidelse av BPA-ordningen som inkluderer natt-
og punkttjenester.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stoltenberg II-regjeringen
i sitt høringsnotat av 22. mars 2013 foreslo at det er kommunen
og ikke brukeren som skal ha bevisbyrden ved eventuelt avslag på
BPA når bruker har et tjenestebehov i intervallet 25 til 32 timer. I
de tilfellene ønsket daværende regjering at kommunen skulle sende
sitt avslag til fylkesmannen for vurdering og eventuell overprøving.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen ikke opprettholder dette i sitt lovforslag. Ifølge regjeringen
betyr det at de generelle reglene for klage i pasient- og brukerrettighetsloven
(kapittel 7) vil gjelde for klage på BPA – også når det klages på
avslag om BPA når bruker har et tjenestebehov i intervallet 25 til
32 timer, i de tilfellene kommunen kan dokumentere at tjenesten vil
medføre vesentlig økt kostnad for kommunen.
Dette betyr, slik disse medlemmer ser
det, at regjeringen legger ansvaret tilbake til brukeren for å klage
på avslag, framfor å legge dokumentasjonsansvaret til kommunen.
Disse medlemmer mener ansvaret
bør ligge hos kommunen, og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen påse at det er kommunene
som har dokumentasjonsansvaret ved eventuelle avslag på rett til
BPA i intervallet mellom 25 og 32 timer, og slik at ved uenighet skal
kommunen fatte et vedtak og bringe saken inn for fylkesmannen til
overprøving.»