Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
10.2 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Det er i perioden 2011 til 2014 øremerket til sammen om lag 600 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Bevilgningen har gått til 890 nye stillinger. Målsettingen med satsingen er å styrke de mest utsatte barnevernstjenestene. Regjeringen tar sikte på å videreføre det øremerkede tilskuddet i 2015.
Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven varslet endringer i finansieringsordningen for institusjonsplasser, blant annet at satsene for den kommunale egenandelen for oppholdsutgifter i barnevernsinstitusjon skulle økes gradvis og at midler skulle overføres fra staten til kommunene. Dette ble fulgt opp i statsbudsjettet for 2014. Regjeringen tar sikte på å ytterligere øke satsene for den kommunale egenandelen for oppholdsutgifter i barnevernsinstitusjon og sentre for foreldre og barn i 2015 og kommer tilbake til dette i statsbudsjettet for 2015.
Det følger av lovendring av 25. april 2014 i adopsjonsloven at utredningsansvaret for søknader om adopsjon fra utlandet flyttes fra kommunene til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), jf. Prop. 171 L (2012–2013). Det er lagt til grunn at Bufetats nye oppgave med slike utredninger skal finansieres ved at det overføres midler fra kommunenes rammetilskudd (kap. 571) til driftsbudsjettet for det statlige barnevernet (kap. 855). Størrelsen på overføringen skal tilsvare kommunenes ressursbruk til slike utredninger i dag, jf. Prop. 171 L (2012–2013). Ikrafttredelsestidspunkt er ikke fastsatt. Det vil bli gitt ytterligere informasjon om saken i Prop. 1 S (2014–2015).
Samarbeidsavtalen mellom staten og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre ble inngått mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og KS i april 2013, gjelder for perioden 2013–2015 og ble signert på nytt av regjeringen Solberg 22. april 2014.
Avtalens mål om at kommunene skulle stille 7 500 plasser til rådighet for bosetting av flyktninger i 2013 ble ikke nådd. Kommunene bosatte 6 551 flyktninger i 2013. I 2014 ser man en økning i antallet flyktninger som kommunene er villige til å bosette. Likevel har antallet flyktninger som sitter i mottak og venter på bosetting økt jevnt i hele 2013 og fortsatt å øke i 2014. 1. januar 2013 satt det 3 829 flyktninger i mottak og ventet på bosetting. Per 31. mars 2014 var tallet 5 549 flyktninger. Avtalens mål for 2014 er ambisiøse, og både kommunesektoren og staten må gjøre en ekstra innsats for at avtalens mål skal nås.
Integreringstilskuddet utbetales årlig til kommuner som har bosatt flyktninger. I 2014 er satsen på 669 600 kroner over fem år for familier og enslige barn, og 717 600 kroner over fem år for enslige voksne. Rammen for integreringstilskuddet ble styrket med 250 mill. kroner i 2014 for å bedre kommunenes rammebetingelser ved bosetting av flyktninger.
Tilgang til boliger er en viktig forutsetning for bosetting av flyktninger. I revidert nasjonalbudsjett for 2014 foreslår regjeringen å øke tilsagnsrammen for tilskuddet til utleieboliger med 222 mill. kroner.
Staten gir refusjon for kommunale utgifter til barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger over kap. 854, post 65. I 2014 kan kommunene få refundert 80 pst. av sine utgifter til barneverntiltak utover den kommunale egenandelen.
Det har vært en betydelig utgiftsvekst i refusjonsordningen de siste årene. Ikke alle som bosettes har behov for barnevernstiltak. Regjeringen ønsker derfor en ordning som ikke er knyttet til en enkelt tjeneste. Dette skal bidra til mer effektiv ressursbruk og stille kommunene friere i valg av hvordan tjenestetilbudet skal organiseres.
På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å avvikle refusjonsordningen for kommunale utgifter til barnevernstiltak til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger fra 1. januar 2015. Hoveddelen av midlene fra refusjonsordningen flyttes til det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger over kap. 821 post 61.
Utgifter til barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger som påløper i 2014, vil bli dekket etter gjeldende regelverk over kap. 854 post 65.
En liten andel av midlene fra refusjonsordningen skal dekke utgiftene til vertskommuner som har særskilt høye utgifter til barnevernstiltak knyttet til omsorgsplassering av enslige mindreårige asylsøkere. Disse midlene overføres derfor til kap. 490 post 60 Vertskommunetilskudd. Bevilgningen over kap. 854 post 65 er en overslagsbevilgning, og den samlede utbetalingen av refusjoner i 2015 for utgifter påløpt til og med 31. desember 2014 vil bli dekket over denne posten.
Komiteen ber regjeringa vidareføre refusjonsordninga for einslege mindreårige asylsøkjarar (EMA).
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at arbeidet med busetting av flyktningar til tross for stort behov og stort etterslep har stort fokus hos regjeringa. Det er positivt at alle landets kommunar no får oppmoding om busetting der tidlegare berre nokre fekk slik oppmoding.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at til tross for økt bosetting av flyktninger i kommunene, sitter det fortsatt ca. 5 500 flyktninger på mottak og ventet på bosetting. Kommunenes evne til å bosette flere flyktninger henger nøye sammen med boligsituasjonen lokalt og om integreringstilskuddet dekker de faktiske kostnader. Rammen for integreringstilskuddet ble styrket med 250 mill. kroner i 2014 etter forslag fra den rød-grønne regjeringen. I revidert nasjonalbudsjett for 2014 foreslår regjeringen å øke tilskuddsrammen for utleieboliger med 222 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener dette er positive tiltak som vil virke.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen øke integreringstilskuddet i budsjettet for 2015. Dette er nødvendig for å styrke kommunenes evne til å ta imot flere flyktninger.
Disse medlemmer har merket seg at flere kommuner oppgir mangel på bolig som et av de største hindrene for å bosette flere. KS anfører i 2. konsultasjonsmøte 2014 at bevilgningen til tilskudd til utleieboliger i Prop. 1 S (2013–2014) fra KRD er for lavt og ikke vil gi rom for økning i kommunens kjøp av utleieboliger. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår å øke posten for 2014, jf. Prop. 93 S (2013–2014). Disse medlemmer mener økningen er forsiktig og forutsetter at regjeringen har beregnet tilstrekkelige midler for å møte etterspørselen på posten, slik at dette ikke blir en flaskehals for bosettingen. Disse medlemmer er opptatt av å styrke virkemidlene som kan øke kommunenes muligheter for å skaffe flere boliger til bl.a. flyktninger. Husbanken er en av dem. Disse medlemmer viser til forslag om å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett, Prop. 93 S (2013–2014).
Disse medlemmer mener regjeringens forslag om å avvikle refusjonsordningen for barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere, vil ha negativ effekt på bosettingen og integreringen av denne sårbare gruppen flyktninger. Det vises til at KS gjennom et landsstyrevedtak har uttalt at forslaget vil påføre enkeltkommuner store ekstrautgifter, og kan føre til at flere kommuner sier nei til ny bosetting av enslige mindreårige. Kommunene må ikke tape store beløp på å gi kostbare barnevernstiltak når dette er nødvendig av hensyn til det enkelte barn.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at refusjonsordningen av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere opprettholdes som egen ordning.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringen Stoltenberg IIs betydelige innsats for styrking av det kommunale barnevernet, og er tilfreds med at regjeringen Solberg nå signaliserer å ville videreføre dette.
Disse medlemmer forutsetter at omleggingen av finansieringsordningen i barnevernet følges nøye, og at økte kommunale egenandeler ikke må føre til at de beste tilbudene for barna velges bort. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger opp forutsetningen om at tilstrekkelige økonomiske ressurser overføres fra staten.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti peker på at rask bosetting etter at oppholds- og arbeidstillatelse er innvilget, er av stor betydning for den enkeltes tilpasning til og deltakelse i det norske samfunn. Disse medlemmer viser til at kommunene i dag bosetter færre enn det UDI anmoder om, og andelen av kommuner som sier nei til bosetting, øker. Disse medlemmer er derfor glad for at alle kommuner nå får anmodning, og ikke kun noen utvalgte som tidligere.
Disse medlemmer viser til at kommunene bosatte 6 551 flyktninger i 2013. Dette er 809 flere enn året før, men allikevel ikke nok til å nå målet i avtalen mellom staten og KS om å bosette 7 500.
Disse medlemmer viser til at det per utgangen av mars 2014 ventet 5 549 personer i asylmottak på å bli bosatt i en kommune. Dette er 1 100 flere enn på samme tid i fjor. Disse medlemmer mener dette er et urovekkende høyt tall.
Disse medlemmer viser til at de respektive partiene ved gjentatte anledninger har tatt til orde for økt integreringstilskudd og investeringstilskudd til kommunale boliger, og er glad for at både regjeringen Stoltenberg II og regjeringen Solberg har sett behovet for nettopp å styrke disse ordningene.
Disse medlemmer er glade for at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2014 styrker tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger slik at det gir rom for å gi tilsagn om tilskudd til mellom 400 og 450 flere utleieboliger.
Disse medlemmer håper dette vil ha en god effekt på kommunenes vilje til å bosette, men er bekymret for den store andelen flyktninger som ikke blir bosatt innen målet på 6 mnd. for voksne, og 3 mnd. for enslige mindreårige asylsøkere.
Disse medlemmer viser til at det de neste årene vil være behov for å bosette opp til 8 000–9 000 flyktninger hvert år, og mener dette viser ansvaret både kommuner og staten har for markant å øke bosettingen av flyktninger.
Disse medlemmer viser til at regjeringen opprinnelig foreslo å avvikle refusjonsordningen for kommunale utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger over kap. 854, post 65. Disse medlemmer viser til at de siste års aktive satsing på å bistå enslige mindreårige asylsøkere blant annet har gitt resultater i raskere bosetting av denne gruppen.
Disse medlemmer mener en avvikling av refusjonsordningen ville gitt et dis-incentiv til å bosette enslige mindreårige asylsøkere, da kommunene ville risikert ikke å få dekket sine utgifter ved integrering og bosetting fullt ut. Sett i lys av at det per 31. mars 2014 var 5 549 personer som ventet i mottak på å bli bosatt, og at kun 80 pst. av enslige mindreårige asylsøkere bosettes innen fristen på 3 måneder, mener disse medlemmer at en avvikling ville vært et steg i feil retning for å nå målet om økt bosetting.
Disse medlemmer er derfor glad for at det slås fast at refusjonsordningen for utgifter til barnevernstjenester for enslige, mindreårige asylsøkere blir videreført.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at lokal vilje til å bosette flyktninger neppe bedres av at regjeringen budsjetterer med å bosette færre og foreslår kutt i statlige finansiering av kommunenes utgifter til enslig mindreårige asylsøkere. Dette medlem vil også påpeke at bosetting avhenger av lokal folkevalgt vilje til å ta imot og at regjeringspartiene derfor må sørge for at deres lokale folkevalgte faktisk ikke blokkerer bosetting ved å stemme nei i kommunestyrene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at barnevernet opplever en enorm vekst i antallet saker. Fra 2007 til 2013 har antallet barn med tiltak vokst med 10 000. Dette medlem mener det er nødvendig å ta høyde for at denne veksten fortsetter når framtidas barnevern planlegges.
Dette medlem viser til at kapasitet utgjør en vesentlig utfordring. Dette medlem viser til at kommunene siden 2011 nå er tilført om lag 890 stillinger i barnevernet gjennom øremerkede midler. Dette har vært nødvendig for å håndtere den sterke veksten i antall saker. Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved om disse nye ressursene egentlig bare går til å håndtere veksten, og ikke til en svært tiltrengt styrking av kvalitet og timeressurser på hver enkelt sak.
Dette medlem viser til at barnevernet har vesentlige mangler i så godt som alle ledd. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til representantforslag fra Kristelig Folkeparti om å sikre full barnevernsdekning Dokument 8:21 S (2009–2010), Innst. 186 S (2009–2010).
Dette medlem viser til at barnevernet i tillegg til disse utfordringene, står i en situasjon der barnevernsbarna flytter for mye. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor har fremmet forslag om en stabilitetsreform i barnevernet, jf. Dokument 8:81 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti mener en bemanningsnorm bør innføres med fremskyndet tidsfrist. Disse medlemmer vil understreke at beregning av grunnbemanning må ta utgangspunkt i ansatte som faktisk er sammen med og har den praktiske omsorgen for barna. Det betyr for eksempel at man ikke kan regne en styrer eller kjøkkenassistent, som ikke har som primæroppgave å tilbringe tid sammen med barna eller har den praktiske omsorgen for barna i barnehagehverdagen, som en del av grunnbemanningen. Den foreslåtte grunnbemanningen bør etter disse medlemmers syn også regnes som en minimumsbemanning.
Disse medlemmer vil understreke at stabilitet i bemanning er et avgjørende kvalitetskriterium. Disse medlemmer mener det bør innføres krav til vikarbruk ved sykefravær. Det må være et krav at driften i hver enkelt barnehage til enhver tid skal gjenspeile bemanningsnormen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behandlingen av Meld. St. 24 (2012–2013), Innst. 380 S (2012–2013), der disse partier viste til at et mindretall i Barnehagelovutvalget mener et mer forsvarlig bemanningskrav er én voksen per to barn under tre år og én voksen per fem barn over tre år.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det største barnevernsløftet på 20 år ble startet i 2010, og har resultert i blant annet 890 nye stillinger til barnevernet så langt. Dette medlem er glad for at regjeringen vil videreføre dette øremerkede tilskuddet i 2015, og mener dette er helt nødvendig for å sikre den nødvendige opptrappingen i kommunalt barnevern. Dette medlem mener satsingen må økes utover det som ble bevilget i 2014 fordi det er helt nødvendig med flere ansatte som kan gi barn i en utsatt situasjon den hjelpen og beskyttelsen de har krav på og fordi det fortsatt er behov for å styrke kompetansen på utsatte barn. Dette medlem mener vi må opp i minst 1 500 nye stillinger og fortsette satsingen på kompetansehevende tiltak.