Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
1. Stortinget
ber regjeringen legge fram en plan for å redusere aborttallene med
en tredel på ti år.
2. Stortinget ber regjeringen utarbeide
en mer målrettet og systematisert seksualundervisning.
3. Stortinget ber regjeringen bygge ut
informasjons- og veiledningstjenester om prevensjon og uønsket graviditet,
som Internett- og telefontjenester, helsestasjoner for ungdom, studenthelsetjenester
og veiledningstjenester.
4. Stortinget ber regjeringen utarbeide
spesielle målrettede tiltak overfor utvalgte grupper der aborthyppigheten
er høy.
5. Stortinget ber regjeringen iverksette
kompetansehevende tiltak om langtidsvirkende, reversible prevensjonsmidler
(LARC) for fastleger, jordmødre og helsesøstre.
6. Stortinget ber regjeringen utvide ordningen
med gratis hormonell prevensjon til 16–19-åringer til også å gjelde
LARC.
7. Stortinget ber regjeringen gradvis utvide
ordningen med gratis prevensjon til å gjelde opp til og med 24 år.
8. Stortinget ber regjeringen utvide jordmødres
og helsesøstres forskrivningsrett til prevensjonsmidler.
9. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å gi gravide uten fødselspengerettigheter knyttet til arbeidslivet
bedre økonomiske vilkår gjennom en opptrapping av engangsstønaden
til 2 G.
10. Stortinget ber regjeringen øke forskningen
på årsakene til variasjoner i abortraten mellom aldersgrupper og
over tid, og hvilke tiltak som har effekt på abortraten, herunder
forskning for kunnskap om det er forsvarlig at hormonelle prevensjonsmidler
kan kjøpes reseptfritt på apotek.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Mari Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Audun
Otterstad og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen,
Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen,
fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik
og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra
Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra
Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til representantforslaget
om tiltak for å forebygge uønskede svangerskap og redusere antall
aborter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, deler forslagsstillernes bekymring
for at det totale antall aborter i Norge er høyt og har holdt seg
forholdsvis stabilt i mange år, på tross av flere handlingsplaner
og forebyggende tiltak som har hatt som mål å redusere antall aborter. Flertallet er
kjent med at det er variasjoner innenfor aldersgruppene, og at det
de siste årene har vært en positiv nedgang i svangerskapsavbrudd
i aldersgruppen 15–19 år. Flertallet viser til at
det nå er aldersgruppen 20–24 år som har høyest forekomst av aborter. Flertallet merker
seg at det har vært en liten nedgang i det totale antall aborter
fra 2011 til 2012, da det ble utført 15 216 svangerskapsavbrudd
i Norge.
Flertallet mener at antall aborter
i Norge fremdeles er for høyt, og er enig med forslagsstillerne
om behovet for en ytterligere innsats for å forebygge uønskede svangerskap
og redusere antall aborter i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti deler målet om å redusere
antallet uønskede svangerskap i Norge og dermed redusere aborttallene. Disse
medlemmer deler imidlertid ikke forslagsstillernes syn på
abortloven og har derfor et annet utgangspunkt i denne saken. Abortloven har
gitt norske kvinner muligheten til å bestemme over egen kropp og
eget liv og har derfor vært et stort framskritt. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at kvinner har mulighet til å avbryte et
uønsket svangerskap, og mener kvinner som velger å bruke den retten
loven gir dem, skal møtes med respekt og forståelse. Disse
medlemmer er likevel positive til en politikk som forebygger
uønskede svangerskap blant unge kvinner; både fordi seksuell frihet
for unge mennesker er et viktig mål, og fordi et uønsket svangerskap
kan være en krevende situasjon med krevende valg for den enkelte
kvinne.
Komiteen viser til at representantforslaget
beskriver de sosiale ulikhetene i forekomst av uønsket svangerskap
og abort. Komiteen viser også til forslagets fokus
på tiltak overfor sårbare grupper og grupper med økt risiko, slik
som kvinner med minoritetsbakgrunn. Forslaget omtaler også mulige
årsaker til abort og fremhever behovet for økt kunnskap. Komiteen synes
dette er viktige påpekninger. Komiteen viser til
at det fremmes forslag om ti konkrete tiltak. Komiteen mener
at flere av tiltakene er gode tiltak som kan være treffende for
å oppnå målet om å forebygge uønskede svangerskap og redusere antall
aborter.
Komiteen viser til at gjeldende
handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort ble lansert
i 2010. Planen virker frem til 2015. Planen har to overordnede mål:
Å redusere aborttallene og bidra til at alle skal ha et best mulig
utgangspunkt for å kunne planlegge svangerskap og ha et trygt seksualliv. Komiteen viser
til statsråd Bent Høies brev av 23. mai 2014, der det vises til
at sentrale indikatorer på seksuell helse antyder en positiv utvikling
siden handlingsplanen ble lansert. Aborttallene blant tenåringer
er i dag lavere enn på 1980-tallet, og ratene på 12,7 i 2011 og
11,4 i 2012 er de laveste som er registrert for tenåringer siden
abortregistreringen startet i 1979. Komiteen merker
seg at statsråden skriver at det er en målsetting å få på plass
en samlet strategi for god seksuell helse fra 2015, som skal omfatte
områder som dekkes av henholdsvis Handlingsplan for forebygging
av uønsket svangerskap og abort 2010–2015, Strategier for bedre
seksuell helse og Aksept og mestring – nasjonal hivstrategi (2009–2014). Komiteen er
positiv til denne målsettingen. Komiteen mener at
de konkrete forslag som forslagsstillerne har reist i denne saken
om å forebygge uønskede svangerskap og redusere antall aborter,
må vurderes i dette viktige arbeidet om en samlet strategi for seksuell
helse. Komiteen vil understreke at tiltak for å redusere
antall aborter og uønskede svangerskap må bli en sentral del av
en slik samlet strategi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at en samlet strategi for seksuell helse er av stor viktighet, og
mener dette må forankres i Stortinget gjennom en egen stortingsmelding.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding
om seksuell helse, som inkluderer konkrete tiltak for å redusere
antallet uønskede svangerskap og aborter.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er enig med forslagsstillerne
i at det er nødvendig med konkrete målsettinger for arbeidet, og
er positiv til at en ny samlet strategi/stortingsmelding kan ha
som mål å redusere aborttallene med en tredel på ti år.
Komiteen er enig med
forslagsstillerne i at det i en ny satsing må legges vekt på målrettede
tiltak overfor utvalgte grupper der aborthyppigheten er høy. Komiteen viser
i den forbindelse til FAFUS (familieplanlegging og forebygging av
uønsket svangerskap og abort blant ikke-vestlige innvandrerkvinner),
et prosjekt i OUS, avdeling Ullevål, spesielt for kvinner med minoritetsbakgrunn. Komiteen mener
at en i større grad må lære av allerede eksisterende prosjekter,
og mener at FAFUS er en modell som bør vurderes utvidet. Komiteen merker
seg at dette prosjektet også ble trukket frem i positiv omtale av Norsk
Sykepleierforbund under komiteens høring til saken.
Komiteen deler forslagsstillernes
syn om at seksualundervisning i skolen er et viktig virkemiddel for
å forebygge uønskede svangerskap og seksuelt overførbare sykdommer. Komiteen viser
til statsrådens brev av 23. mai 2014, der det redegjøres for dagens
praksis og kompetansemål. Komiteen merker seg at
det for 2014 ble bevilget 32,3 mill. kroner til oppfølging av Handlingsplan
for forebygging av uønskede svangerskap og abort – strategier for bedre
seksuell helse. Komiteen merker seg også at Helsedirektoratet,
som har ansvar for oppfølging av planen, har utviklet større undervisningsprogrammer til
bruk i skolen som supplerer hverandre. Komiteen mener
dette er en satsing som må videreutvikles.
Komiteen vil i den forbindelse
understreke høringssvar fra organisasjonen Sex og Politikk:
«Det må utarbeides en nasjonal beskrivelse av hensikt
og formål med skolens undervisning om seksualitet. Skolens undervisning
om seksualitet må ses i sammenheng med mål for opplæringen, mål
for folkehelsa og som en del av arbeidet for elevenes psykososiale
læringsmiljø og forebygging av mobbing blant barn og unge. Skolene
må gis en særskilt oppfordring/ansvar til å gjennomføre denne undervisningen.
Sex og Politikk ser det som viktig i arbeidet for en målrettet og
systematisert seksualundervisning, at skolen pålegges et ansvar
for å samordne undervisningen mellom de ulike faglærerne på de aktuelle trinnene
og med skolehelsetjenesten.»
Komiteen merker seg at tall fra
Helsedirektoratet viser at i nesten samtlige av landets kommuner deltar
skolehelsetjenesten i skolens seksualundervisning. Komiteen mener
dette samarbeidet er positivt og bør videreføres.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at det er behov for gode informasjons- og veiledningstjenester
knyttet til prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer og seksualitet. Komiteen viser
til at dette er tiltak som inngår som en viktig del av gjeldende
handlingsplan, og som er en satsing som må videreføres. Komiteen vil
nevne Sex og Samfunn – senter for ung seksualitet, Klara Klok og
Ung.no som gode lavterskeltiltak. Komiteen viser
også til at helsemyndighetenes helseportal helsenorge.no som bygges
opp, skal inkludere informasjon om seksuell helse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er opptatt av at ungdom, både
gutter og jenter, henter informasjon direkte på nett, og mener det
er viktig at myndigheter og organisasjoner bygger ut sine rådgivnings-
og veiledningstilbud på plattformer som ungdom bruker.
Flertallet viser til at gutter
i større grad henter informasjon på nett, fremfor å oppsøke helsestasjonen.
Cirka en tredjedel av dem som stiller spørsmål til Klara-klok.no
er gutter, mens kun ti prosent av guttene personlig oppsøker helsestasjonen
for spørsmål.
Komiteen vil særlig
vise til behovet for en satsing i nærmiljøet. Da står økt satsing
på skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom sentralt.
Komiteen understreker at for
mange unge er helsesøstertjenesten et mye brukt lavterskeltilbud
der en kan søke kunnskap om prevensjon eller seksuell helse Komiteen understreker
derfor viktigheten av at den budsjettmessige satsingen på helsestasjoner i
statsbudsjettet for 2014 følges opp. Komiteen merker
seg at regjeringen legger opp til at kommunene får en vekst i frie
inntekter på om lag fire mrd. kroner neste år. Av denne veksten
er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons-
og skolehelsetjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti. Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det ifølge Barneombudet
mangler helsesøstre i 1 500 stillinger for å nå Helsedirektoratets
anbefalte minstenorm for skolehelsetjenesten.
Komiteen viser til
at det i dag er en ulik praksis med hensyn til hvilke prevensjonsmidler
som kan forskrives gratis til kvinnene. Komiteen viser
til høringssvar fra Sex og Samfunn som mener at dagens ordning gir
kvinner insentiver til å velge p-piller eller p-sprøyte, da andre
hormonelle prevensjonsmidler (og enkelte p-pillemerker) ikke faller
inn under ordningen. Komiteen mener at denne ordningen
med fordel kan gjennomgås for å sikre at subsidieringen ikke gir
uønskede effekter.
Komiteen viser til at statsråden
i sitt brev av 23. mai 2014 understreker at bruk av langtidsvirkende
prevensjonsmetoder (LARC) trolig er underutnyttet i Norge blant
unge kvinner. Det vises til at WHO anbefaler særlig økt bruk av
de langtidsvirkende prevensjonsmetodene, og at Helsedirektoratet
siden 2009 har lagt vekt på å fremme bruken av slik langtidsvirkende
prevensjon. Komiteen er enig i at økt bruk av disse
prevensjonsmetodene vil kunne gi ytterligere bidrag til forebygging
av uønskede graviditeter. Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at det trengs kompetansehevende tiltak om LARC for fastleger,
jordmødre og helsesøstre. Komiteen merker seg signalet
fra statsråden om at det jobbes med å se på muligheten for å utvide
dagens bidragsordning for subsidiert prevensjon for jenter i alderen 16–19
år til også å omfatte langtidsvirkende prevensjon. Komiteen er
positiv til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre,
erkjenner imidlertid at dette også er en budsjettprioritering, som
må veies opp mot andre prioriteringer på helseområdet.
Komiteen vil understreke
fastlegenes sentrale rolle i arbeidet med å sikre god reproduktiv
helse i befolkningen. Å øke og vedlikeholde kunnskapen om prevensjonsmetoder
hos fastlegene er derfor svært viktig.
Komiteen viser til forslaget
om gradvis å utvide ordningen med gratis prevensjon til å gjelde
opp til og med 24 år. Komiteen mener dette er en
aldersgruppe som trenger stor oppmerksomhet og konkrete, målrettede
tiltak for å redusere abortraten, og er kjent med at forsøk har
vist god effekt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
mener imidlertid at man må vurdere om det er rett prioritering av
ressurser å gi gratis prevensjon til denne gruppen av unge, voksne
kvinner.
Komiteen er opptatt
av at tiltak som dette ikke vurderes isolert, men ses i sammenheng
med seksuell helse generelt og tiltak for forebygging av seksuelt overførbare
sykdommer. Det kan tenkes at et tiltak vil kunne være abortforebyggende
og samtidig ha som virkning en økning i seksuelt overførbare sykdommer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til innspill fra Den norske legeforening og vil understreke at det
ikke er et mål i seg selv at alle kvinner skal benytte seg av hormonell
prevensjon. Som andre legemidler kan ulike prevensjonsmidler ha
betydelige bivirkninger, og bruken må tilpasses individuelt.
Komiteen mener det
er viktig med gode økonomiske ordninger for kvinner som føder barn,
og viser til forslaget om å gi gravide uten fødselspengerettigheter
bedre økonomiske vilkår.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, ønsker at dette skjer
gjennom en opptrapping av engangsstønaden. Flertallet merker
seg at regjeringen i sin politiske plattform har sagt at den ønsker
en økning av engangsstønaden, og ser positivt på dette.
Komiteen vil understreke
at økonomiske ordninger for kvinner som føder barn, er en viktig
del av det abortforebyggende arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
enig i at det er svært viktig med gode økonomiske ordninger for
kvinner som føder barn, og viser til Arbeiderpartiets program, der
det foreslås tolv måneders studiestøtte for studenter med barn og forsørgerstipend
for dem med lavest inntekt. Disse medlemmer vil også
understreke at Arbeiderpartiet har programfestet å erstatte engangsstøtten
for eneforsørgere med aktivitetsrettede tiltak og barnehageplass
etter at barnet er fylt ett år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at representantforslaget
i hovedsak omhandler prevensjon og tiltak for å hindre uønskede
svangerskap eller aborter, uten å omhandle eller sette krav om tiltak
for å forebygge kjønnssykdommer. Flertallet mener
at det er viktig med en helhetlig satsing på seksuell helse, der
en også har fokus på forebygging, partners ansvar og reduksjon av
smittsomme kjønnsykdommer, for eksempel forebygging av klamydia
ved kondombruk.
Flertallet er enig med forslagsstillerne
i at det trengs mer forskning på området. Flertallet støtter
derfor forslagsstillerne i at en bør øke forskningen på årsakene
til variasjoner i abortraten mellom aldersgrupper og over tid, og
på hvilke tiltak som har effekt på abortraten.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener forslagsstillerne
peker på viktige problemstillinger og forslag til tiltak. Dette
flertallet viser til at det er en målsetting for Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen
å fortsette det allerede omfattende arbeidet med å forebygge uønskede
svangerskap og abort. God seksuell helse er viktig for et godt liv,
og det er viktig å arbeide på forskjellige måter for å møte utfordringene
knyttet til seksuell helse og for å nå det overordnede målet at
alle skal ha et best mulig utgangspunkt for et trygt og godt seksualliv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at regjeringen vil styrke helsestasjons-
og skolehelsetjenesten med ytterligere 200 mill. kroner i 2015,
og mener dette er viktige tiltak for å sikre god oppfølging og veiledning
av ungdom frem til 19-årsalderen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke viktigheten
av at prevensjons- og veiledningstilbud (studenthelsetjenester)
er opprettet ved 21 studiesteder i landet. Studenthelsetjenestene
hadde totalt om lag 19 000 konsultasjoner om seksuell helse i 2012.
Det er en økning på om lag 1 000 fra 2011.
Dette flertallet viser til det
viktige arbeidet som gjøres i de ulike studentsamskipnadene, hvor studenter
får råd og veiledning om psykisk, seksuell og fysisk helse hos helsesøster
og lege. Helsedelen til Studentsamskipnaden i Oslo opplyser at helsesøster tilbyr
prevensjonsveiledning og resepter på prevensjon, viktig veiledning
og samtale rundt samliv, seksualitet, graviditet og abort og veiledning
og samtale rundt seksuelt overførbare sykdommer, engstelse for smitte
osv. Helsesøster deler også ut gratis kondomer og foretar klamydiatest. Dette
flertallet mener arbeidet som foretas på studiestedene,
er viktig for å ivareta unge menneskers seksuelle helse og særlig viktig
fordi mange av studentene har flyttet fra sin fastlege og derfor
får viktig og relevant helsehjelp gjennom studentsamskipnadens tilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen
har varslet at den ønsker en mer hensiktsmessig og rasjonell bruk
av de samlede personellressursene i kommunene, og at det jobbes med
en melding til Stortinget om fremtidens primærhelsetjenester. Denne
skal forelegges Stortinget våren 2015, og flertallet er
glad for at meldingen vil ha særlig oppmerksomhet på primærhelsetjenestene til
barn, unge og familier, herunder helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Flertallet merker
seg at stortingsmeldingen vil se på hvordan man kan innføre kompetansekrav
i ulike deler av primærhelsetjenesten.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, er enig med forslagsstillerne at det er nødvendig
med tiltak for å redusere aborttallene og bidra til at alle skal
ha et best mulig utgangspunkt for å kunne planlegge svangerskap
og ha et trygt seksualliv. Dette flertallet mener
imidlertid at seksuell helse bare er ett av flere viktige områder
når det gjelder ungdom og unge voksne sin helse. Frafall i videregående
skole, selvmord og selvskading, inaktivitet og overvekt, tilbud
til ungdom med kronisk og langvarig sykdom og funksjonshemming er
eksempler på andre områder som også berører ungdom og unge voksne
i stor grad, og der aldersperspektivet er sentralt. På denne bakgrunn
ber dette flertallet regjeringen utarbeide en ungdomshelsestrategi,
som vil kunne ta for seg hele spekteret av utfordringer knyttet
til ungdoms helse, fortrinnsvis for unge opp til 25 år. Den vil
sikre at utfordringer her blir sett på helhetlig, på tvers av sektorer,
tjenestenivåer og innsatsområder. Dagens ungdom er den første «digitale generasjon»,
og god informasjon gir en god mulighet til å gi ungdom bedre grunnlag
til å ta sine egne valg for en god helse. Erfaringene fra blant
andre Klara-Klok.no og ung.no vil være nyttig å dra veksel på. Det
forutsettes derfor at nye arbeidsmetoder rettet mot denne brukergruppen
drøftes i en ungdomshelsestrategi.
Dette flertallet merker seg at
statsråden i sitt svarbrev av 23. mai 2014 til komiteen framholder at
det kan være aktuelt å øke tilgjengeligheten til prevensjon ved
å la farmasøyter få forskrive enkelte legemidler. Apotekforeningen
har ved tidligere anledninger tatt til orde for å etablere rekvireringsrett
for farmasøyter, etter stramt definerte kriterier satt av myndighetene. Dette
flertallet er enig i at direkte utlevering fra farmasøyt
kan være med på å gjøre prevensjon enda bedre tilgjengelig, særlig
for ungdom, slik at risikoen for uønsket graviditet reduseres.
Komiteen mener god
tilgang på prevensjon er viktig for å hindre uønskede svangerskap
hos den unge befolkningen. Komiteen mener derfor
at forskrivningsretten til helsesøster og jordmor bør utvides til
å gjelde all hormonell prevensjon, slik at kvinner i den aktuelle
aldersgruppen som av ulike grunner ikke kan benytte p-piller, likevel
kan få god og sikker prevensjon.
Komiteen viser til innspill fra
Norsk Sykepleierforbund (NSF) vedrørende utvidet forskrivningsrett.
NSF framholder at flere steder er aldersgrensen for helsestasjon
for ungdom utvidet fra 20 til 24 år, fordi kvinner i denne aldersgruppen
oppsøker tilbudet. Det utvikler seg da ulik praksis rundt i landet,
og man må avvente legens tilstedeværelse på helsestasjonen for å
skrive ut resepter på prevensjon til dem som har fylt 20 år – mens
altså 19-åringene kan få slike resepter av helsesøster. Mange kvinner
tidlig i tyveårene er studenter og oppholder seg borte fra hjemstedet
hvor man har sin fastlege.
Komiteen er positiv til at forskrivningsrett
for helsesøster og jordmødre bør gjelde for kvinner i alle aldersgrupper.
Dette vil særlig være et målrettet tilbud for aldersgrupper som
opplever helsestasjonen som et naturlig sted å henvende seg til,
og gjøre tilgang til prevensjon enklere for kvinner generelt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den
rød-grønne regjeringens «Handlingsplan for forebygging av uønsket
svangerskap og abort 2010–2015», «Strategier for bedre seksuell
helse» og «Aksept og mestring – nasjonal hivstrategi (2009–2014)»
som ble forlenget til 2015.
Disse medlemmer vil peke på det
viktige arbeidet rettet mot ungdom for å forebygge klamydiainfeksjoner
gjennom god tilgjengelighet til og bruk av kondomer. Dette er etter disse
medlemmers mening viktige tiltak for både å styrke unge
menneskers reproduktive helse og for å hindre uønsket svangerskap.
I 2012 ble det delt ut totalt 6,5 millioner kondomer til aktuelle
målgrupper. Nærmere halvparten blir distribuert gjennom tjenesten
www.gratis kondomer.no.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at disse partiene
har programfestet tolv måneders studiestøtte for studenter med barn
og økt forsørgerstipend for dem med lavest inntekt. Dette vil etter disse
medlemmers mening kunne gjøre det lettere for studenter
å kombinere utdannelse med omsorg for barn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er glad for at
aborttallene går nedover – særlig blant de yngste. Det tyder på
at mye er gjort riktig i arbeidet rettet mot de unge. Disse medlemmer er
opptatt av at unge mennesker skal føle seg trygge og frimodige nok
til å gjøre gode valg. Da må de ha god informasjon, samt kunnskap om
og tilgjengelighet til de mulighetene som finnes. Lett tilgang til
en helsetjeneste som ser den enkeltes behov, og som kan veilede
og hjelpe på en god måte, er helt avgjørende. Det kan dreie seg
om spørsmål om seksualitet, behov for prevensjon eller spørsmål knyttet
til svangerskap eller abort.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti merket seg at det i stortingshøringen
til forslaget ble påpekt at forskrivning av gratis prevensjon ikke
gjelder for personer under 16 år, samtidig som det ble framholdt
at også yngre jenter kan være i en situasjon hvor man trenger prevensjon. Disse
medlemmer er enig i at det er svært uheldig dersom seksuelt aktive
jenter under 16 år skulle bli gravid. Disse medlemmer er
enig i at man bør se på om ordningen med gratis prevensjon også
kan omfatte jenter under denne aldersgrensen som måtte ha behov
for dette. Samtidig må det etter disse medlemmers syn
gis god og tilpasset veiledning om seksualitet, prevensjon og reproduktiv
helse også til de yngste jentene.
Disse medlemmer vil framholde
at Helsedirektoratet peker på at antallet aborter blant tenåringer de
siste ti årene er blitt redusert betydelig som følge av at denne
aldersgruppen har lett tilgang på gratis prevensjon og oppfølging
av helsepersonell.
Disse medlemmer vil peke på at
det er relativt høye aborttall for unge under 25 år. Et forsøk med
gratis prevensjon til unge kvinner mellom 20 og 24 år i Hamar og
Tromsø i 2009 viste en nedgang i antallet aborter i perioden etter
forsøkene. Disse medlemmer er åpen for at det kan
vurderes om ordningen med gratis prevensjon også skal utvides til å
gjelde denne gruppen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener
at en løsning kan være å initiere nye prøveprosjekter med gratis
prevensjon og liknende opplegg som dem man har hatt i Hamar og Tromsø,
andre steder i landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at kunnskapsoppsummeringer
og evalueringer peker på at det finnes et klart forebyggingspotensial
med god veiledning om prevensjonsbruk og abort rettet mot unge voksne kvinner. Flertallet mener
derfor at dette arbeidet må særlig vektlegges.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet mener at
man kan høste erfaring av tiltakene og vurdere hvorvidt god veiledning
og informasjon kan gi ønsket nedgang i aborttallene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener forsøkene i Hamar og Tromsø
med gratis prevensjon for kvinner opp til 25 år er både interessante
og viktige. Slik disse medlemmer har forstått det,
fikk kvinnene som deltok i forsøkene, i tillegg til gratis prevensjon
også tett oppfølging og veiledning. Disse medlemmer vil
minne om at det kan være vanskelig entydig å fastslå at nedgangen
i uønskede svangerskap og aborter skyldes gratis prevensjon alene.
Det kan være at det er den tette oppfølging og veiledning – eller
en kombinasjon av både prevensjon og veiledning som er årsaken til
de positive resultatene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
bare ca. halvparten av midlene som ble bevilget til helsestasjoner
og skolehelsetjenesten i 2013, har gått til det tiltenkte formålet. Disse
medlemmer legger til grunn at bevilgningen fra nåværende
regjering på ca. 200 mill. kroner til slike tjenester heller ikke
uten videre vil bli benyttet til å styrke helsesøstertjenesten og
skolehelsetjenesten i kommunene. Disse medlemmer vil
peke på at flere av kommunenes lovpålagte oppgaver ikke er fullfinansiert.
Spesielt vil nødvendig barnehageutbygging kreve mye av kommunenes
frie midler, all den tid det ikke kom midler i revidert nasjonalbudsjett
for 2014 for å dekke opp for underfinansieringen av denne sektoren. Disse
medlemmer mener derfor at det nå bør øremerkes midler i en
oppbyggingsfase, slik at man får en reell styrking av helsestasjonene
og skolehelsetjenesten i kommunene med likeverdige og gode tjenester
over hele landet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Stortingets behandling av kommuneøkonomiproposisjonen for 2015.
Sosialistisk Venstreparti vil her foreslå en øremerket satsing på
helsestasjoner og skolehelsetjeneste for å nå målet om 1 500 nye
stillinger i disse tjenestene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil påpeke at det kan være for tidlig
å konkludere hvorvidt kommunene har benyttet de 180 mill. kroner
i inneværende års budsjett til helsesøster- og skolehelsetjenester.
Nøkkeltall fra kommune/stat-rapporteringen KOSTRA for 2014 er først
tilgjengelig per 15. juni 2015. Disse medlemmer mener
disse tallene vil gi oss en god indikasjon på hvordan kommunene
har innrettet seg. Disse medlemmer mener den innretningen
som ble valgt, gir tydelig signal til kommunene, samtidig som det
er en lite byråkratisk ordning. Den legger også til grunn prinsippet
om at det er kommunene som kjenner sine innbyggeres behov best og
dermed er nærmest til å vurdere omfang av og bredde i tjenestetilbudet. Disse
medlemmer understreker at midlene vil bli fordelt til kommunene
ut fra antall innbyggere i alderen 0–19 år. I tillegg til disse
180 mill. kroner har regjeringen varslet at av veksten i frie inntekter
til kommunene i 2015 skal 200 mill. kroner brukes til ytterligere
styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Disse 200 mill.
kroner i økte midler fordeles på en måte som gjør at de treffer kommunene
med størst behov.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at hver femte graviditet ender i abort i Norge. Aborttallet
er høyest blant unge voksne i alderen 20–24 år. Dette medlem vil
understreke at det er politisk enighet om å jobbe for å få ned aborttallet
i Norge, og mener det er avgjørende at vi får på plass flere konkrete
tiltak som kan bidra til å redusere tallene.
Dette medlem fremhever gratis
prevensjon som et viktig virkemiddel for å forebygge uønskede svangerskap
og mener at det må legges til rette for at kvinner under 25 år kan
få tilgang til gratis prevensjonsmidler. Tenåringer får allerede
gratis prevensjon, men aldersgruppen 20–24, hvor abortraten er høyest,
har ikke tilbud om gratis prevensjon per i dag. Når forsøksordninger
viser signifikant nedgang i abortraten i denne aldersgruppen ved
tilbud om gratis prevensjon, bør dette prioriteres. Vi vet at lett
tilgjengelig, gratis eller subsidiert prevensjon bidrar til å utjevne
sosiale forskjeller i reproduktiv helse blant kvinner.
Dette medlem viser til at kunnskapsoppsummeringer
har anbefalt økt anvendelse av LARC-metodene (long-acting reversible
contraceptives), da disse er sikrest og mest kostnadseffektive.
LARC-metodene er p-stav og spiral. Studier viser at mange glemmer
å ta p-pillen hver dag, noe som øker risikoen for å bli uønsket
gravid. En p-stav virker kontinuerlig i ca. to år. Dette
medlem mener p-staven, som hindrer eggløsning, er det beste
alternativet. P-staven føres inn under huden i overarmen og virker kontinuerlig.
Forskning viser også at tilfredsheten er størst blant brukere av
p-stav. P-stav er dessuten ikke etisk problematisk på sammen måte
som noen typer spiral.
Dette medlem har merket seg at
det har kommet kritikk mot at det foreslås å gi spiral til 16-åringer. Dette
medlem vil påpeke at spiral som hovedregel ikke gis til
ungdom som ikke har født, og er dermed i utgangspunktet ikke aktuelt
for den yngste aldersgruppen. Dette er det viktig for dette
medlem å presisere. Grunnen til at Kristelig Folkeparti også
fokuserer på aldersgruppen 16–19 år, er at denne gruppen får gratis
prevensjon, men må betale egenandel på langtidsvirkende prevensjon,
som anses som den sikreste prevensjonsmetoden.
Dette medlem vil påpeke at bruk
av spiral er et spørsmål av større prinsipiell karakter, enn praktisk.
Vern av mennesket fra unnfangelse til naturlig død står sentralt
i Kristelig Folkeparti sin politikk. Noen typer spiral (kobberspiral)
kan være etisk problematisk, da en befruktning kan skje før egget
støtes ut. Dette er det viktig at den enkelte er klar over, og noe dette
medlem heller ikke bagatelliserer. Dette medlem er
derfor opptatt av å peke på p-stav som det beste alternativet blant
de langtidsvirkende hormonelle prevensjonsmetodene.
Dette medlem påpeker viktigheten
av at en ved innføring av gratis prevensjon også inkluderer andre
relevante tjenester, som opplæring og veiledning i de ulike prevensjonsmidlene.
Ordningen kan med fordel introduseres som en opptrapping over tid, eksempelvis
slik det er presentert i representantforslaget. Det vil sikre kunnskaps-
og kapasitetsoppbygging hos de instanser som skal formidle prevensjonsmidlene
og veilede. Dette gjelder særlig fastleger og personell på helsestasjoner
for ungdom og studenthelsetjenester. Det bør gjøres en følgeevaluering
av gratis prevensjon til kvinner under 25 år og en grundig vurdering
av tiltaket fem år etter at opptrappingen er fullført.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener informasjons-
og veiledningstjenester om seksuell helse, prevensjon og uønsket
graviditet må bygges ut. Det må rettes en særlig innsats mot gutter
og deres ansvar på området. Ved en uønsket graviditet er det viktig
at det gis god informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan
tilby kvinnen. Internett- og telefontjenester, helsestasjoner for
ungdom, studenthelsetjenester, fastlege og veiledningstjenester
er viktig for at kvinner og menn skal ha god informasjon og få den
hjelpen de trenger. Disse medlemmer påpeker at informasjon
må være tilgjengelig på flere språk og gis i en form som er tilpasset
ulike gruppers kulturelle eller religiøse bakgrunn. Det er behov
for å utarbeide spesielle, målrettede tiltak overfor utvalgte grupper
der aborthyppigheten er høy.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at kvinner i aldersgruppen 20–24 år
er de mest mobile i hele befolkningen. De flytter ofte i forbindelse
med utdanning og mister kontakten med helsestasjon og/eller fastlege.
Prevensjon avhenger av at man etablerer nye kontakter på studiestedet.
Undersøkelser har vist at fastlegen ikke anses som et lavterskeltilbud
på et nytt sted på grunn av egenandel, timebestilling og ventetid.
Studiestedene har mange steder ikke hatt god nok helsetjeneste.
Enkelte steder har den kommunale legevakten blitt brukt til rutinekonsultasjoner i
stedet for fastlege.
Disse medlemmer viser til at
studenthelsetjenestene kommer i kontakt med en stor gruppe kvinner
som har adresse og fastleger andre steder enn der de studerer og
bor. Studenthelsetjenesten når ut til aldersgruppen 20–24 år, som
av Helsedirektoratet er definert som den viktigste målgruppen å
nå. Tjenestetilbudet må derfor bygges ut, slik at studenthelsetjenesten
blir et mer tilgjengelig tilbud, og dermed når ut til flere i målgruppen.
Disse medlemmer påpeker at Norsk
Sykepleierforbund i sitt høringsnotat viser til at helsestasjonene
for ungdom opplever stor pågang fra kvinner i alderen 20–25 år,
og at flere helsestasjoner har utvidet aldersgrensen som følge av
dette. De tar til orde for å utvide aldersgrensen på helsestasjonene
til 25 år på generell basis og påpekte også under høringen at forsøk
viser at en utvidet aldersgrense har hatt innvirkning på aborttallene
lokalt.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at seksualundervisningen i Finland og Danmark er mer systematisert
og omfattende enn i Norge. I Finland sendes det hvert år ut en brosjyre
om seksualitet til alle 15-åringer, og seksualundervisning er gjort
til en obligatorisk del av lærerutdanningen. I Danmark har det blitt
gjennomført nasjonale kampanjer særlig rettet mot etniske minoriteter,
noe som antas å ha bidratt til nedgang i abortraten i denne gruppen.
I Finland er aborttallet mye lavere enn i Norge per 1 000 kvinner. Dette
medlem mener Norge må lære av land som Finland og Danmark
og se på hvilke tiltak disse landene har, og hvordan tiltakene kan
ha innvirkning på antall uønskede graviditeter og aborter.
Dette medlem vil påpeke at økonomiske
faktorer kan virke inn på valget om å ta abort. Vi vet at halvparten
av kvinnene som tar abort, ikke har lønnsarbeid og dermed ikke rett
til fødselspenger. Dette gjelder kun 10 prosent av kvinnene som
føder barn. Dagens system gjør at gravide kvinner mellom studier
og jobb står igjen med rundt 37 000 kroner i støtte, mens en kvinne
som har vært i full jobb, kan få 480 000 kroner. Dette medlem vil
øke engangsstøtten til minimum 164 000 kroner (2 G). Når vi vet at
gravide som havner utenfor de gode ordningene, i langt større grad
velger abort, må vi gjøre det vi kan for å forbedre ordningene og
samtidig ta større hensyn til gravide som er i en overgangsfase
mellom studier og arbeid. En slik utvidet engangsstøtte kan fordeles
ut over et lengre tidsrom, med en større sum i tilknytning til fødsel.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en mer
målrettet og systematisert seksualundervisning.»
«Stortinget ber regjeringen bygge ut informasjons-
og veiledningstjenester om prevensjon og uønsket graviditet, som
Internett- og telefontjenester, helsestasjoner for ungdom, studenthelsetjenester
og veiledningstjenester.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for
å redusere aborttallene med en tredel på ti år.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide spesielle målrettede
tiltak overfor utvalgte grupper der aborthyppigheten er høy.»
«Stortinget ber regjeringen iverksette kompetansehevende
tiltak om langtidsvirkende, reversible prevensjonsmidler (LARC)
for fastleger, jordmødre og helsesøstre.»
«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med
gratis hormonell prevensjon til 16–19-åringer til også å gjelde
langtidsvirkende, reversible prevensjonsmidler (LARC).»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gradvis utvide ordningen
med gratis prevensjon til å gjelde opp til og med 24 år.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gi gravide uten fødselspengerettigheter knyttet til arbeidslivet
bedre økonomiske vilkår gjennom en opptrapping av engangsstønaden
til 2 G.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvide jordmødres
og helsesøstres forskrivningsrett til prevensjonsmidler.»
«Stortinget ber regjeringen øke forskningen
på årsakene til variasjoner i abortraten mellom aldersgrupper og
over tid og hvilke tiltak som har effekt på abortraten, herunder
forskning for kunnskap om det er forsvarlig at hormonelle prevensjonsmidler
kan kjøpes reseptfritt på apotek.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at aborttallene i Norge fremdeles er på et for høyt nivå, på
tross av flere handlingsplaner for å forebygge uønskede svangerskap
og abort. Dette medlem mener at det er behov for
ytterligere innsats for å redusere abortraten i Norge. Dette
medlem mener det er nødvendig å samordne representantforslagets
enkeltforslag i en helhetlig satsing som ikke bare ser på abortforebyggende
tiltak isolert, men også på tiltak for å forebygge kjønnssykdommer
og bedre seksuell helse.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet er uenig med statsråden i at økonomiske
ordninger for gravide/fødende ikke er av betydning i det abortforebyggende arbeidet. Disse
medlemmer mener det er avgjørende at staten sikrer økonomisk
trygge ordninger for den gravide/fødende som ikke har fødselspengerettigheter
knyttet til arbeidslivet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at de ulike forslagene som er fremmet i representantforslaget, bør
inkluderes i en stortingsmelding om seksuell helse og forebygging
av abort.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding
om seksuell helse og forebygging av abort som
har som målsetting
en reduksjon i aborttallene med en tredel på ti år,
omhandler konkrete målsettinger og tiltak
for å forebygge smittsomme kjønnssykdommer i befolkningen,
særlig omhandler tiltak for å sikre lett
tilgang til trygge, moderne prevensjonsmidler og målrettede tiltak
overfor utvalgte grupper der aborthyppigheten er høy,
omhandler tiltak for å sikre målrettet
og systematisert seksualundervisning, informasjons- og veiledningstjenester,
samt økt forskning og kunnskap om årsakene til abort og hvilke tiltak
som har effekt,»
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding
om seksuell helse og forebygging av abort som har som mål å gi kvinner
uten rett til fødselspenger bedre økonomiske rettigheter ved blant
annet å øke engangsstønaden til 1 G i statsbudsjettet for 2015.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti stiller
seg positivt til flere av forslagene som er lagt fram av forslagsstillerne. Dette medlem viser
til at statsråden har lovet å komme tilbake til forslagene på egnet
måte, og vil derfor vente til regjeringen fremmer sine forslag med
å ta endelig stilling til enkelte av dem.
Dette medlem mener det er viktig
å gi et signal til regjeringen allerede nå om betydningen av å styrke
seksualundervisningen i skolen, og vil derfor støtte forslag 2 i
innstillingen.
Dette medlem vil videre understreke
at eventuell offentlig finansiert utbygging av informasjons- og
veiledningstjenester må gjøres på et ikke-religiøst grunnlag og
ikke drives av organisasjoner som er motivert av motstand mot abortloven. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om et øremerket
løft for helsestasjoner og skolehelsetjeneste ved behandlingen av
kommuneøkonomiproposisjonen og vil på bakgrunn av dette støtte forslag
3 i innstillingen.
Dette medlem mener det er godt
dokumentert at gratis prevensjon til en bredere aldersgruppe har
positiv effekt. En gradvis utvidelse av dagens ordning bør derfor
gjennomføres i kommende budsjetter. Dette medlem vil
støtte forslag 9 i innstillingen.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis arbeidsprogram hvor Sosialistisk Venstreparti går
inn for at det innføres en minsteytelse for foreldrepenger på 2 G
for foreldre som har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet.
Som et skritt på veien mot en slik ordning vil dette medlem støtte
forslag 10 i innstillingen om å trappe opp engangsstønaden til 2 G.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding
om seksuell helse, som inkluderer konkrete tiltak for å redusere
antallet uønskede svangerskap og aborter.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og
Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utarbeide en mer
målrettet og systematisert seksualundervisning.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen bygge ut informasjons-
og veiledningstjenester om prevensjon og uønsket graviditet, som
Internett- og telefontjenester, helsestasjoner for ungdom, studenthelsetjenester
og veiledningstjenester.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen legge fram en plan
for å redusere aborttallene med en tredel på ti år.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen utarbeide spesielle målrettede
tiltak overfor utvalgte grupper der aborthyppigheten er høy.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen iverksette kompetansehevende
tiltak om langtidsvirkende, reversible prevensjonsmidler (LARC)
for fastleger, jordmødre og helsesøstre.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen utvide ordningen
med gratis hormonell prevensjon til 16–19-åringer til også å gjelde
langtidsvirkende, reversible prevensjonsmidler (LARC).
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding
om seksuell helse og forebygging av abort som
har som målsetting
en reduksjon i aborttallene med en tredel på ti år,
omhandler konkrete målsettinger og tiltak
for å forebygge smittsomme kjønnssykdommer i befolkningen,
særlig omhandler tiltak for å sikre lett
tilgang til trygge, moderne prevensjonsmidler og målrettede tiltak
overfor utvalgte grupper der aborthyppigheten er høy,
omhandler tiltak for å sikre målrettet
og systematisert seksualundervisning, informasjons- og veiledningstjenester,
samt økt forskning og kunnskap om årsakene til abort og hvilke tiltak
som har effekt,
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen gradvis utvide ordningen
med gratis prevensjon til å gjelde opp til og med 24 år.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gi gravide uten fødselspengerettigheter knyttet til arbeidslivet
bedre økonomiske vilkår gjennom en opptrapping av engangsstønaden
til 2 G.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen utvide jordmødres
og helsesøstres forskrivningsrett til prevensjonsmidler.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen øke forskningen på
årsakene til variasjoner i abortraten mellom aldersgrupper og over
tid og hvilke tiltak som har effekt på abortraten, herunder forskning
for kunnskap om det er forsvarlig at hormonelle prevensjonsmidler
kan kjøpes reseptfritt på apotek.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding
om seksuell helse og forebygging av abort som har som mål å gi kvinner
uten rett til fødselspenger bedre økonomiske rettigheter ved blant
annet å øke engangsstønaden til 1 G i statsbudsjettet for 2015.
Komiteen viser til representantforslaget
og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:44 S (2013–2014)
– representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad,
Rigmor Andersen Eide, Line Henriette Hjemdal, Kjell Ingolf Ropstad
og Anders Tyvand om tiltak for å forebygge uønskede svangerskap
og redusere antall aborter – vedlegges protokollen.
Det vises til brev, datert 24. april d.å. fra
Helse- og omsorgskomiteen der den ber om min uttalelse vedrørende
ovennevnte representantforslag. De konkrete forslagene er som følger:
Forslag 1: Stortinget ber
regjeringen legge fram en plan for å redusere aborttallene med en
tredel på ti år.
Forslag 2: Stortinget ber
regjeringen utarbeide en mer målrettet og systematisert seksualundervisning.
Forslag 3: Stortinget ber
regjeringen bygge ut informasjons og veiledningstjenester om prevensjon og
uønsket graviditet, som internett- og telefontjenester, helsestasjoner
for ungdom, studenthelsetjenester og veiledningstjenester.
Forslag 4: Stortinget ber
regjeringen utarbeide spesielle målrettede tiltak overfor utvalgte
grupper der aborthyppigheten er høy.
Forslag 5: Stortinget ber
regjeringen iverksette kompetansehevende tiltak om langtidsvirkende,
reversible prevensjonsmidler (LARC) for fastleger, jordmødre og
helsesøstre.
Forslag 6: Stortinget ber
regjeringen utvide ordningen med gratis hormonell prevensjon til
16-19-åringer til også å gjelde LARC.
Forslag 7: Stortinget ber
regjeringen gradvis utvide ordningen med gratis prevensjon til å
gjelde opp til og med 24 år.
Forslag 8: Stortinget ber
regjeringen utvide jordmødres og helsesøstres forskrivningsrett
til prevensjonsmidler
Forslag 9: Stortinget ber
regjeringen fremme forslag om å gi gravide uten fødselspengerettigheter knyttet
til arbeidslivet bedre økonomiske vilkår gjennom en opptrapping
av engangsstønaden til 2 G.
Forslag 10: Stortinget
ber regjeringen øke forskningen på årsakene til variasjoner i abortraten
mellom alders grupper og over tid, og hvilke tiltak som har effekt
på abortraten, herunder forskning for kunnskap om det er forsvarlig
at hormonelle prevensjonsmidler kan kjøpes reseptfritt på apotek.
Representantene peker på viktige problemstillinger
og utfordringer når det gjelder seksuell helse. Det er en målsetting
for denne regjeringen å fortsette det allerede omfattende arbeidet
med å forebygge uønskede svangerskap og abort. Vi vet at god seksuell helse
er viktig for et godt liv. Vi arbeider på forskjellige måter for
å møte utfordringene knyttet til seksuell helse, og for å nå det
overordnede målet at alle skal ha et best mulig utgangspunkt for
et trygt og godt seksualliv.
Slik forslagstillerne peker på, er seksualundervisningen
i skolen et viktig virkemiddel for å forebygge uønskede svangerskap
og seksuelt overførbare infeksjoner. Det er skolen som er ansvarlig
for seksualundervisningen til elevene. Skolehelsetjenesten skal,
i henhold til forskrift, bistå skolene i den utstrekning skolene
ønsker dette. Et tett samarbeid mellom skole og helsetjeneste er
nødvendig for å forebygge sykdom og fremme god helse.
Seksualundervisning som begrep er ikke hjemlet i
læreplanverket som et eget hovedområde, men det er kompetansemål
i ulike fag som ivaretar dette. Kompetansemål knyttet til seksualitet,
kjærlighet og samliv finnes særlig i samfunnsfaget på 7. og 10 årstrinn
og i naturfag på 4. 7. og 10. årstrinn. I læreplanverket slås det
fast at elevene gjennom opplæringen skal få god allmenndannelse
og utvikle en bred og god kompetanse i samhandling med andre mennesker.
God allmenndannelse innebærer blant annet at elevene skal lære å
respektere egne og andres grenser, og få kompetanse til å tolke
andres grensesetting. God opplæring om seksualitet hører inn under
dette.
Tall fra Helsedirektoratet viser at i nesten
samtlige av landets kommuner deltar skolehelsetjenesten i skolens
seksualundervisning. Jeg vil også understreke at alle elever skal
ha mulighet til å oppsøke skolehelsetjenesten for de helsemessige
problemer og spørsmål de måtte ha. Dette gjelder også spørsmål knyttet
til seksualitet. Regjeringen legger opp til at kommunene får en
vekst i frie inntekter på om lag 4 mrd neste år. kroner. Av denne
veksten er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og
skolehelsetjenesten. Midlene skal bidra til en prioritering av tjenester
til barn og unge i kommunene. En god og tilgjengelig skolehelsetjeneste
er viktig for å møte de unges behov.
Det ble for 2014 bevilget 32,3 mill. kroner
til oppfølging av Handlingsplan for forebygging
av uønskede svangerskap og abort – strategier for bedre seksuell
helse. Helsedirektoratet har ansvar for oppfølging av planen.
I kjølvannet av Handlingsplanen for forebygging av uønskede svangerskap
og abort 2010-2015, har Helsedirektoratet utviklet større undervisningsprogrammer
til bruk i skolen som supplerer hverandre.
Representantene Bollestad, Eide, Hjemdal, Ropstad
og Tyvand peker på viktigheten av gode informasjons- og veiledningstjenester
både for ungdom og for tjenestene. Slike tiltak inngår som en viktig
del av handlingsplanen. Sex og samfunn – senter for ung seksualitet
er et gratis lavterskeltilbud til ungdom og unge voksne i Oslo.
Senteret samarbeider med utdanningsetaten i Oslo om undervisning
av skoleklasser i ungdomsskolen. I tillegg har klinikken nasjonale funksjoner
finansiert over statsbudsjettet. Blant de nasjonale oppgavene er
råd og veiledning av helsepersonell, foreldre og ungdom og unge
voksne. Klara-Klok er et nasjonalt lavterskeltilbud til ungdom og unge
voksne på nett. Et bredt fagpanel gir svar på spørsmål om alle typer
helse- og livsproblemer, herunder samliv, seksualitet og seksuelt
overførbare sykdommer. Ung.no har god informasjon om det samme.
Begge er offentlig kvalitetssikrede tjenester, som er mye brukt
av landets ungdom. En høy andel av brukerne er unge gutter. I tillegg
bygges helsenorge.no opp som helsemyndighetenes helseportal, og inkluderer
informasjon om seksuell helse.
Jeg er enig med representantene i at lett tilgjengelig
informasjon om prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer og seksualitet
er viktig, særlig for ungdom. Kvalitetssikret informasjon om seksuell helse
er i dag lett tilgjengelig på internett. Men også radioprogrammet
Juntafil på Nrk P3 er en viktig kanal for å nå unge i aldersgruppen
19-25 år. På Juntafil kan unge sende inn spørsmål på sms om alt
som vedrører samliv og seksuell helse. Vi vet at unge gutter vegrer
seg for å oppsøke de ordinære tjenestene. Tall fra Helsedirektoratet
viser at Klara-klok.no og Ung.no har hver mellom 600 000-850 000
besøk i måneden (mellom 5.6 mill og 6. mill besøk i 2013). Brukerne
er ungdom i alderen 13-25 år jevnt fordelt på alle landets fylker.
Cirka en tredjedel av de som stiller spørsmål til Klara-klok.no
er gutter, mens kun ti prosent av guttene personlig oppsøker helsestasjonen
for spørsmål. Flere kommuner har prøvd ut egne guttetilbud på ungdomshelsestasjonen,
med vekslende hell. Via spørreundersøkelser og guttekonferanser vet
vi at gutter ønsker og helst bruker tjenester der de selv har styring,
kan være anonyme og som er tilgjengelige akkurat når de trenger
dem. Informasjons- og veiledningstjenester på nettet, samt den anonyme sms-tjenesten
på Juntafil er derfor viktige arenaer for unge gutter.
I 2002 fikk jordmødre og helsesøstre, ansatt
ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten, adgang til å rekvirere
p-piller til kvinner i alderen 16-19 år. I 2006 ble rekvireringsretten
utvidet til å omfatte alle korttidsvirkende hormonelle prevensjonsmidler.
Rekvirering av langtidsvirkende prevensjonsmetodene (LARC), er fortsatt
forbeholdt leger.
Regjeringen ønsker en mer hensiktsmessig og
rasjonell bruk av de samlede personellressursene i kommunene. Det
jobbes med en melding til Stortinget om fremtidens primærhelsetjenester.
Denne skal forelegges Stortinget våren 2015. I meldingen vil vi blant
annet ha særlig oppmerksomhet på primærhelsetjenestene til barn,
unge og familier, herunder helsestasjonene og skolehelsetjenesten.
Meldingen vil også se på hvordan man kan innføre kompetansekrav i
ulike deler av primærhelsetjenesten.
En annen måte å gjøre prevensjonsmidler tilgjengelig
på, vil være å la farmasøyter få forskrive enkelte legemidler. Å
innføre en ordning med farmasøytforskrivning av enkelte reseptpliktige
legemidler er til vurdering i departementet, og vil bli omtalt i
legemiddelmeldingen som vi skal legge frem for Stortinget våren
2015.
Når det gjelder utviklingen av kunnskapen om hvilke
prevensjonsmetoder som er mest effektive og brukervennlige, foregår
det et kontinuerlig arbeid. WHO anbefaler særlig økt bruk av de
langtidsvirkende prevensjonsmetodene (LARC) fordi de kan brukes
av mange kvinner uavhengig av deres alder og om de har født. Samtidig
har de lav risiko for bivirkninger. I Norge har det helst vært kvinner
over 30 år som har benyttet LARC metodene, fortrinnsvis spiral.
Siden 2009 har Helsedirektoratet lagt ekstra vekt på å fremme bruken
av langtidsvirkende prevensjon. Og selv om p-stav og spiral fortsatt
utgjør en liten andel av totalforbruket av prevensjon blant kvinner,
viser tall fra reseptregisteret en økning på 100 prosent i antall
kvinner i aldersgruppen 16-24 år som benyttet metodene i perioden
2010-2012. Langtidsvirkende prevensjon er trolig underutnyttet i
Norge blant unge kvinner. Slike legemidler kan være en god løsning for
jenter som synes det er vanskelig å huske å ta p-piller hver dag,
og sammenlignet med korttidsvirkende prevensjon er implantat og
hormonspiral rimeligere. Økt bruk av disse prevensjonsmetodene vil kunne
gi et ytterligere bidrag til forebygging av uønskede graviditeter.
Hormonspiral ble tidligere ikke anbefalt til kvinner som ikke har
født, men studier har vist at spiral er et godt alternativ også
for unge kvinner. Departementet jobber med å se på muligheten for
å utvide dagens bidragsordning for subsidiert prevensjon for jenter
i alderen16-19 år til også å omfatte langtidsvirkende prevensjon
(herunder hormonspiral og implantat), men dette vil være en budsjettsak
som vil bli håndtert i de årlige budsjettrundene. En utvidelse av
bidragsordningen til å gjelde kvinner opp til og med 24 år vil kreve
en større budsjettsatsing, og forslaget må prioriteres opp mot andre
gode tiltak på helseområdet.
Representantene Bollestad, Eide, Hjemdal, Ropstad
og Tyvand ber om en plan for å redusere aborttallene og viser til
Handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort 2010-2015.
Handlingsplanen har som hovedmålsetting å redusere aborttallene.
Forebygging av uønskede svangerskap og abort er et viktig ledd i
folkehelsearbeidet.
Sentrale indikatorer på seksuell helse antyder
en positiv utvikling siden handlingsplanen ble lansert. De siste
tallene fra Folkehelseinstituttet viser at abortforekomsten har
falt blant tenåringer de siste ti årene. Statistikken viser også
et lite fall i den aldersgruppen som får utført flest aborter, det
vil si aldersgruppen 20-24 år. Aborttallene blant tenåringer er
i dag er lavere enn på 1980-tallet, da tallet lå mellom 20 og 23
per 1000 kvinner. Etter 2005 har aborttallene for tenåringene variert
mellom 11,4 og 18,0 aborter per 1000 kvinner. Fra 2010 har ratene
vært under 15 per 1000. Ratene på 12,7 i 2011 og 11,4 i 2012 er de
laveste som er registrert for tenåringer siden abortregistreringen
startet i 1979.
En rekke tiltak er satt i verk for å redusere
antall svangerskapsavbrudd, særlig i de yngste aldersgruppene. Tiltakene
gjelder først og fremst informasjon om kropp og seksualitet og lett
tilgang til prevensjon, samt tilbud om reseptfri nødprevensjon.
Helsesøstre og jordmødre har fått forskrivningsrett for hormonell prevensjon
(p-piller) til tenåringer. Andre tiltak er gratis kondomer, gratis
opplysningstelefon om seksualitet, styrking av studenthelsetjenesten
og opprettelse av helsestasjoner for ungdom.
Det er en målsetting å få på plass en samlet
strategi for god seksuell helse fra 2015. Strategien skal omfatte
områder som dekkes av henholdsvis Handlingsplan for forebygging
av uønsket svangerskap og abort 2010–2015 – Strategier for bedre
seksuell helse og Aksept og mestring – nasjonal hivstrategi (2009–2014)
forlenget til 2015. Det skal legges vekt på samordning og spissing
av virkemidler og tiltak, og vi vil vurdere om det er behov for
egne delstrategier og handlingsplaner for eksempel på hiv-området.
Åpenhet og kunnskap om hiv må ligge til grunn for
å gjøre gode vurderinger knyttet til prevensjon. Arbeidet med uønskede
svangerskap og forebygging av hiv må sees i sammenheng. Det er viktig
å gjøre helsetjenesten tilgjengelig for innvandrergrupper og sikre
god informasjon om hiv. Ved flere helsestasjoner er det etablert
egne grupper for innvandrerkvinner hvor prevensjonsveiledning er
ett av flere tema som det informeres om. Det er også ved helsestasjon for
ungdom etablert egne grupper for innvandrerungdom, i de områdene
der innvandrerpopulasjonen er spesielt høy.
Regjeringen har i sin politiske plattform sagt
at den ønsker en økning av engangsstønaden. Satsen for engangsstønaden
har derfor også økt, dels som en del av budsjettbehandlingen i Stortinget.
Med virkning fra 1. januar 2014 er engangsstønaden på 38 750 kroner.
Det er stadig flere foreldre som opptjener rett
til foreldrepenger, og det er gode muligheter til å opptjene foreldrepengerettigheter
også i svangerskapstiden. Det er 9000-10 000 engangsstønadsmottakere årlig,
men andelen er synkende. Engangsstønadsmottakere er en svært sammensatt
gruppe, som blant annet består av studenter, hjemmeværende og yrkesaktive
med for lav/kort opptjening. Et forslag om å øke satsen for engangsstønaden
vil måtte gjelde alle som føder eller adopterer barn og er uten
foreldrepengerettigheter. En økning til 2G vil være svært kostbart.
Representantene har satt tiltaket om å øke engangsstønaden
i sammenheng med andre tiltak for å redusere antall aborter. Det
er etter min vurdering tvilsomt om en økning av engangsstønaden
vil være et hensiktsmessig virkemiddel for å nå målet om færre aborter.
Som representantene omtaler i sitt forslag er det få studier som
har sett på årsakene til at kvinner velger abort. I den grad slike
studier finnes, pekes det bl.a. på vanskeligheter knyttet til utdannelse,
jobb og økonomi. Engangsstønaden utbetales i forbindelse med fødselen,
og selv et beløp på 2G (per i dag 170 490 kroner) vil være en kortsiktig
løsning; det vil ikke være et egnet virkemiddel for å løse det mer langsiktige
behovet for en god økonomi for disse kvinnene.
Jeg kan på denne bakgrunn ikke se at det som ledd
i en handlingsplan for å forebygge uønskede svangerskap og redusere
antall aborter vil være aktuelt fra regjeringens side å foreslå
opptrapping av engangsstønaden til 2G for alle kvinner uten opptjening til
foreldrepenger. For øvrig vil engangsstønaden på vanlig måte bli
vurdert i budsjettsammenheng
Representantene Bollestad, Eide, Hjemdal, Ropstad
og Tyvand fremhever viktige forskningstemaer. Jeg er enig med representantene
at det er viktig å få kunnskap om ulike spørsmål relatert til uønskede svangerskap.
Departementet ønsker at forskningsfinansiering
i størst mulig grad skal ivaretas gjennom de ordinære systemer for
å sikre krav til legitimitet, habilitet og kvalitet på den forskningen
som gjennomføres. Departementet allokerer derfor i hovedsak forskningsmidler
gjennom Norges forskningsråd og gjennom et øremerket tilskudd til
de regionale helseforetakene. Helseforetakene har et særlig ansvar
for den kliniske pasientrettede forskningen, i tillegg tildeles
tilskuddsmidler gjennom Helsedirektoratet. Departementet kan gi
styringssignaler til de programmene vi finansierer gjennom Norges
forskningsråd, og vi kan gi styringssignaler til de regionale helseforetakene, men
departementet ønsker ikke å legge føringer for hvilke enkeltprosjekter
eller problemstillinger som skal prioriteres av årsaker som er nevnt
over.
De fleste av de programmene departementet finansierer
gjennom Norges forskningsråd i dag avsluttes i 2015. Departementet
vil i prosessen med nye programmer, sammen med forskningsmiljøer,
tjenesten, brukerne med mer, bestrebe seg på at vår programportefølje
fortsatt er bred og åpner for forskning på ulike fagområder og pasientgrupper.
Jeg vil oppsummere med å si at som denne redegjørelsen
illustrerer, har regjeringen stort oppmerksomhet på å utvikle gode
og tilgjengelige tjenester for barn og unge i kommunene og vi jobber
på mange måter for å nå målet om en sunn seksuell helse i befolkningen.
Uønskede svangerskap kan være en stor belastning
for kvinner. Derfor er arbeidet med forebygging og støtte viktig
å fortsette.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 12. juni 2014
Kari Kjønaas Kjos
|
Kjersti Toppe
|
leder
|
ordfører
|