3.1.2.1 Merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til betydningen av et budsjett for effektiv ressursbruk, høyere produktivitet og en enklere hverdag. Regjeringen legger til rette for fortsatt vekst i norsk økonomi, slik at det kan skapes flere arbeidsplasser for å styrke de viktigste velferdsområdene. Hovedmålet for regjeringspartienes økonomiske politikk er å prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Tiltak for å effektivisere offentlig sektor er viktig for å styrke vekstevnen til norsk økonomi og sikre bærekraftige offentlige finanser. Det skal føres en politikk som gir næringslivet økt konkurransekraft og mulighet til å skape større verdier og trygge arbeidsplasser for fremtiden. På lang sikt er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge, og da er det viktig med tiltak som bidrar til å skape et robust og konkurransedyktig næringsliv. Dette innebærer å arbeide for gode rammebetingelser for næringslivet med et forutsigbart skattesystem, bedre infrastruktur, en kompetent arbeidsstyrke og tilgang på kapital.

Disse medlemmer mener at forslaget til budsjett for 2015 bidrar til å nå disse målene. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.

Disse medlemmer viser til at det er vår fremtidige arbeidsinnsats som utgjør den største delen av nasjonalformuen, og vil understreke betydningen av at det satses på arbeidslinjen samt kunnskap, utvikling og forskning som kan øke produktiviteten.

Disse medlemmer understreker betydningen av å redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å øke verdiskapingen og gi større frihet for familiene og den enkelte. Et lavere skattenivå, som anbefalt av OECD i den siste landrapporten om Norge, vil stimulere arbeid, investeringer og sparing. Budsjettpolitikken må innrettes slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig næringsliv og gjør offentlig virksomhet mer effektiv.

Disse medlemmer viser til at utsiktene for Norges handelspartnere synes å være noe bedre selv om utviklingen i verdensøkonomien i de siste årene viser at det tar lang tid å komme tilbake i en normalsituasjon etter en finanskrise. Særlig i euroområdet er det land som sliter med å rette opp ubalanser som bygget seg opp i forkant av og under krisen. Under ett anslås veksten hos våre handelspartnere å være om lag 2 pst. i år og 2,5 pst. neste år. Arbeidsledigheten hos våre handelspartnere ventes å gå noe ned, men er fremdeles på et høyt nivå. Utviklingen i Midtøsten og Ukraina har vært kilde til ny regional og geopolitisk uro, og også i framvoksende økonomier har usikkerheten økt det siste året.

Disse medlemmer viser til at norsk økonomi fremdeles er preget av høy økonomisk aktivitet. Sysselsettingen stiger og arbeidsledigheten er på et lavt nivå sett i et historisk perspektiv og sammenliknet med de fleste andre land.

Disse medlemmer viser til at det legges til grunn en moderat vekst i norsk økonomi neste år. Veksten i den norske fastlandsøkonomien anslås til rundt 2 pst. både i år og neste år. Økt etterspørsel fra petroleumssektoren har de siste årene gitt vekstimpulser til norsk økonomi, men investeringsnivået i denne sektoren forventes å avta de neste årene. Rapportering fra selskapene trekker i retning av lavere investeringer de nærmeste årene enn hva som lå til grunn for revidert nasjonalbudsjett for 2014. I regjeringens forslag til budsjett for 2015 er det lagt til grunn et fall i investeringsnivået i petroleumssektoren på 8 pst. sammenliknet med nivået for 2014. Disse medlemmer vil understreke at det er knyttet usikkerhet til denne prognosen. Omslaget i etterspørselen vil stille vår evne til omstilling på prøve. Norsk økonomi er følsom for utviklingen i oljepris, og vi vet av erfaring at denne kan svinge kraftig. I tillegg er det betydelig usikkerhet om utviklingen i gassmarkedet fremover. Disse medlemmer viser til at oljeprisen har falt etter regjeringens fremleggelse av budsjettet i oktober 2014. En oljepris som stabiliserer seg på et klart lavere nivå, vil stille krav til omstillingsevnen til norske bedrifter og arbeidstakere. Myndighetene bør legge til rette for vekst i næringer utenfor petroleumssektoren gjennom et lavere skattenivå samt satsing på kunnskap og samferdsel.

Disse medlemmer er opptatt av at budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Renten er rettet inn mot lav og stabil inflasjon, men er også vår første forsvarslinje mot en svakere økonomisk utvikling. Et lavt rentenivå gir vekstimpulser til norsk økonomi. Kapasitetsutviklingen i norsk økonomi ser ut til å være nær det normale, mens vekstutsiktene dras ned av strukturelle forhold. De siste årene er den økonomiske veksten i mindre grad drevet av produktivitetsvekst. Det er i stor grad bytteforholdsgevinster som har muliggjort en høy reallønnsvekst. Vi kan imidlertid ikke alltid satse på at vi skal få bedre betalt for det vi vil eksportere relativt til det vi importerer. På lang sikt er det produktivitetsvekst som vil være avgjørende for vår velstandsutvikling. Kostnadsnivået i Norge er allerede langt over det vi ser hos våre handelspartnere. Dette taler for økt vekt på strukturpolitikk. Disse medlemmer understreker betydningen av at regjeringen vektlegger tiltak for økt konkurranse og produktivitet og ser frem til den første rapporten fra den regjeringsoppnevnte produktivitetskommisjonen tidlig neste år.

Disse medlemmer viser til betydningen av en ansvarlig økonomisk politikk og er derfor tilfreds med at det legges opp til en bruk av oljepenger på 164 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til 3 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året, altså et helt prosentpoeng under hva handlingsregelen forutsetter. Fra 2014 til 2015 ligger bruken av oljepenger an til å øke med 17 mrd. kroner, som innebærer en forsiktig innfasing av økt avkastning fra Statens pensjonsfond utland. Budsjettet gir en budsjettimpuls på 0,5 prosentenhet av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det er om lag samme impuls som regjeringen la opp til for 2014 i tilleggsproposisjonen i fjor høst. Disse medlemmer understreker betydningen av at regjeringen innenfor en forsvarlig bruk av oljepenger følger opp handlingsregelens retningslinjer om bruk av petroleumsinntektene på tiltak som kan øke produktiviteten og dermed vekstevnen i resten av økonomien. Dette gjelder områder som skatte- og avgiftspolitikken, satsing på infrastruktur, utdanning og forskning.

Hovedformålet med skatter og avgifter er å finansiere fellesgoder mest mulig effektivt. Et bedre skatte- og avgiftssystem kan også gjøre økonomien mer produktiv. Disse medlemmer viser til at regjeringen arbeider for et mer vekstfremmende og enklere skattesystem og understreker betydningen av at det skal lønne seg mer å jobbe, spare, investere og opptre miljøvennlig. En slik skattepolitikk vil også ha gode dynamiske virkninger på økonomien. Regjeringens forslag til budsjett for 2015 innebærer nye skatte- og avgiftslettelser på knapt 8,3 mrd. kroner påløpt og 6,9 mrd. kroner bokført. Lettelser i formuesskatten står for om lag halvparten av dette beløpet gjennom å redusere skattesatsen på formue til 0,75 pst. og øke bunnfradraget til 1,2 mill. kroner. For å redusere den skattemessige favoriseringen av investering i eiendom, foreslås det også å øke verdsettingen av sekundærboliger utover den først anskaffede og næringseiendom til 80 pst. av markedsverdien.

Disse medlemmer har også merket seg at det er store lettelser i skatten på inntekt. Minstefradraget øker for lønn, trygd og pensjon, og færre vil betale toppskatt siden innslagspunktet økes. Redusert skatt på inntekt gjør at det i større grad lønner seg å arbeide. Det er viktig at vårt skattenivå stimulerer til arbeidslinjen og et økt arbeidstilbud.

Disse medlemmer viser til at det foreslås omlegging og kutt i mange avgifter. I avgiftene på kjøretøy gis betydelige lettelser blant annet gjennom at avgiften for omregistrering i gjennomsnitt reduseres med 35 pst.. Engangsavgiften for motorsykler og snøscootere går ned med 30 pst., og for campingvogner fjernes årsavgiften. Disse medlemmer viser til at merverdiavgiften forenkles og gjøres mer nøytral. Blant annet foreslås en ordning som nøytraliserer merverdiavgift for statsforvaltningen, slik at private aktører skal kunne konkurrere på likere vilkår om å løse oppgaver for fellesskapet.

Disse medlemmer merker seg at realveksten i kommunenes samlede inntekter for 2015 er 6,2 mrd. kroner, regnet fra anslått inntektsnivå i Revidert nasjonalbudsjett 2014. Det er høyere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen 2015. Av den samlede veksten i inntektene er 4,4 mrd. kroner frie inntekter.

Disse medlemmer viser til at det i regjeringens budsjettforslag særlig satses innenfor de åtte områdene som er trukket fram i Sundvolden-erklæringen.

Regjeringen vil bygge landet, og det fokuseres på at effektiv kommunikasjon reduserer kostnader og reisetidene for næringsliv og innbyggere. Det foreslås en betydelig økning i de samlede bevilgningene til vei og jernbane gjennom en økning på om lag 5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2014 til knapt 55 mrd. kroner i 2015. Videre foreslås et innskudd av kapital i infrastrukturfondet på 40 mrd. kroner. I tillegg til økte bevilgninger vil disse medlemmer understreke betydningen av regjeringens ambisjon om å reformere transportsektoren for å få mer vei og jernbane for hver krone, en mer effektiv bompengeordning, tydeligere mål og anbud i jernbanen, bruk av offentlig-privat samarbeid, samt et eget utbyggingsselskap med vekt på helhetlig utbygging, økt effektivitet og større samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Disse medlemmer merker seg regjeringens tiltak for å øke konkurransekraften for norske arbeidsplasser. Næringslivets kostnader er langt høyere enn hos våre handelspartnere blant annet på grunn av et høyt lønnsnivå i Norge, samtidig som veksten i produktiviteten falt tilbake fra midten av forrige tiår. Regjeringens satsing på en god skatte- og avgiftspolitikk, økt satsing på infrastruktur, innovasjon, forskning og kunnskap, er alle viktige elementer i arbeidet med å styrke konkurransekraften i Norge.

Disse medlemmer merker seg regjeringens høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon og fokus på kvalitet i alle ledd fra barnehage via skole til høyere utdanning. Det legges til rette for bedre kvalitet i barnehagene og til et mer fleksibelt barnehageopptak. Læreren er nøkkelen for å løfte kunnskapsnivået hos elevene, og det satses derfor mer på videreutdanning av lærere. Det foreslås midler til nye rekrutteringsstillinger innenfor forskning og høyere utdanning, og regjeringen ser på institusjonsstrukturen med sikte på bedre kvalitet og ressursbruk. Studiefinansieringen styrkes og det legges til rette for bygging av om lag 1 500 nye studentboliger.

Disse medlemmer viser til arbeidet med å tilrettelegge for en enklere hverdag for folk flest. Tillit til innbyggerne er viktig for å skape større rom for private, frivillige og lokale initiativ. Det legges opp til enklere flyt av plan- og byggesaker og det gjøres forenklinger innenfor skatte- og avgiftssystemet. Det etableres også en digital postkasse mellom forvaltningen og innbyggerne for vedtak og andre viktige henvendelser.

Disse medlemmer understreker betydningen av regjeringens satsing for trygghet i hverdagen og styrket beredskap. I regjeringens forslag til budsjett for 2015 gis rom for flere påtalejurister, nye stillinger i domstolene og styrking av politiet. Soningskapasiteten utvides med nye lukkede fengselsplasser i Kongsvinger, Hustad, Bergen og Bodø, en ny ungdomsenhet på Østlandet og midlertidig leie av fengselsplasser i Nederland. Det er viktig at straffesakene håndteres godt og effektivt i hele sakskjeden. Nødnett skal utbygges i hele landet i 2015 og det foreslås om lag 500 mill. kroner til nye redningshelikoptre.

Disse medlemmer merker seg regjeringens ambisjoner og arbeid for et velferdsløft for syke og eldre. Målet er at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester med god kvalitet. Reformen med fritt behandlingsvalg startes i 2015 for å redusere ventetiden, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Brukere med stort behov får en rettighet til brukerstyrt personlig assistent. Regjeringens budsjettforslag gir rom for høy vekst i aktiviteten på sykehusene, sykehusutbygging i Tønsberg og videre utbygging av et nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland universitetssykehus. Det er viktig at omsorgstjenesten bidrar til at hver enkelt får mulighet til et aktivt og godt liv, og at flere eldre kan bo lenger hjemme.

Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med et sterkere sosialt sikkerhetsnett og at dette blant annet fokuserer på å gi flere voksne grunnleggende ferdigheter og kompetanse som gjør at disse bedre kan møte arbeidslivets behov. Økt bevilgning til basiskompetanse i arbeidslivet og til et nytt program som åpner for at frivillige organisasjoner kan gi opplæring i grunnleggende ferdigheter til voksne, er en del av dette. Det statlige barnevernet styrkes med 150 mill. kroner, og regjeringens foreslåtte budsjett gir også grunnlag til at kommunene og sykehusene kan bedre tilbudet til personer med rusavhengighet og psykiske lidelser.

Disse medlemmer merker seg regjeringens arbeid og tilrettelegging for å styrke et levende lokaldemokrati, og understreker betydningen av at enkeltmennesker, lokalsamfunn og kommuner får større frihet og mer innflytelse over egen hverdag. Målet er bærekraftige og robuste kommuner som kan styrke lokaldemokratiet, bedre planleggingen i regionene og gi bedre og mer likeverdige tjenester. Oppfølgingen av kommunereformen som ble lagt ved Stortingets behandling av kommuneproposisjonen for 2015 er således et viktig arbeid.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen fører en offensiv klimapolitikk og forsterker klimaforliket. Et av hovedvirkemidlene i klimapolitikken er deltagelse i det europeiske systemet for handel med utslippskvoter innenfor et fastlagt tak for utslipp. I regjeringens forslag til budsjett for 2015 foreslås blant annet en ny og rettighetsbasert støtteordning til effektiv energibruk i husholdningene, større satsing på kollektivtransport og økt innsats mot avskoging i utviklingsland. Regjeringen styrker fornybar energiproduksjonen i Norge og varsler blant annet om mer gunstige avskrivninger for vindkraftanlegg, og har gjennom dette budsjettforslaget styrket lønnsomheten i småkraftverk gjennom å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen setter ned to ekspertutvalg for å styrke det finanspolitiske rammeverket og bidra til en mer effektiv bruk av offentlige midler. Det ene ekspertutvalget skal vurdere retningslinjene for bruk av oljeinntekter i lys av den kraftige veksten i Statens pensjonsfond utland og utfordringene for norsk økonomi på kort og lang sikt. Det andre ekspertutvalget skal vurdere behovet for flerårige budsjetter på utvalgte områder og et tydeligere skille mellom investeringer og drift i budsjettet.

3.1.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at Norge skal være et land med små forskjeller og store muligheter. Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2015 gjenspeiler denne ambisjonen. Ved å gå imot regjeringens hovedsatsing, skattekutt som i all hovedsak kommer landets mest velstående personer til gode, har Arbeiderpartiet, tross mindre oljepengebruk enn regjeringen foreslår, et større handlingsrom til å utjevne forskjeller mellom folk og til å gi flere større muligheter.

Disse medlemmer mener regjeringens budsjettforslag for 2015 illustrerer at Norge er i en unik posisjon i Europa, med lav ledighet, høy sysselsetting, relativt små forskjeller, god vekst, god produktivitet og solide statsfinanser etter nesten et tiår med Arbeiderparti-ledet regjering. Disse medlemmer er glade for at Stortinget gjennom Statens pensjonsfond og handlingsregelen har sørget for at de store, forbigående inntektene fra sokkelen ikke har ødelagt norsk økonomi, men bidratt til vekst og velstand og til at en ikke-fornybar ressurs kan vare evig hvis den forvaltes på en klok måte.

Samtidig vil disse medlemmer understreke at store utfordringer venter oss som nasjon. Vi blir stadig flere og vi blir stadig flere eldre. Aktiviteten på sokkelen kommer til å avta og i mindre grad bidra til å stimulere norsk økonomi i framtida. Fellesskapsløsningene utfordres av privatiserings- og kommersialiseringsiveren fra høyresiden. Den sosiale kontrakten om at man yter etter evne og mottar etter behov utfordres når regjeringens største budsjettsatsing er å kutte skattene for landets rikeste, i kombinasjon med usosiale kutt i ytelsene til syke, uføre, funksjonshemmede og arbeidsledige. Disse medlemmer mener vi bør bruke handlingsrommet vi har de kommende årene til å ruste oss for morgendagens utfordringer, heller enn til usosiale skattekutt. Disse medlemmer vil føre en politikk der vi møter utfordringene som fellesskap, hvor vi bygger landet sammen.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2015 som har følgende overordnede prioriteringer:

• Trygge arbeidsplasser og et anstendig arbeidsliv

• Vekst og velferd i hele landet

• Investering i framtida – på klima, kunnskap og helse

Disse medlemmer har merket seg regjeringens anslag i Nasjonalbudsjettet 2015 som viser at BNP for Fastlands-Norge vil fortsette å vokse moderat i 2015. Veksten forventes å være noe svakere enn i 2014. Regjeringen forventer at den økonomiske veksten hos Norges handelspartnere vil fortsette å ta seg opp i 2015, men det er stor usikkerhet knyttet til den internasjonale situasjonen fremover. Disse medlemmer vil understreke at for norske virksomheter som er utsatt for internasjonal konkurranse er utviklingen i kronekursen av særlig stor betydning. Lavere kronekurs de siste par årene har bidratt til å forbedre det relative kostnadsnivået sammenlignet med handelspartnerne. Dette er blant annet en konsekvens av ansvarlig budsjettpolitikk foregående år.

For disse medlemmer er det å sikre arbeid til alle en hovedprioritet. Dette forutsetter en ansvarlig økonomisk politikk, der oljepengebruken er tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Disse medlemmer ser med bekymring på regjeringens høye og stadig økende oljepengebruk. Statsbudsjettene for 2014 og 2015 er de mest ekspansive i nyere tid, med unntak av helt spesielt vanskelige år for norsk økonomi. Økt press i økonomien kan medføre høyere kostnadsnivå relativt til våre handelspartnere, noe som igjen kan slå negativt ut for norske eksportbedrifter, sysselsettingen og dermed store deler av norsk økonomi.

Disse medlemmer mener det er urovekkende at regjeringen ved hver korsvei går til pensjonsfondet og tar ut mer oljepenger for å saldere budsjettene sine. I tilleggsproposisjonen for 2014 hentet regjeringen ut 3,9 mrd. kroner ekstra for å finansiere skattekutt. En måned senere innførte regjeringen en tredje budsjettbehandling der den hentet 900 mill. kroner i nysalderingen av statsbudsjettet for 2013 og brukte drøyt halvparten på å sanere bompengegjeld. I revidert nasjonalbudsjett i mai ble ytterligere 1,9 mrd. kroner plusset på. I budsjettforslaget for 2015 økes oljepengebruken med 17,3 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det avtegner seg et bilde av en regjering som ikke evner å prioritere, men ved hver anledning tyr til den enkle løsningen med å hente mer oljepenger. Regjeringen har på rekordtid sørget for å gjøre Norge mer oljeavhengig enn noen gang. Dette står i skarp kontrast til hva regjeringspartiet Høyre mente før valget i 2013. «Høyre er ryggraden i ansvarlig pengebruk,» sa dagens statsminister da. Dagens Næringslivs Kjetil B. Alstadheim skrev i en kommentar etter budsjettfremleggelsen at «Høyres ryggrad er nå mer et sugerør inn i Oljefondet. Hver anledning brukes til å hente ut litt mer. Hver oppjusterte prognose er en unnskyldning for økt pengebruk, ikke en anledning som brukes til å holde litt igjen». Dette er en spissformulering, men beskriver nokså presist avstanden mellom Høyres retorikk og politikk.

Disse medlemmer registrerer også at regjeringen legger opp til at staten skal vokse. Den underliggende utgiftsveksten er på 2,3 pst., mens fastlandsøkonomien anslås å vokse med 2,0 pst. Offentlig konsum vokser med 2,2 pst., altså 10 pst. mer enn veksten i fastlandsøkonomien. Med unntak av finanskriseåret 2009 var det ingen år under regjeringen Stoltenberg II hvor vekstanslagene for offentlig konsum var høyere enn vekstanslagene for Fastlands-Norge. Høyre og Fremskrittspartiet brukte store deler av opposisjonstilværelsen til å anklage regjeringen Stoltenberg II for å la staten ese ut. I virkelighetens verden er det altså slik at det må en Høyre/FrP-regjering til for å bryte de samme partienes eget prinsipp om at det offentliges pengebruk ikke skal vokse mer enn økonomien for øvrig.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen forsvarer regjeringens rekordhøye oljepengebruk med at mer av handlingsrommet går til vekstfremmende tiltak. «Like viktig som nivået på oljepengebruken, er hva vi faktisk bruker pengene til,» skrev statsministeren i et innlegg i DN tidligere i høst. Poenget synes å være at det er helt greit å la være å prioritere, men heller øse ut ekstra oljepenger dersom det brukes «riktig». Å bruke pengene «riktig» er neppe et godt argument for å bruke mer penger enn du burde ha gjort. Disse medlemmer har med interesse lest listen over hva regjeringen mener er vekstfremmende tiltak, som blant annet inkluderer satsinger på skattekutt, samferdsel, leirskoleopplæring, tilskudd til Sametinget, tilskudd til folkehøgskoler og tilskudd til freds- og menneskerettighetssentra. Satsing på barnehageplasser er til sammenligning ikke regnet som vekstfremmende etter regjeringens definisjon.

Disse medlemmer registrerer med forundring at til tross for at regjeringens soleklart største budsjettsatsing er skattekutt, er regjeringen ikke i stand til å redegjøre for hvilke effekter disse kuttene har for vekst i Norge. Finansdepartementet skriver i skatteproposisjonen at «Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer». Disse medlemmer er tilhengere av stor satsing på vei, men vil påpeke at man kan også stille spørsmål ved hvor vekstfremmende mange norske samferdselsprosjekter egentlig er. Den anslåtte samfunnsøkonomiske lønnsomheten av prosjektene i Nasjonal transportplan er negativ med 14 mrd. kroner. Regjeringen har heller ikke kunnet fremvise regnestykker som tallfester noen veksteffekt av leirskoleopplæring eller tilskudd til freds- og menneskerettighetssentra.

Disse eksemplene tydeliggjør etter disse medlemmers mening at det å skulle skille mellom hva som skaper vekst og hva som er rent forbruk er meget krevende. Det er kunstig å lage et klart skille mellom ulik pengebruk. Disse medlemmer mener at satsing på samferdsel og leirskole er gode tiltak, men ikke nødvendigvis mer høyverdig enn satsing på barnehageplasser som gjør at begge foreldrene kan gå på jobb med en trygghet om at barna blir tatt vare på. Derfor mener disse medlemmer at alle gode tiltak bør veies mot hverandre innenfor rammen av et statsbudsjett. Det regjeringen forsøker seg på er først og fremst å finne kreative måter for å bruke mer oljepenger. Så langt har denne økte oljepengebruken primært blitt brukt til å kutte skattene for landets rikeste. Det bidrar til å øke forskjellene i landet, noe disse medlemmer mener Norge ikke er tjent med.

Disse medlemmer er opptatt av at politikken må understøtte de ordninger og institusjoner som gir Norge et fortrinn. Små økonomiske forskjeller bidrar til høyere kompetansenivå, samfunnstillit og et sterkt interessefellesskap. Dette skaper etter disse medlemmers oppfatning en kultur for samarbeid og omstillinger, og er viktige faktorer bak det høye produktivitetsnivået i Norge.

Disse medlemmer mener at høy sysselsetting og lav arbeidsløshet er viktige forutsetninger for et samfunn med små forskjeller. Det at en stor andel av befolkningen er sysselsatt bidrar også til et bredere skattegrunnlag, noe som muliggjør gode velferdsordninger. Et godt sosialt sikkerhetsnett, skole, utdanning og helsesystem bidrar til en reell og jevnt fordelt valgfrihet. Et organisert arbeidsliv med representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner gir jevnere inntektsfordeling, og trepartssamarbeidet muliggjør forankrede og fleksible løsninger med lavere konfliktnivå enn i mange andre land. Stabile ansettelsesforhold, der faste heltidsansettelser er hovedregelen, understøtter en satsing på faglig kompetanse og utvikling, fremfor løsninger som kun gir kortsiktige gevinster.

Disse medlemmer er kritiske til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 fordi det ikke bidrar til å forsterke disse trekkene ved det norske samfunnet, på flere områder tvert imot. Store skattelettelser til de som har mest kombineres med en uthuling av velferdsordninger som hjelper særlig vanskeligstilte. Dette bidrar til økte forskjeller, og kan på sikt svekke fellesskapsfølelse og samfunnstillit.

Disse medlemmer er opptatt av at demografiske endringer stiller oss foran store utfordringer i årene som kommer. Vi blir flere – befolkningsveksten er sterkere enn ellers i Europa, og sterkest i området rundt storbyene. Samtidig blir en større andel av befolkningen eldre – det forventes at antallet over 70 år vil dobles i løpet av de neste 30 årene. Disse medlemmer vil understreke at dette stiller krav til investeringer og politikk for fremtiden, og at utfordringene må møtes innenfor de rammer klimautfordringen setter. Disse medlemmer henviser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 har dette som bakteppe for sine viktigste satsingsområder.

Fjerning av kapittelet om bærekraftig utvikling i nasjonalbudsjettet

Disse medlemmer er svært kritiske til at regjeringen har fjernet kapittelet om bærekraftig utvikling i nasjonalbudsjettet. Nasjonalbudsjettet er regjeringens viktigste planleggingsdokument, og har de siste 11 årene inneholdt et kapittel om bærekraft.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med bærekraftig utvikling dreier seg om å se miljø, økonomi og sosiale forhold i sammenheng. Perspektivet er globalt, men også nasjonalt, og tar blant annet opp hvordan Norge forvalter sin del av verdens natur- og miljøressurser og bærekraften i norsk økonomi.

Disse medlemmer er av den oppfatning at fjerningen av bærekraftskapittelet styrker inntrykket av at dette er en regjering som ikke prioriterer klima og miljø. Disse medlemmer viser til at denne rapporteringen startet opp under regjeringen Bondevik II og fortsatte under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer viser til at kapitlet om bærekraft ga en samlet framstilling basert på rapportering fra alle departementene, SSBs årlige oppdatering og analyser av det offisielle indikatorsettet for bærekraftig utvikling og regjeringens vurdering av hvordan budsjettet påvirker det på ulike områder. Disse medlemmer viser videre til at dette kapittelet var et viktig verktøy som sørget for at Norge hadde samlede planer på dette området. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen melding som kan ivareta den samme funksjonen som bærekraftkapittelet i nasjonalbudsjettet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen melding som kan ivareta den samme funksjonen som bærekraftkapittelet i nasjonalbudsjettet.»

Effektiviserings- og avbyråkratiseringsreform

Disse medlemmer viser til det regjeringen kaller en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Dette består i at regjeringen kutter 0,5 pst. i alle offentlige driftsbudsjetter, og varsler dette også for de kommende årene. Disse medlemmer er positive til en effektiv offentlig sektor, men vil stille spørsmål ved måten regjeringen forsøker å oppnå dette på. Et flatt kutt på 0,5 pst. innebærer gjennomgående kutt uten at noe prioriteres. Disse medlemmer mener at et kutt som gjennomføres på denne måten vanskelig kan kalles en reform. Det er etter disse medlemmers syn vanskelig å se hvordan regjeringen skal få en mer effektiv prioritering og bedre utnyttelse av resursene uten å ha involvert de ansatte i dette. Resultatet av ikke å involvere arbeidstakerne i prosessen kan etter disse medlemmers syn bli at det utføres mindre når det stilles mindre resurser til disposisjon, og at kvaliteten på tjenestene dermed kan bli redusert.

Nettoføring av merverdiavgift

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å innføre en ordning med nettoføring av merverdiavgiften i ordinære statlige forvaltningsorgan fra 1. januar 2015. Nettoføringsordningen innebærer at forvaltningsorganene som inkluderes i ordningen ikke belastes merverdiavgift for deler av sine utgifter, men kan føre dette på et kapittel for merverdiavgift under Finansdepartementet. Ifølge regjeringen anslås dette samlet sett å utgjøre 5,2 mrd. kroner, men at anslaget er beheftet med usikkerhet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i budsjettspørsmål 475 har bedt om en oversikt over hvordan budsjettet ville sett ut uten regjeringens foreslåtte grep. Det vil ikke regjeringen svare på. Stortinget har derfor ikke mulighet til å sammenligne regjeringens budsjettforslag med tidligere budsjetter, og følgelig ikke til å avdekke hva som er reelle satsinger/kutt og hva som skyldes nettoføring av merverdiavgifter. Disse medlemmer mener dette er uheldig. Disse medlemmer ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en presis oppstilling av budsjettet på kapittel og post hvor merverdiavgiften føres på vanlig måte.

3.1.2.3 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter mange av de forslagene regjeringen fremmer i Prop. 1 S (2014–2015) Statsbudsjettet 2015. Samtidig mener dette medlem at regjeringen benytter en for stor andel av det økonomiske handlingsrommet til å gi store skattelettelser til ressurssterke grupper i samfunnet, samtidig som det kuttes i sosiale ordninger for sårbare grupper. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår en mer sosialt ansvarlig innretning og bruk av handlingsrommet i budsjettet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 prioriterer kunnskap, familie og sosialt ansvar. Dette medlem vil ha flere lærere i barneskolen for å sikre at hver enkelt elev får god hjelp med tilpasset opplæring tidlig i skolegangen. Dette medlem foreslår to barnehageopptak, økt engangsstønad for unge foreldre og økt kontantstøtte for ettåringer for å gi familiene fleksibilitet. Dette medlem gjennomfører en rekke målrettede endringer for å hjelpe sårbare grupper og bidra til et bedre klima og miljø.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett gjør om lag like store endringer i budsjettet som under den rød-grønne regjeringen, noe som viser Kristelig Folkepartis posisjon i sentrum av norsk politikk. På utgiftssiden foreslår dette medlem endringer på nesten 8 mrd. kroner. Dette medlem omprioriterer for om lag 9 mrd. kroner på skatte- og avgiftssiden. Dette medlem legger opp til en mindre oljepengebruk enn regjeringen, og et justert skatte- og avgiftsnivå som ivaretar sosiale og grønne skatteendringer.

Dette medlem viser til at gjeldsproblemene i internasjonal økonomi, ikke minst i eurosonen i EU, skaper stor usikkerhet og fare for tilbakeslag som også kan ramme norsk økonomi. Norges næringsstruktur, våre relativt høye fødselstall og en fleksibilitet i økonomien har imidlertid gitt oss et fordelaktig utgangspunkt.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis budsjettalternativ har en tydelig, kristendemokratisk sentrumsprofil som gjenspeiler Kristelig Folkepartis politiske egenart. Dette medlem vil bygge samfunnet på de verdiene som er nedfelt i den kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Dette kommer til uttrykk gjennom de prioriteringer dette medlem gjør i statsbudsjettet.

Dette medlem viser til at norsk skole i dag preges av at klassestørrelsene øker, og at hver lærer har ansvar for flere elever enn før. Kristelig Folkeparti ønsker å sikre alle elever tilpasset opplæring, og fylle kunnskapshullene idet de oppstår. Da må innsatsen settes inn tidlig i skoleløpet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil øke lærertettheten for de minste elevene, slik at gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning på 1.–4. trinn i grunnskolen ikke skal overstige 16 elever på skolenivå. Dette medlem mener økt lærertetthet vil gi flere elever utbytte av ordinær undervisning, redusere behovet for spesialundervisning senere i skoleløpet, og på sikt forebygge frafall i videregående skole. Satsingen vil kreve om lag 1 200–1 500 nye lærerårsverk, og er brutto kostnadsberegnet til om lag 1 mrd. kroner i året. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, og foreslår å bevilge 500 mill. kroner til økt lærertetthet på 1.–4. klassetrinn i grunnskolen fra skolestart høsten 2015 (halvårsvirkning). Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrker satsingen på kunnskap betydelig med økte bevilgninger til folkehøgskoler, studieforbund, friskoler, universitet og høgskoler m.m.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis familiepolitikk har som mål å sikre barn en trygg oppvekst og å sikre gode vilkår for familiene. Trygghet og tid er viktig for barns oppvekstsvilkår. Kristelig Folkepartis familiepolitikk bygger på tillit til familien, et ønske om mer tid og fleksibilitet, at hensynet til familielivet skal gå foran hensynet til arbeidsliv og produktivitet, gode omsorgsordninger av høy kvalitet tilpasset hvert enkelt barn, kamp for likestilling og likelønn, vern om familie, ekteskap, samliv og foreldreskap, samt beskyttelse mot overgrep og vold.

Dette medlem viser til at alle barn som fødes før 1. september pr. i dag, har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september, har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente nesten et helt år på plass. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at flere barn skal få plass i barnehagen når det er ønsket av foreldrene. Regjeringen har foreslått å bevilge 100 mill. kroner til flere barnehageplasser i 2015. Forslaget legger til rette for etablering av om lag 800 flere barnehageplasser. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at ytterligere 400 mill. kroner anvendes til formålet i 2015. Det vil gi om lag 3 200 flere barnehageplasser enn regjeringen legger opp til. Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrker satsingen på familiene betydelig gjennom økte bevilgninger til kontantstøtte, engangsstønad, familievern og samlivstiltak.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker å bidra til et arbeidsliv der alle som har mulighet til å arbeide, kan delta. Samtidig må personer som ikke makter å stå helt eller delvis i arbeid, sikres et verdig liv med tilstrekkelig inntekt. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en mer sosialt ansvarlig innretning av statsbudsjettet enn det som fremgår av regjeringens forslag. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett foreslås det å redusere regjeringens forslag om lettelser i blant annet formuesskatten og toppskatten, og retter opp kuttene for blant annet uføre med barn. Dette medlem foreslår å øke antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne med 1 000 nye plasser, samt øke antall VTA-plasser med 200. Dette medlem mener at overgangsstønaden er et målrettet tiltak som bistår enslige foreldre i en kritisk fase. Dette medlem foreslår derfor at overgangsstønaden fortsatt skal kunne benyttes i 3 år. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrkes den sosiale profilen ytterligere med økte bevilgninger til bistand, kvoteflyktninger, bostøtte, integreringstiltak, frivillige organisasjoner, ressurskrevende tjenester, og arbeid med rus og psykiatri.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis budsjettalternativ innebærer følgende hovedsatsinger, sammenliknet med regjeringens forslag (bokført bevilgningsendring i parentes dersom annet ikke er oppgitt):

Skole og utdanning:

• Tilskudd til økt lærertetthet, 1.–4. trinn (500 mill. kr)

• Reversere kutt i driftsstøtte og studiestøtte folkehøgskoler (34,2 mill. kr)

• Reversere kutt til studieforbundene (40 mill. kr)

• Fjerne behovsprøving borteboerstipend (85,7 mill. kr)

• Økt kapitaltilskudd til friskoler (40 mill. kr)

• Økte lærlingtilskuddet med 5000 kroner (98 mill. kr)

• Fjerne studieavgift for studenter utenfor EU/EØS (80,5 mill. kr)

Økt fleksibilitet for familiene:

• Innføre to årlige opptak i barnehagene (400 mill. kr)

• Økt kontantstøtte for alle ettåringer til 7 000 kr pr. mnd (119 mill. kr)

• Økt engangsstøtte ved fødsel og adopsjon til 3/4 G (282 mill. kr)

• Kapasitetsøkning i familievernet (131 mill. kr)

• Samlivstiltak, foreldrekurs og samtalegrupper (25 mill. kr)

• Flere ansatte i barnehagene (50 mill. kr)

• Mindre foreldrebetaling i barnehagene (332,5 mill. kr)

• Økning i adopsjonsstøtte til 1 G (8,8 mill. kr)

Sosial ansvarlighet:

• Reversere kutt i barnetillegget

• Beholde overgangsstønaden uendret

• 1 000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne (118 mill. kr)

• 200 flere VTA-plasser (22 mill. kr)

• 250 flere plasser på Raskere tilbake (55 mill. kr)

• Økt bostøtte (151 mill. kr)

• Husbanken – økt ramme med 5 mrd, renter (22 mill. kr)

• 1 500 flere kvoteflyktninger (347,2 mill. kr)

• barnehage for 4- og 5-åringer i asylmottak (42,2 mill. kr)

• Økt bistand (1 063 mill. kr)

• 1 500 flere sykehjemsplasser utover regjeringens forslag (119 mill. kr)

• Gjeninnføre toppfinansieringsordningen, ressurskrevende tjenester (220 mill.kr)

• Flere stillinger til skolehelsetjenesten og helsestasjonene (100 mill. kr)

• Frivillig arbeid, rusomsorg og psykisk helse (50 mill. kr)

• Rusarbeid i kommunene (110 mill. kr)

• Psykisk helsearbeid i kommunene (100 mill. kr)

• Spesialgrupper i politiet for bekjempelse av menneskehandel (25 mill. kr)

• Informasjonskampanje for bekjempelse av menneskehandel (5 mill. kr)

Distriktspolitikk:

• Tapskompensasjon fylkeskommuner (200 mill. kr)

• Regional utvikling og nyskaping – fylkeskommuner (150 mill. kr)

• Kommuner med endret arbeidsgiveravgift – kompensasjon (50 mill.kr)

• Overføringstariffer, utjevning av nettleie (40 mill. kr)

• Bredbåndsutbygging i distriktene (40 mill. kr)

Klima og miljø:

• Overføring til Energifondet - Transnova for EL-bilsatsing (70 mill. kr)

• Mer skogvern (300 mill. kr)

• Kalking av vassdrag (10 mill. kr)

• Kunnskapsløft for naturen (25 mill. kr)

• Flom og skredsikring – kartlegging av faresoner (20 mill. kr)

Verdiskaping/infrastruktur:

• Jernbane (400 mill. kr)

• Gang- og sykkelveier, belønningsordning (150 mill. kr)

• Skogplanting (12 mill. kr)

• Landbruksforskning 31,3 mill. kr)

• Tømmerkai og skogsveger (40 mill. kr)

• Tilskudd til økt bruk av tre (6,7 mill. kr)

• Markedsføringsmidler norsk reiseliv 40 mill. kr)

• Miljøteknologiordningen: Næringsrettet FoU (70 mill. kr)

Frivillighet, kultur og kirke:

• Økt grense for betaling av arb.giveravg. for frivillige organisasjoner 50 000 kr pr. ansatt, 500 000 kr samlet (8 mill. kr)

• Økt gavefradragsgrense til 30 000 kroner (26 mill. kr)

• Pressestøtten (50 mill. kr)

• Omstillingsmidler til Den norske kirke (16 mill. kr)

• Sjømannskirken – justere etterslep av stillinger (10 mill. kr)

• Musikkensembler, kor og det frie kulturfeltet (50 mill. kr)

• Ny assistentordning for unge billedkunstnere (6 mill. kr)

• Økt grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner (12 mill. kr)

• Den kulturelle spaserstokken (29,8 mill. kr)

Skatt og avgift:

• Reversere generelle lettelser i formuesskatten (4010 mill. kr)

• Reversere lettelser i toppskatten (500 mill. kr)

• Reversere økning av grensen for avgiftsfri import (150 mill. kr)

• Økt CO2-komponent engangsavgiften (550 mill. kr)

• Prisjustere veibruksavgiftene på drivstoff, bensin (90 mill. kr)

• Prisjustere veibruksavgiftene på drivstoff, autodiesel (200 mill. kr)

• Økt el-avgift 1 øre (480 mill. kr)

• Økt CO2-avgift innenlandske flyreiser 1,5 kr (540 mill. kr)

• Miljøavgift plastposer 1,50 kr pr stk (1 080 mill. kr)

• Miljøavgift på papirposer 3 kr pr stk (130 mill. kr)

• Redusert engangsavgift for ladbare hybridbiler (275 mill. kr)

• Fjerne gevinstbeskatning skogeiendom (145 mill. kr)

Det vises til vedlegg til denne innstillingen for nærmere oversikt.

3.1.2.4 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets alternative budsjett har til hensikt å styrke et Norge som er preget av:

• Levende bygder

• Grønne byer

• Små forskjeller

Dette alternativet inneholder en rekke tiltak for å styrke grunnlaget for næringsutvikling og bosetting i hele landet. Den geografiske omfordelingen skal skje gjennom målrettede skatte- og avgiftsendringer og nye tiltak under ulike fagdepartementer. Totalt foreslår dette medlem nye og forsterkede tiltak for desentralisering og livskraft i hele landet på mer enn 10 mrd. kroner.

Dette medlem vil redusere den altfor sterke sentraliseringen av makt, kapital, arbeidsplasser og bosetting i det norske samfunnet. Dette handler ikke bare om en omfordeling mellom tettbygde og spredtbygde strøk eller mellom landsdeler. De største levekårsforskjellene finner man ofte innad i de store byene, og Senterpartiets alternative budsjettforslag bidrar til sosial omfordeling gjennom skattesystemet i tillegg til målrettede tiltak for sårbare grupper.

Dette medlem satser offensivt på klimatiltak og fornybar energi. Klima- og miljøsatsingen er på over 6 mrd. kroner mer enn regjeringen. Dette innebærer satsinger innenfor en rekke departementer, og et skatte- og avgiftsopplegg med en betydelig grønnere profil.

Oljepenger og skattepolitikk

Dette medlem holder fast ved en ansvarlig bruk av oljepenger og en skattepolitikk som skal redusere forskjellene – ikke øke dem. Av den grunn foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett å bruke 2 mrd. kroner mindre oljepenger enn regjeringen Solberg og foreslår å videreføre et skattenivå på om lag samme nivå som i 2013. Dette innebærer en netto økning i skatter og avgifter på drøyt 15 mrd. kroner påløpt i forhold til regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at den økonomiske politikken må ta utgangspunkt i at situasjonen ute i Europa er preget av stor ledighet og uvanlig lav styringsrente. I denne situasjonen er det ikke rom for skattelettelser som ikke på en entydig måte bidrar til å skape arbeidsplasser eller vekst.

Dette medlem avviser å bruke oljepenger som Fremskrittspartiet for å gi skattelettelser som Høyre. Dette medlem vil bruke de økte skatte- og avgiftsinntektene på en målrettet satsing for næringsutvikling og bosetting i hele landet, og en kraftfull miljø- og klimainnsats. Senterpartiets alternative budsjett skal bidra til

• å styrke næringsliv og arbeidsplasser, og å gi vekst i de delene av landet som trenger det mest

• å utjevne sosiale og geografiske forskjeller ved å redusere skattene for de som har de laveste inntektene, og gjennom at de som har høye inntekter og formuer skal bidra noe mer til fellesskapet

• å dreie skatter og avgifter i en retning som gir samfunnsøkonomiske gevinster ved å redusere miljøkostnadene for samfunnet

Dette medlem henter økte inntekter fra skatt på inntekt for personer samtidig som dette medlem foreslår skattelette med en klar sosial og geografisk profil. Beregninger viser at personer med inntekt lavere enn 350 000 kroner med dette medlems forslag vil få lavere skatt i 2015 enn i 2014. Dette utgjør nesten 1,9 mill. personer. I tillegg vil en rekke skattytere med inntekt mellom 350 000 kr og 600 000 kroner få skattelettelser gjennom de målrettede endringer i fradrag og regler som ligger i partiets opplegg. Skatteskjerpelsene for høyinntektsgrupper handler primært om reversering av skattelettelser som den blå-blå regjeringen gjennom budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre i fjor høst har gitt for inntektsåret 2014.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å reversere det totale skatte- og avgiftsnivået tilbake til ca. 2013-nivå påløpt. Samtidig omfordeles det innenfor skattesystemet slik at skattytere med lavere inntekt enn 500 000 kroner, tilsvarende nesten 2,9 mill. personer, vil få lavere skatt enn de hadde i 2013. Personer med inntekt over 2 mill. kroner i snitt vil få en skatteøkning på ca. 0,25 pst. som følge av Senterpartiets alternative budsjettforslag.

Næringsliv

Dette medlem ønsker å styrke næringslivet på fastlandet i en situasjon hvor aktivitetsnivået i oljebransjen kan bli redusert. Dette medlem ønsker å styrke aktiviteten i næringslivet i distriktene ved å bedre rammebetingelsene for transportbransjen, industrien, landbruk og fiskeri. Produksjon av ny fornybar energi er en viktig miljøpolitisk og næringspolitisk satsing. Det er usikkert om regjeringens forslag til økte avskrivningssatser for vindkraft vil føre fram på grunn av EØS-avtalens forbud mot statsstøtte. Dette medlem foreslår i stedet en generell ordning for all produksjon av sertifikatkraft.

Dette medlem avviser regjeringens forslag om å svekke arbeidsplassene i varehandelen ved å subsidiere utenlandsk netthandel.

Dette medlem viser til at det er et økende problem i næringslivet at svart arbeid og svart økonomi brer om seg. Dette medlem går derfor mot regjeringens hevning av mva-grensen, og dette medlem foreslår å innføre et ROT-fradrag fra annet halvår 2015. Bevilgningene til Arbeidstilsynet, skatteetaten, Tollvesenet og politiet økes betydelig. Schengen-avtalen åpner for en langt strengere grensekontrol, og dette medlem foreslår økte midler til dette.

Velferd

Dette medlem ønsker et helse- og omsorgstilbud som tar vare på dem som trenger det mest: de syke, de pleietrengende og de som er mest avhengige av fellesskapet. Dette medlem øker derfor bevilgningene til kommunene og til helsevesenet langt ut over de rammene regjeringen og støttepartiene har vist vilje til.

Dette medlem viser til at regjeringens opplegg vil føre til at nye oppgaver må løses gjennom å kutte i bevilgningene til eksisterende oppgaver, som omsorg og skole. Dette er etter dette medlems mening ikke forsvarlig.

Reform

Skattesystemet står foran en nødvendig reform.

Dette medlem mener at forslaget til statsbudsjettet viser at det finnes åpenbare skjevheter i skattleggingen av særlig en næring. Dette medlem foreslår derfor at det innføres en skattlegging av finansnæringen i tråd med vurderingene til blant annet finanskriseutvalget. Dette medlem mener det er på høy tid at Stortinget gjør vedtak om å innføre en aktivitetsskatt på finanssektoren for å sikre at dagens skatteutgift for staten til denne sektoren heller dras inn som økte inntekter til fellesskapet. En slik skatt vil også medvirke til å dempe spekulativ finansiell virksomhet og dermed dempe virkningene av nye kriser som oppstår i finansnæringen. Dette grepet gir alene 3,5 mrd. kroner første år og vil gi mer enn 7 mrd. kroner på helårsbasis.

Et ekstraordinært bistands- og flyktningebudsjett

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil medvirke til et samfunn med mindre forskjeller, både nasjonalt og globalt. Dette er også et overordna mål med Senterpartiets bistandspolitikk. Dette medlem foreslår å øke bistandsbudsjettet med ca. 1,2 mrd. kroner utover regjeringa sitt forslag. I tillegg foreslår partiet å ta imot 500 flere kvoteflyktninger, der man prioriterer hardt skadde flyktninger.

Kutt i overføringene til EU.

Dette medlem viser til at for neste år foreslår regjeringen en historisk høy overføring til EU på 4,5 mrd. kroner, gjennom de såkalte EØS-finansieringsordningene. Begrepsbruken er svært misvisende. EØS-avtalen skal gi gjensidig nytte for avtalepartene, og EU har stor nytte av avtalen. Det årlige beløpet Norge bidrar med til EØS-finansieringsordningene står ikke i forhold til dette. Dette medlem foreslår å redusere bevilgningene til EØS-finansieringsordningene med 2,57 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag for 2015. Med dette medlems forslag vil bevilgningene for 2015 være 1,93 mrd. kroner, noe som fortsatt er mer enn 100 mill. kroner høyere enn beløpet som ble brukt i 2013.

Senterpartiets alternative budsjett inneholder blant annet følgende konkrete tiltak:

• 3,7 mrd. kroner i økt inntektsramme for kommunene og fylkeskommunene. Av dette er ca. 2,5 mrd. kroner økning i kommunenes inntekter og ca. 1 mrd. kroner styrking av fylkesveibudsjettene og fylkenes arbeid med regional utvikling. Dette er nødvendig for å gi kommunesektoren mulighet til å videreføre nivået på tjenestetilbudet fra 2014 i tillegg til å løse nye og høyt prioriterte oppgaver.

• 850 mill. kroner til sykehusene utover regjeringens forslag, herunder øremerkes prosjektmidler på til sammen 90 mill. kroner over 3 år for oppretting av Rjukan spesialistsenter og «friklinikk».

• En femårig opptrappingsplan for kraftfull styrking av forebygging, behandlings- og oppfølgingstilbudet til personer med psykisk lidelse eller ruslidelser. Dette medlem foreslår 400 mill. kroner i øremerkede midler i 2015.

• Mer enn 600 mill. kroner prioriteres til en folkehelsesatsing.

• Veibevilgningene økes med ca. 1 mrd. kr, av dette 440 mill. kroner til opprustning og fornying av fylkesveier. Jernbaneverket får 686 mill. kroner Bevilgningene til havner, farleder og sjøtransport økes med 440 mill. kroner Samlet sett styrkes de transportrelaterte bevilgningene i statsbudsjettet (inkludert skattepakke for dagpendlere, handlingsplan for innfartsparkering, endrede avskrivningsregler for transportnæringen etc.) med over 3 mrd. kroner. Satsingene betyr en oppfølging og forsering av prioriteringer i Nasjonal transportplan.

• Miljøvennlige transportgrep styrkes kraftig, med til sammen 870 mill. kroner. Jernbaneinvesteringene økes med 250 mill. kroner – særlig med tanke på å få på plass flere krysningsspor. I tillegg økes bevilgningen til drift og vedlikehold. Kollektivtrafikken, bymiljø og gang- og sykkelveg prioriteres. Belønningsordningen for kollektivtrafikk i byområdene styrkes med 140 mill. kroner, og det settes av ekstra midler til kollektivtrafikk i distriktene. Tilskuddet til gang- og sykkelveger økes med 25 mill. kroner Det legges også opp til en viktig miljøsatsing på godstransport, og en incentivordning for å få godstrafikk bort fra veg og over på bane og sjø.

• Det satses kraftig på utbygging av høyhastighetsbredbånd. Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til utbygging i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging med 165 mill. kroner (til 215 mill. kroner, en tredobling i forhold til regjeringens forslag).

• Skoleeier settes økonomisk stand til å gjennomføre et reelt løft for yrkesfagene, blant annet til å tilby vekslingsmodell og andre alternative opplæringsløp som kan bedre elevenes mulighet til å fullføre utdanningen. Utvidet tilbud om etter- og videreutdanning ved å gi faglærerne og yrkesfaglærerne prioritet. Senterpartiet foreslår også å styrke fagskoleutdanningene.

• Senterpartiet foreslår å gjeninnføre tilskuddet til frukt og grønt og utvider ordningen til å gjelde alle barne- og ungdomsskoler, samt starter opptrappingen mot innføringen av et skolemåltid. Partiet legger også til rette for at flere skoler kan realisere målet om én time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen og foreslår et nytt tilskudd til leirskoler slik at alle elever skal få oppleve å dra på leirskole i løpet av grunnskolen.

• Senterpartiet går imot regjeringens kuttforslag i stipendordningene og mener dette er et angrep på elever i kommuner der en må bo borte fra hjemmet for å gå på videregående skole.

• Det verdifulle opplæringstilbudet gjennom studieforbund og fleksible utdanningstilbud gjennom studiesentra og nettskoler som har stor betydning for voksne utdanningssøkende i distriktene, styrkes.

• En kraftfull innsats mot økonomisk kriminalitet og svart arbeid. Senterpartiet går i mot regjeringens foreslåtte økning i omsetningsgrensen for registrering i merverdiavgifts-registeret, som flere av de største næringsorganisasjonene advarer mot. Partiet innfører ROT-fradrag, også det for å redusere omfanget av svart arbeid, og foreslår kraftige økninger i bevilgningene til Arbeidstilsynet, Tollvesenet, politiet og skatteetaten.

• Bedre lønnsomhet for både vindkraft og annen fornybar energi, som småkraft, gjennom bedrede avskrivningsregler. I motsetning til regjeringens forslag som kun dekker vindkraft, vil det ikke være nødvendig å notifisere en slik teknologinøytral ordning gjennom EØS. Dermed kan bransjen raskt få klarhet i sine rammebetingelser og nye prosjekter kan settes i gang i 2015.

• Senterpartiet foreslår å styrke tilskuddsordningen til utjevning av overføringstariffer, for å redusere de geografiske forskjellene i nettleien.

• 76 mill. kroner til villaks- og vannmiljøformål, blant annet midler til laksesperre i Driva.

• Forslag om sterk økning i Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler med 110 mill. kroner, samt ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere».

• En offensiv sosial boligpolitikk, blant annet gjennom å øke Husbankens låneramme med 25 pst.

• Miljøteknologiordningen mer enn fordobles til 500 mill. kroner, for å støtte opp under miljøinitiativ i næringslivet.

• Senterpartiet går imot regjeringens kutt til reiseliv, romfart, marint verdiskapingsprogram og selfangst. Copernicus kan gi store industrielle ringvirkninger i Norge, med kontrakter til norsk industri og norske forskningsmiljøer på anslagsvis 1 mrd. kroner.

• Økt verdiskaping fra skog gjennom en satsing på alle deler av verdikjeden, og en samlet skogpakke på 1,4 mrd. kroner for 2015.

• Maksimumsbeløpet i nettolønnsordningen lønnsjusteres.

• Et krafttak for å bedre dyrevelferden, gjennom mer kunnskap, flere og bedre tilsyn og styrking av organisasjonene og de offentlige myndigheter som har ansvaret for dyrevelferd. Senterpartiet vil bedre ordningen med veterinærvakt samt gjennomføre en forsøksordning med dyrepoliti.

• I motsetning til regjeringen som kutter, foreslår Senterpartiet å øke Landbruks- og matdepartementets støtte til en rekke frivillige organisasjoner med 30 pst. fra dagens nivå. Senterpartiet mener frivillig sektor spiller en viktig rolle for blant annet mat, dyrevelferd og bygdekultur. I tillegg går partiet imot å avslutte kontoravtalene for 4H, Hageselskapet og Skogselskapet.

• Til sammen 30 mill. kroner til å følge opp strategien mot antibiotikaresistens.

• Mer enn 150 mill. kroner ekstra til Forskningsrådet og instituttene som jobber med mat og landbruk.

• 130 mill. kroner i økning til Forsvaret. Hæren får økte ressurser til ammunisjon og trening, Sjøforsvaret styrkes med 25 mill. kroner, Heimevernet får økte ressurser til effektiv trening, Kystvakten gis 17,5 mill. kroner til økt tilstedeværelse i nord.

• 1 000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, 250 flere tiltaksplasser i ordningen «Raskere tilbake» og 200 flere med «Tidsubestemt lønnstilskudd». Staten skal igjen ta en større del av kostnadene ved permitteringer ved at arbeidsgiver bare skal betale for de 10 første dagene ved permittering, mot 20 i dag. Perioden arbeidsgiver fritas for lønnsplikt under permittering økes fra 26 til 30 uker.

• Omsorgspengeordningen for selvstendig næringsdrivende foreslås bedret ved å likestille denne med arbeidstakere. Senterpartiet går imot forslagene om økt inntektsgrense for sykepenger, både for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, samt mot økt inntektsgrense for foreldrepenger. Senterpartiet går også imot forslaget fra regjeringen om å omgjøre barnetillegget for uføre til et standardisert tillegg.

• Retten til barnehageplass er ikke oppfylt før vi har to barnehageopptak i året, og Senterpartiet bevilger 241 mill. kroner til en opptrappingsplan for dette. Senterpartiet støtter regjeringens forslag om lavere barnehageutgifter for familier med lav inntekt. Senterpartiet er imidlertid ikke enig i at dette skal finansieres gjennom en økning av maksprisen utover lønnsvekst for øvrige barnehagebarn. Partiet går derfor inn for å redusere maksprisen med 100 kroner/måned i forhold til regjeringens forslag, til 2 480 kroner/måned.

• Engangsstønaden og adopsjonsstøtten økes til 1 G (p.t. 88.370 kr) fra 1. juli 2015.

• En kraftig styrking av tiltak for å sikre gode oppvekstmiljø for fattige barnefamilier i byene.

• En videre opptrapping i støtten til tiltak for voldsutsatte barn, en av samfunnets aller mest sårbare grupper.

• Tilskuddssatsen for tiltak for enslige mindreårige asylsøkere i barnevernet økes til 90 pst., fra 80 pst. utover kommunal egenandel.

• En storstilt økning i bevilgningene til bibliotek og musikk- og kulturskolene som er viktige kulturinstitusjoner lokalt.

• Senterpartiet foreslår en egen tilskuddsordning for organisasjonseide kulturhus. I tillegg vil Senterpartiet utvide dagens momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner til også å gjelde momskompensasjon ved nybygg, påbygg eller ombygginger.

• Nullmoms for aviser, både trykt og digitalt og 50 mill. kroner i økt pressestøtte.

• Gode støtteordninger for bygging av idrettsanlegg, både for bredde- og toppidrett, samt redusere og forenkle krav til dokumentasjon. I tillegg vil Senterpartiet styrke de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene gjennom økning i driftstilskudd.

• En av kirkens kjerneoppgaver lokalt, trosopplæringen, styrkes. I tillegg gis midler til omstillingsarbeid innen Den norske kirke og et kraftig løft for å ta vare på kirkens bruksrom og kirkens kulturarv.

• Videreføring av statstilskuddet til Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). I tillegg foreslås blant annet 3 mill. kroner til Stiftinga Nynorsk avissenter.

• 200 mill. kroner til distiktspolitiet, for økt synlighet og tilstedeværelse, bedre bemanning ved lensmannskontorene og redusert responstid. Senterpartiet setter også av ekstra midler slik at det straks kan igangsettes arbeid med bygging av nye fengsler i Agder, Ålesund og Mosjøen.

• Senterpartiet går imot forslaget om nøytral merverdiavgift i staten og helseforetakene.

• Senterpartiet går imot regjeringens forslag om å flytte de kommunale skatteoppkrevernes oppgaver til skatteetaten.

• Fribeløpet økes til 59 650 kr, slik at flere med lav inntekt slipper å betale skatt. Det gis lettelser i minstefradraget på mer enn 2,3 mrd. kroner. Personfradraget økes med 2 000 kroner Det særskilte fradraget for Nord-Troms og Finnmark med 10 000 kroner til 25 500 kroner. Senterpartiet øker også det særskilte fradraget i lønnsinntekt, foreldrefradraget for ulegitimerte utgifter til stell og pass av barn, særfradraget for enslige forsørgere og minstefradraget i pensjonsinntekt. Senterpartiet foreslår å opprettholde skatteklasse 2

• Prosentsatsen i skatt på alminnelig inntekt for personer økes tilbake til 28 pst. samtidig som Senterpartiet beholder dagens trygdeavgiftssats på 8,2 pst. Partiet viderefører innslagspunktene i toppskatten i trinn 1 og 2 nominelt uendret.

• BSU-ordningen forbedres ytterligere ved at årlig beløp økes til 30 000 kroner og samlet sparebeløp økes til 250 000 kroner.

• Økte bunnfradraget i formuesskatten fra 1 til 1,5 mill. kroner per skattyter (3 mill. kroner for ektepar), samtidig som satsen økes med 0,1 pst.poeng til 1,1 pst., slik denne var til og med inntektsåret 2013. Senterpartiet holder fast ved å likestille verdifastsettelsen av alle sekundærboliger samtidig som partiet øker ligningsverdien til 80 pst. av markedsverdi. I likhet med regjeringens forslag øker også Senterpartiet ligningsverdien av næringseiendom til 80 pst. Senterpartiets løsning gir samlet sett en innretning på formuesskatten som bevarer omfordelingsegenskapene ved skatten, og som samtidig gir 3,9 mrd. kroner i påløpte økte inntekter sammenlignet med regjeringens opplegg.

• På næringssiden gir Senterpartiet en rekke skattelettelser til våre viktige primærnæringer, skog, jordbruk og fiske. Partiet fjerner gevinstbeskatning på jord- og skogeiendom og øker både fiskerfradraget og jordbruksfradraget. I fiskerfradraget blir prosentsatsen økt til 34 pst. og i jordbruksfradraget blir det inntektsuavhengige fradraget økt med om lag 50 pst. til 100 000 kroner. Totalisatoravgiften reduseres fra 3,7 til 3 pst. Til sammen utgjør Senterpartiets samlede og målrettede skatte- og avgiftslettelser til næringslivet brutto nær 4 mrd. kroner påløpt.

• Avskrivningssatsene i saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv) økes fra 20 til 25 pst. Dette gir bedre vilkår for transportnæringa. Senterpartiet innfører fast avskrivningssats i saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar) på 25 pst., noe som blant annet gir bedre vilkår for industrien.

• Saft fritas for avgift på alkoholfrie drikkevarer. Regjeringen bes om å utforme et regelverk for innføring av bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevarer.

• Senterpartiet fjerner veibruksavgift på biodiesel som oppfyller EUs bærekraftkriterier for å stimulere til økt bruk og produksjon av biodiesel. Videre reduserer partiet vektavgiften i engangsavgiften med 25 pst. for ladbare hybridbiler. Samtidig økes engangsavgiften for biler med høyt CO2-utslipp og reverserer regjeringens forslag til reduksjon i engangsavgiften for motorsykler og snøscootere. Senterpartiet reduserer heller ikke omregistreringsavgiften. Partiet prisjusterer veibruksavgiftene på drivstoff. NOx-avgiften økes med 3 kr/kg, elavgiften økes med 1 øre/kWh og det innføres en miljøavgift på plastposer tilsvarende 1 kr/pose. Til sammen øker Senterpartiet klima- og miljøavgiftene med ca. 2,3 mrd. kroner.

• Senterpartiet foreslår å reversere taxfree-endringene som ble vedtatt i 2014 og halverer de tollfrie kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten). Partiet øker avgiftene på både tobakk og alkohol med 3 pst.

• Senterpartiet foreslår å videreføre dagens mva-grense på netthandel på 200 kroner

• Senterpartiet foreslår å fjerne jeger- og fellingsavgiftene.

Norges utvikling

Dette medlem viser til at Norge har utviklet seg positivt over lang tid. Norge hevder seg svært godt i internasjonal sammenheng på mange områder. Sammen med de øvrige nordiske land skiller Norge seg positivt ut på sosiale, politiske og økonomiske rangeringer av land. Vi lever i et samfunn som har fått oppleve sterk økonomisk framgang i årtier og som samtidig har lyktes med en stor grad av utjevning av sosiale forskjeller i befolkningen. Innbyggerne har rettigheter til offentlig utdanning og helsetjenester for alle, og nyter godt av et sosialt sikkerhetsnett som er blant de beste i verden. Norge har på denne måten også kunnet gjennomføre en stor grad av likestilling mellom kjønnene som sammen med vellykkede og generøse familiepolitiske tiltak både gir en høyere sysselsettingsandel og en høyere gjennomsnittlig fruktbarhet i befolkningen enn i de fleste andre europeiske land.

Dette medlem mener at regjeringen nå fører en politikk som svekker grunnlaget for de gode resultatene Norge kan vise til.

Dette medlem viser til at det er en sammenheng mellom de gode resultatene Norge oppnår på mange samfunnsområder og den tilliten innbyggerne gir uttrykk for overfor samfunnets institusjoner. Denne tilliten, sammen med normer og samhold, danner samfunnets sosiale kapital. For dette medlem er det en overordnet målsetting å ta vare på og å bygge videre opp under tillit, normer og samhold i samfunnet. Dette medlem ønsker at både samfunnets sosiale og økonomiske kapital skal vokse.

Selvråderett og et desentralisert samfunn

Dette medlem mener at en viktig årsak til at samfunnsutviklingen blir vellykket, er at samfunnet er organisert på en demokratisk måte som gir innbyggerne innflytelse over utviklingen av sine liv. Nasjonalstaten har lyktes i å opprettholde en stor grad av selvråderett og har kontroll over viktige naturressurser. Norge er også på mange måter et svært desentralisert samfunn. Landet har et sterkt lokaldemokrati, viktige solidariske utjevningsordninger og har lyktes i å opprettholde levende lokalsamfunn og bosetting over hele landet i langt større grad enn andre land.

Dette medlem viser til at små og oversiktlige samfunn og stabil bosetting skaper grunnlag for «tette samfunn» hvor ulike former for uformelle sosiale kontrollmekanismer reduserer behovet for formell kontroll og regulering av livet. På denne måten har sosial kapital redusert behovet for kostbare formelle kontrolltiltak. Dette er en gevinst av den politikken Norge har ført for å opprettholde bosetting over hele landet.

Dette medlem viser til at Direktoratet for IKT i forvaltningen med jevne mellomrom undersøker nordmenns oppfatninger av kvaliteten av offentlig tjenesteyting og tilliten til forvaltningen. Denne «innbyggerundersøkelsen» viser for eksempel tydelig at innbyggerne er langt mer tilfreds med eldreomsorg, helsetjenester, barnehager og grunnskole i de små kommunene og at tilfredsheten faller med økende kommunestørrelse. De små kommunene har derfor «smådriftsfordeler» som lar seg måle i form av høyere tilfredshet med mange og viktige tjenester. Det er ikke mange stordriftsfordeler å finne i resultatene fra disse undersøkelsene. Innbyggerundersøkelsen viser imidlertid at innbyggerne i de største kommunene er langt mer tilfreds med kollektivtransporten enn innbyggerne i mindre kommuner. Kollektivtransport er et klassisk eksempel på offentlig tilbud hvor det nettopp er stordriftsfordeler i ordets egentlige betydning. Realisering av stordriftsfordeler er noe av hensikten med kollektivtransport.

Dette medlem mener det er et oppsiktsvekkende at regjeringen i sin store kommunereform ikke tar hensyn til at det er de største kommunene som oppnår de dårligste resultatene i innbyggerundersøkelsen. Reformen tar ensidig sikte på å skape færre og større enheter. Utfordringene i de største kommunene får ingen oppmerksomhet. Regjeringen viser ingen interesse for at små enheter faktisk kan lykkes bedre enn store enheter.

Dette medlem viser til at det i Norge finnes mange eksempler på at små enheter lykkes bedre enn større enheter. I debatten om sentraliseringen av domstolene i Norge har for eksempel VGs reportasjer vist at det er de minste domstolene som har raskest saksbehandling. Dommerne ved noen av de minste domstolene mener at små fagmiljøer der alle kjenner alle har et fortrinn ved at samarbeidet er tettere og mer effektivt. Større domstoler opplever en form for stordriftsulempe ved at færre tar ansvar for helheten og samarbeidet er mindre tett. Dette fenomenet omtales i noen sammenhenger som «gratispassasjerproblemet». Det innebærer at det enkelte medlem i en gruppe yter mindre og tar mindre ansvar for resultatene etter hvert som antallet medlemmer i gruppen øker. Mindre grupper har «smådriftsfordeler», mens større organisasjoner opplever stordriftsulemper i form av koordineringsproblemer, effektivitetstap og gratispassasjerproblemer.

Dette medlem mener det er et paradoks at regjeringen i debatten om reformer i offentlig forvaltning ensidig satser på realisering av stordriftsfordeler og sentralisering. Dette medlem går imot sentralisering blant annet fordi det vil gi en rekke utilsiktede virkninger som ikke får den nødvendige oppmerksomhet i den politiske debatten. Det er vel kjent at også privat næringsliv opplever slike utilsiktede konsekvenser av fusjoner og sammenslåinger.

Dette medlem viser også til at regjeringen i sin politiske plattform lovet at:

«Regjeringen vil stoppe nedleggelser av akutt- og fødetilbud som ikke er begrunnet med pasientsikkerhet og kvalitet, før nasjonal helse- og sykehusplan er behandlet.» Til tross for dette klare løftet har regjeringen godkjent nedleggelse av sykehuset på Rjukan.

Matproduksjonen: Selvforsyningsgrad, dyrehelse og dyrevelferd

Dette medlem viser til at Norge gjennom en målrettet nærings- og distriktspolitikk har lyktes i å opprettholde en større egenproduksjon av mat enn om landet hadde blitt medlem av Den europeiske union (EU). Selvforsyning av mat er viktig av en rekke grunner. Matproduksjon vil bli stadig viktigere i en verden med knappe ressurser og økende etterspørsel. Norsk produksjon av mat har gjort det mulig å opprettholde bosetting i distriktene, en variert bruksstruktur og levende kulturlandskap. Gjennom en nasjonal landbrukspolitikk kan Norge også opprettholde en høyere standard for dyrevelferd og veterinære målsettinger. Ren mat uten smitte av antibiotika-resistente mikroorganismer vil bli en stadig viktigere del av begrunnelsen for en nasjonal matproduksjon og en høyere selvforsyningsgrad.

Dette medlem mener at det er til stor skade for norsk selvforsyning og matvaresikkerhet at regjeringen forsøker å svekke tollvernet, sentralisere produksjonen og undergrave de veterinære standardene.

Naturressursbasert næringspolitikk: Oppdrett, fiskeri, skogbruk, mineralutvinning og utviklingen av ny fornybar energi

Dette medlem mener at naturressursbaserte næringer har hatt og vil ha stor betydning for Norge. Ny fornybar energi vil kunne være et av Norges store fortrinn i framtida. Ny fornybar energi representerer muligheter for eksportinntekter og en mer bærekraftig utvikling ved at det store drivstoffbehovet i transportvirksomheten dekkes av fornybare energikilder. Skognæringen vil dessuten kunne gi vesentlige bidrag til en norsk klimapolitikk. Fiskeriene vil alltid være en viktig eksport- og distriktsnæring, sammen med oppdrett. Mineralutvinning kan komme til å få stadig større omfang i Norge.

Forvaltning og foredling av naturressursene i Norge krever særskilte institusjonelle ordninger. Etableringen av det norske regimet med konsesjonslovgivning er et godt eksempel på slike institusjonelle ordninger som har vist seg å være svært vellykket i løpet av hundre år. Likeså har norsk oljepolitikk bygget på særnorske institusjonelle ordninger som alle i dag ser har vært vellykkede. Det må også i fremtiden utvikles slike spesielle næringspolitiske tiltak for de naturressursbaserte næringene i Norge som sikrer nasjonal kontroll over ressursene og lokal foredling av dem.

Dette medlem viser til at næringer som gjør bruk av verdifulle naturressurser, stiller særlige krav til utforming av skatte- og avgiftssystemet. Som for vannkraften fører også mineralutvinning, vindkraftanlegg og anlegg for oppdrett til inngrep i naturen, som både påvirker vårt naturmangfold og som kan tilsidesette annen lokal bruk av de samme naturressurser, for eksempel til frilufts- og reiseliv.

Disse egenskaper har fra vannkraftens barndom skapt en bred politisk tradisjon for egne institusjonelle ordninger, som har gitt de berørte lokalsamfunn en rettmessig andel av den vannkraftformuen deres naturressurser gir opphav til, blant annet i form av en kommunal naturressursskatt. Slike institusjonelle ordninger gir også berørte lokalsamfunn nødvendige insentiver for å akseptere inngrep i deres natur, og er i samsvar med det internasjonale prinsippet om at den som tar i bruk en naturressurs, skal betale for det, jf. blant annet Brundtland-kommisjonens rapport.

Økende sosiale forskjeller blant annet som følge av sentraliseringen.

Dette medlem viser til at en konsekvens av sentraliseringen er at boligprisene i pressområdene øker kraftig. Det er en fare for utvikling av en «boligboble» også i norsk økonomi, på samme måte som man har sett i en del andre land. Skattereglene premierer investeringer i bolig og fritidseiendom. Dette medlem ser det som viktig at flest mulig får eie sin egen bolig, men ser det ikke som statens oppgave å stimulere til at folk skal eie mange boliger. Sparing i form av å kunne eie egen bolig medfører en rekke fordeler for individer og familier i form av trygghet, ansvarsfølelse, frihet og uavhengighet. Svært høye og raskt voksende boligpriser gjør det imidlertid vanskelig for stadig større grupper å skaffe seg bolig, og de sosiale forskjellene øker som følge av dette. Taperne er alle arbeidstakerne, spesielt i privat sektor, som blir hengende etter i lønnsutviklingen og samtidig skal konkurrere på dette boligmarkedet.

Dette medlem viser til at de endringene regjeringen legger opp til i skattesystemet forsterker de sosiale og geografiske forskjellene. Konsekvensene av dette må kartlegges. Dette medlem har bedt Finansdepartementet svare på hvordan regjeringens ulike skattelettelser fordeler seg geografisk mellom klart definerte områder: fylker, kommuner, bydeler og arbeidsgiveravgiftssoner. Finansdepartementet har svart at de ikke er i stand til å svare på spørsmål om slike geografiske omfordelingsvirkninger av statsbudsjettet. Det er overraskende at slike fordelingsvirkninger ikke blir redegjort for.

3.1.2.5 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative forslag til statsbudsjett for 2015, som ble presentert 3. november 2014. Dette medlem viser til at Venstres stortingsrepresentanter – på samme måte som ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 – primært vil stemme for Venstres forslag til rammebevilgninger, basert på Venstres forslag til statsbudsjett for 2015, i denne innstilling under behandlingen i Stortinget. En avtale med regjeringspartiene om statsbudsjettet for 2015 vil få Venstres subsidiære støtte dersom Venstres eget alternativ ikke får flertall.

Dette medlem viser videre til at regjeringen la fram sitt budsjettforslag 8. oktober 2014. Det er selvfølgelig mye Venstre er enig i det forslaget regjeringen har lagt fram. Flere saker som Venstre har kjempet for i flere år blir nå en realitet, bl.a. etterutdanning av lærere, et eget regelråd for næringslivet, styrket forskningsinnsats, økte bevilgninger til jernbane, økning av etableretilskuddet under Innovasjon Norge m.m. Også det viktige arbeidet med effektivisering og forenkling av offentlig sektor gjennom bl.a. nøytral moms og en effektiviseringsreform i offentlig sektor, er positivt. Dette medlem hadde gjerne sett at regjeringen gikk lenger på alle disse områdene, men retningen er rett.

Men det er en del områder hvor både Venstre og en rekke andre aktører med rette har vært kritiske til regjeringens budsjettforslag:

• Det gjelder den samlede klima- og miljøinnsatsen. Dette medlem registrerer at statsministeren i Aftenposten 16. oktober forklarer dette med at «flere av statsrådene ikke er så opptatt av klimasaken», og dette medlem registrerer ikke minst at klima- og miljøvernministeren selv i Dagens Næringsliv 31. oktober 2014 satser på at Venstre og Kristelig Folkeparti skal rette opp miseren.

• Det gjelder den samlede sosiale profilen, både gjennom skatteopplegget, en manglende reell fattigdomssatsing og en rekke usosiale kutt både overfor enslige forsørgere, uføre og overfor asylsøkere og flyktninger.

• Det gjelder en manglende vilje til å legge til rette for nyskaping i næringslivet, gjennom skattesystemet, tilgang på risikovillig kapital, bedre rettigheter for selvstendig næringsdrivende og ikke minst å legge til rette for næringsutvikling i distriktene og områder av landet som i liten grad er påvirket av olje- og gassnæringen.

• Og det gjelder at statsbudsjettet er i overkant ekspansivt. Det brukes rekordmye oljepenger, og selv om det «bare» brukes 3 pst. av oljefondet er det både en relativ og nominell økning ut over nivået fra 2014 og det som var forventet.

Dette medlem viser til at Venstres budsjettforslag for 2015 derfor gjør viktige og riktige grep på disse områdene og er svært godt tilpasset de utfordringene vi står overfor – både nasjonalt og internasjonalt. Det skiller seg fra regjeringens forslag på flere viktige områder:

• En samlet miljø- og klimasatsing på 4,2 mrd. kroner, hvor det er en betydelig satsing på kollektivtransport og miljøvennlige transportløsninger på til sammen 2,5 mrd. kroner.

• Et grønt skatteskifte på 13,3 mrd. kroner, et skatteopplegg med en helt annen og bedre sosial profil når det gjelder lettelser i skattlegging av lønnsinntekt og formue og en målrettet skattepolitikk for å stimulere til innovasjon og gründerskap. Venstres opplegg innebærer en netto skatteskjerpelse på 3,7 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag (men en lettelse på 3,3 mrd. kroner i forhold til 2014).

• En samlet fattigdomssatsing med et bredt spekter av tiltak på 2,5 mrd. kroner. I tillegg økes bistandsinnsatsen til verdens fattige tilsvarende 1 pst av BNI.

• En satsing på skole, utdanning og forskning med vel 3,1 mrd. kroner, hvorav økt forskningsinnsats utgjør om lag 1,15 mrd. kroner og etterutdanning av flere lærere 420 mill. kroner.

• Tiltak for å styrke norsk næringsliv og fastlandsindustri og motvirke todeling av økonomien med 6,3 mrd. kroner.

• En satsing på økt kvalitet i barnehager, lavere pris for barn i lavinntektsfamilier og flere barnehageplasser på til sammen ca. 1 mrd. kroner.

• Styrking av kommuneøkonomien med om lag 1,8 mrd. kroner.

• Satsing på forebygging og folkehelse med om lag 1 mrd. kroner.

• En oljepengebruk som er vel 3 mrd. lavere enn det regjeringen legger opp til. I tillegg kommer en skatte- og avgiftsskjerpelse for petroleumssektoren på om lag 1,6 mrd. kroner og flytting av Petoros administrasjonskostnader til SDØE, noe som samlet medfører at overføringene til Statens pensjonsfond utland øker med 4,3 mrd. kroner med Venstres opplegg.

På tross av betydelig økte satsinger på de områdene som er viktigst for Venstre: miljø og klima, fattigdomsbekjempelse, skole, utdanning og forskning og næringsliv og nyskaping vil Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 være mindre ekspansivt enn regjeringens forslag og mindre ekspansivt enn øvrige partiers i denne innstillingen, gitt kombinasjon av mindre oljepengebruk og skatteskjerpelser.

Som det framgår av de ulike rammeområder som følger i denne innstillingen, foreslår dette medlem på vegne av Venstre følgende endringer og omprioriteringer:

Dette medlem mener at Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 inneholder de hovedsatsinger som skal til for å ta Norge i rett retning inn i framtiden – inn i det klimavennlige kunnskapssamfunnet vi skal leve av i framtiden og hvor vi samtidig løfter og tar vare på dem som er vanskeligst stilt.

Dette medlem viser for øvrig til detaljert omtale og oversikt over alle Venstres forslag til endringer på statsbudsjettet for 2015 under de ulike rammeområder i denne innstillingen.

3.1.2.6 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag til alternativt statsbudsjett. Dette medlem mener solidaritet og fellesskapsløsninger er en bedre kurs for Norge enn regjeringens import av økonomiske teorier fra fordums regjeringer i Storbritannia og USA. Dette medlem vil understreke at velferdssamfunnet er et verktøy for å bygge et fritt og demokratisk samfunn. Når en omfordeler rikdom og bygger gratis helse- og utdanningstilbud for alle, skaper man et samfunn der flere får følge sine drømmer og leve gode liv. Dette medlem viser til at det er omfordeling, god forvaltning av naturressurser, og ekte muligheter for alle som gjør landet vårt godt å bo i, og at vi i Norge deler for å skape.

Dette medlem er bekymret for at regjeringen med sitt forslag til statsbudsjett styrer Norge vekk fra de verdiene som har gjort Norge til et så godt land å leve i. Renteinntekter skal nå lønne seg mer enn hardt arbeid. Omstilling til framtidas industri og arbeidsplasser står på vent. Og i stedet for å sikre et verdig liv for noen av samfunnets fattigste, brukes milliardbeløp på å gi de rikeste store skattelettelser. Dette medlem har merket seg at statsminister Erna Solberg, da hun ble konfrontert med de alvorlige konsekvensene av de foreslåtte kuttene i barnetillegget for uføre, uttalte at:

«Det er mange hjerteskjærende historier, men vi må gjøre det vi vet virker.»

Dette medlem synes knapt det finnes et klarere eksempel på at statsministerens egne ideologiske teorier i praksis settes foran flere tiårs erfaring med utvikling av det norske velferdssamfunnet, og kan ikke konkludere med annet enn at regjeringen, både i ord og i handling, prioriterer milliarder foran mennesker.

Dette medlem mener svaret på vår tids utfordringer er å bygge videre på den norske solidariteten. Klimakrisa og miljøødeleggelser bekjemper vi best sammen, ikke ved å gi markedet større makt. Verdiene vi skal leve av etter olja krever at hele samfunnet omstiller seg, og at vi sammen tør å satse på kunnskap, innovasjon og miljø. I dag vokser mange barn opp i utrygghet eller opplever grov omsorgssvikt. I fellesskap kan vi hjelpe alle til en trygg oppvekst, bekjempe fattigdom og forskjeller, og bruke de store pengene på de små menneskene.

Dette medlem vil påpeke at likestilling mellom kvinner og menn ikke kommer av seg selv, og det gjør heller ikke små forskjeller. Bare gjennom en økonomisk politikk for velferd og omfordeling kan vi bekjempe ulikhetssamfunnet og gi alle muligheten til et godt liv.

Dette medlem mener Norge er del av et fellesskap. I et år med flere flyktninger enn noen gang siden andre verdenskrig, mener dette medlem det er smålig å kutte i bistanden, og nekte å ta imot flere skadde flyktninger. Dette medlem vil erstatte småligheten med et løft for internasjonal solidaritet.

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer i sitt alternative statsbudsjett for 2015:

• omfordeling gjennom skattesystemet for å sikre et samfunn med små forskjeller og mindre fattigdom

• aktiv bekjempelse av fattigdom gjennom målrettede økninger i barnetrygden, bedre rettigheter for arbeidsløs ungdom, og en styrking av levekårene til de mest vanskeligstilte

• aktiv politikk for å bygge Norge grønt, ved å sikre og skape norske arbeidsplasser innen klimavennlig industri og næringsliv

• et likestilt arbeidsliv, med flere hele stillinger, økt grunnbemanning og redusert arbeidstid

• utvikling av en heldagsskole med flere lærere i hele grunnskoleløpet

• et historisk løft for humanitær innsats og flyktninger

Dette medlem vil understreke at små forskjeller er en forutsetning for et godt samfunn, og gir rettferdig fordeling av makt og muligheter. Internasjonale sammenligninger viser at store forskjeller fører med seg lavere tillit, dårligere helse og høyere kriminalitet. Store forskjeller er også negativt for økonomien som helhet. Dette medlem foreslår derfor å øke omfordelingen innenfor skattesystemet slik at de som har de høyeste formuene og inntektene bidrar mer, mens de som har vanlige inntekter betaler noe mindre skatt.

Dette medlem minner om at utslippene fra fossile energikilder må reduseres dramatisk om vi skal ha mulighet til å unngå katastrofale klimaendringer. Det krever politisk vilje. Norge har et spesielt ansvar for å lede an i omstillingen til det utslippsfrie samfunnet. I dag er vi for avhengige av olja, samtidig som landbasert industri sliter i konkurransen med oljesektoren. Dette medlem foreslår derfor skattegrep som flytter ressurser fra oljeindustrien til landbasert næringsliv. Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative budsjett å senke bedriftsskatten og fjerne subsidiene oljenæringa får gjennom skattesystemet. Slik flyttes penger fra sokkelen til framtidas næringer.

Dette medlem er overrasket over at regjeringen ikke presenterer noen skatte- og avgiftsgrep som i vesentlig grad bidrar til grønn omstilling, og foreslår derfor skatte- og avgiftsendringer som forsterker satsingen på å kutte utslipp og gjøre klimateknologi lønnsomt. Økte avgifter på CO2 vil gjøre de fornybare alternativene til fossil fyringsolje mer lønnsomt, og endring i ulike drivstoff- og bilavgifter vil også fremme utslippskutt og nullutslippsteknologi i transportsektoren. Dette medlem vil understreke at et grønt skatteskifte kun er mulig dersom en også lager et mer omfordelende skattesystem, og viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag til innretning av skatte- og avgiftssystemet.

Dette medlem mener at inntektene fra oljevirksomheten har blitt forvaltet på en måte som kommer fellesskapet til gode. Samtidig brukes det hvert år stadig mer oljepenger. Det siste året har bruken av oljepenger økt kraftigere enn normalt, og Norge har blitt mer oljeavhengig. Den landbaserte industrien blir sterkt påvirket av oljepengebruk og påfølgende økt kronekurs. Dette er også et spørsmål om fordeling. Et unødvendig høyt forbruk av oljepenger i dag innebærer at vi skyver regningen over til fremtidens generasjoner. Når oljepenger i tillegg blir brukt for å smøre skattekuttene fra regjeringen, flyttes formue fra bunnen av havet til rike arvingers bankkontoer.

Dette medlem foreslår å senke oljepengebruken betydelig i årets budsjett: fire mrd. kroner mindre enn regjeringens forslag.

Dette medlem vil peke på at finanskrisen har sitt utspring i for store økonomiske forskjeller verden over, og en finanssektor som har vært for dårlig regulert. I Norge betaler fortsatt sektoren langt mindre skatt enn resten av næringslivet. Finanssektoren blir subsidiert gjennom at de i hovedsak er fritatt for å betale merverdiavgift. Dette medlem foreslår derfor at det innføres merverdiavgift også for finansielle tjenester. Dette har også positive ringvirkninger for resten av næringslivet.

Dette medlem vil minne om at fellesskapet ville hatt i overkant av 15 mrd. kroner i høyere påløpte skatteinntekter i 2015 dersom skatte- og avgiftsnivået hadde vært på samme nivå som i 2013. Dette medlem foreslår å øke skattenivået tilbake til dette nivået, i tillegg til inntektene fra innføringen av merverdiavgiften i finanssektoren. Dette medlem mener en slik politikk vil gi rom til å bruke mindre oljepenger, omfordele, styrke velferden og investere i framtidas næringsliv, og at dette samlet sett er grep som omfordeler og legger til rette for nye næringer.