Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Mari Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Audun Otterstad
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra
Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
er fornøyd med at det legges fram en proposisjon som har som formål
å tilpasse lovverket til befolkningens stadig endrede behov for
gode helse- og omsorgstjenester. Regelverket må speile de muligheter
dagens informasjonsteknologi gir for god kommunikasjon, samhandling
og koordinering. Mennesker i vår tid er fortrolig med å kommunisere
og finne informasjon på nettet. Det betyr at helse- og omsorgsfeltet
har stort potensial for å utnytte moderne informasjonsverktøy på
en god måte, til beste for pasienter og brukere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at de
teknologiske løsningene som i dag er tilgjengelig, også vil kunne
gi et godt vern for personsensitive opplysninger i pasientjournal
og helseregistre.
Flertallet vil understreke at
behandling og bruk av helseopplysninger alltid må skje på en måte
som sikrer pasienters og brukeres personvern.
Komiteen merker seg
at departementet understreker at revideringen av helseregisterloven
er en oppfølging av fire meldinger fra 2012, som fikk tilslutning
fra Stortinget (Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester, Meld.
St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal, Meld. St. 11 (2012–2013)
Personvern – utsikter og utfordringar og Meld. St. 34 (2012–2013)
Folkehelsemeldingen – God helse – felles ansvar). Komiteen er
fornøyd med at regjeringen bygger på, og viderefører, det arbeidet
som tidligere regjering har gjort på dette feltet. Det er etter komiteens mening
en styrke at det kan være en tilnærmet felles forståelse av behovet for
i enda sterkere grad å ta i bruk IKT; både i pasientbehandling,
kommunikasjon og dokumentasjon i helse- og omsorgstjenestene, og
for å sikre pasientopplysningene fra uautorisert innsyn og bruk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener
de foreslåtte endringer er nødvendige for å dra nytte av den teknologiske
utvikling og nå målet om «én pasient, én journal».
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti viser til at alle innbyggere
i Norge har et forhold til helsevesenet, og at ingen annen sektor
sitter med så store mengder sensitive opplysninger om den enkelte og
om den norske befolkning samlet sett. Den enkelte må gi fra seg
svært mange opplysninger i «bytte» mot helsehjelp, men har selv
begrenset kontroll med opplysningene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, påpeker at for å kunne gi best mulig helsehjelp
er helsepersonell avhengig av informasjon om pasienten. Manglende
eller feilaktig informasjon kan medføre feilbehandling. For å dokumentere
hva som er gjort, og på hvilket grunnlag beslutningen er fattet,
må informasjonen registreres. Dette er primært av hensyn til pasienten
og den videre behandlingen. Etter forslaget kan pasienten bestemme
at informasjonen skal sperres. Pasienten vil også selv ha tilgang
til informasjonen og mulighet til å kontrollere logger.
Komiteen viser til
at tillit mellom pasient og behandlende helsepersonell er en forutsetning for
å yte helsehjelp av god kvalitet og avgjørende for om pasienten
gir fra seg tilstrekkelig med opplysninger for å motta riktig og nødvendig
helsehjelp. Helsetjenestens taushetsplikt er et av de eldste og
viktigste tiltak for å ivareta denne tilliten, ved å beskytte pasientens opplysninger
mot å bli spredt.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at denne tilliten
svekkes ved åpning for deling av pasientopplysninger uten uttrykkelig
samtykke, og før vi er sikre på at vi har nødvendig digital teknologi
og tilstrekkelige rutiner på plass. Det vises til pågående forsøk
med nasjonal kjernejournal og Helse Vest sitt prosjekt «Vestlandspasienten». Disse
medlemmer mener det hadde vært naturlig å avvente resultatet
av disse forsøkene før en åpner for deling av hele journalen. Det
vises i den sammenheng til at Norsk Sykepleierforbund i komitéhøringen
anbefalte å utsette de foreslåtte lovendringene til konsekvensutredningen
av «Én innbygger – én journal» foreligger.
Komiteens medlem fra Venstre er
bekymret for at tilliten til helsevesenet svekkes ved at man åpner
for deling av pasientopplysninger på tvers av virksomheter før de
teknologiske løsningene er på plass og helsevesenet er tilstrekkelig
utrustet til å håndtere de personvernmessige utfordringene. Dette
medlem mener også det ville vært naturlig å avvente resultatene
av prøveprosjektene som nå pågår knyttet til nasjonal kjernejournal,
før man vedtar en ytterligere utvidelse av adgangen til å dele pasientopplysninger
på tvers av virksomheter.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Prop. 72 L (2013–2014) sendes tilbake til regjeringen.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, påpeker at det etter gjeldende rett ikke kreves
uttrykkelig samtykke for å dele relevant og nødvendig informasjon.
Helsepersonell har etter gjeldende regler både rett og plikt til
å dele opplysninger i forbindelse med helsehjelp. Det følger av
helsepersonelloven §§ 25 og 45 at pasienten kan motsette seg slik
deling. Det er imidlertid i henhold til dagens lovgivning krav om samtykke
for elektronisk tilgang til informasjon i andre virksomheters journalsystemer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, mener
at elektronisk informasjonsutveksling ikke skal gjøre det nødvendig
med særskilte krav til samtykke. Kravet til samtykke bør være det
samme, uavhengig av om det gjelder utveksling av papirbasert informasjon,
eller om opplysningene gjøres elektronisk tilgjengelig. At loven
er teknologinøytral er viktig for å legge til rette for å kunne
ta i bruk moderne, gode og sikre tekniske hjelpemidler.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at kravet til samtykke
ved deling av elektroniske journalopplysninger følger av helseregisterloven
§ 13. Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen at den har til
hensikt å ivareta hensynet til konfidensialitet og taushetsplikt.
Stortinget har tidligere ment at dette er særlig viktig ved deling
av opplysninger i elektroniske journaler, og disse medlemmer deler
dette synet.
Komiteens medlem fra Venstre vil,
dersom Prop. 72 L (2013–2104) ikke sendes tilbake til regjeringen,
framholde at kravet til informert samtykke i helseregisterloven
§ 13 tredje ledd må videreføres i pasientjournalloven og mener det
er behov for en ny § 17, samt en nærmere definisjon i en ny § 2
f.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
regjeringens lovproposisjon om en ny pasientjournallov og en ny
helseregisterlov med følgende unntak: Det må kreves aktivt samtykke i
pasientjournalloven for deling av pasientjournalopplysninger mellom
virksomheter.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«I lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse
av helsehjelp (pasientjournalloven) skal § 2 f lyde:
«I lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse
av helsehjelp (pasientjournalloven) skal § 17 lyde:
§ 17 Uttrykkelig samtykke
Tilgang til helseopplysninger i behandlingsrettet helseregister
på tvers av virksomheter kan bare gis etter uttrykkelig samtykke
fra den registrerte.
Pasienten eller brukeren må samtykke i at
1. helseopplysninger
i et behandlingsrettet helseregister etablert med hjemmel i §§ 8–10 gjøres
tilgjengelige for helsepersonell etter § 19, jf. helsepersonelloven
§§ 25 og 45 og pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3,
2. opplysninger om betalte egenandeler
i tilknytning til vedtak om frikort og refusjon registreres automatisk
i system etablert med hjemmel i § 11, og
3. helseopplysninger registreres eller
behandles på andre måter i nasjonal kjernejournal etablert med hjemmel
i § 13.
Reglene om samtykkekompetanse i pasient- og brukerrettighetsloven
§§ 4-3 til 4-7 gjelder tilsvarende.
§§ 17-33 i lovforslaget i Prop. 72 L (2013–2014) blir
§§ 18–34.»
Komiteens medlem fra Venstre er
bekymret over at journalene ikke er strukturert på en slik måte
at det er forsvarlig å åpne for deling mellom virksomheter. Sykepleierforbundet
viser til at informasjonen i journalen ofte er lite strukturert,
og at det er vanskelig å forstå og ikke minst å finne frem. Journalene
må struktureres og standardiseres dersom man skal unngå at alle får
tilgang til alt. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon peker også
på at journalene i dag inneholder svært mange opplysninger som ikke
er av relevans for den som yter helsehjelp, og at strukturerte journaler
må være en forutsetning for deling mellom virksomheter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, påpeker at lovforslaget forutsetter at deling
av informasjon krever en viss grad av struktur. Det vil si at databehandlingsansvarlige som
ikke har journaler som er tilstrekkelig strukturerte, heller ikke
kan åpne for tilgang mellom virksomheter.
Komiteen viser til
at flere høringsinstanser peker på at pasientjournalene ikke er
tilstrekkelig strukturerte, slik at det kan være vanskelig for annet
behandlende personell å søke i journalene for å finne frem til informasjon
som er relevant. Komiteen merker seg at departementet
viser til at det arbeides med å utvikle mer standardiserte og strukturerte
journaler, blant annet ved at Helsedirektoratet arbeider med ulike
former for standardiserte løsninger. Komiteen vil
understreke at dette arbeidet bør prioriteres, ellers vil deling
av nødvendig helseinformasjon mellom tjenestesteder vanskeliggjøres.
Komiteen vil påpeke at selv om
det blir lettere å dele journalinformasjon, vil det fremdeles være
viktig med gode, standardiserte henvisninger og epikriser, der den
aktuelle medisinske situasjonen og behovet for helsehjelp beskrives og
gjøres lett tilgjengelig.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at det må stilles krav om strukturering av journaler før journalopplysninger
kan deles. Det ser også ut til å være et behov for å gjennomgå diagnostiseringsbeskrivelser
og standardisering av loggføring blant helsepersonell. Dette
medlem vil på bakgrunn av dette foreslå en offentlig oppnevnt
LEAN-kommisjon for å gjennomgå dagens journalpraksis og opplæringsbehov
på veien fram mot en standardisert, digital kjernejournal.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen oppnevne en LEAN-kommisjon
for å gjennomgå dagens journalpraksis og opplæringsbehov på veien
fram mot en standardisert, digital kjernejournal.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti etterlyser en tydeligere
hjemmel for å kunne skjerme/sperre informasjon i pasientjournalen. Det
vises i den forbindelse til høringsuttalelse fra Legeforeningen
hvor det fremgår klart at det ikke er tilstrekkelig å angi at pasienten
har rett til å motsette seg registrering av opplysninger. Legeforeningen
viser til at pasientene også i dag har en adgang til å sperre opplysninger,
men at adgangen er lite kjent og ikke alltid kan benyttes, og at
det derfor er behov for en klar hjemmel for retten til å skjerme/sperre
journalopplysninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, påpeker at det står uttrykkelig i lovens § 17
at pasienten har rett til å motsette seg deling av opplysninger.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til at nasjonale,
behandlingsrettede helseregistre kan opprettes med grunnlag i forskrift.
Opprettelse av registre med identifiserbar pasientinformasjon bør
bare kunne opprettes av Stortinget etter en grundig utredning og
åpen debatt. Det vises i den forbindelse til Datatilsynet og Legeforeningens
klare uttalelser i høringsrunden. Det er ikke tilstrekkelig til
å ivareta personvernet at den enkelte pasient har en rett til å
motsette seg registrering.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn stemme mot forslaget til § 10 i helseregisterloven og fremmer
forslag om følgende endring av § 11 første ledd:
«I lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger
(helseregisterloven) skal § 11 første ledd lyde:
Kongen i statsråd kan i samsvar med vilkårene
i § 8 gi forskrift om behandling av opplysninger i helseregistre
der navn, fødselsnummer og andre direkte personidentifiserende kjennetegn
skal kunne behandles i den utstrekning det er nødvendig for å nå
formålet med registeret. Den registrerte har rett til å motsette
seg registrering.»
Disse medlemmer mener det er
behov for å presisere begrepet «indirekte identifiserbare helseopplysninger»
i forslaget til ny helseregisterlov. Lovforslagets definisjon, sammen
med merknadstekst og beskrivelsen i proposisjonen, gir grunnlag
for usikkerhet om hva definisjonen omfatter og spesifikt om «avidentifiserte»
og «pseudonyme» helseopplysninger nå omfattes av definisjonen. Dette
er også påpekt av Datatilsynet i høringsrunden.
Disse medlemmer er kritisk til
at en ved angivelse av virkeområdet for lovene gir en forskriftshjemmel
som gir adgang til å anvende pasientjournalloven til andre formål
enn helsehjelp, og tilsvarende for helseregisterloven. Disse
medlemmer mener at en slik utvidelse er uheldig, og at anvendelsesområdet
for lovene må fremgå klart i lovtekstene.
Komiteen noterer seg
at man i lovforslaget foreslår å omgjøre gjeldende helseregisterlov
til to nye lover: pasientjournalloven og helseregisterloven. Komiteen merker
seg videre at de fleste høringsinstansene støtter et slikt grep,
og er enig i at dette vil gi en god og anvendelig oversikt over
lovenes hovedvirkeområde.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at
blant annet Kreftforeningen i høringen understreker at deling av
pasientopplysninger er nødvendig for å få bedre informasjonsflyt
mellom leger og til pasienter, sikrere diagnostikk og bedre oppfølging
og kontinuitet i behandlingen. Flertallet vil også
framholde høringssvaret fra Den norske jordmorforening der man understreker
behovet for at det utvikles et elektronisk helsekort for gravide
med tanke på å gi best mulig hjelp og oppfølging under svangerskapet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, ser positivt på de innstramminger som
er gjort i pasientjournalloven etter høringsrunden for å bedre ivareta
pasientenes personvern. Selvbestemmelsesrett og medvirkning tas
inn i formålsbestemmelsen, retten til å motsette seg at opplysninger
gis til andre er fremhevet og tydeliggjort, og det skal utarbeides forskrifter
om hvordan informasjon kan gjøres tilgjengelig og deles mellom helsepersonell
i ulike virksomheter. Etablering av omfattende, helhetlige, nasjonale
journalløsninger skal besluttes av Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, peker på at
gode helseregistre er en forutsetning for å kunne ha kunnskapsbasert
tilnærming og evaluering av helsetjenestene, og støtter de grepene
som skisseres i proposisjonen.
Komiteen understreker
at behandling av helseopplysninger skal være etisk forsvarlig og ivareta
personvernet til den enkelte innbygger. Norge har gode helseregistre,
også når en sammenligner med andre land. Registrene skal gi et godt
datagrunnlag for forskning, arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet
og kunne gi bedre kunnskap om helsetilstanden i befolkningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at man etter høringsrunden har gjort
presiseringer i helseregisterloven ved at formålsbestemmelsen fremhever
viktigheten av etikk og den enkeltes personvern ved bruk av helseopplysninger,
man lovfester at samtykke er hovedregelen for alle helseregistre,
og reservasjonsrett skal vurderes ved etablering av helseregistre
som ikke kan baseres på samtykke. Etablering av nye, store, sentrale
helseregistre uten samtykke skal besluttes av Stortinget.
Komiteen vil understreke
at helseopplysninger ofte inneholder svært sensitiv informasjon
om den enkelte innbygger. Derfor er det etter komiteens mening
viktig at opplysninger om befolkningens helse håndteres med den
største grad av sikkerhet og konfidensialitet. Samtidig peker både
tidligere meldinger og foreliggende proposisjon på betydningen av
at nødvendige helseopplysninger er tilgjengelig for å yte god helsehjelp.
Riktige og oppdaterte pasientdata er avgjørende for å oppnå dette. Komiteen er
enig i at det også er ønskelig og nødvendig å bruke et uttrekk fra
pasientjournalopplysninger til sekundærformål som kvalitetsforbedring,
forskning og helseovervåking.
Helseopplysninger må, slik komiteen ser
det, kun være tilgjengelig for dem som har et tjenstlig behov for
tilgang til disse.
Komiteen vil understreke at all
behandling av helseopplysninger skal være i samsvar med strenge
krav til taushetsplikt og personvern.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, påpeker at loven stadfester at deling
av pasientopplysninger bare skal skje når det er nødvendig og relevant
for pasientbehandling og andre lovhjemlede formål. Flertallet vil
påpeke at urettmessig innsyn i og deling av pasientopplysninger
er ulovlig og kan medføre straffansvar.
Komiteen mener det er viktig
at både regelverk og teknologi sikrer at personlige helseopplysninger
ikke blir gjenstand for uautorisert bruk. Derfor må ulike virkemidler
tas i bruk for å ivareta personvernet og riktig bruk av opplysningene. Komiteen vil
peke på betydningen av innsynsrett og råderett for den enkelte, bruk
av elektronisk ID, overvåking og tilgangskontroll til journalopplysninger,
sporing av innlogging og krav om autorisering for adgang til helsedata. Komiteen understreker
at slike tiltak vil være avgjørende for å sikre personvernet.
Komiteen viser til
at Stortinget ved flere anledninger har debattert spørsmål knyttet
til hvordan den enkelte innbygger kan bestemme over egne helseopplysninger.
Samtykke er hovedregelen ved all behandling av slike data. Med samtykke menes
at den enkelte uttrykkelig må godta registrering og videre behandling
av de aktuelle opplysninger. Alle registre som ikke er basert på samtykke,
må ha hjemmel i lov. Dersom registerets formål ikke kan nås ved
krav om samtykke, kan hovedregelen om samtykke fravikes.
Komiteen har merket seg at enkelte
av høringsinstansene, for eksempel Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
(FFO), viser til at pasientjournalloven vil åpne for at pasientopplysninger
skal kunne følge pasienten på tvers av virksomhetsgrenser, når dette
er nødvendig i behandlingsøyemed. Her argumenterer FFO med at dette
bør kreve aktivt samtykke, og at det kan skje ved et engangssamtykke. Komiteen har forståelse
for at dette kan være en ordning som sikrer pasientens råderett
over egne journalopplysninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener imidlertid at det vil medføre unødig tidsbruk når alle journaler
før bruk må avsjekkes mot et forventet aktivt samtykke. Flertallet slutter
seg derfor til departementets forslag om å lovfeste pasientens rett
til å motsette seg at helseopplysninger i journalen gjøres tilgjengelig
for annet helsepersonell, se forslag til pasientjournallov § 17
bokstav a, der det henvises til helsepersonelloven §§ 25 og 45,
samt pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3. Det vil etter komiteens mening
være avgjørende at den enkelte pasient/bruker får god informasjon om
hva reservasjonsretten innebærer, hva slags opplysninger man kan
reservere for innsyn, og hvordan helsevesenet håndterer og sikrer
slike opplysninger.
Komiteen understreker
at det må informeres om at den enkelte har mulighet til å spore
eventuell innlogging i egen journal.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at enhver pasient har rett til innsyn
i hvem som i tråd med helseregisterloven har hatt tilgang til eller
fått utlevert helseopplysninger knyttet til fødselsnummer eller
navn, og påpeker at det må opplyses tilstrekkelig om denne retten
og hvordan man får slikt innsyn.
Flertallet påpeker at pasienter
og brukere i størst mulig grad skal ha kontroll over helseopplysninger
som beskriver dem; pasienten skal slippe å henvende seg flere steder
enn nødvendig for å få et fullstendig bilde av egne data, og pasienter
skal ha innsyn i logg, også for helseregistre.
Komiteen er enig med
departementet i at virksomhetsgrenser ikke bør være et rettslig
hinder for at helsepersonell kan gis tilgang til opplysninger som
er nødvendige for å yte helsehjelp. Lovens rammer for tilgang bør
være de samme enten det dreier seg om helsepersonell tilknyttet
opprinnelig virksomhet eller annen virksomhet som måtte være aktuell
for pasientbehandlingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil understreke at pasienter må sikres god tilgang på informasjon
om hvordan man kan motsette seg utveksling av alt eller deler av
sin egen pasientinformasjon mellom forskjellige behandlingssteder.
Komiteen merker seg
at departementet vil legge til rette for etablering av en reservasjonsrett for
registrering i helseregistre, når det ut fra registerets formål
ikke kan kreves samtykke. Med reservasjonsrett menes en rett for
den enkelte til å motsette seg registrering og videre behandling av
egne helseopplysninger. Dette kan gjelde alle opplysninger eller
bare bestemte opplysninger om den registrerte.
Komiteen vil i den forbindelse
peke på at spørsmålet om en reservasjonsrett ble debattert i forbindelse
med Stortingets behandling av Prop. 23 L (2009–2010) om nasjonalt
register over hjerte- og karlidelser. Stortinget mente det var nødvendig
å vurdere nærmere en reservasjonsrett for helseregistre generelt,
og foreslo dette utredet i regi av Nasjonalt helseregisterprosjekt, jf.
Innst. 193 S (2009–2010).
Komiteen vil nevne at det også
i Meld. St. 11 (2012–2013) «Personvern – utsikter og utfordringar»
ble lagt til grunn at reservasjonsrett for den registrerte kan gi
den enkelte reell råderett over egne opplysninger, og at slik rett
således kan være et egnet verktøy for godt personvern. Komiteen understreker
at dette forutsetter god informasjon om muligheten til å reservere
seg. En slik mulighet gjelder også etter at opplysninger om den
enkelte er blitt registrert, på samme måte som den registrerte alltid
kan trekke tilbake et samtykke. Komiteen er enig
i at dette er viktig informasjon.
Komiteen viser til erfaringer
fra Sverige som dokumenterer at reservasjonsretten for registrering
i helseregistre ikke har svekket datagrunnlaget for registrene.
Sverige har mange og kvalitativt gode registre og har lenge hatt
en slik reservasjonsrett. Komiteen vil peke på at
f.eks. det svenske, landsomfattende hjerneslagsregisteret viser
at et svært lite antall pasienter, under 0,5 prosent av de registrerte,
reserverer seg mot å stå i dette registeret. Reservasjonsretten
har således ikke svekket registerets validitet.
Komiteen vil imidlertid peke
på at det kan være registre som inneholder mer sensitiv informasjon
om den enkelte, hvor flere ønsker å reservere seg. Komiteen understreker
at konsekvensene av reservasjonstilgang må vurderes opp mot det
enkelte registers formål og de ulike variablene i registeret. Departementet peker
på at retten til reservasjon i slike tilfeller må veies opp mot
den samfunnsmessige betydning registeret har. Komiteen er
enig i dette, og legger til grunn at helsemyndighetene vil sikre
at reservasjon mot registering ikke svekker formålet til de ulike
registrene.
Komiteen er positiv til at det
kan etableres et system på nasjonalt nivå for registrering av reservasjonene,
for eksempel via nettportalen www.helsenorge.no.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti er særlig kritisk til
at hovedregelen om samtykke til behandling av helseopplysninger
er redusert til et passivt samtykke i forslaget til ny pasientjournallov
§ 17, i form av en rett til å motsette seg behandling av opplysninger.
Forslaget er et vesentlig inngrep i retten til å verne om sine egne
sensitive opplysninger, og en rett til å motsette seg er noe helt
annet enn et uttrykkelig samtykke.
Disse medlemmer mener at aktivt
samtykke i seg selv bygger tillitt både for den enkelte pasient,
for forholdet mellom pasient og behandler og forholdet mellom pasient
og myndigheter – som skal stå til ansvar for at sensitive opplysninger
om den enkelte skal behandles sikkert og med varsomhet. Informasjon
til pasienten, behandlere og forvaltere er i denne forbindelse særlig
viktig. I neste omgang er det et spørsmål hvor ofte et aktivt samtykke
må innhentes. Disse medlemmer er åpne for at det er
tilstrekkelig med å innhente et aktivt samtykke én gang, enten i
forkant av eller i forbindelse med første møte med helsevesenet;
subsidiært at det kreves samtykke to ganger, henholdsvis for både
somatikk og psykiatri.
Disse medlemmer viser til at
lovforslaget betyr at pasientens samtykke til å motta helsehjelp innebærer
at pasienten samtykker til deling av helseopplysninger på tvers
av virksomheter. Dette samtykket anses å foreligge dersom det ut fra
pasientens handlemåte og omstendighetene for øvrig anses sannsynlig
at hun eller han godtar helsehjelpen. Det vises videre til at man
ved å oppsøke helsehjelp også anses for å ha samtykket i deling
av opplysninger som er gitt før loven eventuelt blir vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke kan forventes
at en pasient har forstått at samtykke til å motta behandling innebærer
at man også har samtykket til at helsepersonell kan utlevere journalopplysninger
til annet helsepersonell. Retten til å råde over egne helseopplysninger
er grunnleggende. Særlig viktig vil dette være der opplysningene
er av sensitiv karakter. Disse medlemmer mener derfor
at deling av slike opplysninger på tvers av virksomheter som hovedregel
må være basert på et uttrykkelig samtykke.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener unntak fra hovedregelen
kan være aktuelt i akuttsituasjoner, men så vesentlige inngrep i
retten til å verne om sine sensitive opplysninger bør ikke strekkes
lenger enn begrunnelsen tilsier.
Komiteen mener det
er viktig at regjeringen sørger for at den sikreste og mest oppdaterte teknologi
tas i bruk for å ivareta sikkerheten for personopplysninger i pasientjournaler
og helseregistre av ulik karakter. Her vil det etter komiteens syn
være viktig med innsynsrett og råderett for den enkelte, overvåking
og tilgangskontroll til journalopplysninger, sporing av innlogging
i journalen og krav om autorisering for adgang til helsedata. Komiteen vil
understreke viktigheten av at tilgangskontroll til pasientjournal
må implementeres bredt, slik at en skjermer opplysningene i journalen
som forutsatt både i den foreliggende proposisjonen og i tidligere meldinger
og dokumenter. Komiteen vil videre peke på at den
enkelte også skal kunne spore innlogging i egen journal, på samme
måte som tilfelle er med Nasjonal kjernejournal.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil
understreke at loven ikke legger opp til at flere opplysninger enn
i dag skal kunne deles, men åpner for flere måter å dele pasientinformasjon
på. Flertallet forutsetter at bare virksomheter som har
moderne og sikre journalsystemer, vil kunne ta i bruk de mulighetene
som loven gir.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, merker seg at departementet vil stille
krav om at virksomheter som ønsker å ta i bruk de mulighetene loven
åpner for, vil måtte påregne kostnader for tilpasning av de tekniske systemene
og eventuelle organisatoriske endringer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er derfor positive
til at helse- og omsorgsminister Bent Høie før valget erkjente at sykehussektoren
vil ha behov for en vekst på minst 12 mrd. kroner denne stortingsperioden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet. Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, peker på at lovforslagene følger opp Meld.
St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal, Meld. St. 10 (2012–2013)
God kvalitet – trygge tjenester og Meld. St. 11 (2012–2013) Personvern
– utsikter og utfordringar.
Flertallet vil spesielt framholde
at departementet kan gi forskrift om nærmere krav til informasjonssikkerhet
ved behandling av helseopplysninger etter loven. Dette innebærer bestemmelser
blant annet om:
tilgangsstyring og
tilgangskontroll
system for administrasjon av autorisasjoner
for tilgang til helseopplysninger
register over og kontroll av autorisasjon
opplæring av ansatte
krav til kommunikasjonen
autentiseringsløsning
elektronisk signatur
funksjon for at pasienten kan motsette
seg utlevering eller tilgang til helseopplysninger
sporbarhet
langtidslagring
nærmere krav til dokumentasjon av tilgang
til og utlevering av helseopplysninger (logg)
innhold og lagringstid for logg
Flertallet legger til grunn at
departementet gjennom forskrift vil stille tydelige krav i tråd med
dette for å sikre at både innhold, teknologi og kultur i helsetjenesten
er innrettet slik at det understøtter lovens intensjon. Flertallet vil understreke
betydningen av at regelverket til enhver tid ivaretar et godt og
framtidsrettet personvern, at man sørger for gode og forutsigbare rammebetingelser
for utviklere av systemer og legger til rette for den teknologiske
utviklingen i sektoren. Her må det spesielt legges vekt på sikkerhet
og personvern i all kommunikasjon der pasientopplysninger er involvert,
og at løsningene må være brukervennlige og effektive. Flertallet vil
understreke viktigheten av at departementet påser at dette arbeidet
prioriteres i hele helsesektoren.
Flertallet merker seg at den
foreliggende proposisjonen bygger på arbeider som er gjort på feltet
av tidligere regjering, og vil peke på at det de siste årene er
gjennomført flere endringer i regelverket om behandlingsrettede
helseregistre. Flertallet viser til at man i spesialisthelsetjenesten
gjennom lengre tid har gjort et omfattende arbeid med å skifte ut
eksisterende elektroniske pasientjournalsystemer med nye systemer
for bedre funksjonalitet og tilpasning til det samarbeid lovendringen
legger opp til. Dette arbeidet er planlagt og budsjettert uavhengig
av foreliggende lovforslag. Det er avgjørende at sykehusene sikres
investeringskraft for å gjennomføre de muligheter og forbedringer
som loven legger opp til.
Flertallet merker seg at det
er igangsatt et arbeid for å utrede ulike alternativer for felles
løsninger, som følge av at Stortinget våren 2013 behandlet Meld.
St. 9 (2012 -2013) Én innbygger – én journal. Den aktuelle utredningen
vil også vurdere økonomiske, administrative og organisatoriske konsekvenser
av alternativene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at
Prop. 72 L (2013–2014) primært omhandler de offentlige helsetjenestene.
Dette er etter disse medlemmers mening en svakhet
ved de foreslåtte lovendringene, særlig med tanke på innføring av såkalt
«fritt behandlingsvalg» hvor det legges opp til automatisk statlig
finansiering av private, kommersielle aktører uten at avtale med
det offentlige skal være nødvendig. Høyre garanterte før valget
at
«alle som har fått vurdert at de har behov for behandling
eller undersøkelse, kan ta med seg denne retten til offentlige og
godkjente private sykehus. Regningen skal dekkes av det offentlige.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet påpeker at begge lover gjelder offentlige
og private virksomheter på lik linje. Etter forslaget er det avgjørende
hvilke oppgaver som utføres, og derigjennom om de er omfattet av
lovens virkeområde, ikke om de er offentlige eller private.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil framholde
at i dag utfører private tilbydere av helsetjenester et viktig arbeid med
behandling og rehabilitering av norske pasienter. Dette skjer ut
fra avtale med det offentlige; enten med kommuner eller helseforetak. Dette
betyr at det offentlige med utgangspunkt i avtaler og aktuell anbudsbeskrivelse
kan definere de krav og spesifikasjoner som følger med samarbeidet. Disse
medlemmer viser til at et avtalt samarbeid, hvor private
utfører behandling på bestilling fra offentlige helseforetak, også
innebærer at helsedata fra de samme private aktørene vil gjøres
tilgjengelig for det offentlige, noe som er svært viktig f.eks.
for å kunne ha oppdaterte og fullstendige helseregistre. Ifølge SINTEF
Helseforskning finnes det gode helsedata fra private behandlere
når det gjelder de oppdrag man har ut fra konkrete avtaler med f.eks. de
regionale helseforetakene. Det er imidlertid svært mangelfulle opplysninger
når det gjelder pasientbehandling i regi av private aktører som initieres
og finansieres på annen måte.
Disse medlemmer viser til at
departementet i den framlagte proposisjonen har svært begrenset omtale
av samarbeid mellom private virksomheter og det offentlige, og at
man kun viser til eksempler der kommuner setter ut helse- og omsorgstjenestene
til private aktører. Departementet framholder at i slike tilfeller
vil kommunen være databehandlingsansvarlig, fordi kommunen bestemmer
formålet og bruken av opplysningene i systemet.
Disse medlemmer vil peke på at
regjeringens store helsepolitiske prosjekt, det såkalte «fritt behandlingsvalg»,
som forutsetter automatisk statlig finansiering av private kommersielle
behandlere, ikke omtales i proposisjonen. Denne ordningen representerer
betydelige utfordringer med tanke på bruk av IKT i kommunikasjon,
informasjon og sikkerhet i helsetjenesten. Regjeringen lover at
private aktører kan behandle pasienter i spesialisthelsetjenesten
på det offentliges regning – uten at avtale om omfang eller innretning
på behandlingen er inngått på forhånd med helseforetak eller annen
offentlig instans. Dette betyr at det i utgangspunktet ikke foreligger
naturlige kontaktpunkter mellom det offentlige og aktuelle private
behandlere i den nye helsereformen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil påpeke at dette vil bli vurdert
i forbindelse med det varslede lovforslaget om fritt behandlingsvalg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener
at ordningen med såkalt «fritt behandlingsvalg» vanskeliggjør god
og sikker informasjonsflyt mellom offentlig helsesektor og private
tilbydere. Disse medlemmer merker seg at helse- og
omsorgsministeren verken ved behandling av statsbudsjettet for 2014
eller ved revidert nasjonalbudsjett for 2014 på spørsmål fra finanskomiteen
vil bekrefte Høyres garanti til velgerne om at
«når pasientens henvisning er vurdert av den offentlige
spesialisthelsetjenesten og pasienten har fått en tid for utredning
eller behandling, så kan pasienten fritt velge å benytte denne retten
også utenfor ordningen med fritt sykehusvalg, blant offentlig godkjente
institusjoner - private eller offentlige.»
Disse medlemmer mener at dette
er en indikasjon på at regjeringens helsepolitiske hovedsatsing
med fri etableringsrett for private helseaktører og påfølgende automatisk
offentlig finansiering, var lite gjennomtenkt. Disse medlemmer frykter
at de motstridende signalene kan skape usikkerhet om hva som er regjeringens
egentlige intensjon med reformarbeidet. Dette vil ha stor betydning
for arbeidet med et enhetlig IKT- system. Disse medlemmer vil
derfor fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte med forslag om hvordan private aktører
med rett til automatisk statlig finansiering av pasientbehandling, uten
inngått avtale med det offentlige, skal kunne forpliktes på følgende
punkter:
levere gode og fullstendige
helsedata til offentlige registre
bidra til å realisere ambisjonen om «én
innbygger– én journal»
ha sikker håndtering av pasientjournalopplysninger
ha trygg og operativ samhandling med resten
av helsevesenet
Regjeringen bes også utrede hvem som skal være
databehandlingsansvarlig, når pasienter skal behandles på det offentliges
regning i regi av den omtalte ordningen.»