Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

3.1 Sammendrag

3.1.1 Inntektsveksten i 2014

Det fremgår av proposisjonen at saldert budsjett 2014 innebar at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter ble anslått til 5,4 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 pst.

Foreløpige regnskapstall for 2013 viser at kommunesektorens inntekter fra skatt på alminnelig inntekt ble om lag 0,5 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen for 2014 (Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)). Skatteinngangen til og med mars 2014, samt noe lavere anslått lønnsvekst, trekker i retning av at inntektene fra skatt på alminnelig inntekt kan bli ytterligere 0,7 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i det vedtatte budsjettopplegget for 2014.

Anslaget for den kommunale kostnadsdeflatoren for 2014 er nedjustert med 0,1 prosentenhet. Dette skyldes at anslått lønnsvekst for 2014 er nedjustert fra 3,5 til 3,3 pst. Lavere kostnadsvekst bidrar isolert sett til å trekke opp realinntektsveksten i 2014 med om lag 0,4 mrd. kroner.

Samlet sett anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i revidert nasjonalbudsjett 2014 til 5,0 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter i 2014 anslås til 3,2 mrd. kroner.

TBU anslo våren 2013 at kommunesektoren i 2014 ville få merutgifter på 3,3 mrd. kroner knyttet til befolkningsutviklingen. I mars 2014 nedjusterte TBU anslaget med om lag 0,5 mrd. kroner. Bakgrunnen er lavere befolkningsvekst enn anslått.

Det er også kommet ny informasjon om 2013 etter budsjettbehandlingen i fjor høst. Anslaget for den kommunale kostnadsdeflatoren er oppjustert med 0,6 prosentenheter. Oppjusteringen må ses i sammenheng med høyere konsumpriser, sterkere lønnsvekst og innarbeiding av økte pensjonskostnader i forhold til lønn. Inntektene fra eiendomsskatt ble i 2013 0,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen. Også kommunesektorens inntekter fra gebyrer ble ifølge de foreløpige regnskapstallene for 2013 0,8 mrd. kroner høyere enn tidligere anslått. De oppdaterte nivåene på eiendomsskatt og gebyrer er videreført i inntektsanslagene for 2014. Samlet sett er anslaget for realveksten i de samlede inntektene i 2013 nedjustert med 0,9 mrd. kroner, mens realveksten i de frie inntektene er nedjustert med 1,5 mrd. kroner.

Tabell 3.1 Kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter i 20131 og 2014. Mill. kroner2 og endring i pst.

Kommunene3

Fylkeskommunene3

Kommuneforvaltningen i alt

2013

2014

Endr. i pst.

2013

2014

Endr. i pst.

2013

2014

Endr. i pst.

Skatteinntekter

135 890

139 739

2,8

26 954

27 940

3,7

162 844

167 679

3,0

Herav skatt på inntekt og formue

126 421

130 160

3,0

26 954

27 940

3,7

153 375

158 100

3,1

Rammetilskudd

114 747

121 057

5,5

28 603

29 878

4,5

143 350

150 935

5,3

Sum frie inntekter

250 637

260 796

4,1

55 557

57 818

4,1

306 194

318 614

4,1

1 Inntektene i 2013 er korrigert for oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv.

2 Nominelle priser. Kostnadsdeflatoren for kommunesektoren i 2014 anslås til 3,0 pst., mot 3,1 pst. i tilleggsproposisjonen for 2014

3 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel

3.1.2 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014

3.1.2.1 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Refusjonsordningen for barnevernstiltak til enslige mindreårige asylsøkere

Noen kommuner som søkte refusjon mot slutten av 2013 fikk utbetalt 80 pst. refusjon i 2014. I Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014 foreslår regjeringen at disse kommunene får utbetalt full refusjon for søknadene som ble sendt inn i 2013. Det foreslås bevilget 12,3 mill. kroner til å utbetale de gjenstående 20 pst. av utgiftene til de berørte kommunene.

3.1.2.2 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tilskudd til utleieboliger

Tilskudd til utleieboliger (kap. 581 post 76) skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Mange kommuner melder at de disponerer for få egnede boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder utleieboliger til flyktninger som har fått lovlig opphold i Norge. I Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014 foreslår regjeringen derfor å øke tilsagnsrammen på posten med 222,2 mill. kroner i 2014, fra 572,4 mill. kroner til 794,6 mill. kroner. Dette vil gi rom for å gi tilsagn om tilskudd til mellom 400 og 450 flere utleieboliger. Forslaget fører til et økt bevilgningsbehov på posten på 100 mill. kroner i 2014.

Endringer på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Kap. 571 post 21 Spesielle driftsutgifter

For å legge til rette for oppstart av regionale prosesser i forbindelse med kommunereformen, vil regjeringen gi støtte til en prosessveileder i hvert fylkesmannsembete fra høsten 2014. I tillegg skal det utarbeides et opplegg for standardiserte, lokale spørreundersøkelser rettet mot innbyggerne og et standardisert system for å sammenstille nødvendige fakta for å vurdere kommunesammenslåing. På bakgrunn av dette foreslås det i Prop. 93 S (2013–2014) at bevilgningen på kap. 571 post 21 økes med 6,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 571 post 64.

Kap. 571 post 60 Innbyggertilskudd

Det foreslås å overføre 1,4 mill. kroner fra kap. 571 post 60 til kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler, post 74 Tilskudd til Signo og Briskeby under Kunnskapsdepartementet. Midlene tilsvarer kostnadene som kommunene tidligere har dekket til hjemreise for elever ved Signo grunn- og videregående skole, jf. nærmere omtale under kap. 227 post 74 i Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014.

Videre foreslås det å overføre 1 mill. kroner fra kap. 571 post 60 til kap. 732 Regionale helseforetak, post 70 Særskilte tilskudd under Helse- og omsorgsdepartementet. Dette tilsvarer kommunenes netto mindreutgifter som følge av en omlegging av rutinene i arbeidet med å forebygge tuberkulose fra 1. juli 2014, jf. nærmere omtale under kap. 732 post 70 i Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014.

Det foreslås også å overføre 0,4 mill. kroner fra kap. 571 post 60 til kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv., post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester under Arbeids- og sosialdepartementet. Dette tilsvarer kommunenes mindreutgifter som følge av endret finansiering av tilbudet om barnepass ved Ål folkehøyskole og kurssenter i tilknytning til tilpasningskurs for døve og sterkt tunghørte og deres pårørende, jf. nærmere omtale under kap. 2661 post 76 i Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014.

Samlet sett foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 2,8 mill. kroner.

Kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd

Ved stortingsbehandlingen av statsbudsjettet for 2014 ble bevilgningen til arbeidet med psykisk helse økt med 16 mill. kroner. Ved en feiltakelse ble midlene bevilget over rammeområde 18 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. istedenfor rammeområde 15 Helse. På bakgrunn av dette foreslås det å overføre 16 mill. kroner fra kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd til kap 762 Primærhelsetjeneste, post 60 Forebyggende helsetjenester og kap. 764 Psykisk helse, post 72 Utviklingstiltak og post 73 Vold og traumatisk stress under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Dette er i tråd med helse- og omsorgskomiteens og kommunal- og forvaltningskomiteens merknader til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), jf. Innst. 11 S (2013–2014) og Innst. 16 S (2013–2014).

I tillegg foreslås det at bevilgningen reduseres med 6,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 571 post 21.

Samlet sett foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 22,9 mill. kroner.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen er positiv til at regjeringa aukar rammene til tilskott til utleigebustader. Det vil gjera det lettare for kommunar med bustadutfordringer å ta imot flyktningar og tilby ein bustad til vanskeligstilte på bustadmarknaden. Komiteen ber om at denne ordninga gjerast kjent for kommunane i den løpande dialogen mellom stat og kommune om busetjing av flyktningar.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, merker seg ein reduksjon i skatteinntekter for 2014 i høve til overslag i statsbudsjettet. Skatteanslaget vert endra som følgje av ein svakare økonomisk utvikling enn føreset i næringslivet, blant anna som følgje av internasjonale forhold.

Fleirtalet viser til at anslått lønnsvekst for 2014 er nedjustert frå 3,5 til 3,3 pst.

Fleirtalet er nøgd med at regjeringa foreslår å løyve 12,3 mill. kroner til dei kommunane som i 2013 har sendt inn refusjonskrav for barnevernstiltak for einslege mindreårige asylsøkjarar (EMA). Omlegginga vart varsla seint på året, og krav til dokumentasjon frå kommunane si side kombinert med ein kort tidsfrist, gjorde at saka vart heilt spesiell.

Fleirtalet er samd med regjeringa si vurdering, utan at dette kan skape framtidig presedens i saker der kommunar sender inn refusjonskrav og liknande seinare enn oppsette fristar.

Fleirtalet synest at det er positivt at fylkesmennene får ei sentral oppgåve i kommunereforma og støtter at det får oppstart allereie i 2014. Fleirtalet støtter difor framlegget om å gje ei løyving på 6,9 mill. kroner for å komme i gong med arbeidet med kommunereforma.

Fleirtalet viser til at i revidert nasjonalbudsjett for 2014 er innbyggjartilskottet auka med 175 mill. kroner, med grunngjeving i auka behov for barnehageplassar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for den varslede skattesvikten i kommunesektoren i 2014. Lavere kostnader og lavere befolkningsvekst bidrar til lavere utgifter, men totalt sett kan det se ut som om kommunenes økonomiske handlingsrom i 2014 blir mindre enn forutsatt i statsbudsjettet for 2014. Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke signaliserer at den vil kompensere kommunesektoren for sviktende skatteinntekter.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 kompensere kommunesektoren dersom skatteinntektene i 2014 blir lavere enn forutsatt i statsbudsjettet for 2014. Kompensasjonen skal ta hensyn til kostnadsvekst og befolkningsvekst.»

Disse medlemmer viser til Innst. 16 S (2013–2014) der komiteens flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre skrev følgende:

«Flertallet viser til at kontantstøtten øker med 1 000 kroner for ettåringer til 6 000 kroner. Dette vil etter flertallets syn bety redusert etterspørsel etter barnehageplasser som kommunene yter tilskudd til. Derfor blir post 60 Innbyggertilskudd redusert med 344 mill. kroner.»

Disse medlemmer kan med bakgrunn i tall fra kommunene presentert av KS under høringen i komiteen, fastslå at økt kontantstøtte ikke har ført til redusert etterspørsel etter barnehageplasser. Tvert imot kan det se ut som om etterspørselen etter barnehageplasser har økt. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 2014 ikke kompenserer kommunene for dette, og dermed underfinansierer kommunene med opp mot 400 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine respektive merknader i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2014.

Disse medlemmer har merket seg de sterke reaksjonene på regjeringens reduksjon av refusjonen til kommunale barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere. I budsjettet for 2014 er det kuttet 240 mill. kroner gjennom at den statlige refusjonen utover kommunal egenandel er kuttet fra 100 pst. til 80 pst. Regjeringens forslag om å bevilge 12,3 mill. kroner til de kommunene som også mistet refusjon for tiltak gjennomført i 2013, er positivt, men endrer ikke på de vanskeligheter kommuner med tiltak for denne gruppen vil møte i inneværende budsjettår.