Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen,
Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø
Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A.
Meling, fra Fremskrittspartiet, Ellen Eriksen, Gjermund Hagesæter
og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre
Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad
Valen, viser til at det i Stortingets
forretningsorden § 43 bl.a. står følgende om finanskomiteens oppgaver:
«Senest 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling
om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak
for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder fastsatt
av Stortinget. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen
eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for
alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det
ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.»
Komiteen viser til at regjeringen
Solberg la frem Prop. 1 S Tillegg 1 (2014–2015) 31. oktober 2014
og Prop. 1 S Tillegg 2–3 (2014–2015) 7. november 2014. Disse blir
behandlet i de respektive faginnstillinger, men er også
lagt inn i denne innstillingen.
Komiteen har disponert denne
innstillingen som følger:
I kapittel 2 behandles nasjonalbudsjettet for 2015,
herunder hovedlinjer i den økonomiske politikken.
I kapittel 3 behandles regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2015 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder,
jf. Innst. 1 S (2014–2015) og vedtak i Stortinget 16. oktober 2014,
supplert med vedtak 11. november 2014. I pkt. 3.1.2 presenterer
fraksjonene sine alternative økonomiske opplegg for 2015.
I kapittel 4 behandles diverse budsjettfullmakter, i kapittel
5 utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside i perioden 2009–2015,
i kapittel 6 flerårige budsjettkonsekvenser for perioden 2016–2018,
i kapittel 7 gjennomføringen av inneværende års budsjett, og i kapittel
8 behandles omtale av særskilte saker. Forslag fra komiteens mindretall
er gjengitt i kapittel 9 og komiteens tilråding finnes i kapittel
10.
Komiteens tilråding utgjøres av komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet, som største fraksjon. Tilrådingen tilsvarer
regjeringens forslag, men har ikke flertall i komiteen. Innstillingen
har dermed ingen flertallstilråding.
Det vises til brev fra finansminister Siv Jensen
av 9. oktober 2014 om feil i Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok og av
27. oktober 2014 om feil i Meld. St. 1 (2014–2015). Brevene er lagt
ved denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til den uavklarte situasjonen rundt budsjettforhandlingene i Stortinget.
En situasjon hvor finansinnstillingen avgis uten at det foreligger
et flertall hører til sjeldenhetene og skaper en uryddig og uoversiktlig
situasjon. Disse medlemmer viser til statsministerens
uttalelse 12. november 2014 om at det «helt sikkert» kommer mer penger
på bordet. I finansinnstillingen fremgår at et flertall i finanskomiteen
mener regjeringens rekordhøye oljepengebruk er minst to milliarder
kroner for høy, så disse medlemmer antar at det ikke
er tale om å hente ytterligere oljemilliarder fra Statens pensjonsfond
utland. Med dette premisset til grunn vil det altså frigjøres penger
som også partiene som ikke forhandler skal ha til disposisjon. På
tidspunktet hvor finansinnstillingen avgis er ingen informasjon om
endrede rammer gjort kjent for opposisjonspartiene som ikke deltar
i forhandlinger. Disse medlemmer er kritiske til
at slik informasjon holdes tilbake.
Norge er et land med store muligheter. Vi har
en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser.
På lang sikt er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer
velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor
arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før.
Regjeringen vil derfor særlig prioritere tiltak som fremmer verdiskaping
og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til
å skape et robust og mangfoldig næringsliv. Regjeringen løser viktige
oppgaver i dag og ruster Norge for framtiden.
Vår framtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen
av nasjonalformuen. Regjeringen vil styrke arbeidslinjen og satse
på kunnskap. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten
og gir samtidig den enkelte større valgmuligheter.
Regjeringen vil føre en politikk som gir næringslivet
økt konkurransekraft og mulighet til å skape større verdier og trygge
arbeidsplasser for framtiden. Regjeringen vil arbeide for gode rammebetingelser for
næringslivet med et forutsigbart skattesystem, bedre infrastruktur,
en kompetent arbeidsstyrke og tilgang på kapital.
Skatter og avgifter skal finansiere fellesgoder mest
mulig effektivt. Regjeringen vil redusere det samlede skatte- og
avgiftsnivået for å øke verdiskapingen og gi større frihet for familiene
og den enkelte. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Skatter
og avgifter skal også stimulere til mer miljøvennlig atferd.
Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk
politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Budsjettpolitikken
må innrettes slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig
næringsliv og gjør offentlig virksomhet mer effektiv. Den økte bruken av
oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur,
samt vekstfremmende skattelettelser. Den offentlige pengebruken
skal innenfor handlingsregelens rammer tilpasses situasjonen i økonomien.
Regjeringen legger til grunn et generasjonsperspektiv i den økonomiske
politikken.
Regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret
og føre-var-prinsippet. Klimautfordringen er global og krever globalt
samarbeid. Regjeringen arbeider for en bred og ambisiøs internasjonal
klimaavtale i tråd med togradersmålet. Regjeringen vil føre en offensiv
klimapolitikk og forsterke klimaforliket.
Utviklingen i verdensøkonomien de siste årene illustrerer
at det kan ta lang tid å komme tilbake i normalt gjenge etter en
finanskrise. Arbeidskraft og produksjonsutstyr utnyttes dårligere
nå enn før krisen. I euroområdet er verdiskapingen fortsatt under
nivået fra 2008. Etterspørselen trekkes ned når husholdninger, bedrifter,
banker og myndigheter ønsker å styrke sine finanser samtidig. Budsjettene
er fortsatt stramme, men det meste av innstrammingene i offentlige finanser
ligger nå bak oss. Selv om rentene er svært lave, har bankene liten
kapasitet til å øke sine utlån, særlig i de sør-europeiske landene.
De fleste steder er investeringene fortsatt lave.
Veksten i internasjonal økonomi var lavere enn lagt
til grunn i første halvår i år, men ventes å ta seg noe opp framover.
For Norges handelspartnere sett under ett anslås veksten til om
lag 2 pst. i år og 2 1/2 pst. neste år. Anslaget for neste år er
på linje med gjennomsnittet for de siste tjue årene. Arbeidsledigheten
ventes å gå noe ned, men nivået er fremdeles høyt.
Situasjonen er fortsatt usikker, selv med bedre
utsikter til vekst. Det siste året har utviklingen i Midtøsten og
Ukraina vært kilde til ny regional og geopolitisk uro. De restriktive
økonomiske tiltakene mot Russland, og landets mottiltak, kan dempe
veksten hos våre handelspartnere noe. Også i framvoksende økonomier
har usikkerheten økt det siste året. Et markert tilbakeslag i disse
økonomiene vil trekke den globale veksten ned og gi lavere priser
på petroleum og andre råvarer.
De siste ti årene har flere forhold bidratt
til å trekke veksten i fastlandsøkonomien opp, også mens andre industriland
har vært tynget av ettervirkningene av den internasjonale finanskrisen.
Prisene på olje og annen eksport har vært høye, mens importprisene
har vært lave. Det har gitt et godt bytteforhold mot utlandet og
høye realinntekter i Norge. Økt aktivitet på norsk sokkel har gitt
sterke impulser inn i fastlandsøkonomien. Etterspørselen fra husholdningene
er trukket opp av den høye veksten i inntektene og en lånebølge
understøttet av lave renter. Boligprisene har steget raskt. Etterspørselen
er også trukket opp av stigende bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet
og store gjeldsopptak i kommunene. Oppgangen i samlet etterspørsel
har bidratt til høy lønnsvekst og sterkere krone. Det har dempet
aktiviteten i konkurranseutsatt virksomhet og fristilt arbeidskraft
og realkapital. Sammen med innvandring har disse ressursene gjort
oss i stand til å møte høyere etterspørsel etter varer og tjenester
fra det offentlige og andre skjermede sektorer.
Økt etterspørsel fra petroleumssektoren har
de siste tiårene gitt vekstimpulser til norsk økonomi. Denne medvinden
ser nå ut til å snu til motvind. Informasjon fra selskapene tyder
på at petroleumsinvesteringene vil gå markert ned til neste år.
Nivået anslås likevel høyere enn i 2012 og kan øke litt igjen de
kommende årene. Framover må vi vente at etterspørselen fra petroleumsnæringen
vil variere noe fra år til år, men langs en nedadgående bane. Lavere
priser på olje og gass kan forsterke nedgangen. Omslaget i etterspørselen
fra oljenæringen vil stille vår evne til omstilling på prøve.
Veksten i produktiviteten falt tilbake fra midten av
forrige tiår. Også i mange andre europeiske land ser vi den samme
utviklingen. Noe av avdempingen må ses i sammenheng med konjunkturene,
men forhold av mer varig karakter ser også ut til å ha bidratt. Investeringene
i fastlandsbedriftene har vært lave gjennom flere år. Samtidig har
aktiviteten i tjenesteytende næringer med lav produktivitet vokst
med tilgangen på arbeidskraft fra nye EU-land.
Etter 2008 har nesten hele veksten i sysselsettingen
kommet fra arbeidsinnvandring. Den høye innvandringen har løftet
vår evne til å produsere, men innebærer også at vi er blitt flere.
Det har økt presset på infrastruktur som boliger, samferdsel, kommunale tjenester
og på justissektoren. Selv om tilstrømmingen kan avta ved et økonomisk
tilbakeslag, er det usikkert om arbeidsinnvandrere med lang botid
og rettigheter til velferdsgoder vil returnere til hjemlandet.
Norsk økonomi preges også av ubalansene som bygget
seg opp i perioden med sterk inntektsvekst etter årtusenskiftet.
Gjelden i husholdningene og kommunene er kommet opp på høye nivåer
og vokser fortsatt raskere enn inntektene. Sammen med høye boligpriser
utgjør det en fare for den finansielle stabiliteten. Samtidig har
lønningene i en årrekke økt raskere i Norge enn i andre land. Svekkelsen
av kronen gjennom 2013 har motvirket noe av tapet i kostnadsmessig
konkurranseevne, men det er fortsatt lang vei tilbake til situasjonen
ved årtusenskiftet. Det høye kostnadsnivået er en utfordring for
norsk næringsliv og gjør det vanskeligere å høste fruktene av noe
bedre tider ute.
Veksten i den norske fastlandsøkonomien anslås til
rundt 2 pst. både i år og neste år. Det er om lag på linje med fjoråret,
men litt lavere enn gjennomsnittet for de siste fire tiårene. Veksten
i forbruk og investeringer trekkes ned av den svake utviklingen
hos våre handelspartnere. Veksten i sysselsettingen er imidlertid
god, og ledigheten er lav. Det er lite ledig kapasitet i deler av
det norske arbeidsmarkedet.
Utsiktene til litt svakere vekst i norsk økonomi
i årene framover ser i hovedsak ut til å være et resultat av strukturelle
forhold. Aldring av befolkningen kan trekke veksten ned framover.
Det samme kan en noe svakere utvikling i produktiviteten, dersom
vi ikke greier å snu utviklingen fra de siste årene. Veksten i levestandard
kan da bli litt lavere enn i de siste fire tiårene, selv om vi skulle
ha konjunkturene med oss og ledigheten forblir lav.
De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i
kapittel 2 i meldingen.
Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av
oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens
rammer. For Norge, som har store, svingende og forbigående inntekter
fra naturressurser, er det viktig å ha et troverdig ankerfeste for
budsjettpolitikken. Et viktig siktemål med Statens pensjonsfond
utland og handlingsregelen er å legge til rette for stabilitet og
høy verdiskaping i fastlandsøkonomien og for at også fremtidige
generasjoner skal kunne bruke av oljepengene.
De siste årene har kapitalen i pensjonsfondet vokst
svært raskt. I 2013 alene økte fondet med 1 200 mrd. kroner, og
kapitalen utgjør nå mer enn to års verdiskaping i fastlandsøkonomien.
Kursene på valuta, aksjer og obligasjoner kan endre seg på kort sikt,
og uten at svingningene er i takt med norske konjunkturer. Svingninger
i fondets verdi og i forventet fondsavkastning kan bli store sett
i forhold til størrelsen på statens øvrige inntekter og størrelsen
på norsk økonomi, og særlig sett i forhold til den underliggende
veksten i fastlandsøkonomien fra ett år til det neste. Det gjør
banen for forventet realavkastning på 4 pst. av fondet mindre egnet
som operativt mål for finanspolitikken på kort sikt. Dette illustreres
av dagens situasjon, der en rask tilbakevending til banen for forventet
fondsavkastning ville gitt en svært sterk økning i bruken av oljeinntekter
over en kort tidsperiode. Regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg
som skal se nærmere på praktiseringen av retningslinjene for bruken
av oljeinntekter i lys av dette og utfordringene for norsk økonomi.
I innretningen av finanspolitikken må vi også
se hen til banen for bruk av oljeinntekter framover. Som andel av
verdiskapingen i fastlandsøkonomien vil bruken av oljeinntekter
etter hvert nå en topp, før bidraget fra finanspolitikken i flere
tiår vil trekke ned etterspørselen i norsk økonomi. Ved å holde
igjen i finanspolitikken nå blir banen for bruk av oljeinntekter framover
jevnere. Da etterlater vi mer til kommende generasjoner og reduserer
det framtidige behovet for omstillinger.
Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor
mye oljepenger vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. Da
Stortinget sluttet seg til handlingsregelen, ble det understreket
at økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak
som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien.
En enstemmig finanskomité pekte på at skatte- og avgiftspolitikken
og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for
å få en mer velfungerende økonomi. Brede skattelettelser kan stimulere
til sparing og høyere arbeidstilbud. Da påvirkes ikke bare samlet
etterspørsel, men også produksjonskapasiteten i økonomien.
Med utsikter til svakere vekstevne i økonomien må
vi øke oppmerksomheten mot produksjonssiden i norsk økonomi. Skal
vi opprettholde om lag den samme veksten i levestandard som vi har
vent oss til gjennom de siste 40 årene, må produktivitetsveksten ta
seg opp fra dagens nivå. For å finansiere velferdsordningene på
lang sikt må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig.
Det krever målrettede reformer både i offentlig forvaltning og i
resten av økonomien. Regjeringen startet dette arbeidet i budsjettet
for inneværende år og viderefører det i budsjettet for 2015. Arbeidet
må ha høy prioritet, men vurderes i et langsiktig perspektiv. Erfaringer
tyder på at det kan ta tid før reformer slår ut i økt produktivitet.
Arbeidsinnsatsen er viktig for verdiskapingen
i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. Vi har høy sysselsetting,
men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav, slik at arbeidsinnsatsen
per innbygger ikke er høyere enn gjennomsnittet for EU-landene.
Samtidig har vi mange på trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet
som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn
i mange andre land. Å redusere denne andelen er en krevende, men
sentral utfordring.
Aldring av befolkningen vil framover gi markert høyere
utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre
del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet.
Pensjonsreformen er utformet for å gi betydelige langsiktige
innsparinger og økt arbeidstilbud, men er ikke tilstrekkelig til
å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt.
Det vil derfor bli nødvendig med ytterligere tiltak for å finansiere
de velferdsordningene som allerede er etablert.
Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen
for å bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting.
Renten er rettet inn mot lav og stabil inflasjon, men er også vår
første forsvarslinje mot en svakere økonomisk utvikling. I juni
satte Norges Bank ned sin bane for styringsrenten framover, med
utgangspunkt i lavere rente ute og utsikter til litt lavere oljeinvesteringer.
Et lavt rentenivå gir vekstimpulser til norsk økonomi.
Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi ser ut
til å være nær det normale, mens vekstutsiktene dras ned av strukturelle
forhold. Det trekker i retning av tilbakeholdenhet i finanspolitikken,
og økt vekt på strukturpolitikk. Bruken av oljeinntekter bør gradvis dreies
i retning av tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen,
i resten av økonomien. Dette må suppleres med tiltak som virker
på produksjonssiden i økonomien, herunder færre og mer målrettede reguleringer
og flere markedsbaserte løsninger.
Det høye kostnadsnivået og høy gjeld i husholdninger
og kommuner gjør økonomien sårbar og kan bidra til å bremse aktiviteten
på kort og mellomlang sikt. Den økonomiske politikken må støtte
opp under omstillinger i retning av en mindre oljeavhengig fastlandsøkonomi,
der ressurser som nå er sysselsatt med å levere til norsk oljevirksomhet
gradvis flyttes over i eksportrettet virksomhet. Disse hensynene
tilsier at oljeinntektene ikke fases inn for raskt. En for rask innfasing
vil kunne forsterke kostnadsutfordringene og føre til en for stor
avskalling av konkurranseutsatt sektor. Økt bruk av oljepenger hever
etterspørselen i skjermet sektor. Motposten vil i hovedsak være
økt arbeidsinnvandring, med tilhørende utfordringer for kommunene
og økt press på veier og annen infrastruktur. Økt etterspørsel etter
boliger kan bidra til å løfte boligprisene og øke risikoen for et
kraftig tilbakeslag på et senere tidspunkt.
Avstanden vi nå har opp til 4-prosentbanen,
gir oss handlefrihet på kort sikt. Den er også en viktig buffer
mot økonomiske tilbakeslag. Erfaringer fra andre land viser at det
som framstår som stabile strukturelle skatte- og avgiftsinntekter
kan svikte betydelig i møte med økonomiske forstyrrelser. For Norge
er det også usikkerhet om utviklingen i pensjonsfondet og dermed
om rammene for bruk av oljeinntekter framover.
Regjeringens forslag til budsjett for 2015 innebærer
en bruk av oljepenger på 164 mrd. kroner, målt ved det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til 3,0 pst. av Statens
pensjonsfond utland ved inngangen til året, opp fra 2,8 pst. i 2014.
Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet anslås til 6,4 pst.
av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2015. Det utgjør om lag 31 700
kroner per innbygger. Hver niende krone som brukes over offentlige
budsjetter, hentes nå fra pensjonsfondet. Realveksten i statsbudsjettets underliggende
utgifter anslås til 2,3 pst. Den nominelle veksten anslås til 5,3
pst., litt høyere enn den nominelle veksten i fastlandsøkonomien.
Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet brukes ofte som et enkelt mål for hvordan budsjettet
virker på samlet etterspørsel etter varer og tjenester. Fra 2014
til 2015 ligger bruken av oljepenger an til å øke med 17 mrd. kroner.
Det gir en budsjettimpuls på 1/2 prosentenhet av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Det er om lag samme impuls som regjeringen la opp til for 2014 i
tilleggsproposisjonen i fjor høst.
De underliggende inntektene fra skatter og avgifter
mv. anslås å vokse med om lag 18 mrd. kroner fra 2014 til 2015.
Sammen med økt bruk av oljepenger gir dette et samlet handlingsrom
til neste år på om lag 35 mrd. kroner. Bruken av handlingsrommet
kan deles i fem om lag like store deler. Nye lettelser i skatter og
avgifter legger beslag på én del, mens to deler dekker økte utgifter
til folketrygden, kommuner og helseforetak som følge av befolkningsutviklingen. De
siste to delene, sammen med enkelte innsparinger, bruker regjeringen
til å styrke innsatsen på prioriterte områder i budsjettet.
Som private bedrifter kan også offentlig forvaltning
bli mer effektiv over tid. Gevinstene ved økt produktivitet må hentes
ut til prioriterte satsinger som gjør Norge bedre i stand til å
møte framtidens utfordringer og til å bedre tjenestene til innbyggerne. Som
fast praksis innfører regjeringen derfor en avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreform med en årlig innsparing på 0,5 pst. av
alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. I 2015 øker
dette handlingsrommet for prioriterte satsinger med 1,4 mrd. kroner.
Reformen er i tråd med anbefalinger fra OECD og praksis i andre
land, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok.
Litt lavere vekst i fastlandsøkonomien reduserer også
veksten i statens inntekter fra skatter og avgifter. Deler av dette
antas å være forbigående. Samtidig må vi også ta høyde for de varige
virkningene på statens inntekter av at den underliggende veksten
i fastlandsøkonomien kan bli lavere enn det vi har sett de siste
40 årene.
Realveksten i kommunenes samlede inntekter i 2015
er 6,2 mrd. kroner, regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert
nasjonalbudsjett 2014. Det er høyere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen
2015. Av den samlede veksten i inntektene er 4,4 mrd. kroner frie
inntekter. En mer effektiv ressursbruk i kommuner og fylkeskommuner
vil kunne styrke tjenestetilbudet ut over det inntektsopplegget gir
rom for.
Budsjettpolitikken og utviklingen i offentlige
finanser er nærmere omtalt i kapittel 3 i meldingen.
Hovedmålet med skatter og avgifter er å finansiere
fellesgoder mest mulig effektivt. Et bedre skatte- og avgiftssystem
kan også gjøre økonomien mer produktiv. Regjeringen arbeider for
et mer vekstfremmende og enklere skattesystem. Det skal lønne seg mer
å jobbe, spare, investere og opptre miljøvennlig.
En slik skattepolitikk vil også ha gode dynamiske virkninger
på økonomien. Økt deltakelse i arbeidslivet og høyere økonomisk
vekst vil bidra til større skattegrunnlag, som over tid kan finansiere
deler av skattelettelsen. I 2014 reduserte vi inntektsskatten for alle
og skatten på formue. Det fremmer vekst og sysselsetting. Budsjettet
for 2015 tar nye skritt i samme retning.
Forslaget til budsjett for 2015 innebærer nye
lettelser i skatter og avgifter på knapt 8,3 mrd. kroner påløpt
og 6,9 mrd. kroner bokført. Lettelser i formuesskatten
står for om lag halvparten. Skattesatsen på formue reduseres til
0,75 pst., og bunnfradraget økes til 1,2 mill. kroner. Samtidig
øker verdsettingen av sekundærboliger utover den først anskaffede
og næringseiendom til 80 pst. av markedsverdien, slik at den skattemessige
favoriseringen av slik eiendom reduseres. Endringene i formuesskatten
vil øke avkastningen etter skatt og slik stimulere til økt sparing.
Det er også store lettelser i skatten på inntekt. Minstefradraget
øker for lønn, trygd og pensjon. Trygdeavgiften på lønn og trygd
går ned. Færre vil betale toppskatt siden innslagspunktet økes.
Det vil dermed lønne seg mer å arbeide. I tillegg vil regjeringen
fullføre utfasingen av skatteklasse 2 for ektepar i 2015. Det vil
styrke insentivene til arbeid, integrering og likestilling, samtidig
som gifte og samboende i større grad behandles likt.
Regjeringen foreslår omlegging og kutt i mange avgifter.
I avgiftene på kjøretøy gis det betydelige lettelser. Avgiften for
å omregistrere kjøretøy reduseres i gjennomsnitt med 35 pst. Vektårsavgiften
for tyngre kjøretøy mer enn halveres. Det reduserer kostnadene og
styrker lastebilnæringens internasjonale konkurransekraft. Drivstoffavgiftene
går ned reelt, siden noen av satsene ikke justeres for inflasjon.
Engangsavgiften for motorsykler og snøscootere går ned med 30 pst.
For campingvogner foreslår regjeringen å fjerne årsavgiften.
Merverdiavgiften forenkles og gjøres mer nøytral.
Blant annet foreslås en ordning som nøytraliserer merverdiavgift
for statsforvaltningen slik at private aktører skal kunne konkurrere
på likere vilkår om å løse oppgaver for fellesskapet. Som en forenkling
heves omsetningsgrensen for å betale merverdiavgift.
Regjeringen vil fortsette arbeidet for et bedre skattesystem
bl.a. med utgangspunkt i utredninger fra flere offentlige utvalg.
Scheel-utvalget, som vurderer selskapsskatten i lys av den internasjonale
utviklingen, skal vektlegge forslag som bidrar til effektiv ressursbruk
og gode investeringer i bedriftene. Grønn skattekommisjon skal fremme
forslag om grønne skatteskift som øker skatten på miljøskadelige
aktiviteter. I tillegg vil regjeringen gå helhetlig gjennom bilavgiftene
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015. Landbruksbeskatningen
skal også vurderes med sikte på enklere regler og mer effektiv ressursbruk.
En nærmere omtale av skatte- og avgiftsopplegget
finnes i kapittel 4 i denne meldingen og i Prop. 1 LS (2014–2015)
Skatter, avgifter og toll 2015.
Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og
ruster Norge for framtiden. I budsjettet satses det særlig innenfor
de åtte områdene som er trukket fram i erklæringen fra Sundvolden,
mens utgiftene reduseres på enkelte andre poster. Oppfølgingen av
satsingsområdene er også omtalt på en egen temaside på regjeringen.no.
Regjeringen
vil bygge landet. Effektiv kommunikasjon reduserer kostnadene
og reisetidene for næringslivet og innbyggerne. Regjeringens budsjettforslag
øker de samlede bevilgningene til veg og jernbane betydelig. Samferdselsdepartementets
budsjett går opp med om lag 5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2014
til knapt 55 mrd. kroner i 2015. I tillegg foreslås et innskudd
av kapital i infrastrukturfondet på 40 mrd. kroner. Nasjonal transportplan
2014–2023 har høye ambisjoner om å trappe opp investeringene i veg
og kollektivtransport. Med forslaget til budsjett ligger bevilgningene
til slike formål i 2015 over gjennomsnittet for planperioden. Regjeringen
vil reformere transportsektoren med en mer effektiv bompengeordning,
tydeligere mål og anbud i jernbanen, bruk av offentlig-privat samarbeid, samt
et eget utbyggingsselskap med vekt på helhetlig utbygging, økt effektivitet
og større samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Konkurransekraft for
norske arbeidsplasser. Næringslivets kostnader er langt høyere
enn hos våre handelspartnere. Samtidig har veksten i produktiviteten
falt tilbake fra midten av forrige tiår. Dette utfordrer næringslivets
evne til å konkurrere med utenlandske bedrifter. Omslaget i etterspørselen
fra oljenæringen vil også sette vår evne til omstilling på prøve.
Regjeringen tar disse utfordringene på alvor. Bruken av oljepenger
må tilpasses situasjonen i norsk økonomi og rettes inn mot tiltak
som bedrer vekstevnen. For å stimulere til arbeid, sparing og investeringer
foreslår regjeringen lavere skatter og avgifter og økt satsing på
infrastruktur, innovasjon, forskning og kunnskap. I langtidsplanen
for forskning og høyere utdanning 2015–2024 er en av hovedprioriteringene
å utvikle verdensledende fagmiljøer.
Kunnskap gir muligheter
til alle. Regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon.
Det krever kvalitet i alle ledd fra barnehage via skole til høyere
utdanning og forskning. Bevilgningene til barnehagene øker for å
bedre den faglige kvaliteten og for å legge til rette for et mer fleksibelt
barnehageopptak. I skolen er lærerne nøkkelen til å løfte kunnskapsnivået
hos elevene. Regjeringen satser derfor mer på videreutdanning av
lærere. I universitets- og høgskolesektoren vil regjeringen se på
institusjonsstrukturen med sikte på å bedre kvaliteten og ressursbruken. Som
en del av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning foreslås
det i 2015 midler til nye rekrutteringsstillinger innenfor helse-
og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning og til oppgradering
av bygg. Studiefinansieringen styrkes, og det legges til rette for
bygging av om lag 1 500 nye studentboliger i 2015.
En enklere hverdag
for folk flest. Regjeringen vil legge større vekt på frihet
for den enkelte. Vi viser tillit til innbyggerne og vil skape større
rom for private, frivillige og lokale initiativ. Lavere skatter
vil gi den enkelte større frihet til å disponere egen inntekt. Mindre
byråkrati vil forenkle hverdagen for innbyggerne. I budsjettet for
2015 forenkles systemet for skatter og avgifter og det legges bl.a.
til rette for raskere og enklere flyt av plan- og byggesaker. Regjeringen
etablerer også en digital postkasse mellom forvaltningen og innbyggerne
for vedtak og andre viktige henvendelser.
Trygghet i hverdagen
og styrket beredskap. Straffesakene må håndteres godt og effektivt
i hele sakskjeden. Budsjettforslaget gir rom for flere påtalejurister,
nye stillinger i domstolene og for at antall nye og ledige stillinger
i politiet øker tilsvarende antall studenter som uteksamineres fra
Politihøgskolen. Regjeringen vil utvide soningskapasiteten med nye
lukkede fengselsplasser i Kongsvinger, Hustad, Bergen og Bodø, en
ny ungdomsenhet på Østlandet og med midlertidig leie av fengselsplasser
i Nederland. Nødnett foreslås utbygget i hele landet i 2015, og
det foreslås om lag 500 mill. kroner til nye redningshelikoptre.
Budsjettforslaget vil gi flere og raskere returer av personer uten
lovlig opphold i Norge.
Et velferdsløft for
syke og eldre. Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang
til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Budsjettforslaget
gir rom for en høy vekst i aktiviteten på sykehusene, sykehusutbygging
i Tønsberg og videre utbygging av et nytt barne- og ungdomssenter
ved Haukeland universitetssjukehus. Regjeringen vil i 2015 starte
reformen med fritt behandlingsvalg for å redusere ventetiden, øke
valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene
til å bli mer effektive. Omsorgstjenesten skal bidra til at hver
enkelt får mulighet til å leve et aktivt og godt liv og tilpasses
slik at flere eldre kan bo lenger hjemme. Budsjettet legger til
rette for at kommunene kan heve kvaliteten på omsorgstjenestene,
bygge flere heldøgns omsorgsplasser og bedre kapasiteten i dagtilbudet
for demente. Brukere med stort behov får en rettighet til brukerstyrt
personlig assistanse.
Et sterkere sosialt
sikkerhetsnett. En av utfordringene for Norge som kunnskapsnasjon
er å gi flere voksne mulighet til å skaffe seg grunnleggende ferdigheter
og kompetanse som arbeidslivet etterspør. Regjeringen foreslår derfor
å øke bevilgningen til basiskompetanse i arbeidslivet og til et
nytt program som åpner for at frivillige organisasjoner kan gi opplæring
i grunnleggende ferdigheter til voksne. Budsjettet gir rom for å styrke
arbeids- og velferdsetatens tilbud til døvblinde og personer med
nedsatt hørsel og for en bedre målretting av etatens stønader til
bil. Det statlige barnevernet foreslås styrket med 150 mill. kroner
i 2015. Budsjettet gir også grunnlag for at sykehusene og kommunene
kan bedre tilbudet for personer med rusproblemer og psykiske lidelser.
Levende lokaldemokrati.
Regjeringen vil gi enkeltmennesker, lokalsamfunn og kommuner større
frihet og mer innflytelse over egen hverdag. Statlig styring skal
begrenses, makt og ansvar skal delegeres. Innbyggere over hele landet
skal få et godt og likeverdig velferdstilbud. Rammene for kommunereformen
ble lagt ved Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen 2015. Regjeringens
mål er bærekraftige og robuste kommuner som kan styrke lokaldemokratiet, bedre
planleggingen i regionene og gi bedre og mer likeverdige tjenester.
Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken
skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst
i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang
sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon
mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken
skal også bidra til stabile forventninger om utviklingen i kronekursen.
Finans- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil
utvikling i norsk økonomi.
Styringsrenten er Norges Banks viktigste virkemiddel,
og renten kan endres raskt dersom de økonomiske utsiktene tilsier
det. Etter at Norges Bank i mars 2012 satte styringsrenten ned med
0,25 prosentenheter til 1,5 pst. har renten blitt holdt
uendret. Ifølge Norges Banks rentebane fra september i år vil styringsrenten
holdes om lag på dagens nivå ut 2015, for deretter å bli satt gradvis
opp til vel 2 pst. mot slutten av 2017. Norges Bank anslår at veksten
i konsumprisene vil ligge noe lavere enn inflasjonsmålet de nærmeste
årene.
Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt
3.4 i meldingen.
Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet
er solid nok til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele
risiko på en tilfredsstillende måte, både i oppgangs- og nedgangstider.
For å redusere risikoen for svikt i finanssektoren vil regjeringen
fremme soliditet, likviditet og god atferd gjennom offentlig regulering
og myndighetstilsyn.
I lys av erfaringene fra finans- og gjeldskrisen har
EU siden våren 2010 endret regelverket for banker og andre finansinstitusjoner.
Flere av endringene i EUs regelverk er nå endelig vedtatt, herunder
krisehåndteringsdirektivet og regler for en bankunion. Det vil kunne
styrke den finansielle stabiliteten i Europa.
Finansdepartementet besluttet i desember i fjor
at bl.a. banker skal ha en motsyklisk kapitalbuffer som består av
ren kjernekapital. Denne bufferen øker kapitalkravet med én prosentenhet
fra 30. juni 2015. Finansdepartementet har også varslet hvilke banker som
skal anses som systemviktige i Norge. Disse bankene skal oppfylle
et krav til ren kjernekapital på 11 pst. fra 1. juli 2015 og 12
pst. fra 1. juli 2016. Motsyklisk kapitalbuffer kommer i tillegg.
Kapitalkravene bygger på EUs regelverk.
Utviklingen i norsk økonomi har bidratt til
gode resultater i norske banker og finansinstitusjoner. Nye soliditetskrav
for banker fases nå gradvis inn. Det er lettere å styrke soliditeten
i gode økonomiske tider.
Finansdepartementet har lenge arbeidet for en enighet
blant de nordiske landene om at bankene i større grad skal ta hensyn
til den økonomiske utviklingen og risikoer i det landet hvor virksomheten
drives, slik det kommer til uttrykk i vertslandets krav til soliditet.
Finanstilsynet har mottatt brev fra danske og svenske myndigheter
om at de er positive til vertslandsregulering av kapitalkrav
for boliglån. Dette er et viktig skritt i arbeidet med nordisk harmonisering.
Finansiell stabilitet og regulering av finansmarkedene
er nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.
Regjeringen arbeider for å heve produktiviteten
i norsk økonomi. God ressursbruk i privat og offentlig sektor bidrar
til høy verdiskaping og er viktig for vår levestandard og bærekraften
i våre velferdsordninger. For å bruke ressursene godt må vi ha omstillingsevne.
Regjeringens arbeid kan oppsummeres under fem hovedpunkter:
1. Reformer
i offentlig sektor skal bidra til en mest mulig effektiv bruk
av fellesskapets ressurser. En vellykket kommunereform kan gi færre
og mer robuste kommuner som er bedre tilpasset naturlige bo- og
arbeidsmarkedsregioner. Det kan gi større fagmiljøer, mer effektiv
ressursbruk og gjøre det enklere å redusere statlig detaljstyring og
øremerking. Regjeringen satser på infrastruktur, men vil også legge
mer vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og gjennomføre prosjekter
mer effektivt. Strukturreformer innen politiet og høyere utdanning
skal bedre resultatene i politiet og kvaliteten i utdanningen. Det
skal også brukes mer digitale tjenester.
2. Gjennom mer konkurranse,
avregulering og avbyråkratisering vil regjeringen bidra til
økt vekst i norsk økonomi. Konkurransepolitikken styrkes ved et
nytt uavhengig klageorgan for konkurransesaker. Regelverket for
offentlige anskaffelser og ordninger som hindrer etablering og svekker konkurransen
skal gjennomgås, herunder bestemmelser om åpningstider, konsesjoner,
løyver og bevillinger. Plan- og bygningsloven skal forenkles. Stordriftsfordelene
i landbruket må utnyttes bedre, og regjeringen vil forenkle tilskuddene
og redusere nivået på støtten. Arbeidstiden vurderes av et eget
utvalg.
3. Et bedre skatte-
og avgiftssystem som er enklere og mer vekstfremmende, jf.
omtalen ovenfor. I tillegg til å endre nivået og innretningen på
skatter og avgifter skal forvaltningen legges om for å forenkle,
bedre ressursbruken, bekjempe svart økonomi og styrke skattyters
rettssikkerhet. Fagområdene skal rendyrkes og samles i sterke enheter.
Regjeringen vil etablere en ny ordning for klagenemnder og vil foreslå
en ny og enhetlig lov som samler regelverket på området.
4. Økt vektlegging
av resultater i offentlig sektor krever at ressursene styres
dit de kaster mest av seg. Da trenger vi et godt og relevant grunnlag for
beslutninger. Kvalitetssikringen av store statlige investeringer
skal bli bedre. Statens utredningsinstruks for reformer og tiltak
skal gjennomgås. Vi bør sammenligne vår ressursbruk i offentlig
sektor og våre resultater mer med andre lands, og gjennomføre reformer
på en slik måte at virkningene kan etterprøves. En effektiv ressursbruk
i samfunnet må bygge på priser som tar hensyn til eksterne effekter
som f.eks. utslipp av klimagasser.
5. Tydelige budsjettprioriteringer trengs
for å nå målet om mest mulig velferd for hver krone som brukes over
statens og kommunenes budsjetter, samtidig som vi skal styrke næringslivets
vekstevne. Da må vi også begrense pengebruken på mindre
viktige områder. Et sentralt tiltak er en avbyråkratiserings- og
effektiviseringsreform der deler av gevinstene fra mindre byråkrati
og mer effektiv bruk av midler hentes ut til prioriterte satsinger
som gjør Norge bedre i stand til å møte framtidens utfordringer
og til å bedre tjenestene til innbyggerne.
Regjeringen har satt ned en produktivitetskommisjon.
Kommisjonen skal fremme konkrete forslag som kan styrke produktiviteten
i norsk økonomi, både i privat og offentlig sektor. Kommisjonen
vil legge fram sin første rapport i begynnelsen av februar neste
år. Rapporten vil bli sendt på høring. Regjeringen vil i tillegg
sette ned et utvalg som skal vurdere behovet for flerårige budsjetter
på utvalgte områder og et tydeligere skille mellom investeringer
og drift i budsjettet. Utvalgets tilrådinger skal gi et bedre beslutningsgrunnlag
for statlige prioriteringer og fremme en effektiv bruk av offentlige
midler.
Regjeringens arbeid med å øke produktiviteten
i norsk økonomi er nærmere omtalt i kapittel 5 og 6 i meldingen.
Klimautfordringen er global og løses best globalt.
Regjeringens mål er at forhandlingene under FNs klimakonvensjon
fører til en ambisiøs klimaavtale som legger til rette for å redusere
utslippene på en samfunnsøkonomisk best mulig måte. Norge skal være
en pådriver i arbeidet for å sette en internasjonal pris på CO2 og etablere effektive, fungerende internasjonale
karbonmarkeder. Siden kostnadene ved å redusere utslipp varierer
mye mellom land, kan internasjonale karbonmarkeder bidra til å redusere
utslippene der det koster minst. En slik kostnadseffektiv tilnærming
er avgjørende for å få til tilstrekkelige reduksjoner i utslippene.
Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk
og forsterker klimaforliket. Hovedvirkemidlene i klimapolitikken
er avgifter og deltakelse i det europeiske systemet for handel med
utslippskvoter innenfor et fastlagt tak for utslipp. I budsjettet
for 2015 foreslår regjeringen bl.a. en ny støtteordning til effektiv
energibruk i husholdningene, større satsing på kollektivtransport
og økt innsats mot avskoging i utviklingsland. Klimapolitikken er
nærmere omtalt i avsnitt 3.7 i meldingen, som også inneholder nye framskrivinger
av utslipp til luft.
Innsatsen mot internasjonal fattigdom er også
et felles globalt ansvar. Regjeringen foreslår å øke utviklingsbudsjettet
med over 1 mrd. kroner fra 2014 til 2015. Prioriterte satsinger
er utdanning, humanitær bistand, global helse og næringsutvikling.
Innenfor satsingen på utdanning vil særlig jenter og marginaliserte
grupper bli prioritert. Utviklingspolitikken legges om med bl.a.
større vekt på resultater og konsentrasjon om færre land.
Statens pensjonsfond skal understøtte statlig
sparing og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelsen av statens
petroleumsinntekter. Pensjonsfondet skal forvaltes for å oppnå høyest
mulig avkastning over tid innenfor moderat risiko. En langsiktig og
god forvaltning av fondet bidrar til rettferdighet mellom generasjoner
ved at også de som kommer etter oss kan bruke av petroleumsinntektene.
Statens pensjonsfond Norge investerer hovedsakelig
i aksjer og obligasjoner i det norske markedet. Statens pensjonsfond
utland investerer i aksjer, obligasjoner og eiendom og i et bredt
utvalg av land, sektorer og selskaper. Det reduserer den samlede
risikoen. Statens pensjonsfond skal forvaltes på en ansvarlig måte.
God finansiell avkastning over tid antas å avhenge av en bærekraftig
utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, samt
av velfungerende, effektive og legitime markeder.
Forvaltningen av Statens pensjonsfond er nærmere
omtalt i kapittel 7 i meldingen.
Komiteen tar omtalen
til orientering og viser for øvrig til merknadene under pkt. 3.1
nedenfor.
Norge er et land med store muligheter. Vi har
en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser.
På lang sikt er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer
velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor
arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før.
Regjeringen vil derfor særlig prioritere tiltak som fremmer verdiskaping
og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til
å skape et robust og mangfoldig næringsliv. Regjeringen løser viktige
oppgaver i dag, og ruster Norge for fremtiden.
For 2015 ventes en moderat vekst i fastlandsøkonomien
på rundt 2 pst. Det er om lag på linje med fjoråret, men litt lavere
enn gjennomsnittet de siste fire tiårene. Veksten i sysselsettingen
holder seg oppe, og ledigheten er lav. Etter flere år med høy aktivitet
i oljenæringen ventes etterspørselen å gå markert ned til neste
år. Omslaget i etterspørselen fra oljenæringen vil kreve omstillinger.
Framover viser utsiktene en litt svakere vekst i norsk økonomi.
Aldringen av befolkningen og en noe svakere utvikling i produktiviteten
ventes å trekke veksten ned.
Den offentlige pengebruken skal tilpasses situasjonen
i økonomien. Regjeringen foreslår å bruke 163,7 mrd. kroner av oljeinntektene
i 2015. Dette innebærer en økt bruk av oljeinntekter som svarer
til om lag 1/2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det tilsvarer
3,0 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året,
opp fra 2,8 pst. i 2014.
Regjeringen legger vekt på hvordan oljepengene brukes.
Stortinget har understreket at økningen i bruken av petroleumsinntekter
bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed
vekstevnen, i økonomien. Satsing på infrastruktur, utdanning og forskning
er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Brede skattelettelser
kan stimulere til sparing og høyere arbeidstilbud.
Regjeringens tilleggsproposisjon for 2014 innebar
en ny retning i budsjettpolitikken. Dette følges opp i regjeringens
budsjettforslag for 2015:
Landet bygges ved
et kraftig løft for samferdsel.
Helseområdet styrkes betydelig.
Det foreslås en stor satsing på kunnskap
for å gi muligheter for alle og bedre konkurransekraften.
Hverdagen trygges og beredskapen styrkes
gjennom forslag om økte midler til justissektoren.
Kommunene gis mulighet til å tilby flere
og bedre tjenester.
Regjeringen vil forvalte skattebetalernes penger med
respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler. Regjeringen
innfører derfor en reform for avbyråkratisering og effektivisering
i 2015 som skal gi insentiver til mer effektiv drift. Kravet om
mindre byråkrati og mer igjen for pengene vil frigjøre ressurser
til prioriterte formål.
Det vises til Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok
for nærmere redegjørelse for regjeringens forslag til budsjett og
hovedprioriteringer i 2015.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til betydningen av et budsjett
for effektiv ressursbruk, høyere produktivitet og en enklere hverdag.
Regjeringen legger til rette for fortsatt vekst i norsk økonomi,
slik at det kan skapes flere arbeidsplasser for å styrke de viktigste
velferdsområdene. Hovedmålet for regjeringspartienes økonomiske
politikk er å prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt
produktivitet i norsk økonomi. Tiltak for å effektivisere offentlig
sektor er viktig for å styrke vekstevnen til norsk økonomi og sikre bærekraftige
offentlige finanser. Det skal føres en politikk som gir næringslivet
økt konkurransekraft og mulighet til å skape større verdier og trygge
arbeidsplasser for fremtiden. På lang sikt er det særlig vekstevnen
i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge,
og da er det viktig med tiltak som bidrar til å skape et robust
og konkurransedyktig næringsliv. Dette innebærer å arbeide for gode
rammebetingelser for næringslivet med et forutsigbart skattesystem,
bedre infrastruktur, en kompetent arbeidsstyrke og tilgang på kapital.
Disse medlemmer mener at forslaget
til budsjett for 2015 bidrar til å nå disse målene. Regjeringen
løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
det er vår fremtidige arbeidsinnsats som utgjør den største delen
av nasjonalformuen, og vil understreke betydningen av at det satses
på arbeidslinjen samt kunnskap, utvikling og forskning som kan øke
produktiviteten.
Disse medlemmer understreker
betydningen av å redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for
å øke verdiskapingen og gi større frihet for familiene og den enkelte.
Et lavere skattenivå, som anbefalt av OECD i den siste landrapporten
om Norge, vil stimulere arbeid, investeringer og sparing. Budsjettpolitikken
må innrettes slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig
næringsliv og gjør offentlig virksomhet mer effektiv.
Disse medlemmer viser til at
utsiktene for Norges handelspartnere synes å være noe bedre selv om
utviklingen i verdensøkonomien i de siste årene viser at det tar
lang tid å komme tilbake i en normalsituasjon etter en finanskrise.
Særlig i euroområdet er det land som sliter med å rette opp ubalanser
som bygget seg opp i forkant av og under krisen. Under ett anslås
veksten hos våre handelspartnere å være om lag 2 pst. i år og 2,5
pst. neste år. Arbeidsledigheten hos våre handelspartnere ventes
å gå noe ned, men er fremdeles på et høyt nivå. Utviklingen i Midtøsten
og Ukraina har vært kilde til ny regional og geopolitisk uro, og
også i framvoksende økonomier har usikkerheten økt det siste året.
Disse medlemmer viser til at
norsk økonomi fremdeles er preget av høy økonomisk aktivitet. Sysselsettingen
stiger og arbeidsledigheten er på et lavt nivå sett i et historisk
perspektiv og sammenliknet med de fleste andre land.
Disse medlemmer viser til at
det legges til grunn en moderat vekst i norsk økonomi neste år. Veksten
i den norske fastlandsøkonomien anslås til rundt 2 pst. både i år
og neste år. Økt etterspørsel fra petroleumssektoren har de siste
årene gitt vekstimpulser til norsk økonomi, men investeringsnivået
i denne sektoren forventes å avta de neste årene. Rapportering fra
selskapene trekker i retning av lavere investeringer de nærmeste
årene enn hva som lå til grunn for revidert nasjonalbudsjett for
2014. I regjeringens forslag til budsjett for 2015 er det lagt til grunn
et fall i investeringsnivået i petroleumssektoren på 8 pst. sammenliknet
med nivået for 2014. Disse medlemmer vil understreke
at det er knyttet usikkerhet til denne prognosen. Omslaget i etterspørselen
vil stille vår evne til omstilling på prøve. Norsk økonomi er følsom
for utviklingen i oljepris, og vi vet av erfaring at denne kan svinge
kraftig. I tillegg er det betydelig usikkerhet om utviklingen i gassmarkedet
fremover. Disse medlemmer viser til at oljeprisen
har falt etter regjeringens fremleggelse av budsjettet i oktober
2014. En oljepris som stabiliserer seg på et klart lavere nivå,
vil stille krav til omstillingsevnen til norske bedrifter og arbeidstakere.
Myndighetene bør legge til rette for vekst i næringer utenfor petroleumssektoren
gjennom et lavere skattenivå samt satsing på kunnskap og samferdsel.
Disse medlemmer er opptatt av
at budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra
til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Renten er
rettet inn mot lav og stabil inflasjon, men er også vår første forsvarslinje
mot en svakere økonomisk utvikling. Et lavt rentenivå gir vekstimpulser
til norsk økonomi. Kapasitetsutviklingen i norsk økonomi ser ut
til å være nær det normale, mens vekstutsiktene dras ned av strukturelle
forhold. De siste årene er den økonomiske veksten i mindre grad
drevet av produktivitetsvekst. Det er i stor grad bytteforholdsgevinster
som har muliggjort en høy reallønnsvekst. Vi kan imidlertid
ikke alltid satse på at vi skal få bedre betalt for det vi vil eksportere
relativt til det vi importerer. På lang sikt er det produktivitetsvekst
som vil være avgjørende for vår velstandsutvikling. Kostnadsnivået
i Norge er allerede langt over det vi ser hos våre handelspartnere.
Dette taler for økt vekt på strukturpolitikk. Disse medlemmer understreker
betydningen av at regjeringen vektlegger tiltak for økt konkurranse
og produktivitet og ser frem til den første rapporten fra den regjeringsoppnevnte
produktivitetskommisjonen tidlig neste år.
Disse medlemmer viser til betydningen
av en ansvarlig økonomisk politikk og er derfor tilfreds med at
det legges opp til en bruk av oljepenger på 164 mrd. kroner, målt
ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til
3 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året, altså
et helt prosentpoeng under hva handlingsregelen forutsetter. Fra
2014 til 2015 ligger bruken av oljepenger an til å øke med 17 mrd.
kroner, som innebærer en forsiktig innfasing av økt avkastning fra
Statens pensjonsfond utland. Budsjettet gir en budsjettimpuls på 0,5
prosentenhet av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det er om lag samme
impuls som regjeringen la opp til for 2014 i tilleggsproposisjonen
i fjor høst. Disse medlemmer understreker betydningen
av at regjeringen innenfor en forsvarlig bruk av oljepenger følger
opp handlingsregelens retningslinjer om bruk av petroleumsinntektene
på tiltak som kan øke produktiviteten og dermed vekstevnen i resten
av økonomien. Dette gjelder områder som skatte- og avgiftspolitikken,
satsing på infrastruktur, utdanning og forskning.
Hovedformålet med skatter og avgifter er å finansiere
fellesgoder mest mulig effektivt. Et bedre skatte- og avgiftssystem
kan også gjøre økonomien mer produktiv. Disse medlemmer viser
til at regjeringen arbeider for et mer vekstfremmende og enklere
skattesystem og understreker betydningen av at det skal lønne seg
mer å jobbe, spare, investere og opptre miljøvennlig. En slik skattepolitikk
vil også ha gode dynamiske virkninger på økonomien. Regjeringens
forslag til budsjett for 2015 innebærer nye skatte- og avgiftslettelser
på knapt 8,3 mrd. kroner påløpt og 6,9 mrd. kroner bokført. Lettelser
i formuesskatten står for om lag halvparten av dette beløpet gjennom
å redusere skattesatsen på formue til 0,75 pst. og øke bunnfradraget
til 1,2 mill. kroner. For å redusere den skattemessige favoriseringen
av investering i eiendom, foreslås det også å øke verdsettingen
av sekundærboliger utover den først anskaffede og næringseiendom
til 80 pst. av markedsverdien.
Disse medlemmer har også merket
seg at det er store lettelser i skatten på inntekt. Minstefradraget
øker for lønn, trygd og pensjon, og færre vil betale toppskatt siden
innslagspunktet økes. Redusert skatt på inntekt gjør at det i større
grad lønner seg å arbeide. Det er viktig at vårt skattenivå stimulerer til
arbeidslinjen og et økt arbeidstilbud.
Disse medlemmer viser til at
det foreslås omlegging og kutt i mange avgifter. I avgiftene på kjøretøy
gis betydelige lettelser blant annet gjennom at avgiften for omregistrering
i gjennomsnitt reduseres med 35 pst.. Engangsavgiften for motorsykler
og snøscootere går ned med 30 pst., og for campingvogner fjernes
årsavgiften. Disse medlemmer viser til at merverdiavgiften
forenkles og gjøres mer nøytral. Blant annet foreslås en ordning
som nøytraliserer merverdiavgift for statsforvaltningen, slik at
private aktører skal kunne konkurrere på likere vilkår om å løse
oppgaver for fellesskapet.
Disse medlemmer merker seg at
realveksten i kommunenes samlede inntekter for 2015 er 6,2 mrd.
kroner, regnet fra anslått inntektsnivå i Revidert nasjonalbudsjett
2014. Det er høyere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen
2015. Av den samlede veksten i inntektene er 4,4 mrd. kroner frie
inntekter.
Disse medlemmer viser til at
det i regjeringens budsjettforslag særlig satses innenfor de åtte områdene
som er trukket fram i Sundvolden-erklæringen.
Regjeringen vil bygge landet, og det fokuseres
på at effektiv kommunikasjon reduserer kostnader og reisetidene
for næringsliv og innbyggere. Det foreslås en betydelig økning i
de samlede bevilgningene til vei og jernbane gjennom en økning på
om lag 5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2014 til knapt 55 mrd.
kroner i 2015. Videre foreslås et innskudd av kapital i infrastrukturfondet
på 40 mrd. kroner. I tillegg til økte bevilgninger vil disse
medlemmer understreke betydningen av regjeringens ambisjon om
å reformere transportsektoren for å få mer vei og jernbane for hver
krone, en mer effektiv bompengeordning, tydeligere mål og anbud
i jernbanen, bruk av offentlig-privat samarbeid, samt et eget utbyggingsselskap
med vekt på helhetlig utbygging, økt effektivitet og større samfunnsøkonomisk
lønnsomhet.
Disse medlemmer merker seg regjeringens tiltak
for å øke konkurransekraften for norske arbeidsplasser. Næringslivets
kostnader er langt høyere enn hos våre handelspartnere blant annet
på grunn av et høyt lønnsnivå i Norge, samtidig som veksten i produktiviteten
falt tilbake fra midten av forrige tiår. Regjeringens satsing på
en god skatte- og avgiftspolitikk, økt satsing på infrastruktur,
innovasjon, forskning og kunnskap, er alle viktige elementer i arbeidet
med å styrke konkurransekraften i Norge.
Disse medlemmer merker seg regjeringens høye
ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon og fokus på kvalitet i
alle ledd fra barnehage via skole til høyere utdanning. Det legges
til rette for bedre kvalitet i barnehagene og til et mer fleksibelt
barnehageopptak. Læreren er nøkkelen for å løfte kunnskapsnivået
hos elevene, og det satses derfor mer på videreutdanning av lærere.
Det foreslås midler til nye rekrutteringsstillinger innenfor forskning
og høyere utdanning, og regjeringen ser på institusjonsstrukturen med
sikte på bedre kvalitet og ressursbruk. Studiefinansieringen styrkes
og det legges til rette for bygging av om lag 1 500 nye studentboliger.
Disse medlemmer viser til arbeidet
med å tilrettelegge for en enklere hverdag for folk flest. Tillit
til innbyggerne er viktig for å skape større rom for private, frivillige
og lokale initiativ. Det legges opp til enklere flyt av plan- og
byggesaker og det gjøres forenklinger innenfor skatte- og avgiftssystemet.
Det etableres også en digital postkasse mellom forvaltningen og
innbyggerne for vedtak og andre viktige henvendelser.
Disse medlemmer understreker
betydningen av regjeringens satsing for trygghet i hverdagen og
styrket beredskap. I regjeringens forslag til budsjett for 2015
gis rom for flere påtalejurister, nye stillinger i domstolene og
styrking av politiet. Soningskapasiteten utvides med nye lukkede
fengselsplasser i Kongsvinger, Hustad, Bergen og Bodø, en ny ungdomsenhet
på Østlandet og midlertidig leie av fengselsplasser i Nederland.
Det er viktig at straffesakene håndteres godt og effektivt i hele
sakskjeden. Nødnett skal utbygges i hele landet i 2015 og det foreslås om
lag 500 mill. kroner til nye redningshelikoptre.
Disse medlemmer merker seg regjeringens ambisjoner
og arbeid for et velferdsløft for syke og eldre. Målet er at alle
skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester med god kvalitet.
Reformen med fritt behandlingsvalg startes i 2015 for å redusere
ventetiden, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige
sykehusene til å bli mer effektive. Brukere med stort behov får
en rettighet til brukerstyrt personlig assistent. Regjeringens budsjettforslag
gir rom for høy vekst i aktiviteten på sykehusene, sykehusutbygging
i Tønsberg og videre utbygging av et nytt barne- og ungdomssenter
ved Haukeland universitetssykehus. Det er viktig at omsorgstjenesten
bidrar til at hver enkelt får mulighet til et aktivt og godt liv, og
at flere eldre kan bo lenger hjemme.
Disse medlemmer viser til regjeringens
arbeid med et sterkere sosialt sikkerhetsnett og at dette blant
annet fokuserer på å gi flere voksne grunnleggende ferdigheter og
kompetanse som gjør at disse bedre kan møte arbeidslivets behov.
Økt bevilgning til basiskompetanse i arbeidslivet og til et nytt
program som åpner for at frivillige organisasjoner kan gi opplæring
i grunnleggende ferdigheter til voksne, er en del av dette. Det
statlige barnevernet styrkes med 150 mill. kroner, og regjeringens
foreslåtte budsjett gir også grunnlag til at kommunene og sykehusene kan
bedre tilbudet til personer med rusavhengighet og psykiske lidelser.
Disse medlemmer merker seg regjeringens arbeid
og tilrettelegging for å styrke et levende lokaldemokrati, og understreker
betydningen av at enkeltmennesker, lokalsamfunn og kommuner får
større frihet og mer innflytelse over egen hverdag. Målet er bærekraftige
og robuste kommuner som kan styrke lokaldemokratiet, bedre planleggingen
i regionene og gi bedre og mer likeverdige tjenester. Oppfølgingen
av kommunereformen som ble lagt ved Stortingets behandling av kommuneproposisjonen
for 2015 er således et viktig arbeid.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen fører en offensiv klimapolitikk og forsterker klimaforliket.
Et av hovedvirkemidlene i klimapolitikken er deltagelse i det europeiske
systemet for handel med utslippskvoter innenfor et fastlagt tak
for utslipp. I regjeringens forslag til budsjett for 2015 foreslås
blant annet en ny og rettighetsbasert støtteordning til effektiv
energibruk i husholdningene, større satsing på kollektivtransport
og økt innsats mot avskoging i utviklingsland. Regjeringen styrker fornybar
energiproduksjonen i Norge og varsler blant annet om mer gunstige
avskrivninger for vindkraftanlegg, og har gjennom dette budsjettforslaget
styrket lønnsomheten i småkraftverk gjennom å heve innslagspunktet
for grunnrenteskatt.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen setter ned to ekspertutvalg for å styrke det finanspolitiske
rammeverket og bidra til en mer effektiv bruk av offentlige midler.
Det ene ekspertutvalget skal vurdere retningslinjene for bruk av
oljeinntekter i lys av den kraftige veksten i Statens pensjonsfond
utland og utfordringene for norsk økonomi på kort og lang sikt.
Det andre ekspertutvalget skal vurdere behovet for flerårige budsjetter
på utvalgte områder og et tydeligere skille mellom investeringer
og drift i budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at Norge skal være et land med små forskjeller og store
muligheter. Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2015
gjenspeiler denne ambisjonen. Ved å gå imot regjeringens hovedsatsing,
skattekutt som i all hovedsak kommer landets mest velstående personer
til gode, har Arbeiderpartiet, tross mindre oljepengebruk enn regjeringen
foreslår, et større handlingsrom til å utjevne forskjeller mellom
folk og til å gi flere større muligheter.
Disse medlemmer mener regjeringens
budsjettforslag for 2015 illustrerer at Norge er i en unik posisjon
i Europa, med lav ledighet, høy sysselsetting, relativt små forskjeller,
god vekst, god produktivitet og solide statsfinanser etter nesten
et tiår med Arbeiderparti-ledet regjering. Disse medlemmer er
glade for at Stortinget gjennom Statens pensjonsfond og handlingsregelen
har sørget for at de store, forbigående inntektene fra sokkelen
ikke har ødelagt norsk økonomi, men bidratt til vekst og velstand
og til at en ikke-fornybar ressurs kan vare evig hvis den forvaltes
på en klok måte.
Samtidig vil disse medlemmer understreke at
store utfordringer venter oss som nasjon. Vi blir stadig flere og
vi blir stadig flere eldre. Aktiviteten på sokkelen kommer til å
avta og i mindre grad bidra til å stimulere norsk økonomi i framtida.
Fellesskapsløsningene utfordres av privatiserings- og kommersialiseringsiveren
fra høyresiden. Den sosiale kontrakten om at man yter etter evne
og mottar etter behov utfordres når regjeringens største budsjettsatsing er
å kutte skattene for landets rikeste, i kombinasjon med usosiale
kutt i ytelsene til syke, uføre, funksjonshemmede og arbeidsledige. Disse
medlemmer mener vi bør bruke handlingsrommet vi har de kommende
årene til å ruste oss for morgendagens utfordringer, heller enn
til usosiale skattekutt. Disse medlemmer vil føre
en politikk der vi møter utfordringene som fellesskap, hvor vi bygger
landet sammen.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett for 2015 som har følgende overordnede prioriteringer:
Trygge arbeidsplasser
og et anstendig arbeidsliv
Vekst og velferd i hele landet
Investering i framtida – på klima, kunnskap
og helse
Disse medlemmer har merket seg
regjeringens anslag i Nasjonalbudsjettet 2015 som viser at BNP for
Fastlands-Norge vil fortsette å vokse moderat i 2015. Veksten forventes
å være noe svakere enn i 2014. Regjeringen forventer at den økonomiske veksten
hos Norges handelspartnere vil fortsette å ta seg opp i 2015, men
det er stor usikkerhet knyttet til den internasjonale situasjonen
fremover. Disse medlemmer vil understreke at for
norske virksomheter som er utsatt for internasjonal konkurranse er
utviklingen i kronekursen av særlig stor betydning. Lavere kronekurs
de siste par årene har bidratt til å forbedre det relative kostnadsnivået
sammenlignet med handelspartnerne. Dette er blant annet en konsekvens
av ansvarlig budsjettpolitikk foregående år.
For disse medlemmer er det å
sikre arbeid til alle en hovedprioritet. Dette forutsetter en ansvarlig
økonomisk politikk, der oljepengebruken er tilpasset situasjonen
i norsk økonomi. Disse medlemmer ser med bekymring
på regjeringens høye og stadig økende oljepengebruk. Statsbudsjettene
for 2014 og 2015 er de mest ekspansive i nyere tid, med unntak av
helt spesielt vanskelige år for norsk økonomi. Økt press i økonomien
kan medføre høyere kostnadsnivå relativt til våre handelspartnere,
noe som igjen kan slå negativt ut for norske eksportbedrifter, sysselsettingen
og dermed store deler av norsk økonomi.
Disse medlemmer mener det er
urovekkende at regjeringen ved hver korsvei går til pensjonsfondet
og tar ut mer oljepenger for å saldere budsjettene sine. I tilleggsproposisjonen
for 2014 hentet regjeringen ut 3,9 mrd. kroner ekstra for å finansiere skattekutt.
En måned senere innførte regjeringen en tredje budsjettbehandling
der den hentet 900 mill. kroner i nysalderingen av statsbudsjettet
for 2013 og brukte drøyt halvparten på å sanere bompengegjeld. I
revidert nasjonalbudsjett i mai ble ytterligere 1,9 mrd. kroner
plusset på. I budsjettforslaget for 2015 økes oljepengebruken med
17,3 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det avtegner
seg et bilde av en regjering som ikke evner å prioritere, men ved
hver anledning tyr til den enkle løsningen med å hente mer oljepenger.
Regjeringen har på rekordtid sørget for å gjøre Norge mer oljeavhengig
enn noen gang. Dette står i skarp kontrast til hva regjeringspartiet
Høyre mente før valget i 2013. «Høyre er ryggraden i ansvarlig pengebruk,»
sa dagens statsminister da. Dagens Næringslivs Kjetil B. Alstadheim
skrev i en kommentar etter budsjettfremleggelsen at «Høyres ryggrad
er nå mer et sugerør inn i Oljefondet. Hver anledning brukes til
å hente ut litt mer. Hver oppjusterte prognose er en unnskyldning
for økt pengebruk, ikke en anledning som brukes til å holde litt
igjen». Dette er en spissformulering, men beskriver nokså presist
avstanden mellom Høyres retorikk og politikk.
Disse medlemmer registrerer også
at regjeringen legger opp til at staten skal vokse. Den underliggende
utgiftsveksten er på 2,3 pst., mens fastlandsøkonomien anslås å
vokse med 2,0 pst. Offentlig konsum vokser med 2,2 pst., altså 10 pst.
mer enn veksten i fastlandsøkonomien. Med unntak av finanskriseåret
2009 var det ingen år under regjeringen Stoltenberg II hvor vekstanslagene
for offentlig konsum var høyere enn vekstanslagene for Fastlands-Norge.
Høyre og Fremskrittspartiet brukte store deler av opposisjonstilværelsen
til å anklage regjeringen Stoltenberg II for å la staten ese ut.
I virkelighetens verden er det altså slik at det må en Høyre/FrP-regjering
til for å bryte de samme partienes eget prinsipp om at det offentliges
pengebruk ikke skal vokse mer enn økonomien for øvrig.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen forsvarer regjeringens rekordhøye oljepengebruk med
at mer av handlingsrommet går til vekstfremmende tiltak. «Like viktig
som nivået på oljepengebruken, er hva vi faktisk bruker pengene
til,» skrev statsministeren i et innlegg i DN tidligere i høst.
Poenget synes å være at det er helt greit å la være å prioritere,
men heller øse ut ekstra oljepenger dersom det brukes «riktig».
Å bruke pengene «riktig» er neppe et godt argument for å bruke mer
penger enn du burde ha gjort. Disse medlemmer har
med interesse lest listen over hva regjeringen mener er vekstfremmende
tiltak, som blant annet inkluderer satsinger på skattekutt, samferdsel,
leirskoleopplæring, tilskudd til Sametinget, tilskudd til folkehøgskoler
og tilskudd til freds- og menneskerettighetssentra. Satsing på barnehageplasser
er til sammenligning ikke regnet som vekstfremmende etter regjeringens
definisjon.
Disse medlemmer registrerer med
forundring at til tross for at regjeringens soleklart største budsjettsatsing
er skattekutt, er regjeringen ikke i stand til å redegjøre for hvilke
effekter disse kuttene har for vekst i Norge. Finansdepartementet
skriver i skatteproposisjonen at «Det er ikke grunnlag for å budsjettere
med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer». Disse
medlemmer er tilhengere av stor satsing på vei, men vil
påpeke at man kan også stille spørsmål ved hvor vekstfremmende mange
norske samferdselsprosjekter egentlig er. Den anslåtte samfunnsøkonomiske
lønnsomheten av prosjektene i Nasjonal transportplan er negativ med
14 mrd. kroner. Regjeringen har heller ikke kunnet fremvise regnestykker
som tallfester noen veksteffekt av leirskoleopplæring
eller tilskudd til freds- og menneskerettighetssentra.
Disse eksemplene tydeliggjør etter disse medlemmers mening
at det å skulle skille mellom hva som skaper vekst og hva som er
rent forbruk er meget krevende. Det er kunstig å lage et klart skille mellom
ulik pengebruk. Disse medlemmer mener at satsing
på samferdsel og leirskole er gode tiltak, men ikke nødvendigvis
mer høyverdig enn satsing på barnehageplasser som gjør at begge
foreldrene kan gå på jobb med en trygghet om at barna blir tatt
vare på. Derfor mener disse medlemmer at alle gode
tiltak bør veies mot hverandre innenfor rammen av et statsbudsjett.
Det regjeringen forsøker seg på er først og fremst å finne kreative
måter for å bruke mer oljepenger. Så langt har denne økte oljepengebruken
primært blitt brukt til å kutte skattene for landets rikeste. Det
bidrar til å øke forskjellene i landet, noe disse medlemmer mener
Norge ikke er tjent med.
Disse medlemmer er opptatt av
at politikken må understøtte de ordninger og institusjoner som gir
Norge et fortrinn. Små økonomiske forskjeller bidrar til høyere
kompetansenivå, samfunnstillit og et sterkt interessefellesskap.
Dette skaper etter disse medlemmers oppfatning en
kultur for samarbeid og omstillinger, og er viktige faktorer bak
det høye produktivitetsnivået i Norge.
Disse medlemmer mener at høy
sysselsetting og lav arbeidsløshet er viktige forutsetninger for et
samfunn med små forskjeller. Det at en stor andel av befolkningen
er sysselsatt bidrar også til et bredere skattegrunnlag, noe som
muliggjør gode velferdsordninger. Et godt sosialt sikkerhetsnett,
skole, utdanning og helsesystem bidrar til en reell og jevnt fordelt
valgfrihet. Et organisert arbeidsliv med representative arbeidsgiver-
og arbeidstakerorganisasjoner gir jevnere inntektsfordeling, og
trepartssamarbeidet muliggjør forankrede og fleksible løsninger med
lavere konfliktnivå enn i mange andre land. Stabile ansettelsesforhold,
der faste heltidsansettelser er hovedregelen, understøtter en satsing
på faglig kompetanse og utvikling, fremfor løsninger som kun gir kortsiktige
gevinster.
Disse medlemmer er kritiske til
regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 fordi det ikke bidrar
til å forsterke disse trekkene ved det norske samfunnet, på flere
områder tvert imot. Store skattelettelser til de som har mest kombineres
med en uthuling av velferdsordninger som hjelper særlig vanskeligstilte.
Dette bidrar til økte forskjeller, og kan på sikt svekke fellesskapsfølelse
og samfunnstillit.
Disse medlemmer er opptatt av
at demografiske endringer stiller oss foran store utfordringer i årene
som kommer. Vi blir flere – befolkningsveksten er sterkere enn ellers
i Europa, og sterkest i området rundt storbyene. Samtidig blir en
større andel av befolkningen eldre – det forventes at antallet over
70 år vil dobles i løpet av de neste 30 årene. Disse medlemmer vil
understreke at dette stiller krav til investeringer og politikk
for fremtiden, og at utfordringene må møtes innenfor de rammer klimautfordringen
setter. Disse medlemmer henviser til at Arbeiderpartiet
i sitt alternative statsbudsjett for 2015 har dette som bakteppe
for sine viktigste satsingsområder.
Disse medlemmer er svært kritiske
til at regjeringen har fjernet kapittelet om bærekraftig utvikling
i nasjonalbudsjettet. Nasjonalbudsjettet er regjeringens viktigste
planleggingsdokument, og har de siste 11 årene inneholdt et kapittel
om bærekraft.
Disse medlemmer viser til at
arbeidet med bærekraftig utvikling dreier seg om å se miljø, økonomi
og sosiale forhold i sammenheng. Perspektivet er globalt, men også
nasjonalt, og tar blant annet opp hvordan Norge forvalter sin del
av verdens natur- og miljøressurser og bærekraften i norsk økonomi.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at fjerningen av bærekraftskapittelet styrker inntrykket av at dette
er en regjering som ikke prioriterer klima og miljø. Disse
medlemmer viser til at denne rapporteringen startet opp
under regjeringen Bondevik II og fortsatte under regjeringen Stoltenberg
II. Disse medlemmer viser til at kapitlet om bærekraft
ga en samlet framstilling basert på rapportering fra alle departementene,
SSBs årlige oppdatering og analyser av det offisielle indikatorsettet
for bærekraftig utvikling og regjeringens vurdering av hvordan budsjettet
påvirker det på ulike områder. Disse medlemmer viser
videre til at dette kapittelet var et viktig verktøy som sørget
for at Norge hadde samlede planer på dette området. Disse
medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en egen melding som kan ivareta den samme funksjonen som bærekraftkapittelet
i nasjonalbudsjettet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen melding som kan ivareta den samme funksjonen som bærekraftkapittelet
i nasjonalbudsjettet.»
Disse medlemmer viser til det
regjeringen kaller en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform.
Dette består i at regjeringen kutter 0,5 pst. i alle offentlige
driftsbudsjetter, og varsler dette også for de kommende årene. Disse
medlemmer er positive til en effektiv offentlig sektor,
men vil stille spørsmål ved måten regjeringen forsøker å oppnå dette
på. Et flatt kutt på 0,5 pst. innebærer gjennomgående kutt uten
at noe prioriteres. Disse medlemmer mener at et kutt som gjennomføres
på denne måten vanskelig kan kalles en reform. Det er etter disse medlemmers
syn vanskelig å se hvordan regjeringen skal få en mer effektiv prioritering
og bedre utnyttelse av resursene uten å ha involvert de ansatte
i dette. Resultatet av ikke å involvere arbeidstakerne i prosessen
kan etter disse medlemmers syn bli at det utføres
mindre når det stilles mindre resurser til disposisjon, og at kvaliteten
på tjenestene dermed kan bli redusert.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å innføre en ordning med nettoføring av merverdiavgiften
i ordinære statlige forvaltningsorgan fra 1. januar 2015. Nettoføringsordningen
innebærer at forvaltningsorganene som inkluderes i ordningen ikke
belastes merverdiavgift for deler av sine utgifter, men kan føre
dette på et kapittel for merverdiavgift under Finansdepartementet.
Ifølge regjeringen anslås dette samlet sett å utgjøre 5,2 mrd. kroner, men
at anslaget er beheftet med usikkerhet.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i budsjettspørsmål 475 har bedt
om en oversikt over hvordan budsjettet ville sett ut uten regjeringens foreslåtte
grep. Det vil ikke regjeringen svare på. Stortinget har derfor ikke
mulighet til å sammenligne regjeringens budsjettforslag med tidligere
budsjetter, og følgelig ikke til å avdekke hva som er reelle satsinger/kutt
og hva som skyldes nettoføring av merverdiavgifter. Disse
medlemmer mener dette er uheldig. Disse medlemmer ber
regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en presis
oppstilling av budsjettet på kapittel og post hvor merverdiavgiften
føres på vanlig måte.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter
mange av de forslagene regjeringen fremmer i Prop. 1 S (2014–2015)
Statsbudsjettet 2015. Samtidig mener dette medlem at
regjeringen benytter en for stor andel av det økonomiske handlingsrommet
til å gi store skattelettelser til ressurssterke grupper i samfunnet,
samtidig som det kuttes i sosiale ordninger for sårbare grupper. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
en mer sosialt ansvarlig innretning og bruk av handlingsrommet i
budsjettet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 prioriterer kunnskap,
familie og sosialt ansvar. Dette medlem vil ha flere
lærere i barneskolen for å sikre at hver enkelt elev får god hjelp
med tilpasset opplæring tidlig i skolegangen. Dette medlem foreslår to
barnehageopptak, økt engangsstønad for unge foreldre og økt kontantstøtte
for ettåringer for å gi familiene fleksibilitet. Dette medlem gjennomfører en
rekke målrettede endringer for å hjelpe sårbare grupper og bidra
til et bedre klima og miljø.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett gjør om lag like store endringer
i budsjettet som under den rød-grønne regjeringen, noe som viser
Kristelig Folkepartis posisjon i sentrum av norsk politikk. På utgiftssiden
foreslår dette medlem endringer på nesten 8 mrd. kroner. Dette
medlem omprioriterer for om lag 9 mrd. kroner på skatte-
og avgiftssiden. Dette medlem legger opp til en mindre
oljepengebruk enn regjeringen, og et justert skatte- og avgiftsnivå som
ivaretar sosiale og grønne skatteendringer.
Dette medlem viser til at gjeldsproblemene
i internasjonal økonomi, ikke minst i eurosonen i EU, skaper stor
usikkerhet og fare for tilbakeslag som også kan ramme norsk økonomi.
Norges næringsstruktur, våre relativt høye fødselstall og en fleksibilitet
i økonomien har imidlertid gitt oss et fordelaktig utgangspunkt.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis budsjettalternativ har en tydelig, kristendemokratisk
sentrumsprofil som gjenspeiler Kristelig Folkepartis politiske egenart. Dette
medlem vil bygge samfunnet på de verdiene som er nedfelt
i den kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt
i menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Dette kommer
til uttrykk gjennom de prioriteringer dette medlem gjør
i statsbudsjettet.
Dette medlem viser til at norsk
skole i dag preges av at klassestørrelsene øker, og at hver lærer har
ansvar for flere elever enn før. Kristelig Folkeparti ønsker å sikre
alle elever tilpasset opplæring, og fylle kunnskapshullene idet
de oppstår. Da må innsatsen settes inn tidlig i skoleløpet. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil øke lærertettheten
for de minste elevene, slik at gjennomsnittlig gruppestørrelse i
ordinær undervisning på 1.–4. trinn i grunnskolen ikke skal overstige
16 elever på skolenivå. Dette medlem mener økt lærertetthet
vil gi flere elever utbytte av ordinær undervisning, redusere behovet
for spesialundervisning senere i skoleløpet, og på sikt forebygge
frafall i videregående skole. Satsingen vil kreve om lag 1 200–1 500
nye lærerårsverk, og er brutto kostnadsberegnet til om lag 1 mrd.
kroner i året. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett, og foreslår å bevilge 500 mill. kroner til
økt lærertetthet på 1.–4. klassetrinn i grunnskolen fra skolestart
høsten 2015 (halvårsvirkning). Kristelig Folkepartis alternative budsjett
styrker satsingen på kunnskap betydelig med økte bevilgninger til
folkehøgskoler, studieforbund, friskoler, universitet og høgskoler
m.m.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis familiepolitikk har som mål å sikre barn en trygg oppvekst
og å sikre gode vilkår for familiene. Trygghet og tid er viktig
for barns oppvekstsvilkår. Kristelig Folkepartis familiepolitikk
bygger på tillit til familien, et ønske om mer tid og fleksibilitet,
at hensynet til familielivet skal gå foran hensynet til arbeidsliv
og produktivitet, gode omsorgsordninger av høy kvalitet tilpasset
hvert enkelt barn, kamp for likestilling og likelønn, vern om familie,
ekteskap, samliv og foreldreskap, samt beskyttelse mot overgrep
og vold.
Dette medlem viser til at alle
barn som fødes før 1. september pr. i dag, har en lovbestemt rett
til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september,
har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak
som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente
nesten et helt år på plass. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti vil at flere barn skal få plass i barnehagen
når det er ønsket av foreldrene. Regjeringen har foreslått å bevilge
100 mill. kroner til flere barnehageplasser i 2015. Forslaget legger
til rette for etablering av om lag 800 flere barnehageplasser. Dette medlem viser
videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår
at ytterligere 400 mill. kroner anvendes til formålet i 2015. Det
vil gi om lag 3 200 flere barnehageplasser enn regjeringen legger opp
til. Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrker satsingen
på familiene betydelig gjennom økte bevilgninger til kontantstøtte,
engangsstønad, familievern og samlivstiltak.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ønsker å bidra til et arbeidsliv der alle som har mulighet
til å arbeide, kan delta. Samtidig må personer som ikke makter å
stå helt eller delvis i arbeid, sikres et verdig liv med tilstrekkelig
inntekt. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
ønsker en mer sosialt ansvarlig innretning av statsbudsjettet enn
det som fremgår av regjeringens forslag. I Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett foreslås det å redusere regjeringens forslag
om lettelser i blant annet formuesskatten og toppskatten, og retter
opp kuttene for blant annet uføre med barn. Dette medlem foreslår
å øke antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne
med 1 000 nye plasser, samt øke antall VTA-plasser med 200. Dette
medlem mener at overgangsstønaden er et målrettet tiltak
som bistår enslige foreldre i en kritisk fase. Dette medlem foreslår
derfor at overgangsstønaden fortsatt skal kunne benyttes i 3 år.
I Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrkes den sosiale
profilen ytterligere med økte bevilgninger til bistand, kvoteflyktninger,
bostøtte, integreringstiltak, frivillige organisasjoner, ressurskrevende
tjenester, og arbeid med rus og psykiatri.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis budsjettalternativ innebærer følgende hovedsatsinger,
sammenliknet med regjeringens forslag (bokført bevilgningsendring
i parentes dersom annet ikke er oppgitt):
Tilskudd til økt
lærertetthet, 1.–4. trinn (500 mill. kr)
Reversere kutt i driftsstøtte og studiestøtte
folkehøgskoler (34,2 mill. kr)
Reversere kutt til studieforbundene (40
mill. kr)
Fjerne behovsprøving borteboerstipend (85,7 mill.
kr)
Økt kapitaltilskudd til friskoler (40 mill.
kr)
Økte lærlingtilskuddet med 5000 kroner
(98 mill. kr)
Fjerne studieavgift for studenter utenfor
EU/EØS (80,5 mill. kr)
Økt fleksibilitet for familiene:
Innføre to årlige
opptak i barnehagene (400 mill. kr)
Økt kontantstøtte for alle ettåringer til
7 000 kr pr. mnd (119 mill. kr)
Økt engangsstøtte ved fødsel og adopsjon
til 3/4 G (282 mill. kr)
Kapasitetsøkning i familievernet (131 mill.
kr)
Samlivstiltak, foreldrekurs og samtalegrupper (25
mill. kr)
Flere ansatte i barnehagene (50 mill. kr)
Mindre foreldrebetaling i barnehagene (332,5 mill.
kr)
Økning i adopsjonsstøtte til 1 G (8,8 mill.
kr)
Sosial ansvarlighet:
Reversere kutt i
barnetillegget
Beholde overgangsstønaden uendret
1 000 flere tiltaksplasser for personer
med nedsatt arbeidsevne (118 mill. kr)
200 flere VTA-plasser (22 mill. kr)
250 flere plasser på Raskere tilbake (55
mill. kr)
Økt bostøtte (151 mill. kr)
Husbanken – økt ramme med 5 mrd, renter
(22 mill. kr)
1 500 flere kvoteflyktninger (347,2 mill.
kr)
barnehage for 4- og 5-åringer i asylmottak
(42,2 mill. kr)
Økt bistand (1 063 mill. kr)
1 500 flere sykehjemsplasser utover regjeringens forslag
(119 mill. kr)
Gjeninnføre toppfinansieringsordningen,
ressurskrevende tjenester (220 mill.kr)
Flere stillinger til skolehelsetjenesten
og helsestasjonene (100 mill. kr)
Frivillig arbeid, rusomsorg og psykisk
helse (50 mill. kr)
Rusarbeid i kommunene (110 mill. kr)
Psykisk helsearbeid i kommunene (100 mill.
kr)
Spesialgrupper i politiet for bekjempelse
av menneskehandel (25 mill. kr)
Informasjonskampanje for bekjempelse av
menneskehandel (5 mill. kr)
Distriktspolitikk:
Tapskompensasjon
fylkeskommuner (200 mill. kr)
Regional utvikling og nyskaping – fylkeskommuner
(150 mill. kr)
Kommuner med endret arbeidsgiveravgift
– kompensasjon (50 mill.kr)
Overføringstariffer, utjevning av nettleie
(40 mill. kr)
Bredbåndsutbygging i distriktene (40 mill.
kr)
Klima og miljø:
Overføring til Energifondet
- Transnova for EL-bilsatsing (70 mill. kr)
Mer skogvern (300 mill. kr)
Kalking av vassdrag (10 mill. kr)
Kunnskapsløft for naturen (25 mill. kr)
Flom og skredsikring – kartlegging av faresoner (20
mill. kr)
Verdiskaping/infrastruktur:
Jernbane (400 mill.
kr)
Gang- og sykkelveier, belønningsordning
(150 mill. kr)
Skogplanting (12 mill. kr)
Landbruksforskning 31,3 mill. kr)
Tømmerkai og skogsveger (40 mill. kr)
Tilskudd til økt bruk av tre (6,7 mill.
kr)
Markedsføringsmidler norsk reiseliv 40
mill. kr)
Miljøteknologiordningen: Næringsrettet
FoU (70 mill. kr)
Frivillighet, kultur og kirke:
Økt grense for betaling
av arb.giveravg. for frivillige organisasjoner 50 000 kr pr. ansatt, 500 000
kr samlet (8 mill. kr)
Økt gavefradragsgrense til 30 000 kroner
(26 mill. kr)
Pressestøtten (50 mill. kr)
Omstillingsmidler til Den norske kirke
(16 mill. kr)
Sjømannskirken – justere etterslep av stillinger (10
mill. kr)
Musikkensembler, kor og det frie kulturfeltet
(50 mill. kr)
Ny assistentordning for unge billedkunstnere
(6 mill. kr)
Økt grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner
(12 mill. kr)
Den kulturelle spaserstokken (29,8 mill.
kr)
Skatt og avgift:
Reversere generelle
lettelser i formuesskatten (4010 mill. kr)
Reversere lettelser i toppskatten (500
mill. kr)
Reversere økning av grensen for avgiftsfri
import (150 mill. kr)
Økt CO2-komponent
engangsavgiften (550 mill. kr)
Prisjustere veibruksavgiftene på drivstoff,
bensin (90 mill. kr)
Prisjustere veibruksavgiftene på drivstoff,
autodiesel (200 mill. kr)
Økt el-avgift 1 øre (480 mill. kr)
Økt CO2-avgift innenlandske flyreiser 1,5
kr (540 mill. kr)
Miljøavgift plastposer 1,50 kr pr stk (1 080
mill. kr)
Miljøavgift på papirposer 3 kr pr stk (130
mill. kr)
Redusert engangsavgift for ladbare hybridbiler (275
mill. kr)
Fjerne gevinstbeskatning skogeiendom (145 mill.
kr)
Det vises til vedlegg til denne innstillingen
for nærmere oversikt.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiets alternative budsjett har til hensikt å styrke
et Norge som er preget av:
Levende bygder
Grønne byer
Små forskjeller
Dette alternativet inneholder en rekke tiltak
for å styrke grunnlaget for næringsutvikling og bosetting i hele
landet. Den geografiske omfordelingen skal skje gjennom målrettede
skatte- og avgiftsendringer og nye tiltak under ulike fagdepartementer.
Totalt foreslår dette medlem nye og forsterkede tiltak
for desentralisering og livskraft i hele landet på mer enn 10 mrd.
kroner.
Dette medlem vil redusere den
altfor sterke sentraliseringen av makt, kapital, arbeidsplasser
og bosetting i det norske samfunnet. Dette handler ikke bare om
en omfordeling mellom tettbygde og spredtbygde strøk eller mellom
landsdeler. De største levekårsforskjellene finner man ofte innad
i de store byene, og Senterpartiets alternative budsjettforslag
bidrar til sosial omfordeling gjennom skattesystemet i tillegg til
målrettede tiltak for sårbare grupper.
Dette medlem satser offensivt
på klimatiltak og fornybar energi. Klima- og miljøsatsingen er på over
6 mrd. kroner mer enn regjeringen. Dette innebærer satsinger innenfor
en rekke departementer, og et skatte- og avgiftsopplegg med en betydelig
grønnere profil.
Dette medlem holder fast ved
en ansvarlig bruk av oljepenger og en skattepolitikk som skal redusere
forskjellene – ikke øke dem. Av den grunn foreslår Senterpartiet
i sitt alternative budsjett å bruke 2 mrd. kroner mindre oljepenger
enn regjeringen Solberg og foreslår å videreføre et skattenivå på
om lag samme nivå som i 2013. Dette innebærer en netto økning i
skatter og avgifter på drøyt 15 mrd. kroner påløpt i forhold til
regjeringens budsjettforslag.
Dette medlem viser til at den
økonomiske politikken må ta utgangspunkt i at situasjonen ute i Europa
er preget av stor ledighet og uvanlig lav styringsrente. I denne
situasjonen er det ikke rom for skattelettelser som ikke på en entydig
måte bidrar til å skape arbeidsplasser eller vekst.
Dette medlem avviser å bruke
oljepenger som Fremskrittspartiet for å gi skattelettelser som Høyre. Dette
medlem vil bruke de økte skatte- og avgiftsinntektene på
en målrettet satsing for næringsutvikling og bosetting i hele landet,
og en kraftfull miljø- og klimainnsats. Senterpartiets alternative budsjett
skal bidra til
å styrke næringsliv
og arbeidsplasser, og å gi vekst i de delene av landet som trenger
det mest
å utjevne sosiale og geografiske forskjeller
ved å redusere skattene for de som har de laveste inntektene, og
gjennom at de som har høye inntekter og formuer skal bidra noe mer
til fellesskapet
å dreie skatter og avgifter i en retning
som gir samfunnsøkonomiske gevinster ved å redusere miljøkostnadene
for samfunnet
Dette medlem henter økte inntekter
fra skatt på inntekt for personer samtidig som dette medlem foreslår
skattelette med en klar sosial og geografisk profil. Beregninger
viser at personer med inntekt lavere enn 350 000 kroner med dette
medlems forslag vil få lavere skatt i 2015 enn i 2014. Dette
utgjør nesten 1,9 mill. personer. I tillegg vil en rekke skattytere
med inntekt mellom 350 000 kr og 600 000 kroner få skattelettelser
gjennom de målrettede endringer i fradrag og regler som ligger i
partiets opplegg. Skatteskjerpelsene for høyinntektsgrupper handler
primært om reversering av skattelettelser som den blå-blå regjeringen
gjennom budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre i fjor
høst har gitt for inntektsåret 2014.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår å reversere det totale skatte- og avgiftsnivået tilbake
til ca. 2013-nivå påløpt. Samtidig omfordeles det innenfor skattesystemet
slik at skattytere med lavere inntekt enn 500 000 kroner, tilsvarende
nesten 2,9 mill. personer, vil få lavere skatt enn de hadde i 2013.
Personer med inntekt over 2 mill. kroner i snitt vil få en skatteøkning
på ca. 0,25 pst. som følge av Senterpartiets alternative budsjettforslag.
Dette medlem ønsker å styrke
næringslivet på fastlandet i en situasjon hvor aktivitetsnivået
i oljebransjen kan bli redusert. Dette medlem ønsker
å styrke aktiviteten i næringslivet i distriktene ved å bedre rammebetingelsene
for transportbransjen, industrien, landbruk og fiskeri. Produksjon
av ny fornybar energi er en viktig miljøpolitisk og næringspolitisk
satsing. Det er usikkert om regjeringens forslag til økte avskrivningssatser
for vindkraft vil føre fram på grunn av EØS-avtalens forbud mot statsstøtte. Dette
medlem foreslår i stedet en generell ordning for all produksjon
av sertifikatkraft.
Dette medlem avviser regjeringens
forslag om å svekke arbeidsplassene i varehandelen ved å subsidiere
utenlandsk netthandel.
Dette medlem viser til at det
er et økende problem i næringslivet at svart arbeid og svart økonomi
brer om seg. Dette medlem går derfor mot regjeringens
hevning av mva-grensen, og dette medlem foreslår
å innføre et ROT-fradrag fra annet halvår 2015. Bevilgningene til
Arbeidstilsynet, skatteetaten, Tollvesenet og politiet økes betydelig. Schengen-avtalen
åpner for en langt strengere grensekontrol, og dette medlem foreslår
økte midler til dette.
Dette medlem ønsker et helse-
og omsorgstilbud som tar vare på dem som trenger det mest: de syke,
de pleietrengende og de som er mest avhengige av fellesskapet. Dette
medlem øker derfor bevilgningene til kommunene og til helsevesenet
langt ut over de rammene regjeringen og støttepartiene har vist
vilje til.
Dette medlem viser til at regjeringens
opplegg vil føre til at nye oppgaver må løses gjennom å kutte i
bevilgningene til eksisterende oppgaver, som omsorg og skole. Dette
er etter dette medlems mening ikke forsvarlig.
Skattesystemet står foran en nødvendig reform.
Dette medlem mener at forslaget
til statsbudsjettet viser at det finnes åpenbare skjevheter i skattleggingen
av særlig en næring. Dette medlem foreslår derfor
at det innføres en skattlegging av finansnæringen i tråd med vurderingene
til blant annet finanskriseutvalget. Dette medlem mener
det er på høy tid at Stortinget gjør vedtak om å innføre en aktivitetsskatt
på finanssektoren for å sikre at dagens skatteutgift for staten
til denne sektoren heller dras inn som økte inntekter til fellesskapet.
En slik skatt vil også medvirke til å dempe spekulativ finansiell virksomhet
og dermed dempe virkningene av nye kriser som oppstår i finansnæringen.
Dette grepet gir alene 3,5 mrd. kroner første år og vil gi mer enn
7 mrd. kroner på helårsbasis.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
vil medvirke til et samfunn med mindre forskjeller, både nasjonalt
og globalt. Dette er også et overordna mål med Senterpartiets bistandspolitikk. Dette
medlem foreslår å øke bistandsbudsjettet med ca. 1,2 mrd.
kroner utover regjeringa sitt forslag. I tillegg foreslår partiet
å ta imot 500 flere kvoteflyktninger, der man prioriterer hardt
skadde flyktninger.
Dette medlem viser til at for
neste år foreslår regjeringen en historisk høy overføring til EU
på 4,5 mrd. kroner, gjennom de såkalte EØS-finansieringsordningene.
Begrepsbruken er svært misvisende. EØS-avtalen skal gi gjensidig
nytte for avtalepartene, og EU har stor nytte av avtalen. Det årlige
beløpet Norge bidrar med til EØS-finansieringsordningene står ikke
i forhold til dette. Dette medlem foreslår å redusere
bevilgningene til EØS-finansieringsordningene med 2,57 mrd. kroner
i forhold til regjeringens forslag for 2015. Med dette medlems forslag
vil bevilgningene for 2015 være 1,93 mrd. kroner, noe som fortsatt
er mer enn 100 mill. kroner høyere enn beløpet som ble brukt i 2013.
Senterpartiets alternative budsjett inneholder blant
annet følgende konkrete tiltak:
3,7 mrd. kroner i
økt inntektsramme for kommunene og fylkeskommunene. Av dette er
ca. 2,5 mrd. kroner økning i kommunenes inntekter og ca. 1 mrd.
kroner styrking av fylkesveibudsjettene og fylkenes arbeid med regional
utvikling. Dette er nødvendig for å gi kommunesektoren mulighet
til å videreføre nivået på tjenestetilbudet fra 2014 i tillegg til
å løse nye og høyt prioriterte oppgaver.
850 mill. kroner til sykehusene utover
regjeringens forslag, herunder øremerkes prosjektmidler på til sammen
90 mill. kroner over 3 år for oppretting av Rjukan spesialistsenter
og «friklinikk».
En femårig opptrappingsplan for kraftfull
styrking av forebygging, behandlings- og oppfølgingstilbudet til
personer med psykisk lidelse eller ruslidelser. Dette medlem foreslår
400 mill. kroner i øremerkede midler i 2015.
Mer enn 600 mill. kroner prioriteres til
en folkehelsesatsing.
Veibevilgningene økes med ca. 1 mrd. kr,
av dette 440 mill. kroner til opprustning og fornying av fylkesveier.
Jernbaneverket får 686 mill. kroner Bevilgningene til havner, farleder
og sjøtransport økes med 440 mill. kroner Samlet sett styrkes de transportrelaterte
bevilgningene i statsbudsjettet (inkludert skattepakke for dagpendlere,
handlingsplan for innfartsparkering, endrede avskrivningsregler
for transportnæringen etc.) med over 3 mrd. kroner. Satsingene betyr
en oppfølging og forsering av prioriteringer i Nasjonal transportplan.
Miljøvennlige transportgrep styrkes kraftig,
med til sammen 870 mill. kroner. Jernbaneinvesteringene økes med
250 mill. kroner – særlig med tanke på å få på plass flere krysningsspor.
I tillegg økes bevilgningen til drift og vedlikehold. Kollektivtrafikken,
bymiljø og gang- og sykkelveg prioriteres. Belønningsordningen for
kollektivtrafikk i byområdene styrkes med 140 mill. kroner, og det
settes av ekstra midler til kollektivtrafikk i distriktene. Tilskuddet
til gang- og sykkelveger økes med 25 mill. kroner Det legges også opp
til en viktig miljøsatsing på godstransport, og en incentivordning
for å få godstrafikk bort fra veg og over på bane og sjø.
Det satses kraftig på utbygging av høyhastighetsbredbånd.
Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til utbygging i områder
hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging med 165 mill.
kroner (til 215 mill. kroner, en tredobling i forhold til regjeringens
forslag).
Skoleeier settes økonomisk stand til å
gjennomføre et reelt løft for yrkesfagene, blant annet til å tilby
vekslingsmodell og andre alternative opplæringsløp som kan bedre
elevenes mulighet til å fullføre utdanningen. Utvidet tilbud om
etter- og videreutdanning ved å gi faglærerne og yrkesfaglærerne
prioritet. Senterpartiet foreslår også å styrke fagskoleutdanningene.
Senterpartiet foreslår å gjeninnføre tilskuddet
til frukt og grønt og utvider ordningen til å gjelde alle barne-
og ungdomsskoler, samt starter opptrappingen mot innføringen av
et skolemåltid. Partiet legger også til rette for at flere skoler
kan realisere målet om én time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen
og foreslår et nytt tilskudd til leirskoler slik at alle elever
skal få oppleve å dra på leirskole i løpet av grunnskolen.
Senterpartiet går imot regjeringens kuttforslag
i stipendordningene og mener dette er et angrep på elever i kommuner
der en må bo borte fra hjemmet for å gå på videregående skole.
Det verdifulle opplæringstilbudet gjennom
studieforbund og fleksible utdanningstilbud gjennom studiesentra
og nettskoler som har stor betydning for voksne utdanningssøkende
i distriktene, styrkes.
En kraftfull innsats mot økonomisk kriminalitet og
svart arbeid. Senterpartiet går i mot regjeringens foreslåtte økning
i omsetningsgrensen for registrering i merverdiavgifts-registeret,
som flere av de største næringsorganisasjonene advarer mot. Partiet
innfører ROT-fradrag, også det for å redusere omfanget av svart
arbeid, og foreslår kraftige økninger i bevilgningene til Arbeidstilsynet,
Tollvesenet, politiet og skatteetaten.
Bedre lønnsomhet for både vindkraft og
annen fornybar energi, som småkraft, gjennom bedrede avskrivningsregler.
I motsetning til regjeringens forslag som kun dekker vindkraft,
vil det ikke være nødvendig å notifisere en slik teknologinøytral
ordning gjennom EØS. Dermed kan bransjen raskt få klarhet i sine
rammebetingelser og nye prosjekter kan settes i gang i 2015.
Senterpartiet foreslår å styrke tilskuddsordningen
til utjevning av overføringstariffer, for å redusere de geografiske
forskjellene i nettleien.
76 mill. kroner til villaks- og vannmiljøformål, blant
annet midler til laksesperre i Driva.
Forslag om sterk økning i Riksantikvarens
og Kulturminnefondets budsjettkapitler med 110 mill. kroner, samt
ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere».
En offensiv sosial boligpolitikk, blant
annet gjennom å øke Husbankens låneramme med 25 pst.
Miljøteknologiordningen mer enn fordobles
til 500 mill. kroner, for å støtte opp under miljøinitiativ i næringslivet.
Senterpartiet går imot regjeringens kutt
til reiseliv, romfart, marint verdiskapingsprogram og selfangst.
Copernicus kan gi store industrielle ringvirkninger i Norge, med
kontrakter til norsk industri og norske forskningsmiljøer på anslagsvis
1 mrd. kroner.
Økt verdiskaping fra skog gjennom en satsing
på alle deler av verdikjeden, og en samlet skogpakke på 1,4 mrd.
kroner for 2015.
Maksimumsbeløpet i nettolønnsordningen
lønnsjusteres.
Et krafttak for å bedre dyrevelferden,
gjennom mer kunnskap, flere og bedre tilsyn og styrking av organisasjonene
og de offentlige myndigheter som har ansvaret for dyrevelferd. Senterpartiet vil
bedre ordningen med veterinærvakt samt gjennomføre en forsøksordning
med dyrepoliti.
I motsetning til regjeringen som kutter,
foreslår Senterpartiet å øke Landbruks- og matdepartementets støtte
til en rekke frivillige organisasjoner med 30 pst. fra dagens nivå.
Senterpartiet mener frivillig sektor spiller en viktig rolle for
blant annet mat, dyrevelferd og bygdekultur. I tillegg går partiet
imot å avslutte kontoravtalene for 4H, Hageselskapet og Skogselskapet.
Til sammen 30 mill. kroner til å følge
opp strategien mot antibiotikaresistens.
Mer enn 150 mill. kroner ekstra til Forskningsrådet
og instituttene som jobber med mat og landbruk.
130 mill. kroner i økning til Forsvaret.
Hæren får økte ressurser til ammunisjon og trening, Sjøforsvaret
styrkes med 25 mill. kroner, Heimevernet får økte ressurser til
effektiv trening, Kystvakten gis 17,5 mill. kroner til økt tilstedeværelse
i nord.
1 000 flere tiltaksplasser for personer
med nedsatt arbeidsevne, 250 flere tiltaksplasser i ordningen «Raskere
tilbake» og 200 flere med «Tidsubestemt lønnstilskudd». Staten skal
igjen ta en større del av kostnadene ved permitteringer ved at arbeidsgiver
bare skal betale for de 10 første dagene ved permittering, mot 20
i dag. Perioden arbeidsgiver fritas for lønnsplikt under permittering
økes fra 26 til 30 uker.
Omsorgspengeordningen for selvstendig næringsdrivende
foreslås bedret ved å likestille denne med arbeidstakere. Senterpartiet
går imot forslagene om økt inntektsgrense for sykepenger, både for
arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, samt mot økt inntektsgrense
for foreldrepenger. Senterpartiet går også imot forslaget fra regjeringen
om å omgjøre barnetillegget for uføre til et standardisert tillegg.
Retten til barnehageplass er ikke oppfylt
før vi har to barnehageopptak i året, og Senterpartiet bevilger
241 mill. kroner til en opptrappingsplan for dette. Senterpartiet
støtter regjeringens forslag om lavere barnehageutgifter for familier med
lav inntekt. Senterpartiet er imidlertid ikke enig i at dette skal
finansieres gjennom en økning av maksprisen utover lønnsvekst for
øvrige barnehagebarn. Partiet går derfor inn for å redusere maksprisen
med 100 kroner/måned i forhold til regjeringens forslag, til 2 480
kroner/måned.
Engangsstønaden og adopsjonsstøtten økes
til 1 G (p.t. 88.370 kr) fra 1. juli 2015.
En kraftig styrking av tiltak for å sikre
gode oppvekstmiljø for fattige barnefamilier i byene.
En videre opptrapping i støtten til tiltak
for voldsutsatte barn, en av samfunnets aller mest sårbare grupper.
Tilskuddssatsen for tiltak for enslige
mindreårige asylsøkere i barnevernet økes til 90 pst., fra 80 pst.
utover kommunal egenandel.
En storstilt økning i bevilgningene til
bibliotek og musikk- og kulturskolene som er viktige kulturinstitusjoner
lokalt.
Senterpartiet foreslår en egen tilskuddsordning for
organisasjonseide kulturhus. I tillegg vil Senterpartiet utvide
dagens momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner til
også å gjelde momskompensasjon ved nybygg, påbygg eller ombygginger.
Nullmoms for aviser, både trykt og digitalt
og 50 mill. kroner i økt pressestøtte.
Gode støtteordninger for bygging av idrettsanlegg,
både for bredde- og toppidrett, samt redusere og forenkle krav til
dokumentasjon. I tillegg vil Senterpartiet styrke de frivillige
barne- og ungdomsorganisasjonene gjennom økning i driftstilskudd.
En av kirkens kjerneoppgaver lokalt, trosopplæringen,
styrkes. I tillegg gis midler til omstillingsarbeid innen Den norske
kirke og et kraftig løft for å ta vare på kirkens bruksrom og kirkens kulturarv.
Videreføring av statstilskuddet til Landssamanslutninga
av nynorskkommunar (LNK). I tillegg foreslås blant annet 3 mill.
kroner til Stiftinga Nynorsk avissenter.
200 mill. kroner til distiktspolitiet,
for økt synlighet og tilstedeværelse, bedre bemanning ved lensmannskontorene
og redusert responstid. Senterpartiet setter også av ekstra midler
slik at det straks kan igangsettes arbeid med bygging av nye fengsler
i Agder, Ålesund og Mosjøen.
Senterpartiet går imot forslaget om nøytral
merverdiavgift i staten og helseforetakene.
Senterpartiet går imot regjeringens forslag
om å flytte de kommunale skatteoppkrevernes oppgaver til skatteetaten.
Fribeløpet økes til 59 650 kr, slik at
flere med lav inntekt slipper å betale skatt. Det gis lettelser
i minstefradraget på mer enn 2,3 mrd. kroner. Personfradraget økes
med 2 000 kroner Det særskilte fradraget for Nord-Troms og Finnmark
med 10 000 kroner til 25 500 kroner. Senterpartiet øker også det
særskilte fradraget i lønnsinntekt, foreldrefradraget for ulegitimerte
utgifter til stell og pass av barn, særfradraget for enslige forsørgere
og minstefradraget i pensjonsinntekt. Senterpartiet foreslår å opprettholde
skatteklasse 2
Prosentsatsen i skatt på alminnelig inntekt
for personer økes tilbake til 28 pst. samtidig som Senterpartiet
beholder dagens trygdeavgiftssats på 8,2 pst. Partiet viderefører
innslagspunktene i toppskatten i trinn 1 og 2 nominelt uendret.
BSU-ordningen forbedres ytterligere ved
at årlig beløp økes til 30 000 kroner og samlet sparebeløp økes
til 250 000 kroner.
Økte bunnfradraget i formuesskatten fra
1 til 1,5 mill. kroner per skattyter (3 mill. kroner for ektepar),
samtidig som satsen økes med 0,1 pst.poeng til 1,1 pst., slik denne
var til og med inntektsåret 2013. Senterpartiet holder fast ved
å likestille verdifastsettelsen av alle sekundærboliger samtidig
som partiet øker ligningsverdien til 80 pst. av markedsverdi. I
likhet med regjeringens forslag øker også Senterpartiet ligningsverdien
av næringseiendom til 80 pst. Senterpartiets løsning gir samlet
sett en innretning på formuesskatten som bevarer omfordelingsegenskapene
ved skatten, og som samtidig gir 3,9 mrd. kroner i påløpte økte
inntekter sammenlignet med regjeringens opplegg.
På næringssiden gir Senterpartiet en rekke
skattelettelser til våre viktige primærnæringer, skog, jordbruk
og fiske. Partiet fjerner gevinstbeskatning på jord- og skogeiendom
og øker både fiskerfradraget og jordbruksfradraget. I fiskerfradraget
blir prosentsatsen økt til 34 pst. og i jordbruksfradraget blir
det inntektsuavhengige fradraget økt med om lag 50 pst. til 100 000
kroner. Totalisatoravgiften reduseres fra 3,7 til 3 pst. Til sammen
utgjør Senterpartiets samlede og målrettede skatte- og avgiftslettelser
til næringslivet brutto nær 4 mrd. kroner påløpt.
Avskrivningssatsene i saldogruppe c (vogntog, lastebiler,
busser, varebiler mv) økes fra 20 til 25 pst. Dette gir bedre vilkår
for transportnæringa. Senterpartiet innfører fast avskrivningssats
i saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar) på 25 pst.,
noe som blant annet gir bedre vilkår for industrien.
Saft fritas for avgift på alkoholfrie drikkevarer. Regjeringen
bes om å utforme et regelverk for innføring av bunnfradrag i avgifter
på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevarer.
Senterpartiet fjerner veibruksavgift på
biodiesel som oppfyller EUs bærekraftkriterier for å stimulere til
økt bruk og produksjon av biodiesel. Videre reduserer partiet vektavgiften
i engangsavgiften med 25 pst. for ladbare hybridbiler. Samtidig
økes engangsavgiften for biler med høyt CO2-utslipp
og reverserer regjeringens forslag til reduksjon i engangsavgiften
for motorsykler og snøscootere. Senterpartiet reduserer heller ikke omregistreringsavgiften.
Partiet prisjusterer veibruksavgiftene på drivstoff. NOx-avgiften økes med 3 kr/kg, elavgiften
økes med 1 øre/kWh og det innføres en miljøavgift på plastposer
tilsvarende 1 kr/pose. Til sammen øker Senterpartiet klima- og miljøavgiftene
med ca. 2,3 mrd. kroner.
Senterpartiet foreslår å reversere taxfree-endringene
som ble vedtatt i 2014 og halverer de tollfrie kvotene for innførsel
av tobakksvarer (taxfree-kvoten). Partiet øker avgiftene på både tobakk
og alkohol med 3 pst.
Senterpartiet foreslår å videreføre dagens
mva-grense på netthandel på 200 kroner
Senterpartiet foreslår å fjerne jeger-
og fellingsavgiftene.
Dette medlem viser
til at Norge har utviklet seg positivt over lang tid. Norge hevder
seg svært godt i internasjonal sammenheng på mange områder. Sammen
med de øvrige nordiske land skiller Norge seg positivt ut på sosiale,
politiske og økonomiske rangeringer av land. Vi lever i et samfunn
som har fått oppleve sterk økonomisk framgang i årtier og som samtidig
har lyktes med en stor grad av utjevning av sosiale forskjeller
i befolkningen. Innbyggerne har rettigheter til offentlig utdanning
og helsetjenester for alle, og nyter godt av et sosialt sikkerhetsnett
som er blant de beste i verden. Norge har på denne måten også kunnet
gjennomføre en stor grad av likestilling mellom kjønnene som sammen
med vellykkede og generøse familiepolitiske tiltak både gir en høyere
sysselsettingsandel og en høyere gjennomsnittlig fruktbarhet i befolkningen
enn i de fleste andre europeiske land.
Dette medlem mener at regjeringen
nå fører en politikk som svekker grunnlaget for de gode resultatene
Norge kan vise til.
Dette medlem viser til at det
er en sammenheng mellom de gode resultatene Norge oppnår på mange
samfunnsområder og den tilliten innbyggerne gir uttrykk for overfor
samfunnets institusjoner. Denne tilliten, sammen med normer og samhold,
danner samfunnets sosiale kapital. For dette medlem er det
en overordnet målsetting å ta vare på og å bygge videre opp under
tillit, normer og samhold i samfunnet. Dette medlem ønsker
at både samfunnets sosiale og økonomiske kapital skal vokse.
Dette medlem mener at en viktig
årsak til at samfunnsutviklingen blir vellykket, er at samfunnet er
organisert på en demokratisk måte som gir innbyggerne innflytelse
over utviklingen av sine liv. Nasjonalstaten har lyktes i å opprettholde
en stor grad av selvråderett og har kontroll over viktige naturressurser.
Norge er også på mange måter et svært desentralisert samfunn. Landet
har et sterkt lokaldemokrati, viktige solidariske utjevningsordninger
og har lyktes i å opprettholde levende lokalsamfunn og bosetting over
hele landet i langt større grad enn andre land.
Dette medlem viser til at små
og oversiktlige samfunn og stabil bosetting skaper grunnlag for
«tette samfunn» hvor ulike former for uformelle sosiale kontrollmekanismer
reduserer behovet for formell kontroll og regulering av livet. På
denne måten har sosial kapital redusert behovet for kostbare formelle kontrolltiltak.
Dette er en gevinst av den politikken Norge har ført for å opprettholde
bosetting over hele landet.
Dette medlem viser til at Direktoratet
for IKT i forvaltningen med jevne mellomrom undersøker nordmenns
oppfatninger av kvaliteten av offentlig tjenesteyting og tilliten
til forvaltningen. Denne «innbyggerundersøkelsen» viser for eksempel
tydelig at innbyggerne er langt mer tilfreds med eldreomsorg,
helsetjenester, barnehager og grunnskole i de små kommunene og at
tilfredsheten faller med økende kommunestørrelse. De små kommunene
har derfor «smådriftsfordeler» som lar seg måle i form av høyere
tilfredshet med mange og viktige tjenester. Det er ikke mange stordriftsfordeler
å finne i resultatene fra disse undersøkelsene. Innbyggerundersøkelsen
viser imidlertid at innbyggerne i de største kommunene er langt
mer tilfreds med kollektivtransporten enn innbyggerne i mindre kommuner.
Kollektivtransport er et klassisk eksempel på offentlig tilbud hvor
det nettopp er stordriftsfordeler i ordets egentlige betydning.
Realisering av stordriftsfordeler er noe av hensikten med kollektivtransport.
Dette medlem mener det er et
oppsiktsvekkende at regjeringen i sin store kommunereform ikke tar
hensyn til at det er de største kommunene som oppnår de dårligste
resultatene i innbyggerundersøkelsen. Reformen tar ensidig sikte
på å skape færre og større enheter. Utfordringene i de største kommunene
får ingen oppmerksomhet. Regjeringen viser ingen interesse for at
små enheter faktisk kan lykkes bedre enn store enheter.
Dette medlem viser til at det
i Norge finnes mange eksempler på at små enheter lykkes bedre enn større
enheter. I debatten om sentraliseringen av domstolene i Norge har
for eksempel VGs reportasjer vist at det er de minste domstolene
som har raskest saksbehandling. Dommerne ved noen av de minste domstolene
mener at små fagmiljøer der alle kjenner alle har et fortrinn ved
at samarbeidet er tettere og mer effektivt. Større domstoler opplever
en form for stordriftsulempe ved at færre tar ansvar for helheten
og samarbeidet er mindre tett. Dette fenomenet omtales i noen sammenhenger
som «gratispassasjerproblemet». Det innebærer at det enkelte medlem
i en gruppe yter mindre og tar mindre ansvar for resultatene etter
hvert som antallet medlemmer i gruppen øker. Mindre grupper har
«smådriftsfordeler», mens større organisasjoner opplever stordriftsulemper
i form av koordineringsproblemer, effektivitetstap og gratispassasjerproblemer.
Dette medlem mener det er et
paradoks at regjeringen i debatten om reformer i offentlig forvaltning
ensidig satser på realisering av stordriftsfordeler og sentralisering. Dette
medlem går imot sentralisering blant annet fordi det vil
gi en rekke utilsiktede virkninger som ikke får den nødvendige oppmerksomhet
i den politiske debatten. Det er vel kjent at også privat næringsliv
opplever slike utilsiktede konsekvenser av fusjoner og sammenslåinger.
Dette medlem viser også til at
regjeringen i sin politiske plattform lovet at:
«Regjeringen vil stoppe nedleggelser av akutt- og
fødetilbud som ikke er begrunnet med pasientsikkerhet og kvalitet,
før nasjonal helse- og sykehusplan er behandlet.» Til tross for
dette klare løftet har regjeringen godkjent nedleggelse av sykehuset
på Rjukan.
Dette medlem viser til at Norge
gjennom en målrettet nærings- og distriktspolitikk har lyktes i
å opprettholde en større egenproduksjon av mat enn om landet hadde
blitt medlem av Den europeiske union (EU). Selvforsyning
av mat er viktig av en rekke grunner. Matproduksjon vil bli stadig
viktigere i en verden med knappe ressurser og økende etterspørsel. Norsk
produksjon av mat har gjort det mulig å opprettholde bosetting i
distriktene, en variert bruksstruktur og levende kulturlandskap.
Gjennom en nasjonal landbrukspolitikk kan Norge også opprettholde
en høyere standard for dyrevelferd og veterinære målsettinger. Ren
mat uten smitte av antibiotika-resistente mikroorganismer vil bli
en stadig viktigere del av begrunnelsen for en nasjonal matproduksjon og
en høyere selvforsyningsgrad.
Dette medlem mener at det er
til stor skade for norsk selvforsyning og matvaresikkerhet at regjeringen
forsøker å svekke tollvernet, sentralisere produksjonen og undergrave
de veterinære standardene.
Dette medlem mener at naturressursbaserte næringer
har hatt og vil ha stor betydning for Norge. Ny fornybar energi
vil kunne være et av Norges store fortrinn i framtida. Ny fornybar
energi representerer muligheter for eksportinntekter og en mer bærekraftig
utvikling ved at det store drivstoffbehovet i transportvirksomheten
dekkes av fornybare energikilder. Skognæringen vil dessuten kunne
gi vesentlige bidrag til en norsk klimapolitikk. Fiskeriene vil
alltid være en viktig eksport- og distriktsnæring, sammen med oppdrett.
Mineralutvinning kan komme til å få stadig større omfang i Norge.
Forvaltning og foredling av naturressursene
i Norge krever særskilte institusjonelle ordninger. Etableringen
av det norske regimet med konsesjonslovgivning er et godt eksempel
på slike institusjonelle ordninger som har vist seg å være svært
vellykket i løpet av hundre år. Likeså har norsk oljepolitikk bygget
på særnorske institusjonelle ordninger som alle i dag ser har vært
vellykkede. Det må også i fremtiden utvikles slike spesielle næringspolitiske tiltak
for de naturressursbaserte næringene i Norge som sikrer nasjonal
kontroll over ressursene og lokal foredling av dem.
Dette medlem viser til at næringer
som gjør bruk av verdifulle naturressurser, stiller særlige krav til
utforming av skatte- og avgiftssystemet. Som for vannkraften fører
også mineralutvinning, vindkraftanlegg og anlegg for oppdrett til
inngrep i naturen, som både påvirker vårt naturmangfold og som kan tilsidesette
annen lokal bruk av de samme naturressurser, for eksempel til frilufts-
og reiseliv.
Disse egenskaper har fra vannkraftens barndom skapt
en bred politisk tradisjon for egne institusjonelle ordninger, som
har gitt de berørte lokalsamfunn en rettmessig andel av den vannkraftformuen
deres naturressurser gir opphav til, blant annet i form av en kommunal
naturressursskatt. Slike institusjonelle ordninger gir også berørte
lokalsamfunn nødvendige insentiver for å akseptere inngrep i deres
natur, og er i samsvar med det internasjonale prinsippet om at den
som tar i bruk en naturressurs, skal betale for det, jf. blant annet
Brundtland-kommisjonens rapport.
Dette medlem viser til at en
konsekvens av sentraliseringen er at boligprisene i pressområdene øker
kraftig. Det er en fare for utvikling av en «boligboble» også i
norsk økonomi, på samme måte som man har sett i en del andre land.
Skattereglene premierer investeringer i bolig og fritidseiendom. Dette medlem ser
det som viktig at flest mulig får eie sin egen bolig, men ser det
ikke som statens oppgave å stimulere til at folk skal eie mange
boliger. Sparing i form av å kunne eie egen bolig medfører en rekke fordeler
for individer og familier i form av trygghet, ansvarsfølelse, frihet
og uavhengighet. Svært høye og raskt voksende boligpriser gjør det
imidlertid vanskelig for stadig større grupper å skaffe seg bolig,
og de sosiale forskjellene øker som følge av dette. Taperne er alle
arbeidstakerne, spesielt i privat sektor, som blir hengende etter
i lønnsutviklingen og samtidig skal konkurrere på dette boligmarkedet.
Dette medlem viser til at de
endringene regjeringen legger opp til i skattesystemet forsterker
de sosiale og geografiske forskjellene. Konsekvensene av dette må
kartlegges. Dette medlem har bedt Finansdepartementet
svare på hvordan regjeringens ulike skattelettelser fordeler seg
geografisk mellom klart definerte områder: fylker, kommuner, bydeler og
arbeidsgiveravgiftssoner. Finansdepartementet har svart at de ikke
er i stand til å svare på spørsmål om slike geografiske omfordelingsvirkninger
av statsbudsjettet. Det er overraskende at slike fordelingsvirkninger
ikke blir redegjort for.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative forslag til statsbudsjett for 2015, som ble
presentert 3. november 2014. Dette medlem viser til
at Venstres stortingsrepresentanter – på samme måte som ved behandlingen
av statsbudsjettet for 2014 – primært vil stemme for Venstres forslag
til rammebevilgninger, basert på Venstres forslag til statsbudsjett
for 2015, i denne innstilling under behandlingen i Stortinget. En
avtale med regjeringspartiene om statsbudsjettet for 2015 vil få Venstres
subsidiære støtte dersom Venstres eget alternativ ikke får flertall.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen la fram sitt budsjettforslag 8. oktober 2014. Det
er selvfølgelig mye Venstre er enig i det forslaget regjeringen
har lagt fram. Flere saker som Venstre har kjempet for i flere år
blir nå en realitet, bl.a. etterutdanning av lærere, et eget regelråd
for næringslivet, styrket forskningsinnsats, økte bevilgninger til
jernbane, økning av etableretilskuddet under Innovasjon Norge m.m.
Også det viktige arbeidet med effektivisering og forenkling av offentlig
sektor gjennom bl.a. nøytral moms og en effektiviseringsreform i
offentlig sektor, er positivt. Dette medlem hadde
gjerne sett at regjeringen gikk lenger på alle disse områdene, men
retningen er rett.
Men det er en del områder hvor både Venstre
og en rekke andre aktører med rette har vært kritiske til regjeringens
budsjettforslag:
Det gjelder den samlede
klima- og miljøinnsatsen. Dette medlem registrerer
at statsministeren i Aftenposten 16. oktober forklarer dette med
at «flere av statsrådene ikke er så opptatt av klimasaken», og dette
medlem registrerer ikke minst at klima- og miljøvernministeren
selv i Dagens Næringsliv 31. oktober 2014 satser på at Venstre og
Kristelig Folkeparti skal rette opp miseren.
Det gjelder den samlede sosiale profilen,
både gjennom skatteopplegget, en manglende reell fattigdomssatsing
og en rekke usosiale kutt både overfor enslige forsørgere, uføre
og overfor asylsøkere og flyktninger.
Det gjelder en manglende vilje til å legge
til rette for nyskaping i næringslivet, gjennom skattesystemet,
tilgang på risikovillig kapital, bedre rettigheter for selvstendig
næringsdrivende og ikke minst å legge til rette for næringsutvikling
i distriktene og områder av landet som i liten grad er påvirket
av olje- og gassnæringen.
Og det gjelder at statsbudsjettet er i
overkant ekspansivt. Det brukes rekordmye oljepenger,
og selv om det «bare» brukes 3 pst. av oljefondet er det både en
relativ og nominell økning ut over nivået fra 2014 og det som var
forventet.
Dette medlem viser til at Venstres
budsjettforslag for 2015 derfor gjør viktige og riktige grep på disse
områdene og er svært godt tilpasset de utfordringene vi står overfor
– både nasjonalt og internasjonalt. Det skiller seg fra regjeringens
forslag på flere viktige områder:
En samlet miljø-
og klimasatsing på 4,2 mrd. kroner, hvor det er en betydelig satsing
på kollektivtransport og miljøvennlige transportløsninger på til
sammen 2,5 mrd. kroner.
Et grønt skatteskifte på 13,3 mrd. kroner,
et skatteopplegg med en helt annen og bedre sosial profil når det
gjelder lettelser i skattlegging av lønnsinntekt og formue og en
målrettet skattepolitikk for å stimulere til innovasjon og gründerskap.
Venstres opplegg innebærer en netto skatteskjerpelse på 3,7 mrd.
kroner i forhold til regjeringens forslag (men en lettelse på 3,3
mrd. kroner i forhold til 2014).
En samlet fattigdomssatsing med et bredt
spekter av tiltak på 2,5 mrd. kroner. I tillegg økes bistandsinnsatsen
til verdens fattige tilsvarende 1 pst av BNI.
En satsing på skole, utdanning og forskning
med vel 3,1 mrd. kroner, hvorav økt forskningsinnsats utgjør om
lag 1,15 mrd. kroner og etterutdanning av flere lærere 420 mill.
kroner.
Tiltak for å styrke norsk næringsliv og
fastlandsindustri og motvirke todeling av økonomien med 6,3
mrd. kroner.
En satsing på økt kvalitet i barnehager,
lavere pris for barn i lavinntektsfamilier og flere barnehageplasser
på til sammen ca. 1 mrd. kroner.
Styrking av kommuneøkonomien med om lag 1,8
mrd. kroner.
Satsing på forebygging og folkehelse med
om lag 1 mrd. kroner.
En oljepengebruk som er vel 3 mrd. lavere
enn det regjeringen legger opp til. I tillegg kommer en skatte-
og avgiftsskjerpelse for petroleumssektoren på om lag 1,6 mrd. kroner
og flytting av Petoros administrasjonskostnader til SDØE, noe som
samlet medfører at overføringene til Statens pensjonsfond utland
øker med 4,3 mrd. kroner med Venstres opplegg.
På tross av betydelig økte satsinger på de områdene
som er viktigst for Venstre: miljø og klima, fattigdomsbekjempelse,
skole, utdanning og forskning og næringsliv og nyskaping vil Venstres
forslag til statsbudsjett for 2015 være mindre ekspansivt enn regjeringens
forslag og mindre ekspansivt enn øvrige partiers i denne innstillingen,
gitt kombinasjon av mindre oljepengebruk og skatteskjerpelser.
Som det framgår av de ulike rammeområder som følger
i denne innstillingen, foreslår dette medlem på vegne
av Venstre følgende endringer og omprioriteringer:
Skatte- og avgiftsopplegget (netto skatteskjerpelse)
| 3 717,0 |
Innsparingstiltak/omprioriteringer: | 10 450,4 |
Økte inntekter: | 618,4 |
Hovedprioriteringer/økte utgifter: | -11 759,5 |
Mindre oljepengebruk: | 3 026,3 |
Dette medlem mener at Venstres
forslag til statsbudsjett for 2015 inneholder de hovedsatsinger som
skal til for å ta Norge i rett retning inn i framtiden – inn i det
klimavennlige kunnskapssamfunnet vi skal leve av i framtiden og
hvor vi samtidig løfter og tar vare på dem som er vanskeligst stilt.
Dette medlem viser for øvrig
til detaljert omtale og oversikt over alle Venstres forslag til endringer
på statsbudsjettet for 2015 under de ulike rammeområder i denne
innstillingen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til eget forslag til alternativt statsbudsjett. Dette medlem mener
solidaritet og fellesskapsløsninger er en bedre kurs for Norge enn regjeringens
import av økonomiske teorier fra fordums regjeringer i Storbritannia
og USA. Dette medlem vil understreke at velferdssamfunnet
er et verktøy for å bygge et fritt og demokratisk samfunn. Når en
omfordeler rikdom og bygger gratis helse- og utdanningstilbud for
alle, skaper man et samfunn der flere får følge sine drømmer og
leve gode liv. Dette medlem viser til at det er omfordeling,
god forvaltning av naturressurser, og ekte muligheter for alle som
gjør landet vårt godt å bo i, og at vi i Norge deler for å skape.
Dette medlem er bekymret for
at regjeringen med sitt forslag til statsbudsjett styrer Norge vekk
fra de verdiene som har gjort Norge til et så godt land å leve i.
Renteinntekter skal nå lønne seg mer enn hardt arbeid. Omstilling
til framtidas industri og arbeidsplasser står på vent. Og i stedet
for å sikre et verdig liv for noen av samfunnets fattigste, brukes
milliardbeløp på å gi de rikeste store skattelettelser. Dette medlem har
merket seg at statsminister Erna Solberg, da hun ble konfrontert
med de alvorlige konsekvensene av de foreslåtte kuttene i barnetillegget
for uføre, uttalte at:
«Det er mange hjerteskjærende historier, men vi må
gjøre det vi vet virker.»
Dette medlem synes knapt det
finnes et klarere eksempel på at statsministerens egne ideologiske
teorier i praksis settes foran flere tiårs erfaring med utvikling
av det norske velferdssamfunnet, og kan ikke konkludere med annet
enn at regjeringen, både i ord og i handling, prioriterer milliarder
foran mennesker.
Dette medlem mener svaret på
vår tids utfordringer er å bygge videre på den norske solidariteten. Klimakrisa
og miljøødeleggelser bekjemper vi best sammen, ikke ved å gi markedet
større makt. Verdiene vi skal leve av etter olja krever at hele
samfunnet omstiller seg, og at vi sammen tør å satse på kunnskap,
innovasjon og miljø. I dag vokser mange barn opp i utrygghet eller
opplever grov omsorgssvikt. I fellesskap kan vi hjelpe alle til
en trygg oppvekst, bekjempe fattigdom og forskjeller, og bruke de
store pengene på de små menneskene.
Dette medlem vil påpeke at likestilling
mellom kvinner og menn ikke kommer av seg selv, og det gjør heller
ikke små forskjeller. Bare gjennom en økonomisk politikk for velferd
og omfordeling kan vi bekjempe ulikhetssamfunnet og gi alle muligheten til
et godt liv.
Dette medlem mener Norge er del
av et fellesskap. I et år med flere flyktninger enn noen gang siden
andre verdenskrig, mener dette medlem det er smålig
å kutte i bistanden, og nekte å ta imot flere skadde flyktninger. Dette
medlem vil erstatte småligheten med et løft for internasjonal
solidaritet.
Dette medlem vil vise til Sosialistisk
Venstrepartis hovedprioriteringer i sitt alternative statsbudsjett
for 2015:
omfordeling gjennom
skattesystemet for å sikre et samfunn med små forskjeller og mindre
fattigdom
aktiv bekjempelse av fattigdom gjennom
målrettede økninger i barnetrygden, bedre rettigheter for arbeidsløs
ungdom, og en styrking av levekårene til de mest vanskeligstilte
aktiv politikk for å bygge Norge grønt,
ved å sikre og skape norske arbeidsplasser innen klimavennlig industri
og næringsliv
et likestilt arbeidsliv, med flere hele
stillinger, økt grunnbemanning og redusert arbeidstid
utvikling av en heldagsskole med flere
lærere i hele grunnskoleløpet
et historisk løft for humanitær innsats
og flyktninger
Dette medlem vil understreke
at små forskjeller er en forutsetning for et godt samfunn, og gir rettferdig
fordeling av makt og muligheter. Internasjonale sammenligninger
viser at store forskjeller fører med seg lavere tillit, dårligere
helse og høyere kriminalitet. Store forskjeller er også negativt
for økonomien som helhet. Dette medlem foreslår derfor
å øke omfordelingen innenfor skattesystemet slik at de som har de
høyeste formuene og inntektene bidrar mer, mens de som har vanlige
inntekter betaler noe mindre skatt.
Dette medlem minner om at utslippene
fra fossile energikilder må reduseres dramatisk om vi skal ha mulighet
til å unngå katastrofale klimaendringer. Det krever politisk vilje.
Norge har et spesielt ansvar for å lede an i omstillingen til det
utslippsfrie samfunnet. I dag er vi for avhengige av olja, samtidig
som landbasert industri sliter i konkurransen med oljesektoren. Dette
medlem foreslår derfor skattegrep som flytter ressurser
fra oljeindustrien til landbasert
næringsliv. Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative
budsjett å senke bedriftsskatten og fjerne subsidiene oljenæringa
får gjennom skattesystemet. Slik flyttes penger fra sokkelen til
framtidas næringer.
Dette medlem er overrasket over
at regjeringen ikke presenterer noen skatte- og avgiftsgrep som i
vesentlig grad bidrar til grønn omstilling, og foreslår derfor skatte-
og avgiftsendringer som forsterker satsingen på å kutte utslipp
og gjøre klimateknologi lønnsomt. Økte avgifter på CO2 vil gjøre de fornybare alternativene
til fossil fyringsolje mer lønnsomt, og endring i ulike drivstoff-
og bilavgifter vil også fremme utslippskutt og nullutslippsteknologi
i transportsektoren. Dette medlem vil understreke
at et grønt skatteskifte kun er mulig dersom en også lager et mer
omfordelende skattesystem, og viser til Sosialistisk Venstrepartis
forslag til innretning av skatte- og avgiftssystemet.
Dette medlem mener at inntektene
fra oljevirksomheten har blitt forvaltet på en måte som kommer fellesskapet
til gode. Samtidig brukes det hvert år stadig mer oljepenger. Det
siste året har bruken av oljepenger økt kraftigere enn normalt,
og Norge har blitt mer oljeavhengig. Den landbaserte industrien blir
sterkt påvirket av oljepengebruk og påfølgende økt kronekurs. Dette
er også et spørsmål om fordeling. Et unødvendig høyt forbruk av
oljepenger i dag innebærer at vi skyver regningen over til fremtidens generasjoner.
Når oljepenger i tillegg blir brukt for å smøre skattekuttene fra
regjeringen, flyttes formue fra bunnen av havet til rike arvingers
bankkontoer.
Dette medlem foreslår å senke
oljepengebruken betydelig i årets budsjett: fire mrd. kroner mindre enn
regjeringens forslag.
Dette medlem vil peke på at finanskrisen
har sitt utspring i for store økonomiske forskjeller verden over,
og en finanssektor som har vært for dårlig regulert. I Norge betaler
fortsatt sektoren langt mindre skatt enn resten av næringslivet.
Finanssektoren blir subsidiert gjennom at de i hovedsak er fritatt
for å betale merverdiavgift. Dette medlem foreslår
derfor at det innføres merverdiavgift også for finansielle tjenester.
Dette har også positive ringvirkninger for resten av næringslivet.
Dette medlem vil minne om at
fellesskapet ville hatt i overkant av 15 mrd. kroner i høyere påløpte
skatteinntekter i 2015 dersom skatte- og avgiftsnivået hadde vært
på samme nivå som i 2013. Dette medlem foreslår å
øke skattenivået tilbake til dette nivået, i tillegg til inntektene
fra innføringen av merverdiavgiften i finanssektoren. Dette
medlem mener en slik politikk vil gi rom til å bruke mindre oljepenger,
omfordele, styrke velferden og investere i framtidas næringsliv,
og at dette samlet sett er grep som omfordeler og legger til rette
for nye næringer.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
1 (i tusen kroner) |
20 | Statsministerens kontor | 99 600 |
21 | Statsrådet | 154 700 |
24 | Regjeringsadvokaten | 77 000 |
502 | Tilskudd til kompetanseutvikling | 17 500 |
503 | Midler til opplæring og utvikling av
tillitsvalgte | 166 200 |
510 | Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon | 712 200 |
520 | Tilskudd til de politiske partier | 423 350 |
525 | Fylkesmannsembetene | 1 672 300 |
530 | Byggeprosjekter utenfor husleieordningen | 1 426 600 |
531 | Eiendommer til kongelige formål | 36 700 |
532 | Utvikling av Fornebuområdet | 11 200 |
533 | Eiendommer utenfor husleieordningen | 50 200 |
534 | Erstatningslokaler for departementene | 618 522 |
540 | Direktoratet for forvaltning og IKT | 343 900 |
545 | Datatilsynet | 37 300 |
546 | Personvernnemnda | 1 900 |
2445 | Statsbygg | 1 890 007 |
| Sum utgifter rammeområde
1 | 7 739 179 |
Inntekter rammeområde
1 (i tusen kroner) |
3021 | Statsrådet | 300 |
3024 | Regjeringsadvokaten | 14 400 |
3510 | Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon | 99 050 |
3525 | Fylkesmannsembetene | 164 700 |
3531 | Eiendommer til kongelige formål | 150 |
3533 | Eiendommer utenfor husleieordningen | 2 950 |
3540 | Direktoratet for forvaltning og IKT | 17 400 |
5445 | Statsbygg | 1 029 976 |
5446 | Salg av eiendom, Fornebu | 200 |
| Sum inntekter rammeområde
1 | 1 329 126 |
| Sum netto rammeområde
1 | 6 410 053 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 1 settes til 6 410 053 000
kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse
medlemmermener det er viktig
å skape en enklere hverdag for folk flest gjennom forenkling av
lover og regler, og fjerning av unødvendige og særnorske forbud
og påbud. Disse medlemmer mener samfunnet må bli
mindre byråkratisk, og at enkeltmennesket bør ha større frihet til
å styre eget liv uten innblanding fra politikere og byråkrater.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at fellesskapets ressurser skal brukes mest mulig
effektivt. Det skal stilles krav til bruk av skattebetalernes penger. Disse
medlemmer støtter derfor regjeringens arbeid med å innføre
en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform fra og med 2015. Innføringen
av reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og
skape handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Disse
medlemmer mener at gevinstene fra et mindre byråkrati og
mer effektiv bruk av pengene vil komme fellesskapet til gode og
være med på å sikre gode velferdstjenester til alle.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at ramme 1 settes til 6 410 053 000 kroner, som er det samme som
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 1 settes til 6 388 053 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 22 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem mener en effektiv
og moderne offentlig forvaltning er viktig for å sikre befolkningen
et godt og tilpasset tjenestetilbud. Fortsatt er det mye som kan
gjøres for at det skal bli enklere for innbyggerne å finne fram
i det offentlige byråkratiet og gjennom forenkling av skjemaer og
regelverk.
Dette medlem vil samtidig understreke
at det norske velferdssamfunnet har kvaliteter som det er viktig
å ta vare på. Forandring må gjøres for å forbedre, fornye og forenkle,
ikke for forandringens egen skyld.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2015 har foreslått å
øke bevilgningene til partistøtte med 5 mill. kroner, noe som vil
gi de politiske partiene en økonomisk utvikling om lag i samsvar
med pris- og lønnsutviklingen.
Dette medlem viser også til at
det i det alternative budsjettet ble foreslått enkelte endringer
på Statsbyggs budsjett. Det ble foreslått planleggingsmidler til
nytt tinghus i Stavanger og midler til opppussing av naturhistorisk
museum i Bergen. Det ble også foreslått å utsette igangsetting av
politiets utlendingsinternat på Trandum.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 1 settes til 6 479 653 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 69 600 000 kroner. For øvrig vises det
til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1
settes til 6 056 053 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til
regjeringens forslag på 354 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 1 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem mener at det offentlige
er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like
klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig
sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter
skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt
barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet.
For dette medlem er det likevel et mål at veksten
i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet
for øvrig.
Det ytes stor innsats fra ansatte i offentlig
sektor, som vi alle er avhengig av. Men systemene må reformeres
for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i
offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer
og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette medlem at
det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere
mer, både med seg selv og med andre. Dette medlem vil
særlig peke på potensialet vi har i frivillig sektor, som ofte har
et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats.
Dette medlem mener videre at
det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større
og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver
blir flere. Dette medlem ønsker å effektivisere offentlig
sektor, og flytte flere statlige oppgaver ned til kommunene. Dette
medlem mener derfor at det ikke er grunnlag for å styrke
fylkesmannsembetene gjennom økte bevilgninger og foreslår i stedet
en nominell videreføring av bevilgninger for 2014.
Dette medlem viser til at offentlig
forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse
som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører.
Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling
av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det
offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.
Dette medlem mener at det er
behov for kompetanseheving i arbeidet med å sikre miljøbevisste
offentlige anskaffelser. Ulike offentlige organer trenger verktøy
og veiledere for ivaretakelse av miljøhensyn og vurdering av livsløpskostnader
i offentlige anskaffelser. Bevilgninger som Direktoratet for IKT
og forvaltning (Difi) tidligere fikk for å sikre miljøbevisste offentlige
anskaffelser, ble kuttet i regjeringen Solbergs tilleggsproposisjon
for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Dette medlem foreslår
nå å gjeninnføre ordningen og foreslår å bevilge 10 mill. kroner
til dette formålet.
Dette medlem vil legge til rette
for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige.
I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige
innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre
tjenester i stat, fylker og kommuner. I rapporten «Kunnskap som
virkemiddel i offentlige innkjøpsprosesser» fra 2013 konkluderes
det med et årlig innsparingspotensial på mellom 30 og 45 mrd. kroner
ved mer profesjonaliserte innkjøp. Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon,
kompetanse og kultur i offentlig sektor.
Dette medlem mener at det offentlige
har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt
funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet. Dette
medlem viser i så måte til en rekke tiltak for å få flere
i arbeid omtalt under rammeområde 7 og 9 i denne innstilling. I
tillegg foreslår dette medlem å legge til rette for
at flere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen
og foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til 200 ekstra traineeplasser
for funksjonshemmede i statsforvaltningen.
Dette medlem viser til at det
bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer
under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en
mindre bevilgning i 2014 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser
på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse
med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene
fra Finansdepartementet til dette medlem i forbindelse
med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett
for 2015. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges
150 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter enn det
regjeringen legger opp til.
Dette medlem viser videre til
at de fleste av byggeprosjektene utenfor husleieordningen enten
er i oppstartsfasen eller kommet langt i byggeprosessen. I henhold
til svar som dette medlem har fått fra Finansdepartementet
i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget
til statsbudsjett for 2015, vil det derfor være mulig å forskyve
prosjekter der det ikke er inngått kontrakter. Dette medlem foreslår
derfor at det for byggeprosjekter utenfor husleieordningen bevilges
125 mill. kroner mindre enn det regjeringen legger opp til.
Dette medlem mener at det ikke
bør avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom under Statsbygg. Dette
medlem viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010)
Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider
hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan
det åpenbart stilles spørsmål om hensiktsmessigheten av eierskapet
til. I svar på spørsmål fra Venstre i forbindelse med budsjettbehandlingen
i 2010 skrev også departementet at:
«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det
vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»
Dette medlem viser til at til
kjøp av eiendommer kan finansieres ved salg og omprioriteringer,
og at det således ikke anses nødvendig med en eksplisitt bevilgning
på 72 mill. kroner som foreslått av regjeringen.
Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete
endringer under rammeområde 1, Statsforvaltningen:
Tekst | Bokført mill. kr |
200 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede
i statsforvaltningen | 10,0 |
Miljøvennlige innkjøp | 10,0 |
Nominell videreføring, fylkesmannsadm. | -27,0 |
Byggeprosjekter utenfor husleieordningen | -125,0 |
Videreføring av ordinære byggeprosjekt,
Statsbygg | -150,0 |
Kjøp av eiendom Statsbygg | -72,0 |
Sum ramme 1: Statsforvaltningen | -354,0 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 1 settes til 6 428 053 000 kroner, som er en økning
på 18 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2014–2015) inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti prioriterer blant annet 15 mill. kroner til oppstart
av arkivbygget på Tynset, som skal inneholde fellesdepot for Arkivverket
og Norsk Helsearkiv, noe regjeringen har trenert. Dette medlem mener
det er nødvendig at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir
realisert, og derfor settes det av 5 mill. kroner i oppstartsbevilgning.
Tiltaket, som kulturinstitusjon, kompetansesenter, formidlingsarena
og reiselivsmål, vil være viktig for regional kultur- og næringsutvikling
og fremstå som et fyrtårn for den sørsamiske kulturen.
Dette medlem viser til at Datatilsynet
er avgjørende viktig for personvernet. Derfor er det betenkelig
at regjeringen kutter i bevilgningene når personvernet er under
så stort press. Dette medlem mener derfor at Datatilsynet
må styrkes med 3 mill. kroner.
Dette medlem fremmer forslag
om miljøvennlige innkjøp, Statlig plusshus og foreslår 200 ekstra
traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen.
Dette medlem viser til fagkomiteens
innstilling for nærmere omtale av endringer.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til hvordan en kan styrke kompetansen innen miljøhensyn
i offentlige anskaffelser.»
«Stortinget ber regjeringen gjenopprette Direktoratet
for forvaltning og IKT sin avdeling for miljøretting av offentlige
innkjøp.»
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
2 (i tusen kroner) |
231 | Barnehager | 443 455 |
800 | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | 174 644 |
840 | Krisetiltak | 121 086 |
841 | Samliv og konfliktløsning | 31 574 |
842 | Familievern | 426 547 |
843 | Likestillings- og diskrimineringsnemnda | 4 843 |
844 | Kontantstøtte | 1 777 500 |
845 | Barnetrygd | 15 235 000 |
846 | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | 47 533 |
849 | Likestillings- og diskrimineringsombudet | 54 035 |
850 | Barneombudet | 13 621 |
852 | Adopsjonsstøtte | 10 663 |
853 | Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | 173 866 |
854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | 2 059 998 |
855 | Statlig forvaltning av barnevernet | 6 352 483 |
856 | Barnevernets omsorgssenter for enslige,
mindreårige asylsøkere | 201 877 |
857 | Barne- og ungdomstiltak | 287 881 |
858 | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 255 591 |
859 | EUs ungdomsprogram | 8 038 |
860 | Forbrukerrådet | 143 783 |
862 | Positiv miljømerking | 7 145 |
865 | Forbrukerpolitiske tiltak | 11 507 |
866 | Statens institutt for forbruksforskning | 27 039 |
867 | Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget | 10 403 |
868 | Forbrukerombudet | 23 266 |
2530 | Foreldrepenger | 19 007 000 |
| Sum utgifter rammeområde
2 | 46 910 378 |
Inntekter rammeområde
2 (i tusen kroner) |
3842 | Familievern | 658 |
3855 | Statlig forvaltning av barnevernet | 1 296 798 |
3856 | Barnevernets omsorgssenter for enslige,
mindreårige asylsøkere | 112 370 |
3858 | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 433 |
3859 | EUs ungdomsprogram | 2 300 |
| Sum inntekter rammeområde
2 | 1 412 559 |
| Sum netto rammeområde
2 | 45 497 819 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 2 settes til 45 497 819 000
kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at regjeringen i dette budsjettet gjør
et løft for barn og familier med behov for hjelp, og prioriterer
forebyggende familievern, barnevern og sosiale tiltak rettet mot
utsatte barn og ungdom.
Disse medlemmer ser regjeringens
forslag om å innføre et nasjonalt minstekrav for redusert foreldrebetaling
for familier med lav inntekt som et viktig tiltak for å sikre at
flere får mulighet til å benytte seg av tilbud om barnehageplass. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen samtidig har bevilget
midler til 800 nye barnehageplasser, slik at ventetiden for barn
uten rett til barnehageplass reduseres og at barnehageopptaket blir
mer fleksibelt. Disse medlemmer har merket seg at
regjeringen også har foreslått å styrke satsingen på kompetanseheving
i barnehagen, noe som vil gi flere pedagoger, flere tilbud om etter-
og videreutdanning av barnehageansatte og økt kvalitet.
Disse medlemmer påpeker at regjeringen har
et mål om å komme tidlig inn i utsatte familier og unngå problemutvikling
for å redusere behovet for plassering i fosterhjem og på institusjon.
Disse medlemmer understreker betydningen av regjeringens fokus på
bruk av hjelpetiltak der dette kan hindre omsorgsovertakelser. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har igangsatt en rekke
gjennomganger for å bedre rettssikkerheten til barn og familier
som er kommet i kontakt med barnevernet. Disse medlemmer vil
særlig understreke betydningen av at regjeringen nå gjennomgår barnevernloven, barnevernets
struktur og fylkesnemndene for barnevernssaker og fosterhjemsordningen. Disse
medlemmer er opptatt av å sikre at barn og foreldre blir møtt
med respekt av en tjeneste med høy kvalitet slik at de får god og
nyttig hjelp gjennom alle tiltak fra barnevernet.
Disse medlemmer påpeker at regjeringen styrker
familievernets forebyggende arbeid og tilbudet til voldsutsatte
familier og familier med høyt konfliktnivå. Satsingen vil øke kapasiteten
i familievernet slik at flere kan få tilbud om hjelp. Disse medlemmer vil
fremheve at trygge familier skaper trygge barn og at målet er å
bidra til stabile samliv, bedre foreldrenes samspill og styrke deres
omsorgsevne. Disse medlemmer mener at en styrking
av hjelpetilbudet til familier med høyt konfliktnivå er viktig for
å forebygge konflikter og skadevirkninger av disse for barna. Det
er en målsetting at økt bruk av det forebyggende familievernet skal
redusere antallet foreldretvister i domstolene. Disse medlemmer mener
videre at et forebyggende familievern kan gi veiledning og råd til
familier som opplever vold, og fungere som et viktig ledd i regjeringens
arbeid med å redusere vold og overgrep i nære relasjoner. Disse
medlemmer viser til den nye tilskuddsordningen for barn
som har vært utsatt for vold og understreker betydningen av denne
tilskuddsordningen til stiftelser, frivillige organisasjoner og
andre aktører som aktivt arbeider for å gi gode tilbud til disse
barna. Disse medlemmer merker seg at regjeringen
viderefører den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom
som ble etablert i 2014 og styrkingen av den særskilte
satsingen rettet mot barn og unge i større bysamfunn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at alle barn har rett til en trygg oppvekst, uavhengig
av foreldrenes bakgrunn. Barnehagene bidrar til at barn får mulighet
til lek og utfoldelse i trygge omgivelser, til læring og sosialisering
samtidig som foreldrene har trygghet for at barna har et godt tilsyn.
Derfor er barnehagene Arbeiderpartiets viktigste familiepolitiske
satsing. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet
i sitt alternative budsjett foreslår å øke antall barnehageplasser
og å legge til rette for 2 årlige opptak, for å tilby småbarnsfamilier
større fleksibilitet. Disse medlemmer viser samtidig
til at lovnadene om makspris i barnehage med dette følges opp.
Kompetanse og god bemanning er avgjørende for
god kvalitet i barnehagene, og disse medlemmer støtter
videre opptrapping av den kompetansesatsing som allerede er etablert
i sektoren. Disse medlemmer viser til at kommunenes
økonomi er styrket gjennom disse medlemmers kommuneopplegg,
og dette gir rom for styrking av velferdstjenestene i kommunene.
Disse medlemmer mener at målet
for barnevernet i Norge må være å sikre barn rett hjelp til rett
tid. Tett kontakt med og mellom helsestasjon, barnehage, skole og
andre som jobber med barn er avgjørende for å fange opp utfordringer
tidlig, og for riktig og god oppfølging. Disse medlemmer vil understreke
at barnevernets kompetanse til å hjelpe barn i flerkulturelle familier
er avgjørende viktig.
Disse medlemmer vil påpeke at
en moderne og målrettet likestillingspolitikk har gitt kvinner en stor
grad av økonomisk selvstendighet og likeverdige muligheter. En historisk
barnehageutbygging, økt foreldrepermisjon og egen fedrekvote har
underbygget dette. En aktiv, fleksibel og moderne likestillingspolitikk
har bidratt til at Norge har verdens beste politikk for foreldre
og barn, og til at kvinners deltakelse i arbeidslivet er viktigere
for norsk økonomi enn oljeinntektene. Disse medlemmer mener
at et familievennlig arbeidsliv krever at man ser familie-, likestillings-
og arbeidslivspolitikken i sammenheng. Det er en slik samlet innsats
som har ført Norge til topps i verden på likestilling, og at vi
har relativt høye fødselstall i europeisk sammenheng.
Til tross for at vi er kommet langt, mener disse medlemmer at
det gjenstår mye for å sikre full likestilling i Norge. Eksempler
på viktige utfordringer framover er å sikre likelønn, og å legge
til rette for å hindre at kvinner jobber ufrivillig deltid. I tillegg
må arbeidet mot vold i nære relasjoner intensiveres.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett hvor det foreslås å beholde en fedrekvote på
14 uker og en kontantstøtte med satser som ble foreslått i Prop.
1 S (2013–2014).
Disse medlemmer foreslår at ramme
2 settes til 44 971 891 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 526 000 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 2 settes til 46 157 199 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 659 300 000 kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis familiepolitikk har som mål å sikre barn en trygg oppvekst
og å sikre gode vilkår for familiene. Trygghet og tid er viktig
for barns oppvekstsvilkår. Kristelig Folkepartis familiepolitikk
bygger på tillit til familien, et ønske om mer tid og fleksibilitet,
at hensynet til familielivet skal gå foran hensynet til arbeidsliv
og produktivitet, gode omsorgsordninger av høy kvalitet tilpasset
hvert enkelt barn, kamp for likestilling og likelønn, vern om familie,
ekteskap, samliv og foreldreskap, samt beskyttelse mot overgrep
og vold.
Dette medlem viser til at mange
familier trenger støtte fra samfunnet for å fungere godt. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett
for 2015 foreslår å styrke familien med forebyggende arbeid. Med
mer midler kan familievernet gjøre en enda større innsats for å
forebygge familieproblemer, bistå i bruddsituasjoner og bidra til
å senke konfliktnivået. Familievernet vedlikeholder samfunnets grunnmur. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at alle par
som har behov skal kunne ta kontakt med familievernet og få tilbud om
kurs eller terapi i nær framtid. Dette medlem viser
til at det er et mål for Kristelig Folkeparti at alle førstegangsforeldre
skal få tilbud om et samlivskurs, samt at foreldre med barn med
nedsatt funksjonsevne i tillegg skal få tilbud om egne kurs.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår at bevilgningene
til drift av de offentlige familievernkontorene økes med ytterligere
102 mill. kroner, samt at driften ved de kirkelige familievernkontorerne
økes med ytterligere 29 mill. kroner. Dette medlem viser videre til
at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår
at 2 mill. kroner bevilges til Stiftelsen Kirkens Familievern.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår at ytterligere 5 mill.
kroner settes av til lokale samlivskurs, samlinger for par og utviklingstiltak
i samlivsarbeidet, i regi av frivillige organisasjoner og familievernkontorene.
Videre foreslår Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett at bevilgningen
til samlivskurs for førstegangsforeldre økes med 5 mill. kroner
ekstra, samlivskurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne,
Hva med oss?, bevilges 5 mill. kroner ekstra, og at bedre tilbud
til familier etter samlivsbrudd (Pis-grupper) og bedre tilbud til
familier etter samlivsbrudd (Fortsatt foreldrekurs) hver bevilges
5 mill. kroner ekstra i 2015.
Dette medlem viser til at det
er en betydelig svakhet i det norske systemet at det er økonomisk ugunstig
å få barn tidlig i livet. I dag er det slik at vi som samfunn legger
opp til barnefødsler i 30-åra i stedet for i 20-åra. Selv om de
samlet sett vil kunne bidra med like mye til samfunnet og delta
like mange år i arbeidslivet, vil kvinnen som føder på «riktig tidspunkt»
motta kanskje ti ganger så mye støtte som en kvinne som føder på
«feil tidspunkt». Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis mål er å erstatte dagens engangsstønad med en ordning
der alle har rett til foreldrepenger med utgangspunkt i 2 G i folketrygden.
Dette er også i tråd med det rådet Skjeie-utvalget ga regjeringen
i sin likestillingsrapport. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår
at engangsstønaden økes til 3/4 G, dvs. at den for hver enkelt mottaker
økes fra 38 750 kroner til 66 278 kroner, en økning på 27 528 kroner
fra 2014 til 2015.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti mener at de som ønsker å være hjemme litt lenger, bør
få kontantstøtte, mens de som velger barnehage skal sikres en god
barnehagehverdag med nok voksne. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti mener det aller viktigste for kvaliteten
på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen. Kristelig
Folkeparti mener at det er altfor sent å innføre krav om bemanning
først innen 2020. Dette medlem vil ha en norm på
plass innen 2016. Det er uansett nødvendig å begynne på opptrappingen
til flere voksne per barn i 2015. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår
en økning på 50 mill. kroner til økt bemanning.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti er glad for at regjeringen foreslår differensierte satser for
foreldrebetalingen, men Kristelig Folkeparti mener regjeringens
modell ikke er god nok. Kristelig Folkeparti mener også at familier
med inntekt opp til 600 000 kroner bør ha redusert sats for foreldrebetaling.
Kristelig Folkeparti mener også det blir helt feil at maksprisøkningen
trer i kraft fra 1. januar 2015, mens den reduserte satsen for foreldrebetaling
først skal virke fra 1. august 2015. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at maksprisøkningen
utsettes til 1. august 2015 slik at de to endringene i foreldrebetaling
synkroniseres.
Dette medlem viser til at alle
barn som fødes før 1. september pr. i dag har en lovbestemt rett
til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september
har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak
som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente
nesten et helt år på plass. Dette medlem viser til
at datoregimet for lovfestet rett til barnehageplass synes å påvirke
timingen av barnefødsler på en slik måte at man får høysesong for
barnefødsler på norske sykehus i sommermånedene. Dette er en lite
fleksibel familiepolitikk som griper direkte inn i familieplanleggingen
i de tusen hjem. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer
mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma
i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at enda flere
barn skal få plass i barnehagen når de trenger det, selv om de er født
på «feil» tidspunkt. Dette innebærer at kommunene må bygge ut større
kapasitet (etablere lokaler og ansette personer) fordi det må tilbys
plasser på andre tidspunkter enn i august når det blir ledige plasser
i forbindelse med overgang til skole. Dette medlem viser
til at flere opptak således vil innebære at det i perioder vil være
overkapasitet på barnehageplasser. Dette medlem vil
påpeke at dette er bra for kvaliteten. Dette medlem viser
til at regjeringen har foreslått å bevilge 100 mill. kroner til
flere barnehageplasser i 2015. Forslaget legger til rette for etablering
av om lag 800 flere barnehageplasser. Dette medlem viser
videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår
at ytterligere 400 mill. kroner anvendes til formålet i 2015. Det
vil gi om lag 3 200 flere barnehageplasser enn regjeringen legger
opp til.
Dette medlem viser videre til
at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at ytterligere 500 000
kroner utover regjeringens forslag anvendes til forskning om og
for barnehager i 2015, samt at ytterligere 2 mill. kroner settes
av til tiltak for bedre språkforståelse blant barn med minoritetsbakgrunn
i førskolealder.
Dette medlem viser til at formålet
med kontantstøtten er å gi foreldrene mer tid sammen med barna og
mulighet til å velge noe annet enn barnehage mens barnet er ett
år, dersom de ønsker det. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det foreslås
å øke kontantstøtten for alle ettåringer til 7 000 kroner pr. måned med
virkning fra 1. juli 2015. Dette medlem foreslår
også at ordningen med fem trinn i kontantstøtten gjeninnføres slik
at familier kan velge kombinasjonsløsninger der en dag i barnehage
kan byttes ut med en dag kontantstøtte. Kristelig Folkeparti mener at
det skal bli langt enklere å kunne velge kombinasjonsløsninger mellom
barnehageplass og kontantstøtte. Dette medlem vil
påpeke at kontantstøtten er én god ordning som gir noen flere familier,
som ellers ikke ville hatt økonomi til det, muligheten til å være
hjemme litt lenger, dersom de mener det er best for barnet og familien.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti er veldig opptatt av å legge til rette for mer adopsjon. Det
handler om økonomi, å øke adopsjonsstøtten, men også om samarbeidsland
og mer aktiv tilrettelegging for å få til flere utenlandsadopsjoner
i Norge, blant annet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
vil at regjeringen skal sikre at Bufetat prioriterer arbeidet
med å godkjenne nye land for adopsjon. Dette medlem viser
videre til at Adopsjonsutvalget nylig foreslo å øke adoptivforeldres adopsjonsstøtte
til 1 G (p.t. 88 370 kroner). Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti har programfestet å øke den til 2 G. Dette
medlem viser til at adopsjonsstøtten ble innført i 1992
for å sikre at flere familier skulle ha råd til å adoptere, men
at den i dag bare dekker en brøkdel av utgiftene ved adopsjon. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett
foreslår at støtte til foreldre som adopterer barn fra utlandet,
blir satt til 1 G (p.t. 88 370 kroner) per barn i 2015. Dette
medlem viser til at regjeringens forslag er en økning som
tilsvarer prisjustering, 48 470 kroner. Kristelig Folkeparti foreslår
altså i alternativt budsjett en økning på ca. 40 000 kroner per
barn.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti mener det er nødvendig med mer ressurser til barnevernet
for å sikre at alle barn og familier får den hjelpen de trenger.
Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett for 2015 at
barnevernet i Oslo styrkes med ytterligere 25 mill. kroner.
Per 31. august 2014 ventet i alt 334 barn på
å få plass i fosterhjem, hvorav 231 barn hadde ventet over seks
uker. Dette medlem mener det ikke er akseptabelt
at barn holdes på vent i en så sårbar situasjon, de trenger umiddelbart
god omsorg, trygghet og stabilitet. Kristelig Folkeparti vil ha
økt innsats for rekruttering av fosterhjem. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti i alternativ budsjett foreslår ytterligere
5 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti vil ha økt kapasitet i fylkesnemndene slik at barn ikke
settes på vent mens fylkesnemndene behandler saken deres langt ut
over fristen. I fjor ble bare 7,5 pst. av sakene i landets fylkesnemnder
behandlet innen fristen. Hittil i år har nemndene i snitt brukt
87 dager på å behandle omsorgsovertakelsene. Tallet på saker har
økt med 30 pst. de tre siste årene. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti foreslår ytterligere 30 mill. kroner
til fylkesnemndene i alternativt budsjett for 2015.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å øremerke 5 mill. kroner
til økt støtte til fosterhjem som tar imot søsken, og økt kompetanse
om søskenspørsmål i barnevernet. Dette medlem viser
videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår
å sette av 45 mill. kroner til forebyggende tiltak for barn, unge
og familier i kommunene, i samarbeid mellom barnevernstjenesten,
helsestasjon, familievernet og andre relevante instanser, samt øremerkede
midler til støtte til fosterforeldre i kommunale fosterhjem.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at 35 mill. kroner skal bevilges
Bufdir til kjøp av tjenester fra ideelle familie-/barnsentre. Kristelig
Folkeparti vil at familier som kan ha god nytte av opphold på og
støtte fra familie-/barnsentre skal få tilbud om det. Dette medlem viser
til at Kirkens bymisjon, Blå Kors, Kirkens sosialtjeneste og to
egne stiftelser har barne- og familiesentre med helt unike tilbud,
sterke fagmiljøer og kompetanse og erfaring som det er stort behov
for i det norske samfunnet.
Dette medlem vil peke på at disse
sentrene sammen med en sterk økning i familievernets budsjetter,
økte midler til barnevernet, til barnehagene, til familiehus og
foreldreveiledning er blant tiltakene som Kristelig Folkeparti ønsker
for å få til en helhetlig satsing mot vold i nære relasjoner. Dette
medlem vil understreke at det må satses tungt i flere sektorer
i dette arbeidet, og at Kristelig Folkeparti derfor foreslår i alternativt
budsjett en betydelig styrking på feltet også innen helse- og justissektorene.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at støtten til barne-
og ungdomsorganisasjoner, herunder nasjonal grunnstøtte til Acta,
økes med 12 mill. kroner. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår ytterligere
2 mill. kroner til Røde Kors’ tilbud om Ferie for alle. Dette
medlem foreslår også at Forandringsfabrikken bevilges 2 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å øke støtten til Familiens
hus og Åpen barnehage med 10 mill. kroner. Familiens hus er opprettet
i flere kommuner og er ofte en samlokalisering med helsestasjon,
Åpen barnehage, barnevern, m.fl. Tjenestene er rettet inn mot barn og
deres familier. Dette medlem viser til at Familiens
hus kan være en kanal for å nå hjemmeværende innvandrerkvinner med
barn, og gravide kvinner. Familiens hus har ofte som mål å legge
til rette for at barn, unge og deres familier får styrket sitt sosiale
nettverk. Stedet skal være en tilgjengelig møteplass, hvor folk
bor. Dette medlem viser til at Åpen barnehage er
et tilbud i flere kommuner, hvor barna kommer til barnehagen sammen
med en omsorgsperson, på de tider og dager man selv ønsker. Her
kan hjemmeværende voksne komme og møte andre voksne/familier. Dette
medlem mener dette er veldig gode tiltak for familier og
barn og at det også er gode tiltak i et integreringsperspektiv.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 2 settes til 46 497 619 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 999 800 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2
settes til 44 210 619 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 1 287 200 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 2 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem viser til at Venstres
familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor
frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For dette
medlem er respekt for ulike valg viktig. Dette medlem mener
det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken
familieform den enkelte velger, og at familiepolitikken i tillegg
skal ha som mål å utjevne sosiale forskjeller. For dette
medlem er det også viktig å legge best mulig til rette for
at alle barn uavhengig av bakgrunn sikres en oppvekst med like muligheter,
fritt for vold og overgrep. Dette medlem er glad
for at regjeringen styrker familievernet og etablerer en ny tilskuddsordning
til støtte for barn som har vært utsatt for vold og overgrep. Dette
medlem mener likevel innsatsen mot det forebyggende arbeidet
må styrkes mer og viser til at det i Venstres alternative budsjett
for 2015 bevilges ytterligere 10 mill. kroner for å styrke familievernet,
og at det bevilges 5 mill. kroner til voldsforebyggende tiltak. Dette
medlem mener det er viktig å arbeide aktivt for å redusere vold
og overgrep mot barn og at dette innebærer en sterk og aktiv satsing
innenfor flere sektorer. Dette medlem viser til at
det er enighet i fagfeltet om hvor skadelig vold og overgrep er
for barn, og at de negative konsekvensene både for den enkeltes
livskvalitet og for samfunnet er store. På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal
opptrappingsplan for å redusere vold og overgrep mot barn.»
Dette medlem mener det må satses
bredt for å redusere fattigdom generelt og barnefattigdom spesielt. Dette
medlem viser at det, ifølge SSB, er 78 200 barn og unge
som lever i fattigdom, og at forskjellene mellom de med lavest og
de med høyest inntekt er økende. For dette medlem er
det et uttalt mål å redusere sosial ulikhet. Årsakene til fattigdom
er kompleks og den må bekjempes på flere ulike arenaer parallelt.
For dette medlem er det svært viktig å arbeide målrettet
og iverksette ulike tiltak for å redusere barnefattigdommen. Et
viktig tiltak er å styrke tilskuddsordninger som kommuner og frivillige
organisasjoner kan søke midler fra til ulike lokale tiltak.
Dette medlem foreslår derfor
å øke tilskuddsordningen for å redusere barnefattigdom med 50 mill.
kroner for å gi barn fra fattige familier mulighet til å delta på
ulike fritidsaktiviteter på linje med andre barn.
Dette medlem er kjent med det
viktige arbeidet Forandringsfabrikken gjør for marginaliserte barn
og unge, særlig gjennom «BarnevernsProffene» og «PsykiskhelseProffene»,
men også gjennom deltagelse på en rekke arenaer hvor det er viktig
at barn og unge får delta og påvirke. Forandringsfabrikkens mål
er at barn og unges stemme skal høres og at barn og unge skal dele
erfaringer og gi råd til det offentlige hjelpeapparatet. Dette
medlem mener Forandringsfabrikken innehar en viktig rolle
i å være et talerør særlig for marginaliserte barn og unge, og er
således et viktig demokratiserings- og empowermentprosjekt. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 3 mill. kroner til Forandringsfabrikken.
Dette medlem viser til at Venstre
i flere år har ønsket å omfordele ytelser som barnetrygd og å differensiere
oppholdsbetaling i barnehage og skolefritidsordning. Dette er en
målrettet og ønsket politikk for å redusere sosial ulikhet.
Dette medlem mener barnetrygden
bør ha en fordelende virkning. Dette medlem mener
barnetrygden i dag har for svak fordelingseffekt og mener fordelingseffekten
med enkle grep kan bli sterkere. Dette medlem viser
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei
Grande og Borghild Tenden om omfordeling av barnetrygden (Dokument
8:9 S (2012–2013)), og viser videre til spørsmål 142 fra finanskomiteen/Venstres
fraksjon av 8. oktober 2014 vedrørende differensiering av barnetrygden etter
husstands/forsørgerinntekt. Dette medlem mener barnetrygden,
basert på svaret fra Finansdepartementet, bør differensieres slik
at husstander med en inntekt under 300 000 kroner per år får økt barnetrygden
med 542 kroner per måned, husstander med inntekt under 450 000 kroner
per år får uendret barnetrygd, mens husstander med en inntekt over 450 000
får redusert barnetrygden med 536 kroner per måned. Dette
medlem mener at en differensiering av barnetrygden vil være
et effektivt og riktig grep for å løfte mange barnefamilier ut av
fattigdom. Dette medlem viser til Venstres modell
for omlegging av barnetrygden, basert på svar fra spørsmål nr. 142/2014
fra Finansdepartementet og vises i tabellen under.
Inntektsgrense | Antall barn | Barnetrygd regjeringens modell
per barn (gj.snitt per måned) | Barnetrygd Venstres modell
per barn (per måned) | Differanse per måned |
Under 300 000,– | 374 562 | 1082 | 1624 | +542 |
300.000,– til 450 000,– | 383 577 | 1057 | 1057 | 0 |
Over 450 000,– | 378 257 | 1072 | 536 | -536 |
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår å avvikle kontantstøtten. Dette
medlem viser til at kontantstøtten ble innført i en tid
da det var stor mangel på barnehageplasser, men at det i dag nesten
er full barnehagedekning i de fleste kommuner. For dette medlem er
det viktig å bruke økte ressurser på å heve kvaliteten i barnehager
som er en viktig integreringsarena, og som er viktig for hele utdanningsløpet. Dette
medlem viser til at forskning støtter at barn fra ressurssvake
familier har store fordeler av å gå i barnehage, blant annet har
barn som går i barnehage bedre språkutvikling. Dette medlem viser
til at det er spesielt mange barn med lavt utdannede mødre, minoritetsspråklige
barn og barn fra lavinntektsfamilier som mottar kontantstøtten,
og at kontantstøtten har vist seg å være en fattigdomsfelle som
veldig mange kvinner blir sittende fast i. Dette medlem mener
at kontantstøtten i dag ikke er et treffsikkert virkemiddel med
hensyn til en rekke andre politiske mål, særlig arbeidet for økt
integrering og redusert barnefattigdom. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å avvikle kontantstøtten med 1 777,5 mill. kroner,
og hvor alle midlene omprioriteres til andre tiltak for barnefamilier,
særlig de med lav inntekt.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative budsjett foreslår å innføre en ventestøtte på kroner
6 000 per måned for de barnefamiliene som har barn over ett år og
som ikke har fått innvilget sin søknad om barnehageplass. Det bevilges
119 mill. kroner til dette. Dette medlem viser til
at en avvikling av kontantstøtten også vil føre til økt etterspørsel
etter barnehageplasser, og i Venstres alternative budsjett foreslås
det å bevilge 156 mill. kroner til 1 750 flere barnehageplasser.
Se ramme 18 for en nærmere beskrivelse i denne innstillingen.
Dette medlem viser til at nesten
alle barn i Norge går i barnehage, og at det er et resultat av en tverrpolitisk
enighet om å få bygget ut tilstrekkelig antall barnehageplasser
i norske kommuner. Dette medlem vil understreke at
barnehagene er det stedet utenfor familien som har mest å si for
å bygge god psykisk helse hos barn. Barnehagene er også en av de
viktigste arenaene for å oppdage og hjelpe barn med ulike hjelpebehov
så tidlig som mulig. Dette medlem mener derfor det
er svært viktig at den faglige kompetansen er god, og at det må
arbeides målrettet for å øke den faglige kvaliteten i barnehagene. Dette
medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett
foreslår å innføre regjeringens modell for redusert oppholdsbetaling
for lavinntektsfamilier allerede fra 1. januar 2015 og foreslår
å bevilge 136 mill. kroner. Dette medlem ønsker heller ikke
å øke oppholdsbetalingen utover justeringen av lønns- og prisvekst
og foreslår å bevilge 155,5 mill. kroner til dette. Dette
medlem mener barnehagen er en viktig sosialiseringsarena,
og at alle barn uavhengig av foreldres inntekt bør få tilbud om
barnehageplass som en viktig og nødvendig forberedelse for videre
utdanningsløp. Derfor ønsker dette medlem å innføre
gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer i lavinntektsfamilier,
også alle 4- og 5-åringer i asylmottak og viser til at det i Venstres
alternative budsjett foreslås å bevilge 51 mill. kroner. Dette medlem ønsker
også å reversere regjeringens kutt i vertskommunetilskuddet på 42,
2 mill. kroner som skal brukes til å gi barn i asylmottak et barnehagetilbud,
og mener det er riktig å gi alle 4- og 5-åringer i asylmottak rett
til en barnehageplass. I Venstres alternative budsjett foreslås
det bevilget 75 mill. kroner til dette. Se nærmere omtale i ramme
6 og ramme 18 i denne innstillingen.
Dette medlem viser til at de
aller fleste barn i dag går på en skolefritidsordning og at dette
også er en viktig arena for inkludering og sosialt fellesskap, men
at mange ikke har råd til oppholdsbetalingen. Dette medlem ønsker
derfor å differensiere oppholdsbetalingen på skolefritidsordningen
på samme måte som for barnehager og foreslår å bevilge 75 mill.
kroner til dette.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av barnehagen som en arena som utjevner sosial ulikhet og
der barn kan utvikle viktige sosiale ferdigheter og læringsglede. Dette
medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett
har en samlet innsats for barnehager og skolefritidsordning på i
underkant av 1 mrd. kroner. Den samlede satsingen er vist i tabellen
under:
Tiltak: barnehage
og skolefritidsordning | Beløp mill. kr. |
1 750 flere barnehageplasser | 156,0 |
Kompetanseløft/videreutdanning av barnehagepedagoger | 177,0 |
Gratis kjernetid i barnehager for alle
4–5-åringer i lavinntektsfamilier | 51,0 |
Innføre regjeringens modell for redusert
oppholdsbetaling for lavinntektsfamilier fra 1.1.2015 | 136,0 |
Redusert økning av oppholdsbetaling
i barnehager ut over justering for pris- og
lønnsvekst med 50 kroner | 155,5 |
Differensiert foreldrebetaling i SFO | 75,0 |
Tilskudd til vertskommuner for asylmottak
– barnehage | 42,2 |
Rett til gratis barnehageplass for alle
4–5-åringer i asylmottak | 75,0 |
Innføre en ventestøtte på 6 000 kroner
per måned for foreldre som har fått avslag på
barnehagesøknad for barn over ett år | 119,0 |
Sum | 986,7 |
Dette medlem mener disse satsingene
samlet gir et godt grunnlag for å gi flere barn bedre forutsetninger
for å lykkes senere i livet, ved å sørge for et godt barnehagetilbud
der alle barn stimuleres til læring og sosial omgang sammen med
andre barn og med kompetente voksne.
Dette medlem er opptatt av å
anerkjenne barnehagelærernes fagkompetanse. Ingen annen yrkesgruppe
har spesialkompetanse i å forstå små barns læring og utvikling. Dette
medlem vil understreke viktigheten av at tilbudet i barnehagen
gis av faglig dyktige pedagogiske ledere. Den pedagogiske lederen
skal lede personalet til å gi et barnehagetilbud av høy kvalitet
som når alle barna. Dette medlem er bekymret over
at det hvert år blir gitt dispensasjon fra kravet om utdanning for
pedagogiske ledere i barnehagen, og at over 200 har dette ansvaret
uten å ha tilstrekkelig faglig bakgrunn for det. Dette medlem er
også bekymret over at 3 av 5 barnehager fortsatt mangler tilstrekkelig
pedagogisk bemanning. Dette medlem vil understreke
viktigheten av at størst mulig andel av personalet har pedagogisk
eller barnefaglig bakgrunn. Dette medlem er opptatt av
at de som har stilling som pedagogisk leder, men mangler formell
kompetanse, skal få tilbud om dette. Dette medlem mener
at en av de store oppgavene på barnehagefeltet må være å øke kompetansen
til de som arbeider i barnehagen. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 177 mill. kroner til å heve kvaliteten i norske
barnehager, gjennom å gi pedagogiske ledere som arbeider på dispensasjon,
muligheten til å utdanne seg til barnehagepedagoger.
Dette medlem viser til at det
de siste årene har vært mange tragiske drukningsulykker blant barn og
unge, særlig i innvandrerbefolkningen, og at svømmeferdighetene
blant barn og unge må styrkes. Dette medlem mener
det er viktig at barn blir trygge i vann så tidlig som mulig. Norge
er en kystnasjon, og er en land med mange innsjøer og elver. Det
gjør at de aller fleste er i nærheten av vann mange ganger i løpet
av livet. Grunnleggende ferdighet i svømming mener derfor dette
medlem at alle bør få så tidlig som mulig. Dette
medlem viser til tall fra Norges svømmeforbund hvor det
kommer frem at bare 50 pst. av norske tiåringer er sikre svømmere. Dette
medlem mener det er viktig å se på muligheter for svømmeopplæring
allerede i barnehagealder og at lek i vann blir en del av årsplanen
i barnehager. Dette medlem vil derfor bevilge 10
mill. kroner til en tilskuddsordning både kommuner og frivillige
organisasjoner kan søke om midler fra, for å tilby svømmeopplæring
for barn i norske barnehager.
Dette medlem viser til at det
er bred politisk enighet om at det er behov for et bedre barnevern. Det
er, etter dette medlems syn, et offentlig ansvar
å påse at barn ikke lider eller blir utsatt for omsorgssvikt. Dette
medlem er bekymret over at barnevernet ikke i tilstrekkelig
grad klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som
kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg
til rett tid, og mener det systematiske arbeidet for å heve kvaliteten
i barnevernet må fortsette og styrkes.
Dette medlem foreslår i den forbindelse
både å styrke den kommunale barneverntjenesten med 100 nye stillinger
og gi en generell styrking på 100 mill. kroner til å sikre et bedre
ettervern i barnevernet. Dette medlem mener kommunene
må få et mer helhetlig ansvar for barnevernet, men er av den oppfatning
at en gradvis overføring av Bufetats oppgaver regionalt til kommunene
må ses i sammenheng med kommunereformen og opprettelsen av større
og mer robuste kommuner. Dette medlem støtter regjeringens
forslag til styrking av Bufetat i dette statsbudsjettet, fordi flere
barn trenger institusjonsplasser, forsterkede fosterhjem og andre
tiltak som følge av at kommunalt barnevern har blitt styrket over
flere år og at flere barn får hjelp. Det vises for øvrig til omtale
av det kommunale barnevernet under rammeområde 18 i denne innstillingen.
Dette medlem mener en annen utfordring
i barnevernet i dag er at den faglige kompetansen må styrkes, men
at det i tillegg er bekymringsfullt at mange kommuner i dag har
mindre enn to årsverk i barnevernstjenesten. Det faglige skjønnet
er barnevernets viktigste ressurs, men med mindre enn to ansatte
er det vanskelig å bygge opp et godt fagmiljø. Dette medlem mener
også at små forhold kan føre til at profesjonaliteten og objektiviteten
blir svekket på grunn av nærheten til miljø og innbyggere, slik
man har sett eksempler på i media i flere barnevernssaker. Dette
medlem mener vi må iverksette flere tiltak for å øke kompetansen
innen barnevernet, slik at kompetansen i fremtiden vil samsvare bedre
med arbeidsoppgavene og ansvaret. Dette medlem viser
til at barnevernspedagogutdanningen i statsbudsjettet for 2014 ble
hevet fra finansieringskategori F til E, noe som gir bedre
rom for mer individuell oppfølging og bedre veiledning. Dette medlem viser
til at det også jobber svært mange sosionomer i barnevernet og mener
at å øke kvaliteten på sosionomutdanningen, tilsvarende barnevernspedagogutdanningen,
er et viktig tiltak for å heve kvaliteten i barnevernet. Dette
medlem viser i den forbindelse til Stortingets behandling
av representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande
og Borghild Tenden om å øke kompetansen i barnevernet (Dokument
8:85 S (2010–2011)), der det foreslås å iverksette ulike tiltak
for å heve kvaliteten på sosionomutdanningen. Dette medlem mener et
målrettet tiltak vil være å øke kvaliteten på sosionomutdanningen
ytterligere ved å endre finansieringskategori F til E.
Dette medlem viser til at Riksrevisjonen
har påpekt at barn under barnevernets omsorg i varierende grad får
tilstrekkelig oppfølging i opplæringssituasjonen, og at
de har et dårligere utdanningsløp enn resten av befolkningen. Dette
medlem støtter regjeringens satsing på tettere oppfølging
av barn under barnevernets omsorg og deres skolegang, og vil understreke
at dette må være systematisk arbeid over tid og at fokuset både
må rettes mot barnevernsinstitusjoner/fosterhjem og utdanningsinstitusjonene. Dette
medlem viser til Venstres alternative budsjett der Venstre
foreslår å bevilge ytterligere 15 mill. kroner for å sikre barn
under barnevernets omsorg et likeverdig tilbud og bedre forutsetninger
for å lykkes i det ordinære utdanningsløpet.
Dette medlem er kjent med at
fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har lang saksbehandlingstid,
noe som er svært uheldig når det gjelder saker som vedrører omsorgsovertakelse
og tiltak for barn med atferdsvansker. Dette medlem foreslår
derfor en ekstrabevilging på 10 mill. kroner for å redusere saksbehandlingstiden
i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.
Dette medlem mener likestilling
ikke kommer av seg selv, men at det er et resultat av aktiv politisk
styring og reguleringer. Dette medlem mener det er
uheldig at denne regjeringen kutter i flere viktige tiltak som fremmer
likestillingen, fordi Norge fortsatt har store utfordringer på likestillingsområdet. Dette
medlem understreker at det fortsatt er forskjeller mellom
menn og kvinner når det gjelder makt over egen hverdag, lønn og
innflytelse i samfunnet, og at det derfor er behov for en aktiv
likestillingspolitikk. Dette medlem reverserer derfor kutt
som denne regjeringen har gjort i det viktige likestillingsarbeidet
og bevilger 6,5 mill. kroner både til tilskuddsordningen som skal
fremme kjønnslikestilling og til forsknings- og utviklingsprosjekter
på likestillingsområdet.
Dette medlem er uenig i regjeringens
forslag om å øke opptjeningskravet for foreldrepenger fra 0,5 G
til 1 G fra 1. juli 2015. Dette medlem viser til
at dette ikke vil få noen budsjettmessige konsekvenser for 2015,
fordi flere vil komme inn under ordningen med rett til engangsstønad.
Dette medlem mener foreldre som
velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like
gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre. Dette medlem legger
vekt på at det ikke skal være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår
derfor at adopsjonsstøtten økes til 1 G og foreslår en økt bevilgning
på 8,8 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin
rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe.
FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort
behov for å bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike
land til å ta imot flere flyktninger, spesielt fra Syria. Dette medlem foreslår
derfor å øke kvoten med 500 kvoteflyktninger i 2015 og foreslår
økte bevilgninger på netto 62,3 mill. kroner, herunder 3 mill. kroner
til refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak. Det henvises
til ramme 6 i denne innstillingen for nærmere omtale.
Dette medlem viser til representantforslag fra
stortingsrepresentantene Terje Breivik, Abid Q. Raja og Pål Farstad
om å styrke forbrukermakten gjennom digitalisering av produktinformasjon
og opprette en informasjonsportal for dagligvarer (Dokument 8:82
S (2013–2014)), og viser videre til NOU 2011:4 «Mat, makt og avmakt»
som påpeker at det er et stort informasjonsgap mellom leverandør
og forbruker når det gjelder dagligvarer. I dag er det vanskelig
for en forbruker å gjøre kvalifiserte produktvalg basert på helse,
miljø, etikk og samfunn, og dette medlem mener at
en dagligvareportal er et godt egnet verktøy til å flytte makt til
forbrukerne. Dette medlem foreslår derfor å bevilge
5 mill. kroner til å etablere en gratis tilgjengelig informasjonsportal
for dagligvarer.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 2, Familie og forbruker:
Tekst | Bokført mill. kr |
Videreutdanning av barnehagelærere | 177,0 |
Tiltak for svømming i barnehagene | 10,0 |
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak, | 5,0 |
Opptrapping for familievernet | 10,0 |
Ventestøtte for foreldre som har fått
avslag på barnehagesøknad for barn over ett år. | 119,0 |
Provenynøytral omlegging/omfordeling
av barnetrygden | 0,0 |
Styrket likestillingsarbeid | 4,5 |
Tilskudd til likestillingsarbeid | 2,0 |
Økt adopsjonsstøtte 1 G | 8,8 |
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | 10,0 |
Samarbeid barnevern og skole | 15,0 |
Styrking av det kommunale barnevernet | 68,0 |
500 flere kvoteflyktninger | 3,0 |
Styrking av tilskuddsordningen mot barnefattigdom | 50,0 |
Tilskudd til Forandringsfabrikken | 3,0 |
Opprettelse av dagligvareportal | 5,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å øke
opptjeningskravet for foreldrepenger fra
0,5 G til 1 G fra 1. juli 2015 (senere trukket) | 0,0 |
Kutte kontantstøtten fra 1.1.2015 og
samtidig innføre en ventestøtte på 6 000 per
måned for foreldre som har fått avslag på barnehageplass etter barnets
fylte ett år. | -1777,5 |
Sum ramme 2: Familie
og forbruker | -1287,2 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 2 settes til 46 839 819 000 kroner, som er en økning
på 1 342 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2014–2015), inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.
Dette medlem viser til at kvinner
fortsatt er underrepresentert i maktposisjoner, eier mindre og tjener
mindre enn menn. Lønnsforskjellene øker. Sosialistisk Venstreparti
mener det er et politisk ansvar å gjøre noe med denne urettferdigheten.
Kvinners deltakelse i arbeidslivet er en viktig kilde til frihet. Det
er også til det gode for samfunnet.
Dette medlem mener regjeringen
har levert et budsjett som skrur klokka tilbake i likestillingspolitikken.
Lite blir gjort for å bidra til mer likestilling, samtidig som man
kutter i viktige likestillingstiltak og kutter i ordninger som er
viktig for kvinners økonomiske frihet, blant annet overgangsstønaden.
Det er viktig for samfunnet at flest mulig bidrar
i arbeidslivet. Skal vi lykkes med det, må vi gjøre det enkelt å
kombinere jobb med omsorgen for små barn. I Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett er det derfor foreslått at småbarnsfamilier
skal få 1/2 time kortere arbeidsdag fra foreldrepengeperioden er
slutt og til barnet er 18 måneder gammelt. I enkelte faser av livet
kan det å få barn være en fattigdomsfelle. Å øke kvinners inntekt
styrker kvinners frihet. Derfor øker dette medlem engangsstønaden
med 50 pst., slik at flere skal ha mulighet til å gi barna sine en
trygg og god oppvekst.
Dette medlem vil på ny øke fedrekvoten
til å bli 14 uker, slik at kvinner og menn kan få en mer rettferdig
fordeling av arbeid og familietid. Dette medlem gir
verneombud en kompetansepott til å avdekke og følge opp diskriminering
på arbeidsmarkedet. Dette medlem reverserer kuttene
i forskning på kjønn og likestilling, særlig på kjønn i arbeidslivet,
og dette medlem ønsker å gi mer penger til trepartssamarbeidet
på likestilling i arbeidslivet.
Seksuell trakassering, voldtekt og vold mot
kvinner er et alvorlig samfunnsproblem. Derfor ønsker dette
medlem et landsdekkende program mot seksuell trakassering
og gir en kraftig økning i kommunenes budsjetter, slik at blant
annet krisesentertilbudet kan styrkes.
Dette medlem mener kvinnebevegelsen
bør få en tydelig økning i økonomisk støtte. Et levende organisasjonsliv
er avgjørende for et levende demokrati. Sosialistisk Venstreparti
ser positivt på initiativet til å samle kvinnebevegelsen i en egen
lobbyorganisasjon og mener at en slik lobby bør få støtte over en
egen post på statsbudsjettet.
Dette medlem mener at alle barn
har rett til en trygg og meningsfull oppvekst. En god barndom varer
hele livet. Dette medlem fortsetter barnevernsløftet
ved å foreslå mye penger til det kommunale barnevernet. Dette
medlem vil styrke arbeidet mot vold mot barn ved å gi mer
penger til et samarbeid mellom Alternativ til Vold, familievernet
og barnevernet. De som jobber i barnevernet og ved institusjoner
skal føle seg trygge på jobb. Derfor foreslår dette medlem penger
til tiltak for å styrke sikkerheten i barnevernet.
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
3 (i tusen kroner) |
300 | Kulturdepartementet | 137 910 |
314 | Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring | 25 586 |
315 | Frivillighetsformål | 1 656 083 |
320 | Allmenne kulturformål | 703 250 |
321 | Kunstnerformål | 472 987 |
322 | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | 477 350 |
323 | Musikkformål | 1 153 454 |
324 | Scenekunstformål | 2 042 692 |
326 | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | 878 577 |
328 | Museums- og andre kulturvernformål | 1 127 142 |
329 | Arkivformål | 366 973 |
334 | Film- og medieformål | 737 763 |
335 | Mediestøtte | 314 571 |
337 | Kompensasjon for kopiering til privat
bruk | 45 354 |
339 | Lotteri- og stiftelsestilsynet | 71 288 |
| Sum utgifter rammeområde
3 | 10 210 980 |
Inntekter rammeområde
3 (i tusen kroner) |
3300 | Kulturdepartementet | 77 |
3320 | Allmenne kulturformål | 1 514 |
3322 | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | 121 |
3323 | Musikkformål | 30 490 |
3324 | Scenekunstformål | 23 129 |
3326 | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | 9 227 |
3329 | Arkivformål | 27 776 |
3334 | Film- og medieformål | 29 671 |
3339 | Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser | 14 857 |
| Sum inntekter rammeområde
3 | 136 862 |
| Sum netto rammeområde
3 | 10 074 118 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 3 settes til 10 074 118 000
kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at regjeringen vil øke maktspredningen
og stimulere til vekst og idéskaping nedenfra på kulturfeltet, med et
overordnet mål om økt kulturbruk og høyere kvalitet. Disse
medlemmer viser også til regjeringens ønske om å styrke
sivilsamfunnet gjennom tiltak rettet mot idrett og frivillighet
ved å skape stabile rammebetingelser for den frivillige innsatsen. Disse
medlemmer viser til hvordan statsbudsjettet overordnet sett
innebærer en nyorientering mot kultur- og frivillighetsfeltet, med
stor vekt på forenkling og lokal tilpasning med oppmuntring til
nytenkning fra kulturnæringen selv.
Disse medlemmer fremhever at
regjeringen følger opp sine løfter om omlegginger i mediepolitikken.
Den varslede reduksjon og omlegging av pressestøtten, introduksjon
av en felles plattformnøytral lavmoms for nyhetsjournalistikk og
romslig overgangsordning for papiravisene vil stimulere til nødvendige
omstillinger i pressenæringen.
Disse medlemmer vil peke på ytterligere økning
av den nye gaveforsterkningsordningen som viktig for å gi kulturinstitusjonene
en bredere finansiering. Sammen med tiltak for å forenkle de administrative
kravene for frivillig innsats er denne ordningen med på å spre oppslutning,
finansiering og deltagelse på kulturfeltet. Disse medlemmer vil peke
på at statsbudsjettet gir frivilligheten et nødvendig løft gjennom
tilskudd til momskompensasjon for lokallag og frivillige organisasjoner. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng også fremheve satsingen
på folkebibliotekene som et viktig grep for å øke mulighetene for
det lokale kulturelle engasjementet i hele landet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre. I forslaget til statsbudsjett
for 2015 er samtlige budsjettposter og tilskuddsposter under Kulturdepartementets
budsjett gjennomgått for å fremme forenkling og god og effektiv ressursbruk. Disse
medlemmer fremhever at Kulturdepartementet i 2015 vil fortsette
forenklingsarbeidet for frivilligheten og legge til rette for å
forenkle og effektivisere tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd
og Norsk filminstitutt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Stoltenberg IIs kulturløft ble lansert i 2005,
og inneholdt store ambisjoner for kulturfeltet. Målet var å styrke
de profesjonelle, bygge opp det frivillige og gjøre kultur tilgjengelig
for alle. I regjeringsperioden ble kulturbudsjettet doblet for å
nå målet om at én pst. av statsbudsjettet skulle gå til kultur. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiets ambisjoner står
fast og at disse medlemmer vil gjennomføre Kulturløftet
3.
For disse medlemmer er det et
mål at alle nås med kulturtilbud – og at tilbudene finnes for så vel
amatører som elite. Det rød-grønne kulturløftet er etter disse
medlemmers mening erstattet av budsjettkutt, uforutsigbarhet,
og tro på milde gaver og sponsing. Disse medlemmers mål
er å løfte kulturbudsjettet opp til én prosent, slik regjeringen Stoltenberg
II gjorde. Når kuttene er så betydelige innfris ikke dette målet
fra et år til et annet, men ambisjonen står fast og retningen er
lagt.
Idretten er Norges største folkebevegelse. Disse
medlemmer viser til at idretten med sine drøyt 1,8 millioner
medlemmer gir aktiviteter og sosialt fellesskap til folk i alle
aldre. Det er et betydelig etterslep på utbetaling av spillemidler. Disse
medlemmer henviser til at Arbeiderpartiet derfor vil bevilge
midler over statsbudsjettet i 5 år framover for å dekke dette.
Disse medlemmer mener at mediepolitikken
har stor betydning for å sikre ytringsfrihet, mangfold, norsk språk
og kultur. Utfordringene knyttet til en ny teknologisk tidsalder,
og en konkurransesituasjon med store og sterke utenlandske konkurrenter
krever vilje til en fornyet og virkningsfull politikk. Konsekvensene
av regjeringens mediepolitikk og innsnevret handlingsrom overfor
NRK er etter disse medlemmers mening ikke forenlig med
å styrke mediemangfoldet og medienes demokratiske og kulturelle
oppdrag. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet
vil styrke mediemangfoldet gjennom å øke produksjonstilskuddet, styrke
institutt for journalistikk, og en egen ordning for digital overgang
for lokalaviser.
Disse medlemmer mener regjeringen
bør notifisere et fullt momsfritak. Disse medlemmer ber
regjeringen om å få fart på dette arbeidet, og justere budsjettvirkningen
allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2015 om prosessen går raskt.
Disse medlemmer foreslår at ramme
3 settes til 10 860 118 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 786 000 000 kroner. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 3 settes til 10 191 218 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 117 100 000 kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt
i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar
utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive
og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø
og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Kultur og åndsliv er
helt grunnleggende i menneskets tilværelse, og det er en viktig
offentlig oppgave å benytte kulturpolitiske virkemidler for å sikre vekst
og utvikling i norsk kulturliv. Dette medlem mener
staten har et stort og viktig ansvar for å bidra til både kvalitativ
og kvantitativ vekst i kulturlivet.
Dette medlem legger kunstens
og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil
ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet
og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra
til et mangfoldig tilbud. Dette medlem vil føre en
kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som
vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener
kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og
det frivillige kulturlivet.
Dette medlem viser til at mediene
i Norge er i kraftig omstilling. Fallende opplagstall på papirprodukter
og økt digitalisering krever aktiv mediepolitikk. Derfor mener dette
medlem det er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk
styrker mediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet omstilling.
Dette medlem viser til at pressestøtten
er viktig for en rekke papiraviser over hele landet. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett avlyser regjeringens kuttforslag og i stedet styrker
pressestøtten med 50 mill. kroner. Dette medlem viser
til at regjeringen har foreslått moms på både e-aviser og papiraviser. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å gå imot dette forslaget, og i stedet innføre
momsfritak på e-aviser. I forslaget opprettholdes også momsfritaket for
papiraviser. Dette medlem viser ellers til forslag
i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett om å bevilge ytterligere
1,5 mill. kroner til Institutt for journalistikk i Fredrikstad,
0,5 mill. kroner til Kristelig pressekontor, samt 4 mill. kroner
til samiske aviser.
Dette medlem viser til at regjeringen
har varslet en stortingsmelding om NRK og dagens kringkastingsavgift,
og i mellomtiden forutsetter dette medlem at hovedregelen
om kompensasjon for lønns- og prisveksten ligger fast. Dette
medlem viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde
et godt allmennkringkastingstilbud, og at NRK derfor må sikres forutsigbare
rammevilkår. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke NRK-lisensen med
73 kroner, noe som er i tråd med NRKs søknad.
Dette medlem mener det er riktig
at momsregimet for aviser og magasiner blir slik at det er en likebehandling
mellom innhold publisert på papir og elektronisk. Dette medlem er
derfor tilfreds med at regjeringen legger til rette for plattformnøytralitet, men dette
medlem mener det skal innføres nullmoms og ikke lav sats
på 8 pst. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett der det foreslås å innføre momsfritak for e-aviser
fra annet halvår i 2015, og hvor momsfritaket for papiraviser videreføres.
Dette medlem viser til at det
er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det
profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv
er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige
kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på
alle nivå i norsk kulturliv.
Dette medlem vil understreke
at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats
og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette
medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og
lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette
medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og vil særlig
understreke betydningen av frivillig barne- og ungdomsarbeid på
lokalt nivå. Dette medlem mener derfor det er viktig
å styrke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene, slik
det foreslås i Kristelig Folkepartis alternative budsjett under
rammeområde 2.
Dette medlem viser til den sterke
sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge. I flere hundre
år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv,
og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil
peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig
arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og
ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører
er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo
kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig
at staten tar en større del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres
på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det bevilges 3,1
mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.
Dette medlem peker på at kormusikken
i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen
er den største folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener
det nå er på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk
og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene
til kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende
etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen.
Dette medlem er tilfreds med
at Det Norske Solistkor styrkes i regjeringens budsjettforslag. Dette
medlem mener det nå trengs en helhetlig strategi for korutviklingen
i Norge, herunder radiokor, og dette medlem legger
til grunn at regjeringen vil følge opp dette.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen
til Norsk kulturråds ordning for tilskudd til musikkensembler med
50 mill. kroner for å gi et løft til kor og musikkensembler i det
frie kulturfeltet.
Dette medlem viser til at litteraturhusene
i Fredrikstad, Oslo og Bergen er av stor betydning for lokalsamfunn,
for litteraturfeltet og for kulturlivet som sådan. Litteraturhusene
er viktige møteplasser, og dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås
å bevilge 5 mill. kroner til disse tre litteraturhusene.
Dette medlem vil gi et løft for
kunstnerne. Arbeidsstipendene er svært viktige sammen med en rekke
andre virkemidler og statlige ordninger. Dette medlem prioriterer
i år å få på plass en ny ordning for unge billedkunstnere. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås en kunstnerassistentordning for unge, nyutdannede
billedkunstnere. Ordningen vil bidra til erfarings- og kompetanseoverføring
mellom etablerte og nyutdannede kunstnere. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti ønsker å bevilge 6 mill. kroner til
en slik ordning, og dette medlem legger til grunn
at innretning for ordningen etableres i tett dialog med kunstnerorganisasjonene,
herunder Unge Kunstneres Samfund.
Dette medlem viser til at ASSITEJ
– Association Internationale du Theatre pour l’Enfance
et la Jeunesse–er en internasjonal sammenslutning som arbeider for
å fremme barn og unges rett til å oppleve god scenekunst. ASSITEJ
Norge er en medlemsorganisasjon som bygger broer mellom profesjonelle
aktører på feltet, og hvor organisasjonens overordnede mål er å
bidra til å styrke, og øke kunnskapen om, scenekunst for barn og
unge. Dette medlem vil videre holde frem og gi støtte
til virksomheten ved Grenland Friteater. Dette medlem mener
Grenland Friteater er et godt eksempel på lokale kulturentrepenører
hvor små midler gjør stor nytte. Grenland friteater preges av høy
kvalitet, stor grad av frivillig innsats i kombinasjon med profesjonelle
krefter og på et profesjonelt nivå. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å
bevilge 1,5 mill. kroner til ASSITEJ Norge og 0,5 mill. kroner til
Grenland friteater.
Dette medlem vil støtte opp om
virksomheten ved Lysbuen museum, og viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 1.5 mill. kroner
til Lysbuen museum gjennom en tilsvarende bevilgning til Norsk Industriarbeidermuseum.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 3 settes til 10 306 828 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 232 710 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3
settes til 10 303 475 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 229 357 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 3 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem vil understreke
betydningen av et sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur
er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn.
I et sosialliberalt samfunn skal kulturen avspeile bredde og mangfold.
Derfor kan et kulturliv aldri styres av offentlige myndigheter like lite
som av markedskrefter og kortsiktig behovstilfredsstillelse.
Dette medlem vil understreke
at kulturlivet, kunsten, mediene, organisasjoner og sivile fellesskap ikke
skal være instrumenter for staten, men leve i kraft av seg selv
og utfordre og utvikle samfunnet uavhengig av politiske mål. Sivilsamfunnet
er viktig for demokrati og samhold og kan ha en sterk samfunnsendrende
kraft.
Dette medlem viser til at kultursektoren
har fått en tiltrengt bevilgningsøkning over statsbudsjettet de
senere år. Dette medlem viser til at Venstre i all
hovedsak har støttet bevilgningsøkningene som Stortinget har vedtatt,
men samtidig hatt en del andre prioriteringer ut over disposisjonene
som ligger i de ulike kulturløftene. I tillegg har Venstre tatt
til orde for mer privat finansiering av kultur, samtidig som Venstre
har understreket at de offentlige bevilgningene skal ligge på et
høyt nivå. Derfor er dette medlem tilfreds med at
gaveforsterkningsordningen videreføres og forsterkes. Dette
medlem vil vise til at Venstres største innvending mot kulturløftet
var mangelen på satsing på den kulturelle grunnmuren; som bibliotek
og frivillighet. Dette medlem viser til NOU 2013:4
som underbygger at kulturløftet ikke har ført til den nødvendige
styrkningen av frie grupper, bibliotek og frivillighet. Dette
medlem mener det er viktig å prioritere dette, samt tiltak
for å bevare og styrke ytringsfriheten og norsk og samisk språk.
På denne bakgrunn viser dette medlem til Venstres
alternative statsbudsjett der det ikke støttes å opprette en talentutviklingsordning
på kulturfeltet med 30,0 mill. kroner.
Dette medlem mener at kunnskap
er makt, og at makt skal spres. Derfor er dette medlem opptatt
av at informasjon skal være åpen, gratis og offentlig tilgjengelig
for alle. Dette gjøres gjennom moderne bibliotek, lett tilgjengelige
offentlige data, et fritt Internett og en mediepolitikk som sikrer mangfold. Dette
medlem har merket seg at i NOU 2013:4 dokumenteres det at
folkebibliotekene er den lokale budsjettaperen i tiden etter 2005. Dette
medlem vil understreke at bibliotekene har en enda viktigere
rolle i en verden der informasjon er lett tilgjengelig, men det
er en stadig større utfordring å finne frem til den riktige informasjonen. Dette medlem mener
bibliotekene fortsatt må utvikles for å bevare sin fortjente posisjon
som lokale møtesteder for kultur og kunnskap. Dette medlem mener
det er viktig at bibliotekene gis rom til å finne sin rolle for
samtid og fremtid. Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn en begynnende satsing på realiseringen av en «bibliotekmilliard»,
fordelt over åtte år, hvorav staten skal bidra med minst 2/3 av midlene.
Den resterende del skal dekkes opp gjennom private og kommunale
bidrag. En slik satsing skal blant annet benyttes til å styrke flerkulturelle bibliotek,
igangsette et investeringsprogram for biblioteklokaler, etablering
av modellbibliotek og samarbeidsløsninger, samt bidra til kompetanseutvikling for
ansatte. Dette medlem bifaller regjeringens forslag
om å bevilge 48,5 mill. kroner til prosjekt- og utviklingstilskudd
gjennom tippemidlene. Dette medlem understreker viktigheten
av at både store og små bibliotek kan ta del i denne ordningen. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der
det foreslås å øke tilskuddet ytterligere gjennom å bevilge 42,0
mill. kroner over ordinært statsbudsjett. Dette medlem ønsker
også å styrke innkjøpsordningen av norsk litteratur til bibliotekene. Innkjøpsordningen
er med på å bidra til å opprettholde og styrke mangfoldet av publisert
litteratur på norsk. Dette medlem mener ordningen
må styrkes sammenliknet med 2013, og viser til Venstres alternative
statsbudsjett der det på denne bakgrunn er foreslått å bevilge 16,1
mill. kroner mer enn regjeringen over innkjøpsordningen med denne
fordelingen:
Tiltak | Beløp, bokført mill.
kr. |
Ny norsk skjønnlitteratur, barn | 6,2 |
Ny norsk faglitteratur, barn | 6,4 |
Nynorsk litteratur | 1,1 |
Ny norsk sakprosa | 0,9 |
Periodiske publikasjoner | 1,5 |
Dette medlem mener at etableringen
av litteraturhusene har vært et viktig tilskudd til samfunnsdebatten
og kulturlivet. Dette medlem mener at litteraturhusene
fortsatt skal være viktige aktører som sammen med bibliotekene skal
være hus for kunnskap, kultur og dannelse i lokalsamfunnene de er
en del av. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås 7,0 mill. kroner
til litteraturhus i Bergen, Oslo og Fredrikstad.
Dette medlem er opptatt av å
opprettholde et mangfold av norske medier. Dette medlem ønsker
derfor å opprettholde ordningen med produksjonstilskudd til pressen. Dette
medlem viser til behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),
jf. Innst. 2 S (2013–2014) og Meld. St. 20 (2013–2014), jf. Innst.
287 S (2013–2014) der Venstre og Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag
for å opprettholde produksjonstilskuddet uten at det settes et statisk
tak på produksjonsstøtten. Dette medlem mener ingenting
ved utviklingen av norsk mediebransje tilsier at produksjonstilskuddet
til pressen bør eller kan reduseres uten at det går utover ytringsmangfoldet. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der
det på denne bakgrunn foreslås 50,0 mill. kroner til formålet. Dette
medlem viser også til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett
går inn for fritak for merverdiavgift for både trykte og digitale medier. Dette
medlem mener dette er en forutsetning for videreutvikling
av denne viktige bransjen som ivaretar ytringsfriheten og ytringsmangfoldet
i Norge.
Dette medlem vil også understreke
Norges ansvar til å ivareta det språklige mangfoldet, og at vi har
dags- og ukepresse som ivaretar Norges ansvar for å ta vare på egne
språk. Dette medlem viser til at det i Venstres alternative
statsbudsjett med denne bakgrunn foreslås å bevilge 4,1 mill. kroner
til samiske aviser, 0,9 mill. til minoritetsspråklige publikasjoner
og 2,2 mill. til Nynorsk avissenter. Dette medlem vil
understreke at Nynorsk avissenter i Førde er en viktig opplærings-
og kompetansearena for språk og journalistikk. Dette medlem vil
understreke at det særlig ved den store omstillingen i mediebransjen
er behov for faglig utvikling av journalistikken. Institutt for
journalistikk i Fredrikstad er etter dette medlems syn
en viktig institusjon for å ivareta utviklingen av kvalitetsjournalistikk
i Norge. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett
der det på denne bakgrunn er fremmet forslag om 1,0 mill. kroner
til Institutt for journalistikk.
Dette medlem påpeker viktigheten
av faglige møteplasser for mediebransjen. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn
fremmes forslag om 0,4 mill. kroner til Nordiske mediedager.
Dette medlem er også opptatt
av en språkpolitikk der vi ikke bare ser språk som en kommunikasjonsform,
men også ser språkpolitikken i et makt- og identitetsperspektiv. Dette
medlem mener at det i dette perspektivet er historieløst
å ramme nynorske og samiske tiltak på den måten som regjeringen gjør
med sine innsparingsforslag i statsbudsjettet. Dette medlem er
opptatt av å styrke det språklige mangfoldet, og legge bedre til
rette for bruk av nynorsk og samisk i det offentlige rom. Det er
etter dette medlems syn avgjørende for at språkene fortsatt
skal være levende bruksspråk at de er tilgjengelige for alle, brukes
og utvikles i litteraturen, pressen og kulturlivet.
Dette medlem mener det er særlig
viktig å sørge for at nynorsk er et aktivt og synlig bruksspråk i
de kommunene der nynorsk er hovedmål for store eller mindre deler
av befolkningen. Dette medlem mener det er særlig
viktig å opprettholde tiltak som gjør moderne nynorsk synlig for
barn og ungdom i skoler og barnehager. Dette medlem viser til
at Landssamanslutninga for nynorskkommunar bidrar svært positivt
i dette arbeidet, med bl.a. Pirion-prosjektet, Magasinett, Framtida.no
og utsending av nynorske tidsskrift og blader til skoler. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn
foreslås 1,1 mill. kroner til Landssamanslutninga for nynorskkommunar.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2015 en satsing på norsk og samisk språk som følger:
Tiltak | Beløp, bokført mill.
kr. |
Tilskudd til samiske aviser | 4,1 |
Samien Sitje | 10,0 |
Det samiske nasjonalteatret, Beaivváš | 10,0 |
Nynorsk avissenter | 2,1 |
Nynorsk litteratur | 1,1 |
Landssamanslutninga for nynorskkommunar | 1,1 |
Det Norske Teatret | 0,95 |
Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner | 0,9 |
Institutt for journalistikk | 1,0 |
Produksjonstilskudd, presse | 50,0 |
Diverse tiltak, norsk film | 25,8 |
Ny norsk skjønnlitteratur, barn | 6,2 |
Ny norsk faglitteratur, barn | 6,4 |
Nynorsk litteratur | 1,1 |
Ny norsk sakprosa | 0,9 |
Periodiske publikasjoner | 1,5 |
Tilskudd til litteraturhus | 7,0 |
Bibliotekløft | 42,0 |
Teknologinøytralt momsfritak for aviser
og tidsskrift fra hhv. 1.7.2015 og 1.1.2016 | 60,0 |
Sum, satsing på språk | 232,15 |
Dette medlem er positiv til at
regjeringen i forslaget til statsbudsjett ønsker å styrke lokalkulturen
og vilkårene for frivillige kulturorganisasjoner. Dette medlem mener
det er avgjørende at dette følges opp med handling. Dette
medlem mener forslaget om å redusere spillemiddelandelen
til lokale og regionale kulturbygg går på tvers av intensjonene
om å stimulere til et kulturliv som vokser ut fra et lokalt engasjement. Dette
medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett
foreslår å flytte bevilgningene til forskning i museum og arkiv
til fast budsjettpost og dermed styrke avsettingen til lokale kulturbygg
med 30,3 mill. kroner. Dette medlem viser også til
merknader på ramme 16 om studieforbund.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å reversere flere kutt og å styrke flere tilskuddsordninger
for frivillige organisasjoner på flere rammeområder. Dette
medlem er opptatt av betydningen av et sterkt sivilsamfunn.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2015 en satsing på frivillighet som følger:
Tiltak | Beløp, bokført mill.
kr. |
Lokale kulturbygg | 30,3 |
Mva.-kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg | 27,4 |
Tilskudd til frivillige organisasjoner
som driver forebyggende arbeid mot fattigdom | 50,0 |
Tilskudd til frivillige organisasjoner
som arbeider med vekt på tilbakeføring av
fanger til samfunnet | 2,0 |
Innvandrerorganisasjoner og annen frivillig
virksomhet | 1,7 |
Frivillige organisasjoner som utfører
arbeid for vanskeligstilte | 10,0 |
Det frivillige skyttervesen | 1,6 |
Frivillige miljøorganisasjoner | 3,0 |
Tilskudd til frivillige organisasjon
som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene | 20,0 |
Støtte til frivillige organisasjoner
som arbeider i skolen | 3,5 |
Støtte til frivillige organisasjoner
som arbeider med tiltak mot mobbing | 15,0 |
Økt skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner | 20,0 |
Økt beløpsgrense for lønnsoppgaveplikt
og arbeidsgiveravgiftplikt i frivillige organisasjoner | 30,0 |
Sivilt samfunn (infostøtte) over Utenriksdepartementet | 31,0 |
Støtte til frivillige organisasjoner
i landbruksdepartementet (4H) | 4,8 |
Studieforbund | 53,4 |
Sum, frivillighet | 303,7 |
Dette medlem mener det er viktig
at staten bidrar til at det kulturelle mangfoldet i Norge er synlig,
og at det gjøres best ved at de flerkulturelle kulturtiltakene får
beholde sin egenart og blir synlige gjennom arenaer de selv ønsker
å etablere eller samarbeide med. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås
å opprette en egen tilskuddsordning for flerkulturelle kulturtiltak
på 5,0 mill. kroner. Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett også foreslås 0,9 mill. kroner
i tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner.
Dette medlem vil ha en offensiv
satsing på kulturvern og museer, som tar vare på mangfoldet, utfordrer
samtiden og sikrer viktige kulturminner for fremtidige generasjoner. Dette
medlem vil utvikle ordninger som motiverer til bevaring
av kulturminner og ivaretaking av nye funn. Dette medlem viser
også til videre omtaler av kulturvern under rammene 11, 13 og 16.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett der det foreslås å flytte bevilgningen
til forskning i museum og arkiv fra spillemidlene til fast post
på statsbudsjettet med 30,3 mill. kroner.
Dette medlem mener det er viktig
å synliggjøre og ta vare på sørsamisk kultur. Dette medlem viser
til at stiftelsen Samien Sitje – sørsamisk museum og kultursenter,
bare venter på bevilgning over statsbudsjettet for å realisere et
nytt og bedre museumsbygg. Dette medlem viser til
Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås 10,0 mill. kroner
til dette.
Dette medlem mener det er viktig
å ta vare på og formidle gjenreisningsbyen i Steinkjer. Dette medlem viser
til at Steinkjer er en av landets mest vellykkede og best bevarte
gjenreisningsbyer. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett der det foreslås 0,5 mill. kroner til
dette.
Dette medlem mener det er viktig
å bevare Nasjonalgalleriet som utstillingsarena, og fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at Nasjonalgalleriet skal være utstillingsarena for Nasjonalmuseet
for kunst, arkitektur og design, også etter at nytt museumsbygg
er åpnet.»
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2015 en satsing på kulturvern på i underkant av 200 mill. kroner
som følger:
Tiltak | Beløp, bokført mill.
kr. |
Fartøyvern | 5,0 |
Riksantikvaren | 2,5 |
Fredede private kulturminner | 10,0 |
Tekniske og industrielle kulturminner | 9,6 |
Verdensarv | 8,0 |
Kulturminnetiltak | 50,0 |
Samien Sitje | 10,0 |
Gjenreisningsbyen Steinkjer | 0,5 |
Bergen Museum | 15,0 |
Tilskudd til Nordnorsk Hestesenter og
Norsk Fjordhestsenter | 1,5 |
Støtte til skoler som driver opplæring
i små og verneverdige fag for voksne
uten ungdomsrett | 5,0 |
Stavanger Domkirke og Bergen Domkirke | 40,0 |
Forskning på museum og arkiv | 30,3 |
Sum, kulturvern | 187,4 |
Dette medlem mener det er viktig
å sikre den nødvendige fremdriften for etablering av et helsearkiv
på Tynset. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett der det foreslås 4,0 mill. kroner til dette.
Dette medlem mener det er viktig
at det bygges flere idrettsanlegg i Norge. Dette medlem viser
til at det i 2014 var søknader om mva.-kompensasjon tilsvarende
114 mill. kroner mens rammen var på 62,3 mill. kroner. Dette
medlem er forundret over at regjeringen ikke øker rammen
mer enn de foreslår, i tråd med de reelle behovene. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn
er foreslått 27,4 mill. kroner til mva.-kompensasjon ved bygging
av idrettsanlegg. Dette innebærer å øke rammen til mva.-kompensasjon
til 100 mill. kroner neste år. Dette medlem mener
at ordningen må bli rettighetsbasert. Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gjøre merverdikompensasjonsordningen for bygging av idrettsanlegg
rettighetsbasert.»
Dette medlem mener staten må
ta ansvar for at viktig nasjonalanlegg innen ulike idrettsgrener skal
kunne få statlig tilskudd til drift. Dette medlem viser
til at skiflyvningsbakken på Vikersund og bob- og akeanlegget på
Hunderfossen har behov for økt statlig støtte. Dette medlem viser
til at det på denne bakgrunn er foreslått 10,0 mill. kroner til
nasjonalanlegg for idrett, som i denne omgang skal gis til de to
nevnte anleggene.
Det er viktig med fri scenekunst for dette medlem. Dette
medlem viser til NOU 2013:4 der det understrekes at den
frie scenekunsten ikke har fått særlig styrking av kulturløftene
til de foregående regjeringene. Dette medlem mener
det er behov for å støtte opp om den frie scenekunsten. Den frie scenekunsten
på sitt beste utfordrer publikum og myndigheter på områder som estetikk,
politikk og eksistensielle verdier. På denne bakgrunn viser dette
medlem til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås
å gi 2,0 mill. kroner til Grenland friteater og Porsgrunn internasjonale
teaterfestival, og ytterligere 2,0 mill. kroner til Teaterhuset
Avant Garden i Trondheim. Dette medlem vil understreke at
dette kommer i tillegg til regjeringens forslag om å øke tilskuddet
til Teaterhuset Avant Garden med 1,1 mill. kroner. Dette må etter dette
medlems syn være en del av en opptrappingsplan for å muliggjøre
innflytting i nytt teaterhus på Rosendal i 2016. Det må være en
forutsetning at Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune
bidrar tilsvarende slik at forholdet mellom statlige og regionale
tilskudd opprettholdes i 2015, og videreføres fra 2016. Med bakgrunn
i dette fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2015 komme tilbake med en plan for
opptrapping av tilskuddet til Teaterhuset Avant Garden, for å realisere
planene om nytt teaterhus i 2016.»
Dette medlem er opptatt av å
styrke samisk som språk i kulturlivet. Det samiske nasjonalteatret, Beaivváš,
har en viktig rolle i norsk scenekunst, både som nyskapende institusjons-
og turnéteater, og som ivaretaker og videreutvikler av samisk språk,
kunst og kultur. Dette medlem viser til at teatret
har behov for økte tilskudd for å realisere nytt bygg og flere nye
prosjekter. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett der det på denne bakgrunn fremmes forslag om 10,0
mill. til det samiske nasjonalteatret.
Dette medlem viser til at Det
Norske Teatret er det mest besøkte institusjonsteatret i Norge. Dette
medlem er opptatt av at Det Norske Teatret ivaretar nynorsk
som scenespråk, og gjør norsk kultur og nyskapende norsk og internasjonal
dramatikk tilgjengelig for nye generasjoner. Dette medlem mener
det er viktig å likebehandle Det Norske Teatret med Nationaltheatret. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der
det foreslås lik relativ vekst for de to teatrene, det vil tilsvare
omtrent 950 000 kroner mindre til Nationaltheatret, og tilsvarende
økning til Det Norske Teatret.
Dette medlem er opptatt av at
det bygges opp kompetansemiljøer for musikk, som kan styrke musikk
som bransje. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett der det på denne bakgrunn fremmes forslag om 4,2 mill.
kroner til Rock City Namsos.
Dette medlem mener det er viktig
å ta vare på og videreføre den norske kirkemusikktradisjonen. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der
det på denne bakgrunn fremmes forslag om 2,0 mill. kroner til Oslo
kirkemusikkfestival.
Dette medlem mener det er viktig
at ungdom får muligheten til å utvikle talentet sitt innen musikk. Dette
medlem mener at vi i dag har flere gode tiltak som bidrar
til dette. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett der det på denne bakgrunn fremmes forslag om 1,0 mill.
kroner til Valdres sommersymfoni.
Dette medlem mener det er viktig
at det produseres norskspråklig film av høy kvalitet i flere sjangre. Dette
medlem mener derfor staten har som rolle å sikre forutsigbarhet
og mulighet for utvikling av norsk film. Dette medlem viser
til at det i Venstres alternative statsbudsjett på denne bakgrunn
fremmes forslag om 25,0 mill. kroner til filmfondet. Dette
medlem er opptatt av å bevare de ulike regionale filmmiljøene
i Norge. Dette medlem mener dette ivaretar at filmbransjen
speiler ulike aspekter ved vårt mangfoldige samfunn. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn
fremmes forslag om 0,8 mill. kroner til å opprettholde støtten til
Sørnorsk, Rogaland og Østnorsk filmsenter.
Dette medlem er opptatt av at
nordisk filmbransje har arenaer for å utveksle erfaringer og utvikle
bransjen. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett der det på denne bakgrunn fremmes forslag om 0,4 mill.
kroner til New Nordic Films under filmfestivalen i Haugesund.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 3, Kultur:
Tekst | Bokført i mill. kroner |
Mva.-kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg | 27,4 |
Tilskudd til nasjonalanlegg for idrett | 10,0 |
Helsearkiv, Tynset | 4,0 |
Saemien Sitje | 10,0 |
Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš | 10,0 |
Flerkulturelle kulturtiltak | 5,0 |
Rock City, Namsos | 4,2 |
Valdres sommersymfoni | 1,0 |
Oslo kirkemusikkfestival | 2,0 |
Grenland friteater og Porsgrunn internasjonale
Teaterfestival | 2,0 |
Teaterhuset Avant Garden, Trondheim | 2,0 |
Samme relative vekst for Det Norske
Teatret som for Nationaltheateret | 0,0 |
Landssamanslutninga for nynorskkommunar | 1,1 |
Bibliotekløft | 42,0 |
Tilskudd til Litteraturhus | 7,0 |
Ny norsk skjønnlitteratur, barn Ny norsk faglitteratur, barn Nynorsk litteratur Ny
norsk sakprosa Periodika (tidsskrift) | 6,2 6,4 1,1 0,9 1,5 |
Kulturbygg | 30,3 |
Gjenreisningsbyen, Steinkjer | 0,5 |
Film | 25,0 |
Opprettholde støtten til Sørnorsk, Rogaland
og Østnorsk filmsenter | 0,8 |
Nordiske mediedager | 0,4 |
New Nordic Films | 0,4 |
Produksjonstilskudd, presse | 50,0 |
Institutt for journalistikk | 1,0 |
Nynorsk avissenter | 2,2 |
Tilskudd til samiske aviser | 4,1 |
Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner | 0,9 |
Gå mot regjeringens forslag om en egen
Talentiade | -30,0 |
Sum ramme 3: Kultur | 229,4 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 3 settes til 10 743 988 000 kroner, som er en økning
på 669 870 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2014–2015) inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.
Dette medlem mener bevilgningene
til kunst og kultur skal styrkes betraktelig i forhold til regjeringens
forslag. Kulturløftet har gitt kulturen et historisk økonomisk løft,
og dette medlem er skuffet over at regjeringen ikke
viderefører en kulturpolitikk der én pst. av statsbudsjettet skal
bevilges til kulturformål.
Dette medlem vil understreke
at hovedbegrunnelsen for offentlig kulturpolitikk bør være å fremme
viktige kulturuttrykk som ikke kan finansieres av markedet
alene og sørge for at prisen på kulturopplevelser ikke virker sosialt
urettferdig. Regjeringens kulturpolitikk trekker i fundamentalt
motsatt retning. Dette medlem viser til at regjeringen styrker
gavefinansieringsordningen som øker kulturlivets avhengighet til
sponsing. Dette medlem mener det er statens oppgave
å stimulere til bredde og topp gjennom bevilgninger og vil uttrykke
bekymring for at private interesser blir styrende for offentlige
bevilgninger. En aktiv offentlig kulturpolitikk er nødvendig for
at det skal eksistere et bredt kunst- og kulturliv i Norge.
Dette medlem mener statens oppgave
innenfor kulturfeltet er å sørge for at flest mulig skal ha anledning
til å oppleve og utøve kunst, kultur, idrett og friluftsliv. Dette
medlem stiller seg derfor svært kritisk til at Den kulturelle
spaserstokken avvikles uten at det baseres på de erfaringer som
er gjort. I 2013 har ordningen vært i bruk i 387 kommuner som til
sammen har 672 852 innbyggere over 67 år, og tilbakemeldingene i
offentligheten har vært utelukkende positive. Regjeringen fratar
eldre muligheten til profesjonell kunst- og kulturformidling av
høy kvalitet. Dette medlem støtter innføringen av
Krafttak for sang, men viser til at lederen for programmet selv påpeker
at «Krafttak for sang er et godt supplement til Spaserstokken, men
vil ikke fungere som en erstatning». Dette medlem mener
at ordningen bør styrkes.
Dette medlem vil understreke
at mangfold av medier er avgjørende for en kritisk offentlighet. Det
er en politisk oppgave å legge til rette for at mediene kan levere
journalistikk av høy kvalitet. Regjeringen gjennomfører store kutt
i pressestøtten i en tid der mediehusene og redaksjonene allerede
er under stort press. Dette medlem understreker at
dette er en tid for å støtte opp om en viktig bransje for demokratiet,
og ikke kutte. Å redusere bevilgninger i mediepolitikken nå vil
true mangfoldet og kvaliteten i norsk presse. Dette medlem går
derfor inn for å reversere regjeringens kutt i pressestøtte, felles
nullmoms på papir og digitale medier, og foreslår direktestøtte
til kvalitetsjournalistikk. Videre mener dette medlem det
er svært uheldig at regjeringen går imot tidligere signaler og ikke
lar NRK-lisensen følge pris- og lønnsvekst.
Dette medlem viser til regjeringens
satsing på folkebibliotek og støtter opp om dette. Satsingen er
imidlertid svært beskjeden og begrenset til prosjekt- og utviklingsmidler
som må søkes om. Folkebibliotekene er en kommunal oppgave, og uten
en øremerket opptrapping av bevilgningene til kommunenes bibliotekdrift
vil bibliotekene fremdeles ha store utfordringer med å tilby det
som kreves i folkebibliotekloven, ha høy aktivitet og oppdatere
seg i møte med befolkningens behov. Dette medlem mener
tiden er inne for et biblioteksløft som også inkluderer øremerkede
overføringer til kommunene.
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
4 (i tusen kroner) |
100 | Utenriksdepartementet | 1 973 034 |
103 | Regjeringens fellesbevilgning for representasjon | 55 583 |
104 | Kongefamiliens offisielle reiser til
utlandet | 9 380 |
115 | Næringsfremme-, kultur-, norgesfremme-
og informasjonsformål | 64 759 |
116 | Deltaking i internasjonale organisasjoner | 1 293 554 |
117 | EØS-finansieringsordningene | 4 500 000 |
118 | Nordområdetiltak mv. | 477 948 |
119 | Globale sikkerhetstiltak | 13 709 |
140 | Utenriksdepartementets administrasjon
av utviklingshjelpen | 1 268 315 |
141 | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(Norad) | 236 607 |
144 | Fredskorpset | 44 849 |
150 | Bistand til Afrika | 2 111 900 |
151 | Bistand til Asia | 844 500 |
152 | Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika | 556 000 |
153 | Bistand til Latin-Amerika | 144 000 |
160 | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | 1 969 291 |
161 | Næringsutvikling | 629 000 |
162 | Overgangsbistand (gap) | 239 000 |
163 | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | 3 714 733 |
164 | Fred, forsoning og demokrati | 1 681 100 |
165 | Forskning, kompetanseheving og evaluering | 806 855 |
166 | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | 1 837 200 |
167 | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | 1 615 698 |
168 | Kvinner og likestilling | 313 500 |
169 | Global helse og utdanning | 4 573 000 |
170 | FN-organisasjoner mv. | 3 525 600 |
171 | Multilaterale finansinstitusjoner | 2 022 000 |
172 | Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak | 250 000 |
480 | Svalbardbudsjettet | 283 565 |
| Sum utgifter rammeområde
4 | 37 054 680 |
Inntekter rammeområde
4 (i tusen kroner) |
3100 | Utenriksdepartementet | 240 357 |
| Sum inntekter rammeområde
4 | 240 357 |
| Sum netto rammeområde
4 | 36 814 323 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 4 settes til 36 814 323 000
kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse
medlemmer mener at norsk utenriks- og utviklingspolitikk
skal være bygget på tydelige prioriteringer forankret i liberale
verdier og ha som hovedformål å sikre sentrale nasjonale interesser.
Norge skal være en troverdig og tillitsskapende aktør i arbeidet
for mer demokratisk solidaritet. En utenrikspolitikk bygget på et
forpliktende internasjonalt samarbeid sikrer at hovedlinjene i norsk
utenriks- og utviklingspolitikk befestes.
Norge skal være en aktiv bidragsyter i FN, NATO og
andre internasjonale organisasjoner, samt føre en offensiv europapolitikk
med mål om økt medvirkning og påvirkning gjennom EØS-avtalen og Norges
øvrige avtaler med EU. Disse medlemmer mener samtidig
at Norge, i tett samarbeid med andre land, skal ta et større ansvar
for å oppnå varige resultater i utviklingspolitikken.
Disse medlemmer støtter regjeringens
mål om å opprettholde et høyt nivå på internasjonal bistand, og
ser på bistandspolitikken som et viktig fundament for å bekjempe
fattigdom og fremme utvikling. Bistand innrettet mot konkrete felt
som helse, utdanning og næringsutvikling, sikrer en målrettet utvikling
og legger fundamentet for en moderne og fremtidsrettet politikk
på området. Gjennom tilgang til gode utdanningsinstitusjoner, helsevesen
og arbeidsplasser kan mennesker på sikt arbeide seg varig ut av
fattigdom.
Disse medlemmer imøteser regjeringens initiativ
for at Norge går i bresjen for internasjonalt samarbeid i arbeidet
med utdanning for utvikling, især jenters rett til utdanning. Regjeringen
viser lederskap ved den formidable økningen i støtten til utdanning
i fattige land hvor 2,35 mrd. kroner skal gå til utdanning i 2015,
noe som er 550 mill. kroner mer enn i 2014. Utdanning for alle er
ikke bare en menneskerett, det er en betingelse for vekst og utvikling.
Disse medlemmer støtter regjeringens
løft på global helse med en økning på 150 mill. kroner i 2015, noe
som viderefører og videreutvikler Norges innsats og globale lederrolle
for helse, særlig innenfor kvinne- og barnehelse og vaksine. Det
er sentralt at den norske helseinnsatsen innrettes mot å maksimere
resultater på tusenårsmålene 4 (redusere barnedødelighet), 5 (redusere
mødredødelighet) og 6 (redusere aids, malaria og tuberkulose).
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å se satsingen på utdanning i sammenheng med satsingen
på helse.
Disse medlemmer støtter regjeringens
satsing på handelspolitikk og næringsutvikling i utviklingsland
for å sikre gode vilkår for investeringer og jobbskaping i de fattigste
landene. Tiltak som bekjemper korrupsjon, etablerer et godt investeringsklima
og sikrer skatteinntekter til felles velferd, bidrar til å skape
en varig vei ut av fattigdom. Gjennom økte bevilgninger med 250
mill. kroner til prosjekter i regi av Norfund øker den målrettede
satsingen på prosjekter innen fornybar energi, og bidrar med det
til et bærekraftig grunnlag for fremtidig vekst og utvikling.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av regjeringens økte humanitære bidrag på 424 mill. kroner
i 2015. FNs samlede humanitære appell for 2014 var den største noensinne,
på over 12 milliarder dollar. Flere situasjoner har forverret seg,
og krisene vi ser i dag i Syria, Den sentralafrikanske republikk, Sør-Sudan
og Irak er på nivå 3, noe som utgjør det høyeste krisenivået definert
av FN. I tillegg kommer en rekke både akutte og langvarige kriser
der man også har betydelig underfinansiering av hjelpearbeidet.
Disse medlemmer fremhever videre
betydningen av regjeringens kraftige opptrapping av innsatsen til
bekjempelse av ebola og behovet for en vidtrekkende og langvarig
innsats i landene som er hardest rammet av ebola-epidemien.
Disse medlemmer merker seg regjeringens signaler
i regjeringsplattformen om en mer forenklet administrasjon av og
kontroll knyttet til norske bistandsmidler, og støtter dette. En
større åpenhet omkring bistandsmidlene representerer en mer oppdatert
utviklingspolitisk linje og er en viktig forutsetning for nasjonalt
eierskap og kontroll, i tråd med utviklingen i mange andre giverland.
Disse medlemmer understreker
betydningen av retningsendringen mot systematiske evalueringer og
mer åpenhet om omfanget, gjennomføringen og effektene av norsk utviklingspolitikk,
og mener det representerer en moderne og fremtidsrettet utviklingspolitikk.
Disse medlemmer mener Prop. 1
S (2014–2015) gjenspeiler regjeringsplattformens målsettinger på
en god måte og slutter seg til de prioriteringer som er gjort.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen i det fremlagte statsbudsjettet foreslår å gå
bort fra målet om at en pst. av BNI skal gå til bistand. Disse
medlemmer har derfor tatt til orde for et bredt bistandsforlik i
Stortinget.
Disse medlemmer foreslår å styrke
budsjettet med 600 mill. kroner på Utenriksdepartementets rammeområde
for å sikre at Norge bidrar til å skape og dele internasjonalt og
fortsatt bruker én pst. til bistand. Det er viktig å sikre FN-organisasjonene
forutsigbare rammer. Disse medlemmer vil særlig prioritere
en sterkere innsats for humanitær nødhjelp til de store og prekære
humanitære katastrofene verden står overfor. Disse medlemmer vil
fortsette å forsterke den globale satsingen på vaksiner og mødrehelse.
Videre vil disse medlemmer satse på utdanning til
jenter og funksjonshemmede, og styrke innsatsen knyttet til utdanning
i konfliktområder. Disse medlemmer vil styrke innsatsen
for kultur og norgesfremme, i stedet for regjeringens kutt. En bred
debatt om utviklingspolitikken forutsetter at Stortinget og sivilsamfunnet
har innflytelse på veivalg i bistandspolitikken, fremfor regjeringens flytting
av makt til Utenriksdepartementet. Norge bør prioritere å bidra
til stats- og næringsutvikling der vi har særskilt kompetanse til
dette.
Disse medlemmer foreslår at ramme
4 settes til 37 414 323 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 600 000 000 kroner. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 4 settes til 37 310 423 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 496 100 000 kroner. Denne netto
økningen gir rom for en økning på ca. én milliard kroner til utviklingsbistand,
ettersom om lag halvparten av brutto økning er inndekket ved innsparinger
på programområdet for utenriksformål.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår å
bruke om lag én mrd. kroner mer enn regjeringen til internasjonalt
utviklingssamarbeid. Kristelig Folkepartis forslag innebærer at
bistandsbudsjettet for 2015 ville utgjøre 1,01 pst. av BNI.
Kristelig Folkeparti verdsetter det gjennomslag som
statsbudsjettet for 2015 innebærer for en kraftig opptrapping av
norsk bistand til utdanning. Økningen på 550 mill. kroner innebærer
en viktig kursendring og et taktskifte som gjør det mulig
å fordoble utdanningsinnsatsen i stortingsperioden.
De største påplussingene i forhold til regjeringens
budsjettforslag gir Kristelig Folkeparti til tre prioriterte bistandsformål;
humanitær bistand, sivilt samfunn og global helse. De får hver om
lag en kvart mrd. kroner mer enn regjeringen foreslo i Prop. 1 S (2014–2015):
250 mill. kroner
til nødhjelp og humanitær bistand, som trenger økte ressurser til
å møte den største humanitære krisesituasjon verden har opplevd
på flere tiår – med fire kriser på nivå 2, dvs. det høyeste krisenivå
ifølge FNs kriterier. Konflikten i Syria og Irak, samt flere land
i Afrika, har gjort mange millioner mennesker til flyktninger og
internt fordrevne.
250 mill. kroner til sivilt samfunn. Forslaget innebærer
en økning på 210 mill. kroner til frivillige organisasjoners langsiktige
utviklingstiltak og 40 mill. kroner økning for å fjerne kuttet på
31 mill. kroner i informasjonsstøtten som regjeringen har foreslått.
220 mill. kroner til Global helse, den
hovedsatsingen går til ebola-beredskap og vaksinering av verdens
barn. Den globale vaksinealliansen GAVI er nå i ferd med å samle
finansiering til økt satsing i neste planperiode og dette
medlem mener Norge da må tilby et løft på 10 pst. i støtten
til økt vaksineinnsats og forsterkede helsesystemer.
172,9 mill. kroner mer til flyktninger
i Norge. I lys av den akutte krisesituasjonen i flere land, blant
annet i Syria og Irak, foreslo Kristelig Folkeparti å doble antall
kvoteflyktninger fra 1 500 til 3 000. Dette er flyktninger FN har
klarert som personer med krav på beskyttelse.
100 mill. kroner til regionbevilgningen
til Afrika. I denne økningen inngår både styrket beredskap mot ebola-epidemien
og en tiltaksplan mot barneekteskap på ca. 50 mill. kroner.
50 mill. kroner for å hindre kutt i Norges
kjernebidrag til FNs Utviklingsprogram (UNDP), som regjeringen hadde
foreslått.
I tillegg innebærer Kristelig Folkepartis alternative
bistandsbudsjett en økning på 20 mill. kroner i regionbevilgningen
til Latin-Amerika for å reversere regjeringens forslag om kutt i
tiltak for menneskerettigheter, urfolk og miljø.
Det blir også foreslått å reversere kutt i Utenriksdepartementets
budsjettkapittel for næringsfremme, kultur- og norgesfremme mv.
ved å øke denne bevilgningen med 10 mill. kr ut over regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti samlet foreslår å øke innsatsen for mennesker fra konflikt-
og ebolarammede områder med rundt en milliard i forhold til 2014.
Økningen består i en påplussing på vel 600 mill. kroner ut over
den 420 mill. kroner økningen som regjeringen foreslår til humanitær
bistand i 2015-budsjettet. Kristelig Folkepartis påplusninger til
krisehåndtering og bedre beredskap i 2015 er fordelt slik: 250 mill.
kroner til humanitær bistand, 172,9 mill. kroner mer til flyktninger
i Norge, 120 mill. kroner øremerket ebola-beredskap i Vest-Afrika
under kapitlet for «Global helse». I tillegg kommer økte midler
til krisehåndtering og ebola-beredskap også under regionbevilgningen
for Afrika og kapitlet for sivilt samfunn.
Dette medlem vil understreke
at i møte med disse akutte krisene må vi ikke bare tenke kortsiktig, men
også bygge opp en ebola-beredskap og helsesystemer som kan gjøre
disse utsatte områdene mindre sårbare i framtida. Økt evne til å
forebygge nye kriser er det mest kostnadseffektive.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 4 settes til 35 498 923 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 1 315 400 000 kroner. For øvrig
vises det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4
settes til 37 373 323 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 559 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 4 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem viser til at utgangspunktet
for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om frihet
for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener dette
målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale
institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi,
miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det
viktig at Norge yter bistand for å bekjempe fattigdom og at vi respekterer
demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling. Men
Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati, respekt
for grunnleggende menneskerettigheter og miljø, slik at vi kan stimulere
til en positiv og bærekraftig global utvikling.
Dette medlem vil understreke
at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker
ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien.
Denne utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og
internasjonale markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og
politiske menneskerettigheter i de fleste stater, og fungerende
internasjonalt samarbeid på en rekke områder. Det er, etter dette
medlems mening, viktig å legge til rette for næringsutvikling
i utviklingsland. På dette området er det en rekke positive satsinger
i Prop. 1 S (2014–2015).
Dette medlem vil imidlertid understreke
at det er viktig å opprettholde et høyt nivå på norske bistands-
og utviklingsbidrag. Dette medlem er enig i at det
er fornuftig å justere norsk bistandsinnsats på flere områder, men
mener at justeringene må være målrettede, godt grunngitte og bredt
forankret i Stortinget.
Dette medlem mener det er riktig
å legge opp til at norsk stat-til-stat-bistand går til et begrenset
antall land, til multilaterale institusjoner og til frivillige og
ideelle organisasjoner for å sikre en god forvaltning. Det faktum
at over 70 pst. av verdens fattige bor i mellominntektsland, gjør
at vi må innrette politikk for fattigdomsbekjempelse på en ny måte. Dette
medlem vil påpeke at innenfor frivillige og ideelle organisasjoner
vil det være kompetanse og kapasitet som går ut over de land norske
myndigheter prioriterer, og denne kompetanse og kapasitet
må sikres støtte uavhengig av norske myndigheters prioritering av
samarbeidsland for offentlig bistand.
Dette medlem vil i denne forbindelse
også gjenta sin skepsis til praksisen med at flyktningtiltak i Norge
godkjennes som utviklingshjelp (ODA). Dette medlem er
kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer og en innarbeidet
budsjetteknikk, men vil advare mot en utvikling der Norge fremstår
som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand. Dette
medlem vil ønske en debatt om denne praksisen velkommen. Dette medlem har
som utgangspunkt at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes
reelle bistandstiltak. Dette medlem mener således
at det f.eks. er tvilsomt å inkludere utgifter knyttet til økt antall
asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet – selv
om dette er ODA-godkjent. I lys av disse perspektivene er dette
medlem lite fornøyd med flere av forslagene til budsjettreduksjoner
for 2015 på bistandsområdet slik disse fremkommer av Prop. 1 S (2014–2015).
Dette medlem viser til at Venstres
alternative statsbudsjett innebærer en rekke endringer i forhold til
Prop. 1 S (2014–2015), blant annet med siktemål at bevilgningene
skal ligge om lag på nivået av 1 pst. av BNI til utviklingsformål.
Dette medlem viser til at disposisjonene
i Venstres alternative statsbudsjett blant annet innebærer å reversere
og styrke regjeringens forslag under tilskudd til næringsfremme-,
kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, regionbevilgningen
til Afrika, sivilt samfunn, opplysningsarbeid og demokratistøtte
og nødhjelp og humanitær bistand.
Dette medlem viser til at Venstre
ved tidligere budsjettbehandlinger har foreslått omdisponeringer
for å styrke nettopp regionbevilgningen til Afrika for å prioritere
de fattige. Dette medlem vil i dette budsjettet øke
den posten med 85 mill. kroner.
Dette medlem legger opp til reversering
av kutt på sivilt samfunn for å rette opp kutt på informasjonsstøtten
og legger opp til en økning på 65 mill. kroner.
Dette medlem ser positivt på
regjeringens satsingsområder; utdanning, helse og næringsutvikling.
Spesielt når det gjelder utdanning deler dette medlem regjeringens
valg av prioriterte områder og viser til at i dag går 90 pst. av
barn i grunnskolealder på skole, men at det fortsatt er 58 millioner
barn som ikke har tilgang til grunnskoleutdanning. Dette
medlem velger derimot en ytterligere styrking av utdanningssatsingen
for utdanning og inkludering av funksjonshemmede.
Dette medlem mener derimot at
satsingen på likestilling kunne vært større fra regjeringens side
og legger derfor opp til en styrking av kvinner og likestilling
med 20 mill. kroner med et tilsvarende kutt på bidrag til andre
FN-organisasjoner. Verdensbanken har ved flere anledninger, bl.a.
i Verdensbankens Development Report 2012, slått fast at mangel på
likestilling mellom kjønn er et av de største hindrene til økonomisk
vekst i mange fattige land. Det heter videre at i mange deler av
verden gjenstår det stor avstand mellom løfter om likestilling og
den hverdagen kvinner opplever.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
foreslå at Stortinget ber regjeringen legge fram en revidert handlingsplan
for likestilling i utviklings- og utenrikspolitikken. Dette
medlem viser til at Norge besitter viktig kompetanse på
enkelte områder, som fiskeriforvaltningen. I 2013 opprettet Stortinget
et nytt utviklingsprogram «Fisk for utvikling» som dette
medlem ønsker å styrke ytterligere med 10 mill. kroner for
budsjettåret 2015.
Dette medlem vil understreke
betydningen av at miljø- og klimautfordringene møtes med løsninger,
vilje og kapital i de internasjonale fora. Regjeringens styrking
av det grønne klimafondet understreker betydningen av å satse på
kanaler for multilateral klimafinansiering til utviklingsland i
de kommende årene. Dette medlem ønsker derimot en ytterligere
kapitalisering av fondet for 2015 siden dette kan være avgjørende
for å oppnå en klimaavtale på FNs klimakonferanse i Paris 2015. Dette
medlem legger derfor opp til en styrking med 5 mill. kroner
til klimatilpasning og 200 mill. kroner til Det grønne klimafondet.
Dette medlem mener at Norge ikke
skal bidra til støtte av narkotikaprogram i Iran som går via FN
på 6 mill. kroner.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin
rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe.
FNs høykommissær for flyktninger melder om et stort behov for å
bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike land til å ta
imot flere flyktninger. Den grufulle situasjonen i Syria og andre deler
av Midtøsten aktualiserer dette ytterligere. Dette medlem mener
Norge er i stand til å ta inn flere kvoteflyktninger enn det regjeringen
legger opp til, jf. Prop. 1 S (2014–2015) og viser til at Venstres alternative
statsbudsjett legger opp til en økning på 500 kvoteflyktninger,
noe som også har budsjettkonsekvens på rammeområde 4.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 4, Utenriks:
Tekst | Bokført mill. kr |
Tilskudd til næringsfremme-, kultur-,
norgesfremme- og informasjonsformål, UD | 20,0 |
Regionbevigning Afrika | 85,0 |
Sivilt samfunn | 65,0 |
Nødhjelp og humanitær bistand | 175,0 |
Fisk for utvikling | 10,0 |
Klimatilpasning | 5,0 |
Det grønne klimafondet | 200,0 |
Kvinner og likestilling | 20,0 |
Funksjonshemmede | 5,0 |
Bidrag andre FN-organisasjoner | -20,0 |
Ingen støtte til narkotikaprogram i
Iran (via FN) | -6,0 |
Sum ramme 4: Utenriks | 559,0 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 4 settes til 39 408 182 000 kroner, som er en økning
på 2 593 859 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2014–2015) inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.
Dette medlem er skuffet over
at regjeringen foreslår å bryte med prinsippet om å bevilge 1 pst.
til bistand. Dette er i utakt med det norske folk, der 74 pst. mener
vi bør bruke 1 pst. av BNI eller mer på bistand.
Dette medlem advarer mot å kutte
i internasjonal bistand når FN for første gang i historien har kategorisert
hele fire situasjoner som «nivå-tre»-krise, FNs høyeste krisenivå.
Flere enn 50 millioner mennesker er på flukt. Det er det høyeste
antallet som er registrert siden flyktningstrømmene etter andre verdenskrig. Dette
medlem mener at situasjonen i verden i dag krever ekstraordinære
løsninger, noe regjeringens budsjettproposisjon ikke reflekterer. Dette
medlem foreslår derfor at 1 mrd. kroner øremerkes til humanitære
kriser, på toppen av 1-prosenten som går til bistand.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å kutte i informasjonsstøtten til organisasjoner med 31
mill. kroner. Det er i dag om lag 50 norske organisasjoner som mottar
støtte for å informere om globale spørsmål og skape debatt. Dette
medlem er kritisk til dette kuttet og vil understreke at
norsk utviklingspolitikk er god, i stor grad på grunn av samarbeidet
med et aktivt sivilsamfunn.
Dette medlem er kritisk til at
regjeringen også kutter i den delen av bistanden som kanaliseres gjennom
sivilt samfunn. Sivile samfunnsorganisasjoner har et unikt supplement
til utviklingsinnsats gjennom myndighetsapparat og det multilaterale systemet.
For å få mer ut av vår totale bistandsinnsats er et samarbeid med
det sivile samfunn avgjørende.
Dette medlem mener regjeringens
bistandsbudsjett mangler grønn profil. Mennesker i fattige land
rammes aller hardest av klimaendringene, selv om de har bidratt
minst til problemet. Dersom klimautslippene skal ned må veksten
i utviklingsland foregå på andre premisser enn veksten i Vesten.
Dette er kun mulig dersom rike land bistår fattige land i arbeidet
med å gjøre denne veksten grønn. Sosialistisk Venstreparti vil derfor
foreslå å investere 650 mill. kroner i klimatiltak i utviklingsland,
som skal brukes til tiltak som gir utslippsreduksjoner, fremmer
klimatilpasning, samt lokale tiltak som tar vare på naturmangfold
og sikrer bærekraftig bruk av naturen. Bevilgningen kommer på toppen
av 1-prosenten som går til bistand.
Det vises til pkt.3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
5 (i tusen kroner) |
61 | Høyesterett | 92 445 |
400 | Justis- og beredskapsdepartementet | 400 275 |
410 | Tingrettene og lagmannsrettene | 1 886 760 |
411 | Domstoladministrasjonen | 74 920 |
413 | Jordskiftedomstolene | 228 078 |
414 | Forliksråd og andre domsutgifter | 216 511 |
430 | Kriminalomsorgen | 3 981 747 |
432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | 185 477 |
440 | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | 13 870 718 |
442 | Politihøgskolen | 572 906 |
444 | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | 631 332 |
445 | Den høyere påtalemyndighet | 191 368 |
446 | Den militære påtalemyndighet | 7 811 |
448 | Grensekommissæren | 6 248 |
451 | Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap | 648 805 |
452 | Sentral krisehåndtering | 26 357 |
454 | Redningshelikoptertjenesten | 1 153 677 |
455 | Redningstjenesten | 264 870 |
460 | Spesialenheten for politisaker | 40 141 |
466 | Særskilte straffesaksutgifter m.m. | 1 210 675 |
467 | Norsk Lovtidend | 3 318 |
468 | Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker | 16 119 |
469 | Vergemålsordningen | 241 252 |
470 | Fri rettshjelp | 797 451 |
471 | Statens erstatningsansvar og Stortingets
rettferdsvederlagsordning | 152 765 |
472 | Voldsoffererstatning og rådgiving for
kriminalitetsofre | 400 860 |
473 | Statens sivilrettsforvaltning | 42 597 |
474 | Konfliktråd | 96 510 |
475 | Bobehandling | 73 010 |
| Sum utgifter rammeområde
5 | 27 515 003 |
| | |
Inntekter rammeområde
5 (i tusen kroner) |
3400 | Justis- og beredskapsdepartementet | 3 733 |
3410 | Rettsgebyr | 294 784 |
3413 | Jordskiftedomstolene | 25 393 |
3430 | Kriminalomsorgen | 106 365 |
3432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | 973 |
3440 | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | 1 539 681 |
3442 | Politihøgskolen | 32 330 |
3444 | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | 19 018 |
3451 | Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap | 165 015 |
3454 | Redningshelikoptertjenesten | 23 843 |
3469 | Vergemålsordningen | 9 148 |
3470 | Fri rettshjelp | 3 689 |
3473 | Statens sivilrettsforvaltning | 5 |
3474 | Konfliktråd | 2 572 |
| Sum inntekter rammeområde
5 | 2 226 549 |
| Sum netto rammeområde
5 | 25 288 454 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 5 settes til 25 288 454 000
kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse
medlemmer mener at beredskapen i Norge må styrkes, grunnbemanningen i
politiet heves og sammenhengen i strafferettskjeden prioriteres. Disse
medlemmer viser til at regjeringen vil bygge sin politikk
på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen. For å oppnå dette
er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt politi, rask og
rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner
som sender helt klare signaler om at uønsket adferd ikke tolereres. Disse
medlemmer mener at dømte gjennom soning eller annen straffegjennomføring
må gis reell mulighet til å leve et liv uten kriminalitet. Disse
medlemmer mener at regjeringens forslag til statsbudsjett
ivaretar alle disse hensyn på en god måte.
Disse medlemmer mener et sterkt
nærpoliti er avgjørende for å skape mer trygghet i samfunnet. Politiet
må rustes opp for å møte fremtidens kriminalitetsutfordringer. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen øker bevilgningene til
politiet. Dette vil bidra til mer synlig politi. Det er behov for en
økning av antallet politiutdannede og sivilt ansatte, for å frigjøre
politikraft til politiets kjerneoppgaver og bidra med spesialkompetanse
innen prioriterte områder. Disse medlemmer anser
det som viktig at det er midler til å ansette de nyutdannede fra Politihøgskolen
i politiet, og understreker betydningen av at regjeringen legger
opp til å ansette et antall nye politibetjenter tilsvarende antallet
politistudenter som går ut av Politihøgskolen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår en sterk økning i bevilgningen til politijuristene. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av å se helheten i
straffesakskjeden. Antallet restanser i påtalemyndigheten har økt
de siste årene. Disse medlemmer mener dette er bekymringsfullt,
og understreker derfor betydningen av at budsjettet legger opp til
en historisk styrking av politijuristene og statsadvokatembetet. Disse
medlemmer påpeker viktigheten av at regjeringen også legger
opp til en styrking av domstolene.
Disse medlemmer understreker
betydningen av regjeringens tiltak på kriminalomsorgsområdet. Det
foreslås å bevilge økte midler til å utvide soningskapasiteten med
41 nye plasser innenfor eksisterende murer. Disse medlemmer mener
dette tiltaket er nødvendig for at kriminalomsorgen skal kunne stille
et tilstrekkelig antall varetektsplasser til disposisjon for politiet.
I tillegg har disse medlemmer merket seg at regjeringen
arbeider både kortsiktig og langsiktig med å løse de akutte utfordringene
i kriminalomsorgen. Leie av fengselsplasser i Nederland vil være
et viktig tiltak på kort sikt, mens regjeringens kriminalomsorgsmelding
vil danne grunnlaget for langsiktige fengselsplasser i Norge.
Disse medlemmer mener den nasjonale
beredskapskapasiteten må styrkes, og er opptatt av økt oppmerksomhet
innen hele beredskapsfeltet. Derfor mener disse medlemmer at
regjeringens forslag om styrking av helikopterberedskapen og PST
samt oppfølging av politireformen vil bidra til å styrke samfunnets
beredskap.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at tryggheten i samfunnet skal være et offentlig ansvar.
Kriminalpolitikken må forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og
rehabilitere mer effektivt. Disse medlemmer mener
det må føres en kriminalpolitikk som er tøff mot gjengangere og
organiserte kriminelle, og som har gode og effektive rehabiliteringstilbud. Disse medlemmer mener
at rask straffereaksjon mot lovbrytere er avgjørende. Disse
medlemmer er opptatt av at beredskapsevnen ved større kriser
og katastrofer skal opp og at responstiden skal ned.
Disse medlemmer viser til at
den første nasjonale handlingsplanen mot radikalisering og voldelig
ekstremisme ble lagt frem i 2010 av regjeringen Stoltenberg II.
Denne er nå fulgt opp med en ny handlingsplan i 2014, i tråd med
det som var meldt i Prop. 1 S (2013–2014). Det er viktig å ha et
helhetlig og bredt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme,
og disse medlemmer stiller seg bak behovet for tiltakene
i handlingsplanen. Disse medlemmer merker seg samtidig
at det står i handlingsplanen at tiltakene «… dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer».
Dette innebærer i praksis at det verken foreligger nye midler for
å intensivere arbeidet mot radikaliseringer, eller planer om å sette
av slike midler. Disse medlemmer mener at det er uheldig. Disse
medlemmer viser til at SLT-rådene, som er samarbeidsorganet
mellom politi og kommune, og som i dag jobber med samordning av tiltak
for å forebygge ungdomskriminalitet og rus, er et viktig kontaktpunkt.
Disse bør få utvidet mandat, og dermed også økte midler for å jobbe
konkret og forebyggende overfor unge i, eller på vei inn i, radikaliserte
miljøer.
Disse medlemmer mener satsingen
på barnehus må fortsette, og er bekymret over at prioriteringen
av barnehus ikke lenger er synlig i justisbudsjettet. Disse
medlemmer mener satsingen på barnehus må styrkes og øremerkes
under Justisdepartementets budsjett slik det ble gjort under regjeringen
Stoltenberg.
Disse medlemmer mener det trengs
økt fokus på barn av innsatte, da levekårsundersøkelser viser at
innsatte har en opphoping av sykelighet og levekårsutfordringer. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har fremmet forslag
om å lovfeste barnekontakter i alle fengsler, og følger opp dette
i sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer ser at kvinner
i fengsler har særlige utfordringer. Juridisk rådgivningskontor for
kvinner gir viktig hjelp til innsatte kvinner. Disse medlemmer er
opptatt av å styrke frivilligheten og mener JURK er et viktig tiltak
som kan gi innsatte kvinner god juridisk bistand, og viser til Arbeiderpartiets
alternative budsjett hvor det er foreslått økt støtte til JURK.
Disse medlemmer er uenige i det
foreslåtte kuttet til Kontoret For Voldsoffererstatning (KFV). Disse
medlemmer viser til at opprettelsen av en sentral enhet
for voldsoffererstatning fra staten var et ønske om å styrke rettssikkerheten
for voldsofre, og også målsetting om større effektivitet i saksbehandlingen.
Denne målsettingen mener disse medlemmene er svært
viktig og mener målsettingen svekkes gjennom det foreslåtte kuttet
fra regjeringen.
Disse medlemmer støtter at de
midlertidige midlene fases ut, men foreslår en styrking på 5 mill. kroner
for 2015 og 10 mill. for 2016, som er i tråd med behovet fra KFV. Disse
medlemmer mener det er viktig å styrke offeromsorgen og
merker seg at forslaget til kutt fra regjeringen står i sterk kontrast
til uttalte mål i arbeidet med vold i nære relasjoner og mål om
å styrke offeromsorgen fra både Fremskrittspartiet og Høyre.
Disse medlemmer har merket seg
at utenlandske au pairer i noen tilfeller har vært utsatt for grov
utnyttelse. For knappe to år siden ble det opprettet et eget kontor
der au pairene og deres vertsfamilier kunne henvende seg for råd.
Kontoret bistår med alt fra spørsmål om skatt, ferie og lommepenger
til mer ekstreme saker der det er snakk om grov utnytting. Disse
medlemmer er kritiske til at regjeringen foreslår å kutte
all støtte til au pair-senteret, og Arbeiderpartiet ønsker å videreføre
denne ordningen.
Disse medlemmer foreslår at ramme
5 settes til 25 352 954 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 64 500 000 kroner. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 5 settes til 25 414 254 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 125 800 000 kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem viser til at trygge
nærmiljø er en forutsetning for gode oppvekstvilkår for barn og unge.
Det er en kjensgjerning at mange i dag kjenner på utrygghet på grunn
av vold og kriminalitet. Mye kunne vært unngått gjennom forebyggende
arbeid i nærmiljøet og tidlig innsats overfor unge i risikosonen. Dette
medlem viser til at det har kommet frem fra flere hold at
politiet i liten grad prioriterer bekjempelse av vold i nære relasjoner,
samt at politiet bruker mye lengre tid på å foreta dommeravhør av barn
enn den lovpålagte fristen. Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem,
og tidlig innsats er avgjørende for å bekjempe vold og for å forhindre skade.
I 2013 ble det anmeldt flere tilfeller av vold i nære relasjoner
enn året før, men dessverre er mørketallene fremdeles store. Det
offentlige har et ansvar for å hjelpe både offer og overgriper,
og da er en helhetlig satsing avgjørende for å lykkes. Kristelig
Folkeparti foreslår derfor i sitt alternative budsjett en betydelig
styrking på feltet innen helse-, familie- og justissektoren. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås en økt bevilgning på 20 mill. kroner sammenlignet
med regjeringens forslag for å styrke kapasiteten ved Statens Barnehus.
I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti å styrke tilskuddsordningen
til frivillige organisasjoner til arbeid mot vold i nære relasjoner
med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, samt styrking
av konfliktrådet med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag. Inkludert i disse midlene er videreføring av prosjekt om
æresrelatert vold ved konfliktrådet i Trondheim ut 2015. Kristelig Folkeparti
foreslår dermed en styrking av bekjempelse av vold i nære relasjoner
i vårt alternative budsjett med til sammen 40 mill. kroner sammenlignet
med regjeringens forslag.
Ifølge en fersk rapport fra menneskerettsorganisasjonen,
Walk Free Foundation, lever over 35 millioner mennesker
i slaveri i verden i dag, noe som er 20 pst. høyere enn anslått
i 2013. Det anslås at over 500 000 mennesker er fanget i moderne
former for slaveri i Europa.
Dette medlem viser til at menneskehandel også
er en stor utfordring i Norge, og at arbeidet med å bekjempe menneskehandel
må intensiveres. I kampen mot menneskehandel er det helt avgjørende
at politiet faktisk prioriterer dette arbeidet. Kristelig Folkeparti
har derfor foreslått i sitt alternative budsjett en økning på 25
mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til etablering
av spesialiserte grupper i politiet i de største byene i Norge som
skal etterforske menneskehandelsaker.
Dette medlem viser til at det
må en bred innsats til for å bekjempe menneskehandel. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
midler til informasjonskampanjer for å øke kunnskapen om menneskehandel
i Norge i dag, slik at det skal bli lettere å oppdage mulige ofre
for menneskehandel. I tillegg har Kristelig Folkeparti bevilget
midler til å opprette et telefonnummer som ofre for menneskehandel
kan ringe for å få hjelp. Telefonnummeret skal annonseres på flyplasser
og andre grenseoverganger hvor mulige ofre for menneskehandel ferdes. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det er foreslått økt bevilgning til nevnte formål på til sammen
5,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at ofre
for menneskehandel er i en svært sårbar situasjon og trenger derfor et
trygt sted å bo, helsehjelp, psykologtilbud og annen bistand. For
å sikre den kompetansen som allerede foreligger er det derfor etter dette
medlems mening viktig å sikre forutsigbarhet for tiltakene. Kristelig
Folkeparti har derfor i sitt alternative budsjett foreslått økt
bevilgningen til frivillige organisasjoner med formål om økt kvalitet
i refleksjonsperioden, herunder øremerkede midler til opphold i
krisesentre for ofre for menneskehandel. Kristelig Folkeparti har
i sitt alternative budsjett foreslått 10 millioner kroner til nevnte
formål.
Dette medlem viser til at da
sexkjøpsloven ble innført var det under forutsetning av gode sosiale tiltak
for mennesker som ikke ser noen annen utvei enn prostitusjon som
inntektskilde. Bevilgningen til sosiale tiltak har siden loven ble
innført ikke blitt økt. Kristelig Folkeparti har derfor i sitt alternative
budsjett foreslått en økning av bevilgningen til sosiale tiltak
for prostituerte på 9,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag har foreslått å reversere midlene til tiltak
for tilreisende bostedsløse i regi av frivillige organisasjoner
og kommuner. Dette til tross for at det de senere år har vært en
økning i antall EØS-borgere som kommer til Norge for å tigge. Mange
av de tilreisende overnatter utenom ordinære overnattingssteder,
noe som gir utfordringer for de kommunene det gjelder. For å opprettholde
orden samt ivareta helsemessige og humanitære forhold ble det opprettet
et prøveprosjekt hvor det ble bevilget 10 mill. kroner i revidert
nasjonalbudsjett for 2013, jf. Innst. 470 S (2012–2013). Dette
medlem mener det er viktig at gode igangsatte tiltak videreføres,
slik at humanitære organisasjoner og eventuelle berørte kommuner
kan søke om midler til humanitære tiltak for tiggere, herunder midler
til bosted, humanitære tiltak samt tiltak vedrørende arbeidsformidling
o.l. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å gjeninnføre tiltak for tilreisende bostedsløse
i regi av frivillige organisasjoner, med en bevilgning på 10,3 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at balanse
i straffesakskjeden er avgjørende for å sikre god og forsvarlig
saksbehandling gjennom hele prosessen, både for offer og gjerningsperson.
Domstolene sliter med et betydelig etterslep og restanser, og saksomfanget
har økt markant de siste årene. Dette gjelder både sivil- og straffesaker.
Resultatet av dette har da blitt lengre saksbehandlingstid, noe
som kan medføre dårligere rettssikkerhet. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
en økning av bevilgningen til domstolene med til sammen 12 mill.
kroner, herunder styrket bemanning i domstolene og midler til KVU
for Stavanger tingrett. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti
i sitt alternative budsjett 3,4 mill. kroner til å styrke finansieringen
av innføringen av den nye ankeordningen i jordskiftedomstolen sammenlignet
med regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at det
er stadig lengre køer i kriminalomsorgen, og at det derfor er helt
avgjørende å få på plass flere soningsplasser for å sikre raskere
rehabilitering av den enkelte straffedømte. I tillegg foreligger
det en utfordring knyttet til bruk av såkalte glattceller ved varetektsfengsling. Dette medlem viser
derfor til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å opprette 25 nye helårsplasser for å avvikle fristbrudd
av varetektsfengslede ut over 24 timer, med en økt bevilgning på
23 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at frivillige
organisasjoner, som blant annet Wayback og Frelsesarmeen, er et
viktig supplement til det offentliges arbeid blant innsatte. Det
er etter dette medlems mening viktig at de gis gode
rammevilkår i sitt arbeid. Dette medlem viser i denne
sammenheng til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det
foreslås en økt bevilgning til nevnte formål med 5 mill. kroner sammenlignet
med regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at mange
frivillige organisasjoner gir godt rettshjelptilbud til mennesker som
befinner seg i en svært sårbar situasjon. Dette medlem viser
i denne sammenheng til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås en økt bevilgning til nevnte formål med 7 mill.
kroner sammenlignet med regjeringens forslag, herunder til NOAS
sitt rettshjelpsarbeid for asylsøkere.
Dette medlem viser til at regjeringen
har foreslått å redusere bevilgningen til kontor for voldsoffererstatning,
noe som vil medføre at færre ofre vil få råd og veiledning. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det er foreslått en økning på 10 mill. kroner til Kontor for voldsoffererstatning
sammenlignet med regjeringens forslag.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en inndekning på
til sammen 35 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag
for å sikre forsvarlig tempo i utsendingen av asylsøkere.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 5 settes til 25 288 454 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 499 800 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5
settes til 25 285 254 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 3 200 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 5 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem mener justispolitikkens
kjerneområde er å videreutvikle en liberal rettsstat som ivaretar
både frihet og trygghet. Dette medlem mener staten
har en grunnleggende oppgave i å håndheve lov og orden og gi borgerne
trygghet for liv og eiendom.
Dette medlem mener at det er
en menneskerett å kunne søke og få asyl for den som trenger beskyttelse.
Det er derfor viktig at rettssikkerheten til asylsøkere ivaretas
ved behandling av søknader om asyl. Dette medlem mener
det er behov for å effektivisere saksbehandlingen i UDI og UNE uten
at det går på bekostning av rettssikkerheten for asylsøkerne. Dette
medlem viser til rammeområde 6 i denne innstillingen, hvor
det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til nedbygging av restanser
i UDI, samt å styrke den generelle saksbehandlingskapasiteten i UNE
med 25 mill. kroner.
Dette medlem er særlig opptatt
av situasjonen for lengeværende asylbarn. Dette er barn som har bodd
flere år i Norge uten oppholdstillatelse. Dette medlem er
derfor glad for at regjeringen har varslet en forskriftsendring
som forventes å liberalisere vilkårene for opphold for lengeværende
barn.
Dette medlem foreslår å bevilge
3 mill. kroner til fri rettshjelp til familier i mottak, som har
lengeværende barn. I tillegg er det behov for å informere familier
med lengeværende barn om mulige regelverksendringer, og dette
medlem viser til rammeområde 6 i denne innstillingen, hvor
det foreslås å støtte NOAS’ arbeid på området med 3 mill. kroner.
Dette medlem mener asylmottakene
må drives ut fra prinsippet om «integrering fra første dag», hvor
beboere på mottak skal få mulighet for å jobbe, lære språk og å
bli en del av lokalsamfunnet. Boforholdene i mottakene må videre
gjenspeile at mange blir boende i mottak i flere år, og at dette
også gjelder barnefamilier. Dette medlem viser derfor
til rammeområde 6 i denne innstillingen hvor det foreslås å reversere
regjeringens forslag til kutt i velferdstilbud til beboere på asylmottak,
herunder nødvendig helsehjelp, opplæringstiltak, tilrettelegging
og barnebaser med 14,3 mill. kroner.
Dette medlem har et positivt
syn på migrasjon. Kulturell og økonomisk stimulans gjennom innvandring
gjør samfunnet sterkere, rikere og mer mangfoldig.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt
på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til
en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale
flyktningarbeidet. Dette medlem viser til UNCHRs
rapporter om at 3 millioner mennesker har flyktet fra Syria i tillegg
til 6,5 millioner internt fordrevne. Libanon og Tyrkia har tatt
imot over en million syrere hver. Dette medlem mener
at det ikke er tilstrekkelig å bistå nabolandene. Norge må også
ta imot flere flykninger.
Dette medlem viser til at UNCHR
forventer en ytterligere økning i antall flyktninger fra Syria i årene
som kommer, og derfor har anmodet medlemslandene om å ta imot flere
flyktninger. Dette medlem er enig i at overføring
av flyktninger til Norge er en ressurskrevende form for flyktningarbeid,
og at det ikke nødvendigvis er den beste løsningen for alle flyktninger.
I mange tilfeller er det imidlertid ikke mulig å finne varige løsninger
i flyktningens nærområde, og det vil da være behov for å overføre
flyktninger til andre land, for eksempel til Norge. Dette
medlem mener Norge er nødt til å ta mer ansvar for disse
flyktningene. Norge er, etter dette medlems oppfatning,
i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn
det regjeringen legger opp til, og viser til rammeområde 6 i denne
innstillingen hvor det foreslås å øke kvoten av overføringsflyktninger
fra UNHCR med 500.
Dette medlem vil understreke
at fattigdom ikke kjenner noen landegrenser, og at det er et stort behov
for sosiale tiltak for å hjelpe mennesker som er i en svært vanskelig
livssituasjon. Dette medlem er bekymret for at tilskuddsordningen
til overnattingstilbud og humanitære tilbud for tiggere fra Sør-Europa
er kuttet i budsjettforslaget fra regjeringen. Dette medlem mener
samfunnet ikke løser noen problemer ved å kutte på helt elementær
hjelp som tilgang på en seng og sanitære forhold. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 10 mill. kroner for å videreføre tilskuddsordningen
slik at berørte kommuner og frivillige organisasjoner fortsatt kan tilby
et viktig lavterskeltilbud for en svært sårbar gruppe i samfunnet.
Utviklingen i soningskøen viser at det fortsatt
er mangel på straffegjennomføringskapasitet i kriminalomsorgen. Dette
medlem merker seg at regjeringen forsøker å redusere soningskøen,
men mener hjemmesoning med elektronisk kontroll bryter med viktige
prinsipielle sider ved straffesystemet. Dette medlem mener
de uheldige sidene ved å sone i eget hjem ikke tas tilstrekkelig
hensyn til. Dette medlem mener at det i et straffeperspektiv
er problematisk å bruke hjemmet som soningssted. Hjemmet skal være
privat og ukrenkelig. Dette medlem mener vi bryter
dette prinsippet med elektronisk kontroll, blant annet ved at et
rusforbud opprettholdes på samme måte som i et fengsel, blant annet
gjennom uanmeldte kontrollbesøk. Dette medlem mener
muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis og viser til
at mange i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning
gjør også at de pårørende til den domfelte blir delaktige i straffen
på en uheldig måte. Dette medlem vil understreke
at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige
relasjoner som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering.
For dette medlem er det et viktig prinsipp at lovbryteren
skal gjøre opp straffen sin med samfunnet. Dette medlem foreslår
derfor å kutte til sammen 50 mill. kroner i bevilgningene til straffegjennomføring
med elektronisk kontroll.
Dette medlem mener det er et
tilbakevendende problem at mange pågrepne personer holdes frihetsberøvet
i politiets arrester, og at problemet med fristbrudd er betydelig
og meget bekymringsfullt. Den internasjonale kritikken og Sivilombudsmannens
gjentatte påpekninger av problemet har dessverre ikke medført tilstrekkelig
bedring. Dette medlem kan ikke se noen saklig grunn
til å bruke glattceller overfor andre enn svært berusede personer,
eventuelt helt unntaksvis også overfor personer som utgjør en fare
for seg selv. Derfor mener dette medlem at det bør
trekkes et skille mellom celler til bruk for straffeprosessuell
pågripelse – «fengselsceller» – og sikkerhetsceller (glattceller)
som benyttes til overstadig berusede personer innsatt etter bestemmelser
i politiloven – «politiceller».
I den forbindelse viser dette medlem til
representantforslag fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø, Abid
Q. Raja og Sveinung Rotevatn om lov om endringer i lov om rettergangsmåten
i straffesaker (straffeprosessloven) og i lov om gjennomføring av
straff mv. (straffegjennomføringsloven) (straffeprosessuell frihetsberøvelse
og innstramming av bruken av glattceller). Representantforslaget
fikk ikke tilslutning i justiskomitéen, men i stedet fremmet komitéen
følgende tre forslag som fikk tilslutning i Stortinget under behandlingen
i Stortinget 10.6.2014: «Stortinget ber regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet
for 2015 vurdere tiltak for å heve kvaliteten på landets glattceller.
Stortinget ber regjeringen om å sikre at 48-timersregelen overholdes strengt.
Stortinget ber regjeringen om å forbedre systemet for overføring
av pågrepne fra politiet til Kriminalomsorgens varetektsceller.»
Dette medlem er skuffet over
at regjeringene ikke har fremmet tiltak i budsjettforslaget om å
heve kvaliteten på landets glattceller og foreslår derfor at det
bevilges 10 mill. kroner i tilskudd til en prøveordning (pilotprosjekt)
som tester ut alternativer til glattcelle ved ett eller flere politidistrikt.
Dette medlem viser til at Justis-
og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag til ny våpeninstruks
for politiet. Det foreslås at myndighet til å gi ordre om bevæpning
i akutte situasjoner skal legges til operasjonsleder. Forslaget
innebærer at mange av de oppgavene som i dag ligger hos departementet,
blir lagt til Politidirektoratet. Departementet begrunner det med
at Politidirektoratet på den måten lettere skal kunne oppfylle sin
rolle som styringsorgan for politiet. POD kan dermed beslutte at
alle, eller nærmere bestemte, tjenestepersoner i det enkelte politidistrikt
eller særorgan skal bære enhåndsvåpen i den daglige tjenesten. Forslaget
er ment å følge opp regjeringserklæringens punkt om å «åpne for
generell bevæpning i de politidistrikter der politiet selv mener
det er den beste løsningen».
Venstre støtter ikke forslaget. Dette
medlem mener generell bevæpning vil gi et mer militært og mindre
sivilt preg på politiet og frykter at kontakten med publikum blir
dårligere. Forslaget innebærer også en fare for at kriminelle i
større grad vil komme til å bevæpne seg.
Dette medlem viser til at Stortinget
vedtok å implementere EUs Datalagringsdirektiv 4. april 2011. 8. april
2014 ble Datalagringsdirektivet kjent ugyldig i EU-domstolen. Regjeringen
har varslet at de vil gå grundig gjennom dommen og komme tilbake
til Stortinget om saken på egnet måte.
Dette medlem viser til at Venstre
er imot Datalagringsdirektivet, og vil understreke at direktivet pålegger
alle teleselskaper å lagre hvem man ringer til, hvor man ringer
fra, hvor lenge man snakker, hvem man sender SMS til, hvor mottakeren
befinner seg, når du er på Internett, hvor lenge, og hvem man sender
e-post til. Dette medlem mener at den type og det
omfang lagring som Datalagringsdirektivet krever, vil utgjøre en
stor trussel mot personvernet til norske innbyggere, og det vil
bryte med det som hittil har vært viktige rettsstatsprinsipper.
Samtidig mener dette medlem at verktøyet er betydelig
mindre relevant og pålitelig mot kriminalitetsbekjempelse enn mange
hevder. Dette medlem er svært fornøyd med at regjeringen
har foreslått å redusere bevilgningen på posten med 110 mill. kroner
til 0 mill. kroner.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 5, Justis:
Tekst | Bokført mill. kr |
Center for Cyber and Information Security,
Høgskolen i Gjøvik | 4,0 |
KVU Stavanger Tinghus | 3,5 |
Kriminalomsorgen. Tilskudd til frivillige
organisasjoner som støtter opp om
kriminalomsorgens mål, med vekt på tilbakeføring til samfunnet. | 2,0 |
Tilskudd til pilotprosjekt/prøveordninger
med alternativ til glattcelle | 10,0 |
500 flere kvoteflyktninger | 2,3 |
Økning av advokatsalæret med 20 kroner | 37,0 |
Politidirektoratet: Midler for humanitære
tiltak rettet mot EØS-borgere. | 10,0 |
Fri rettshjelp til familier i mottak
med lengeværende barn | 3,0 |
Kontoret for voldsoffererstatning /
Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre. | 5,0 |
Reduksjon i ordningen med elektronisk
soning | -50,0 |
Redusert vekst, PST | -20,0 |
Økt gebyr for førsteleddsomsetning av
petroleumsprodukter og løsningmidler
m.m. samt førsteleddsomsetning av sprengstoff og krutt | -10,0 |
Sum ramme 5: Justis | -3,2 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 5 settes til 25 414 354 000 kroner, som er en økning
på 125 900 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2014–2015) inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.
Dette medlem vil understreke
Justis- og beredskapsdepartementets ansvar for vår felles sikkerhet
og trygghet i hverdagen. Dette medlem ønsker en justispolitikk
som gir mer trygghet, spesielt for sårbare grupper. Derfor understrekes
behovet for å styrke arbeidet mot vold mot barn. For å oppnå dette
må politiets kompetanse på etterforskning av vold mot barn styrkes. Dette
medlem foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til kompetanseheving
i politiet når det gjelder etterforskning av vold mot barn. Videre
ønsker dette medlem å styrke oppfølgingen av barn
som har vært utsatt for vold gjennom å øremerke 20 mill. kroner
for å styrke kapasiteten ved barnehusene og redusere ventetiden.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av å prioritere arbeid mot seksuelle overgrep. NKVTS’ undersøkelse
fra 2014 viste at 9,4 pst. av kvinnene i undersøkelsen hadde vært
utsatt for en voldtekt i løpet av livet. Dette medlem er
bekymret for det høye antallet voldtekter, og ber regjeringen styrke
arbeidet mot seksuelle overgrep. For å oppnå dette foreslår dette
medlem en styrking av Politiets enhet mot seksualisert vold
ved å øremerke 10 mill. kroner. Videre foreslår dette medlem å
øremerke 10 mill. kroner til styrking av politiets sedelighetsavdelinger
i distriktene. Dette medlem er bekymret for regjeringens
omfattende kutt til Kontoret for voldsoffererstatning, fordi dette
svekker voldsoffers stilling. Dette medlem foreslår
derfor å øke 10 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem vil påpeke at det
er et viktig rettssikkerhetsprinsipp at man har muligheten til å kunne
få prøvd sine rettigheter. Dette medlem vil uttrykke
bekymring for at mange av økonomiske grunner ikke har denne muligheten.
For å styrke folks rettssikkerhet vil dette medlem øke
tilskuddet til lavterskel rettshjelptiltak med 16 mill. kroner.
For å sikre spesielt sårbare gruppers rettssikkerhet skal 3 av disse
millionene øremerkes til NOAS.
Dette medlem er skuffet over
at regjeringen kutter humanitære tiltak rettet mot tiggere. Et eventuelt
nasjonalt forbud mot tigging vil ikke fjerne de sosiale utfordringene
tigging springer ut av. Dette medlem ønsker derfor
å reversere dette kuttet.
Dette medlem ønsker å styrke
arbeidet mot dyremishandling. For å oppnå dette vil dette medlem utrede
en egen enhet i politiet for å bekjempe kriminalitet mot dyr, med
sikte på å etablere en slik enhet. Dette medlem vil
bevilge 2 mill. kroner til dette formålet.
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
6 (i tusen kroner) |
490 | Utlendingsdirektoratet | 3 236 864 |
491 | Utlendingsnemnda | 280 119 |
500 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | 528 605 |
551 | Regional utvikling og nyskaping | 1 505 300 |
552 | Nasjonalt samarbeid for regional utvikling | 486 650 |
554 | Kompetansesenter for distriktsutvikling | 25 800 |
560 | Sametinget | 280 100 |
561 | Tilskudd til samiske formål | 15 200 |
562 | Galdu - Kompetansesenteret for urfolks
rettigheter | 5 100 |
563 | Internasjonalt reindriftssenter | 6 750 |
567 | Nasjonale minoriteter | 22 700 |
579 | Valgutgifter | 62 700 |
580 | Bostøtte | 2 810 000 |
581 | Bolig- og bomiljøtiltak | 1 371 100 |
585 | Husleietvistutvalget | 23 300 |
587 | Direktoratet for byggkvalitet | 149 100 |
590 | Planlegging og byutvikling | 53 150 |
820 | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | 193 093 |
821 | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | 7 611 902 |
822 | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 1 606 477 |
2412 | Husbanken | 422 000 |
2426 | Siva SF | 46 000 |
2427 | Kommunalbanken AS | 0 |
| Sum utgifter rammeområde
6 | 20 742 010 |
Inntekter rammeområde
6 (i tusen kroner) |
3490 | Utlendingsdirektoratet | 1 123 217 |
3562 | Galdu - Kompetansesenteret for urfolks
rettigheter | 2 000 |
3563 | Internasjonalt reindriftssenter | 2 500 |
3585 | Husleietvistutvalget | 900 |
3587 | Direktoratet for byggkvalitet | 45 300 |
3821 | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | 190 911 |
3822 | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 121 037 |
5312 | Husbanken | 17 050 |
5326 | Siva SF | 7 000 |
5613 | Renter fra Siva SF | 27 500 |
5615 | Husbanken | 3 516 000 |
| Sum inntekter rammeområde
6 | 5 053 415 |
| Sum netto rammeområde
6 | 15 688 595 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 6 settes til 15 688 595 000
kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at Norge er et land med store variasjoner
og rikt mangfold. Gjennom distriktspolitikken er det viktig å ta
vare på og videreutvikle dette mangfoldet for å sikre vekst og verdiskapning
i hele landet.
Disse medlemmer viser til at
en stor del av den norske konkurranseutsatte industrien drives utenfor
de store byene. Det er derfor viktig å redusere avstandsulempene
og transportkostnadene, noe regjeringen følger opp gjennom en storstilt
satsing på infrastruktur. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
fremheve satsingen på fylkesveinettet. Fjorårets satsing på fylkesveier
trappes opp med 200 mill. kroner, bevilgningene er dermed økt med
ca. 1 mrd. kroner fra 2013. Samtidig styrkes rentekompensasjonsordningen
som regjeringen innførte i fjor, noe som øker investeringsrammen
for fylkenes transporttiltak med 1 mrd. kroner, fra 2 til 3 mrd.
kroner årlig. I tillegg får fylkene overført 272 mill. kroner for
å styrke tunnelsikkerheten.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende å styrke vekstkraften i hele Norge. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen fører en offensiv regional- og distriktspolitikk
som styrker lokalt entreprenørskap, næringsliv og eierskap,
gjennom å rette den regionale utviklingspolitikken inn mot verdiskaping,
innovasjon og bedre infrastruktur i distriktene. Disse medlemmer mener
en slik politikk er viktig for å realisere målet om robuste arbeidsplasser og
verdiskapning i hele landet. Gjennom vekstfremmende skatteletter
vil muligheten bedres for å skape og beholde verdier lokalt.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i budsjettforslaget følger opp viktige punkter i samarbeidsavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
på asyl- og innvandringsområdet.
Disse medlemmer mener innvandring
er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling,
og et bidrag til økonomisk vekst i Norge. Selv om innvandringen
har gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser disse medlemmer utfordringer
knyttet til innvandring og integrering. Disse medlemmer vil
derfor understreke betydningen av at regjeringen styrker integreringstilskuddet
og iverksetter flere tiltak for å få til raskere bosetting av personer
som venter på mottak.
Disse medlemmer viser til at
mange asylsøkere oppholder seg ulovlig i landet etter at de har
fått endelig avslag på sine asylsøknader. Dette går ut over de som
har et reelt behov for beskyttelse. Disse medlemmer mener
derfor det er et mål med flere og raskere returer av personer uten
lovlig opphold i Norge. Disse medlemmer støtter derfor
regjeringens forslag om å øke bevilgningen til returtiltak med om
lag 120 mill. kroner, blant annet til nytt utreisesenter på Oslo
lufthavn Gardermoen. Disse medlemmer støtter også
regjeringen i forslaget om at måltallet for tvangsreturer økes fra
7 100 i 2014 til 7 800 i 2015, samt at politiets utlendingsinternat
på Trandum foreslås utvidet med en ny modul med 90 plasser.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har som mål at urfolk og minoriteter skal få utvikle sitt
språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse medlemmer støtter
dette målet, og mener det er positivt å gi mennesker større frihet
til selvstendig utfoldelse på blant annet det kulturelle plan.
Disse medlemmer viser til at
Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger.
Regjeringen har som mål at folk flest har mulighet til å eie sin
egen bolig, noe disse medlemmer støtter.
Disse medlemmer viser til at
befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det
er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse
medlemmer merker seg at regjeringen vil legge best mulig
til rette for økt utbygging. Offentlige reguleringer skal ikke unødvendig
forsinke eller fordyre boligbygging, og disse medlemmer mener
regjeringen allerede har tatt viktige initiativ i boligpolitikken. Disse
medlemmer støtter regjeringen i målet om å sikre raskere
saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.
Disse medlemmer er opptatt av
at politikere lokalt skal ha frihet til å foreta prioriteringer
som er i tråd med de behovene som eksisterer lokalt, og mener derfor
det er positivt at regjeringen vil gjøre det lettere for kommunene
å åpne opp for økt boligbygging og gjøre det lettere for utbyggerne
å bygge i takt med behovet. Disse medlemmer mener
regjeringen legger opp til en ansvarlig og god prosess på feltet.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen allerede har bedt Finanstilsynet vurdere om retningslinjene
knyttet til 15 pst. egenkapital ved boligkjøp praktiseres på en
fleksibel måte, slik at man tar hensyn til boligkjøpers betalingsevne. Disse medlemmer påpeker
at Husbankens startlån kan muliggjøre boligkjøp for folk som ikke
får lån i andre banker. Dette gjelder særlig unge med varige nedsatt evne
til å etablere seg i boligmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
kritiske til at regjeringen konsekvent kutter i virkemidlene for
næringsutvikling og regional utvikling. Dette gjør det vanskeligere
for fylkeskommunene å gi nødvendig drahjelp til lokalsamfunn og
kommuner med særlige utfordringer. Disse medlemmer vil
føre en aktiv politikk for vekst i hele landet, og foreslår derfor
å øke de regionale utviklingsmidlene med 300 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å etablere
regionale akseleratorprogram rettet mot bedrifter i tidlig fase.
Ordningen innebærer at staten matcher privat investorkapital, slik
at bevilgningen på 250 mill. kroner vil utløse totalt 500 mill.
kroner i tidlig fase kapital. Disse medlemmer vil
styrke gründermiljøene i hele landet, og programmet skal forvaltes
lokalt, nært ideene og miljøene.
Disse medlemmer viser til at
mottakene for asylsøkere skal ha forsvarlig standard, være trygge for
beboerne og de skal være lokalisert over hele landet. De skal være
tilpasset søkerens behov og hvilken fase i asylprosedyren vedkommende
er i. Oppholdet i mottak skal være så kort som mulig.
Disse medlemmer viser til at
beboere på asylmottak mottar økonomiske ytelser til livsopphold.
Stønaden skal gi beboerne en mulighet for å opprettholde en nøktern
livsstil. Disse medlemmer kan ikke se at det finnes
noen faglig begrunnelse for regjeringens kutt i disse ytelsene,
og mener at det vil redusere et allerede nøkternt tilbud til et
for lavt nivå.
For disse medlemmer er det at
mål at bosetting eller retur skal skje raskest mulig etter at vedtak er
fattet. Rask bosetting er særlig viktig for barn. Kommunene har
en nøkkelrolle når det gjelder bosetting av flyktninger. Tilbudet
til de som bosettes i kommunen, skal være godt og tilgjengelig,
og det skal skje på en raskere måte enn i dag. Disse medlemmer foreslår
å styrke integreringstilskuddet for å få bosatt flere raskere.
Disse medlemmer er kritiske til
at regjeringen kutter i områdesatsinga, og foreslår å reversere regjeringens
kutt. Disse medlemmer foreslår i tillegg å sette
av midler til forsøk med gratis halvdags skolefritidsordning eller
aktivitetsskole på skoler i områder der det er gratis kjernetid
i barnehagene.
Disse medlemmer mener det er
et nasjonalt ansvar å sikre gode rammevilkår for samisk språk, kultur,
næringsliv og samfunnsliv. Disse medlemmer vil derfor
øke ramma til Sametinget slik at Sametinget kan sikre tilstrekkelig
med samiske læremidler og løse sine andre oppgaver på en tilfredsstillende
måte.
Disse medlemmer foreslår å styrke
Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner.
Disse medlemmer foreslår at ramme
6 settes til 16 199 495 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 510 900 000 kroner. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 6 settes til 16 429 895 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 741 300 000 kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem vil understreke
at en god distriktspolitikk skal gjøre det mulig å bo, arbeide,
drive næring og ha et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. Det
er derfor viktig å satse på regional utvikling og nyskapning i distriktene.
Kristelig Folkeparti foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett
å øke bevilgningene fylkeskommunene disponerer til slike formål
med 150 mill. kroner. Samisk språk og samiske institusjoner er av
stor betydning for å støtte opp om samisk identitet og tilstedeværelse.
Det foreslås derfor å øke bevilgningene til samiske formål som forvaltes
av Sametinget med 5 mill. kroner i partiets alternative statsbudsjett.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett også går imot å redusere bostøtten
til personer som bor i kommunale boliger. Det blir samtidig foreslått
å øke bostøtten for personer i private boliger til 75 pst. dekningsgrad
med siktemål å gjøre dekningsgraden lik for begge grupper på sikt.
Husbankens låneramme blir foreslått økt med 5 mrd. kroner til totalt
25 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternativt budsjett på asyl-, innvandrings- og integreringsfeltet
foreslår endringer som innebærer nesten en dobling av det totale
antallet overføringsflyktninger, økt barnefokus i asylpolitikken,
økt vektlegging av rettssikkerhet på asylfeltet, samt tilrettelegging
for raskere integrering.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti vil at Norge skal ta imot 1500 flere mennesker med flyktningstatus
i 2015. Ifølge FN står vi midt oppi den verste flyktningstrømmen
på 70 år. Norge må ta sin del av denne utfordringen.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at regjeringens forslag om
å avvikle vertskommunetilskuddet for barnehage for fire- og femåringer
i asylmottak reverseres. For barn som er i en svært usikker, uforutsigbar
og krevende livssituasjon er det ekstra viktig å få gå i barnehage. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår at 42,2
mill. kroner gis i tilskudd til barnehageplasser for 4–5-åringer
i asylmottak.
Dette medlem viser videre til
at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett også foreslår å øke støtten
til aktivitetstilbud for barn på asylmottak med ytterligere 4 mill.
kroner. Dette medlem viser til at redusert økonomisk
støtte til voksne i asylmottak skaper frustrasjon og forverrer miljøet
i mottakene, også for barn. Kristelig Folkeparti er opptatt av at
alle skal behandles anstendig, og foreslår i alternativt budsjett
en økning på 207 mill. kroner til voksne i asylmottak.
Dette medlem vil peke på at regjeringen
i budsjettforslaget for 2015 fortsetter å prioritere retur. Kristelig
Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett noe reduserte bevilgninger
på dette området og i stedet prioritere rettssikkerhetstiltak. Kristelig
Folkeparti foreslår at igangsettingen av politiets utlendingsinternat
på Trandum utsettes, at måltallet for fortgangsreturer reduseres
fra 7 800 til 7 000, samt et mindreforbruk på 8 mill. kroner i forbindelse
med et noe redusert tempo i utsendingen av asylsøkere.
Dette medlem viser til at det
er et stort generelt behov for midler til informasjon og rettshjelp
til asylsøkere. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i sitt alternative
budsjett at frivillige organisasjoner bevilges 7 mill. kroner til
sitt informasjons- og rettshjelpsarbeid i asylsaker.
Dette medlem viser videre til
at det er et spesielt stort behov for midler til rettshjelp, informasjon og
veiledning i forbindelse med at det innføres nye regler for lengeværende
barn. I sitt alternative statsbudsjett foreslår Kristelig Folkeparti
at 2 mill. kroner bevilges til dette arbeidet fra frivillige organisasjoner.
Det blir også foreslått 10 mill. kroner til å styrke utlendingsforvaltningens
barnefaglige kompetanse, samt ytterligere 2 mill. kroner som Utlendingsforvaltningen
skal benytte til å gjennomgå saker på eget initiativ hvor det er
grunnlag for opphold på grunn av barns tilknytning.
Dette medlem viser til at både
samfunnsøkonomiske og humanitære hensyn taler for en satsing som
gir rask saksbehandling og rask bosetting i en kommune. Kristelig
Folkeparti ønsker å legge til rette for raskere integrering. I dag
er en tredel av beboerne på mottak personer som har fått opphold
og som venter på å bli bosatt i en kommune. Dette medlem viser
til at regjeringen i budsjettproposisjonen skriver at det per i
dag er usikkert om det vil bli nok plasser til bosetting av enslige
mindreårige asylsøkere i 2015. Dette medlem vil understreke
at dette gir grunn til bekymring. Kristelig Folkeparti mener det
trengs ytterligere tiltak for å stimulere kommunene til raskere
bosetting og en styrket introduksjonsordning. I sitt alternative
budsjett for 2015 foreslår derfor Kristelig Folkeparti at refusjonen
for kommunenes utgifter til bosetting av enslige, mindreårige asylsøkere
økes fra 80 til 90 pst.
Dette medlem vil peke på at det
er behov for flere tiltak og større fleksibilitet for å åpne flere
og raskere veier for integrering og selvstendiggjøring av personer
med innvilget opphold. I sitt alternative budsjett foreslår Kristelig
Folkeparti at regjeringen gjennomgår Berge-utvalgets forslag fra
2011 om større muligheter for arbeid og andre tiltak for mer selvstendiggjøring
og raskere igangsetting av integreringstiltak for asylsøkere i mottak.
Dette medlem viser for øvrig
til viktige integreringstiltak i Kristelig Folkepartis alternative
budsjett som forslag om økning på 2 mill. kroner til tiltak for
bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i førskolealder,
samt ytterligere 10 mill. kroner til åpen barnehage og Familiens
hus.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 6 settes til 16 823 995 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 135 400 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6
settes til 16 199 995 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 511 400 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 6 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem har et positivt
syn på migrasjon. Kulturell og økonomisk stimulans gjennom innvandring
gjør samfunnet sterkere, rikere og mer mangfoldig.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt
på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til
en sosial gruppe, og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale
flyktningarbeidet. Dette medlem viser til UNCHRs
rapporter om at 3 millioner mennesker har flyktet fra Syria i tillegg
til 6,5 millioner internt fordrevne. Libanon og Tyrkia har tatt
imot over en million syrere hver. Dette medlem mener
at det ikke er tilstrekkelig å bistå nabolandene. Norge må også
ta imot flere flykninger.
Dette medlem viser til at UNCHR
forventer en ytterligere økning i antall flyktninger fra Syria i årene
som kommer, og derfor har anmodet medlemslandene om å ta imot flere
flyktninger.
Dette medlem mener videre at
Norge bør ta imot flere flyktninger fra den irakiske flyktningleiren Camp
Liberty. Camp Liberty er en flyktningleir for iranske dissidenter,
som måtte forlate Camp Ashraf, etter at leiren ble angrepet av irakiske
soldater i 2013. Det er grunn til å være bekymret for både leveforholdene
og sikkerheten i leiren, og det er bred politisk enighet om at flyktningene
i leiren har krav på beskyttelse og hjelp.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta større ansvar
for flyktningene i flyktningleiren Camp Liberty i Irak ved å prioritere
100 flyktninger fra Camp Liberty på kvoten i 2015.»
Dette medlem er enig i at overføring
av flyktninger til Norge er en ressurskrevende form for flyktningarbeid
og at det ikke nødvendigvis er den beste løsningen for alle flyktninger.
I mange tilfeller er det imidlertid ikke mulig å finne varige løsninger
i flyktningens nærområde, og det vil da være behov for å overføre
flyktninger til andre land, for eksempel til Norge. Dette
medlem mener Norge er nødt til å ta mer ansvar for disse
flyktningene. Norge er, etter dette medlems mening,
i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn
det regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten av overføringsflyktninger
fra UNHCR med 500. Samlet vil dette medlem bevilge
116,9 mill. kroner mer til å motta 500 flere kvoteflyktninger enn
det som følger av regjeringens forslag. På denne tilleggskvoten
mener dette medlem at en femtedel av kvoten forbeholdes
flyktninger fra den irakiske flyktningleiren Camp Liberty. Etter
OECD/DACs retningslinjer kan imidlertid visse flyktningutgifter
knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til flyktningenes
hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette
medlem foreslår derfor at det netto bevilges 62,3 mill.
kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av regjeringens
forslag.
Dette medlem vil imidlertid understreke
at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette
medlem mener således at det f.eks. er svært tvilsomt å inkludere
utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse
av bistandsmålet. Dette medlem er kjent med at dette
er i tråd med OECDs retningslinjer, men vil advare sterkt mot en
utvikling der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands
flyktningtiltak som bistand.
Dette medlem mener at det er
en menneskerett å kunne søke og få asyl for den som trenger beskyttelse.
Det er derfor viktig at rettssikkerheten til asylsøkere ivaretas
ved behandling av søknader om asyl. Dette medlem mener
det er behov for å effektivisere saksbehandlingen i UDI og UNE uten
at det går på bekostning av rettssikkerheten for asylsøkerne. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 25 mill. kroner til nedbygging
av restanser i UDI. Videre foreslår dette medlem å
styrke den generelle saksbehandlingskapasiteten i UNE med 25 mill.
kroner.
Dette medlem er særlig opptatt
av situasjonen for lengeværende asylbarn. Dette er barn som har bodd
flere år i Norge uten oppholdstillatelse. Dette medlem er
derfor glad for at regjeringen har varslet en forskriftsendring
som forventes å liberalisere vilkårene for opphold for lengeværende
barn. Dette medlem mener det er behov for å informere
familier med lengeværende barn om mulige regelverksendringer
og foreslår å støtte NOAS arbeid på området med 3 mill. kroner.
Det vises i den forbindelse også til forslaget om å bevilge 3 mill.
kroner til fri rettshjelp til familier i mottak, som har lengeværende barn,
som er foreslått under ramme 5.
Dette medlem mener asylmottakene
må drives ut fra prinsippet om «integrering fra første dag» hvor
beboere på mottak skal få mulighet for å jobbe, lære språk og å
bli en del av lokalsamfunnet. Boforholdene i mottakene må videre
gjenspeile at mange blir boende i mottak i flere år, og at dette
også gjelder barnefamilier.
Dette medlem foreslår derfor
å reversere regjeringens forslag til kutt i velferdstilbud til beboere på
asylmottak, herunder nødvendig helsehjelp, opplæringstiltak, tilrettelegging
og barnebaser med 14,3 mill. kroner. Dette medlem foreslår
videre å reversere kutt på 4,7 mill. kroner i mottaksplasser tilpasset
mindreårige. Videre foreslår dette medlem å reversere
foreslått reduksjon i satsene for voksne beboere i asylmottak med
45 mill. kroner.
Dette medlem mener videre at
kutt i tilskuddet til vertskommuner som tilbyr barnehageplass til de
eldste barna i asylmottak, er dramatisk. Dette medlem mener
at barn i asylmottak har særlig behov for sosialisering med andre
barn, samt språkstimulering. Dette medlem foreslår
derfor å reversere regjeringens foreslåtte kutt på 42,2 mill. kroner i
tilskudd til barnehageplass for barn i asylmottak. Dette
medlem mener at alle 4- og 5-åringer i asylmottak bør få
tilbud om barnehageplass og foreslår å bevilge ytterligere 75 mill.
kroner til å sikre plass i barnehager for alle 4- og 5-åringer som
bor i asylmottak.
Dette medlem foreslår videre
å utvide forsøk med gratis deltidsplass i Skolefritidsordningen/Aktivitetsskolen.
Pågående forsøk omfatter to skoler i Oslo. Dette medlem foreslår
å bevilge 25 mill. kroner til å utvide forsøket til å omfatte flere
skoler i Oslo, samt noen skoler i Bergen og Drammen.
Dette medlem vil understreke
betydningen av frivillig arbeid på integreringsområdet. Det er viktig
at det både gis tilskudd til tiltak på lokalt nivå og til nasjonale
ressursmiljø på integreringsfeltet. Regjeringen har foreslått å
bevilge 1 mill. kroner til Human Right Service (HRS). HRS er omstridt,
og er etter dette medlems syn ikke å anse som et
nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet. Dette medlem foreslår
derfor å kutte bevilgningen på 1 mill. kroner som er foreslått til
HRS.
Dette medlem mener at det i stedet
bør gis tilskudd til Mira-senterets arbeid med å øke minoritetskvinners
deltakelse i arbeidslivet. Dette medlem foreslår
å bevilge 500 000 kr til dette formålet.
Dette medlem mener videre at
det er nødvendig å støtte tidsskriftet Samora, som er et unikt ressursmiljø
på integreringsfeltet. Dette medlem foreslår å bevilge
1, 7 mill. kroner til Samora.
Integrering forutsetter både språkkunnskap og samfunnskunnskap.
Flere må få tilbud om tilstrekkelig antall timer med opplæring,
og det er behov for større fleksibilitet i tilbudet. Dette
medlem mener at det er behov for en styrking av området
for at flere skal få tilstrekkelige kunnskaper til å kunne delta
fullt ut i samfunnet og i arbeidslivet. Tilbudet må utvides og forbedres. Dette
medlem foreslår i første omgang å øke bevilgninger til opplæring
i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere med 50 mill.
kroner.
Dette medlem mener det er viktig
med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme
og engasjement for lokal utvikling. Dette må i hovedsak skje på
grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har
ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og
sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Det
er derfor fylkene som bør koordinere og prioritere hvilke prosjekter
som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra
til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling
enn å bygge opp under lokal mobilisering flest mulige steder.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag til reduksjon i næringsrettede midler til regional utvikling. Dette
medlem er enig i at det er fornuftig å omprioritere noen
av disse midlene til opprustning og fornying av fylkesveier over
innbyggertilskuddet til fylkeskommunene.
Dette medlem mener imidlertid
at kutt i overføringer til bredbåndutbygging er dramatiske for distriktene
og mener at dette må reverseres. Dette medlem viser
til at tilskuddsordning for bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander
i Norge et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. Dette
medlem mener at målet må være at 100 pst. av landets husstander
de nærmeste årene skal få et godt bredbåndstilbud. Dette
medlem mener at tilskuddsordningen skal brukes til å øke
bredbåndskapasiteten og mobildekningen i områder der markedet ikke
fungerer godt nok. Ansvaret for bredbåndsutbyggingen er overført
til Samferdselsdepartementet, og bevilgninger knyttet til bredbåndsutbygging hører
derfor hjemme under ramme 17. Dette medlem viser
derfor til forslag under ramme 17, om å øke støtten til bredbåndsutbygging
med 110 mill. kroner.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om å øke bevilgningene til Direktoratet for byggkvalitet
med 10,2 mill. kroner. Dette medlem kan ikke se at
det er behov for en økning i bevilgningene til dette direktoratet
og viser til at direktoratet med forslaget vil få en samlet bevilgning
på 57,7 mill. kroner. Dette medlem viser til at Venstre
generelt mener antall direktorater, tilsyn og deres oppgaver, reguleringer
og kontrollfunksjoner må gjennomgås med sikte på å tilbakeføre politiske
funksjoner til folkevalgte organer. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn en nominell videreføring av overføringene til
Direktoratet for byggkvalitet, som innebærer 11,5 mill. kroner mindre
enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at SIVA
er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap, nyskaping
og næringsutvikling. SIVA har etablert 50 inkubatormiljøer rundt
om i hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat
næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler.
Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke
sider. Årlig får 150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvikle
seg. Inkubatorene bidro i perioden 2000–2011 til mer enn
1 500 bedriftsetableringer. Erfaringene viser at bedriftene som
utvikles i inkubatorene, er høykompetente virksomheter som sysselsetter
om lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet,
slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom konkurransekraften
og tilgangen på kapital er mindre i utkantene, er det svært viktig
å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk, det danner
også grunnlag for levende distrikter.
Tall fra SSB viser at bare tre av ti bedrifter
som ble etablert i 2003, var aktive fem år senere. Bedriftene fra
inkubatorene kan vise til sterkere vekst, flere ansatte og bedre
markedstilgang enn gjennomsnittet. Bedriftene er også mer solide.
Ca. 85 pst. av inkubatorbedriftene overlever de første tre vanskelige
årene. Dette viser oss at inkubasjon er en effektiv strategi for
å skape nye arbeidsplasser, og en strategi dette medlem vil
styrke.
Inkubasjon gir resultater i form av solide arbeidsplasser
og økt verdiskaping, noe vi trenger mer av. Dette medlem mener
derfor at overføringene til SIVA må økes og at kuttet som er foreslått
av regjeringen må reverseres. Flere evalueringer viser at inkubatorordningen
og innovasjonsmiljøene er for svakt finansiert. Ved å øke satsingen
på inkubasjon kan vi årlig utvikle 3–400 nye bedrifter, i stedet
for rundt 150 som i dag. Dette vil også gi resultater i form av
avkastning og økte skatteinntekter. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å styrke SIVAs programmidler med en økt bevilgning
på 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem ønsker å prioritere
mer til dem som trenger det mest. Det er over 6 000 bostedsløse
i Norge, og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg
sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn
på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og
det samme har rusavhengige. Særlig for de som har hatt problemer
i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig
under mest mulig stabile forhold. Det er et stort behov for flere
boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og
mange står i kø for å få bolig.
Dette medlem mener at Husbanken
har en sentral rolle i boligpolitikken. Husbanken skal bidra til
at flere vanskeligstilte får et godt sted å bo, og til at det blir
flere boliger og bygg som møter fremtidens utfordringer med økende
krav til miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger.
Lånerammen styrer Husbankens prioriteringer, og
en økning av rammen gir rom for å hjelpe flere vanskeligstilte i
boligmarkedet. I dagens boligmarked er det mange som trenger hjelp
til å skaffe egnet bolig, og utfordringene i boligmarkedet må også gjenspeiles
i Husbankens låneramme. Dette medlem foreslår på
denne bakgrunn å utvide Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner i
forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem mener det er viktig
å gi flere muligheter til å etablere seg i egen bolig. Dette medlem foreslår
derfor å styrke ordningen med tilskudd til vanskeligstilte til etablering
i egen bolig med 25 mill. kroner.
Dette medlem mener videre at
staten må stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger.
Tilskuddsordningen som sikrer flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte
på boligmarkedet bør derfor styrkes. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningene med 75 mill. kroner, noe som vil gi 300 flere
utleieboliger – en økning fra 1 200 til 1 500 sett i forhold til
regjeringens forslag. Det innebærer en økning av tilsagnsrammen
med 166,65 mill. kroner.
Dette medlem mener det er viktig
å styrke kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial
politikk og mener det ikke er grunnlag for nedtrapping av innsatsen
på området slik regjeringen har foreslått. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å reversere foreslått kutt på 3,3 mill. kroner
i tilskudd til boligsosialt arbeid. Forslaget vil medføre en reversering
av kutt i tilsagnsrammen på om lag 35 mill. kroner.
Behovet for flere miljø- og energivennlige og universelt
utformede boliger, bygg og uteområder er økende og det er derfor
behov for mer kompetanse og kunnskap på området. Dette medlem mener
derfor at det ikke er grunnlag for å kutte i tilskuddsordningen
på området, og foreslår derfor å reversere regjeringens forslag
til kutt på 2,2 mill. kroner samt reduksjon i tilsagnsrammen på
13 mill. kroner vedrørende kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-
og byggkvalitet.
Befolkningsvekst i byene krever bedre regional planlegging
og bedre kollektivtransport på tvers av kommunegrenser, og det er
derfor viktig at det legges til rette for samarbeidsprosjekter på
området. Fremtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største
byene i Norge om å redusere klimagassutslippene – og gjøre byene
bedre å bo i. Prosjektet har hjulpet bykommunene med å dele sine
gode ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre – og til å samarbeide
med næringsliv, region og stat. Dette medlem mener
derfor at prosjektet bør videreføres og foreslår derfor at det bevilges
10 mill. kroner til en videreføring av Fremtidens byer.
I områder med store levekårsutfordringer er
det viktig at også staten bidrar til utvikling gjennom bedring
av de fysiske omgivelsene og stimulering til lokalt engasjement
og deltakelse. Statens bidrag i Groruddalssatsingen i Oslo har vært
avgjørende. Dette medlem mener det er naturlig at
den statlige innsatsen etter hvert trappes ned, men mener at det
er for tidlig å trekke seg ut nå. Dette medlem foreslår derfor
å reversere regjeringens foreslåtte kutt i Groruddalssatsingen med
til sammen 8 mill. kroner. Samtidig må innsatsen på Fjell i Drammen
intensiveres. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn
å øke bevilgningene til områdesatsingen på Fjell i Drammen med 7
mill. kroner.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 6, Innvandring, regional utvikling
og bolig:
Tekst | Bokført mill. kr |
Raskere saksbehandling UDI | 25,0 |
500 flere kvoteflyktninger | 111,6 |
Helsehjelp m.m. asylmottak | 14,3 |
Mottaksplasser enslige mindreårige | 4,7 |
Tilskudd til vertskommuner for asylmottak
- barnehage | 42,2 |
Rett til gratis barnehageplass for alle
4-5-åringer i asylmottak | 75,0 |
Stønader til beboere i asylmottak | 45,0 |
Tilskudd til NOAS for å informere familier
med lengeværende barn om regelendringer
og rettshjelpsmuligheter | 3,0 |
Generell styrking av saksbehandlingskapasitet
hos UNE | 25,0 |
Groruddalsatsing | 8,0 |
Tilskudd til etablering i egen bolig | 25,0 |
Tilskudd til 300 flere utleieboliger | 75,0 |
Bærekraftig bolig- og byggkvalitet | 2,2 |
Boligsosialt kompetansetilskudd, kan
overføres | 3,3 |
Videreføring av «Framtidens byer» | 10,0 |
Områdesatsingen i Fjell i Drammen | 7,0 |
Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO/AKS | 25,0 |
Mira-senteret | 0,5 |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 1,7 |
Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 50,0 |
SIVA | 25,0 |
Direktoratet for byggkvalitet | -11,5 |
Kutte støtten til Human Right Service | -1,0 |
500 flere kvoteflyktninger (ODA-godkjente
inntekter) | -54,6 |
Sum ramme 6: Innvandring,
regional utvikling og bolig | 511,4 |
| |
«Under streken» | |
Utvide Husbankens låneramme med 5 mrd. | 2 253,0 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 6 settes til 17 333 095 000 kroner, som er en økning
på 1 644 500 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2014–2015) inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.
Verden står overfor den største flyktningekatastrofen
siden 2. verdenskrig. Millioner av mennesker på flukt er avhengig
av vår støtte og solidaritet. Dette medlem mener
Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa, og viser
til at Sosialistisk Venstreparti derfor foreslår at Norge tar imot
5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 fra andre konfliktområder.
Dette medlem mener at asyl- og
innvandringspolitikken skal være rettferdig, solidarisk og rettssikker. Dette
medlem mener derfor det er kritikkverdig at regjeringen
kutter i bevilgningen til utlendingsforvaltningen. Alle som søker
beskyttelse skal behandles rettssikkert og med respekt. For å sikre
en rask og rettssikker avklaring av søknader vil dette medlem styrke
saksbehandlingen i UDI og UNE, og sikre flere nemndsmøter og bedre
rettshjelp.
Dette medlem understreker at
Sosialistisk Venstreparti vil sette hensynet til barns rettigheter foran
såkalte «innvandringspolitiske hensyn». Dette medlem mener
at barnefaglig kompetanse er avgjørende for gode og riktige vurderinger.
Det krever økt kompetanse om barns rett til å bli hørt, og kunnskap
om hvordan barn berøres av krig og væpnede konflikter. Dette
medlem foreslår derfor 20 mill. kroner mer for å bedre rettssikkerheten
til barn i utlendingsforvaltningen, og 3 mill. kroner mer til rettshjelp
for lengeværende asylbarn. Bevilgningen skal blant annet gi familiene
god informasjon om de nye reglene og UNE mulighet for på eget initiativ
å gjennomgå saker med lengeværende asylbarn.
Dette medlem mener det er svært
kritikkverdig og i strid med god integreringspolitikk når regjeringen
fjerner rett til barnehageplass for fire- og femåringer i asylmottak.
Dette vil føre til at flere barn ikke kan norsk når de starter på
skolen. Dette medlem mener forslag til budsjett på
asyl- og innvandringsfeltet er barnefiendtlig og prioriterer retur foran
rettssikkerhet. Regjeringen kutter i stønaden til beboere på mottak
og har ingen satsing på aktivitetstilbud til barn i mottak. Dette
medlem foreslår at alle barn på asylmottak skal ha rett
til å gå i barnehage, gir økt støtte til aktivitetstilbud for barn
og reverserer kuttet i stønadsnivået for beboere.
Dette medlem viser til fagkomiteens
innstilling for nærmere omtale.
Nøkkelen til vellykket integrering er å sikre
alle mennesker som lever i Norge arbeid, utdanning og deltakelse
i samfunnet og velferd når helse og alder krever sitt. Dette
medlem understreker at målrettet innsats for at flere kvinner
med minoritetsbakgrunn kommer ut i jobb, er viktig både for økonomisk
selvstendighet, integrering og likestilling. Dette medlem vil
derfor øke støtten til Jobbsjansen med 45 mill. kroner i 2015 i
forhold til regjeringens budsjett.
Nesten 5 000 flyktninger som har fått opphold venter
på å bli bosatt i en kommune. Dette medlem understreker
at å bli boende i årevis på asylmottak kan skade både helsa og evnen
til å klare seg sjøl. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti vil fremme eget forslag om en ny bosettingsordning. Dette
medlem understreker at forholdene på mottak må være rettet
inn mot tidlig integrering og god livskvalitet for beboerne. Sosialistisk
Venstreparti vil derfor gi alle barn på mottak rett til barnehageplass
og et bedre aktivitetstilbud.
Dette medlem viser til at prosjektene
med gratis halvdagsplass i barnehage og gratis deltidsplass i SFO
i områder med spesielle levekårsutfordringer, har vært svært vellykket.
Å gå i barnehage er viktig for språkopplæring og integrering og
gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn å få tid
og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Dette medlem vil
derfor prioritere 40 mill. kroner ekstra til å utvide prosjektet
med gratis halvdagsplass i barnehage og 20 mill. kroner ekstra til
utvidelse av gratis deltidsplass i SFO. Oppå dette øker Sosialistisk
Venstreparti satsingene i områder med spesielle levekårsutfordringer
med 12 mill. kroner og reverserer regjeringens kutt i Groruddalssatsinga
på 8 mill. kroner.
Dette medlem viser til fagkomiteens
innstilling for nærmere omtale.
Distriktene er avgjørende for arbeidsplasser,
næringsliv og verdiskapning i hele Norge. Folk skal få bo der de
vil og bedrifter kunne etableres i distriktene. Dette medlem viser
til at skal dette være mulig, trenger vi sterk offentlig støtte
til næringsutvikling og en rettferdig kommuneøkonomi. Dette medlem viser
til at regjeringens politikk er sentraliserende og at de igjen kutter
kraftig i de regionale utviklingsmidlene. Dette kommer i tillegg
til kuttet på 430 mill. kroner som ble foretatt i fjor. Dette medlem viser
til at dette vil svekke næringsutvikling og sysselsetting i distriktene.
Dette medlem styrker kommuneøkonomien kraftig
og går imot endringer i inntektssystemet som vil svekke utjamninga.
Videre viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti
øker næringsrettede virkemidlene og styrker fylkeskommunenes muligheter
til å drive kollektivtrafikk og styrker arbeidet med å skaffe lærlingekontrakter.
Dette medlem understreker at
god infrastruktur er avgjørende for næringslivet, ikke minst er sikring
av høy kvalitets- og kapasitet på bredbånd over hele landet avgjørende
for etablering der markedet alene ikke sikrer utbygging. Dette
medlem viser til satsingene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett på dette og til satsinger over næringsbudsjettet.
Dette medlem viser til fagkomiteens
innstilling for nærmere omtale.
Å skaffe nok boliger til alle er et politisk
ansvar. Dette medlem viser til at markedet ikke klarer
å sikre en rask nok boligbygging til priser som folk flest har råd
til. Dette medlem understreker at boligspekulanter
og kommersielle aktørers makt over familienes velferd og økonomi
må bremses. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti sosial
boligbygging i sitt alternative budsjett.
Dette medlem vil øke Husbankens
låneramme til 25 mrd. kroner slik at flere boliger kan bygges. Dette
vil legge til rette for oppføring av 2 941 flere boliger. Videre
foreslår dette medlem å øke tilskudd til utleieboliger
med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag, noe som tilsvarer
400 flere utleieboliger, til sammen 1 600 tilskudd til utleieboliger
i 2015. I tillegg setter Sosialistisk Venstreparti av en pott til
kommunene på 25 mill. kroner til mer sosial boligbygging.
Tilskuddene til å skaffe boliger til vanskeligstilte økes
med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag, noe som tilsvarer
356 flere etableringstilskudd i 2015. Dette medlem viser
til at bostøtten er særlig viktig for folk med lave inntekter og
er helt avgjørende for at mange i det hele tatt kan skaffe seg eller beholde
et hjem. Sosialistisk Venstreparti øker derfor bostøtten med 190
mill. kroner i sitt alternative budsjett, og går imot endringene
som regjeringen foreslår som vil føre til at færre vil ha rett til
bostøtte.
Dette medlem viser til fagkomiteens
innstilling for nærmere omtale.
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
7 (i tusen kroner) |
600 | Arbeids- og sosialdepartementet | 181 120 |
601 | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | 247 720 |
604 | Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen | 173 800 |
605 | Arbeids- og velferdsetaten | 11 647 865 |
606 | Trygderetten | 67 524 |
611 | Pensjoner av statskassen | 13 500 |
612 | Tilskudd til Statens pensjonskasse | 10 171 000 |
613 | Arbeidsgiveravgift til folketrygden | 1 106 000 |
614 | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | 68 000 |
615 | Yrkesskadeforsikring | 100 000 |
616 | Gruppelivsforsikring | 180 000 |
621 | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | 327 160 |
634 | Arbeidsmarkedstiltak | 7 752 500 |
635 | Ventelønn | 60 000 |
640 | Arbeidstilsynet | 555 830 |
642 | Petroleumstilsynet | 238 200 |
643 | Statens arbeidsmiljøinstitutt | 114 700 |
646 | Pionerdykkere i Nordsjøen | 3 300 |
648 | Arbeidsretten, Riksmekleren m.m. | 23 080 |
649 | Treparts bransjeprogrammer | 2 710 |
660 | Krigspensjon | 374 000 |
664 | Pensjonstrygden for sjømenn | 72 000 |
666 | Avtalefestet pensjon (AFP) | 1 510 000 |
667 | Supplerende stønad til personer over
67 år | 437 400 |
847 | Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne | 223 621 |
2470 | Statens pensjonskasse | 13 591 |
2540 | Stønad under arbeidsledighet til fiskere
og fangstmenn | 90 000 |
2541 | Dagpenger | 12 400 000 |
2542 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
mv. | 710 000 |
2620 | Stønad til enslig mor eller far | 3 620 280 |
2650 | Sykepenger | 39 665 720 |
2651 | Arbeidsavklaringspenger | 34 110 300 |
2655 | Uførhet | 78 194 000 |
2661 | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv. | 9 274 385 |
2670 | Alderdom | 190 175 000 |
2680 | Etterlatte | 2 253 800 |
2686 | Gravferdsstønad | 165 200 |
| Sum utgifter rammeområde
7 | 406 323 306 |
Inntekter rammeområde
7 (i tusen kroner) |
3605 | Arbeids- og velferdsetaten | 102 867 |
3614 | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | 57 000 |
3615 | Yrkesskadeforsikring | 154 000 |
3616 | Gruppelivsforsikring | 98 000 |
3634 | Arbeidsmarkedstiltak | 200 |
3635 | Ventelønn mv. | 28 491 |
3640 | Arbeidstilsynet | 41 187 |
3642 | Petroleumstilsynet | 50 999 |
3645 | Regional verneombudsordning i hotell-
og restaurantbransjen og
renholdsbransjen | 12 000 |
5470 | Statens pensjonskasse | 18 070 |
5607 | Renter av boliglånsordningen i Statens
pensjonskasse | 2 887 000 |
5701 | Diverse inntekter | 1 987 700 |
5704 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs | 187 000 |
5705 | Refusjon av dagpenger | 66 000 |
| Sum inntekter rammeområde
7 | 5 690 514 |
| Sum netto rammeområde
7 | 400 632 792 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 7 settes til 400 632 792 000
kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at like muligheter for innbyggere er
en styrke. Den største forskjellen er mellom mennesker som er i jobb
og de som faller utenfor arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser
til at et velfungerende arbeidsmarked er avgjørende for at hver
enkelt skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner, og at det
skal lønne seg å jobbe. Disse medlemmer støtter regjeringens
uttalte mål om et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som sikrer lav
arbeidsledighet og høy sysselsetting. Velferdsordninger skal hjelpe
de som reelt faller utenfor, samtidig som de må innrettes på en
slik måte at de ikke bygger terskler for at enkeltmennesket skal
kunne ta seg arbeid.
Disse medlemmer mener at det
er en stor utfordring at så mange står utenfor arbeidslivet og mottar
velferdsytelser. Disse medlemmer viser til at regjeringens
skatte- og avgiftslettelser gjør det mer lønnsomt for arbeidstagere
å jobbe. Disse medlemmer viser til at regjeringen
vil styrke arbeidet for å bedre livssituasjonen for personer med nedsatt
funksjonsevne, og viser til at en mulighet til å delta i sportsaktiviteter
er viktig både sosialt og helsemessig. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til at regjeringen har en rekke forslag med
sosial profil.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen følger opp den enstemmig vedtatte uførereformen. Det
er en styrke at den gruppen som ville kommet dårligere ut med ny
ordning, nå får en overgangsordning på tre år. Det er også en styrke
at det behovsprøvde barnetillegget blir gjort om til en ordning
som omfatter alle uførepensjonister med barn og ikke bare noen få.
Disse medlemmer mener at budsjettet
samlet sett gjør det enklere for enkeltmennesker å få seg, beholde
og stå i arbeid. Dette er en styrke for næringslivet og verdiskapningen.
Det er også en fordel for samfunnet at det stimuleres til yrkesdeltagelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at arbeid til alle er en overordnet politisk målsetting for
Arbeiderpartiet. Høy sysselsetting bidrar til å sikre gode velferdsordninger, utjevne
økonomiske forskjeller og forebygge fattigdom.
Disse medlemmer viser til at
det i dag er et sterkt press på kompetanse og arbeidslivsstandard, særlig
i yrkesrettede deler av arbeidslivet. Dette, sammen med en underdekning
av yrkesrettet kompetanse og en økende inkluderingsutfordring, må
ses i sammenheng om vi skal klare oppgaven med å bygge landet for
framtida. For å sikre et kompetent, produktivt og godt arbeidsliv
mener disse medlemmer at det kreves et kraftig løft
for fagutdanningen, en styrket innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
og et mer inkluderende arbeidsliv. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en kraftfull
satsing på lærlinger og fagutdanningene.
Disse medlemmer viser til at
press på kompetanse og arbeidslivsstandard må ses i sammenheng med
en økende inkluderingsutfordring, og at dette er oppgaver som må
løses. Disse medlemmer viser til Dokument 8:20 S
(2014–2015), representantforslag om utarbeiding av en handlingsplan
med tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i Norge
hvor det foreslås en rekke tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet,
en reversering av regjeringens endringer i permitteringsregelverket og
3 000 flere tiltaksplasser. Disse medlemmer viser
til at disse tiltakene følges opp i Arbeiderpartiets alternative
budsjett.
Disse medlemmer ønsker å føre
en politikk som stimulerer friske og arbeidsføre folk til å arbeide fremfor
å gå hjemme. Disse medlemmer viser til at arbeidslinja sørger for
verdighet, selvrespekt og at folk er i stand til å forsørge seg
selv. Videre sørger den for høy sysselsetting, høy produktivitet
og stor verdiskapning i landet vårt. Disse medlemmer kan
ikke se at regjeringens forslag til kutt i det behovsprøvde barnetillegget
fremmer idealet om at alle skal i arbeid. Disse medlemmer viser
til at uføre er personer som er hemmet fra full yrkesdeltakelse etter
strenge medisinske kriterier. Disse medlemmer vil
derfor motsette seg regjeringens forslag om kutt i det behovsprøvde
barnetillegget for uføre.
I en tid der deler av arbeidslivet opplever
problemer med kompetanseforringelse og useriøsitet, mener disse
medlemmer det er særlig viktig å ta vare på ordninger som
ivaretar utsatte bransjers kompetanse. Disse medlemmer er
svært kritiske til at regjeringen i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling
strammet inn i permitteringsregelverket. Disse medlemmer viser
til at LO, NHO og en rekke bransjeorganisasjoner har bedt regjeringen
om å reversere denne innstrammingen, med henvisning til at bedriftene
sliter med å holde på verdifull kompetanse gjennom midlertidige
nedgangskonjunkturer. Dette er for eksempel i oljeservicenæringen
der nødvendige vedlikeholdsprosjekter offshore nå er utsatt i tid. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag om å reversere
arbeidsgivernes utvidete lønnspliktperiode fra 20 til 10 dager.
Et styrket permitteringsregelverk vil føre til færre oppsigelser, og disse
medlemmer legger derfor til grunn at posten for utbetaling
av dagpenger kan reduseres.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens forslag om å fjerne ferietillegget i dagpengeordningen
fra 1. januar 2015 vil ha en provenyeffekt på om lag 1 mrd. kroner
i 2016. Disse medlemmer motsetter seg dette forslaget,
og mener det forsterker inntrykket av et statsbudsjett med en dårlig
sosial profil. Disse medlemmer mener at arbeidsledige
som mottar dagpenger har en rett, på linje med lønnsmottakere, til
feriepenger.
Disse medlemmer stiller seg kritisk
til regjeringens forslag om nominell videreføring av tilskuddssatsene
i Folketrygden. Dette representerer flere reelle kuttforslag som
har det til felles at de rammer svake grupper i samfunnet, blant
annet enslige forsørgere, folk med grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
til funksjonshemmede, hørselshemmede, gravferdsstønad og så videre.
Disse medlemmer foreslår at ramme 7
settes til 400 617 792 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 15 000 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 7 settes til 400 972 792 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 340 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem mener gode velferdsordninger
er avhengig av at flest mulig deltar i arbeidslivet, men understreker
at det er viktig med gode velferdsordninger for de som av helsemessige
årsaker ikke kan være i arbeid. Dette medlem mener
at det må gjøres mer for å få et arbeidsliv der alle som har mulighet
kan delta, slik at færre blir varig utstøtt fra arbeidslivet. I
den sammenheng er tidlig innsats og tett oppfølging essensielt for
å lykkes. Dette medlem understreker at personer som
ikke makter å stå helt eller delvis i arbeid skal sikres et verdig
liv med tilstrekkelig inntekt.
Dette medlem viser til Stortingets
behandling av uføretrygden, der flertallet ble enige om å beholde
det behovsprøvde barnetillegget. Dette medlem peker
på at dette er et målrettet tiltak for familier med lav inntekt,
og at regjeringens foreslåtte kutt vil ramme mange familier som
allerede har stram økonomi. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å beholde
det behovsprøvde barnetillegget for uføre.
Dette medlem viser til at det
så langt har vært bred enighet om at uføre skal kompenseres for
økt skatt ved økt bruttoytelse, for å sikre at den uføretrygdede
får beholde tilnærmet samme nettoytelse. Dette medlem peker
på at et resultat av regjeringens forslag om å sette ned rentefradraget
til 27 pst. vil være at mange uføre vil få en mindre nettoytelse. Dette
medlem mener forslaget strider mot det et samlet storting
ble enige om i uføreforliket, og viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative budsjett foreslår at dette kommer som en egen
sak til Stortinget og ikke behandles som en del av budsjettet.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om å kutte i ferietillegget for dagpengemottakere og påpeker
at dette kan få uheldige konsekvenser for personer og familier med
lav inntekt. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å beholde ordningen
med ferietillegg for dagpengemottakere.
Dette medlem mener regjeringen
legger opp til et for lavt tiltaksnivå for å møte dagens utfordringer
på arbeidsmarkedet. Ifølge Navs ledighetsstatistikk for september
2014 er 2,7 pst av arbeidsstyrken ledige. Det siste året har dette
økt med 11 pst. Dette medlem mener økt kapasitet
på attføringstiltak for mennesker som har særlig behov for god oppfølging over
lengre tid i et attføringsløp er et velegnet tiltak for å motvirke
permanent utstøting fra arbeidslivet. Dette medlem foreslår
å øke tiltaksnivået overfor personer med nedsatt arbeidsevne med
1 000 flere tiltaksplasser, og viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative budsjett foreslår en økning på 118 mill. kroner
til nevnte formål. Dette medlem ser også at det er
behov for flere tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid, og viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår
å bevilge 22 mill. kroner til å øke antallet VTA-plasser med 200
tiltaksplasser. I tillegg ser dette medlem behovet
for innsats rettet inn mot personer som står i fare for å havne
utenfor arbeidslivet etter endt sykemeldingsperiode, og peker på
«Raskere tilbake» som et viktig tiltak for å sikre at mennesker
kommer tilbake til arbeidslivet etter sykdom. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår
å bevilge 55 mill. kroner for å øke antallet plasser til «Raskere
tilbake» med 250 plasser.
Dette medlem peker på at overgangsstønaden
er et målrettet tiltak som bistår enslige foreldre i en kritisk
fase, og mener dette er en ordning som må bevares slik den er i
dag. Dette er en velfungerende stønadsordning som har hjulpet flere
hundre tusen aleneforeldre til å forsørge seg, kvalifisere seg for
arbeidsmarkedet eller utdanne seg for å kunne kombinere arbeid og
omsorg for barn. Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett
å redusere denne stønaden fra tre til ett år. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår at
denne ordningen fortsatt skal kunne benyttes i tre år.
Dette medlem understreker at
personer med nedsatt funksjonsevne som verken er i utdanning eller
arbeid også har behov for transportmiddel, slik at man ikke får
en isolert tilværelse uten mulighet for å komme seg ut av hjemmet.
Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett å fjerne tilskuddet
til bil til Gruppe 1. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative budsjett foreslår 65 mill. kroner for å reversere
nevnte kutt.
Dette medlem peker på endringen
som ble gjort i arbeidsgiverperioden for permitteringer for inneværende
år, og viser til at det varsles økt ledighet som følge av at virksomheter
velger oppsigelser fremfor permittering. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å
redusere arbeidsgiverperioden fra 20 til 15 dager, og foreslår 42
mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem mener det er gledelig
at regjeringen viderefører oppfølgingen av fattigdomsplanen med
målrettede tiltak for barn og unge, bostedsløse og personer med
gjeldsproblem. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å styrke bevilgningene
til dette med ytterligere 20 mill. kroner.
Dette medlem mener det er viktig
at alle mennesker har muligheter for deltakelse i samfunnet, uavhengig
av funksjonsevne. Derfor er det å redusere praktiske utfordringer
som mennesker med nedsatt funksjonsevne møter i hverdagen et viktig
tiltak, og det bør være et mål at samfunnet skal være universelt utformet. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslår å øke bevilgningene til universell utforming med
9,8 mill. kroner.
Dette medlem mener det er positivt
at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett gir FFO tilskudd til
å koordinere skyggerapporteringen av FN-konvensjonen for mennesker
med nedsatt funksjonsevne. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke
denne bevilgningen med 0,2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 7 settes til 401 264 132 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 631 340 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7
settes til 399 101 292 000-kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 1 531 500 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 7 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet, men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets
hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode
fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette
medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet.
Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende
for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger
i framtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet
må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende
arbeid framfor å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende
for om vi skal lykkes med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også
i framtiden. Venstres alternative statsbudsjett for 2015 er derfor
målrettet mot en slik kursendring. Arbeidslinjen styrkes både gjennom
skattesystemet og gjennom statsbudsjettets utgifts- og inntektsside. Flere
skal få mulighet til å arbeide etter evne og færre skal bli passive
stønadsmottakere.
Hovedmålene for Nav-reformen er også flere i arbeid
og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov,
samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig
har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene med
Nav-reformen, men mener det er behov for sterkere styring med kostnader,
mer fokus på brukernes behov og mindre på systemet. Dette
medlem mener at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers
av etatsgrensene som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med
det offentlige.
Nav har i løpet av de senere årene fått kritikk
fra flere hold om at livssituasjonen til barn ikke blir kartlagt
når foreldrene søker om sosialhjelp. Det gjelder for eksempel barnas
behov for klær, sko og utstyr, samt om familien har råd til å delta
på ulike aktiviteter. Dette medlem mener det er behov
for mer bruk av lokalt skjønn og handlefrihet i Nav ved oppfølging
og utarbeiding av tiltak til de som av ulike grunner står utenfor
arbeidslivet.
En del mennesker er varig ute av stand til å
skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som
gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende
for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet
vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette
medlem viser at Venstre i forbindelse med Stortingets behandling
av Fordelingsmeldingen (Meld St. 30 (2010–2011)), 29. mars 2012
fremmet 25 konkrete forslag for å bekjempe fattigdom – spesielt
rettet mot barn og barnefamilier.
Det aller viktigste virkemiddelet for å hindre
fattigdom er å sørge for at folk kommer i arbeid eller beholder
arbeid. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og gir både
sosiale og helsemessige gevinster.
I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov.
Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive.
Nesten 25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller
eldre. Da velferdsordningene Norge har i dag ble innført, var det
syv i yrkesaktiv alder per pensjonist. Om 50 år vil det være to
yrkesaktive per pensjonist. Forskning viser i tillegg at personer
mellom 25 og 65 år, som bor i en husholdning uten personer med varig
yrkestilknytning, har fem ganger høyere sannsynlighet for å ha vedvarende
lavinntekt enn alle andre i samme aldersgruppe. Dette medlem mener
vi må møte denne utfordringen med en målrettet politikk for å få
flere hender i arbeid.
Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet
for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full
stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i
deltidsstillinger, tidsbegrensede oppdrag, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv.
Godt under halvparten, 41 pst. av funksjonshemmede i aldersgruppen
16–66 år, deltar i arbeidslivet. Til sammenligning er andelen sysselsatte
i hele befolkningen på nær 75 pst. Samtidig viser undersøkelser
fra bl.a. SSB at blant de 307 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede
var det om lag 27 pst. som oppgav at de ønsket arbeid. Dette
medlem mener det er viktig å ta dette ønsket på alvor, og
at det også vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt om vi lykkes.
Dette medlem viser til Fafo-rapport
2013:54, «Inkludering av personer med nedsatt arbeidsevne», som
peker på en rekke forhold som fungerer som barrierer for arbeidssøkere
med nedsatt funksjonsevne i møte med arbeidslivet. Ett moment her
er at nedsatt arbeidsevne feilaktig blir assosiert med redusert
arbeidsevne. Et annet moment er hvorledes arbeidsgiver vurderer
risiko ved rekruttering av personer med nedsatt arbeidsevne. I den
forbindelse slår rapporten fast at det å ha erfaringer med ansatte
med nedsatt funksjonsevne, gir mer positive holdninger. Et siste moment
er mangel på tilstrekkelig tilrettelegging og utfordringer med å
få hensiktsmessig tilrettelegging.
På denne bakgrunn vil dette medlem styrke tilretteleggingstilskuddet
for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne med 20 mill. kroner. I
tillegg vil dette medlem ha mer bruk av ordningen
med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som er i ferd
med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller andre
årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter til de som
er ute av arbeidsmarkedet. Dette medlem foreslår
derfor å styrke ordningen med 60,6 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår en rekke tiltak i sitt alternative statsbudsjett for 2015 som
vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra dagpenger
til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede opplegg vil det antakelig
være 3 000 færre som har behov for dagpenger i 2015 og dermed også
færre arbeidsmarkedstiltak. Antallet ordinære arbeidsmarkedstiltak
vil likevel være svært høyt. Dette medlem mener imidlertid
at det er et særlig behov for å øke innsatsen overfor personer med
nedsatt arbeidsevne, og da særlig de som har behov for mer langvarige
og sammensatte tiltak.
Dette medlem mener at det nå
må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse støtes
varig ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere
som Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene med fordel kan benyttes
enda mer i dette arbeidet. Dette medlem vil derfor
omprioritere 1 000 tiltaksplasser fra «ordinære plasser» til «varig
tilrettelagte» tiltaksplasser. En slik omprioritering vil medføre
en merkostnad på ca.105 mill. kroner.
Dette medlem viser til at selvstendig
næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger
og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil
6 G), riktignok overfinansiert ved økt trygdeavgift for den samme
gruppen.
Dette medlem ønsker en fremtidsrettet
næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor
sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale
ordninger som andre arbeidstakere. Ikke bare fordi det er en urimelig
forskjellsbehandling, men også fordi det er til hinder for et innovativt
og nyskapende næringsliv, som trenger flere gründere og selvstendig
næringsdrivende. En likestilling av disse rettighetene vil også
legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge å starte egen
arbeidsplass for seg selv og andre.
Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes
trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for egne små barn,
når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger og
ved sykdom under svangerskap.
Dette medlem foreslår videre
at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er
tegnet, fra 1. januar 2015 gis rett til:
Dette medlem vil videre likestille
selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder
rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan
mot full likestilling, foreslår dette medlem at det
gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er
dekningsgraden 65 pst. En slik endring vil være viktig for de selvstendig
næringsdrivende og har en samlet kostnad på 191 mill. kroner med
innføring fra 1. januar 2015.
Norge er et av verdens rikeste land, og de fleste har
hatt en god inntektsutvikling de siste årene. Noen har likevel så
lav inntekt og levestandard at de har begrensede muligheter til
å delta fullt ut i samfunnet.
Dette medlem er av den oppfatning
at årsakene til fattigdom er sammensatte. Lav inntekt har gjerne
sammenheng med manglende tilknytning til arbeidslivet, men kan også
skyldes en krevende omsorgssituasjon med mange barn, eller at flere
lever på én inntekt. Samtidig vet vi at de som utsettes for vold eller
overgrep, eller rammes av psykiske lidelser eller rusproblemer,
også har stor risiko for å bli fattige. Arbeid er en viktig vei
ut av fattigdom. Utdanning og god helse er imidlertid en forutsetning
for arbeid, på lik linje med en stabil boligsituasjon og opplevelsen av
å være inkludert i samfunnet.
Mens pensjonister var en del av de største gruppene
innenfor lavinntektsgruppen tidligere, er det i dag ungdom, unge
voksne, enslige forsørgere og særlig barnefamilier med innvandrerbakgrunn
som utgjør en større andel. Over halvparten av alle fattige barn
som vokser opp i Norge i dag er innvandrerbarn.
Mennesker som er varig ute av stand til å skaffe seg
en inntekt de kan leve av, skal ha et støttenivå som gir mulighet
til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår,
skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil
derfor være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier.
For vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer
til verden. Ingen velger sine foreldre, og ingen velger sin barndom.
I dag er det 78 200 barn og unge som lever i
fattigdom i Norge. For noen handler det om ikke å ha mulighet til
å delta på ulike fritidsaktiviteter, dra på ferie eller gå på kino
og kafe. Mens for andre handler det om muligheten til å kunne ha
ordentlige boforhold, kjøpe sunn mat, klær, leker, samt mulighet
til å gå i barnehage eller delta på skolefritidsordningen. Dette
medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til tiltak i kommunen
for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge med 20
mill. kroner.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune
når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens
høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet. Dette medlem mener
det er nødvendig at sosialhjelpssatsene økes for å redusere fattigdom,
og i Venstres alternative budsjett bevilges det 450 mill. kroner
for å heve den veiledende sosialhjelpssatsen med 10 pst. og gjøre
den til en nasjonal minstenorm.
Dette medlem viser til at Venstre
i flere år har ønsket å omfordele ytelser som barnetrygd og differensiere
oppholdsbetaling i barnehage og skolefritidsordning. Dette er en
målrettet og ønsket politikk for å redusere sosial ulikhet. Derfor
har Venstre i sitt alternative budsjett prioritert å differensiere
barnetrygden, oppholdssatsene i barnehage og SFO, samt innføre gratis
kjernetid i barnehagen for alle 4–5-åringer. I Venstres alternative
budsjett foreslås det også bevilget 50 mill. kroner i tiltaksordninger
som er direkte rettet mot barn i fattige familier, og det rettes
betydelig mer midler til å styrke det kommunale barnevernet, skolehelsetjenesten
og helsestasjonene. For dette medlem er forebygging
svært viktig for å nå målet om å redusere antallet fattige. Dette medlem viser
til rammeområde 2 og 18 i denne innstillingen, hvor flere tiltak
for å utjevne sosiale forskjeller og redusere antallet fattige barn
er nærmere beskrevet.
Dette medlem ønsker å prioritere
mer til dem som trenger det mest. Det finnes over 6 000 bostedsløse
i Norge, og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg
sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn
på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og
det samme har rusavhengige. Det er et stort behov for flere boliger
til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står
i kø for å få bolig.
Husbanken skal bidra til at flere vanskeligstilte får
et godt sted å bo, og til at det blir flere boliger og bygg som
møter fremtidens utfordringer med økende krav til miljø- og energivennlige
og universelt utformede boliger. Dette medlem mener
derfor at Husbanken spiller en sentral rolle i boligpolitikken, og
i Venstres alternative budsjett foreslås det å utvide Husbankens
låneramme med 5 mrd. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.
I tillegg foreslår dette medlem å styrke ordningen
med tilskudd til vanskeligstilte til etablering i egen bolig med
25 mill. kroner, og tilskuddsordningen som sikrer flere egnede utleieboliger
for vanskeligstilte på boligmarkedet med 75 mill. kroner, noe som
vil gi 300 flere utleieboliger.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2015 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på om
lag 2,5 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tekst | Bokført, mill. kr. |
Reversering av regjeringens kutt til
bl.a. helsehjelp (14,3), mottaksplasser
mindreårige (4,7), stønadssatser (45,0). | 64,0 |
Tilskudd til vertskommuner for asylmottak
– barnehage. | 42,2 |
Rett til gratis barnehageplass for alle
4–5-åringer i asylmottak. | 75,0 |
Tilskudd til NOAS for å informere familier
med lengeværende barn om
regelendringer og rettshjelpsmuligheter. | 3,0 |
Fri rettshjelp til familier i mottak
med lengeværende barn. | 3,0 |
Groruddalsatsing (reversering av nedtrapping). | 8,0 |
Områdesatsingen i Fjell i Drammen. | 7,0 |
Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO/AKS. | 25,0 |
Mira-senteret. | 0,5 |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet. | 1,7 |
Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere. | 50,0 |
Sum tiltak integrering/asylsøkere: | 279,4 |
| |
Styrket ettervern i barnevernet og generell
styrking av tiltaksutvikling i kommunalt
barnevern. | 100,0 |
Opptrapping for familievernet. | 10,0 |
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker. | 10,0 |
Samarbeid barnevern og skole. | 15,0 |
Styrking av det kommunale barnevernet
(100 nye fagstillinger). | 68,0 |
Sum tiltak familievern/barnevern: | 203,0 |
| |
Tilskudd til etablering i egen bolig. | 25,0 |
Boligsosialt kompetansetilskudd (reversering
av kutt). | 3,3 |
Tilskudd til 300 flere utleieboliger. | 75,0 |
Sum tiltak bolig: | 103,3 |
| |
200 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede
i statsforvaltningen. | 10,0 |
Omfordeling av 1 000 plasser fra «ordinære»
til «varig tilrettelagt arbeid». | 105,0 |
Dobling (+500) av antall i forsøkene
med lønnstilskudd til arbeidsgivere som
ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger. | 53,5 |
Tiltak for vanskeligstilte grupper på
arbeidsmarkedet. | 20,0 |
Sosialt entreprenørskap m.m. | 10,0 |
Caritas | 1,0 |
Forsøk, utviklingstiltak: Bl.a. tilretteleggingstilskudd
for rekruttering av
arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. | 25,0 |
Styrke ordningen (500 ekstra plasser)
med tidsubestemt lønnstilskudd. | 60,6 |
Sum tiltak for å få
flere i arbeid: | 285,1 |
| |
Gå imot regjeringens forslag om å avvikle
forsørgingstillegget til mottakere av supplerende stønad som forsørger
ektefelle under 67 år og/eller barn under 18 år. | 7,6 |
Gå imot regjeringens forslag om å redusere
stønadsperioden i overgangsstønaden
for enslige foreldre fra 3 til 1 år med virkning fra 1.1.2016. | 0,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å øke
inntektsgrunnlaget for å opparbeide rett til sykepenger, opplæringspenger
og pleiepenger ved pleie av nære pårørende i livets sluttfase fra
0,5 G til 1 G fra 1. juli 2015. (Forslaget er senere trukket) | 17,0 |
Gå imot regjeringens forslag om omlegging
av barnetillegget i uføretrygd fra en
behovsprøvd ordning til en sjablongordning fra 2016. | 0,0 |
Videreføring av takster for behandling
av periodontitt, erosjoner/attrisjoner og
munntørrhet. | 11,6 |
Sum reversering usosiale
kutt: | 36,2 |
| |
Forsknings- og utviklingsprosjekt knyttet
til fysisk aktivitet i rehabilitering av
rusavhengige og psykisk syke. | 3,0 |
Tilskudd til frivillige organisasjon
som driver forebyggende psykisk helsearbeid i
kommunene. | 20,0 |
Kompasset Blåkors. Tilskudd til etablering
av fire nye senter. | 10,0 |
Fontenehus: Styrking av økonomien i
eksisterende og etablering av 4 nye. | 20,0 |
Styrket ettervern for pasienter med
dobbeldiagnose rus og psykiatri. Flere
forsknings- og samhandlingsprosjekter. | 5,0 |
Tiltak for å bedre psykisk helse for
studenter. | 15,0 |
Sum rus og psykiatri: | 73,0 |
| |
Styrking av tilskuddsordningen mot barnefattigdom. | 50,0 |
Tilskudd til Forandringsfabrikken. | 3,0 |
Politidirektoratet: Midler for humanitære
tiltak rettet mot EØS-borgere. | 10,0 |
Reduksjon i gebyr, lydbokordning for
barn med lesevansker. | 4,8 |
Nettveiledning. Tiltak mot frafall. | 6,5 |
250 nye helsesøstre i skolehelsetjenesten. | 163,0 |
250 nye stillinger på helsestasjonene. | 163,0 |
Provenynøytral omlegging/omfordeling
av barnetrygden. | 0,0 |
Nasjonal minstenorm for sosialhjelp
og heving av dagens veiledende sats med 10 pst. | 450,0 |
Gratis kjernetid i barnehager for alle
4–5-åringer i lavinntektsfamilier. | 51,0 |
Innføre regjeringens modell for redusert
oppholdsbetaling for lavinntektsfamilier
fra 1.1.2015. | 136,0 |
Redusert økning av oppholdsbetaling
i barnehager ut over justering for
pris- og lønnsvekst med 50 kroner. | 155,5 |
Differensiert foreldrebetaling i SFO. | 75,0 |
Universell utforming av alle skoler. | 247,0 |
Økt minstefradrag
lønnsinntekt til 94 000 og økt prosentsats til 47 pst. | |
Øke fradraget for
enslige forsørgere tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1. | |
Sum øvrige tiltak
(eks. skatt): | 1 514,8 |
| | |
Sum alle fattigdomstiltak: | 2 494,8 |
Dette medlem viser til at et
av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt
å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å
heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom den store
arbeidskraftsituasjonen vi står overfor skal løses.
Dette medlem har derfor kommet
til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i
tråd med disse prinsippene. Skal de mange og gode velferdstilbudene
vi i dag har styrkes og videreutvikles, er vi nødt til
å prioritere og til å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette
medlem at de statlige tilskuddene til AFP-ordningen må avvikles.
Staten bruker i dag vel 4,6 mrd. kroner på AFP-ordningen
som i realiteten er et tilskudd og påskudd for å gjøre det motsatte
av det som pensjonsreformen legger opp til. Kommunesektoren har
også betydelige utgifter knyttet til AFP-ordningen. Disse kostnadene
vil bare eskalere over tid og binde opp betydelige midler som burde
og kunne vært gitt til andre og mer trengende grupper. Dette
medlem vil derfor gradvis avvikle de statlige tilskuddene
til AFP-ordningen i en periode over 6 år og suksessivt redusere de
statlige tilskuddene til ordningen. Dette medlem legger
til grunn en innsparing på 783 mill. kroner som følge av dette.
Dette medlem foreslår videre
en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister
og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år som antas å føre til at
det anslagsvis vil bli 2 000 færre AFP-pensjonister i 2015.
Dette medlem viser til at Stortinget
i fjor vedtok en ny lov om ny uførepensjon og alderspensjon til
personer som trer i kraft fra og med 2015. En av hovedendringene
i omleggingen av uførepensjonen innebærer at det skal være mulig
å yte etter evne selv om man er helt eller delvis ufør. Venstre
støtter dette grunnprinsippet.
Imidlertid kan ikke dette medlem slutte
seg til noen av de usosiale kuttene som regjeringen har foreslått
i forslag til statsbudsjett, som vil ha som direkte konsekvens at
det blir flere fattige barn og fattige barnefamilier i årene som
kommer. Venstre kan ikke støtte noen av kuttene som regjeringen
har kommet med knyttet til å redusere overgangsstønaden for enslige
forsørgere, barnetillegget for uføre, samt øke inntektsgrunnlaget
for foreldrepenger, sykepenger, opplæringspenger og pleiepenger.
Regjeringen hevder at utfordringen med barnetillegget,
slik det er utformet i dag, vil føre til at enkelte tjener mer på
å velge trygd fremfor arbeid. Tall fra Nav viser imidlertid at dette
gjelder svært få. Dette medlem deler regjeringens
syn på arbeidslinjen, og at arbeid er avgjørende for å komme ut
fattigdom, men dette medlem har større tro på stimuleringstiltak
som gratis kjernetid i barnehagen, skattelette for de med lavest
inntekt og målrettede tiltak for å få vanskeligstilte inn i arbeid.
Å gjøre det verst mulig for dem står utenfor det ordinære arbeidslivet
er ubarmhjertig og nytteløst.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 7, Arbeid og sosial:
Tekst | Bokført mill. kr |
Omfordeling av 1 000 plasser fra «ordinære»
til «varig tilrettelagt arbeid» | 105,0 |
Dobling av antall i forsøkene med lønnstilskudd
til arbeidsgivere som ansetter
personer med rett til arbeidsavklaringspenger. | 53,5 |
Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte
grupper på arbeidsmarkedet. | 20,0 |
Sosialt entreprenørskap m.m. | 10,0 |
Caritas | 1,0 |
Forsøk, utviklingstiltak: Bl.a. tilretteleggingstilskudd
for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne | 25,0 |
Styrke ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd | 60,6 |
Gå imot regjeringens forslag om å avvikle
forsørgingstillegget til mottakere av supplerende stønad som forsørger
ektefelle under 67 år og/eller barn under 18 år | 7,6 |
Gå imot regjeringens forslag om å redusere
stønadsperioden i overgangsstønaden for enslige foreldre fra 3 til
1 år med virkning fra 1.1.2016. | 0,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å øke
inntektsgrunnlaget for å opparbeide rett til sykepenger, opplæringspenger
og pleiepenger ved pleie av nære pårørende i livets sluttfase fra
0,5 G til 1 G fra 1. juli 2015. | 0,0 |
Styrking av sykelønnsordning for selvstendig
næringsdrivende | 191,0 |
Likestille selvstendig næringsdrivendes
rettigheter knyttet til omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger
med «vanlige» arbeidstakere. | 9,5 |
Gå imot regjeringens forslag om omlegging
av barnetillegget i uføretrygd fra en behovsprøvd ordning til en
sjablongordning fra 2016. | 0,0 |
2 000 færre ordinære tiltaksplasser | -211,0 |
Omfordeling av 1 000 plasser fra «ordinære»
til «varig tilrettelagt arbeid» | -92,0 |
Gradvis avvikling av det statlige bidraget
til AFP over 6 år | -783,1 |
2 000 færre AFP-pensjonister som følge
av skattestimuli. | -235,1 |
Mindre dagpenger som følge av 3 000
flere arbeidsplasser i vårt samlede opplegg | -570,0 |
Utvide antall ventedager fra 3 til 4
i dagpengeordningen | -70,0 |
Dobling av antall i forsøkene med lønnstilskudd
til arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger
= redusert utbetaling av arbeidsavklaringspenger. | -53,5 |
Sum ramme 7: Arbeid
og sosial | -1 531,5 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 7 settes til 401 554 292 000 kroner, som er en økning på
921 500 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1
S (2014–2015) inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.
Dette medlem jobber for et trygt
og godt arbeidsliv der folk har ei lønn å leve av og en arbeidsdag
å leve med. Fulle og faste stillinger skal være hovedregelen. De
som ikke kan jobbe må trygges av fellesskapet og sikres inntekt.
Sosialistisk Venstreparti vil ha ei arbeidslinje som virker.
Dette medlem viser til at økonomisk
uavhengighet er en forutsetning for likestilling. Fortsatt tjener
kvinner mindre enn menn. Kvinner jobber oftere deltid, mens menn
jobber mer overtid. Det går utover kvinners lønns- og pensjonsrettigheter,
og bidrar til at kvinner har mindre innflytelse i samfunnet enn menn.
Derfor vil Sosialistisk Venstreparti ha en arbeidstidsreform som
gir den enkelte mer fritid, flere mulighet til å delta i arbeidslivet
og økt sjanse til å få hele stillinger.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti har kamp mot fattigdom som en hovedprioritering. Hvis
vi deler mer, skapes det mer, både av økonomiske verdier og gode
liv for flere. Folk som får god bistand og økonomisk trygghet når
de opplever sykdom, arbeidsløshet eller vanskeligheter i livet,
klarer bedre å overkomme problemene.
Dette medlem mener at regjeringens
forslag til budsjett var kaldt og usosialt. Det kutter i inntektene
til de som har minst og gir til de som har mest fra før. Dette
medlem går blant annet imot de usosiale kuttene i barnetillegget
til uføre, i overgangsstønad og andre kutt til enslige, i bilstøtte
og feriepengene til dagpengemottakere. Sosialistisk Venstreparti
har lagt fram et alternativ budsjett som går i helt motsatt retning.
Flere opplever usikkerhet rundt egen arbeidssituasjon.
Derfor er det nødvendig med flere tiltaksplasser og et permitteringsregelverk
som gir trygghet. Målrettet innsats som sørger for at unge får trygg
og stabil tilknytning til arbeidslivet er et viktig virkemiddel for
å bekjempe fattigdom i Norge. Derfor går Sosialistisk Venstreparti
inn for en ny ungdomsgaranti som gir unge under 25 år rett til arbeidsmarkedstiltak,
eller annen hjelp de trenger for å komme i arbeid.
Dette medlem mener at tid og
arbeid bør fordeles mest mulig rettferdig. I dag jobber menn overtid
og kvinner deltid. Dette medlem vil ha et arbeidsliv
der flere tar del og der forskjeller som avgjør makt og mulighet
mellom menn og kvinner, reduseres. Dette medlem vil
bruke 100 mill. kroner på nye erfaringer med redusert arbeidstid. Dette medlem vil
også løsne på tidsklemma ved å gi småbarnsforeldre en halv time
redusert arbeidstid til hver, fra barnet er 12 til 18 måneder. Vi
bruker penger på å bekjempe ufrivillig deltid, slik at flere som
ønsker å jobbe fullt skal få muligheten til det.
Dette medlem viser til at det
å leve med dårlig råd i et samfunn der de aller fleste har flust
av penger, er både vondt og vanskelig, særlig for barn. Dette
medlem vil derfor øke inntektene til familier med dårlig
råd. Dette medlem øker barnetrygden for familier
som har mange barn og enslige forsørgere, og dette medlem fjerner
kommunenes mulighet til å avkorte sosialhjelpa for barnetrygden.
Dette medlem vil dele goder og
bekjempe klasseskiller. Derfor fremmer vi en politikk for omfordeling. Dette
medlem foreslår å øke barnetrygden og engangsstønaden og
reversere regjeringas usosiale kutt. Dette medlem vil
opprette et Nav-ombud, for å styrke rettighetene til brukerne ved
Nav. Dette medlem styrker innsatsen mot sosial dumping
ved å gi mer penger til Arbeidstilsynet og opprette et servicesenter
for utenlandske arbeidstakere i Trondheim.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett
for 2015 legge fram en ny 10-årig kompensasjonsordning for de uføretrygdede
som taper på skatteomleggingen til inntektsskatt og forslag til eventuelle
nye skattefradrag og endringer i bostøtten som kan kompensere tapet
ved omleggingen slik at trygdede har tilsvarende mulighet som i
dag til å anskaffe og beholde bolig.»
«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett
for 2015 redegjøre for hvordan statens ansvar for å sikre at seniorene
ansatt i staten og statlige virksomheter kan stå i jobb til pensjonsalderen
er ivaretatt løpende og i prosessen med effektiviseringstiltakene
foreslått i budsjett for 2015.»
«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett
for 2015 redegjøre for hvordan arbeidet med å rekruttere og beholde
ansatte med funksjonsnedsettelser i staten og statlige virksomheter
er ivaretatt løpende og i prosessen med effektiviseringstiltakene foreslått
i budsjett 2015.»
«Stortinget ber regjeringen endre lov om lønnsplikt
under permittering tilbake til slik den var fram til 1. januar i
2014.»
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
8 (i tusen kroner) |
1700 | Forsvarsdepartementet | 404 091 |
1710 | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | 4 963 754 |
1716 | Forsvarets forskningsinstitutt | 186 117 |
1719 | Fellesutgifter og tilskudd til foretak
under Forsvarsdepartementet | 800 319 |
1720 | Felles ledelse og kommandoapparat | 3 821 908 |
1721 | Felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker | 34 050 |
1723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 204 437 |
1725 | Fellesinstitusjoner og -utgifter under
Forsvarsstaben | 2 123 223 |
1731 | Hæren | 5 226 167 |
1732 | Sjøforsvaret | 3 452 649 |
1733 | Luftforsvaret | 4 573 004 |
1734 | Heimevernet | 1 214 133 |
1735 | Etterretningstjenesten | 1 222 912 |
1740 | Forsvarets logistikkorganisasjon | 1 937 193 |
1760 | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | 7 154 856 |
1761 | Nye kampfly med baseløsning | 3 887 694 |
1790 | Kystvakten | 1 034 780 |
1791 | Redningshelikoptertjenesten | 737 888 |
1792 | Norske styrker i utlandet | 570 367 |
1795 | Kulturelle og allmennyttige formål | 268 285 |
| Sum utgifter rammeområde
8 | 43 817 827 |
Inntekter rammeområde
8 (i tusen kroner) |
4700 | Forsvarsdepartementet | 2 320 |
4710 | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | 4 272 703 |
4719 | Fellesinntekter til foretak under Forsvarsdepartementet | 775 |
4720 | Felles ledelse og kommandoapparat | 69 682 |
4723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 7 028 |
4725 | Fellesinstitusjoner og -inntekter under
Forsvarsstaben | 56 560 |
4731 | Hæren | 64 628 |
4732 | Sjøforsvaret | 53 247 |
4733 | Luftforsvaret | 179 664 |
4734 | Heimevernet | 5 896 |
4740 | Forsvarets logistikkorganisasjon | 107 479 |
4760 | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | 81 869 |
4790 | Kystvakten | 1 058 |
4791 | Redningshelikoptertjenesten | 686 454 |
4792 | Norske styrker i utlandet | 10 368 |
4795 | Kulturelle og allmennyttige formål | 9 495 |
4799 | Militære bøter | 500 |
| Sum inntekter rammeområde
8 | 5 609 726 |
| Sum netto rammeområde
8 | 38 208 101 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 8 settes til 38 208 101 000
kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen i budsjettforslaget
viderefører sine målsettinger om å utvikle et sterkt og moderne forsvar
med evne til å løse nasjonale oppgaver og bidra effektivt i alliert
og internasjonalt samarbeid for sikkerhet og fred. Disse
medlemmer er i likhet med regjeringen opptatt av at maktbruk
eller trussel om maktbruk mot Norge ikke skal kunne gi avgjørende
innflytelse på noen del av norsk politikk, og merker seg at regjeringens
budsjettforslag tar dette på alvor. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen vil sikre at Norge har et reelt terskelforsvar med
robuste og fleksible operative avdelinger som kan håndtere skiftende
utfordringer i lys av det til enhver tid gjeldende trusselbildet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i budsjettforslaget til anskaffelse av nye kampfly med baseløsningforeslår er en økning på 2,7 mrd. kroner. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen legger opp til å anskaffe
ytterligere seks F-35 med planlagt levering i 2019, dette er etter disse
medlemmers oppfatning viktig for å sikre operativ kapasitet
i Luftforsvaret de kommende år.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at regjeringens bevilgningsforslag gir rom for økt
aktivitet og operativ evne. Disse medlemmer merker
seg videre at budsjettforslaget gir tilstrekkelig aktivitet i en
kritisk omstillingsfase i Luftforsvaret i tillegg til å styrke Forsvarets
beredskap. Disse medlemmer viser til at Hærens operative evne
vil øke blant annet gjennom å bedre kvalitet og tilgjengelighet
på materiell og forsyninger. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen i tråd med regjeringsplattformens intensjon legger
opp til økt utdanningsnivå i Brigade Nord. Disse medlemmer understreker
betydningen av at regjeringen legger opp til ytterligere kompetansehevende
kurs og befalstrening i Heimevernet, noe som vil øke Heimevernets
evne til å bistå sivil sektor i samfunnssikkerhetsarbeidet. Disse
medlemmer merker seg at i tråd med langtidsplanen for Forsvaret
2013–2016, vil den planlagte nedtrappingen av Norges styrkebidrag til
ISAF-operasjonen i Afghanistan fortsette. Disse medlemmer støtter
regjeringens forslag om å bevilge 33 mill. kroner til å redusere
responstiden for helikopterberedskapen på Rygge og Bardufoss. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen viderefører arbeidet
med oppfølging og ivaretakelse av personell før, under og etter
tjeneste i utenlandsoperasjoner, og at det foreslås å øke bevilgningen
med 64 mill. kroner til kompensasjonsordningen for personell med
psykiske belastningsskader etter operasjoner i utlandet.
Disse medlemmer understreker
betydningen av regjeringens vedtak om å utarbeide en ny langtidsplan
for forsvarssektoren, og at forsvarssjefen skal utarbeide et nytt
helhetlig fagmilitært råd som skal legge føringer for den videre
utviklingen av Forsvaret og forsvarssektoren som helhet og hvilke ressurser
som kreves for å oppfylle målsettingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det foreslåtte forsvarsbudsjettet øker korrigert for pris
og lønnskompensasjon og andre tekniske endringer med 1,46 mrd. kroner (3,4
pst.), som er under ambisjonen i den vedtatte Langtidsplanen for
Forsvaret. Disse medlemmer vil følge opp og gjennomføre
Langtidsplanen for Forsvaret og foreslår å styrke bevilgningen under Forsvarsdepartementets
område. Norge må ta sin del av ansvaret i NATO, i en tid da mange
allierte kutter i sine forsvarsbudsjetter. Utviklingen i Europa
og Midtøsten viser viktigheten av fortsatt å modernisere Forsvaret
og styrke den operative evnen. Gjennomføring av kampflyanskaffelsen
og omstillingen i Luftforsvaret og fortsatt modernisering av Hæren
og Heimevernet, vil være viktig for et moderne forsvar. Disse
medlemmer vil særskilt prioritere økt fokus på nordområdene
knyttet til beredskap, ressursforvaltning og tilstedeværelse i våre
nordlige havområder. Disse medlemmer vil redusere
det doble interneffektiviseringskravet for Forsvaret, og redusere
regjeringens kutt i forskning og utvikling (FoU), nye prosjekter
for norsk forsvarsindustri for å sikre strategisk eierskap i en
viktig industri for landets sikkerhet. Disse medlemmer vil
redusere kuttene i støtten til de frivillige organisasjonene.
Disse medlemmer mener Norge bør
holde et bredt perspektiv i utviklingen av nordområdene, bygge ut
den norske kyst- og havkompetansen, forvalte naboskapet med Russland
på en god måte og være en pådriver mot klimaendringer i Arktis.
Regjeringen presentere i budsjettet få tiltak som viser evne og
vilje til å ivareta den norske lederrollen i nordområdene. Disse
medlemmer vil styrke nordområdesatsingen, for å bevare en
norsk lederrolle. Disse medlemmer vil prioritere
nordområdene i alle forsvarsgrenene, og Kystvakten knyttet til beredskap,
ressursforvaltning og en tydelig og forutsigbar tilstedeværelse
i våre nordlige havområder.
For å kunne møte trusselen høyreekstrem terrorisme
kan medføre for enkeltpersoner og samfunn, er det viktig med mer
kunnskap om hvordan det oppstår, hvordan det kan forebygges og hvordan
man kan avradikalisere enkeltpersoner og miljøer. Disse medlemmer vil
derfor styrke forskningen på dette området.
Disse medlemmer foreslår at ramme 8
settes til 38 268 101 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 60 000 000 kroner. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 8 settes til 38 215 101 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 7 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å tilbakeføre
regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningen til Det frivillige Skyttervesen
på 2 mill. kroner, samt å øke bevilgningen til Rygge beredskapssenter
med 5 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
betydningen av trening, øvelse og drift av de avdelinger Forsvaret er
oppsatt med. Dette medlem mener tiltak for å sikre
nødvendig personelltilgang, beholde personell med erfaring og spisskompetanse
og kompetansehevende tiltak er viktig for at Forsvarets kapasiteter skal
kunne være fullt ut operative.
Dette medlem viser videre til
betydningen av å beholde og gjenrekruttere personell fra det nedlagte HV016,
som hadde verdifull spisskompetanse som Forsvaret trenger bl.a.
av beredskapshensyn og til sikring av nøkkelpersonell og viktige
installasjoner.
Dette medlem viser videre til
Utenriks- og forsvarskomiteens budsjettinnstilling, det Kristelig Folkeparti
vil gi utdypende merknader om forsvarsbudsjettet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 8 settes til 38 338 101 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 130 000 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8
settes til 37 803 701 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 404 400 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 8 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem mener at norsk sikkerhet
best ivaretas gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i flest
mulig land, kombinert med reell vilje til en rettferdig internasjonal
utvikling. Økt handel, samkvem, samarbeid og dialog er de beste
virkemidlene for fred mellom ulike stater. NATO og det transatlantiske
samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk,
samtidig som det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU
videreutvikles.
Dette medlem mener at Norges
rolle som forvalter av ressurser og vår geopolitiske plassering krever
et selvstendig norsk forsvar og deltakelse i forpliktende internasjonalt
samarbeid. Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet,
suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder.
Dette medlem viser til at gjeldende
langtidsplan for Forsvaret ble behandlet av Stortinget våren 2012. Dette
medlem viser til Venstres posisjoner til denne planen, slik
disse fremkommer av debatt i Stortinget 14. juni 2012. Dette
medlem foreslår ikke omfattende endringer av budsjettopplegget
for rammeområde 8 i 2015, men varsler et sterkere fokus fra Venstres
side på å sikre tilfredsstillende driftsvilkår for Forsvaret innenfor
vedtatte rammer.
Dette medlem vil understreke
betydningen av at det er en balanse mellom drift og investeringer i
Forsvaret. Over flere år ser man at investeringene ikke står i forhold
til den driften det legges opp til.
Dette medlem vil legge opp til
et kutt på 400 mill. kroner som et rammekutt i nasjonal våpenutvikling,
logistikk, logistikkutrustning og programmeringslaboratorium, nye
kampfly. Det er budsjettert med 1,8 mrd. kroner i 2015 i tillegg
til 2 mrd. kroner til innkjøp av kampfly. Dette medlem er
av den klare oppfatning, ut fra erfaring med tidligere budsjett,
at dette er summer som ikke står i forhold til hva som vil bli brukt
i 2015.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett foreslås å redusere bevilgningen til
Heimevernsungdommen med 6 mill. kroner. I den grad tilbudet ønskes
opprettholdt, bør det skje innenfor den til enhver tid vedtatte
driftsramme, i tråd med Forsvarssjefens virksomhetsplan og disponeringer, eventuelt
baseres på støtteordninger for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.
Dette medlem viser til at HV016
ble nedlagt og dimittert av forsvarssjefen våren 2011. HV016 hadde
avdelinger i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Gjennom nedleggelsen
er responstiden sterkt svekket ved behov for høyoperativbistand
fra Forsvaret til politiet i beredskapssammenheng samt for Forsvarets
selvstendige evne til nasjonal krisehåndtering i scenarier der Forsvaret
har primæransvaret. Fram til 2006 hadde HV016 dessuten ansvaret
for sikrings- (militær / robust livvakt) og evakueringskapasitet
knyttet til Stortinget og SMK. Dette oppdraget er det i dag ingen
som har overtatt.
Selv om det har vært uenighet knyttet til hvorvidt de
nedlagte HV016-avdelingene burde gjenopprettes, har det vært unison
enighet om at Forsvaret måtte søke å beholde personellets meget
høye kompetanse. Det har man ikke klart. Dette medlem understreker
at Forsvaret har en selvstendig forpliktelse til å ivareta og gjenopprette
egen evne til å håndtere/avverge mulige anslag mot nøkkelpersonell
og nøkkelinstallasjoner. Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier
at man ikke kan bruke 5–7 år på å bygge opp en vesentlig styrket
spesialstyrkekapasitet gjennom ordinær seleksjon og trening. Det
vil derfor være fornuftig å gjenrekruttere personellet som Forsvaret
har mistet gjennom nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling
HV016.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag.
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for å bruke viktig spisskompetanse i beredskap gjennom en aktiv
gjenrekruttering av personellet i de tidligere 016-avdelingene.»
Dette medlem vil legge i Venstres
alternative budsjett opp til en reversering av kuttet i Det frivillige
skyttervesenet på 1,6 mill. kroner. Det frivillige skyttervesen
er en viktig del av det norske forsvaret.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 8, Forsvar:
Tekst | Bokført mill. kr |
Det frivillige skyttervesen | 1,6 |
Nedlegging av Heimevernsungdommen | -6,0 |
Rammekutt i nasjonal våpenutvikling,
logistikk, logistikkutrustning og
programmeringslaboratorium, nye kampfly | -400,0 |
Sum ramme 8 Forsvar | -404,4 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 8 settes til 37 123 301 000 kroner, som er en reduksjon på
1 084 800 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2014–2015) inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.
Dette medlem mener det er mulig
med et betydelig billigere forsvar, forutsatt at vi prioriterer
de oppgavene som er viktigst for vår sikkerhet. Dette medlem viser
til at det blant NATO-landene kun er USA som bruker mer på forsvar
per innbygger enn Norge, og mener det er viktig å begrense militære
utgifter for å muliggjøre finansiering av andre viktige velferdsoppgaver
som skole, helse og miljø.
Dette medlem støtter at Forsvaret
skal være tilpasset de reelle sikkerhetsutfordringer vi står overfor
og mener utgangspunktet for dette skal være våre nasjonale sikkerhetsoppgaver
innenfor et tett nordisk samarbeid. Kapasiteten til å forsvare Norge
og forvalte de norske havområdene skal ligge til grunn for forsvarets
prioriteringer.
Dette medlem fremmer derfor forslag
om å kutte om lag 1 mrd. kroner i forsvarsbudsjettet, i tillegg
til en reduksjon i antallet kampfly Norge skal bestille. Dette
medlem mener det er mulig med et betydelig billigere forsvar,
forutsatt at vi prioriterer de oppgavene som er viktigst for vår
sikkerhet.
Dette medlem mener det norske
forsvaret må prioritere et internasjonalt engasjement for forsvar
av folkeretten, og bidra til internasjonale fredsbevarende og konfliktdempende
operasjoner i FN-regi. Dette medlem mener det er
uklokt med nye år med militært engasjement i Afghanistan. Dette medlem kutter
derfor bevilgningene i forsvarsbudsjettet og satser heller på sivile
utviklingshjelp over bistandsbudsjettet.
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
9 (i tusen kroner) |
900 | Nærings- og fiskeridepartementet | 523 601 |
902 | Justervesenet | 120 200 |
903 | Norsk akkreditering | 38 300 |
904 | Brønnøysundregistrene | 490 800 |
905 | Norges geologiske undersøkelse | 248 000 |
906 | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 49 900 |
909 | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | 1 802 000 |
910 | Sjøfartsdirektoratet | 347 300 |
911 | Konkurransetilsynet | 101 700 |
915 | Regelråd for næringslivet | 7 000 |
922 | Romvirksomhet | 857 200 |
924 | Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer | 47 450 |
930 | Norsk design- og arkitektursenter | 73 900 |
935 | Patentstyret | 233 400 |
936 | Klagenemnda for industrielle rettigheter | 5 900 |
940 | Internasjonaliseringstiltak | 13 300 |
950 | Forvaltning av statlig eierskap | 23 800 |
953 | Kings Bay AS | 19 000 |
2421 | Innovasjon Norge | 1 580 100 |
2429 | Eksportkreditt Norge AS | 107 200 |
2460 | Garantiinstituttet for eksportkreditt | 0 |
| Sum utgifter rammeområde
9 | 6 690 051 |
Inntekter rammeområde
9 (i tusen kroner) |
3900 | Nærings- og fiskeridepartementet | 330 |
3902 | Justervesenet | 86 750 |
3903 | Norsk akkreditering | 33 900 |
3904 | Brønnøysundregistrene | 642 750 |
3905 | Norges geologiske undersøkelse | 75 000 |
3906 | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 800 |
3910 | Sjøfartsdirektoratet | 218 800 |
3911 | Konkurransetilsynet | 2 100 |
3935 | Patentstyret | 55 000 |
3936 | Klagenemnda for industrielle rettigheter | 500 |
3961 | Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets
forvaltning | 11 100 |
5325 | Innovasjon Norge | 140 000 |
5329 | Eksportkreditt Norge AS | 60 000 |
5460 | Garantiinstituttet for eksportkreditt | 9 500 |
5629 | Renter fra eksportkredittordningen | 1 640 000 |
5650 | Renter på lån fra Nærings- og fiskeridepartementet | 800 |
| Sum inntekter rammeområde
9 | 2 977 330 |
| Sum netto rammeområde
9 | 3 712 721 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 9 settes til 3 712 721 000
kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at Norge er et godt land å bo i, men
vi har ingen garanti for at den gode utviklingen fortsetter i fremtiden.
Norges oljeavhengighet har økt. En viktig utfordring
fremover er å styrke utviklingen i andre deler av økonomien. I statsbudsjettet
for 2015 legges det til rette for vekst i økonomien, arbeidsplasser
og styrket norsk konkurransekraft gjennom vekstfremmende skattelettelser,
raskere bygging av vei og bane og mer til forskning og innovasjon.
Offentlig sektor forenkles og det satses på
kunnskap for at elevene skal lære mer i skolen. Disse medlemmer viser
til at regjeringens mål er en mest mulig effektiv bruk av samfunnets
ressurser gjennom blant annet forenklinger for næringslivet og en
aktiv konkurransepolitikk.
Disse medlemmer mener investeringer
i forskning og utvikling er en sentral faktor for å sikre norsk
næringsliv framtidig konkurransekraft og verdiskaping. Disse
medlemmer mener regjeringens styrkning av tiltak som stimulerer
til økt innovasjonsrettet FoU-innsats i og for næringslivet, er viktige
og riktige prioriteringer. Disse medlemmer viser
til at regjeringen vil styrke programmer for kommersialisering av
forskningsresultater, prioritere landsdekkende virkemidler og videreutvikle virkemidlene
med høyest innovasjonseffekt.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen fortsetter arbeidet for et mer vekstfremmende og enklere
skattesystem. Regjeringens skatte- og avgiftslettelser gjør det
mer lønnsomt å jobbe, spare og investere, samtidig som folk flest
skal få beholde mer av sine egne penger. En slik skattepolitikk
vil ha gode virkninger på verdiskaping og inntekt over tid.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at forenklingstiltak er en sentral prioritering og
at regjeringen foreslår å opprette et uavhengig regelråd for næringslivet
som skal øke innsatsen mot unødvendige byrder ved nytt regelverk.
En enklere samhandling mellom næringslivet og det offentlige vil
frigi verdifull tid både i bedriftene og i forvaltningen. Disse
medlemmer mener også at det er viktig å sikre Konkurransetilsynets
uavhengighet gjennom et uavhengig klageorgan.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
opptatte av at den forventede nedgangen i aktivitet og etterspørsel
fra petroleumsnæringen på lang sikt stiller krav til omstillingsevne
i norsk næringsliv. Disse medlemmer ønsker en særlig
innsats for økt vekst og sysselsetting i næringer som har gode forutsetninger
for å lykkes i møtet med internasjonal konkurranse. Dette krever
klare prioriteringer, noe som står i motsetning til regjeringens
næringsnøytrale linje.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets næringslivssatsing
som særlig retter seg inn mot gründere i oppstartsfasen, i tillegg
til en innsats for å styrke vekstbedriftene. Disse medlemmer har merket
seg at mange gründere møter utfordringer i den kritiske fasen mellom
utviklingen av forretningsidé og kommersiell drift, av mange kalt
dødens dal. Disse medlemmer ønsker at flere skal
lykkes med å forvandle sin idé til en vekstkraftig bedrift, og vil
bistå gründere med kapital i tidlig fase slik at etablerte klynger,
såkorn- og venturemiljø får flere «startkandidater». Samtidig bør
det tilrettelegges for at privat investorkapital tilføres gründere
i denne fasen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
forslag om å etablere regionale akseleratorprogram rettet mot bedrifter
i tidlig fase.
Disse medlemmer mener det er
viktig at det gis rom til å øke bevilgningene til en rekke programmer
og ordninger som vil bidra til å tilrettelegge for lønnsomme vekstbedrifter
i hele landet, blant annet økte regionale utviklingsmidler. For
fylkeskommunene er Innovasjon Norge et viktig verktøy, og mye av
midlene delegeres dit. Analyser viser at de distriktsrettede lavrisikolånene
er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og at de spiller en viktig rolle
i regioner med mangelfullt tilbud fra lokale, regionale eller nasjonale
banker. Disse medlemmer ber også regjeringen utvide
dagens pilotprosjekt i Innovasjon Norge for forretningsengler til
en nasjonal satsing.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets ønske
om å styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Ordningen
ble igangsatt av regjeringen Stoltenberg II for å bidra i den teknologiske
omstillingen av norsk industri og næringsvirksomhet. I utvikling
av miljøteknologi bidrar ordningen med investeringstilskudd i pilot-
og demonstrasjonsfasen. Den har bidratt til å utløse flere store
og viktige prosjekter innenfor blant annet prosessindustri, maritime
næringer og byggenæringen, og i en evaluering nylig betegnes ordningen
som en suksess. Disse medlemmer mener ordningen er
viktig for å ruste norsk industri til å møte fremtidens krav til
lavere klimagassutslipp og bidra til nye arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II opprettet to nye såkornfond, og at disse er
nå operative. Da Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst ble
behandlet, var det tverrpolitisk enighet om at det er behov for
å etablere ytterligere fond.
Disse medlemmer har merket seg
regjeringen Solbergs erklæring hvor det fremgår at regjeringen vil
øke midlene til såkornfondene for å videreutvikle nye bedrifter
og innovasjoner, men dette er så langt ikke fulgt opp. Erfaringer
viser at fra Stortinget vedtar opprettelse av et nytt fond tar det
minst ett år før fondet er operativt. Disse medlemmer ber derfor
regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for etablering
av nye fond i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015.
Disse medlemmer har med interesse
registrert at det forventes en vekst i datasenterinvesteringer
de kommende årene. Disse medlemmer mener mye taler
for at dette er en næring Norge bør tilrettelegge for. Danmark og
Finland har redusert elavgiften for datasentre, og et lignende forslag
utredes også i Sverige. Det er ellers lite som skiller konkurransevilkårene
i de nordiske landene, og disse medlemmer mener derfor
en redusert elavgift vil gi et viktig bidrag til norsk konkurransekraft.
Disse medlemmer viser til at
ordningen med tilskudd til Innkjøpskonsortium for kjøp av kraft ble
innført i 2010 av regjeringen Stoltenberg II. Ordningen bidrar til
at kraftintensiv industri går sammen og etablerer ett eller flere
innkjøpskonsortier for kjøp av kraft på langsiktige vilkår. Ordningen
har fungert godt, og i alt har 28 bedrifter fått tildelt 50 mill.
kroner i perioden fra 2010. Disse medlemmer har sett
at regjeringen foreslår å legge ned ordningen fra og med 2015, og
er svært kritiske til dette. Disse medlemmer mener
det er viktig at industrien har langsiktige og forutsigbare rammevilkår,
og ber regjeringen opprettholde ordningen.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at regjeringen ikke prioriterer norsk deltakelse i Copernicus-programmet,
som er EUs jordobservatorieprogram. Programmet skal støtte opp under
bærekraftig ressursforvaltning, sivil sikkerhet, klima og miljø,
og er viktig for datainnsamling og analyse med hensyn til havovervåking,
overvåking av klimaendringer og miljøtrusler, katastrofehåndtering
og overvåking av rasfare. Disse medlemmer vil prioritere
videre deltagelse i Copernicus-programmet.
Disse medlemmer foreslår at ramme 9
settes til 4 080 721 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 368 000 000 kroner. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 9 settes til 3 917 721 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 205 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem understreker at
verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes hovedoppgave
er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for å
opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping
gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige
fellesskapsgoder. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti, i sitt alternative budsjett, prioriterer forskning,
innovasjon, infrastruktur og målrettede skatte- og avgiftslettelser,
for å styrke næringslivet på kort og lang sikt og for å skape verdier
for fremtidige generasjoner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap,
innovasjon og vekst i næringslivet. Norge trenger et velfungerende
arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet
og rettigheter for arbeidstakerne. Dette medlem mener
det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få
en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å sikre mangfold
og variasjon i næringslivet. Norge er også avhengige av å ha en kunnskapsbasert
skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare
på vår viktigste ressurs, menneskene.
Dette medlem peker på at økt
satsing på forskning og utvikling er nødvendig for et næringsliv som
skal finansiere velferden når det blir flere eldre og oljen ikke
lenger er motoren i norsk økonomi. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått
forbedringer i SkatteFUNN-ordningen og en økning på 200 mill. kroner
til næringsrettet forskning og utvikling. Det ble også foreslått
skatte- og avgiftslettelser på over 260 mill. kroner som vil ha
god effekt for næringslivet, som å endre registreringsgrensen for
mva. tilbake til 50 000 kroner. Dette er en skattelette for småbedrifter
og bønder som treffer særlig godt i distriktene og som styrker kampen
mot svart arbeid. Dette medlem viser til at det,
i det samme alternative budsjettet, ble lagt frem en rekke andre
stimulerende tiltak for å styrke norsk næringsliv. Blant annet en opprettholdelse
av markedsføringsmidlene som brukes for å tiltrekke turisme til
norsk reiselivsnæring.
Dette medlem peker på at innovasjon
trolig er den viktigste drivkraften for utviklingen av samfunnet.
Utviklingen av nye og innovative ideer er ofte nyttig for flere
bedrifter enn bare den som utvikler den. Dette medlem peker
videre på at utvikling av nye produkter ofte kan innebære en større risiko
enn den de tilgjengelige investorene evner å ta. På den måten vil
offentlig prosjektstøtte være avgjørende for å sette flere gründere
i stand til å få realisert sine ideer og utvikle sine produkter. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der miljøteknologiordningen styrkes med 70 mill. kroner og Innovasjon
Norge styrkes med 40 mill. kroner. Videre ønsker Kristelig Folkeparti
å legge til rette for etableringen av Mechatronic Innovation
Lab, og har i sitt alternative budsjett fremmet forslag om 20 mill.
kroner til det.
Dette medlem viser til at det
i etterkant av regjeringens budsjettfremleggelse har vært særlig
uro knyttet til endring av grensen for avgiftsfri import til 500
kroner. Dette medlem mener at konsekvensene knyttet
til en slik endring ikke er godt nok utredet, og frykter at en slik
endring vil medføre nedgang i antall butikker og arbeidsplasser
i varehandelen som følge av svekkelse av konkurransevilkårene for norske
aktører sammenliknet med utenlandske nettbutikker. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å videreføre grensen på dagens nivå – 200 kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
Stoltenberg II, høsten 2012, vedtok at Nasjonalt pilegrimssenter
(NPS) skulle etableres som et permanent senter. Tiltakene er siktet
inn mot arbeidsfeltene miljø, næring, kirke og kultur. Tallet på
antall pilegrimsfarere har økt betraktelig, og det er blitt etablert
en rekke overnattingsplasser. I tillegg er en ny nettside og en
ny vandringsplanlegger for mobil utviklet. Dette medlem viser
til at regjeringen kuttet 2 mill. kroner i dette tilbudet. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å øke bevilgningen til Nasjonalt pilegrimssenter
med 2 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at den
maritime næringen skaper verdier for 160 mrd. kroner, og sysselsetter
omtrent 110 000 personer. Dette medlem peker på at
det de siste årene har vært flere aktører som har pekt på at servicenivået
i de nasjonale skipsregistrene – NOR og NIS – er for lavt. Dette
medlem mener det er avgjørende å styrke de nasjonale skipsregistrene
for at flere skip skal velge å bære norsk flagg i hekken. Dette
medlem peker på at flere norskregistrerte skip er viktig
for å styrke norsk maritim næring. Dette medlem viser
til at det er Sjøfartsdirektoratet som administrerer de nasjonale skipsregistrene. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslo å styrke Sjøfartsdirektoratet med 5 mill. kroner
for å styrke servicenivået i NIS og NOR.
Dette medlem viser til at taket
i nettolønnsordningen har stått stille siden 2008, og at dette har medført
en stadig forringelse av konkurransedyktigheten til ordningen. Dette
medlem er derfor glad for at regjeringen har sett behovet
for å styrke nettolønnsordningen med prisjustering av taket. Dette medlem peker
på at ordningen er knyttet til lønnsnivået for sjømenn, og at det
dermed ikke vil være tilstrekkelig å prisjustere taket for å hindre
videre forringing av konkurransedyktigheten til ordningen. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslår å lønnsjustere taket i nettolønnsordningen for
å sikre at konkurransekraften til norskregistrerte skip ikke svekkes
ytterligere. Dette vil være med på å sikre norsk maritim kompetanse,
som er avgjørende for å bevare en komplett maritim verdikjede.
Dette medlem viser til at det
i havbruksnæringen har vært store utfordringer knyttet til økologisk
bærekraft, med for høye luse- og rømmingstall. Dette medlem merker
seg at regjeringen har sett utfordringene og ser ut til å ta disse
på alvor. For å styrke forskningen på bærekraftig vekst i havbruksnæringen
foreslår Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, en økt
bevilgning til dette på 30 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
er behov for økt forskning og utvikling. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å styrke miljøteknologiordningen med 70 mill. kroner, slik at ordningen
dermed er totalt 300 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 9 settes til 4 294 721 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 582 000 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9
settes til kr 2 996 721 000, som er en reduksjon i forhold til regjeringens
forslag på kr 716 000 000.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 9 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem er bekymret over
en fortsatt tiltagende todeling av norsk økonomi og norsk næringsliv.
Investeringsnivået utenom petroleumsnæringen er lavt. Det skyldes
både internasjonal nedgangskonjunkturer i mange av landene rundt
oss, men også strukturelle endringer som gjør det stadig mindre
attraktivt å investere i Norge. Investeringstørken vil på lang sikt
påvirke økonomien på en negativ måte. Selv med en viss nedgang i
investeringene i petroleumsnæringen og synkende oljepriser
er dette en utfordring vi må ta på alvor.
Av den grunn mener dette medlem det
er nødvendig med målrettede tiltak for å motvirke en økende todeling
av norsk økonomi og norsk næringsliv. Det gjelder blant annet en
målrettet bruk av det offentlige virkemiddelapparat, økt tilgang
på kapital, målrettede skattelettelser, forenkling for næringslivet,
en storstilt satsing på forskning og innovasjon og en reell vilje
til å gjøre Norge mindre oljeavhengig. I tillegg er det svært viktig
med en økonomisk ansvarlig politikk.
Dette medlem mener at for å kunne
skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode
rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet
innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling
av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Dette medlem vil slippe
kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og
entreprenører, og det må bli mindre regelverk og regulering.
Dette medlem mener en av hovedutfordringene
i tiden fremover blir å ta vare på og gi små- og mellomstore bedrifter
mulighet for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er
tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens
arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene
rundt om i landet gode arbeidsplasser.
Det er spesielt viktig for dette medlem å
sikre risikovillig kapital til investeringer i tidlig fase gjennom
det offentlige virkemiddelapparat. Dette medlem foreslår
derfor å opprette to nye såkornfond, et landsdekkende og et eget
for TTO, og inkubatorer på 200 mill. kroner for å stimulere til
økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter.
En slik økning vil medføre anslagsvis 59,5 mill. kroner i tapsavsetning
og 30 mill. kroner til risikoavlastning over statsbudsjettet.
Dette medlem mener at mange offentlige regler,
skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte
regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av «skjemaveldet»,
og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle
hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover
og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk
av internettbaserte løsninger.
I Sverige opprettet man som en prøveordning
et regelråd i 2008. Det har bidratt til å redusere bedriftenes administrative
kostnader knyttet til skjemaveldet med 7,3 pst. netto, 11 pst. brutto,
og har gitt svensk næringsliv en besparelse på over 7 mrd. svenske
kroner. Erfaringene med det svenske regelrådet har vært så gode
at mandatperioden for rådet ble forlenget til ut 2014, og fra og
med 2015 blir rådet gjort til en permanent ordning.
Venstre har lenge tatt initiativ til å innføre
et norsk regelråd etter svensk modell. Poenget med et slikt regelråd
er at det skal vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye
regler er tilstrekkelig utredet, og om de er utformet slik at de
oppnår sitt mål til en relativt sett lav administrativ kostnad for
næringslivet. Dette medlem synes det er svært positivt
at Venstre har fått gjennomslag for denne ideen, og at regjeringen
foreslår å etablere et regelråd for næringslivet i løpet av 2015.
Dette medlem vil spesielt satse
på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet som handler
om å legge til rette for grønn vekst. En offensiv klimapolitikk
vil gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig, og i tett samspill
med industrien vil Venstre forsterke innsatsen for å redusere og
fjerne utslippene. Skal vi lykkes med dette, er det viktig å styrke
de ordningene som bidrar til teknologiutvikling, som sikrer tilgang
på kapital til store innovative prosjekter innen fornybar energi
og satse tungt på forskning innenfor miljø, klima og miljøvennlig energi.
I den forbindelse mener dette medlem at
et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig investeringsselskap
«Norsk Fornybar AS» som har som formål å investere i større pilotprosjekter
innenfor utvikling av fornybar energi, bl.a. innenfor havvind, jordvarme,
hydrogen, pumpekraftverk og bølgekraft. Dette medlem foreslår
at selskapet i første omgang tilføres en egenkapital på
3 mrd. kroner. I tillegg vil dette medlem øke innskuddskapitalen
i Fornybarfondet med 5 mrd. kroner.
Dette medlem er fornøyd med at
regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har foreslått å øke
bevilgningen til miljøteknologiordningen med 50 mill. kroner, som
Venstre i sin tid tok initiativ til. Tilskuddsordningen er ment
å gå til investeringer i pilotanlegg for utvikling av klima-, miljø-
og energiløsninger. Denne ordningen har vært en stor suksess, men
bare en brøkdel av relevante søknader blir innvilget fordi rammen
for ordningen er begrenset i forhold til søkermassen. Dette viser
at miljøteknologiordningen er treffsikker og møter et stort behov
i næringslivet. Det er imidlertid et behov for å styrke ordningen
slik at flest mulig bedrifter med relevante prosjekter kan få støtte. Dette
medlem ønsker derfor å styrke ordningen med 100 mill. kroner.
Offentlige anbud har en tendens til å satse
på trygge, men gamle løsninger, fremfor å stimulere til nye og mer
fremtidsrettede løsninger. Dette medlem mener at
innovative offentlige anskaffelser har et potensial for å bli et
kraftfullt innovasjonsverktøy som kan løse viktige samfunnsutfordringer. Dette medlem viser
til at markedet for offentlige anskaffelser beløper seg til nær
400 mrd. kroner årlig. Skal vi lykkes, må vi imidlertid ha inn insentivmekanismer
som står i forhold til størrelsen av markedet og potensialet som
finnes for å la offentlig sektor bli en innovasjonsdriver for privat
næringsliv. En strategi som ikke følges av midler vil heller ikke
få ønsket effekt, og risikerer å bli et velment slag i luften.
Dette medlem foreslår derfor
at det etableres en tilskuddsordning på 40 mill. kroner for innovative offentlige
anskaffelser som gir offentlige virksomheter anledning til å søke
om ekstraordinære offentlige midler for å foreta særlig krevende
innovative innkjøp.
Dette medlem mener det er et
stort behov for modernisering av offentlig sektor, slik at den er
i stand til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på best
mulig måte. En økning i OFU/IFU-midler vil bidra til dette. Derfor
foreslår dette medlem en økning på 50 mill. kroner
til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter
(IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge. Forsknings- og utviklingskontrakter
er tilskudd til forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller
flere parter innen næringslivet (IFU) eller mellom næringslivet
og det offentlige (OFU). Ordningen skal tjene som et strategisk
virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige produkter til et
internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale
kundebedrifter og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer.
Dette medlem er opptatt av å
få mest mulig innovasjon ut av de offentlige bevilgningene som skal
gå til nettopp et slikt formål. Tidligere undersøkelser har vist
at bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge,
registreres som innovative. Mange av disse har attpåtil en svært
liten grad av innovasjon, siden det ofte skal lite til for at et
prosjekt kan bli registrert som innovativt. Det tyder dermed på
at det er en begrenset del av Innovasjon Norges støtte som faktisk
går til innovasjon, til tross for at dette er sentralt for å nå
selskapets mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom
næringsutvikling.
I regjeringens budsjettforslag fremkommer det
at Nærings- og fiskeridepartementet samlet sett mener at Innovasjon
Norge nådde sine mål i 2013 – selv om det er usikkerhet knyttet
til målingene av effekter og resultater. Dette kan tyde på å være
et skritt i riktig retning, men dette medlem mener
vi trenger mer kunnskap om hvilken effekt utvalgte virkemidler har på
innovasjon og verdiskaping. Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunens
viktigste verktøy for å realisere verdiskapende næringsutvikling
i hele landet, og bærer således et stort ansvar for at virkemidlene
forvaltes på best mulig måte. På denne bakgrunn støtter Venstre
regjeringens planer om en full gjennomgang av Innovasjon Norge i
løpet av 2015 for å videreutvikle selskapet til en mer effektiv
virkemiddelaktør. Dette er en prosess dette medlem kommer
til å følge nøye.
Dette medlem mener det er en
stor utfordring å skape bedre markedsbaserte muligheter
for å støtte de mest lovende ideene og innovasjonene med risikokapital,
slik at prosjekter med stort verdiskapende potensial får bedre muligheter
til å lykkes gjennom sterkere oppskalering i tidlig fase. For å skape
en mer dynamisk kultur for entreprenørskap og verdiskapende innovasjon,
trengs det en nyorientering i norsk innovasjonspolitikk knyttet
til det offentlige virkemiddelapparatet.
Det finnes i dag statlig støttede regionale
og nasjonale såkornsordninger som totalt teller 16 fond. Prosjekttilfanget
er tilsynelatende høyt og av god kvalitet, og investeringstakten
har derfor vært høyere enn antatt.
Dette medlem har lenge tatt til
orde for en lignende ordning som først og fremst er rettet mot selskaper
med tilsvarende potensial i enda tidligere fase, der risikoen er
så høy at det er svært lite attraktivt for investorer som styrer
etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning
fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som
kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne
fasen.
Dette medlem viser til Dokument
8:47 S (2010–2011) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild
Tenden om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartsselskaper
med stort vekstpotensial, og er svært fornøyd med at det ble etablert
en ordning med landsdekkende etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter
i statsbudsjettet i fjor, og at regjeringen i forslag til statsbudsjett
har foreslått å styrke den landsdekkende etablerertilskuddsordningen
med 110 mill. kroner.
Dette medlem merker seg imidlertid
at regjeringen har foreslått å redusere bevilgningen til reiseliv
med 40 mill. kroner, i tillegg til at marint verdiskapingsprogram
er foreslått avviklet. Den marine næringen kan fortsatt benytte
seg av Innovasjon Norges generelle ordninger, dersom de når opp
i konkurransen med andre næringer. Bransjen vil imidlertid ikke
være sikret en prioritert støtte gjennom egne ordninger. Dette
medlem mener dette er en uheldig nedprioritering av to viktige
fremtidige næringer. Det offentlige burde konsentrere mer av innsatsen inn
mot generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an,
som for eksempel reiselivsnæringen. I tillegg har norske sjømatbedrifter
behov for økt lønnsomhet og trenger økt kompetanse til å bygge produktfortrinn.
Av den grunn foreslår dette medlem å reversere kuttet
på 40 mill. kroner til reiselivsformål, samt 20 mill. kroner til
marint verdiskapingsprogram.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative statsbudsjett styrker den næringsrettede forskningen
med 244,4 mill. kroner, som er nærmere omtalt under rammeområde
16. Dette medlem viser til at en styrking av den
næringsrettede forskningen på det nivået som Venstre foreslår i
sitt alternative statsbudsjett, vil innebære en utvidelse av SkatteFUNN,
generell styrking av ordningene under Norges forskningsråd, økte
tilskudd til forskningsinstitutter og en styrking av programmene
BIA, Maroff og tilskuddet til 50 nye nærings-ph.d.
Dette medlem mener at den sjøfartskultur som
er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres
gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige
nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv.
Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige
for en næring at de utkonkurrerer andre næringer som driver med
lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at
nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes
som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen.
Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen sa
i Dagens Næringsliv 13. juni 2013:
«Vi er for like konkurransevilkår – på lavest mulig
subsidienivå. Jeg tror EU-landene nå gjør klokt i å ta ned sine
subsidier fra A til Å og bruke midlene på vekstfremmende tiltak
som gir sysselsetting.»
Dette er dette medlem helt enig
i.
Dette medlem synes det er helt
ulogisk og urettferdig at den norske staten skal subsidiere en bartender
eller kokk på danskebåten med inntil 200 000 kroner årlig, mens
de som er til sjøs som fiskere eller som kokk på en stor industritråler
ikke får den samme subsidien. Enda det er åpenbart at fiskerisektoren
bidrar med større verdier til det norske fellesskap enn det passasjertransport
mellom Norge og andre land gjør. I tillegg har Econ Pöyry lagt fram
en rapport som konkluderer med at nettolønnsordningen er samfunnsøkonomisk
ulønnsom.
Dette medlem minner om at dette
er en refusjonsordning som går til rederiene og ikke til den enkelte
sjømann. Og rederiene har som kjent en rekke andre svært gunstige
skatteregler, bl.a. fullt skattefritak på overskudd. Samlet mottar
norske rederier ca. 2,4 mrd. kroner i subsidier over statsbudsjettet
for 2015. Den samme næringen anslås å gå med et samlet overskudd
på ca. 2,5 mrd. kroner i 2014. Altså er dette en helt unødvendig
kryssubsidie. Dette medlem mener at norske rederier
har råd til å ansette norske sjømenn selv uten nettolønnsordningen.
Dette medlem vil avslutningsvis
vise til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig
næringsdrivende under rammeområde 7, og en rekke skatte- og avgiftslettelser
for næringslivet, bl.a. økning i avskrivningssatsene, økt fribeløp
for aksjekjøp i egen bedrift, fritak for arbeidsgiveravgift i tre
år for nystartede bedrifter med mindre enn 5 ansatte, rett til direkte
fradragsføring av kostnader til FoU og en styrking av SkatteFUNN-ordningen
nærmere omtalt under rammeområde 22. Alt dette er tiltak som er
målrettet for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv som
kan sikre velferden også i framtiden.
Dette medlem vil også vise til
en ny ordning for å styrke norsk næringsliv, Kapitalfunn-ordning, også
omtalt under rammeområde 22. Denne ordningen skal gi mulighet til
20 pst. skattefradrag for investeringer i selskaper, gitt at investeringen
holdes i minimum 3 år og at investor ikke er tilknyttet selskapet.
Dette medlem mener det er nødvendig
med målrettede tiltak for å motvirke en økende todeling av norsk
økonomi og norsk næringsliv. Skal vi snu utviklingen, er det en
rekke virkemidler som må iverksettes samtidig. Det gjelder en målrettet
bruk av offentlig virkemiddelapparat, økt tilgang på kapital, målrettede
skattelettelser, økte bevilgninger til infrastruktur, vei og bane,
forenkling for næringslivet, en storstilt satsing på forskning og
innovasjon og en reell vilje til å gjøre Norge mindre
oljeavhengig. Den viljen har dette medlem. I tillegg
er det svært viktig med en økonomisk ansvarlig politikk. Det er en
utfordring dette medlem tar på største alvor.
Samlet foreslår dette medlem tiltak
for å styrke norsk næringsliv og fastlandsindustri og motvirke todeling
av økonomien med til sammen 6,37 mrd. kroner.
Tekst | Bokført mill. kr |
Skattelettelser for næringslivet (eks.
formuesskatt) | 2 154,0 |
Økt satsing på jernbane, kollektivtransport
og vei (netto) | 1 268,3 |
Innovasjons-, teknologi- og utviklingstiltak
i helsesektoren | 108,0 |
Nye såkornfond (et nytt landsdekkende
og et eget for TTO og inkubatorer) | 201,9 |
Næringsrettet forskning (Maroff, BiA,
Forny 2020/TTO m.m.) | 204,4 |
Forsknings- og utviklingskontrakter,
Innovasjon Norge | 50,0 |
EUs romprogram/Copernicus | 167,0 |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
SkatteFUNN | 40,0 |
Øvrig satsing på forskning og UH-sektoren | 1 499,7 |
Innovasjon Norge, ny tilskuddsordning
for innovative offentlige anskaffelser | 40,0 |
Øke rammene for landsdekkende innovasjonslåneordning
med 300 mill. kr. | 100,0 |
Innovasjon Norge, reiseliv | 40,0 |
Innovasjon Norge, marint verdiskapingsprogram | 20,0 |
Innovasjon Norge, miljøteknologiordningen
| 100,0 |
Norsk Fornybar AS, driftskostnader | 25,0 |
Center of High North Logistics (CHNL) | 2,1 |
Bredbåndsutbygging i distriktene | 110,0 |
Styrke selvstendig næringsdrivendes
sosiale rettigheter | 200,5 |
Økte programmidler, SIVA | 25,0 |
Sum styrking av norske
næringsliv | 6 355,9 |
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 9, Næring:
Tekst | Bokført mill. kr |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
SkatteFUNN | 40,0 |
EUs romprogram/Copernicus | 167,0 |
Center of High North Logistics (CHNL) | 2,1 |
Innovasjon Norge, ny tilskuddsordning
for innovative offentlige anskaffelser | 40,0 |
Øke rammene for landsdekkende innovasjonslåneordning
med 300 mill. | 100,0 |
Nytt landsdekkende såkornfond på 500
mill. | 111,9 |
Innovasjon Norge, reiseliv | 40,0 |
Innovasjon Norge, marint verdiskapingsprogram | 20,0 |
Innovasjon Norge, miljøteknologiordningen
| 100,0 |
Forsknings- og utviklingskontrakter | 50,0 |
Nytt såkornfond TTO-er/inkubatorer,
fornybar energi 200 mill. | 90,0 |
Norsk Fornybar AS, driftskostnader | 25,0 |
Avvikling av nettolønnsordningen for
sjøfolk | -1502,0 |
Sum ramme 9: Næring | -716,0 |
| | |
«Under streken» | |
Dele og endre Argentums investeringsportefølje
slik at selskapet splittes og halvparten av selskapets kapital investeres
i selskapers tidligfase der hvor kapitaltørken er størst | 0,0 |
Øke den landsdekkende innovasjonslåneordningen
med 300 mill. | 300,0 |
Norsk Fornybar AS, investeringskapital | 3000,0 |
Egenkapital nytt såkornfond, TTO-er/inkubatorer | 200,0 |
Nytt landsdekkende såkornfond på 500
mill. | 212,5 |
Tilbakeføring av egenkapital, Investinor | -2500,0 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 9 settes til 4 185 170 000 kroner, som er en økning
på 472 449 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2014–2015), inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.
Dette medlem mener Norge er for
oljeavhengig. Dette medlem mener landet trenger å
starte forandringen av norsk næringsliv nå, før dalende aktivitet
og etterspørsel i olje- og gassektoren tvinger oss til det. Da må
vi føre en næringspolitikk som løfter nye, fremtidsrettede næringer,
og normaliserer rammebetingelsene til olje- og gassvirksomheten.
Dette medlem mener Norge må satse
på å skape nye miljønæringer, eksempelvis gjennom satsing på havvind,
solceller og batteriferger.
Dette medlem vil opprette et
nytt nasjonalt investeringsfond for pilotanlegg innenfor miljøteknologi,
Pilotinvest. I tillegg går dette medlem inn for å
opprette et eget nordnorsk investeringsfond for å ytterligere sette
fart på en landsdel i vekst.
Dette medlem viser til at Norge
er sterkt overrepresentert som romfartsnasjon, landets størrelse
tatt i betraktning. Norge har hittil vært med på å utvikle romsatellitter
gjennom EU-programmet Copernicus. Dette er et satellittprogram som
bidrar med viktig informasjon om forurensning, utslipp og klimaendringer.
Samtidig sikres norsk næringsliv tilgang til høyteknologi og kontrakter
for milliarder av kroner. Dette medlem foreslår derfor
at Norge fortsatt skal delta her.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti går inn for å bruke 4 mrd. oljekroner mindre i 2015,
og samtidig flytte penger fra norsk sokkel til fastlandet ved å
fjerne de altfor fordelaktige subsidiene av oljeinvesteringer, samtidig
som momsfritaket for finansnæringa fjernes, og selskapsskatten senkes med
ett prosentpoeng.
Dette medlem vil understreke
at dette ikke foreslås fordi skattekutt er avgjørende for sysselsetting
og investeringer. Norsk økonomisk historie viser nemlig at et høyt
skattenivå går hånd i hånd med en god økonomisk utvikling, men nettopp
fordi det har noe å si hvor det investeres framover.
Dette medlem vil bemerke at om
det er todelinga i norsk økonomi regjeringa er opptatt av, burde de
dreid norsk næringspolitikk fra olje og gass og til øvrig næringsliv.
Derfor går dette medlem inn for å fjerne fribeløpet
oljeselskapene kan trekke fra sine investeringer på norsk sokkel. Dette
medlem mener at Norge er helt avhengig av å legge til rette
for mer industri på fastlandet, og mener norske politiske partier
er nødt til å hente fram viljen til å satse industrielt igjen. Markedet
alene vil ikke gjøre Norge til en storeksportør av noe som helst.
Både havbasert vind, mer bærekraftig oppdrett og høyteknologisk
foredlingsindustri krever vilje til investering og satsing – og
vilje til å plukke vinnere.
Dette medlem minner om at flere
tusen arbeidere i norsk olje- og gassrelatert industri i år har mistet
jobben. Riktignok lover Statoil flere titusen arbeidsplasser de
neste åra, men både lavere oljepris og nødvendigheten av å trappe
ned verdens avhengighet av olje og gass tilsier at landet må satse
på et mer mangfoldig næringsliv og en mer mangfoldig industri.
Dette medlem mener at kombinasjonen
av regjeringas oljepengebruk, deres sta tro på laissez-faire-kapitalismens
evne til å løse alle problemer, og ødslingen av milliarder av kroner
i skattekutt som i stor grad ender opp som passiv formue, er helt
gale prioriteringer ved inngangen til det nye industri- og næringslivet
Norge må utvikle.
Dette medlem viser til at regjeringen
har varslet store nedsalg i statlige selskaper. Dette er en lite
framtidsrettet næringspolitikk. Statlig eierskap er en viktig del
av norsk næringspolitikk, og sikrer norsk eierskap til en rekke
store næringsaktører. Gjennom statlig eierskap kan en blant annet
sikre at hovedkontor og forskning og utvikling forblir i Norge og
bidrar med arbeidsplasser og positive ringvirkninger til annet næringsliv.
Det statlige eierskapet genererer også inntekter til fellesskapet. Dette
medlem peker på at regjeringen begrunner sitt standpunkt
mot formuesskatten blant annet med hensynet til norsk eierskap.
I lys av dette framstår nedsalg av statlige selskap til utenlandske
eiere som et merkelig grep.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett, og vil påpeke at forslagene
innen skatt, miljøteknologi, infrastruktur og lavere oljepengebruk
samlet vil være et betydelig steg på veien mot framtidas næringsliv.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om å opprette et Pilotinvest-fond under Innovasjon Norge
på 3 500 000 000 kroner, og der avkastningen skal brukes på fornybar energi,
ENØK og annen miljøteknologi.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om å opprette et investeringsfond for Nord-Norge under
Innovasjon Norge på 5 000 000 000 kroner.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
egen virkemiddelsatsing for å utvikle de industrielle mulighetene
knyttet til bruk av tre og biomasse.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en plan for avansert industriproduksjon og reindustrialisering,
slik Danmark, Tyskland, USA og Storbritannia allerede har iverksatt.»
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
10 (i tusen kroner) |
917 | Fiskeridirektoratet | 365 481 |
919 | Diverse fiskeriformål | 578 600 |
| Sum utgifter rammeområde
10 | 944 081 |
Inntekter rammeområde
10 (i tusen kroner) |
3917 | Fiskeridirektoratet | 1 103 000 |
| Sum inntekter rammeområde
10 | 1 103 000 |
| Sum netto rammeområde
10 | -158 919 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 10 settes til -158 919 000
kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at sjømatnæringen bidrar med mat til
en voksende verdensbefolkning. Forutsigbar og bærekraftig vekst i
fiskeri- og havbruksnæringene vil styrke norsk konkurransekraft
og skape trygge arbeidsplasser langs hele kysten. Disse medlemmer viser
til at regjeringen vil sikre at også fremtidige generasjoner kan leve
av å høste av de betydelige sjømatressursene vi har langs kysten
vår.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget om vekst i
havbruksnæringen i 2015, noe disse medlemmer ser
frem til. Havbruksnæringen har hatt stor vekst de siste tiårene,
og er en av våre viktigste kystnæringer. Disse medlemmer viser
til at regjeringen vil legge til rette for forutsigbar og forsvarlig
vekst i havbruksnæringen. Disse medlemmer mener at rammene
som legges for næringen skal gi mulighet for en flerdobling av produksjonen
i et langt perspektiv, innenfor rammer som er akseptable for miljøet. Miljøkriterier
vil derfor stå sentralt når økning i produksjonen vurderes.
Havets ressurser og miljø er fundamentet for
god marin verdiskaping, og vitenskapelige råd og gode forvaltningsprinsipper
er grunnlaget for at vi skal kunne realisere et høyt langtidsutbytte
av bestandene i havet. Disse medlemmer viser til
at fiskeriministerens prioriteringer for fiskerinæringen i 2015
er å utvikle kvotesystemet og de årlige fiskerireguleringene og
bekjempe ulovlig, urapportert og uregistrert fiske og fiskerikriminalitet.
Norsk sjømatindustri har et svært godt utgangspunkt
med god tilgang på ferskt råstoff og et stort marked i Europa. Disse
medlemmer understreker betydningen av at regjeringen vil
forbedre næringens rammevilkår. Det vises til at regjeringen høsten 2015
vil legge frem en stortingsmelding og lovforslag som følger opp
Sjømatindustriutvalget. Regjeringen vil prioritere tiltak som øker
tilgangen på ferskt råstoff gjennom hele året. Blant annet vil regjeringen
følge opp strategien for levendelagring av fisk, som ble lansert
i juni 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
opptatt av en aktiv næringspolitikk der vi legger til rette for
verdiskaping og vekst over hele landet. Disse medlemmer ser
det som bekymringsfullt at regjeringen gjeninnfører nøytralitet i
næringspolitikken, og at det kuttes i viktige virkemidler rettet
mot blant annet marin sektor.
Disse medlemmer er opptatt av
Marint verdiskapingsprogram som skal bidra til å realisere verdiskapingspotensialet
i sjømatnæringen og at sjømatbedrifter omsetter markedskunnskap
til økt lønnsomhet. Programmet er spisset mot de bedriftene som
har størst vekstpotensial innenfor gruppene sjømatprodusenter, bedrifter
innen marine restråvarer og leverandører av teknologi og tjenester
til sjømatnæringen. Disse medlemmer vil gjeninnføre
ordningen med Marint verdiskapingsprogram under Innovasjon Norge.
Disse medlemmer viser til at
hvitfisknæringen står ved et veiskille, og det må tas nye grep for
å øke konkurransekraft, produktivitet, og tilrettelegge for innovasjon. Disse
medlemmer vil satse på fiskerinæringen, og viser til Arbeiderpartiets
forslag om en egen Hvitfiskpakke. Pakken omfatter føringstilskudd,
markedsarbeid og tiltak for å bedre kvaliteten og jevnere tilgang
på råstoff.
Disse medlemmer foreslår at ramme 10
settes til -136 919 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens
forslag på 22 000 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens
innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 10 settes til -140 219 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 18 700 000 kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem ønsker å styrke
lønnsomheten i fiskerinæringen, og sikre en fiskerinæring med forankring
i distriktene. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett både å lønnsjustere fiskerfradraget, samt å styrke føringstilskuddet
med 6,7 mill. kroner. Dette medlem reagerer på at
regjeringen har valgt å kutte hele tilskuddet til selfangst. Resultatet
vil trolig være at den norske selfangstnæringen legges ned. Dette
medlem ønsker å sikre videre norsk selfangst, og viser til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble fremmet forslag om
å bevilge 12 mill. kroner til selfangst.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 10 settes til -140 219 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 18 700 000 kroner. For øvrig vises det
til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10
settes til -133 919 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens
forslag på 25 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 10 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem viser til at Norge
med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over
store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har
vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig
enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre
vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen
fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn
ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet
gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil
utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig
sjømatnæring.
Dette medlem mener det er en
forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert
sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren
må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig,
bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.
Dette medlem mener at fiskeressursene
er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener
imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen
av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom
nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.
Dette medlem er av den oppfatning
at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser
slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige.
Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks
med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være
en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter
må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning
av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale
avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i
Barentshavet og Nordsjøen.
Dette medlem mener at veksten
i næringen, bør følge føre-var-prinsippet slik at man kan ha kontroll
over sykdomsutbrudd, rømming og spredning av torskelus. Det bør
stilles strenge krav til lokalisering av oppdrettsanleggene, for
å hindre at de lokale kysttorskstammene kan rammes av sykdom eller blandes
genetisk med oppdrettstorsken, slik vi har sett altfor mange eksempler
på knyttet til laksenæringen. Dette medlem vil i
så måte vise til forslag om totalt 75 mill. kroner til ulike tiltak
knyttet til bevaring av villaksstammen under rammeområde 13 i denne
innstillingen.
Dette medlem viser til Mattilsynet
og Havforskningsinstituttets rapporter om lakselus og de uløste
utfordringene i oppdrettsnæringen for å holde lakselusnivået nede. Dette
medlem mener det er et behov for hyppigere kontroll av oppdrettsnæringen,
og at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet må prioritere
dette arbeidet i 2015. Dette medlem foreslår derfor
å øke bevilgningen til Fiskeridirektoratet og Mattilsynet med henholdsvis
10 mill. kroner hver.
Dette medlem mener at nettolønnsordningen for
sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og
over til øvrig skipsfart på grunn av regjeringens grove forskjellsbehandling
mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen
og ansatte på fiskefartøy. Dette medlem er uenig
i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen.
Dette medlem mener at satsing
på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende
for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil
det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med
små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser
ikke blir utnyttet. Vi har i mange år sett en utvikling med nedleggelse
av stadig flere fiskeindustribedrifter, og denne trenden frykter
vi vil fortsette. For å snu denne utviklingen er både føringstilskudd
og tilskudd til mottaksstasjoner særdeles viktig.
Dette medlem foreslår derfor
at bevilgningene til «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene» økes med
9 mill. kroner.
Dette medlem viser til at formålet
med tilskuddet til selfangst har vært å bidra til at de fastsatte kvotene
på grønlandssel blir tatt, og å legge til rette for en mer lønnsom
selfangstnæring. Dessverre foreslås det i regjeringens budsjettforslag
ikke å videreføre støtten til selfangst. Dette medlem ønsker
å bevilge 6 mill. kroner i tilskudd til selfangst.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 10, Fiskeri:
Tekst | Bokført mill. kr |
Fiskeridirektoratet | 10,0 |
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene
| 6,0 |
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 9,0 |
Sum ramme 10: Fiskeri | 25,0 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 10 settes til -143 919 000 kroner, som er en økning
på 15 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2014–2015), inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.
Dette medlem viser til at fiskerinæringen
er en av de viktigste næringene i Norge. Riktig forvaltet er fiskeri
og havbruk en evig fornybar næring som vil sikre verdiskaping og
arbeidsplasser i hele Norge i generasjoner framover.
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
11 (i tusen kroner) |
1100 | Landbruks- og matdepartementet | 149 219 |
1112 | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | 172 362 |
1115 | Mattilsynet | 1 208 983 |
1138 | Støtte til organisasjoner m.m. | 25 015 |
1139 | Genressurser, miljø- og ressursregistreringer | 35 177 |
1141 | Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø-
og næringstiltak i landbruket | 129 128 |
1142 | Landbruksdirektoratet | 420 060 |
1144 | Regionale og lokale tiltak i landbruket | 4 002 |
1148 | Naturskade - erstatninger | 169 200 |
1149 | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | 72 654 |
1150 | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. | 14 306 304 |
1151 | Til gjennomføring av reindriftsavtalen | 111 500 |
1161 | Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske
oppgaver på statsgrunn | 22 075 |
| Sum utgifter rammeområde
11 | 16 825 679 |
Inntekter rammeområde
11 (i tusen kroner) |
4100 | Landbruks- og matdepartementet | 113 |
4112 | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | 19 464 |
4115 | Mattilsynet | 167 540 |
4142 | Landbruksdirektoratet | 39 740 |
4150 | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. | 30 000 |
| Sum inntekter rammeområde
11 | 256 857 |
| Sum netto rammeområde
11 | 16 568 822 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 11 settes til 16 568 822 000
kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at regjeringen forenkler, fornyer og
forbedrer landbrukspolitikken, for å ha en moderne og ressurseffektiv
matproduksjon i fremtiden, bygget på strenge krav til matsikkerhet. Disse
medlemmer viser til at landbruks- og matpolitikken har som
hovedoppgave å legge til rette for økt matproduksjon, samtidig som
strenge krav til matsikkerhet følges. For å få et effektivt landbruk
er det viktig å bygge opp et fundament som på sikt kan gjøre næringen
mer selvstendig, og der de mange ressursene kan utnyttes mest mulig
optimalt.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen det siste året har økt de offentlige bevilgningene til infrastrukturtiltak
i skogen med 30 pst. til i alt 99 mill. kroner. I statsbudsjettet
for 2015 blir det fremmet forslag om å bevilge 10 mill. kroner til
formålet. Norge har lavere skogsvegdekning enn sammenlignbare land
og over tre fjerdedeler av skogsvegnettet er mer enn 25 år gammelt. Disse
medlemmer viser til at videreutvikling av en hensiktsmessig
infrastruktur i skogen, med nybygging og modernisering, vil kreve
store investeringer fremover.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å utvide erstatningsordningen til bønder som får
produksjonstap på grunn av antibiotikaresistente bakterier. Dyr
som er smittet med antibiotikaresistente bakterier blir vanligvis
ikke syke, men de kan være en smittekilde for mennesker. Disse
medlemmer understreker betydningen av at bønder som uforskyldt
får slik smitte blant dyrene sine, slipper å ta kostnadene selv.
En bedre erstatningsordning vil redusere den enkelte bondes økonomiske
risiko ved en smittesituasjon, og den vil også sikre at det faktisk blir
varslet der slik smitte blir påvist.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil legge til rette for landbruk over hele landet. Dette krever
fremdeles en differensiert virkemiddelbruk. Regjeringen vil gi bonden
større frihet til å være selvstendig næringsdrivende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser
det som bekymringsfullt at regjeringen kutter i viktige virkemidler
og ordninger som er rettet inn mot jord- og skogbruk. Disse
medlemmer vil sikre økt verdiskaping innen verdikjedene
for mat og skog, ha et landbruk over hele landet og samtidig øke
norsk matproduksjon. I vårens jordbruksoppgjør foreslo Arbeiderpartiet
å bedre statens tilbud med 200 mill. kroner. Dette forslaget ble
nedstemt av det borgerlige flertallet på Stortinget. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiets ambisjoner for landbruket
ligger fast, og i tråd med jordbruksoppgjøret foreslår disse
medlemmer å styrke landbruksfeltet med til sammen 200 mill.
kroner.
For at en sterk og konkurransedyktig skognæring skal
bli et nasjonalt satsingsområde, må et mangfold av virkemidler tas
i bruk. Disse medlemmer vil blant annet styrke satsingen
på verdiskapingstiltak, infrastruktur, og forskning, for bedre å
kunne utnytte de næringsmessige mulighetene skogen har. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets forslag om en egen skogpakke, som i tillegg
til å reversere regjeringens kutt, styrker satsingen på verdikjeden
for skog.
Disse medlemmer viser til flere
lovendringer de siste årene som har tilrettelagt for økt omsetning
av skogeiendom. Det er blant annet blitt enklere å fradele deler
av en eiendom og selge disse. Næringen har påpekt at effekten av
lovendringene er begrenset, da det påløper full gevinstbeskatning
ved salg ut av familien med en skattesats opp mot 50,4 pst. I regjeringserklæringen
skriver Høyre og Fremskrittspartiet at en vil «redusere skattesatsen
på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning». Disse
medlemmer er derfor forundret over at regjeringen ikke kommer med
noen forslag til forbedringer i statsbudsjettet. Disse medlemmer vil
påpeke at en skatteregel som hemmer utvikling blir enda mer skadelig
når det er varslet endring, men endringen uteblir. Disse medlemmer har
sett at dagens skattesystem forhindrer fornuftige endringer i eiendomsstrukturen, og
mener at gevinst ved salg av all landbrukseiendom skal beskattes
med ordinær kapitalskatt på 27 pst.
Disse medlemmer vil ha et landbruk
over hele landet, og mener matproduksjonen må økes. Disse
medlemmer vil samtidig påpeke at landbrukspolitikken også
må ivareta forbrukeren. Maten skal være god, sunn og rimelig. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til Arbeiderpartiets landbruksstrategi
hvor disse medlemmer foreslår mer på forskning, styrking
av Mattilsynet og strengere krav til merking av mat og informasjon
til forbrukerne.
Disse medlemmer foreslår at ramme
11 settes til 16 744 822 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 176 000 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 11 settes til 16 636 022 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 67 200 000 kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem peker på at det
er særlig tre hovedmål i landbruksnæringen som er viktig for Kristelig
Folkeparti: økt matproduksjon, landbruk i hele landet og økt rekruttering.
Dette medlem peker på at disse
målene legger sterke føringer for Kristelig Folkeparti i utformingen
av landbrukspolitikken. Samtidig er flere av disse målene overlappende
og har i stor grad felles løsninger. Den viktigste forutsetningen
for økt matproduksjon er å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser
i hele landet. Den viktigste forutsetningen for at alle tilgjengelige
ressurser i hele landet tas i bruk er å legge til rette for lønnsom
drift i hele landet, noe som også fordrer tilretteleggelse for variert
bruksstruktur. Økt lønnsomhet er også den viktigste forutsetningen for
økt rekruttering.
Dette medlem viser til at store
deler av rammeområde 11 er bundet opp av jordbruksforhandlingene,
og dette medlem vil videreføre prinsippet om at det
hvert år er et hovedoppgjør i landbrukssektoren som fastsetter overføringer,
målpriser og andre landbrukspolitiske virkemidler og ordninger.
Et av de viktigste målene for norsk landbruk er økt matproduksjon.
Også i landbruket er det behov for økt forskning og innovasjon for
stadig å effektivisere og øke produktivitet. Derfor er dette
medlem forundret over at regjeringen foreslo å kutte 18,7
mill. kroner på forskningen på dette feltet. For å øke norsk matproduksjon
foreslo Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, å styrke
den landbruksrettede forskningen med over 30 mill. kroner.
Dette medlem peker på at det
er over 10 år siden den norske kornpolitikken ble liberalisert og kornlagrene
avskaffet. Manglende beredskapslagring av korn gjør Norge sårbart
dersom noe uforutsett skulle skje. Også naturlig variasjon i kornhøsten
truer matvaresikkerheten. Dette medlem mener at de
siste års klimaendringer gir enda større grunn til bekymring. Dette
medlem mener det er behov for mer kunnskap knyttet til Norges
forsyningssikkerhet og beredskap i krise- og krigssituasjoner. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås 3 mill. kroner til en sikkerhets- og beredskapsanalyse.
Dette medlem merker seg at regjeringen
kutter i tilskuddet til oppsyn i statsallmenninger. Dette medlem mener
at fjellstyrenes funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet
i fjellstyrenes finansiering for å utvikle en stabil høy
kompetanse på de tjenester som skal selges til SNO. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der Kristelig Folkeparti opprettholder tilskudd til oppsyn i statsallmenninger.
Dette medlem mener frivillige
organisasjoner er avgjørende ressurs for å styrke det norske samholdet
og den sosiale kapitalen, samtidig som de gjør en viktig arbeidsinnsats
for å styrke velferdssamfunnet. Dette medlem viser
til at det i regjeringserklæringen står at «Regjeringen vil bedre
vilkårene for frivillige organisasjoner. De økonomiske ordningene
må styrkes, reglene bli enklere og byråkratiet mindre». Dette
medlem er derfor svært overrasket over at regjeringen gjør
det motsatte, og kutter stort i tilskuddet til frivillige organisasjoner
som får støtte fra Landbruks- og matdepartementet. Dette medlem vil
tilrettelegge for et sterkere sivilsamfunn, og viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett derfor styrket tilskuddet
til organisasjonene som får støtte av Landbruksdepartementet med
5,5 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.
Dette medlem peker på at Norge
nå har 900 millioner kubikkmeter med skog – dobbelt så mye som på
60-tallet. Likevel avvirkes det kun omtrent 11 millioner kubikkmeter
skog i året, og mye av det som står igjen vil nå råtne. Dette
medlem peker på at det er avgjørende å ha tilgang til ressursene
for å få nytte av det store lageret av skog vi har. Dette medlem deler
derfor regjeringens mål om at det må satses mer på infrastruktur
og veier. Dette gjelder blant annet skogsbilveger, kaier og jernbaneterminaler.
Samtidig peker dette medlem på at det er behov for
også å styrke resten av verdikjeden. Dette medlem merker
seg at regjeringen reduserer på tilskudd til økt bruk av tre, samt
energi- og miljøtiltak i skognæringen. Dette medlem mener
det er behov for i større grad å styrke skognæringen for å legge
til rette for overgangen fra ikke fornybare energikilder til fornybare
energikilder, og at regjeringen, ved å svekke ordninger for økt
bruk og anvendelse av tre, svekker dette skiftet. Dette medlem viser derfor
til at Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, har styrket
både tilskudd til økt bruk av tre og tilskudd til energi- og miljøtiltak
i skognæringen, samt mer en dobler overføringene til verdiskapningstiltak.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sin regjeringserklæring har skrevet at de ønsker «å redusere skattesatsen
på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning.» Dette medlem peker
på at så ikke har skjedd, og at det har medført at en rekke skogeiere
nå har satt seg på gjerdet og ikke vil selge i påvente av skatteendringen. Dette
medlem mener en slik utvikling er uheldig, og peker på at
det kan være stor effektiviseringsgevinst ved bedre struktur i skognæringen. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
fjerning av gevinstbeskatning for skog, for å sikre en bedre struktur
i skognæringen.
Dette medlem peker på at vern
av skog er et godt klimatiltak og en viktig måte å bevare biologisk mangfold
på. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til
skogvern med 300 mill. kroner for å holde tempoet oppe og øke andelen
fredet skog.
Dette medlem viser til at regjeringen
Stoltenberg II har hatt en svært inkonsekvent holdning i avgiftspolitikken
knyttet til biodrivstoff, noe som har medført en betydelig usikkerhet
og et medfølgende etterslep på forskning og utvikling på nye biobaserte petroleumserstatninger. Dette
medlem mener det, for å gjennomføre det grønne skiftet,
er behov for å fjerne veibruksavgiften for 2. generasjon biodrivstoff. Dette
medlem peker på at dersom det gjennomføres, ligger alt til
rette for at det nå investeres milliarder i å bygge opp produksjonskapasitet
for slikt drivstoff i Norge. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, der det gjennom verbalforslag
foreslås å fjerne veibruksavgiften på 2. generasjons biodrivstoff. Dette
medlem peker på at tiltaket vil gi svært store reduksjoner i
klimagasser, det gir Norge mulighet til å ta en ledende rolle internasjonalt
i en av fremtidens grønne industrieventyr og vil bety enormt for
aktiviteten og verdiskapningen i hele den norske skognæringen.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett la frem en helhetlig skogpakke
som styrker hele verdikjeden – fra skogplanting til ferdig bioprodukt
på tanken. Dette medlem mener det er avgjørende å
legge til rette for å styrke norsk bioøkonomi for å finne alternativer
til petroleum når oljen ikke lenger er motoren i økonomien. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti med denne skogpakken
har tatt et første steg i den retningen, og håper at regjeringen
vil følge etter.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 11 settes til 17 385 822 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 817 000 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 11
settes til kr 16 508 022 000, som er en reduksjon i forhold til
regjeringens forslag på kr 60 800 000.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 11 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem mener at landbruket
er viktig for dagens Norge, og landbruket skal også ha en viktig
plass i framtidens Norge. Derfor vil dette medlem ha
et innovativt, bærekraftig og miljøvennlig landbruk her til lands.
Norsk landbruk er avgjørende for å sikre bosetting i hele landet,
biologisk mangfold, kulturlandskap og matproduksjon. Landbrukspolitikken
er nødt til å sikre at matproduksjonen er trygg, miljøvennlig og
langsiktig, og det er et overordnet mål for dette medlem å
opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur av
hensyn til miljø, kulturlandskap og dyrevelferd.
Dette medlem ser på bonden som
en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar.
Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass
innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad
utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten
direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold
i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal
tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig
næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer,
færre og enklere retningslinjer. I tillegg til å produsere mat og
trevirke, må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål
om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og
miljøgoder.
Dette medlem ønsker overføringer
til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale
og miljøvennlige tilskuddsordninger. I tillegg mener dette
medlem at vi må få en klarere deling av landbrukspolitikken
der det stimuleres til økt effektivitet og større produksjonsmengde
hos produsentene av «ordinære» landbruksprodukter, mens det på den
annen side legges mer til rette for at landbrukseiendommene kan
være et utgangspunkt for noe mer enn «ordinær» produksjon, det være
seg mer nisjeproduksjoner eller «opplevelsesproduksjon».
Dette medlem vil ha en mer aktiv
bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak
er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre
bosetting og økt mangfold på bygdene.
Dette medlem vil sikre Norge
et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor
rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres
retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det
er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den
norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse
av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den
fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor
at bevilgningene til eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer
avvikles, og at det samme skjer med de norske eksportsubsidiene
til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften.
Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets
lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der
de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre
det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang
av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering og ser frem
til at regjeringens utredning om forenkling skal legges frem.
Dette medlem ønsker å videreføre
jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom
bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres
til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes
i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede
forhandlinger innenfor det korporative system.
For øvrig er dette medlem opptatt
av at forhandlingsinstituttet skal ligge fast, og at det for kommende
oppgjør er avgjørende at instituttet ikke undergraves. Framtidige
oppgjør bør følge vanlig praksis ved at Stortinget slutter seg til
Landbruks- og matdepartements proposisjon om jordbruksoppgjøret,
og skal ikke være gjenstand for forhandlinger i Stortinget. Dette
medlem viser til at regjeringspartiene sammen med Kristelig
Folkeparti og Venstre inngikk en avtale i forbindelse med jordbruksoppgjøret
i 2014, som slår fast at samarbeidspartiene er enige om at statens
tilbud til fremtidige jordbruksoppgjør skal være i tråd med de føringene
som ligger til grunn i innstillingen til jordbruksoppgjøret i 2014
og Innst. 8 S (2013–2014).
Dette medlem er kritisk til å
innlemme skog for å pynte på regnskapet over de totale CO2-utslippene i Norge. Dette er noe som
eksperter advarer sterkt mot. Det er også svært omstridt i andre
land å bruke den naturlige CO2-veksten
i skog for å «pynte» på eget utslippsregnskap.
Skogsbilveier er den største trusselen mot inngrepsfri
natur i Norge, og støtteordninger som tilskudd til skogsbilveier
og hogst i bratt terreng gjør det lønnsomt å hugge i de biologisk
viktigste områdene. Det er klar sammenheng mellom gammel skog med
truede arter og utilgjengelighet for skogbruk, treffer disse støtteordningene
systematisk områder som er potensielle for vern. Dette medlem mener fortsatt
det er det eneste rette dersom vi skal sette miljøhensyn foran andre
hensyn, og foreslår å redusere tilskuddene til denne type aktivitet
med 20 mill. kroner. Dette medlem foreslår også å
omprioritere 200 mill. kroner fra skogsatsing til det grønne klimafondet
og vern av mangroveskog.
Dette medlem viser til at det
gjentatte ganger er avslørt at den norske pelsdyrnæringen er under
enhver kritikk. Stortinget var, gjennom behandlingen av dyrevernmeldingen
i 2002, svært klare på at det skulle skje en vesentlig forbedring
når det gjaldt dyrevelferden i næringen innen 2013. Det er dessverre ingen
merkbar forbedring å spore. Dette medlem mener derfor
at Norge nå bør følge etter land som Sverige, Danmark, Sveits og
Østerrike som enten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring.
Som et ledd i en slik norsk avvikling foreslår dette medlem å
avvikle støtten og subsidiene knyttet til fôr i pelsdyrnæringen
og tilskudd til avløserordning for pelsdyroppdrettere.
Dette medlem vil ha en sterk
satsing på forskning på økologisk landbruk og matproduksjon. Dette
medlem har som mål at 17 pst. av matproduksjonen og matforbruket
i 2020 skal være økologisk. Dette medlem viser i
så måte til forslag om ekstra skattefradrag for bønder som driver
eller legger om til økologisk produksjon og forslag om å fjerne
momsen på økologiske matvarer, frukt og grønt nærmere omtalt under
rammeområde 21 i denne innstillingen.
For varig fruktbarhet i jorda, nok rent vann,
dyrevern, naturmangfold og lokal mattrygghet, er økologisk landbruk
et viktig alternativ og supplement til annet landbruk. Arbeidet
som gjøres ved forskningssenteret Bioforsk Økologisk på Tingvoll
står helt sentralt for å få til dette. Bioforsk Økologisk er særdeles
viktig som nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk. Samtidig
er forskningssenteret en viktig del av forskningsmiljøet i Møre
og Romsdal, et forskningsmiljø som sentrale myndigheter i altfor beskjeden
grad satser på.
Dette medlem viser til at det
er vedtatt at Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
(NILF) og Norsk institutt for skog og landskap skal slås sammen
fra og med 1. juli 2015. Det skal brukes mer ressurser på utvikling
av ny kunnskap, innovasjonsretta arbeid og forvaltningsstøtte, og
mindre ressurser skal gå til administrasjon, drift og vedlikehold.
Det skal også bli større grad av tverrfaglig arbeid og økt samarbeid
med universitets- og høgskolesektoren, ikke minst for å gi bedre
muligheter for utvikling av bioøkonomien. Dette medlem støtter
intensjonen, men reagerer på at det i regjeringens budsjettforslag
er lagt opp til et kutt på 18 mill. kroner. Dette medlem ønsker
å reversere dette kuttet.
Dette medlem viser videre til
en rekke lett uforståelige og ubegrunnede kutt fremmet i regjeringens
budsjettforslag. Dette gjelder blant annet forslag om å redusere
tilskudd til fjellstyrene med 1,8 mill. kroner, og forslag om å
redusere tilskudd til organisasjoner som arbeider innenfor landbruks-
og matpolitiske satsingsområder, slik som 4H og Oikos. Disse kuttene
ønsker dette medlem å reversere.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 11, Landbruk:
Tekst | Bokført mill. kr |
Styrking av mattilsynet | 10,0 |
Støtte til organisasjoner | 4,8 |
Tilskudd til Nord-Norsk Hestesenter
og Norsk Fjordhestsenter | 1,5 |
Fjellstyrer | 1,8 |
Avvikling av støtte til Folkeaksjonen
ny rovdyrpolitikk | -1,5 |
Reduksjon av tilskudd til bygging av
skogsbilveier. | -20,0 |
Eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer,
Tilskott til råvareprisordninga | -27,6 |
Fjerning av subsidier til avløserordning
i pelsdyrnæringen og frakttilskudd til pelsdyrfôr | -29,8 |
Sum ramme 11: Landbruk | -60,8 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 11 settes til 16 595 022 000 kroner, som er en økning
på 26 200 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2014–2015), inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.
Dette medlem peker på at regjeringa
fører en politikk som vil forsterke sentraliseringa av landbruket,
hvor større bruk vokser på bekostning av de mindre brukene. All
matjord må holdes i hevd og dyrkes i hele landet. Derfor må kombinasjonsbrukerne
fortsatt være bærebjelken i landbruket. Dette medlem går
mot industrilandbruk og økninger for de største, som ødelegger for
melkeproduksjon i hele landet og setter dyrehelsen på spill. Det
må bli lagt til rette for dyrking av mer korn, frukt og grønt. Sosiale ordninger
som pensjonsordningene, som er veldig viktige for rekrutteringen
til landbruket, må beholdes. Dette medlem viser til
at Sosialistisk Venstreparti er klare til å kjempe for trygg mat,
dyrevelferd, levende bygder og distrikt, og miljøvennlig produksjon.
Dette medlem viser til at skognæringa
er en viktig del av framtidas industri i Norge. Det som kan lages
av olje, slik som plastprodukter, kan også lages av tre. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
statsbudsjett har satt av 40 mill. kroner til verdiskapingstiltak
og industriell bruk av trevirke.
Dette medlem mener dyrevern må
prioriteres høyere i statsbudsjettet for 2015, og viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å sette
av 3 mill. kroner i øremerket bevilgning til Norecopa, som forsker
på alternativer til dyreforsøk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
1800 | Olje- og energidepartementet | 208 288 |
1810 | Oljedirektoratet | 413 500 |
1815 | Petoro AS | 351 500 |
1820 | Norges vassdrags- og energidirektorat | 852 000 |
1825 | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | 1 418 000 |
1830 | Forskning og næringsutvikling | 772 800 |
1840 | CO2-håndtering | 2 131 000 |
2440 | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 38 000 000 |
2490 | NVE Anlegg | 4 000 |
| Sum utgifter rammeområde
12 | 44 151 088 |
Inntekter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
4800 | Olje- og energidepartementet | 3 100 |
4810 | Oljedirektoratet | 107 550 |
4820 | Norges vassdrags- og energidirektorat | 160 000 |
4825 | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | 1 418 000 |
4840 | CO2-håndtering | 1 215 000 |
5440 | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 153 400 000 |
5490 | NVE Anlegg | 200 |
| Sum inntekter rammeområde
12 | 156 303 850 |
| Sum netto rammeområde
12 | -112 152 762 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietforeslår
at ramme 12 settes til –112 152 762 000 kroner, som er det samme
som regjeringens forslag.Disse
medlemmermener stabil energiforsyning
er grunnleggende for et moderne velferdssamfunn, og et konkurransefortrinn
for norsk industri. Disse medlemmer vil videreutvikle
norsk energibransje og sørge for gode og stabile rammebetingelser
for petroleumssektoren og fornybar energi i Norge. Disse
medlemmer vil at Norge skal være en foregangsnasjon innen
miljøvennlig energiproduksjon og -forbruk, blant annet innen vannkraft,
vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av regjeringens forslag til å bedre rammevilkårene for
aktører som ønsker å satse innen bygging og produksjon av grønn
energi gjennom blant annet å foreslå innføre mer gunstige avskrivningsregler
for vindkraftanlegg. Det vil legge til rette for at en større del
av vindkraftutbyggingene i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet
kan skje i Norge.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen foreslår å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt
slik at flere småkraftverk fritas for denne skatten.
Disse medlemmer viser til at
olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi. Den bidrar
til arbeidsplasser og nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling
over hele landet. Det er behov for kontinuerlig kompetanse- og teknologiutvikling
dersom man skal opprettholde aktiviteten på norsk sokkel og innfri
det tverrpolitiske målet fra Meld. St. 28 (2010–2011) om økt utvinningsgrad
fra felt i produksjon.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til petroleumsforskning
i 2015, og at Petoro AS styrkes i 2015.
Disse medlemmer er opptatt av
at utvinning av olje og gass må skje på mest mulig ressurseffektiv og
miljøvennlig måte, noe som sikres gjennom CO2-avgift
og kvoteplikt.
Disse medlemmer viser til at
forbrenning av kull, olje og gass står for 80 pst. av de samlede
klimagassutslippene. Disse medlemmer mener det derfor
er viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og
lagring av CO2. Disse medlemmer bemerker
at dersom CO2-håndtering skal være et
effektivt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, må kostnadene
ved å bruke denne teknologien reduseres betydelig. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen har store ambisjoner
om å bidra til dette gjennom en bred satsing på CO2-håndtering.
Samtidig er det avgjørende at Norge bruker ressursene riktig. Disse
medlemmer mener derfor det er fornuftig at regjeringen har
utarbeidet en ny strategi for Norges satsing på CCS (Carbon capture and
storage). Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder
fornybar energi, anser disse medlemmer det som nødvendig
å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands,
samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas. De store investeringene
som skal gjøres i nettet frem mot 2020, forutsetter en mer rasjonell
nettstruktur.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for en god infrastruktur for kraftutveksling med utlandet. Disse
medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet høsten
2014 har gitt Statnett SF konsesjon til to nye utenlandsforbindelser
for kraft; én til Tyskland og én til Storbritannia. Til sammen vil dette
kunne øke Norges kapasitet for kraftutveksling med utlandet med
nesten 50 pst.
Disse medlemmer vil bemerke at
muligheten for kraftutvekslingen med Tyskland og Storbritannia vil
kunne gi en bedre utnyttelse av kraftsystemene, og bidra til økt
verdiskaping. Disse kablene er viktige for at Norge skal lykkes
med satsingen på økt produksjon av fornybar energi.
Disse medlemmer mener den mest
miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Norge har et stort
potensial for energieffektivisering innen alle sektorer.
Disse medlemmer imøteser derfor
regjeringens varslede forslag til innføring av skattefradrag for
ENØK-tiltak i husholdningene. Frem til en slik ordning er på plass,
foreslår regjeringen å gjøre dagens enøk-ordning til en rettighetsbasert
ordning, noe disse medlemmer støtter.
Disse medlemmer forutsetter at
Norge investerer i forskning, utvikling og demonstrasjon av nye
energi- og klimateknologier som kan bidra til å realisere et lavutslippssamfunn. Disse
medlemmer vil derfor understreke betydningen av at regjeringen
foreslår å styrke Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging.
Disse medlemmer mener at Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle med hensyn
til å forvalte vannkraftressursene og energimarkedet på en helhetlig
og framtidsrettet måte. I tillegg spiller NVE en viktig rolle i
forhold til beredskap mot flom og naturskade. Disse medlemmer vil
derfor understreke betydningen av at bevilgningen til NVE til flom-
og skredforebygging foreslås økt sammenlignet med saldert budsjett
for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at vi nok en gang har sett hvilke store ødeleggelser flom og
ras fører til. Dette er en sterk påminnelse om en av vår framtids
store utfordringer med et villere og våtere vær som følge av klimaendringene.
Parallelt med innsatsen for å redusere utslipp av CO2 må
vi forberede oss på å møte hyppigere flom, ras og ekstremvær. For
å møte framtida på en tryggest mulig måte, mener disse medlemmer det
er viktig at innsatsen i arbeidet for å hindre skader som følge
av flom og skred forsterkes. Det er også avgjørende at alle med
et planansvar på en god måte tar hensynet til hva klimaendringene
vil føre til. Samfunnsbyggingen må derfor klare å gjennomføre en
god klimatilpassing slik at vi kan bygge et samfunn som er robust
også i møte med hendelser som flom og ras. Disse medlemmer mener
derfor det blir viktig at myndighetene klarer å etablere et forsterket
samspill mellom stat, fylkeskommunene og kommunene slik at man bedre
kan sikre folks liv og helse, og viktige samfunnsverdier.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende at kapasiteten til Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE) styrkes i statsbudsjettet. Det må satses på å utvikle og bygge
ut NVEs kompetanse og forsterke direktoratets muligheter for å bistå
kommunene. Hendelsene de siste årenes viser at kommunesektoren har
behov for betydelig støtte i arbeidet med å kartlegge risiko og
til å iverksette effektive forebyggende tiltak.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å gjennomgå regelverket for kompensasjon til kommuner
som rammes av naturskade. Målet er at man i større grad kan sikre
forutsigbarhet ved at staten i større grad påtar seg et økonomisk
ansvar i de tilfeller hvor kommunene rammes. Likeledes bør statens virkemidler,
regelverk og kompensasjonsordninger i forbindelse med naturskade
gjennomgås.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig at regjeringen påser at NVE kan forsere faresonekartleggingen
i de 120 mest utsatte kommunene. Med dagens tempo vil det ta opptil
25 år å kartlegge risiko i disse kommunene.
Disse medlemmer mener regjeringen
i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2015 bør
fremlegge tidsplan og avsette tilstrekkelige midler til NVE slik
at man kommer ajour blant annet med faresonekartleggingen
og nødvendige sikringstiltak.
Disse medlemmer foreslår at ramme
12 settes til -111 982 762 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 170 000 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 12 settes til -112 002 762 000 kroner, som er en økning
i forhold til regjeringens forslag på 150 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen
til blant annet flom- og skredsikring, energifondet og overføringstariffer.
Dette medlem viser til innspill
fra KS i budsjetthøringen i energi- og miljøkomiteen hvor det ble påpekt
at den foreslåtte bevilgningen i statsbudsjettet til flom og skredforebygging
bare dekker en brøkdel av behovet for kartlegging av faresoner for
flom og skred i kommunene. Kartleggingen av faresoner for flom og
skred skal bidra til å framskaffe kunnskap både om hvor det er viktig
å sette inn tiltak i områder som allerede er tatt i bruk, og om
hvor det er viktig at utsatte områder ikke tas i bruk. Etter en
gjennomgang i 2010 blant 330 kommuner med kartleggingsbehov konkluderte
NVE med at 120 kommuner må plasseres i kategorien førsteprioritet.
Med dagens bevilgninger er NVE i stand til å gjennomføre faresonekartlegging
i to til fem kommuner i året. Med dette som bakgrunn blir det i
Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslått å øke bevilgningen
til kartlegging av faresoner for flom og skred med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
foreslås å innlemme Transnova i Enova. Dette medlem mener dette
er et riktig grep. Transnovas hovedmål er å bidra til å redusere
klimagassutslippene fra transportsektoren i Norge. Dette
medlem er imidlertid kritisk til at det ikke følger midler
med, men at oppgavene skal løses innenfor Enovas budsjett. Dette medlem viser
til Transnovas sentrale oppgave i blant annet elbilsatsingen, og
på denne bakgrunn blir det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett
foreslått å øke bevilgningen til Enova med 20 mill. kroner. Bevilgningen
skal øremerkes Transnova for elbilsatsning.
Dette medlem viser til at ordningen
med overføringstariffer er ment å skulle gi mindre prisforskjeller
på strøm rundt om i landet, slik at en ikke betaler mye mer om en
bor langt unna befolkningssentra. Dette medlem har
merket seg at regjeringen har kuttet drastisk i ordningen. Det er
få som vil få del i ordningen om ikke bevilgningen økes. På denne bakgrunn
blir det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslått
å øke bevilgningen med 40 mill. kroner.
Dette medlem viser til at ordningen
med forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) skal etablere
tidsbegrensede forskningssentre som har en konsentrert, fokusert
og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for
å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet. Dette
medlem ønsker en ytterligere satsing på dette viktige arbeidet
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det
foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Christian
Michelsen Research (CMR) har som mål å utvikle samfunnsnyttig teknologi.
Gjennom opprettelsen av Greenstat ønsker CMR et selskap som kan
innta rollen som Norges grønne lokomotiv for å fremme satsing
på fornybar energi. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 10
mill. kroner til oppstart av prosjektet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 12 settes til -112 152 762 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 446 000 000 kroner. For øvrig
vises det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12
settes til -111 769 562 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 383 200 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 12 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem viser til at Venstre
vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder
en velfungerende og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale
klimautfordringene, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle
i arbeidet med å vise at det er mulig å kombinere lave utslipp med
et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette medlem mener
Norge har store muligheter til å legge om energibruken, ta i bruk
ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig som dette
kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag ligger langt etter i arbeidet med å få økonomien
inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket ligger an til
å bli nådd.
Dette medlem mener virkemiddelbruken
i norsk klimapolitikk bør deles i to, ett sett virkemidler for sektorer
som ikke er omfattet av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett
sett virkemidler for sektorer som er omfattet av kvotemarkedet.
I tillegg mener dette medlem at vi bør fokusere på
virkemidler som tar ut det fornybare energipotensialet og sørger for
en mer robust energiinfrastruktur.
Dette medlem mener det grønne
sertifikatmarkedet i samarbeid med Sverige er positivt. Ny fornybar
energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig
kraft og redusere utslippene. Men dette medlem mener
at det ligger skjevheter i dagens sertifikatmarked som spesielt gjelder
vindkraft, noe som gjør at etableringen av fornybare energiprosjekter
fortsatt ikke finner sted i Norge. Dette medlem vil
derfor endre avskrivingsreglene for vindkraft, slik at de blir mer
i tråd med svenske regler.
Dette medlem viser at norsk fornybarteknologi
har et stort potensial internasjonalt. Dette medlem viser
til at INTPOW er en prosjektorganisasjon som har som mål å styrke
det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i den norske
energinæringen og gjøre den mer slagkraftig internasjonalt. Dette
medlem vil forsterke deres arbeid med 16,5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at energimerking
av boliger og bygninger er et godt tiltak for å synliggjøre energieffektiviseringstiltak
som gjøres i bygninger. Dette medlem vil styrke dette
arbeidet med 2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Venstre
vil foreslå å innføre et skattefradrag for miljøtiltak i egen bolig. Dette
medlem mener man derfor bør rendyrke Enova som et redskap
for å ta ut klima-, teknologi- og energieffektiviseringspotensialet
i større prosjekter, og på sikt avvikle tilskuddene til energitiltak
i private boliger. Dette medlem vil understreke at formålet
med ENOVA også er å skape varige endringer i tilbud og etterspørsel
etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger, og at ENOVA skal
være fødselshjelper for nye markeder. Det er i dag et stort og uforløst
potensial for eksempelvis solceller på bygg som en energi- og klimaløsning
i Norge. Selv om en støtteordning til solceller vil ha en høy pris
pr. kWh for de første 1 000 anleggene, vil dette sette i gang et
marked og dermed ha effekt ut over de anleggene som får støtte.
En investeringsstøtte for solceller vil være i kjernen av ENOVAs samfunnsoppdrag. Dette
medlem ber om at dette tydeliggjøres i dialogen mellom departementet
og ENOVA. Dette medlem er positiv til at Transnova
slås sammen med ENOVA, og mener dette gjør at man kan se hele den
fornybare energikjeden i sammenheng. Men dette medlem vil
peke på behovet for å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige
drivstoff.Dette medlem vil
understreke at det i sammenslåingsprosessen ikke må skapes usikkerhet
omkring videre drift av hydrogenfyllestasjonene i Norge. Dette
medlem peker på at kommuner og byer i Norge er godt i gang
med å få på plass en ladeinfrastruktur for elbiler. Dette medlem mener
derfor at det neste skrittet vil være å få etablert en ladeinfrastruktur
med hurtigladestasjoner i de store transportkorridorene mellom de
store byene. Dette medlem vil derfor understreke
at ENOVA følger opp Transnovas arbeid på dette området.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
med 5 mrd. kroner, i tillegg til å øke nettariffen med et halvt
øre som settes av til ENOVA. Dette medlem mener det
er nødvendig for å sikre en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging
og energisparing, og sørge for at ENOVA har den nødvendige finansieringen
i tråd med de nye oppgavene som er flyttet over dit.
Dette medlem viser til at CO2-fangst og lagring er et viktig virkemiddel
for å redusere utslipp fra kraftproduksjon og industri, og at Norge
som en storprodusent av fossil energi har et spesielt ansvar for
å utvikle denne teknologien. Dette medlem mener utviklingen
av CO2-fangstteknologi vil være med på å
sikre etterspørselen etter norsk gass også etter at EU eller nasjonal
klimapolitikk setter strengere krav til utslipp fra kraftproduksjon. Dette
medlem viser til behovet for et robust CCS-prosjekt. I regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2015 er det beskrevet et program for
dette. Dette medlem understreker viktigheten av å
få på plass et fullskala CO2-fangstanlegg
innen 2020. Dette medlem viser til at Venstre også
vil starte arbeidet med å avklare de juridiske konsekvensene av
offshore-lagring og flytting av CO2 over
landegrensene, og starte utviklingen av et CO2-lager
i Nordsjøen og nødvendig rammeverk, og setter av 20 mill. kroner
til dette arbeidet.
Dette medlem mener Norge har
et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen petroleumsnæringen,
og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne
på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn
til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri og
sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en politikk
for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer gjennom
etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest sårbart
og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene
aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. Dette
medlem mener det er positivt at regjeringen ikke åpner for
petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen (Nordland VI og
VII og Troms II) i denne stortingsperioden. Dette medlem er
bekymret for todelingen av norsk økonomi. Investeringsnivået på
norsk sokkel er fortsatt stort, og langt større enn vi ser i fastlandsindustrien.
Dette medfører økte lønnskostnader og lavere konkurranseevne for norske
fastlandsbedrifter. Dette medlem foreslår derfor
å avvikle kartlegging av petroleumsforekomster, og reduserer overføringene
til dette formålet med 78,5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
ikke skal drives petroleumsaktivitet i eller nær iskanten, og vil
derfor redusere petroleumsforskningen i arktiske strøk med 5 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at oljeprisen
på sikt er usikker, og at kostnadene for nye petroleumsprosjekter
er høye. Dette medlem mener staten og fellesskapet
tar en for høy risiko i nye petroleumsprosjekter, og viser til at
Venstre ønsker å redusere fribeløpet i sitt skatte- og avgiftsopplegg. Dette
medlem viser videre til at en høy CO2-avgift
er det mest hensiktsmessige virkemiddelet for å prise inn CO2-kostnader inn i nye og eksisterende
petroleumsprosjekter, og viser til at Venstre i sitt alternative
budsjett foreslår å øke denne avgiften.
Dette medlem mener det er unaturlig
at Petoro ikke finansieres gjennom kontantstrømmen til SDØE. Dette
medlem foreslår derfor at finansieringen av Petoro
fjernes fra statsbudsjettet, og ønsker å gi Petoro mulighet til
ha en langt mer fleksibel finansiering gjennom inntektene fra SDØE.
Dette muliggjør også at Petoro har en langt mer aktiv porteføljeforvaltning,
noe som vil sikre bedre utnyttelse og bedre forvaltning av statens
eierinteresser på norsk sokkel. Dette medlem foreslår
derfor å avvikle postene på Olje- og energidepartementets budsjett,
og opprette tilsvarende poster på SDØEs budsjett.
Dette medlem viser til virkningene
av klimaendringene, og peker på at Norge er sårbart for flom og
store nedbørsmengder. Dette medlem viser til at sikringstiltak
mot flom, erosjon og skred og til miljøtiltak i vassdrag er betydelig
underfinansiert, og vil styrke dette arbeidet med 8,2 mill. kroner.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 12, Olje og energi:
Tekst | Bokført mill. kr |
Energimerking av boliger og bygninger | 2,0 |
Sikrings- og miljøtiltak | 8,2 |
Forskning og utvikling | 16,5 |
CO2-lagring | 20,0 |
Kartlegging, petroleumsaktivitet | -78,5 |
Administrasjonsutgiftene knyttes til
Petoro AS flyttes «under streken» og
blir en del av SDØEs kontantstrøm. | -325,5 |
Petroleumsforskning i arktiske strøk | -5,0 |
Sum ramme 12: Olje
og energi (før SDØE) | -362,3 |
Petoro, Administrasjon | 325,5 |
SDØE Driftsresultat (som følge av økt
CO2-avgift på petroleumsvirksomheten) | 420,0 |
Sum ramme 12: Olje
og energi (før SDØE) | 383,2 |
| |
«Under streken» | |
Energifondet (Fornybarfondet) | 5000,0 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 12 settes til -111 588 262 000 kroner, som er en
økning på 564 500 000 kroner i forhold til regjeringens forslag
i Prop. 1 S (2014–2015), inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg
1–3.
Dette medlem mener Stortinget
må vise langt større vilje til å vedta en offensiv miljøpolitikk for
å stoppe de menneskeskapte klimaendringene. Dette medlem synes
det er forstemmende å se at regjeringens forslag til statsbudsjett
er blottet for store miljøsatsinger, og at regjeringen har trygg
styring mot å bryte Stortingets klimamål for 2020.
Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative forslag til statsbudsjett kommer med en rekke
forslag for å bygge Norge grønt med nye arbeidsplasser, ny infrastruktur
og nye ideer for et moderne og miljøvennlig Norge. Et eksempel på
et slikt forslag er at Norge starter opp arbeidet med å etablere
en fullskala demonstrasjonspark for havvind der ulike teknologier
kan testes ut.
Dette medlem merker seg at regjeringen
ikke legger fram den lovede skattefradragsordningen for energitiltak
i husholdninger, men istedenfor foreslår en rettighetsbasert støtteordning
gjennom Enova.
Dette medlem er bekymret for
at Enova får tilført nye store oppgaver uten at tilstrekkelige
økte bevilgninger følger med. I tillegg til styrket satsing på energitiltak
i husholdningene, får Enova i forslaget til statsbudsjett også ansvaret
for satsing på nullutslippsteknologi i transportsektoren.
Da er det dette medlems vurdering at det ikke holder
å øke Enovas total ramme med knappe 200 mill. kroner gjennom økt
avkastning fra Energifondet.
Dette medlem frykter at konsekvensen
av regjeringens forslag enten blir en lite raus støtteordning for
husholdningene som ikke utløser stor aktivitet, eller at økt innsats
i husholdningene går ut over klimasatsing i industri- og transportsektor.
For å hindre og motvirke dette, foreslår Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative statsbudsjett å bevilge 500 mill. kroner til
Enovas ordning for husholdningsstøtte. Videre mener Sosialistisk
Venstreparti det er viktig at en bredde av klimatiltak i husholdningene
skal få støtte gjennom tilskuddsordningen, både energisparetiltak og
installasjon av solceller på norske tak.
Dette medlem merker seg videre
at at regjeringens tidligere løfter om å fase ut fossil oljefyring generelt
og i offentlige bygg spesielt, ikke følges opp i tilstrekkelig grad
i regjeringens forslag til statsbudsjett.
Dette medlem kan ikke se at regjeringen
følger opp sin egen målsetting om å realisere et fullskala anlegg
for CO2-fangst og lagring i Norge innen
2020 med den gjennomføringskraft som må til for å nå målet.
Dette medlem viser for øvrig
til fagkomiteens innstilling for nærmere omtale.
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
13 (i tusen kroner) |
595 | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk infrastruktur | 738 600 |
1400 | Klima- og miljødepartementet | 435 437 |
1406 | Miljøvennlig skipsfart | 5 111 |
1408 | Radioaktiv forurensning i det ytre miljø | 14 200 |
1409 | MAREANO | 27 362 |
1410 | Miljøforskning og miljøovervåking | 635 601 |
1420 | Miljødirektoratet | 2 557 908 |
1425 | Vilt- og fisketiltak | 77 475 |
1429 | Riksantikvaren | 554 166 |
1432 | Norsk kulturminnefond | 65 487 |
1471 | Norsk Polarinstitutt | 280 528 |
1472 | Svalbard miljøvernfond | 14 650 |
1474 | Fram - Nordområdesenter for klima- og
miljøforskning | 52 177 |
1481 | Klimakvoter | 316 546 |
1482 | Internasjonale klima- og utviklingstiltak | 2 992 684 |
2465 | Statens kartverk | 25 700 |
| Sum utgifter rammeområde
13 | 8 793 632 |
Inntekter rammeområde
13 (i tusen kroner) |
3595 | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk infrastruktur | 371 500 |
4400 | Klima- og miljødepartementet | 2 024 |
4420 | Miljødirektoratet | 86 253 |
4429 | Riksantikvaren | 5 328 |
4471 | Norsk Polarinstitutt | 80 276 |
4481 | Salg av klimakvoter | 335 500 |
| Sum inntekter rammeområde
13 | 880 881 |
| Sum netto rammeområde
13 | 7 912 751 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 13 settes til 7 912 751 000
kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at miljø- og klimautfordringene er globale.
Norge har teknologi, kompetanse og kapital og kan yte viktige bidrag
til klima- og miljøarbeidet gjennom nasjonale og internasjonale
tiltak. Norge skal være en pådriver for en ambisiøs, internasjonal
klimaavtale i Paris i 2015.
Disse medlemmer mener det er
et mål å omstille Norge til et lavutslippssamfunn innen 2050, og
vil føre en klimapolitikk i tråd med denne ambisjonen. Disse
medlemmer vil prioritere klimatiltak som er kostnadseffektive,
eller som kan bidra til teknologiske paradigmeskift innenfor transport-, industri-,
kraft- og byggsektorene. En offensiv europeisk energi- og klimapolitikk
vil bidra til omstilling i Norge.
Disse medlemmer viser til at
klimagassutslippene i hovedsak kommer fra forbrenning av kull, olje
og gass. Det er nødvendig med en omlegging til fornybare energikilder,
og utvikling av en kostnadseffektiv teknologi for fangst- og lagring
av CO2.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at regjeringen foreslår bedre rammevilkår for fornybar
energi i Norge, og har gitt konsesjon til to nye mellomlandsforbindelser
for kraftoverføring. Det vil bidra til grønn verdiskaping i Norge.
Statsbudsjettet inneholdt også regjeringens forslag til en ny strategi
for arbeidet med fangst- og lagring av CO2.
Disse medlemmer mener en omlegging
til lavutslippssamfunnet i Norge må innebære at klima og miljø
ligger til grunn for beslutninger på alle politikkområder. Samferdselspolitikk
og bærekraftig stedsutvikling vil være avgjørende for å redusere
utslippene. Miljøvennlige kjøretøy må erstatte fossile kjøretøy
innen 2050. Offentlig sektors innkjøp må bidra til å stimulere markedet
for miljøvennlige bygg, kjøretøy, varer og tjenester.
Disse medlemmer mener det internasjonale regnskogsinitiativet
er et svært viktig og effektivt virkemiddel for å redusere de globale
klimagassutslippene i verden, ivareta et unikt biologisk mangfold og
urfolks rettigheter. Dette viser også en omfattende og uavhengig
evaluering av klima- og skogsatsingen som ble lagt fram tidligere
i år.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen foreslår å styrke Norges klima- og skogsatsing i statsbudsjettet
og prioriterer arbeidet med å forsterke klimaforliket gjennom tiltak
på mange ulike departementers budsjett.
Disse medlemmer mener Norge må
bidra til å bevare artsmangfoldet i verden, og er glad for at regjeringen
legger frem en nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold i 2015.
Disse medlemmer mener miljøpolitikken
i Norge må tuftes på «føre-var-prinsippet» og respekt for fremtidige
generasjoner.
Disse medlemmer er bekymret for
miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med
hensyn til høye konsternasjoner av miljøgifter. Mye av dette er
historisk forurensning som representerer en betydelig belastning
for naturmiljøet. Disse medlemmer mener derfor at
bevilgningene til arbeidet med å rydde opp i giftige sedimenter
i fjorder, elver, havner og innsjøer må styrkes, og merker seg at
regjeringen foreslår å øke bevilgningene til dette.
Disse medlemmer mener sikring
og beredskap av våre 180 tette trehusmiljøer og 28 stavkirker trenger
et felles løft. Disse medlemmer påpeker at fredete
og verneverdige eiendommer har ofte engasjerte eiere som passer
godt på vår felles kulturarv. Det er likevel umulig for den enkelte
eier alene å være forberedt på storbrann.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at regjeringen nå vil forbedre vilkårene til private
eiere av kulturminner og foreslår å bevilge 20 mill. kroner til
å styrke innsatsen for brannsikring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at klimaendringene, sammen med fattigdom, er den største utfordringen
verden står overfor. Vi merker konsekvensene av klimaendringene
allerede i dag både i Norge og i resten av verden. Dersom vi ikke
lykkes med å holde den globale oppvarmingen under to grader, vil
vi gå dramatiske og uoversiktlige konsekvenser i møte. Disse medlemmer vil
understreke at Norge har påtatt seg en pådriverrolle i internasjonal
klimapolitikk, og spilt en viktig rolle gjennom arbeidet med blant
annet klima- og skoginitiativet. Disse medlemmer mener
det er svært viktig at denne rollen bygges videre i tiden som kommer,
særlig inn mot det viktige klimatoppmøtet i Paris neste år. En internasjonal
avtale er avgjørende for en effektiv klimapolitikk, samtidig må
den konkrete klimapolitikken vedtas av landene.
Disse medlemmer mener det er
gjort mye riktig i norsk klimapolitikk. Utslippsveksten har stanset,
og CO-intensiteten i norsk økonomi har falt betydelig siden 1990.
Dette er etter disse medlemmers mening likevel ikke
nok. Skal Norge nå målene må utslippene videre ned, og det må skje
raskere. Effektiv klimapolitikk griper inn i alle politikkområder. Disse
medlemmer mener at vi må gi klimapolitikken en rolle som
ramme for resten av politikken. Disse medlemmer mener
at regjeringens forslag til statsbudsjett er et skritt i feil retning.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 inneholder en stor
satsing på klimapolitikk, hvor et bredt sett med virkemidler anvendes. Disse
medlemmer vil blant annet styrke satsingen på fornybar energi
og energieffektivisering og klimateknologi, styrke skogvernet, sikre
og tilrettelegge friluftsområder og kartlegge natur og naturmangfold.
Disse medlemmer foreslår at ramme
13 settes til 8 278 451 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 365 700 000 kroner. For nærmere omtale vises
til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 13 settes til 8 034 751 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 122 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem viser til at FNs
klimarapport har vist oss at klimaendringene ikke skjer i en fjern fremtid.
De skjer nå. Derfor er det behov for å forsterke klima- og miljøtiltakene
i budsjettet. Dette medlem vil innenfor rammeområde
13 foreslå endringer som bidrar til økt innsats innen skogvern, naturmangfold,
friluftsliv og villaks.
Dette medlem mener avgiftspolitikken
er et velegnet virkemiddel for å endre forbrukeratferd og påvirke
folks holdninger. Den bør brukes til å flytte samfunnet i miljøvennlig
retning. Her har Norge et stort forbedringspotensial for å øke miljøavgiftene
på utslipp. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett hvor det foreslås omprioriteringer i skatte-
og avgiftsopplegget på om lag 3,5 mrd. kroner for å gi et grønnere
skattesystem.
Dette medlem mener vern av skog
er et godt klimatiltak og en viktig måte å bevare biologisk mangfold
på. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til skogvern
med 300 mill. kroner, for å holde tempoet oppe og øke andelen fredet
skog. Det foreslås også å øke bevilgningen til skogplanting med
12 mill. kroner.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke kartleggingen av truede arter i Norge og ulike naturtyper.
Det er viktig at vi allerede i planleggingen av en vei, boligutbygging,
mineralutvinning eller andre naturinngrep har kunnskap om og kan
ta hensyn til de viktigste områdene for biomangfold. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å bevilge 25 mill. kroner til oppstart av et kunnskapsløft for naturen.
Det foreslås også å reversere regjeringens foreslåtte kutt på tilskuddet
til trua arter med 7,5 mill. kroner.
Friluftsliv er viktig både for helse og trivsel. Dette
medlem mener friluftsorganisasjonene gjør en uvurderlig
jobb i å få flere til å bruke naturen. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke driftstøtten til friluftsorganisasjoner og til Skjærgårdstjenesten med
25 mill. kroner. Det foreslås også å bevilge 40 mill. kroner for
å øke antallet nasjonalparker og 9 mill. kroner til mer marint vern.
Jakt og fiske er også en viktig del av gleden
ved friluftslivet. Villaksbestanden er dessverre trua i mange lakseelver
rundt om i landet, og mange laksebestander har allerede gått tapt.
En rekke menneskeskapte påvirkninger utgjør en trussel mot enkeltbestander
av laks. Dette medlem viser til at rømt oppdrettsfisk
og lakselus regnes som de mest alvorlige truslene mot laksen. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å øke midlene til kalking med 10 mill. kroner.
I tillegg foreslås det å starte arbeidet med bygging av laksesperra
i Driva gjennom å bevilge 30 mill. kroner. Formålet er å utrydde
lakseparasitter fra den viktige lakseelva.
Dette medlem mener Difis rolle
i å sikre at miljøhensyn og livssykluskostander tas hensyn til i offentlige
anskaffelser, har vært viktig. Dette medlem mener
den opprinnelige bevilgningen til dette formålet bør gjenopprettes. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor
det foreslås å bevilge 10 mill. kroner for å videreføre satsingen. Dette
medlem mener videre at Miljødirektoratet har blitt en svært
viktig premissleverandør i klima- og miljødebatten. I Kristelig
Folkepartis alternative budsjett foreslås det å reversere regjeringens
foreslåtte kutt på Miljødirektoratet med 7,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 13 settes til 8 471 751 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 559 000 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13
settes til kr 8 398 251 000, som er en økning i forhold til regjeringens
forslag på kr 485 500 000.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 13 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Konkrete endringer på
rammeområde 13 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen
under.
Dette medlem vil vektlegge betydningen
av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for
kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige
muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende
liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle
generasjoner. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter
på miljøet, selv om forurensning og overutnyttelse av ressurser
kan gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker
en fremtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil
at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger
også andre land kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer
i miljøpolitikken: Utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av
biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge
har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg
gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid når det gjelder
lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring
av viktige naturområder og tilgang til natur.
Dette medlem viser til Norges
fastsatte klimamål, senest vedtatt i Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk
klimapolitikk. Dette medlem mener virkemidlene for
å nå målet om innenlandske kutt bør deles i to, ett for kvotepliktig
sektor under det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett for sektorer
som ikke er dekket av ETS. Dette medlem mener en høy
CO2-avgift bør være hovedvirkemidlet
for sektorer som ikke er en del av ETS. Dette medlem peker
på at dette medlem foreslår å øke CO2-avgifter
på en rekke områder og fjerne flere av dagens avgiftsfritak. Dette
medlempeker på at reduksjoner
i disse sektorene vil redusere verdens klimagassutslipp, og vil
bidra til å nå målet om å redusere norske klimagassutslipp nasjonalt.
Dette medlem peker på at Norge
er medlem av det europeiske kvotemarkedet ETS. Dette markedet setter
en pris på CO2-utslipp for de virksomheter som
er inkludert i dette markedet. Utslippene totalt i ETS er satt av
EU, og de totale utslippene skal gradvis reduseres frem mot 2020. Dette
medlem viser til at kvoteprisen i dag er lav. Dette
medlem mener derfor at det er et stort behov for teknologiutvikling
som ikke blir utløst av dagens kvotepris, og peker spesielt på dette
medlems økninger til ENOVA og Innovasjon Norge.
Dette medlem er kritisk til regjeringens
kutt i både spesielle driftsutgifter på både KLMD og Miljødirektoratet,
og på driftsbudsjettet til Miljødirektoratet. I svarene fra regjeringen
til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
fremkommer det at regjeringen ikke har oversikt over hvilke konsekvenser
disse kuttene har. Dette medlem peker på at disse
postene inneholder svært viktige satsinger av stor betydning for
både klima og miljø, og foreslår derfor å bevilge 29,7 mill. kroner
utover regjeringens budsjettforslag til disse formålene.
Dette medlem merker seg at regjeringen
i sitt budsjettforslag reduserer overføringene til internasjonale
miljøorganisasjoner. Dette medlem mener det internasjonale
miljøsamarbeidet er svært viktig for Norge, og gir gode resultater. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 11 mill. kroner til dette samarbeidet
utover regjeringens budsjettforslag.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag legger frem en biogasstrategi. Dette medlem mener
strategien mangler finansiering, og ser lite igjen av satsingen
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg. Dette medlem vil
styrke denne satsingen med 10 mill. kroner, og viser også til avgiftsendringene
Venstre gjør i sitt skatte- og avgiftsopplegg som vil gi betydelig
etterspørsel etter fornybar energi basert på råstoff fra biologiske
produkter.
Dette medlem har merket seg mange
organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak
for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare
det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen i
distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen,
og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre
unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor
en økning av bevilgning til tiltak for villaksstammene med 75 mill.
kroner utover regjeringens forslag, inkludert 35 mill. kroner til
fiskesperre i Driva. Dette medlem mener at villakssentre
er en god måte å skape bedre forvaltning av laksen på, og foreslår
å bevilge 6 mill. kroner til Stiftelsen Norsk Laksesenter for å
etablere villakssentre i Tana, Namsos, Lærdal og på Sørlandet.
Dette medlem viser til at en
enstemmig energi- og miljøkomité på Stortinget har slått fast at
den opprinnelige norske finansieringsplanen fra innføringen av vannforskriften
i 2008 anslår et minimum av ressursbehov. Dette behovet var anslått
til en årlig bevilgning til helhetlig vannforvaltning på 135 mill. kroner
de siste fire årene. Dette medlem peker på at forslaget
i budsjettproposisjonen for 2015 om å øke bevilgningen til vannforvaltning
med 7 mill. kroner legger opp til en betydelig underfinansiering
av vannforvaltningsarbeidet og når ikke opp til Stortingets vedtatte
prioritering av dette området. Dette medlem mener
et slikt nivå på overføringene vil føre til et akkumulert økonomisk
etterslep for vannforvaltning på nærmere 300 mill. kroner sammenlignet
med det som var forutsatt gjennom Stortingets behandling av innlemmelsen
av EUs vanndirektiv i EØS-avtalen. Dette medlem mener
dette er særlig alvorlig i et år hvor forslagene til vannforvaltningsplaner
fra vannregionene skal ut på høring og dermed legge grunnlaget for
at Norge oppnår forpliktelsen om godt økologisk potensial i våre
vassdrag. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene
til dette formålet med 75 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
at Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt
ansvar for å ta vare på. Dette medlem mener det er
viktig å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig
beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet
som vi kan.
Dette medlem har merket seg at
om lag 2,5 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet
dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge.
I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av
de truede artene. Ved evalueringa av norsk miljøpolitikk i 2011 pekte
OECD på det lave omfanget av skogvern. Klimameldingen, jf. Meld.
St. 21 (2011–2012), pekte på at økt skogvern er viktig i klimasammenheng.
Dette medlem viser til at frivillig
skogvern er en effektiv ordning for å bevare skog i Norge. Gjennom
frivillig vern kan man oppnå økt vern av verdifull skog og bevare
biologisk mangfold, samtidig som man unngår konflikter med lokalsamfunn
og grunneiere. Dette medlem har merket seg at det er
stor interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener dette
engasjementet er gledelig og svært viktig for å nå vernemålene. Dette
medlem vil på denne bakgrunn påpeke behovet av en gradvis
opptrapping av skogvernet, og vil øke satsingen på frivillig skogvern
med 300 mill. kroner.
Dette medlem vil viser til at
skogsområdet Østmarka ligger sentralt i de lavereliggende delene av
Østlandet mellom Oslo og Øyeren. Foruten det 18 km2 store
Østmarka naturreservat består de sentrale delene av Østmarka av
særegent landskap bestående av koller og nord-sydgående riftdaler
med få tekniske inngrep. Området har mye gammel skog med et variert
og spennende skogbilde og et rikt naturmangfold. Østmarka er derfor
et unikt rekreasjonsområde for befolkningen i området. Den antatt
mest verneverdige delen av det aktuelle området er kommunalt eid,
og Oslo kommune har vedtatt at de ønsker vern. Dette medlem mener
at Østmarkas unike kvaliteter er av stor og umistelig nasjonal verdi. Dette medlem mener
regjeringen må iverksette en utredning av naturverdiene i Østmarka
i 2015, med sikte på å opprette en bynær og brukspreget nasjonalpark der
hovedformålet er ivaretakelse av naturverdier, rekreasjon og friluftsliv,
jf. Oslos kommunes vedtak. Norge mangler en nasjonalpark som kan
representere de lavereliggende skogsområder i Sør-Norge, og dette
er siste mulighet. I skogvernsammenheng er det også stor mangel
på vern av lavereliggende, produktiv skog.
Dette medlem mener det er et
stort behov for både skjøtsel og nye tiltak i norske verneområder,
og vil øke bevilgningen med til sammen 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
fortsatt er et stort behov for å rydde opp i norske havner og fjorder etter
gamle miljøsynder. Dette medlem merker seg at regjeringen
ikke setter av nok midler til dette formålet, og foreslår å øke
denne posten med 35 mill. kroner.
Dette medlem viser til klimaforskningen som
viser at vi har sluppet ut så mye klimagasser allerede at klimaendringene
vil komme til å skje, uavhengig av hvor mye vi klarer å kutte klimagassutslippene
fremover. Dette medlem vil derfor trappe opp arbeidet
med å forberede oss på dette, og vil øke dette med 3 mill. kroner.
Dette medlem mener investeringer
i friluftsliv er en god måte å forbedre folkehelsen på og sørge for
at innbyggerne har tilgjengelig natur. Dette medlem vil
derfor styrke satsingen på friluftsliv med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
har kuttet betydelig i overføringene til båndlegging av friluftsområder. Dette
medlem vil reversere disse kuttene, og øker bevilgningene
med 9 mill. kroner.
Dette medlem peker på at hvert
år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdenshavene, og 75 pst.
av dette er plastikk, ifølge en rapport utarbeidet av FNs matvareprogram
og FNs miljøprogram. Dette utgjør en trussel for alt marint liv
og dyr som nyttiggjør seg av ressurser fra havet. Dette medlem peker
på at marin forsøpling krever både opprydding, forebygging, forskning,
bevisstgjøring og strengere straffer mot forsøpling. Dette
medlem vil derfor opprette en ny post på 25 mill. kroner
til dette formålet.
Dette medlem viser til EUs LIFE-program som
startet opp i 1992 og er EUs eneste program med særskilt finansiering
av miljøprosjekter. Programmets målsetning er å bidra med finansiering
av prosjekter til gjennomføring av EUs miljøregelverk og utvikling
av miljøpolitikken. Programmet gir miljøorganisasjoner, forskningsinstitusjoner,
bedrifter, og særlig også kommuner anledning til å delta i miljøprosjekter. Dette
medlem viser til at Norge har tidligere ikke deltatt i noen
av LIFE-programperiodene. Dette medlem viser til
at over 3 mrd. euro skal gjennom LIFE deles ut til miljø- og klimaprosjekter
i perioden 2014–2020, og at det er foreslått et budsjett på 3,6
mrd. euro i kommende periode, fordelt med 2,7 mrd. euro til et underprogram
på miljø, og 0,9 mrd. euro til klimaprogrammet. Dette medlem viser
til at deltakelsen vil koste Norge årlig 100 mill. kroner. Dette
medlem mener dette vil være velanvendte penger som kommer
til nytte i miljøarbeidet i norske kommuner og i norske miljøorganisasjoner,
og vil at Norge skal bli medlem fra 1. januar 2016.
Dette medlem mener norske miljøorganisasjoner
bidrar med både praktisk miljøforvaltning og med verdifulle innspill
i den norske miljødebatten. Dette medlem foreslår
derfor å øke tilskuddet til miljøorganisasjonene med 3 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
gis støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak som gir god
miljøeffekt, men at behovet er langt større enn det som regjeringen
foreslår. Dette medlem vil øke denne posten med 2,5
mill. kroner.
Dette medlem mener at miljøpolitikken
i Norge må være kunnskapsbasert og bygge på forvalteransvaret. Et
godt kunnskapsgrunnlag muliggjør effektiv saksbehandling og en presis
naturforvaltning der utvikling kan skje uten at det går på bekostning av
naturverdier. Dette medlem peker på at i dag er bare
25 pst. av naturen kartlagt i Norge, og vi trenger derfor et nasjonalt
kunnskapsløft. Ved å utvikle et økologisk grunnkart for Norge vil
forutsigbarhet og vurdering av naturtyper og økosystemer bli langt bedre
og mer presist enn i dag. Når tre av fire verdifulle naturområder
ikke er kartlagt gjør det at viktige naturverdier skades, og det
bidrar til forsinkede og for dyre de planprosesser. Bedre kartlegging
vil bidra til raskere plan- og konsesjonsprosesser og bidra til
å redusere konfliktnivået ved at sårbare og verdifulle områder blir
kjent. Kartlegging av naturtyper, økosystemer og arter er en forutsetning
for kunnskapsbasert forvaltning, og vil redusere konfliktnivået
i utbyggingssaker. Dette medlem vil derfor styrke dette
arbeidet med 50 mill. kroner, inkludert 40 mill. kroner til økologisk
grunnkart, 5 mill. kroner til Rovdata og 5 mill. kroner til maritime
verneplaner.
Dette medlem viser til Norges
internasjonale forpliktelser i Antarktis og særlige ansvar med å
bidra til krillforskning da Norge er den største krillfiskenasjonen
i Antarktis. Dette medlem mener Norge må oppfylle
sin internasjonale forpliktelse og sikre at forskningstoktet til
G.O. Sars gjennomføres som planlagt i sesongen 2015/2016, og bevilger
10 mill. kroner til dette.
Dette medlem viser til at vi
har liten kunnskap om forholdene i havet og havbunnen. Dette medlem peker
på at det ligger både et betydelig økonomisk potensial og et miljømessig
argument for å øke kunnskapsinnhentingen om disse områdene. Dette
medlem viser til at MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold,
naturtyper og forurensning i norske havområder, og vil styrke denne
satsingen med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til at kystlandskapet
og naturen langs kysten og særlig samspillet mellom sjøfugl og havet
er et område som er altfor lite undersøkt. Dette medlem vil
derfor bevilge 2 mill. kroner til Runde Miljøsenter.
Dette medlem viser til at tap
av naturmangfold er en av våre største miljøutfordringer. Arter
utryddes opp mot tusen ganger raskere enn det som er naturlig. I
Norge er ca. 2 400 arter truet av utryddelse. Uten aktive tiltak
vil mange av disse artene forsvinne fra norsk natur. Blant disse
artene er Europas største ugle, hubroen, men også fjellreven, elvemusling,
europeisk ål, storsalamander, namsblank, trøndertorvmose og snøugle.
Dette medlem understreker at
Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfold, men skal
vi nå dette målet, må det iverksettes redningsaksjoner for flere
av artene. Det kan skje ved å gjøre flere av våre mest truede arter
til prioriterte arter etter naturmangfoldloven. I Norge er 40 naturtyper
klassifisert som truede. Blant disse er vårt eldste kulturlandskap
kystlynghei. Ålegraseng, som er et viktig oppvekstområde for kysttorsken,
har utfordringer, og det samme gjelder fossesprøytsonene. Dette
er naturtyper som bør bli utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Dette
medlem vil øke bevilgningene til ivaretagelse av rødlistede
arter med 57,5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
er et stort behov for ivaretagelse av kulturminner i Norge, og at
etterslepet er stort. Dette medlem vil derfor bevilge
5 mill. kroner til fartøyvern, inkludert 850 tusen kroner til Fartøyvernsenter
Norheimsund, 2,5 mill. kroner til Riksantikvaren, 10 mill. kroner
til fredede private kulturminner, 9,6 mill. kroner til tekniske
og industrielle kulturminner, 8 mill. kroner til verdensarven og
50 mill. kroner til kulturminnetiltak.
Dette medlem viser til at Fram
– Nordområdesenter for klima- og miljøforskning har et stort behov
for nye lokaler. Dette medlem vil derfor igangsette
byggingen av et nytt bygg, og bevilger 25 mill. kroner som oppstartbevilgning
til et nybygg.
Dette medlem viser til at det
er sterkt økende forståelse for den betydningen som mangroveskogene
har, både fordi trærne binder opp store mengder CO2,
og fordi skogen gir vern mot det ekstremværet som oftere enn før
rammer utsatte kystområder i utviklingsland. I dag er
imidlertid 50 pst. av verdens mangroveskoger lagt øde pga. kortsiktig
økonomisk utnytting. Betydningen av å plante ny mangroveskog ble
også sterkt understreket i den siste rapporten fra FNs Klimapanel.
Dessuten er det slik at arbeidet med nyplanting og skjøtsel i skogsområdene
gir økonomisk utvikling i fattige kystsamfunn. Dette medlem viser
til de erfaringene som er gjort i Myanmar i prosjekter etablert
av Worldview Myanmar i samarbeid med Pathein University, Myeik University
og nasjonale myndigheter. Det er dyrket frem ca. 100 000 Mangroveplaner
som i tur og orden vil bli planet ut i kystområdene, og det foreligger
planer om en betydelig utvidelse av denne virksomheten. Dette gir
også arbeidsplasser, slik at viktig klimaarbeid bidrar til fattigdomsbekjempelse.
Disse partiene mener at dette er av stor betydning at disse tiltakene
videreføres og utvikles, slik at erfaringene fra Myanmar også kan
overføres til prosjekter i andre land. Dette medlem vil
sette av 100 mill. kroner under regnskogmidlene til dette formålet.
Dette medlem mener finansieringen
av Det grønne fondet blir et av de sentrale temaene på klimatoppmøtet
i Paris i 2015. Dette medlem mener regjeringens forslag
om 200 mill. kroner er for lite, og vil doble dette bidraget til
400 mill. kroner som et første ledd i en økt opptrapping av Norges
bidrag til fondet. Dette medlem mener det er naturlig
at 100 mill. kroner av dette bidraget finansieres gjennom et kutt
i regnskogsatsingen.
Dette medlem viser til at Den
naturlige skolesekken hvert år deler ut midler til barne-, ungdoms- og
videregående skoler. Midlene skal stimulere til prosjekter der skolen
utarbeider undervisning som tar i bruk andre læringsarenaer, samarbeider
med eksterne aktører og fremmer undervisning for bærekraftig
utvikling. Dette medlem merker seg at regjeringen
har lavere bevilgninger til dette formålet i 2015 sammenlignet med
2014, og vil styrke denne satsingen med 1 mill. kroner.
Dette medlem mener skogplanting
i Norge er et dårlig klimatiltak, da det ligger store muligheter innenfor
frivillig skogvern. Skogplanting i et klimaperspektiv gir også store
utfordringer når det kommer til biologisk mangfold, og foreslår
derfor å kutte alle bevilgninger til skogplanting med 3 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
ikke er satt av penger til dekommisjonering av hverken Haldenreaktoren
eller reaktoren på Kjeller. Kostnadene for dekommisjonering vil
koste over 1 mrd. kroner, og må etter alle praktiske formål måtte
dekkes av staten. Dette medlem mener derfor det er
fornuftig å sette av penger til dette formålet, og oppretter et
eget fond med 20 mill. kroner som første innskudd.
Dette medlem viser til at lagringen
av det norske atomavfallet har påviste mangler som må utbedres raskt. Dette
medlem vil derfor sette av 10 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem mener handel med
utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad
det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener
at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale
tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for
2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013 og 2014 med rette har vært
kritisk til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder
kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel
av det som har vært avsatt i budsjettene. Dette medlem mener
at historien viser at det ikke er behov for ytterligere påfyll i
statsbudsjettet 2015 all den tid tidligere bevilgninger i all hovedsak
er «overført» og således kan brukes fortsatt. I tillegg kommer det
faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer foreløpig
ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen og at
det meste skal betales idet den norske stat faktisk får de faktisk kjøpte
kvoter.
Dette medlem foreslår derfor
å ikke bevilge midler til kjøp av CDM-kvoter i 2015, tilsvarende
en reduksjon på 306,3 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres alternative
budsjett på alle rammeområder, samlet 4,1 mrd. kroner som det framgår
av tabellen under. Dette kommer i tillegg til et grønt skatteskifte
på over 13 mrd. kroner, nærmere omtalt under rammeområde 21 i denne
innstilling.
Tekst | Bokført mill. kr |
Klimatilpasning | 5,0 |
Det grønne klimafondet | 200,0 |
Internasjonale miljøorganisasjoner | 11,0 |
Deltakelse i EUs miljøprogram Life fra
2016 | 0,0 |
Omprioritere/øremerke 100 mill. kroner
til mangroveskog | 0,0 |
Sum internasjonale
miljøtiltak | 216,0 |
| |
Innovasjon Norge, miljøteknologiordningen | 100,0 |
Norsk Fornybar AS, driftskostnader | 25,0 |
Nytt såkornfond TTO-er/inkubatorer,
fornybar energi 200 mill. kroner | 90,0 |
EUs romprogram/Copernicus | 167,0 |
Forskning og utvikling (tilskudd til
INTPOW) (OEDs budsjett) | 16,5 |
Miljøforskning, Antarktisk | 10,0 |
Energiex og Transport2025 (forskning
på miljøvennlige transportløsninger)
(SDs budsjett). | 25,0 |
Forskning, klima, miljø og miljøvennlig
energi (KDs budsjett) | 75,0 |
Tilskudd til Norwegian Blue Forest Network | 2,5 |
Tilskudd til nytt bygg, Fram – Nordområdesenter
for klima- og miljøforskning | 25,0 |
Sum teknologiutvikling
og forskning | 536,0 |
| |
Gang- og sykkelvei | 300,0 |
Kollektivfelt og holdeplasser | 300,0 |
Miljø- og servicetiltak | 40,0 |
Tilskudd til gang- og sykkelveier | 200,0 |
Belønningsordning for bedre kollektivtransport | 1 000,0 |
Planleggingsmidler Fornebubanen og Ahus-banen | 35,0 |
Jernbane, drift og vedlikehold | 400,0 |
Investeringer, jernbane | 240,0 |
Kapasitetsøkning Bodø–Rognan | 0,3 |
Opprettholde drift av Bratsbergbanen | 18,0 |
Sum miljøvennlig samferdsel | 2 533,3 |
| |
Mareno | 10,0 |
Miljøovervåking | 50,0 |
Kalking, villaks og Vanndirektivet | 150,0 |
Tiltak i verneområder | 10,0 |
Nytt skogvern (inkl. reversering av
kutt 210 mill. kroner | 300,0 |
Opprydningstiltak | 35,0 |
Friluftstiltak | 20,0 |
Tiltak mot marin forsøpling | 25,0 |
Truede naturtyper (inkl. reversering
av kutt 7,5 mill. kroner) | 57,5 |
Villakssenter + Runde Miljøsenter | 8,0 |
Sum naturvern, biologisk
mangfold m.m. | 665,5 |
| |
Fartøyvern | 5,0 |
Riksantikvaren | 2,5 |
Fredede private kulturminner | 10,0 |
Tekniske og industrielle kulturminner | 9,6 |
Verdensarv | 8,0 |
Kulturminnetiltak | 50,0 |
Sum kulturminnevern | 85,1 |
| |
Reversering av kutt på KLDs budsjett
(i tillegg til skogvern og truede arter) | 45,2 |
Bærekraftig bolig- og byggkvalitet | 2,2 |
Videreføring av «Framtidens byer» | 10,0 |
Reversering av kutt på OEDs budsjett
(NVE energimerking og sikrings- og miljøtiltak) | 10,2 |
CO2-lagring | 20,0 |
Klimatilpasning | 3,0 |
Biogass | 20,0 |
Dekommisjonering, Haldenreaktoren | 20,0 |
Atomavfall | 10,0 |
Sogn jord- og hagebruksskule (landslinje
for økologisk landbruk) | 10,0 |
Sum øvrige miljø-
og klimatiltak | 150,6 |
| |
Sum alle miljø- og
klimatiltak (eks. skatt og «under-streken-disponeringer») | 4 186,5 |
| | |
Norsk Fornybar AS, investeringskapital
(Nytt statlig investeringsselskap i fornybare energiløsninger) | 3 000,0 |
Energifondet (Fornybarfondet) | 5 000,0 |
Grønt skatteskifte | 13 289,0 |
Skjerpelser i petroleumsbeskatningen
(netto) | 1 630,0 |
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 13, Miljø:
Tekst | Bokført mill. kr |
Spesielle driftsutgifter, KLD | 13,0 |
Biogass | 20,0 |
Den naturlige skolesekken | 1,0 |
Frivillige miljøorganisasjoner | 3,0 |
Internasjonale miljøorganisasjoner | 11,0 |
Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak | 2,5 |
Deltakelse i EUs miljøprogram Life | 0,0 |
Dekommisjonering, Haldenreaktoren | 20,0 |
Atomavfall | 10,0 |
Mareno | 10,0 |
Miljøovervåking | 50,0 |
Miljødirektoratet | 4,0 |
Spesielle driftsutgifter, Miljødirektoratet | 12,7 |
Kalking, villaks og Vanndirektivet | 150,0 |
Båndlegging av friluftsområder | 9,0 |
Tiltak i verneområder | 10,0 |
Nytt skogvern | 300,0 |
Opprydningstiltak | 35,0 |
Klimatilpasning | 3,0 |
Friluftstiltak | 20,0 |
Tiltak mot marin forsøpling | 25,0 |
Truede naturtyper | 57,5 |
Villakssenter + Runde Miljøsenter | 8,0 |
Fartøyvern | 5,0 |
Riksantikvaren | 2,5 |
Fredede private kulturminner | 10,0 |
Tekniske og industrielle kulturminner | 9,6 |
Verdensarv | 8,0 |
Kulturminnetiltak | 50,0 |
Miljøforskning, Antarktisk | 10,0 |
Tilskudd til nytt bygg, Fram – Nordområdesenter
for klima- og miljøforskning | 25,0 |
Omprioritere/øremerke 100 mill. kroner
til mangroveskog | 0,0 |
Omfordele 100 mill. kroner fra skogsatsing
til det grønne klimafondet (ramme 4) | -100,0 |
Tilskudd til granplanting, KLD | -3,0 |
Mindre kjøp av klimakvoter | -306,3 |
Sum ramme 13: Miljø | 485,5 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 13 settes til 8 503 751 000 kroner, som er en økning
på 591 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2014–2015), inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.
Dette medlem mener Stortinget
må vise langt større vilje til å føre en offensiv miljøpolitikk både
for å ta vare på naturmangfoldet, hindre spredning av miljøgifter
og stoppe de menneskeskapte klimaendringene.
Dette medlem mener norsk natur
er en gave vi har ansvar for å ta vare på og dessuten svært viktig for
folkehelsa. Dette medlem vil peke på at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative forslag til statsbudsjett vil legge
til rette for folks friluftsliv og stimulere godt miljøarbeid i
hele landet og i arbeidslivet.
Dette medlem mener det trengs
økt innsats for å ta vare på naturens mangfold, og er skuffet over at
regjeringen regjeringen totalt mangler vilje til å satse på dette.
Det er oppsiktsvekkende når regjeringen foreslår å kutte støtten
til frivillig skogvern med to tredredeler sammenlignet med 2014. Dette medlem vil
minne om Erna Solbergs lovnad før hun tok over som statsminister:
«I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent
halvparten av de truede artene. Vi må derfor trappe opp skogvernet»
Dette medlem vil vise til at
Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettforslag foreslår
økt satsing på frivillig skogvern. Videre foreslås økt støtte til
å ta vare på truede arter og naturtyper, økt innsats for å bekjempe
arter som ikke hører hjemme i norsk natur, økt støtte til nasjonalparker,
samt en storsatsing for å kartlegge norsk natur.
Dette medlem mener også at arbeidet
med opprydding av miljøgifter i fjordene våre, å sørge for god vannkvalitet
i hele landet og til å ta på fiskebestandene våre, må styrkes.
Dette medlem mener videre at
kulturminnevernet styrkes, fordi det er med på å bevare vår kulturelle
identitet, viktig håndverkskompetanse og bidrar til næringsutvikling.
Dette medlem viser for øvrig
til fagkomiteens innstilling for nærmere omtale.
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
14 (i tusen kroner) |
1 | H.M. Kongen og H.M. Dronningen | 200 379 |
2 | H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen | 27 413 |
41 | Stortinget | 1 413 300 |
42 | Ombudsmannsnemnda for Forsvaret | 6 800 |
43 | Stortingets ombudsmann for forvaltningen | 64 300 |
44 | Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings- og
sikkerhetstjeneste | 13 000 |
45 | Nasjonal institusjon for menneskerettigheter | 9 300 |
51 | Riksrevisjonen | 481 500 |
| Sum utgifter rammeområde
14 | 2 215 992 |
Inntekter rammeområde
14 (i tusen kroner) |
3041 | Stortinget | 8 500 |
3051 | Riksrevisjonen | 2 600 |
| Sum inntekter rammeområde
14 | 11 100 |
| Sum netto rammeområde
14 | 2 204 892 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 14 settes til 2 204 892 000
kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at Det kongelige hoff er ansvarlig for
å gjennomføre sikringstiltak på eiendommene. Det er foreslått 20 mill.
kroner til prosjektering og etablering av sikkerhetsinstallasjoner
i 2015.
Disse medlemmer viser til at
prosjektet med rehabilitering av Prinsens gate 26 i Oslo med tilkomstkulvert
ble startet opp i juni 2014. For 2015 er det satt av rundt 170 mill.
kroner til arbeidene. Totalt er kostnadsrammen for prosjektet beregnet
til 1,1 mrd. kroner. EOS- utvalget har fått økte bevilgninger med
ca. 3 mill. kroner for å styrke sekretariatet og for å skifte ut
serveren og datamaskiner i det sikkerhetsgraderte datanettverket
til utvalget. Det er også opprettet en ny nasjonal institusjon for
menneskerettigheter som skal ligge under Stortinget. Hovedoppgaven
er å følge opp menneskerettighetene i Norge. Riksrevisjonen planlegger
å redusere antall årsverk med ca. 15 i 2015. Reduksjonen skal skje
ved naturlig avgang, og bevilgningene er redusert i henhold til dette.
Riksrevisjonen vil flytte i 2015 eller i 2016, og kostnader i forbindelse
med flytting vil evt. bli tatt opp senere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at ramme 14 settes til 2 215 992 kroner, som er det samme som regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 14 settes til kr 2 204 892 000, som er det samme som regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 14 settes til 2 204 982 000 kroner, som er samme ramme som
regjeringens forslag. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 14
settes til kr 2 183 392, som er en reduksjon i forhold til regjeringens
forslag på kr 21 500 000.
Dette medlem viser til at Stortinget
har besluttet å opprette en egen Nasjonal institusjon for menneskerettigheter
direkte underlagt Stortinget. Dette ble første gang foreslått av
Venstres stortingsrepresentanter Trine Skei Grande og Borghild Tenden
gjennom representantforslag Dokument 8:68 S (2012–2013). Dette
medlem er således svært glad for et viktig politisk gjennomslag,
men mener at den foreslåtte bevilgningen på 9,3 mill. kroner er
for liten for å få opprettet en ny institusjon i tråd med intensjonene
i det nevnte representantforslaget. Dette medlem foreslår
derfor at de samlede bevilgningene for 2015 økes til 15 mill. kroner.
Dette medlem viser til at både
Kongehus og Stortinget de senere år har fått økte bevilgninger til drift
mv. som langt overstiger den generelle pris- og lønnsstigningen.
Som et innsparingsforslag foreslår derfor dette medlem å
videreføre apanasjen til Det kongelige hoff og kronprinsfamilien
og driftsutgiftene på Stortinget på samme nominelle nivå som for
2014. I sum vil det medføre en innsparing på 27,2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at ramme 14 settes til 2 204 892 000 kroner, som er det samme som
regjeringens forslag. Dette medlem viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige forslag til alternativt
statsbudsjett for 2015.
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
15 (i tusen kroner) |
700 | Helse- og omsorgsdepartementet | 209 935 |
701 | IKT i helse- og omsorgssektoren | 354 962 |
702 | Beredskap | 33 489 |
703 | Internasjonalt samarbeid | 81 456 |
710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt | 1 289 217 |
711 | Ernæring og mattrygghet | 59 013 |
712 | Bioteknologirådet | 8 788 |
713 | Vitenskapskomiteen for mattrygghet | 22 908 |
715 | Statens strålevern | 112 583 |
716 | Statens institutt for rusmiddelforskning | 47 229 |
718 | Rusmiddelforebygging | 212 322 |
719 | Annet folkehelsearbeid | 140 979 |
720 | Helsedirektoratet | 1 166 113 |
721 | Statens helsetilsyn | 131 567 |
722 | Norsk pasientskadeerstatning | 282 679 |
723 | Pasientskadenemnda | 68 662 |
724 | Statens autorisasjonskontor for helsepersonell | 37 373 |
725 | Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten | 172 158 |
726 | Statens helsepersonellnemnd mv. | 13 225 |
729 | Pasient- og brukerombud | 61 001 |
732 | Regionale helseforetak | 131 732 173 |
733 | Habilitering og rehabilitering | 153 977 |
734 | Særskilte tilskudd til psykisk helse
og rustiltak | 160 171 |
750 | Statens legemiddelverk | 240 266 |
751 | Legemiddeltiltak | 75 554 |
761 | Omsorgstjeneste | 4 587 904 |
762 | Primærhelsetjeneste | 1 057 835 |
765 | Psykisk helse og rusarbeid | 1 721 409 |
769 | Utredningsvirksomhet mv. | 19 039 |
770 | Tannhelsetjenester | 231 598 |
780 | Forskning | 337 505 |
781 | Forsøk og utvikling mv. | 128 780 |
782 | Helseregistre | 84 194 |
783 | Personell | 200 301 |
2711 | Spesialisthelsetjeneste mv. | 5 176 751 |
2751 | Legemidler mv. | 11 815 400 |
2752 | Refusjon av egenbetaling | 4 133 590 |
2755 | Helsetjenester i kommunene mv. | 7 128 910 |
2756 | Andre helsetjenester | 527 000 |
2790 | Andre helsetiltak | 192 200 |
| Sum utgifter rammeområde
15 | 174 210 216 |
Inntekter rammeområde
15 (i tusen kroner) |
3710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt | 323 086 |
3713 | Vitenskapskomiteen for mattrygghet | 220 |
3715 | Statens strålevern | 35 180 |
3716 | Statens institutt for rusmiddelforskning | 1 899 |
3718 | Rusmiddelforebygging | 1 257 |
3720 | Helsedirektoratet | 131 143 |
3721 | Statens helsetilsyn | 2 680 |
3722 | Norsk pasientskadeerstatning | 19 671 |
3723 | Pasientskadenemnda | 2 487 |
3724 | Statens autorisasjonskontor for helsepersonell | 29 829 |
3725 | Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten | 22 645 |
3732 | Regionale helseforetak | 3 040 000 |
3750 | Statens legemiddelverk | 123 241 |
| Sum inntekter rammeområde
15 | 3 733 338 |
| Sum netto rammeområde
15 | 170 476 878 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietforeslår
at ramme 15 settes til 170 476 878 000 kroner, som er det samme
som regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at
regjeringen i sitt statsbudsjett for 2015 prioriterer helse- og
omsorgssektoren, og setter pasientens behov i sentrum. Gjennom økte
bevilgninger og nye løsninger for å øke valgfriheten og kvaliteten,
vil helse- og omsorgssektoren bli enda bedre. Regjeringen vil skape
pasientens helsetjeneste i dag, for å sikre et godt tilbud for alle
i fremtiden.
Disse medlemmerunderstreker
betydningen av at regjeringen vil redusere unødvendig og ikke-medisinsk
begrunnet venting for pasientene. Det foreslås å styrke sykehusenes
økonomi med 2 022 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett
for 2014. Med dette legges det til rette for en høy aktivitetsvekst
sammenlignet med tidligere år, på 2,15 pst. Regjeringen har med
dette lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i
sine to første budsjetter, sammenlignet med hva den rød-grønne regjeringen
fikk vedtatt gjennom sine åtte år.
Disse medlemmerviser
til at mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling, selv
om ledig kapasitet finnes. Regjeringen vil derfor innføre fritt
behandlingsvalg i løpet av 2015, først innenfor rus og psykisk helse.
Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene
og stimulere de offentlige sykehusene til å bli enda bedre.
Disse medlemmerviser
til at regjeringen satser på IKT og modernisering i dag for å løse
fremtidens utfordringer. IKT gir oss nødvendige verktøy for å skape
pasientens helsetjeneste, en moderne helse- og omsorgstjeneste hvor
ventetidene går ned og kvaliteten går opp og der nødvendige helseopplysninger
følger pasienten sømløst gjennom helse pasientforløpet. Budsjett
for 2015 til det nasjonale arbeidet med IKT i helse- og omsorgssektoren
er på om lag 390 mill. kroner, en styrking på over 80 mill. kroner
sammenliknet med fjorårets budsjett.
Disse medlemmerviser
til at det i 2015 innføres standardiserte pakkeforløp for kreftbehandling. Gode
pasientforløp på kreftområdet skal hindre unødvendig venting på
utredning, behandling og oppfølging.
Disse medlemmerunderstreker
betydningen av at regjeringen vil øke kapasiteten og styrke kvaliteten
i pleie- og omsorgssektoren. For å bedre kvaliteten og kapasiteten
i omsorgstjenestene foreslås det en samlet netto styrking på 568
mill. kroner i 2015. Dette vil gjøre det mulig for flere å bo hjemme lenger,
og leve aktive og selvstendige liv, med individuelt tilpassede tjenester,
trygghet og verdighet. Disse medlemmerviser også til at regjeringen vil utrede
lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg, og ta initiativ til
en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenesten.
For å sikre likeverdighet vil regjeringen at staten skal ta større
økonomisk ansvar for å sikre større kapasitet og kvalitet i omsorgstjenestene.
Det foreslås å styrke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser
med 199 mill. kroner i 2015 som første års utbetaling av innvilgede tilskudd
til 2500 plasser. Kommunene gis i tillegg 300 mill. kroner i forbindelse
med rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse. Disse
medlemmervil understreke viktigheten
av kompetanse og er derfor tilfreds med at regjeringen vil legge
en plan for rekruttering og kompetanseheving i omsorgstjenestene
gjennom Kompetanseløftet 2020.
Disse medlemmerhar
merket seg at regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats overfor
rusavhengige og mennesker med psykisk sykdom. Regjeringen
vil heve de som sitter nederst ved det helsepolitiske bordet, og
har gjeninnført den gylne regel om at psykisk helse og rus hver
for seg skal ha en større vekst enn somatikken i alle helseregioner. Disse
medlemmervil vise til at regjeringen
satser på kommunene fordi vi vet at et stort antall av innleggelsene
i spesialisthelsetjenesten kunne vært unngått dersom tilbudet hadde
vært bedre i kommunene. Disse medlemmerunderstreker derfor betydningen av at
regjeringen vil bygge opp lett tilgjengelige lavterskeltilbud der
folk bor. Det flytter også makt til pasienten. I budsjettet for
2015 får kommunene ytterligere 200 mill. kroner til å styrke deres arbeid
med rus og psykisk helse. Disse medlemmerviser tilregjeringens
offensive satsing på barn og unges helse gjennom styrking av skole-
og helsestasjonstjenesten. For regjeringen er det viktig at barn
og unge sikres lik tilgang til viktige helsetjenester. Tilbudet
til barn og unge i kommunene er ulikt dimensjonert, og disse
medlemmer mener det er viktig at kommunene selv innretter
tjenesten slik at en sikrer bedre tilgjengelige og tverrfaglige tjenester
til barn og unge. Det foreslås derfor en økning av kommunenes frie
inntekter med 200 mill. kroner, til sammen 385 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
at dersom du blir syk i Norge, skal du være trygg på at en av verdens
beste helsetjenester står klar til å hjelpe deg. Ventetidene for
sykehusbehandling må reduseres gjennom kapasitetsøkning, bedre organisering,
bedre samhandling med kommunene og bedre forebygging. Disse medlemmer vil
gjennom sterke offentlige sykehus og god finansiering sette norske
sykehus i stand til satse på å ta i bruk nye behandlinger, nye metoder og
å investere i IKT og medisinskteknisk utstyr.
Disse medlemmer mener det er
behov for betydelige løft i helsetjenestene i årene som kommer. Helsesatsingen
i regjeringens forslag til statsbudsjett er derfor skuffende. Disse
medlemmer prioriterer en kraftig styrking av helsebudsjettet,
og foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øke helsebudsjettet med
til sammen 1,34 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
både Arbeiderpartiet og nåværende regjeringsparti Høyre før valget
høsten 2013 lovet å øke driftsbevilgningene til sykehusene med 12
mrd. kroner. Måloppnåelse må måles på statsbudsjettet for 2017 sammenlignet
med statsbudsjettet for 2013, i 2013-kroner. Opptrappingen skal
skje gradvis, og det ble bevilget en økning på 2,7 mrd. kroner i
2014 sammenlignet med 2013. Disse medlemmer mener
at det er et sterkt behov for en videre opptrapping, i tråd med
lovnadene fra valgkampen. Befolkningen øker, og det vil være en
alderssammensetning med et økt antall eldre de neste ti årene. Det
vil gi økt behov for spesialisthelsetjenester. Opprustningen må
skje nå, og disse medlemmer mener derfor en økning
på 1,2 mrd. kroner til spesialisthelsetjenesten, utover regjeringens
forslag er nødvendig. Disse medlemmer merker seg
at regjeringen ønsker å bedre sykehusenes likviditet ved at sykehusene
fra og med 2015 kan kjøpe utstyr på avbetaling. Dette vil gi økte
renteutgifter for sykehusene som ikke kompenseres. Selv om de regionale
helseforetakene er organisert som selvstendige rettssubjekter, er
virksomheten i all hovedsak fullfinansiert ved statlige bevilgninger,
og de kan etter loven ikke gå konkurs. Det betyr at Stortinget må
legge til grunn at alle låneopptak som regionale helseforetak foretar,
reelt sett over tid vil måtte tilbakebetales gjennom bruk av senere
års bevilgninger fra Stortinget. Budsjettering under streken gjennom
slike private låneopptak vil reelt sett ikke øke statens handlingsrom
til å investere i sykehus, men vil utydeliggjøre budsjettkonsekvensen
av beslutningene overfor Stortinget. Disse medlemmer vil
i stedet styrke sykehusenes økonomi gjennom reelle bevilgninger.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen legger opp til å inkludere nye oppgaver inn i sykehusrammen
uten økonomisk kompensasjon til sykehusene. Dette vil gi sykehusene
en mer anstrengt økonomi, og gjør at beregnet aktivitetsvekst ikke
er realistisk. I realiteten blir disse endringene dermed kutt i
den øvrige sykehusrammen. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å kompensere sykehusene med til sammen 254,1 mill.
kroner for innlemmelse i sykehusrammen av finansieringen av blant
annet føflekk-kreftmedisinen ipilimumab, ME-sentre, rituell omskjæring,
revmatisme medisiner, samt kutt i laboratorietjenester, for å sikre
at disse tiltakene kan videreføres uten at det gjennomføres tilsvarende
kutt i annen sykehusbehandling.
Disse medlemmer mener medisinsk forskning
er en avgjørende del av god og moderne sykehusdrift. Regjeringen
foreslår ingen økning på dette feltet for 2015. Disse medlemmer mener det
er behov for fortsatt styrking, og mener at det innenfor et samlet
løft på 1,2 mrd. kroner til sykehusene er rom for å løfte medisinsk
forskning.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å innføre den nye prestisjereformen «Fritt behandlingsvalg»
i 2015 på tross av at Helse- og omsorgsdepartementet tydelig advarer
mot reformen i statsrådens høringsnotat. Ifølge departementet er
dette en lite kostnadseffektiv måte å anskaffe helsetjenester på
sammenlignet med dagens anbud, og høringsuttalelsene er tydelige
på at dette vil være en komplisert reform for pasientene med liten
merverdi. Regjeringen har ikke klart å fremskaffe noen regnestykker
for bruk og kostnad av reformen, men av forslaget til statsbudsjettet
fremgår det at av de bevilgede 170 mill. kroner, vil hele 20 mill.
kroner gå til byråkrati. Disse medlemmer er kritisk
til reformen, og vil heller bruke disse midlene til å øke bruken
av kveldsåpne poliklinikker.
Disse medlemmer viser til at
viktigste folkehelsearbeidet gjøres før folk blir syke, der hvor folk
lever livene sine – i barnehagen, i skolen, i arbeidslivet, på fritidsarenaer,
og der folk bor. Å investere i gode barnehager, skoler, helsestasjoner,
skolehelsetjenester, nærmiljø og eldrehelse, er derfor også investeringer
i vår framtidige helse. Og alt dette skjer i kommunene. Disse
medlemmer understreker derfor at en av de viktigste helseinvesteringene
i Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag er å styrke kommunenes
frie midler med 2,2 mrd. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.
Det gir rom for å satse på forebygging gjennom trygge og gode kommunale
helse- og omsorgstjenester som når alle. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet foreslår å gjeninnføre ordningen med frukt
og grønt i ungdomsskolen og starte innføring av en times fysisk aktivitet
i skolen. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet
foreslår å videreføre «Den kulturelle spaserstokken», og å gjeninnføre
gratis tannhelsekontroll for eldre over 75 år fra 1. juli 2015.
Regjeringen foreslår å øke gebyr ved manglende oppmøte
fra 320 til 640 kroner. Disse medlemmer mener det
høye beløpet er usosialt, og vil understreke at det er svært sammensatte
årsaker til at mange pasienter ikke møter eller kommer for sent
til avtalte timer, og enkelte pasienter med kompliserte tilstander
har svært mange ulike timeavtaler å forholde seg til. I tillegg
mangler det ofte effektive måter å følge opp pasientene i forkant
av avtalte timer med påminnelser, sms-varsling og lignende. Disse medlemmer foreslår
å beholde det dagens nivå på gebyret. Disse medlemmer foreslår
også å justere egenandelsdekningen for overnatting i forbindelse
med behandling fra 700 til 350 kroner per døgn, og å kutte egenandelen
ved fritt sykehusvalg til andre regioner.
Disse medlemmer merker ser seg
at antallet ansatte i sentral helseforvaltning har økt med 162 fra 2013
til 2014, og at regjeringen i sitt svar antyder en videre økning
i 2015. Disse medlemmer mener at den sentrale helseforvaltningen
gjør viktige oppgaver, men det er intet som tilsier at det skal
være behov for betydelig flere helsebyråkrater i 2015 enn i 2013. Disse
medlemmer ønsker derfor å redusere antallet helsebyråkrater
ned mot 2013-nivå. Disse medlemmer mener at innsparingene
i sin helhet bør gå til å styrke aktiviteten i sykehusene på en
måte som kommer pasientene til gode.
Disse medlemmer foreslår at ramme
15 settes til 171 829 878 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 353 000 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 15 settes til kr 171 279 078 000, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på kr 802 000 000.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem mener at eldre mennesker
må sikres rett til verdig omsorg. De sykeste eldre må få tjenestene
de trenger. For å oppfylle verdighetsgarantien, som blant annet
garanterer at alle skal få sykehjemsplass ved behov, vil det være
behov for vesentlig flere omsorgsplasser i kommunene. Kristelig
Folkeparti øker i sitt alternative budsjett investeringstilskuddet
med 119,5 mill. kroner for å tilrettelegge for 1 500 flere omsorgsplasser
utover regjeringens forslag, det vil si totalt 4 000 nye plasser. Dette
medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslår 150 kommunale hospiceplasser. Disse inngår som
en del av de øvrige 1 500 heldøgns omsorgsplassene. Det er en politisk
oppgave å sikre alvorlig syke og døende en verdig omsorg, og mange
alvorlig syke og døende får ikke den tilpassede omsorgen det er
behov.
Dette medlem understreker at
livshjelp til døende mennesker må gis uavhengig av hvor man er, ikke
bare på hospice. Helsepersonell i store deler av helse- og omsorgstjenesten
trenger kunnskap om hvordan behovene for lindring av både fysisk
og psykisk smerte kan dekkes hos mennesker i livets siste fase og
hos deres pårørende. Kristelig Folkeparti prioriterer
derfor 30 mill. kroner for å sikre økt kompetanse i helse- og omsorgstjenesten.
Herunder ligger 5 mill. kroner i prosjektstøtte til Senter for alders- og
sykehjemsmedisin, som vil igangsette et forskningsprosjekt som fokuserer
på en bærekraftig eldreomsorg og omsorgstilbudet i kommunen og 2 mill.
kroner i økt bevilgning til Verdighetssenteret, for å tilrettelegge
for utvidet kursvirksomhet innen palliasjon og lindrende behandling.
Dette medlem påpeker at regjeringens
forslag om høyere innslagspunkt for ressurskrevende tjenester i
realiteten gir over 200 mill. kroner i økte utgifter for kommunene,
noe som igjen kan føre til at kommunene kan få problemer med å gi
alt fra hardt trafikkskadde til funksjonshemmede den hjelpen de trenger. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å tilbakeføre endringen og derav tilbakeføres
220 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Dette
medlem mener det er avgjørende at det følger opplæringsmidler
til kommunene, arbeidsledere og deres assistenter når BPA-ordningen rettighetsfestes
fra januar 2015. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i sitt alternative
budsjett å videreføre 90 mill. kroner til BPA-opplæring.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett prioriterer å videreføre
29,8 mill. kroner til «Den kulturelle spaserstokken», som er fjernet
i regjeringens budsjettforslag. En verdig eldreomsorg handler om
mer enn god helsehjelp og sykehjemsplasser. Den kulturelle spaserstokken
bidrar til gode kulturopplevelser og hverdagsglede for mange eldre.
Dette medlem påpeker at Nasjonalforeningen
for folkehelse sin Demens- og hjertelinje er lavterskeltilbud som
dekker betydelig behov i befolkningen når det gjelder informasjon,
støtte, råd og veiledning for pasienter og pårørende. I 2013 økte
antall henvendelser til Demenslinjen med 40 pst. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår
en økning på 750 000 kroner til disse tiltakene. Dette medlem viser
til kuttet i kompensasjonsordningen som dekker tannlegebehandling
gjennom Folketrygden, og at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslår å tilbakeføre disse 11,6 mill. kroner som går
til å dekke behandling av munntørrhet og syreskader blant utsatte
pasientgrupper. Dette medlem kan vise til at det
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås å videreføre
2 mill. kroner i prosjektmidler til forebygging av diabetes blant
innvandrerkvinner.
Dette medlem påpeker at kunnskapsoppsummeringer
viser at tilgang til gratis prevensjon har markant effekt på aborttallene.
Aborttallene er i dag høyest i aldersgruppen 20–24 år og Kristelig
Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett 30 mill. kroner til
innføring av gratis prevensjon for innledningsvis aldersgruppen
20–22 år, for å forebygge uønskede graviditeter. Ordningen bør inkludere
tilbud om langtidsvirkende prevensjon for den utvalgte aldersgruppen,
da det er dokumentert at langtidsvirkende prevensjon er den sikreste. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett også foreslår 9 mill. kroner til oppretting av Sex og samfunn-sentre
i samarbeid med helsestasjon for ungdom i flere byer. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett bevilger 150 000 kroner til veiledningsorganet for gravide Amathea,
for oversettelse av kursmateriell.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår 10 mill. kroner
til kurs for blant annet fastleger og helsepersonell som jobber
ved lavterskeltilbud som helsestasjon og skolehelsetjeneste, for
å styrke deres sosialpediatriske kompetanse, for videre å kunne
forebygge og avdekke vold mot barn.
Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten og
helsestasjon for ungdom er viktige arenaer for å forebygge helseplager
hos barn og unge, da særlig psykiske lidelser. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår
å øremerke 100 mill. kroner til flere stillinger på helsestasjon
og i skolehelsetjenestene. Pårørendesenteret er et gratis lavterskeltilbud
for pårørende fra alle deler av landet, som også driver et stort
kompetansehevende arbeid overfor ansatte i offentlige tjenester
og frivillig arbeid. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår 4 mill. kroner til
pårørendesenteret. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett støtter opprettelsen av Blå
Kors-prosjektet «Snakk om mobbing» med 1,5 mill. kroner, som et
viktig forebyggende tiltak rettet mot skoleungdom.
Dette medlem påpeker at Kirkens
SOS i 2013 besvarte totalt 183 729 henvendelser fordelt mellom krisetelefon,
SOS-meldinger og SOS-chat. Mental Helse sin hjelpetelefon mottok
64 064 anrop. Begge tildeles over budsjettet for neste år 16,5 mill. kroner,
til tross for at førstnevnte håndterer nesten tre ganger så mange
henvendelser. Kristelig Folkeparti foreslår å øke midlene til Kirkens
SOS med 0,5 mill. kroner. Dette medlem viser til
at Sjelesorgsentrene Fermate sin viktige rolle som samtalepartnere med
mennesker i vanskelige livssituasjoner, og viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår 3,7 mill. kroner
til sjelesorgsentrene.
Det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet
for å hindre at folk blir syke. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett viderefører
15 mill. kroner til folkehelsearbeid og fysisk aktivitet gjennom
frivillige lag og foreninger, i tillegg til at vi støtter en økt
satsning på kommunalt nivå.
Dette medlem mener flere rusavhengige
må få et behandlingstilbud raskere. Det er avgjørende at vi evner
å redusere køene til rusbehandling og å få ned ventetiden for psykisk
helsehjelp. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative budsjett øker tildelingen til frivillige og ideelle
organisasjoner med 50 mill. kroner, da disse er sentrale tjenesteleverandører
innen rus og psykisk helse. I Kristelig Folkepartis alternative
budsjett foreslås det ytterligere 10 mill. kroner til utviklingstiltak
innen psykisk helse og rus. En nylig fremlagt rapport fra SINTEF
viser til en nesten enstemmig enighet fra kommunenes side om at
øremerking må til dersom rusfeltet skal prioriteres i de lokale
budsjettprosessene. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative
budsjett å øremerke ytterligere 110 mill. kroner til rusarbeid og
100 mill. kroner til psykisk helsearbeid i kommunene. Kompasset
er et lavterskel behandlingstilbud i regi av Blå Kors, for unge
og voksne som vokser opp i familier med alkoholproblemer, og som
trenger hjelp. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås
det å bevilge 6 mill. kroner til etablering av to nye Kompass-sentre.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett øremerker 20 mill. kroner
til Heskestad, et prosjekt i regi av Frelsesarmeen, som gir spesialisert
omsorg for ruspasienter med lavt funksjonsnivå. Dette medlem mener
Heskestad kan være et viktig pilotprosjekt som kan bane vei for lignende
behandlingstilbud under spesialisthelsetjenesten (TSB), for å evne
å ivareta ruspasienter som trenger sterkere grad av spesialisert
omsorg enn de får gjennom det kommunale tilbudet. Dette medlem viser
til at «Sammen om nøden» er et landsomfattende lavterskeltilbud
som gir hjelp, gode tilbud, samt distribusjon av mat til rusmiddelavhengige. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslår 2 mill. kroner til «Sammen om nøden», som på en
praktisk måte bidrar til å bedre livssituasjonen for et betydelig
antall rusavhengige. Gode og rusfrie arenaer er viktige for alle
og spesielt barn og unge. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til
avholdshotellkjeden NM-hoteller i sitt alternative budsjett.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett vil sikre 30 mill. kroner
per år over tre år i omstillingsmidler til Tinn kommune i forbindelse
med avvikling av akuttmottaket på Rjukan. Midlene gis Tinn kommune
til rådighet, som selv må vurdere aktuelle nysatsninger, i samarbeid med
relevante aktører. Dette medlem viser til regjeringens
garanti om å sikre en forsvarlig akuttberedskap på Rjukan.
Kristelig Folkeparti setter av 5 mill. kroner
i sitt alternative budsjett til dette formål, som et supplement
til den forventede satsingen fra regjeringens side. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslår ytterligere 4 mill. kroner til etablering av helsearkivet
på Tynset.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 15 settes til 171 907 578 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 430 700 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 15
settes til kr 170 157 478 000, som er en reduksjon i forhold til
regjeringens forslag på kr 319 400 000.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 15 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem mener det er viktig
å sikre gode, offentlig finansierte helsetjenester. God kvalitet på
tjenestene er viktigere enn hvem som utfører dem. Dette medlem vil
arbeide for at offentlige, ideelle og private helsetjenestemiljøer
skal utfylle hverandre.
Dette medlem er særlig opptatt
av folkehelse og forebygging, og mener forebyggende helsearbeid er
viktig for å utjevne sosiale helseforskjeller i Norge.
Dette medlem mener at helsestasjonene
er den delen av helsetjenesten som er best egnet til å jobbe med
forebygging for barn og unge. Forebygging er viktig i alle livets
faser. Helsestasjonene har en unik mulighet til å kunne gripe inn
tidlig og forhindre negativ utvikling i kosthold, mosjon eller psykososiale
forhold. Jordmødre gir råd til mødre før barnet er født og følger
opp både barn og foreldre de første barneårene. Skolehelsetjenesten
kan videre følge opp barn som strever på skolen og som trenger råd
og veiledning i krevende livssituasjoner. Dette medlem foreslår
en betydelig satsing på helsestasjonene og skolehelsetjenesten med
til sammen 500 nye stillinger til en samlet kostnad på 365 mill.
kroner i økte bevilgninger til kommunesektoren, under ramme 18.
Dette medlem mener videre at
det er viktig med en styrking av jordmorfaget og foreslår at det bevilges
1 mill. kroner til utarbeidelse av fagplan for masterutdanning i
jordmorfag ved Universitetet i Tromsø.
Dette medlem viser til at det
også er mange ungdommer som får hjelp på helsestasjonene gjennom
tilrettelagte tilbud for ungdom og at det i byer og tettsteder med
studentmiljøer også vil være naturlig å legge til rette for samarbeid
mellom helsestasjoner og studentsamskipnader. Dette medlem foreslår på
denne bakgrunn at det gjennomføres forsøk med etablering av sentre
for ung seksualitet – Sex og samfunn – i samarbeid med Helsestasjoner
for ungdom i studentbyene Alta, Stavanger og Lillehammer/Gjøvik.
Sentrene er spesialisert innenfor seksuell og reproduktiv helse
og jobber for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner, uplanlagte
graviditeter og abort. Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn at det bevilges 10 mill. kroner til et forsøksprosjekt med
etablering av Sex og samfunn-sentre i Alta, Stavanger og Lillehammer/Gjøvik,
inkludert evaluering med tanke på implementering i alle byer og
tettsteder med universitet og/eller høgskole.
Dette medlem mener det ersærlig viktig å styrke innsatsen knyttet
til de store folkehelseutfordringene. Ved inngangen til 2012 var
om lag 130 000 personer uføretrygdet på grunn av kronisk utmattelsessyndrom
(ME/CFS), kroniske muskelsmerter (fibromyalgi), nakkesmerter,
muskel- og skjelettlidelser, uspesifiserte ryggsmerter og uspesifisert
sykdom i kjeve. Muskel- og skjelettlidelser beslaglegger sammen
med psykiske lidelser flest sengeplasser, og er en hovedårsak til
et stort sykefravær og uførhet. Samlet «koster» disse lidelsene
samfunnet 70 mrd. kroner årlig. Bedre folkehelse og bedre forebygging kan
på sikt redusere disse kostnadene betydelig og frigjøre midler som
kan brukes til andre gode formål.
Dette medlem mener at det er
behov for økt kunnskap og tverrfaglig kompetanse innenfor muskel-
og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Dette medlem vil
derfor foreslå at det bevilges 15 mill. kroner til forskning knyttet
til tverrfaglig forskning og til tilrettelegging av kiropraktorutdanning
i Norge
Dette medlem foreslår videre
å etablere et pilotprosjekt for utvikling og drift av tverrfaglige
poliklinikker innenfor fagområdet muskel/skjelett, i samarbeid med
spesialisthelsetjenesten, kiropraktorer, manuellterapeuter, og Nav.
Målgruppen for prosjektet er pasienter med relativt likeartede symptomer
knyttet til muskel- og skjelettlidelser. Dette medlem foreslår
å bevilge 15 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at mye
av det helsefremmende arbeidet gjøres av frivillige og ideelle organisasjoner,
og det er derfor viktig å støtte folkehelsefremmende aktiviteter
i regi av frivilligheten. Kommunene etterspør også i økende grad
aktivitetstilbud i regi av frivillige organisasjoner.
Dette medlem foreslår derfor
at det etableres en tilskuddsordning for frivillige organisasjoner
som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene, og at det
bevilges 20 mill. kroner til dette formålet.
Blå Kors har et forebyggende helsetilbud til
barn av foreldre med alkohol- og rusproblemer gjennom Kompasset-sentre
i Oslo, Bergen, Trondheim og Sandnes. Kompasset er et gratis lavterskeltilbud
for unge mellom 14 og 35 år. Dette medlem mener at
slike målrettede lavterskeltilbud burde vært tilgjengelig flere
steder og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til etablering av fire
nye sentre.
Fontenehusene er et annet eksempel på lavterskeltilbud
drevet av frivillige: Fontenehusene er arbeidsfellesskap for personer
som har eller har hatt psykiske lidelser, der det legges vekt på
mestring og tilhørighet og gis mulighet for å prøve seg i ordinært arbeidsliv. Dette
medlem mener at Fontenehusene er et viktig lavterskeltilbud
som utfyller det offentlige tilbudet, og at det både er behov for
å styrke økonomien i eksisterende Fontenehus, samt å etablere fire
nye. Dette medlemforeslår
på denne bakgrunn at det bevilges 20 mill. kroner som benyttes til å
styrke eksisterende Fontenehus og i tillegg etablere fire nye Fontenehus.
Dette medlem mener videre at
en viktig del av folkehelsearbeidet er å støtte pårørende med informasjon
og veiledning, og foreslår å videreføre støtten til stiftelsen Pårørendesenteret
i Stavanger, hvor det er bygget opp verdifull erfaring gjennom 16
års drift. Dette medlem foreslår derfor å reversere
regjeringens foreslåtte kutt i overføringer til Pårørendesenteret
i Stavanger.
Frivillige aktører er også viktig i folkehelsearbeidet,
og dette medlem foreslår videre at det bevilges 10
mill. kroner i tilskudd til lokale folkehelseinitiativ, hvorav 2,5
mill. kroner gis til Romeriksløftet, som er særlig rettet mot barn
og unge og som har til hensikt å stimulere til aktiviteter og interesser
som bidrar til glede, trivsel og gode liv.
Dette medlem foreslår videre
at det bevilges 5 mill. kroner til opprettelse av en tilskuddsordning til
utvikling av ny teknologi i folkehelsearbeidet, slik man eksempelvis
har gjort i Stolpejakten. Ideelle aktører kan søke om tilskudd til
utvikling av apper, digitale kart, spillteknologi og film med mer,
i samarbeid med FoU-aktører og høgskoler med profesjonsutdanning.
Dette medlem vil også legge til
rette for utvikling av velferdsteknologi i form av tekniske hjelpemidler
som styrker den enkeltes evne til å klare seg i hverdagen til tross
for sykdom eller nedsatt funksjon. Det finnes et stort potensial
for nye løsninger som kan møte fremtidens omsorgsbehov. Viktige grupper
er kronikere og hjemmeboende, og dette medlem ønsker
å etablere to store nasjonale prosjekter med følgeforskning og systematisk
læring. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50
mill. kroner til etablering av to nasjonale prosjekt innen velferdsteknologi.
Det er naturlig at prosjektene legges til kompetansemiljø som Oslo
Medtech, Universitetet i Agder avdeling Grimstad, Høgskolen i Buskerud
og Vestfold, samt Papirbredden Innovasjon.
Dette medlem mener videre at
det er behov for en nasjonal døgnåpen førstelinjetjeneste som betjener
hele befolkningen – Nasjonal Helse Service 24 (NHS24) – etter modell
fra Skottland. NHS24 er en nett- og telefonbasert servicetjeneste
hvor man kan få råd og hjelp utover åpningstidene til legekontorene. Her
kan den som er syk få råd, veiledning og henvisning videre til relevante
instanser. Nettjenesten omfatter også lett tilgjengelig helseinformasjon
som er standardisert og kvalitetssikret. Dette medlem mener
at det er behov for samordning av de mange ulike hjelpetelefoner
som i dag finnes for pasienter og pårørende, som mottar støtte fra
det offentlige. En felles portal for slike tjenester vil kunne være
ressursbesparende samtidig som tjenestene blir lettere tilgjengelig
for flere. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn
at det bevilges 50 mill. kroner til etablering av Nasjonal Helse
Service 24.
Mer kunnskap og mer samhandling er et gjennomgående
behov i helsesektoren, og det er derfor behov på forsknings- og
utviklingsprosjekter på en rekke områder.
Dette medlem foreslår et tilskudd
på 20 mill. kroner til forskningsbygg og nødetat pilot ved Høgskolen
i Lillehammer.
Dette medlem foreslår videre
å bevilge 3 mill. kroner til et pilot- og innovasjonsprosjekt knyttet
til persontilpassede medisiner for personer med sjeldne lidelser,
i tilknytning til nasjonale behandlingstjenester ved Oslo universitetssykehus
på Ullevål. Pasienter med sjeldne medfødte alvorlige livstruende
sykdommer, som cystisk fibrose (CF), har inntil nylig ikke hatt
tilgang på årsakskorrigerende og persontilpassede medisiner.
Videre foreslår dette medlem å
bevilge 3 mill. kroner til et forsknings- og utviklingsprosjekt knyttet
til fysisk aktivitet i rehabilitering av rusavhengige og psykisk
syke med bakgrunn i erfaringer fra blant annet Beitostølen Helsesportsenter.
For pasienter med dobbeldiagnose rus og psykiatri
er ettervernet en utfordring, og det er behov for mer forskning
og økt samhandling mellom spesialiserte behandlingsinstitusjoner
og pasientens hjemstedskommuner. Videre er det behov for å ta i
bruk nye kartleggings- og oppfølgingsverktøy og kompetanseheving
i primæromsorgen og utvikling av lokale polikliniske tilbud. Dette
medlem foreslår derfor at det bevilges 5 mill. kroner til
forsknings- og samhandlingsprosjekter innenfor ettervern av pasienter med
dobbeltdiagnose rus og psykiatri.
Barnepalliasjon er et relativt ferskt fagområde
i Norge hvor det også trengs mer kunnskap. Barn med alvorlige eller
uhelbredelige sykdommer kan i dag overleve i mange år, og det er
et økende behov for en spesialisert oppfølging av dødssyke barn
og deres pårørende. Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn at det bevilges 2 mill. kroner til etablering av et videreutdanningstilbud
i barnepalliasjon for sykepleiere og annet helsepersonell.
Kunnskap er også en utfordring innenfor organdonasjon,
ettersom samtykke til donasjon krever at man er informert i forkant.
En lever i dag lenger med alvorlige sykdommer, og flere får tilbud
om transplantasjon, noe som betyr at behovet for organer er økende. Dette
medlem foreslår å styrke informasjonsarbeidet til Stiftelsen
Organdonasjon ved å bevilge 1 mill. kroner.
Dette medlem mener det er nødvendig
å reversere regjeringens forslag til kutt innenfor tannhelse, ettersom
kuttet vil ramme de svakeste. Dette medlem foreslår
derfor å videreføre takster for behandling av periodontitt, erosjoner/attrisjoner
og munntørrhet. Dette medlem foreslår med dette å reversere
regjeringens kutt på 11,6 mill. kroner i takster for behandling
av periodontitt, erosjoner/attrisjoner og munntørrhet.
Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere
tiltak innenfor forebygging og folkehelse. Folkehelse handler om
å forebygge sykdom, skade, forlenge liv og fremme helse gjennom
systematisk og kunnskapsbasert innsats fra enkeltmennesker, frivillige
organisasjoner, samt lokale og sentrale myndigheter. En omfattende
satsing på forebygging og folkehelse reduserer behovet for behandling,
og dette medlem foreslår derfor en reduksjon i overføringene
til de regionale helseforetakene med 250 mill. kroner, som omprioriteres
til forebygging og folkehelse.
Som et ledd i en slik omfordeling foreslår dette medlem å
øke egenandelstak 1 med 200 kroner for alle, og med ytterligere
400 kroner for alle som har inntekter over 500 000 kroner. En slik
økning av egenandelstaket vil innebære en samlet innsparing på 250
mill. kroner, sammenlignet med gul bok og tilleggsproposisjonen,
som målrettet kan gå til å øke innsats overfor de som trenger fellesskapets
hjelp aller mest.
Dette medlem viser til Innst.
S nr. 227 (2008–2009) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetens regulering av markedet
for kopilegemidler. En enstemmig komité slår i innstillingen fast at
det til tross for at det er iverksatt flere tiltak for å sikre lavere
priser på legemidler, så viser Riksrevisjonens undersøkelse i Dokument
nr. 2:7 (2008–2009) at det fortsatt er behov for tiltak som stimulerer til
lavere priser. Dette medlem viser videre til at fremforhandlede
rabatter på innkjøpssiden ikke kommer pasientene til gode, og at
andelen av generiske legemidler i det norske markedet er lav sammenliknet
med andre nordiske land. Dette medlem foreslår derfor
å redusere apotekavansen med ett prosentpoeng, noe som medfører
en innsparing på 75 mill. kroner i 2015.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 15, Helse:
Tekst | Bokført |
Styrking av helsenorge.no-portalen og
etablering av Nasjonal Helse Service, NHS24 (etter modell fra Skottland)
for å styrke informasjonen til pasientene. | 50,0 |
Velferdsteknologi – 2 store nasjonale
prosjekter med minst 500 pasienter i hver rettet særlig mot kronikere
og hjemmeboende. | 50,0 |
Tilskudd til lokale folkehelseinitiativ | 10,0 |
Tilskudd til utvikling av ny teknologi
som stimulerer folkehelsearbeid. | 5,0 |
Økt rekruttering av blodgivere | 1,0 |
Styrke forskning på muskel- og skjelelettlidelser,
psykiske lidelser og legge til rette for kiropraktorutdanning i
Norge. | 15,0 |
Pilotprosjekt: Muskel/skjelett-poliklinikker | 15,0 |
Forsknings- og utviklingsprosjekt knyttet
til fysisk aktivitet i rehabilitering av rusavhengige og psykisk
syke. | 3,0 |
Bedre studentvelferd. Forsøk med etablering
av Sex og Samfunn-sentre i samarbeid med Helsestasjon for ungdom
og studentsamskipnader i 3 byer: Alta, Stavanger og Lillehammer/Gjøvik (felles
studentsamskipnad for Oppland). | 10,0 |
Pilot- og innovasjonsprosjekt knyttet
til persontilpassede medisiner for personer med sjeldne lidelser,
knyttet til nasjonale behandlingstjenester, Oslo universitetssykehus,
Ullevål. | 3,0 |
Pårørendesenteret i Stavanger | 3,0 |
Tilskudd til frivillige organisasjon
som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene | 20,0 |
Kompasset Blåkors. Tilskudd til etablering
av fire nye sentre. | 10,0 |
Fontenehus: Styrking av økonomien i
eksisterende og etablering av 4 nye. | 20,0 |
Styrket ettervern for pasienter med
dobbeldiagnose rus og psykiatri. Flere forsknings- og samhandlingsprosjekter. | 5,0 |
Masterutdanning i jordmorfag, Pilotprosjekt
ved UiT, Norges arktiske universitet. | 1,0 |
Videreføring av takster for behandling
av periodontitt, erosjoner/attrisjoner og munntørrhet. | 11,6 |
Tilskudd til forskningsbygg og nødetatpilot
ved Høgskolen i Lillehammer | 20,0 |
Økt tilskudd, Stiftelsen Organdonasjon | 1,0 |
Videreutdanningstilbud i barnepalliasjon
for sykepleiere og øvrig helsepersonell. | 2,0 |
Rammekutt, regionale helseforetak | -250,0 |
Redusert apotekavanse 1 prosentpoeng | -75,0 |
Økning i egenandelstak 1 med 200 kr
for alle. | -210,0 |
Økning i egenandelstak 1 med ytterligere
400 kr for personer med inntekt over 500 000 kroner. | -40,0 |
Sum ramme 15: Helse | -319,4 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 15 settes til 172 114 178 000 kroner, som er en økning på
1 637 300 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2014–2015), inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.
Dette medlem mener at den som
er sykest, og trenger behandlingen mest, skal få behandling først.
Dette medlem mener det er et
av politikkens hovedoppdrag å vil utjevne forskjellene som gjør
at det er store gap mellom hvor lenge vi får leve og hvilken helse
vi har mens vi lever. Helsepolitikken er mye bredere enn bare sykehus
og fastlegekontorer. Sosialistisk Venstreparti vil bygge en skole
der fysisk aktive barn og sunn mat er naturlig, det legger grunnlaget
for god helse hele livet.
Skolehelsetjenesten og helsestasjonene er avgjørende
for god helse, de gir unge noen å snakke med og er lavterskel helsetilbud
hele samfunnet kan lære fra. Dette medlem viser til
det viktige arbeidet Sykepleierforbundet har gjort med å kartlegge
bruken av pengene kommunene har fått til formålet, resultatene er
nedslående. Selv i undersøkelser der kommunene spørres om de vil
bruke nye penger ment for helsestasjonene på formålet svarer mange nei. Dette
medlem mener det er på det rene at dersom pengene ikke øremerkes,
så vil pengene i svært mange tilfeller ikke gå til å ruste opp helsestasjoner
og skolehelsetjeneste. Dette medlem vil derfor øremerke
midler til helsestasjoner og skolehelsetjeneste.
Dette medlem mener hele den norske
befolkningen skal ha trygge sykehus i rimelig nærhet til der de
bor. Sosialistisk Venstreparti vil bygge offentlige sykehus, og
avviser regjeringens kommersialisering fordi det vil hindre rettferdig
tilgang til helsehjelp. Dette medlem foreslår en
ruspolitikk som bygger på kunnskap og fordomsfrihet, og tar avstand
fra en rusomsorg som fremmer straff eller uhelse. Dette medlem foreslår
øremerket satsing på rusbehandling. Dette medlem foreslår
å styrke behandlingstilbudet for de som trenger psykisk helsehjelp.
Dette medlem viser til at bruk
av markedsmekanismer ikke er riktig metode for å bygge et langsiktig,
trygt og pasientrettet helsevesen. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår
å avvikle såkalt Innsatsstyrt finansiering, støtte avvikling av
kommunal medfinansiering og avvikle såkalt «Kvalitetsbasert finansiering».
Utvikling av norske sykehus skal skje ved rammestyring og faglig
utvikling.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti vil ruste opp eldreomsorgen. Trygge tjenester, både
hjemme og i sykehjem, er grunnleggende for et godt samfunn og en
verdig alderdom. Flere ansatte på jobb, og mer tid til fri benyttelse
i hjemmetjenesten gir frihet til bedre omsorg og bedre hverdager for
de som trenger omsorgen. Dette medlem vil legge til
rette for en tillitsreform der ansatte og eldre selv får utforme
best mulig tjenester, sammen.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti bygger sin helsepolitikk på tillit til faglighet, tillit
til sunn fornuft. Fremtidens helsetjeneste bygges best i tett samarbeid
med ansatte som kan få fulle stillinger hvis de vil, og som ikke
er utrygge på grunn av midlertidige kontrakter.
Dette medlem viser til at Norge
står foran store utfordringer i helsepolitikken som rekruttering av
nok kompetente ansatte og et tjenestetilbud som gir alle rettferdig
helsehjelp. Regjeringens politikk for vanskeligere arbeidstider,
flere utrygge ansettelser og manglende satsing på heltidsjobber
vil gå ut over rekrutteringen til yrkene. Dette medlem viser
til at i en tid der menneskelige ressurser blir mindre, så velger
regjeringen å innføre økt kommersialisering av helsesektoren. Det
vil flytte ressurser fra det som er objektivt viktigst til det som
lønner seg mest for kommersielle aktører. Dette medlem mener
denne utviklingen er til fare for et trygt og rettferdig helsevesen
i fremtiden.
Dette medlem viser til at stykkprisfinansiering
fører til gale vridninger i prioriteringer og fører til mer markedstenkning
i norske sykehus. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti foreslår å avvikle stykkpris i sykehusene og ordningen med
såkalt «kvalitetsbasert» finansiering, som ikke bidrar til å styrke
sykehusene der det er viktigst. Dette medlem understreker
at det ikke er alt som egner seg for butikk og mener kunstige markedsprinsipper
må bygges ned i Helse-Norge.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett har som hovedmål å forebygge
sykdom, sikre trygg behandling for alle og en god alderdom.
Det vises til punkt 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
16 (i tusen kroner) |
200 | Kunnskapsdepartementet | 268 590 |
220 | Utdanningsdirektoratet | 457 986 |
221 | Foreldreutvalgene for grunnopplæringen
og barnehagene | 13 859 |
222 | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | 93 005 |
223 | Sametinget | 40 331 |
224 | Senter for IKT i utdanningen | 84 738 |
225 | Tiltak i grunnopplæringen | 1 669 910 |
226 | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | 2 377 789 |
227 | Tilskudd til særskilte skoler | 133 798 |
228 | Tilskudd til private skoler mv. | 3 834 284 |
229 | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | 24 319 |
230 | Statlig spesialpedagogisk støttesystem | 706 235 |
252 | EUs utdannings- og ungdomsprogram | 439 921 |
253 | Folkehøyskoler | 748 597 |
254 | Tilskudd til voksenopplæring | 168 703 |
255 | Tilskudd til freds- og menneskerettssentre | 104 526 |
256 | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | 65 283 |
257 | Program for basiskompetanse i arbeidslivet | 168 716 |
258 | Tiltak for livslang læring | 101 700 |
260 | Universiteter og høyskoler | 30 912 271 |
270 | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | 476 699 |
276 | Fagskoleutdanning | 66 747 |
280 | Felles enheter | 493 785 |
281 | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | 399 514 |
283 | Meteorologiformål | 379 482 |
284 | De nasjonale forskningsetiske komiteene | 18 149 |
285 | Norges forskningsråd | 3 237 882 |
287 | Forskningsinstitutter og andre tiltak | 488 361 |
288 | Internasjonale samarbeidstiltak | 2 348 726 |
310 | Tilskudd til trossamfunn m.m. | 320 098 |
340 | Den norske kirke | 1 847 667 |
342 | Kirkebygg og gravplasser | 126 524 |
920 | Norges forskningsråd | 2 047 800 |
925 | Havforskningsinstituttet | 703 600 |
926 | Forskningsfartøy | 613 800 |
927 | NIFES | 165 600 |
928 | Annen marin forskning og utvikling | 301 900 |
1137 | Forskning og innovasjon | 419 137 |
2410 | Statens lånekasse for utdanning | 11 476 433 |
| Sum utgifter rammeområde
16 | 68 346 465 |
Inntekter rammeområde
16 (i tusen kroner) |
3220 | Utdanningsdirektoratet | 5 111 |
3222 | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | 5 035 |
3224 | Senter for IKT i utdanningen | 1 596 |
3225 | Tiltak i grunnopplæringen | 69 297 |
3229 | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | 2 786 |
3230 | Statlig spesialpedagogisk støttesystem | 74 785 |
3256 | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | 11 334 |
3280 | Felles enheter | 1 298 |
3281 | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | 10 |
3288 | Internasjonale samarbeidstiltak | 4 599 |
3340 | Den norske kirke | 82 308 |
3342 | Kirkebygg og gravplasser | 21 617 |
3925 | Havforskningsinstituttet | 335 700 |
3926 | Forskningsfartøy | 78 900 |
3927 | NIFES | 84 000 |
5310 | Statens lånekasse for utdanning | 327 140 |
5617 | Renter fra Statens lånekasse for utdanning | 3 757 151 |
| Sum inntekter rammeområde
16 | 4 862 667 |
| Sum netto rammeområde
16 | 63 483 798 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 16 settes til 63 483 798 000
kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at et av regjeringens hovedprosjekter
er å realisere kunnskapssamfunnet. Kunnskap gir fremtidsmuligheter
for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial
mobilitet i samfunnet. Kunnskap er avgjørende for å styrke norsk
konkurransekraft og bygge landet for fremtiden. Dette budsjettet følger
opp regjeringens ambisjoner gjennom en markant satsing på skolen,
utdanningsinstitusjonene, studentene og forskningsmiljøene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen styrker skolen ved å gjennomføre et lærerløft og øker bevilgningene
til videreutdanning av lærere i forhold til tidligere statsbudsjett
og revidert nasjonalbudsjett 2014. Antallet lærere som fra høsten
2015 får videreutdanning innenfor strategien «Kompetanse for kvalitet»,
økes med totalt 1 500 i forhold til revidert nasjonalbudsjett, til
om lag 5 000 lærere. I tillegg er det foreslått en bevilgning på
8 mill. kroner til kompetansehevingstiltak for yrkesfaglærere. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen faser inn 3 mrd. kroner til ordningen med rentekompensasjon
til investering og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Videre
vil disse medlemmer understreke betydningen av regjeringens
satsing på realfagskommuner der målet er å styrke elevenes ferdigheter og
kunnskaper i realfag.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at forslaget til statsbudsjett inneholder en massiv
satsing på grunnskole og videregående opplæring gjennom kompetansehevingstiltak
og videreutdanning for lærere. Videre viser disse medlemmer til
at regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en betydelig
satsing på kvalitet i høyere utdanning og forskning. Totalt foreslår
regjeringen å bevilge 30,9 mrd. kroner til universiteter og høyskoler
i 2015, noe som innebærer en realvekst på over to pst. fra 2014.
Disse medlemmer viser videre
til regjeringens forslag om å øke studiestøtten med 3,1 pst., eller 3 070
kroner, fra august 2015. Dette er en økning på ett pst.poeng utover
forventet prisvekst (2,1 pst.). Videre viser disse medlemmer til
satsingen på studentboliger, hvor det bevilges midler til bygging
av 1 500 studentboliger i 2015.
Disse medlemmer viser til regjeringens
forslag til en styrket bevilgning til oppgradering av bygg ved institusjoner
som forvalter egen bygningsmasse. Videre foreslår regjeringen en
bevilgning på 30 mill. kroner til utstyr i sykepleier- og ingeniørutdanningene
ved universiteter og høyskoler.
Disse medlemmer viser til regjeringens
ambisjon om å utvikle flere verdensledende universitetsmiljøer og
mener det er viktig at regjeringen foreslår å bevilge 100 mill.
kroner til verdensledende miljøer, hvor storparten av midlene går
til å rekruttere internasjonalt anerkjente forskere.
Disse medlemmer mener at satsing
på forskning legger grunnlaget for fremtidens arbeidsplasser i en
globalisert verden. Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å øke den totale bevilgningen til forskning
og utvikling (FoU) med 2,1 mrd. kroner i 2015. Det tilsvarer en
realvekst på 4,2 pst. fra 2014 til 2015. Disse medlemmer viser
til at regjeringen sammen med statsbudsjettet la fram «Langtidsplan
for forskning og høyere utdanning», med tilhørende satsinger. I
budsjettet for 2015 følger regjeringen opp langtidsplanen med 660
mill. kroner. Blant forskningssatsingene foreslår regjeringen en
bevilgning på 115 mill. kroner for å øke norsk deltagelse i EUs
rammeprogram for forskning og innovasjon, en økning på 100 mill.
kroner til forskningsinfrastruktur, en økning av bevilgningene på
60 mill. kroner til fri prosjektstøtte, samt over 50 mill. kroner
til rekrutteringsstillinger ved utdanningsinstitusjonene. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen
foreslår å styrke virkemidler som utløser næringslivets egen forskningsinnsats,
deriblant SkatteFUNN-ordningen, med 120 mill. kroner og Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA) med 70 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å motvirke at folk faller utenfor arbeidslivet på grunn av
svake grunnleggende ferdigheter. Derfor er det gledelig at det foreslås
å øke bevilgningene til Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), samt
en satsing på basiskompetanse i frivilligheten (BKF). I tillegg foreslås
det 5 mill. kroner til å utvikle et kartleggingsverktøy for grunnleggende
ferdigheter tilpasset voksne.
Disse medlemmer vil understreke
at religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet
og en forutsetning for et fritt samfunn. Disse medlemmer viser
til at regjeringens verdiforankring ligger i den kristne og humanistiske
kulturarv, og viser til at regjeringen vil føre en politikk som
sørger for at kirken opprettholder statusen som folkekirke.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
ha en fellesskole der alle i det norske samfunnet møtes, både i
klasserommet og på foreldremøtet. I skolen skal alle barn lære de
ferdighetene og den kunnskapen de trenger videre i livet.
Disse medlemmer mener lærerne
må gis mer tid til å løse de viktigste oppgavene. Det er viktig å
gi kunnskapsrike lærere mulighet til faglig påfyll og oppdatering. Disse
medlemmer mener derfor det er bra at regjeringen viderefører
den satsingen på etter- og videreutdanning som vår regjering startet.
Disse medlemmer vil understreke
at tidlig innsats er avgjørende for å forebygge læringsvansker og
frafall. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
løfte om at alle barn skal lære å lese, skrive og regne. Dette innebærer
at alle elever som ligger under kritisk nivå skal få tilbud om tilpasset
intensivopplæring innen fire uker. Dette vil også dempe
behovet for spesialundervisning senere i skoleløpet, og minske risikoen
for frafall. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet
har lovet å bevilge 1 mrd. kroner til dette i løpet av denne stortingsperioden,
og at dette følges opp i forslaget til alternativt budsjett.
Disse medlemmer er opptatt av
at skolen skal lære barna våre mer enn fagkunnskap. De skal lære
de grunnleggende spillereglene for samfunnet vårt, om demokrati,
forståelse og fellesskap. Disse medlemmer vil understreke
at et godt og inkluderende læringsmiljø er den beste læremesteren
vi kan gi dem. Å oppleve mobbing gir motsatt utgangspunkt. I dag
oppgir 17 000 elever at de blir mobbet i skolen. Likevel kommer
ikke regjeringen med et eneste nytt tiltak i sitt forslag til statsbudsjett.
I år er prøveprosjektet med beredskapsteam mot mobbing ferdig. Det
har vært en suksess. Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet vil opprette beredskapsteam som varig ordning i
alle kommuner.
Studiekvalitet handler om kvaliteten på selve
utdanningen, men også om rammene for studenttilværelsen. Alle studenter
er avhengig av tid til å studere. Disse medlemmer viser
til at det i dag ikke er mulig å klare seg på studiestøtten alene.
Regjeringens justering av studiestøtten når ikke en gang opp til
forventet lønnsvekst for 2015. Disse medlemmer mener
statsbudsjettet må ivareta prinsippet om lik rett til utdanning.
Alle studenter bør ha mulighet til å prioritere studiene, også i
eksamensperioden. Disse medlemmer viser derfor til
Arbeiderpartiets forslag om å innføre 11 måneders studiestøtte, og
om å bygge 2 000 nye studentboliger i 2015, 500 flere enn i forslaget
fra regjeringen.
Disse medlemmer er kritiske til
at regjeringen endrer de etablerte spillereglene for norsk forskning
til at det er regjeringen som skal håndplukke hvilke institusjoner
det skal satses mest på. Innretningen bryter med det veletablerte
prinsippet i sektoren om at man skal belønne kvalitet gjennom åpen konkurranse. Disse
medlemmer er også kritiske til at satsingen på håndplukkede
institusjoner i praksis finansieres ved kutt i bevilgningene til
høyskolene og resten av universitetene. Skal vi ruste Norge for fremtidens
utfordringer, er vi særlig avhengig av å utdanne flere gode lærere,
sykepleiere og ingeniører. Da må vi satse på, gjennom mer forskning
og kvalitet, og ikke svekke disse utdanningene. Disse medlemmer vil
ha en målrettet styrking av utdanningskvaliteten på lærer-, ingeniør-
og sykepleierutdanningene.
Disse medlemmer mener gratisprinsippet er
viktig for å hegne om lik rett til utdanning. Derfor vil disse
medlemmer motsette seg innføringen av studieavgift for internasjonale
studenter. Internasjonalisering er viktig for kvaliteten på norsk forskning
og utdanning. Ved å innføre skolepenger for internasjonale studenter
risikerer vi å gå glipp av verdifull kunnskap, kloke hoder og kontakter.
Disse medlemmer motsetter seg
også kuttene i studieforbund, frivillig opplæringsarbeid og folkehøyskoler.
Etter disse medlemmers mening, bidrar disse aktørene
med avgjørende viktig kunnskapsformidling og kompetansehevning over
hele landet.
Disse medlemmer vil peke på at
Den norske kirke forvalter en stor del av vår felles kulturarv i
form av kirker og andre historiske og verneverdige bygninger. Dette
er viktige historiske bygg som rommer kunst, kultur og eksempler
på byggeskikker som har stor verdi, også for dem som ikke er en
del av trossamfunnet. Disse medlemmer er bekymret for
at regjeringen ikke setter av penger til å ivareta kirkebygg, og
viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslår
å gjenopprette rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.
Disse medlemmer foreslår at ramme
16 settes til 63 811 998 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 328 200 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 16 settes til kr 64 250 021 000, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på kr 766 223 000.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem vil styrke barn
og ungdommers livskvalitet og oppvekstvilkår ved å satse på familiene,
barnehage, skole og barnevern. Familien er barnets grunnleggende
og viktigste fellesskap, og må derfor styrkes. Skolen skal sammen
med hjemmet danne og utdanne elevene, og utruste dem for livet. Dette
medlem mener at en av de beste investeringene vi kan gjøre,
er å investere i barns kunnskap og oppvekst. Norge skal være en
ledende kunnskapsnasjon og et godt samfunn å leve i.
Dette medlem mener at en god
skole er helt avhengig av gode og mange nok lærere. Skolen preges
i dag av at hver enkelt lærer har ansvar for flere elever enn før.
Dette fører til at lærerne har mindre tid til hver elev, og mindre
mulighet til å tilpasse opplæringen til en enkelte. Relasjonen mellom
lærer og elev er mye mer avgjørende for en god skole, enn det regjeringen
legger opp til. Dette medlem ønsker å sikre alle
elever tilpasset opplæring, og fylle kunnskapshullene i det de oppstår. Dette
medlem mener tiltaket vil gi flere elever utbytte av ordinær
undervisning, redusere behovet for spesialundervisning, og på sikt
forebygge frafall i videregående skole. Dette medlem vil
derfor øke lærertettheten for de yngste elevene. Dette medlem viser
til at denne satsingen vil kreve 1 200–1 500 nye årsverk, og vil
koste om lag 1 mrd. kroner i året. Dette medlem viser
til Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett for 2015 hvor
det foreslås å bevilge 500 mill. kroner som halvårsvirkning av denne
satsningen.
Dette medlem mener vi trenger
å øke antallet læreplasser både i dag og i tiden fremover. En økning av
lærlingtilskuddet til lærebedrifter vil bidra til at flere bedrifter
tar inn lærlinger og holder på dem også når økonomien blir strammere. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
for 2015 hvor det foreslås å bevilge 98 mill. kroner til å øke lærlingtilskuddet
med 5 000 kroner pr. lærlingekontrakt.
Dette medlem viser til at mobbing
i skolen er et omfattende problem. Forskning viser at én av to holder
opplevelsen om mobbing for seg selv. Det gjør det vanskelig å fange
opp at elever blir mobbet, og sette inn tiltak for å hjelpe. Dette
medlem viser til at Blå Kors har utviklet nettsiden snakkommobbing.no.
Denne tjenesten er til for å oppfordre barn og unge til unge til
å fortelle om mobbing, hjelpe dem til å se muligheter, og motivere
dem til å melde fra om mobbing. Dette medlem mener
denne tjenesten vil være viktig for barn og unge som blir utsatt
for mobbing, men ikke tør å fortelle om sin opplevelse til foreldre
eller lærere. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2015 hvor det foreslås å bevilge 1,5 mill.
kroner til dette prosjektet, slik at Blå Kors kan starte opp tjenesten.
Dette medlem vil påpeke at mange
friskoler har store utfordringer knyttet til sin bygningsmasse slik
også mange offentlige skoler har. Manglende støtte til husleie og
kapitalutgifter har ført til en veldig økonomisk presset situasjon. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
for 2015, hvor det foreslås å øke kapitaltilskuddet til friskoler
med 40 mill. kroner.
Dette medlem viser til at gratisprinsippet
er et grunnleggende prinsipp i norsk skole og utdanning, og mener
det er viktig å bevare dette prinsippet. Mange steder i Norge må
man reise ut av kommunen for å ta videregående opplæring. Dette
medlem mener den foreslåtte behovsprøvingen av borteboerstipendet
vil medføre at mange familier med moderat inntekt vil få en ekstrakostnad
knyttet til skolegang. Dette medlem ønsker å beholde
dagens ordning med borteboerstipend til alle uten behovsprøving,
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015
hvor det foreslås å bevilge 85,7 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem mener et godt samarbeid
mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger
for et godt læringsmiljø. Foreldreutvalgene har en viktig rolle
i dette samarbeidet. Dette medlem viser til at regjeringen
har foreslått å redusere bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnopplæring
og barnehage, med krav om å effektivisere driften. Dette
medlem mener Foreldreutvalget for grunnskoleopplæring og
barnehage drives på en effektiv måte, og at reduksjonen vil føre
til at utvalget må kutte i sine tilbud. Dette medlem ser
stor verdi av utvalgenes arbeid, og ønsker å styrke dette arbeidet. Dette
medlem viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett
for 2015, hvor det foreslås å øke bevilgningen til Foreldreutvalget
for grunnskoleopplæring og barnehage med 0,5 mill. kroner.
Dette medlem ønsker et samfunn
som bygges nedenfra, og mener frivillig sektor er av uvurderlig
verdi for sivilsamfunnet. Frivillige organisasjoner gjør en viktig
jobb i arbeid som omhandler elevenes faglige og sosiale kompetanse. Dette
medlem mener disse organisasjonene er viktige for å skape
et trygt og godt miljø rundt elevene, og ønsker derfor å styrke
disse organisasjonenes arbeid. Dette medlem viser
til Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett for 2015 hvor
det foreslås å øke bevilgningen til frivillige organisasjoner med
7,5 mill. kroner.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det foreslås å redusere
bevilgningen til etter- og videreutdanning av lærere med 143,6 mill.
kroner.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett for 2015, hvor det foreslås å kutte bevilgningsøkningen
til realfagskommuner, med 19 mill. kroner.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det foreslås å kutte bevilgningsøkning
til strategisk styrking av partnerskapsprogram med 20 mill. kroner.
Dette medlem mener kompetanse
måles i mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle
hele mennesker, og her har folkehøgskolene en svært viktig rolle. Dette
medlem ønsker å ha et bredt folkehøgskoletilbud, og viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det
foreslås å reversere regjeringens forslag til kutt til drift av
folkehøgskoler med 22,7 mill. kroner.
Dette medlem viser til at folkehøgskolene har
et mer konsentrert skoleår grunnet obligatorisk undervisning på
lørdager. Regjeringens forslag om å redusere støtteperioden for
elever i folkehøgskole med én måned, vil føre til at elever må ha
spart opp betydelig mer midler for å kunne velge et år på folkehøgskole. Dette
medlem ønsker at alle skal ha mulighet til å velge et år
på folkehøgskole, uavhengig av økonomi. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det foreslås
å reversere regjeringens forslag til kutt i studiestøtte til elever
ved folkehøgskoler med 11,5 mill. kroner.
Dette medlem ønsker at folkehøgskolen SKAP
kreative folkehøgskole i Mandal skal realiseres, og viser til Kristelig
Folkeparti sitt alternative budsjett for 2015 hvor det foreslås
å bevilge 0,7 mill. kroner i oppstartsmidler til folkehøgskolen.
Dette medlem mener frivillighet
er en av bærebjelkene i det sivile samfunn, og en viktig forutsetning
for et aktivt kultur- og organisasjonsliv rundt om i hele landet. Dette
medlem viser til at tilskuddet til studieforbundene kommer
en stor rekke frivillige organisasjoner til gode, og gir midler
til voksenopplæring og kurs. Regjeringens forslag til reduksjon
til studieforbundene vil føre til at studieforbundenes aktivitet
svekkes. Dette medlem ser stor verdi av studieforbundenes
arbeid, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
for 2015 hvor det foreslås å reversere regjeringens kutt på 40 mill.
kroner.
Dette medlem mener studiesenteret
Finnsnes AS har en betydningsfull rolle ved å tilby en
desentralisert og fleksibel utdanning i Midt-Troms. Studiesenteret
gir et tilbud til voksne som er etablert i regionen, og som har
store utfordringer med å flytte til en by med høgskole eller universitet. Dette
medlem viser til at tilbudet er avgjørende for lokal rekruttering
og utdanning innenfor ulike yrkesgrupper. Dette medlem ønsker
å opprettholde tilbudet studiesenteret Finnsnes AS tilbyr, og viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det foreslås
å opprettholde tilbudet ved å bevilge 5,7 mill. kroner til studiesenteret
Finnsnes AS.
Dette medlem mener Stiftelsen
Arkivet tilbyr et viktig opplæringstilbud om fred og menneskerettigheter
for barn og unge. Dette medlem mener det er viktig
at barn og unge får god kjennskap til krigshistorie, folkeretten
og menneskerettighetene, og Stiftelsen Arkivet sitt tilbud er viktig
for å oppnå dette. Dette medlem mener derfor dette
tilbudet bør styrkes, og viser til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett for 2015 hvor det foreslås å øke bevilgningen til Stiftelsen
Arkivet med 0,5 mill. kroner.
Dette medlem mener det er viktig
med et godt samarbeid mellom skole og næringsliv. Dette medlem viser
til at Teknisk Senter, Flekkefjord, gir plass og muligheter til
å styrke unges kreativitet, bidrar til rekruttering til næringslivet,
øker interessen for yrkesfagene og stimulerer til økt interesse
for realfagene. Dette medlem viser til Kristelig
Folkeparti sitt alternative budsjett for 2015, hvor det foreslås
å bevilge 1,0 mill. kroner til Teknisk Senter.
Dette medlem ønsker en sterk
og fremtidsrettet universitets- og høgskolesektor i Norge. Dette
medlem mener det er et stort behov for å styrke utdanningskvaliteten
gjennom å øke grunnbevilgningene til utdanningsinstitusjonene. Dette
medlem mener det er positivt at regjeringen øker grunnfinansieringen
av universiteter og høgskoler.
Dette medlem mener det er positivt
at regjeringen foreslår å opprette 47 nye rekrutteringsstillinger
innenfor helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning. Dette
medlem mener imidlertid at universitetene i Stavanger, Agder
og Nordland får få rekrutteringsstillinger ut fra regjeringens fordeling. Dette
medlem ønsker flere rekrutteringsstillinger ved disse universitetene,
og viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett for
2015 hvor det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til ytterligere
34 rekrutteringsstillinger ved UiS, UiA og UiN.
Dette medlem mener studieavgift
for studenter utenfor EU/EØS vil svekke kvaliteten på høyere utdanning. Dette
medlem viser til at de av våre naboland som har innført
studieavgift har opplevd sterk nedgang i antall søkere. Dette
medlem vil legge til rette for videre kompetanseheving og
økt internasjonalisering av sektoren. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det
foreslås å reversere det foreslåtte kuttet på 80,5 mill. kroner
i universitets- og høgskolesektoren, slik at institusjonene ikke
må kreve inn skolepenger fra utenlandske studenter.
Dette medlem mener det er positivt
at regjeringen foreslår å bygge 1 500 nye studentboliger i 2015.
Dette medfører en økning på 200 boliger, men det er fremdeles ikke
nok for å imøtekomme behovet for boliger. Dette medlem viser
til at stadig flere studerer, og at det mangler over 13 000 studentboliger
for å nå målet om 20 pst. dekningsgrad nasjonalt. Dette medlem mener
det er viktig å trappe opp byggingen ytterligere. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det
foreslås å bevilge 28,5 mill. kroner til å bygge 500 ekstra studentboliger
i 2015.
Dette medlem mener kirkepolitikken
skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende,
misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.
Dette medlem viser til at et
økende antall nordmenn velger å bo i utlandet i lengre eller kortere perioder. Dette
medlem mener Sjømannskirken har stor betydning som et kirkelig,
kulturelt og sosialt møtested for mange av disse. Dette medlem viser
til at manglende bevilgninger gjennom flere år gjør at Sjømannskirken
nå har et årlig etterslep på omlag 25 mill. kroner, som tilsvarer
37 stillinger. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2015, hvor det foreslås å bevilge 10 mill.
kroner til flere stillinger i Sjømannskirken i 2015.
Dette medlem viser til at kirken
får overført en rekke nye oppgaver når den i 2017 skilles fra staten.
Dette gjelder blant annet forvaltningsoppgaver, arbeidsgiveransvar
og ansvar for økonomiforvaltning. Dette medlem viser
til at nye systemer skal kunne settes i drift så snart skillet er
realisert. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2015 hvor det foreslås å øke bevilgningen
til Den norske kirke med 16 mill. kroner, i omstillingsmidler for
2015.
Dette medlem mener trosopplæring
er en av kirkens viktigste oppgaver, men tilskuddet til trosopplæring
har ikke fått en økning som tilsvarer lønnsveksten. Dette
medlem viser til at dersom kirken skal ha mulighet til å
opprettholde innsatsen i trosopplæringen, må tilskuddet økes slik
at de ansatte kan få lønnsvekst på lik linje med andre. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det
foreslås å øke bevilgningen til trosopplæring med 7,5 mill. kroner.
Dette medlem mener det er viktig
at private kirkesamfunn får midler til drift av sine bygg. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det
foreslås å bevilge 10 mill. kroner til tilskudd til private kirkebygg.
Dette medlem viser til at mellom
70 og 80 pst. av Den norske kirkes 1 625 kirker bør ha automatisk
brannslukningsanlegg, ifølge Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon. Dette
medlem viser til at dette er historiske bygninger med stor
kulturminneverdi, som bør bevares også for fremtidige generasjoner. Dette
medlem mener derfor at innsatsen for å sikre disse byggene
bør trappes opp, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
for 2015, hvor det foreslås å bevilge 2 mill. kroner for å igangsette
et nasjonalt løft for sikring av kirkebygg i 2015.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 16 settes til 64 528 098 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 044 300 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 16
settes til 65 813 598 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 2 329 800 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 16 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem vil påpeke at kompetanse
er det viktigste Norge kan satse på. En slik satsing innebærer at
vi sikrer fremtidig verdiskaping, velferd, demokrati og dannelse.
Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser
for grunnopplæring, voksenopplæring, høyere utdanning og forskning
Dette medlem er tilfreds med
at regjeringen uttrykker høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon.
Det er etter dette medlems syn i tråd med samarbeidsavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Samtidig
er det for dette medlem viktig å anerkjenne at kunnskap
og dannelse kan forekomme og skje på mange ulike områder på mange
ulike måter. Dette medlem ønsker å bygge Norge videre
som et kunnskapssamfunn tuftet på verdiene om dannelse og folkeopplysning. For dette
medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses
kunnskapsnasjon, med et bredt syn på kunnskap og dannelse.
Dette medlem vil særlig understreke
betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning.
Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes
i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt
nivå. Dette medlem er derfor positive til regjeringens
intensjon om å utvikle flere verdensledende fagmiljøer. Dette
medlem vil understreke at alle institusjonene må ha mulighet
til å bygge opp fagmiljøer, som kan gjøre dem kvalifiserte til å
kunne ta del i tilskuddsordningen for rekruttering av internasjonale
toppforskere. For dette medlem er det viktig å understreke
at en satsing på verdensledende forskningsmiljøer alene ikke er
med på å gjøre Norge til en forskningsnasjon. Dette medlem mener
at vi i tillegg trenger en kraftig opptrapping av basisbevilgningene
til universitetene og høgskolene, samt en økt satsing på forskning
gjennom instituttene og i næringslivet. Dette medlem mener
dette gir den bredden som er avgjørende for å styrke Norge som forskningsnasjon.
Dette medlem viser til at når
grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke
oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, vil dette kunne medføre
at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge
opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både
studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet
i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig,
sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis
i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse. Dette
medlem er opptatt av at høgskolene og universitetene skal
ha økonomisk handlingsrom til å drive utdanning og forskning av
høy kvalitet. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 420
mill. kroner til å øke basisbevilgningen til universiteter og høgskoler. Dette
medlem mener at Universitetet i Nordland, Universitetet
i Stavanger og Universitetet i Agder må prioriteres ved fordelingen
av ekstrabevilgningen. Dette medlem vil understreke
at disse universitetene må få likere vilkår med de øvrige universitetene. Dette
medlemviser til Venstres alternative
statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 34,0
mill. kroner til å opprette 100 stipendiater fra høsten 2015 ved
Universitetet i Stavanger, Universitetet i Nordland og Universitetet i
Agder.
Dette medlem mener det er gledelig
at Bergen Museum holder på å rehabilitere De naturhistoriske samlinger
og at Kunnskapsdepartementet har godkjent kostnadsrammen for prosjektet. Dette medlem mener
det er uheldig at regjeringen foreslår å stanse bevilgningene til
den tiltrengte rehabiliteringen. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge 15,0 mill. kroner til rehabilitering av Bergen
Museum. Dette medlem viser for øvrig til merknader
under ramme 3 og 13 for å se øvrige tiltak Venstre foreslår i sitt
alternative statsbudsjett om kulturvern.
Dette medlem mener det er behov
for en kraftig økning i antall rekrutteringsstillinger i UH-sektoren,
jf. blant annet rapporten «Etterspørsel og tilbud av stipendiatstillinger
i Norge frem mot 2020», forfattet av en arbeidsgruppe nedsatt av
Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet. I rapporten,
som tar for seg en rekke momenter knyttet til forskerrekruttering
og -utdanning, anslås det et behov for minst 340–400 nye stipendiatstillinger
pr. år i perioden frem til 2020. Størst behov er forventet innen
teknologi- og realfagene. Dette medlem viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 136,0
mill. kroner til å opprette 400 nye stipendiatstillinger fra høsten
2015.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til
å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 34,0
mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger
f.o.m. høsten 2015.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett der det med bakgrunn i likebehandling av
offentlige og private institusjoner foreslås å øke tilskuddet til
private høgskoler med 16,2 mill. kroner.
Dette medlem viser til utdanningstilbudet som
gis ved American College of Norway (ACN) i Moss. Siden oppstarten
i 1992 har ACN vært godkjent for utdanningsstøtte etter særskilt
godkjenning fra Kunnskapsdepartementet.
Dette medlem er kjent med at
ACN nå står i fare for å ikke få godkjenning av NOKUT fordi skolen
driftes etter amerikansk modell. Uten godkjenning vil de norske
studentene ved ACN miste rett til utdanningsstøtte fra skoleåret
2015–2016.
Dette medlem legger til grunn
at departementetaktivt bidrar med å
legge til rette for at skolen kan fortsette å tilby dette unike
opplæringsopplegget på egnet måte. Etter dette medlems mening
er dette et godt og viktig tilbud til mange elever som ønsker å
ta høyere utdanning i USA.
Dette medlem er opptatt av at
det norske samfunnet må anerkjenne fagskolenes viktige plass i utdanningssystemet,
som leverandører av viktig kunnskapsbasert utdanning av fagarbeidere
i flere fag. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det er foreslått å øke støtten til læremidler til fagskoler
med 5,0 mill. kroner. De maritime utdanningene har lenge hatt en
vanskelig situasjon mht. læremidler. Dette medlem mener
derfor det er særlig viktig at maritim utdanning blir prioritert
ved tildelingen av disse midlene.
Dette medlem er opptatt av å
styrke forskningen i Norge betydelig, og at staten så raskt som
mulig skal nå målet om at de statlige bevilgningene til forskning
og utvikling skal være 1 pst. av bruttonasjonalproduktet. Dette
medlem viser til at det kommer inn stadig flere søknader
til fri prosjektstøtte (FRIPRO) under Norges forskningsråd. Dette
medlem viser til evalueringen av FRIPRO fra 2012 der det
kom tydelig frem at ordningen er et godt virkemiddel for å fremme
forskning av høy vitenskapelig kvalitet, uavhengig av fagområde. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der
det foreslås å øke bevilgningen med 400,0 mill. kroner til fri prosjektstøtte.
Dette medlem mener at ordningen
med sentre for fremragende forskning har fungert etter hensikten,
og har vært med på å styrke kvaliteten og innsatsen på viktige forskningsområder
der det er gode fagmiljøer. Dette medlem mener mange
av miljøene som i dag er slike sentre kan bli kvalifiserte til å
kunne delta i ordningen med rekruttering av internasjonale toppforskere. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 25 mill. kroner mer til sentre
for fremragende forskning.
Dette medlem vil understreke
at institusjonene i UH-sektoren sliter med et stort etterslep i
form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten
er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette
området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig
opptrapping. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke utstyrssatsingen
over Forskningsrådets budsjett med ytterligere 50 mill. kroner.
Dette medlem er opptatt av å
styrke forskning og innovasjon i hele landet. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å styrke de regionale forskningsfondene med 25 mill. kroner.
Dette medlem viser til at de
globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Etter dette
medlems mening trenger vi mer forskning både på klimaendringer,
virkningene av disse og tiltak for å redusere endringene og virkningene. Dette
medlem er fornøyd med at regjeringen har løftet frem klima,
miljø og miljøvennlig energi som ett av de fem prioriterte fagområdene
i Meld. St. 7. (2014–2015) Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å
bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på klima,
miljø og miljøvennlig energi.
Dette medlem viser til at hav
er ett av de andre prioriterte fagområdene i Meld. St. 7. (2014–2015) Dette
medlem mener det er nødvendig å styrke bestandsforskningen
i havet og at det planlagte forskningstoktet i Sørishavet og Sør-Atlanteren blir
gjennomført som planlagt slik at vi får mer kunnskap om krill. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det på denne bakgrunn foreslås å styrke bevilgningene til Havforskningsinstituttet
med 30,0 mill. kroner. Dette medlem viser også til
samarbeidet mellom Havforskningsinstituttet, GRID Arendal og NIVA,
«Norwegian Blue Forest Network», som blant annet arbeider for bevaring
av mangroveskog. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett der det foreslås å gi 2,5 mill. kroner
i tilskudd til dette nettverket.
Dette medlem mener det er stort
behov for kunnskap om natur, naturmiljø og naturbruk. Dette medlem ønsker
derfor å reversere de foreslåtte reduksjonene, og øke støtten til
Bioforsk, NILF og Norsk institutt for skog og landskap ytterligere. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der
det på denne bakgrunn foreslås å øke støtten til landbruksforskning
med 30,0 mill. kroner.
Dette medlem er opptatt av å
styrke forskningen i næringslivet. Dette medlem viser til
at det på denne bakgrunn i Venstres alternative statsbudsjett foreslås
å styrke den næringsrettede forskningen med 75,0 mill. kroner, som
kommer i tillegg til satsing på spesifikke programmer. Dette medlem vil
bidra til økt innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i maritim
sektor. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås å styrke bevilgningen
til Maroff-programmet med 5,0 mill. kroner. Dette medlem er
opptatt av at Maroff-programmet skal bidra til en omstilling av
norsk næringsliv, og redusere todelingen i norsk økonomi. Dette
medlem er opptatt av å støtte opp om forsknings- og utviklingsprosjekter
i næringslivet. Dette medlem viser til at Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA) fungerer slik at offentlige midler stimulerer
det private næringslivet til økt forskning innenfor egne prioriterte
temaer. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås å styrke bevilgningen
til BIA med 75,0 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Uni
Research er godkjent av Forskningsrådet som forskningsinstitutt med
offentlig delfinansiering. Dette medlem har som intensjon
at de økte bevilgningene regjeringen har foreslått, sammen med Venstres
forslag, kan gi Uni Research plass i ordningene. Dette medlemviser til Venstres alternative statsbudsjett
der bevilgningene økes med 15,0 mill. kroner slik at Uni Research
kan komme inn under de offentlige støtteordningene.
Dette medlem vil øke muligheten
til forskning, videreutdanning og utviklingsprosjekter i næringslivet. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der
det på denne bakgrunn foreslås å etablere 50 nye nærings-ph.d. fra
høsten 2015, og vil bevilge 9,4 mill. kroner til det formålet.
Dette medlem ønsker å styrke
bevilgningen til fornying i offentlig sektor. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge 25,0 mill. kroner til Forny2020.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2015 en satsing på høyere utdanning og forskning på om lag 1,9
mrd. kroner som følger:
Tiltak | Beløp, bokført mill.
kr. |
Økt basisbevilgning, universiteter og
høgskoler (inkl. reversering av studieavgift) | 516,7 |
Museumsbygg, UiB | 15,0 |
500 nye stipendiatstillinger, fra høst
2015 (hvorav 100 øremerkes til UiS,
UiN og UiA) | 204,0 |
Læremidler til fagskoler | 5,0 |
Sum UH-sektoren | 740,7 |
| |
Styrking av SkatteFUNN-ordningen | 0,0 |
Generelt skattefritak for forskningsinstitutter | 0,0 |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
SkatteFUNN | 40,0 |
EUs romprogram/Copernicus | 167,0 |
Tilskudd til INTPOW | 16,5 |
Miljøforskning, Antarktisk | 10,0 |
Tilskudd til nytt bygg, Fram – Nordområdesenter
for klima- og miljøforskning | 25,0 |
Styrke forskning på muskel- og skjelelettlidelser
og psykiske lidelser | 15,0 |
Tilskudd til forskningsbygg ved Høgskolen
i Lillehammer | 20,0 |
Vitenparken – Campus Ås | 5,0 |
Grunnforskning | 400,0 |
Klima, miljø og miljøvennlig energi
– forskning | 75,0 |
Sentre for fremragende forskning | 25,0 |
Utstyrsetterslep, forskning | 50,0 |
Regionale forskningsfond | 15,0 |
Næringsrettet forsking (Maroff, BiA,
Forny 2020/TTO m.m.) | 204,4 |
Havforskningsinstituttet | 30,0 |
Tilskudd til Norwegian Blue Forest Network | 2,5 |
Landbruksforskning | 30,0 |
Energiex og Transport2025 | 25,0 |
Sum forskning | 1 155,4 |
Dette medlem mener det er svært
viktig å legge til rette for god studentvelferd. Dette medlem viser
til at Venstre prioriterer viktige og omfattende tiltak for studenter
i neste års statsbudsjett.
Dette medlem er opptatt av at
alle norske statlige kunnskapsinstitusjoner skal være åpne for alle. Dette
medlem vil understreke viktigheten av gratisprinsippet i
norsk høyere utdanning. Dette medlem viser til at
ved behandlingen av Prop. 1 S (2013–2014) gikk et samlet storting
mot å utrede studieavgift for internasjonale studenter utenfor
EU/EØS-området. Dette medlem registrer
at regjeringen likevel foreslår å trosse gratisprinsippet, og innføre
muligheten for studieavgift, samtidig som de trekker institusjonene
i basisbevilgning. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås å bevilge
80,5 mill. kroner i bevilgning til universiteter og høgskoler, og
at det ikke gis mulighet til å innføre studieavgift.
Dette medlem viser til at det
legges opp til å finansiere ca. 1 500 studentboliger i 2015, jf.
Prop. 1 S (2014–2015). Gitt presset på leiemarkedet mener dette
medlem at det er behov for en kraftig økning i bevilgningene
til studentboliger ut over dette de kommende årene. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det foreslås en bevilgning på 56,0 mill. kroner for å sikre at det
bygges 2 500 studentboliger neste år, som ligger over ambisjonsnivået
som fremkommer av Venstres stortingsprogram for inneværende periode.
Dette medlem er bekymret over
at studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2014 viser at så mye
som 19 pst. av studentene rapporterer alvorlige psykiske symptomplager.
Dette er dobbelt så høyt som i normalbefolkningen i samme aldersgruppe,
og kvinner er mest utsatt. Dette medlem mener dette
gir grunnlag for målrettede tiltak for å forbedre psykisk helse
blant studenter. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett der det er foreslått å etablere en egen
tilskuddsordning for studentsamskipnader, høgskoler og universiteter
som har prosjekter som vil føre til bedre psykisk helse blant studentene
med 15,0 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
også er mange ungdommer som får hjelp på helsestasjonene gjennom
tilrettelagte tilbud for ungdom og at det i byer og tettsteder med
studentmiljøer også vil være naturlig å legge til rette for samarbeid
mellom helsestasjoner og studentsamskipnader. Dette medlem foreslår på
denne bakgrunn at det gjennomføres forsøk med etablering av sentre
for ung seksualitet – Sex og samfunn – i samarbeid med helsestasjoner
for ungdom i studentbyene Alta, Stavanger og Lillehammer/Gjøvik.
Sentrene er spesialisert innenfor seksuell og reproduktiv helse
og jobber for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner, uplanlagte
graviditeter og abort. Forsøksprosjektet evalueres deretter med
tanke på implementering i alle byer og tettsteder med universitet
og/eller høgskole. Se nærmere beskrivelse i ramme 15.
Dette medlem mener det er positivt
at regjeringens forslag til økt kjøpekraft for studenter, gjennom
noe økt studiestøtte, er et steg i riktig retning. Samtidig viser dette
medlem til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås
å innføre 11 måneders studiestøtte med virkning fra undervisningsåret 2015–2016.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative statsbudsjett har fremmet forslag for å bedre studentvelferden
som for 2015 vil ha en kostnad på 81,0 mill. kroner. Dette kommer
i tillegg til økte bevilgninger til universitets- og høgskolesektoren. Dette
medlem forutsetter at dette er med på å heve studiekvaliteten.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2015 en samlet satsing på studentvelferd som følger:
Tiltak | Beløp, bokført mill.
kr. |
Bedre studentvelferd: Forsøk
med etablering av Sex og samfunn-sentre i
samarbeid med Helsestasjon for ungdom og studentsamskipnader i 3
byer:
Alta, Stavanger og Lillehammer/Gjøvik | 10,0 |
Tiltak for å bedre psykisk helse for
studenter | 15,0 |
1 000 flere studentboliger | 56,0 |
11 måneder studiestøtte | 0,0 |
Sum studenter | 81,0 |
Dette medlem vil peke på betydningen
av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolens samfunnsoppdrag
er å gi alle elever mulighet til å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap
og sitt potensial og for å delta i samfunnet. Dette medlem ønsker
å legge til rette for en skole for kunnskap, ferdigheter og like
muligheter.
Dette medlem vil understreke
at læreren er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring,
og er derfor fornøyd med at regjeringen følger opp samarbeidsavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om å
innføre et lærerløft. Dette medlem mener det er av
avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn-
og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende
behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt,
og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil
derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående
skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere
sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem støtter
derfor regjeringens forslag til økte bevilgninger til etter- og videreutdanning
av lærere. Samtidig mener dette medlem at regjeringens
forslag ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg de utfordringene
vi har med å ha kvalifiserte lærere i alle fag. Dette medlem viser til
SSBs rapport om kompetanseprofil i grunnskolen hvor det kommer frem
at 43 pst. av lærerne i engelsk mangler fordypning i faget. Dette
medlem vil understreke betydningen av at lærere har høy
kompetanse i faget og i didaktiske problemstillinger. Dette
medlem mener regjeringens satsing på videreutdanning av
lærere, med særlig vekt på realfagene, er for snever og i for liten
grad tar innover seg hvor stort behovet er for at hver enkelt elev
skal ha kvalifiserte lærere. Dette medlem vil også
understreke behovet for å kunne fremmedspråk og å kunne lære seg
fremmedspråk i den globaliserte verden vi lever i. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der
det foreslås en bevilgning på 220 mill. kroner til videreutdanning
av lærere i engelsk, slik at lærere som underviser i engelsk i skolen
i dag får høyere kompetanse i faget.
I tillegg mener dette medlem at
det må settes i gang et særskilt kompetansehevingsløft for de ca. 9 000
ikke-kvalifiserte lærerne i grunnskolen. Av disse har om lag halvparten
bare grunnskole eller videregående opplæring, og alle mangler pedagogisk kompetanse. Dette
medlemmener alle barn skal ha
like muligheter i utdanningsløpet, og dermed må ha like godt kvalifiserte
lærere. Dette medlem viser til behandlingen av Dokument
8:46 S (2013–2014), jf. Innst. 211 S (2013–2014) om et kompetanseløft
for å redusere andelen ikke-kvalifiserte tilsatte i grunnskolen,
der en samlet komité mente regjeringen bør komme tilbake til Stortinget
på en egnet måte om et særskilt kompetanseløft for tilsatte i grunnskolen
som mangler undervisningskompetanse for trinnene de underviser på. Dette
medlem forventer at dette følges opp ved senere budsjettbehandlinger. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der
det foreslås 200 mill. kroner til et særskilt videreutdanningsløft
for ikke-kvalifiserte lærere.
Etter dette medlems mening er
mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor
i årene som kommer. Dette medlem viser i denne sammenheng
til Dokument 8:9 S (2014–2015) om økt rekruttering av lærere og
redusert skolebyråkrati. Dette medlem mener at dette
representantforslaget og regjeringens lærerstrategi må følges opp
ved de kommende budsjettbehandlingene. Dette medlem vil
understreke hvor viktig det er å gjenvinne tillitten mellom offentlige
myndigheter og lærerne. Dette medlem mener at staten,
kommunene, fylkeskommune og lærerorganisasjonene må gå sammen om
å redusere skolebyråkratiet, og å etablere gode ordninger som øker
rekrutteringen til læreryrket og får flere til å bli værende lenger
i skolen.
Dette medlem mener en god lærerutdanning er
avgjørende for å sikre gode skoler. Dette medlem er
positiv til at regjeringen ønsker å etablere en femårig lærerutdanning. Dette
medlemmener det er viktig at
det settes av midler til å etablere disse tilbudene, og å gjøre
lærerutdanningsinstitusjonene klare til omleggingen av lærerutdanningen. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge
25 mill. kroner til utvikling av lærerutdanningen.
Dette medlem er opptatt av å
redusere frafallet i skolen, både gjennom forebyggende tiltak og gjennom
å fange opp de elevene som er i ferd med å falle fra. Dette
medlem mener tidlig innsats må bety at vi tar tak i barnas
utfordringer så tidlig som mulig. Dette medlem ønsker
å opprette 250 nye stillinger på helsestasjonene og 250 nye helsesøsterstillinger
i skolene for at faglærte voksne omsorgspersoner skal kunne ta tak
i barnas helse- og sosialutfordringer tidlig. Dette medlem ønsker
også et videreutdanningsløft for ansatte i barnehagene, slik at
det er barnefaglig og pedagogisk kvalifisert personale som stimulerer
barna til lek og læring i hverdagen. Dette medlem viser
også til at Venstre foreslår flere tiltak for å styrke samarbeidet
mellom barnevern og skole, forbedre den økonomiske situasjonen til
lavinntektsfamilier. Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke lærlingtilskuddet
med 15 000 kroner per kontrakt. Dette medlem viser
til nærmere omtale av disse tiltakene under rammeområdene 2, 15
og 18.
Dette medlem er opptatt av tiltak
som vil redusere mobbingen i skolen. Dette medlem mener
frivillige organisasjoner sammen med skolene kan bidra svært positivt
i arbeidet med å redusere mobbingen i skolen. Dette medlem viser
bl.a. til LLHs og MOTs positive resultater i arbeidet mot mobbing
i skolen. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett, der det foreslås å etablere en egen tilskuddsordning
for tiltak mot mobbing med 15,0 mill. kroner.
Dette medlem er positiv til at
regjeringen i større grad behovsprøver stipendene i videregående opplæring
slik at de treffer de elevene som trenger det mest. Dette
medlem mener dagens ordning med ikke-behovsprøvd stipend
i videregående opplæring skal erstattes med et behovsprøvd stipend
på inntil 750 kroner i måneden. Dette medlem viser til
at dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever på bygg- og
anleggsteknikk og vil foreslå at det ikke-behovsprøvde stipendet
på bygg- og anleggsteknikk økes til 7 000 kr årlig. Dette
medlem viser til forslaget om ny ordning i Venstres alternative
statsbudsjett.
Dette medlem mener også det er
nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen når det gjelder karriereveiledning
i grunnopplæringen. Dette medlem mener det er viktig
å gi barn og ungdom god veiledning i mulige yrkes- og studievalg. Dette medlem viser
til at barn og ungdom bruker mye tid på disse spørsmålene når de
ikke er på skolen, og at de ofte søker råd på Internett og hos foresatte. Dette medlem viser
til at det i Danmark er gjennomført en karriereveiledningstjeneste
på Internett, som er døgnåpen med faglærte veiledere som veileder
og gir råd til de som oppsøker tjenesten. Dette medlem mener
at en slik tjeneste vil være et svært godt supplement til karriereveiledningen
på skolen, og at et slikt offentlig digitalt tilbud bør opprettes. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås 6,5 mill.
kroner til å opprette en ny statlig karriereveiledningstjeneste
på Internett.
Dette medlem er opptatt av at
barn med lesevansker skal ha gode hjelpemidler for å kunne få et godt
læringsutbytte i skolen. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å
bevilge 4,8 mill. kroner til å redusere gebyret for lydbokordningen
for barn med lesevansker fra 160 kroner til 60 kroner.
Dette medlem er opptatt av at
det skal være mulig å drive forskningsbaserte forsøksordninger i grunnopplæringen. Dette
medlem viser i denne sammenheng særlig til Hedmark fylkeskommunes ønske
om å etablere en prøveordning med Xclass. Dette medlem er
svært bekymret for at 9,7 pst. av elevene i grunnskolen gikk ut
av grunnskolen med karakteren 1 eller «ikke vurdert» i ett eller
flere fag. Dette medlem viser til Danmark der et
frivillig skoleår etter grunnskolen har økt elevenes kunnskapsnivå
og redusert frafallet. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett der det foreslås 15 mill. kroner til tilskudd
til forsøksordninger i grunnopplæringen.
Dette medlem er opptatt av at
frivillige organisasjoner kan bidra positivt til undervisningen
og det psykososiale læringsmiljøet. Dette medlem mener
bl.a. Noregs Mållag, Skeiv Ungdom, Elevorganisasjonen og MOT bidrar
positivt på ulike måter i skolehverdagen til landets elever. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det
foreslås å reversere kuttet i tilskudd til frivillige organisasjoner
fra Kunnskapsdepartementet med 3,5 mill. kroner.
Dette medlem mener det er viktig
å inspirere barn og unge til å lære mer om teknologi og naturvitenskap. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der
det foreslås å gi et tilskudd på 5,0 mill. kroner til First Scandinavia. Dette
medlem er også positiv til utviklingen av Vitenparken på Campus
Ås som en arena der folk flest får kunnskap om mat og den levende
naturen. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett der det foreslås å bevilge 5,0 mill. kroner slik at
Vitenparken på Campus Ås blir en del av vitensenterordningen.
Dette medlem mener det er viktig
å sikre fremtidig kompetanse på å drive økologisk landbruk. Dette
medlem mener Sogn jord- og hagebruksskule har en viktig
landsdekkende oppgave i å tilby dette faget i videregående opplæring. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det
foreslås å bevilge 10,0 mill. kroner til Sogn jord- og hagebruksskule.
Dette medlem vil understreke
at Venstre er et parti som fortsatt er opptatt av å styrke kårene
for friskolene i Norge. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett der det foreslås å bevilge 10,0 mill. kroner til kapital-
og husleietilskudd til friskolene.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2015 en samlet satsing på grunnopplæring og lærere på i overkant
av 1 mrd. kroner som følger:
Tiltak | Beløp, bokført mill.
kr. |
Samarbeid barnevern og skole | 15,0 |
Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO/AKS | 25,0 |
Reduksjon i gebyr, lydbokordning for
barn med lesevansker | 4,8 |
Nettveiledning | 6,5 |
Tilskudd for tiltak mot mobbing | 15,0 |
Videreutdanning av lærere i engelsk | 220,0 |
Videreutdanningsløft, ikke-kvalifiserte | 200,0 |
Tilskudd til forsøksordninger i grunnopplæringen | 15,0 |
Tilskudd til First Scandinavia, Bodø | 5,0 |
Kapitaltilskudd til friskoler | 10,0 |
Lærerutdanning | 25,0 |
250 nye helsesøstre i skolehelsetjenesten | 163,0 |
Universell utforming av alle skoler. | 247,0 |
Tilskudd til Sogn jord- og hagebruksskule | 10,0 |
Økt lærlingtilskudd, 15 000 kroner per
kontrakt. | 80,0 |
Flytte bygg- og anleggsteknikk opp en
kategori for utstyrsstipend | 11,3 |
Sum grunnopplæring
og lærere | 1 052,9 |
Dette medlem mener at kunnskap
er makt, og at makt skal spres. Det finners mange måter å tilegne
seg kunnskap på og mange som kan dele sin kunnskap med andre. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der
studieforbundene, folkehøgskolene og bibliotekene styrkes kraftig. Dette
medlem mener disse institusjonene på en særegen måte bidrar
til å styrke Norge som kunnskapsnasjon, og videreføre den folkeopplysningstanken
Norge som nasjon ble tuftet på.
Dette medlem viser til at studieforbundene har
som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener,
men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement
og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Deres viktigste
fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle. Dette
medlem viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene
bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot
voksne og målgrupper med spesielle behov som for eksempel funksjonshemmede. Dette
medlem mener studieforbundene blant annet driver et uvurderlig
arbeid når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder og
å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold. Etter at den nye voksenopplæringsloven
trådte i kraft kan studieforbundene vise til økende aktivitet, i
tråd med intensjonene i loven. For at studieforbundenes aktivitet ikke
skal svekkes i 2015 må budsjettet kompensere for prisveksten. På
denne bakgrunn foreslås det i Venstres alternative statsbudsjett
å øke bevilgningen til studieforbundene med 47,2 mill. kroner og
til voksenopplæringsorganisasjonene med 6,2 mill. kroner.
Dette medlem mener det er viktig
å bidra til at det finnes et godt utbygd norskspråklig undervisningstilbud
på Internett. Dette medlemvil
styrke satsingen på fjernundervisning og desentralisert undervisning.
Derfor stiller dette medlem seg undrende til regjeringens
forslag til kutt i bevilgninger til nettskoler og studiesentre. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der
det er foreslått å bevilge 15,7 mill. kroner til nettskoler og 6,3
mill. kroner til studiesentre.
Dette medlem vil fremheve betydningen
folkehøgskolene har i utdanningssystemet. Dette medlem mener
folkehøgskolene har vært og fortsatt skal være viktige arenaer for
kunnskap, kultur, folkeopplysning og dannelse. Dette medlem er opptatt
av å bevare skoleslagets egenart. Dette medlem vil
derfor opprettholde studiestøtten til elever på folkehøgskolene,
og viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås
å bevilge 11,5 mill. kroner til å bevare 10 måneders studiestøtte
for folkehøgskoleelever. Dette medlem mener folkehøgskolene
bidrar til livslang læring med grunnlag i at kunnskap læres best
når man er sammen med andre. Dette medlem viser til
at det i Venstres alternative statsbudsjett foreslås å bevilge 19,3
mill. kroner til å opprettholde statsstøtten for kortkurs ved folkehøgskolene.
Dette medlem mener det er viktig
å legge til rette for at det kan utvikles nye og nyskapende tilbud på
folkehøgskolene. Dette medlemviser
i den forbindelse særlig til forslaget om å etablere en kreativ
folkehøgskole, SKAP, i Mandal kommune, og freds- og menneskerettsskolen
i Eresfjord i Nesset kommune, som dette medlem mener
hadde vært svært positive tilskudd til opplæringstilbudet i Norge.
Dette medlem viser til at Stortinget
i St.prp. nr. 73 (2005–2006) ratifiserte UNESCOs konvensjon om vern
av immateriell kulturarv. Dette medlem er opptatt
av det ansvaret Norge har for å ivareta håndverkskunnskap og håndverkstradisjoner. Dette
medlem viser til at flere institusjoner driver opplæring
i små og verneverdige fag til voksne uten ungdomsrett, og at dagens
lovverk og finansieringsordninger i liten grad er tilpasset dette. Dette medlem vil
opprette en ny ordning med tilskudd til skoler som driver slik opplæring
for voksne uten ungdomsrett. Dette medlem viser til
Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 5 mill.
kroner til denne ordningen. Dette medlem viser for
øvrig til merknader under ramme 3 og 13 for å se øvrige tiltak Venstre
foreslår i sitt alternative statsbudsjett om kulturvern.
Dette medlem viser til det viktige
arbeidet som utføres at freds- og menneskerettssentrene i Norge. Dette
medlem er kjent med at bl.a. Rafto-stiftelsen har behov
for utvidede rammer for å sikre den videre driften, og vil henstille
regjeringen om å bidra til dette i kommende budsjettbehandlinger. Dette
medlem viser til at det settes av 2,0 mill. kroner til formålet
i Venstres alternative statsbudsjett.
Dette medlem viser til behovet
for restaurering og sikring av en rekke av våre eldre kirkebygg. Dette
medlem viser i denne forbindelse til forslaget i Venstres
alternative statsbudsjett hvor det med dette som bakgrunn settes
av 20 mill. kroner til Stavanger Domkirke og 20 mill. kroner til
Bergen Domkirke.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 16, Kirke, utdanning og forskning:
Tekst | Bokført mill. kr |
Reduksjon i gebyr, lydbokordning for
barn med lesevansker | 4,8 |
Nettveiledning | 6,5 |
Sogn jord- og hagebruksskule | 10,0 |
Støtte til frivillige organisasjoner | 3,5 |
Tilskudd til First Scandinavia, Bodø | 5,0 |
Tilskudd for tiltak mot mobbing | 15,0 |
Videreutdanning av lærere i engelsk | 220,0 |
Videreutdanningsløft, ikke-kvalifiserte | 200,0 |
Vitenparken – Campus Ås | 5,0 |
Tilskudd til forsøksordninger i grunnopplæringen | 15,0 |
Støtte til skoler som driver opplæring
i små og verneverdige fag for voksne uten
ungdomsrett | 5,0 |
Kapitaltilskudd til friskoler | 10,0 |
Folkehøgskoler | 19,3 |
Voksenopplæring | 40,0 |
Voksenopplæring | 7,2 |
Nettskoler | 15,7 |
Studiesenter | 6,3 |
Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner | 6,2 |
Raftostiftelsen | 2,0 |
Økt basisbevilgning, universiteter og
høgskoler | 420,0 |
Reversering av forslag om studieavgift | 80,5 |
Bergen Museum, UiB | 15,0 |
400 stipendiater (fra høst 2015) | 136,0 |
100 stipendiater, nye universitet (fra
høst 2015) | 34,0 |
100 post.doc-stillinger (fra høst 2015) | 34,0 |
Private høgskoler | 16,2 |
Tiltak for å bedre psykisk helse for
studenter | 15,0 |
Studentboliger | 56,0 |
Læremidler til fagskoler | 5,0 |
Lærerutdanning | 25,0 |
Grunnforskning | 400,0 |
Klima, miljø og miljøvennlig energi
– forskning | 75,0 |
Sentre for fremragende forskning | 25,0 |
Utstyrsetterslep, forskning | 50,0 |
Regionale forskningsfond | 15,0 |
Videreføre lån til folkehøgskoleelever | 11,5 |
Erstatte dagens ordning med et ikke-behovsprøvd
stipend (gratis læremidler) i videregående skole med et behovsprøvd
stipend på inntil 750 kroner måneden, men samtidig beholde og øke
det ikke-behovsprøvde stipendet for elever på bygg- og anleggsteknikk.
| 18,1 |
Flytte bygg- og anleggsteknikk opp en
kategori for utstyrsstipend | 11,3 |
11 måneder studiestøtte | 0,0 |
Stavanger Domkirke Bergen
Domkirke | 20,0 20,0 |
Maroff BiA Forny 2020/ TTO Teknisk-industrielle
institutter Næringsrettet forskning 50 nye nærings-PhD | 5,0 75,0 25,0 15,0 75,0 9,4 |
Havforskningsinstituttet | 20,0 |
Havforskningsinstituttet | 10,0 |
Tilskudd til Norwegian Blue Forest Network | 2,5 |
Landbruksforskning | 30,0 |
Erstatte dagens ordning med et ikke-behovsprøvd
stipend (gratis læremidler) i videregående skole med et behovsprøvd
stipend på inntil 750 kroner måneden, men samtidig beholde og øke
det ikke-behovsprøvde stipendet for elever på bygg- og anleggsteknikk | -16,2 |
Sum ramme 16: Kirke,
utdanning og forskning | 2 329,8 |
| |
«Under streken» | |
11 måneders studiestøtte | 0,0 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 16 settes til 64 180 358 000 kroner, som er en økning
på 696 560 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2014–2015), inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.
Dette medlem mener at de store
samfunnsspørsmålene i vår tid har kunnskap som en viktig del av
svaret.
Dette medlem mener en større
andel av samfunnets ressurser må investeres i kunnskap. Et samfunn
med små forskjeller og like muligheter for alle, krever at barnehagen
og den offentlige fellesskolen er rustet til å gi alle barn en god
start i livet. Et bærekraftig lavutslippssamfunn med nye, grønne
arbeidsplasser, krever at vi forsker mer.
Dette medlem mener hele utdanningsløpet må
styrkes, fra barnehagetilbudet til de aller minste til de banebrytende
spissmiljøene i forskningen. Det finnes ikke mer lønnsomme investeringer
enn investeringer i kunnskap. Investeringer i forskning og høyere
utdanning legger grunnlaget for framtidens verdiskaping og nasjonalformue.
Gode barnehager og skoler er viktig for den enkelte, men er også
en investering i inkludering og folkehelse. Gjennom tidlig innsats
kan vi avdekke omsorgssvikt og forebygge psykiske og sosiale problemer
senere i livet. Et godt og gratis utdanningstilbud for alle, fra
barnehage til universitet, bidrar til å bekjempe klasseskiller.
Dette medlem foreslår derfor
en rekke tiltak for å øke kvaliteten i utdanningsløpet og styrke
innsatsen for forskning og utdanning. I stedet for skattekutt prioriterer dette
medlem investeringer i framtidens kunnskapssamfunn. Dette
medlems tre hovedsatsinger er gode barnehager for alle,
en heldagsskole med flere lærere og økte frie midler til forskningen.
Det er lønnsomme investeringer for samfunnet, men de handler også
om noe mye større enn det: Det er gjennom kunnskap, dannelse og
mestring at vi utvikler oss til frie, kritiske samfunnsborgere med
mulighet til å velge våre egne liv.
Dette medlem vil styrke den offentlige
fellesskolen. Et hovedmål er at eleven og læreren skal få mer tid
sammen. Nøkkelen til god læring ligger i møtet mellom lærer og elev.
Forskning viser at gode lærer-elev-relasjoner fremmer trivsel, tilhørighet, motivasjon
og faglig framgang. Da er det ikke bare viktig med gode lærere,
men helt avgjørende med nok tid for hver enkelt lærer til å møte
og støtte enkelteleven.
Derfor vil dette medlem gjøre
skoledagen for de minste elevene til et heldagstilbud, seks timer hver
dag på 1.–4. trinn. Det er i gjennomsnitt to timer mer enn i dag.
Den ene timen skal være forbeholdt øvingsarbeide og oppgaveløsing
med en lærer til stede, og erstatter leksehjelp og hjemmelekser.
En time er forbeholdt fysisk aktivitet, kultur og lek. Det vil gi en
mer variert skoledag, med mer tid til møtet mellom lærer og elev.
Heldagsskolen vil kreve flere lærere. For dette medlem er
det avgjørende at lærerne er sikret tid til undervisning, forberedelser
og faglig refleksjon. Derfor må første skritt mot heldagsskolen
være å innføre en ressursnorm for lærertetthet på skolenivå. Først
når denne er på plass, er det tid for å legge deler av SFO-tiden
inn i skoledagen.
Dette medlem er bekymret for
flere kutt på utdanningsbudsjettet som går mot prinsippet om lik rett
til utdanning og muligheten til livslang læring. Borteboerstipendet
for videregående opplæring kuttes, det er kutt i voksenopplæringstilbud,
kutt i støtten til studieforbund, kutt i støtten til elever på folkehøgskole,
og det innføres skolepenger for studenter fra utenfor EØS. Også
det første trinnet i utdanningsløpet – barnehagen – gjøres dyrere,
og med økt kontantstøtte er det grunn til å frykte at flere barn
vil gå glipp av det viktige tilbudet barnehagen gir.
Dette medlem vil reversere alle
forslagene til kutt i kunnskapsbudsjettet som rammer den like retten
til utdanning. I tillegg vil dette medlem blant annet
øke utstyrstipendet for elever på byggfag, bygge flere studentboliger
og utvide studiestøtten til elleve måneder og justere støtten etter
lønnsveksten. For dette medlem er den like retten
til utdanning et grunnprinsipp for et fritt og demokratisk samfunn, et
prinsipp som hele tiden må følges opp og forsvares. Hvilken utdanning
du kan velge skal ikke styres av hvilken bakgrunn du har.
Dette medlem mener en større
andel av samfunnets ressurser må brukes på forskning hvis vi skal klare
å omstille oss til et grønt lavutslippssamfunn og videreutvikle
den norske modellen. Under den rød-grønne regjeringen økte forskningsbevilgningene med
nærmere 7 mrd. kroner. Det tilsvarte en realvekst på 32 pst. og
betyr at forskningen som andel av BNP økte fra 0,79 pst. til 0,92
pst. i perioden. Den rød-grønne regjeringen la også grunnlaget for
tiårige langtidsplaner for forskning og utdanning, for å sikre økt
forutsigbarhet i Forsknings-Norge.
Dette medlem er særlig opptatt
av å styrke den frie grunnforskningen og bedre rammebetingelsene
for banebrytende forskning. Derfor foreslår dette medlem å
øke basisfinansieringen til universiteter og høyskoler, og foreslår
å styrke bevilgningene til banebrytende forskning gjennom FRIPRO. Dette
medlem foreslår å flytte økningen av det resultatbaserte
forskningstilskuddet til langsiktig, grunnleggende forskning. Dette
medlem prioriterer også å opprette flere stipendiatstillinger
ved de nye universitetene.
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
17 (i tusen kroner) |
456 | Direktoratet for nødkommunikasjon | 1 956 976 |
541 | IKT-politikk | 13 450 |
542 | Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram | 42 950 |
1300 | Samferdselsdepartementet | 388 402 |
1301 | Forskning og utvikling mv. | 157 382 |
1310 | Flytransport | 698 928 |
1311 | Tilskudd til regionale flyplasser | 36 155 |
1313 | Luftfartstilsynet | 193 908 |
1314 | Statens havarikommisjon for transport | 63 239 |
1320 | Statens vegvesen | 26 847 061 |
1330 | Særskilte transporttiltak | 1 802 888 |
1350 | Jernbaneverket | 17 698 787 |
1351 | Persontransport med tog | 3 196 870 |
1354 | Statens jernbanetilsyn | 79 094 |
1360 | Kystverket | 2 711 493 |
1361 | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | 45 242 |
1370 | Posttjenester | 418 000 |
1380 | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | 298 932 |
| Sum utgifter rammeområde
17 | 56 649 757 |
Inntekter rammeområde
17 (i tusen kroner) |
3456 | Direktoratet for nødkommunikasjon | 338 072 |
4300 | Samferdselsdepartementet | 2 479 |
4313 | Luftfartstilsynet | 126 776 |
4320 | Statens vegvesen | 628 089 |
4331 | Infrastrukturfond | 871 000 |
4350 | Jernbaneverket | 650 617 |
4354 | Statens jernbanetilsyn | 13 362 |
4360 | Kystverket | 11 102 |
4361 | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | 5 385 |
4380 | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | 171 731 |
5619 | Renter av lån til Oslo Lufthavn AS | 98 000 |
5624 | Renter av Svinesundsforbindelsen AS | 29 000 |
| Sum inntekter rammeområde
17 | 2 945 613 |
| Sum netto rammeområde
17 | 53 704 144 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 17 settes til 53 704 144 000
kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at det fremlagte budsjettet har en rekordstor
satsing på samferdsel, og møter utfordringene innenfor samferdselsfeltet
på en offensiv måte. Disse medlemmer vil understreke
at effektive kommunikasjoner er en forutsetning for verdiskaping,
produktivitet og nasjonens velstand.
Disse medlemmer merker seg at
landets infrastruktur ved regjeringsskiftet var preget av store vedlikeholdsetterslep,
og at disse beløp seg til 30–45 mrd. kroner på riksvegnettet, 45–75
mrd. kroner på fylkesvegnettet og rundt 17 mrd. kroner på jernbanenettet.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at vedlikeholdsetterslepet på riksveger for første
gang på flere tiår blir redusert, og at dette skjer allerede i den
nye regjeringens første egne budsjett. Videre merker disse
medlemmer seg at tilskuddene til fylkesvegene øker, og at
rentekompensasjonsordningen for fylkesveger styrkes. Endelig viser disse
medlemmer til at kombinert med effektiviseringsgevinster
vil veksten i forfall på jernbanen også kunne stoppes.
Disse medlemmer vil videre vise
til at befolkningsveksten, særlig i byene, gir store utfordringer
knyttet til økt kapasitet på veinettet, jernbanen og kollektivtilbudet,
og at dette over mange år ikke har fått nødvendig oppmerksomhet.
Disse medlemmer har merket seg
at det er full fremdrift på jernbaneprosjektene som er under bygging,
samtidig som økte planleggingsmidler muliggjør en enda større satsing
senere. Disse medlemmer viser videre til at arbeidet
med bymiljøavtaler er i gang og at staten forplikter seg til å gi
statlig finansieringstilskudd på 50 pst. til utvalgte kollektivtiltak
i de fire største byområdene, hvilket gir disse byområdene forutsigbarhet
til å kunne utvikle seg.
Disse medlemmer viser også til
at regjeringen legger til rette for at flere skal kunne velge å
bruke tog rundt de store byene ved at antallet avganger økes på
Østlandet, Trønderbanen og på Sørlandsbanen og at dette også vil
kunne frigjøre kapasitet på veiene til glede for alle dem som er
avhengig av bil i sin jobbhverdag.
Disse medlemmer vil vise til
at arbeidet for å nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken
står sentralt i regjeringens arbeid, og at man arbeider for å nå
målet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet om maksimalt 680
hardt skadde og drepte innen 2018. Disse medlemmer viser
til at dette følges opp gjennom en fortsatt satsing på tryggere
veier og trafikant- og kjøretøyrettede tiltak. Særlig viser disse
medlemmer til at antallet kontroller av tunge kjøretøy skal
økes og flere tiltak mot useriøsitet i transportnæringen gjennomføres.
Disse medlemmer viser videre
til at utbygging av infrastruktur har vært preget av en stykkevis og
delt tilnærming og at dette er lite effektivt, og gir et veinett
med store variasjoner i standard.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at budsjettet øker bevilgningene til planleggingsmidler,
som blant annet går til å samordne og løfte flere prosjekter for
å få mer effektiv utbygging.
Disse medlemmer mener likevel
at de viktigste grepene regjeringen tar er de nødvendige strukturendringer
i måten det planlegges og bygges vei og bane på, og viser til at
regjeringen har satt i gang et arbeid for å effektivisere planprosessene
og få mer sammenhengende utbygging av viktige transportkorridorer.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen arbeider med å etablere et veiselskap for dette formålet,
og dette planlegges startet opp i løpet av 2015. Det arbeides også
med en jernbanereform med sikte på en mer hensiktsmessig organisering
og planlegging og utbygging av ny infrastruktur og investeringer
i materiell skal kunne sees under ett.
Disse medlemmerviser
også til at regjeringen vil redusere bruken av bompenger i nye prosjekter
og at man er godt i gang med dette arbeidet. Samtidig arbeider regjeringen
med en bompengereform der hovedformålet er å sørge for lavere innkrevings- og
finansieringskostnader i slike prosjekter. Dette vil komme bilistene
til gode i form av lavere bomtakster eller kortere nedbetalingstid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkutviklingen
enklere, raskere og tryggere, med gode kommunikasjoner og transportmuligheter
over hele landet. Veier, jernbane, havner og lufthavner bidrar til
å binde landet sammen og er avgjørende for næringsutvikling og for at
folk skal kunne bo i hele landet. Både distriktenes og byenes behov
må derfor ivaretas. En robust infrastruktur med god standard vil
også bedre trafikksikkerheten og gjøre at transportsystemet i størst
mulig grad kan benyttes av alle.
Disse medlemmer påpeker at transportsektoren
står for om lag 1/3 av de samlende norske klimautslippene. Tiltak
innen sektoren vil derfor ha stor betydning for reduksjon av utslippene. Disse medlemmer ønsker
å utvikle transportsystemet slik at de miljøskadelige virkningene
blir begrenset.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen på overordnet nivå følger opp Nasjonal transportplan
2014–2023 (Meld St. 26 (2012–2013) som regjeringen Stoltenberg II
la frem, jf. Innst. 450 S (2012–2013). Disse medlemmer vil
imidlertid påpeke at da Nasjonal transportplan ble vedtatt, lovet Høyre
2 mrd. kroner mer årlig i sin alternative Nasjonale transportplan,
mens Fremskrittspartiet lovet hele 45,5 mrd. kroner mer årlig til
samferdsel i sin alternative Nasjonale transportplan. Disse
medlemmer konstaterer at regjeringen ikke følger opp sine
egne tidligere lovnader på samferdselssektoren.
Disse medlemmer mener det er
svakheter i regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer mener
at regjeringen går i motsatt retning av klimaforliket, og mot Stortingets
prioriterte tiltak innen samferdselssektoren for å møte storbyregionenes
utfordringer og klimautfordringene. Disse medlemmer vil
derfor styrke samferdselsbudsjettet med 1,5 mrd. kroner ut over
den rammen regjeringen har lagt til grunn. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2015 hvor det foreslås
å øke bevilgningene til jernbanevedlikehold, klima- og kollektivtiltak
i storbyene og den nyetablerte belønningsordningen for sykkel.
Disse medlemmer vil understreke
at jernbanen er en miljøriktig og god transportløsning for både personer
og gods, og er ett av hovedsatsingsområdene i Nasjonal transportplan
2014–2023. Disse medlemmer er derfor skuffet over
at regjeringen i statsbudsjettet ikke foreslår nok midler til jernbanevedlikehold.
Konsekvensen vil bli at vedlikeholdsetterslepet øker.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett hvor vi foreslår å øke bevilgningen til jernbanevedlikehold
med 400 mill. kroner i 2015, utover regjeringens forslag. En slik
bevilgning sørger for tilstrekkelig vedlikehold for 2015, samtidig
som vedlikeholdsetterslepet reduseres.
Disse medlemmer vil understreke
at det haster med å få iverksatt de store og nødvendige kollektivtiltakene
i storbyene. Regjeringen har dessverre kun satt av 70 mill. kroner
til bymiljøavtaler. Disse medlemmer vil gjennomføre
et nasjonalt løft for utbygging og drift av kollektivtransporten
i og rundt storbyområdene. Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor vi foreslår å øke bevilgningen
til bymiljøavtaler til storbyene med en milliard kroner mer enn
regjeringens forslag i 2015.
Disse medlemmer er svært kritiske
til at regjeringen kutter i bredbåndsbevilgningen. Disse medlemmer er
opptatt av at befolkningen skal ha lik tilgang til digital infrastruktur,
og at det skal være mulighet for vekst i hele landet.
Disse medlemmer foreslår at ramme
17 settes til 55 218 144 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 514 000 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 17 settes til kr 54 349 844 000, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på kr 654 700 000.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem mener transportsektoren
trenger fornyelse. Dette medlem er derfor positiv
til at det nye politiske flertallet nå tar viktige grep. Det trengs
store reformer både på vei og bane. Reisehverdagen skal bli sikrere,
mer effektiv og mer miljøvennlig.
Dette medlem viser til at samferdsel
er et viktig satsingsområde for Kristelig Folkeparti, der framkommelighet,
tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljøhensyn vektlegges.
Dette medlem peker på at framkommelighet er
et grunnleggende behov i distriktene og i byområdene, for næringslivet
og for enkeltpersoner i hverdagen, inkludert funksjonshemmede. Satsing
på infrastruktur er investering i framtidig livskvalitet, utvikling
og verdiskaping. Dette medlem mener samferdselssektoren
lenge har lidd under manglende ressurser og uforutsigbare rammevilkår,
med dårlige veier og sviktende kollektivtilbud som resultat.
Dette medlem mener det trengs
større forutsigbarhet for prosjekt som går over tid. Avbrudd i utbygginger
som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene, er
lite effektivt og irriterende for folk som rammes. Dette
medlem vil innføre et finansieringssystem hvor planlagte
og påbegynte prosjekter i større grad kan gjennomføres i sammenheng. Dette
medlem mener det må legges til rette for nye finansieringsmuligheter
og alternative organiseringsformer slik at investeringstakten både
på vei, bane og kollektiv kan økes.
Dette medlem viser til at rammevilkårene
for elbil er fastsatt av Stortinget gjennom klimaforliket og at
det er bred enighet om at insentivordningene for å få flere til
å bruke elbil skal opprettholdes. Dette medlem mener
det er viktig å legge forholdene til rette for at flere kan bruke
elbil, og i den sammenheng er utbygging av ladeinfrastruktur viktig.
Mye ligger til rette for økt bruk av elbil de neste årene. Dette
medlem mener utviklingen må følges opp av økt utbygging
av ladeinfrastruktur. Dette medlem viser til at Transnova
nå er slått sammen med Enova, og at Transnovas oppgaver derfor ivaretas innenfor
rammen av Enova. Dette medlem er opptatt av at Transnovas
oppgaveportefølje ivaretas og styrkes innenfor den nye organiseringen. Dette medlem viser
derfor til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å bevilge 70 mill. kroner i overføring til Energifondet hvor midlene
skal være øremerket satsing på Elbil.
Dette medlem mener det må satses
mer på bedre tilrettelegging for syklister, flere og bedre sykkelveier. Dette
medlem peker på at kommuner og fylkeskommuner har et betydelig
ansvar for å legge til rette for trafikksikre løsninger for gående
og syklende. Dette medlem er derfor tilfreds
med at Kristelig Folkeparti gjennom forhandlinger med regjeringspartiene
og Venstre har fått på plass en belønningsordning for gang- og sykkelveier. Dette medlem viser
til at det er opprettet en statlig støtteordning som belønner kommuner
som satser på bygging av gang- og sykkelvei. Dette medlem er imidlertid
skuffet over at regjeringen kun vil bevilge 10 mill. kroner til
ordningen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår å bevilge 150
mill. kroner til belønningsordningen for gang- og sykkelvei.
Dette medlem viser til at Syklistenes
Landsforening gjør et viktig arbeid for bedre og sikrere tilrettelegging
for sykkeltrafikk. Dette medlem er positiv til det
arbeidet som gjøres av Syklistenes Landsforening. Dette medlem viser
til at Syklistenes Landsforening spiller en viktig rolle i arbeidet med
å nå de politiske mål knyttet til bedre tilrettelegging for gående
og syklende. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til
Syklistenes Landsforbund med 1 mill. kroner, ut over regjeringens
forslag.
Dette medlem mener det er behov
for et betydelig løft innen det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet.
Det må motiveres til mer etterspørsel etter trafikksikkerhet i befolkningen,
og det trengs større fokus på det lokale trafikksikkerhetsarbeidet
i kommuner og fylker. Dette medlem viser til at Trygg
Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og gjør
en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge. Dette
medlem mener det er svært viktig å lære barn og unge trygg
trafikkatferd. Dette behovet forsterker seg ytterligere ved at det
i de kommende årene også ligger an til en kraftig vekst i trafikken. Dette
medlem viser til at opplæring i trafikkforståelse, og det
å kunne ferdes i trafikken, vil bli stadig viktigere i fremtiden. Dette medlem peker
på at holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid
er et langsiktig og krevende arbeid, som krever innsats over tid. Dette medlem mener
det er viktig at staten bidrar å styrke Trygg Trafikks aktivitet,
og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor
det foreslås å øke bevilgningen til Trygg Trafikk med 10 mill. kroner, ut
over regjeringens forslag.
Dette medlem vil styrke toget
som attraktivt transportmiddel. Da kreves et pålitelig togtilbud,
tilstrekkelig kapasitet, god komfort og høy sikkerhet. Driftsstabil
og kapasitetssterk infrastruktur og togmateriell som håndterer store
transportstrømmer er nødvendig for å bedre togtilbudet. En mer velfungerende
jernbane vil også være et godt virkemiddel i arbeidet med å lette
boligpresset i storbyene.
Dette medlem vil derfor styrke
vedlikeholdet med 400 mill. kroner slik at jernbanen kan levere mer
pålitelig togtilbud med høyere grad av driftsstabilitet, og dette
medlem viser i den forbindelse til forslag om dette i Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett.
Dette medlem viser til at Transporttjenesten (TT)
er ment for den som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport
som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede
og andre funksjonshemmede er TT-ordningen viktig for å kunne leve
et normalt aktivt hverdagsliv. Dette medlem har merket
seg at det er store variasjoner fylkene imellom, og mange opplever
ordningen mangelfull. Dette medlem vil utvide forsøksordningen
til flere fylker og på sikt innføre en nasjonal TT-ordning for brukere
med særlige behov. Dette medlem viser i den forbindelse
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås
å doble bevilgingen i forhold til regjeringens opplegg, slik at
ordningen kan utvides til flere fylker.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 17 settes til 55 704 144 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 2 000 000 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 17
settes til 54 707 444 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 1 003 300 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 17 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem vil peke på at samferdselssektoren
må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene.
Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere
utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig
og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er sammen med å
sikre et sikkert transportsystem for alle en av de viktigste nasjonale
oppgavene i de kommende årene.
Dette medlem vil peke på at gode
veier er viktig for god fremkommelighet mellom regionene for økt
verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter og for å dekke
næringslivets transportbehov. Dette medlem mener
både fylkesveinettet og stamveinettet må få høyere standard. For
å få ned tallet på antall drepte og skadede i trafikken, er det
nødvendig å innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker
atferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring.
Dette medlem peker på at Venstre
i sitt alternative budsjett foreslår 1,35 mrd. kroner mer enn regjeringen
på transport på fly, veg, bane og sykkel. Dette medlem ønsker
å prioritere å bygge prosjekter innenfor miljø, kollektivtrafikk,
sykkel/gange og jernbane først. Dette medlem peker
på at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å omprioritere 705
mill. kroner av riksveginvesteringene fra større veiinvesteringer
til andre riksveginvesteringer, som tilrettelegging for busser langs
riksveg i distriktene, økt sykkelvegutbygging ved riksveg, miljø-
og støyskjermingstiltak, samt veiprosjekter som er særskilt viktige
for verdiskaping. Dette medlem mener klimaforliket
på Stortinget må oppfylles. Derfor prioriterer dette medlem tiltakene
som går til å oppfylle disse målene i Nasjonal transportplan. Dette
medlem mener at vegprosjektene skal gjennomføres, men viser
til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår mer samlet på
riksveginvesteringer enn det som ble budsjettert for i 2014.
Dette medlem mener all transportvekst
i og mellom de største byene i Sør-Norge i fremtiden bør skje med
jernbane og kollektivtrafikk. Dette medlem viser
til at dagens jernbane er svingete og gammel, preget av ustabilitet,
tekniske feil og klimatiske påkjenninger. Dette medlem foreslår
derfor å ruste opp dagens baner og bygge nye og mer konkurransedyktige
traseer. Dette medlem vil at jernbanen skal være
ryggraden i transportsystemet, både for nærtrafikk, fjerntrafikk
og godstrafikk. Dette medlem mener dobbeltspor fra
Oslo til Halden, Skien og Lillehammer og banebygging rundt de største
byene er første etappe i et moderne jernbanenett mellom landsdelene
i Norge, både for person- og godstransport. Et moderne dobbeltspor
på Østfoldbanen er første etappe av høyhastighetsbane til Europa. Dette
medlem vil ha som mål å ferdigstille InterCity-strekningene
innen 2025.
Dette medlem peker på at for
å realisere store infrastrukturprosjekter er det behov for nye måter å
planlegge, finansiere og gjennomføre utbygging på. Dette
medlem mener det er behov for betydelig økte bevilgninger,
mer forutsigbar finansiering og utbygging av lengre strekninger
av gangen, ikke oppdeling i små delstrekninger. Ved å organisere
utbyggingen riktig mener dette medlem at vi kan få
mer ut per investerte krone. Det gir økonomiske besparelser, bedre
fremdrift og større sannsynlighet for fullføring innen tidsrammen. Dette
medlem mener det derfor er et stort behov for omorganisering av
jernbanen i Norge. Dette medlem mener omorganiseringen
må ta høyde for EUs fjerde jernbanedirektiv.
Dette medlem vil åpne for større
konkurranse om oppdragene for å tiltrekke utenlandske entreprenører,
for å avlaste norsk anleggsbransje og hindre kostnadsvekst. I perioder
med innstramminger i statsfinansene ellers i Europa gjør også store
prosjekter det mulig for Norge å bidra til sysselsetting av ledige
anleggsarbeidere og bruke utstyr fra andre europeiske land.
Dette medlem er bekymret for
vedlikeholdet av jernbanen og de forsinkelsene som dette vil medføre
på togtrafikken. Ifølge Jernbaneverket vil regjeringens forslag
til statsbudsjett føre til større vedlikeholdsetterslep på jernbanen. Dette
medlem vil legge jernbaneverkets innspill til NTP 2014-23
for vedlikehold og opprusting av jernbanen til grunn for sin politikk,
og vil derfor øke vedlikeholdet på jernbanen med 400 mill. kroner.
Dette medlem mener Kongsvingerbanen
er viktig for å knytte sammen deler av Østlandet. Dette medlem ber
derfor regjeringen planlegge og bygge ut stasjonene langs Kongsvingerbanen
slik at det kan kjøres doble Flirttog på banen innen 2017. Dette
medlem ønsker å utrede ny felles stasjon for Auli og Rånåfoss,
og at dette må tas med i vurderingen når investeringsmidler på Kongsvingerbanen skal
fordeles. Dette medlem vil understreke at midlene
bevilget til Kongsvingerbanen ikke må forhindre en slik endring
i fremtiden.
Dette medlem mener både Solørbanen
og Rørosbanen er viktige for gods- og tømmertransporten for sentrale
deler av landet. Dette medlem ber derfor regjeringen
planlegge for elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen.
Dette medlem mener den lille
strekningen på Bratsbergbanen bør elektrifiseres, og ber regjeringen planlegge
for elektrifisering av Bratsbergbanen.
Dette medlem mener den korte
strekningen ned til Oslo Havn bør elektrifiseres, og ber regjeringen
planlegge for elektrifisering av denne strekningen.
Dette medlem mener det er mulig
å få til et enda bedre togtilbud for befolkningen mellom Hokksund
og Drammen, og ber derfor regjeringen igangsette planlegging av
dobbeltsporparseller mellom Drammen og Hokksund for å få en halvtimes
frekvens på strekningen innen 2018.
Dette medlem viser til at det
er mulig å få på plass en ny ruteplan for tog i Osloregionen, men
da må jernbaneverket utføre en del såkalte robustiserende tiltak. Dette
medlem peker på at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår
midler til disse tiltakene.
Dette medlem viser til at det
bør startes planleggingsarbeid med dobbeltspor på strekningen Melhus–Værnes,
og ber regjeringen starte arbeidet med dette.
På bakgrunn av dette vil dette medlem øke investeringene
til jernbane med 240 mill. kroner.
Dette medlem mener det er mulig
å få opp kapasiteten på strekningen Bodø–Rognan og bevilger 300 000
kroner til dette formålet
Dette medlem er bekymret for
regjeringens arbeid med øvrig kollektivtrafikk. Dette medlem vil
peke på at det er nødvendig å trappe opp innsatsen innen kollektivtrafikken,
og det er viktig at staten tar mer ansvar på dette området. Dette
medlem peker på at dagens overføringer gjennom belønningsordningen
ikke er tilstrekkelig for å realisere Klimameldingens mål om at
trafikkveksten i og rundt de store byene skal tas med kollektivtrafikk. Dette medlem foreslår
derfor å øke tilskuddet til belønningsmidlene med 1 mrd. kroner.
Dette medlem peker på at bybanesatsinger
i de store byene skal ha en statlig finansiering på 50 pst. Det
er avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter
i norske byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen
på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsingen
på kollektivtrafikk. Dette medlem vil derfor øke
overføringene til dette formålet med 35 mill. kroner, og vil inkludere
planleggingsmidler også til T-bane til Ahus.
Dette medlem ønsker økt overføring
til sykling og gange velkommen, og foreslår å øke belønningsordningen
for sykkel med 200 mill. kroner. Dette medlem viser
videre til at regjeringen ikke følger opp NTPs ambisjoner for gang-
og sykkelvei, kollektivtransport og holdeplasser og miljø- og servicetiltak. Dette
medlem vil derfor styrke dette arbeidet med 640 mill. kroner.
Dette medlem vil også peke på
behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig
vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig
teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem viser
til at Forskningsrådets program Energiex og Transport2025 er underfinansiert,
og vil styrke denne forskningen med 25 mill. kroner.
Dette medlem viser til at jordskred
forårsaker store forsinkelser og problemer for transporten og næringslivet
over hele landet. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene
til skredsikring langs fylkesveiene med 70 mill. kroner.
Dette medlem mener det er viktig
å utbedre riksveg 70, som stamveg mellom Kristiansund i Møre og
Romsdal og Oppdal i Sør-Trøndelag. Dette medlem viser
til at utbedring av riksveg 70 er foreslått forskjøvet ut fra opprinnelige
tidsplan i Handlingsprogrammet for Statens vegvesen. Dette medlem mener
dette er svært lite formålstjenlig, og vil fremskynde utbedringen
av strekningen Tingvoll–Meisingset. Dette medlem viser
til at veien er en svært viktig transportkorridor for næringslivet
i regionen, og at veiens forfatning er med på å gi uforutsigbare
rammevilkår for næringslivet. Dette medlem viser
til at flere aktører nå vurderer omkjøringsalternativer, selv om
det vil medføre økt kjøretid og merkostnader. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn
foreslås 30 mill. til dette.
Dette medlem er opptatt av å
sikre et høyt tempo i opprustningen av kyststamveien E39 gjennom
Sogn og Fjordane. Dette medlem vil fremskynde byggestart
for strekningen Bjørset–Skei på E39 og planoppstart for strekningen
Byrkjelo–Sandane. Dette medlem vil på denne bakgrunn
foreslå 35,0 mill. til dette.
Dette medlem går videre inn for
at det i neste anbud legges inn 20-minuttersavganger på ferjestrekningen
Lote–Anda.
Dette medlem viser til at tilskuddsordning for
bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander i Norge et bredbåndstilbud
av grunnleggende god kvalitet. Dette medlem mener
at målet må være at 100 pst. av landets husstander de nærmeste årene skal
få et godt bredbåndstilbud. Dette medlem mener at
tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og
mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok, og
vil øke denne satsingen med 110 mill. kroner.
Dette medlem viser Venstres merknader
og forslag i gjeldende Nasjonal transportplan, der utbygging av
E16 over Filefjell ikke ble prioritert til fordel for en omfattende
satsing på jernbane og kollektivtransport. Som et ledd i oppfyllelse
av Venstres alternative NTP reduseres overføringene med 250 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
legger opp til å finansiere flere veier med lav bompengefinansiering,
samtidig som prioriteringene av vei er langt større enn på sykkel,
bane og kollektiv. Dette medlem mener behovet for
miljøvennlige transportløsninger er en viktigere prioritering i
statsbudsjettet for 2015, og reduserer overføringene med 1,25 mrd.
kroner.
Dette medlem mener det er unødvendig
å fortsette praksis med å subsidiere posten ved kjøp av såkalte
ulønnsomme posttjenester. Alt tyder på at dette er tjenester som
Posten bør kunne yte innenfor gjeldende budsjettrammer. Dette
medlem foreslår derfor å kutte bevilgningene til dette i
2015 med 300 mill. kroner.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 17, Transport og kommunikasjon:
Tekst | Bokført mill. kr |
Energiex og Transport2025 | 25,0 |
Gang- og sykkelvei | 300,0 |
Kollektivfelt og holdeplasser | 300,0 |
Miljø- og servicetiltak | 40,0 |
E39: Byggestart Bjørsvik–Skei og planoppstart
Byrkjelo–Sandane i 2015. | 35,0 |
RV 70 Møre og Romsdal | 30,0 |
Skredsikring, fylkesveier | 70,0 |
Tilskudd til gang- og sykkelveier | 200,0 |
Belønningsordning for bedre kollektivtransport | 1 000,0 |
Planleggingsmidler Fornebubanen og Ahus-banen | 35,0 |
Jernbane, drift og vedlikehold | 400,0 |
Investeringer, jernbane | 240,0 |
Kapasitetsøkning Bodø–Rognan | 0,3 |
Opprettholde drift av Bratsbergbanen | 18,0 |
Tilskudd til bredbåndsutbygging | 110,0 |
Riksveginvesteringer | -1 250,0 |
E16 Filefjell | -250,0 |
Kjøp av «ulønnsomme» posttjenester | -300,0 |
Sum ramme 17: Transport
og kommunikasjon | 1003,3 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 17 settes til 56 033 144 000 kroner, som er en økning
på 2 329 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2014–2015), inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.
Dette medlem minner om at kampen
mot klimaendringene gjør at det trengs en grønn transportrevolusjon.
Derfor er det skuffende at satsing på vei er vinner i regjeringens
forslag til statsbudsjett, med større prosentvis budsjettøkning
enn jernbanen. Belønningsordningen for kollektivtrafikk og bymiljøavtalene
får heller ikke den økningen som var forespeilet i Nasjonal transportplan,
og syklistene opplever kutt i bevilgningene til sykkelveier.
Dette medlem vil minne om at
i flere norske byer er lufta helsefarlig på grunn av forurensning blant
annet fra biltrafikken. Det er uakseptabelt at unger med astma må
holde seg innendørs. Både klimapolitikk og ønsket om bedre luftkvalitet
er viktige grunner til å styrke satsingen på kollektivtrafikk.
Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti
foreslår en rekke endringer til regjeringens forslag til statsbudsjett
for å fremme en miljøvennlig samferdselssatsing. Jernbane, kollektivtrafikk
og sykkelveier må få økte bevilgninger, framfor store motorveiutbygginger
inn mot de store byene. Økt satsing på kollektivtrafikk er avgjørende
for å nå målet om at veksten i persontrafikk i de store byene ikke
skal føre til mer personbiltransport. I veitrafikken må trafikksikkerhet,
ras- og skredsikring og veistandard med gul stripe i distriktene
prioriteres.
Dette medlem mener det er særlig
viktig å holde jernbanelinjene åpne landet rundt ved å styrke vedlikeholdsbudsjettet
kraftig. Penger og ressurser må flyttes fra motorveiutbygging til
bane og sjø, og et godt jernbanenett er avgjørende for godstransporten. Dette
medlem prioriterer særlig at navet for godstransport i Norge,
Alnabruterminalen, har tilstrekkelig med arealer og kan bygges ut
så raskt som mulig.
Dette medlem vil dessuten vise
til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke støtten til sykkelveier
slik at man til sammen bevilger en sykkelmilliard til
trygge sykkelveier. Dette inkluderer både økt satsing på riksveiene,
så vel som en satsing på tilskuddsordningen til sykkelveibygging
for kommuner og fylkeskommuner over hele landet. Sosialistisk Venstreparti
foreslår også momsfritak for elsykler i sitt alternative budsjett.
Dette medlem undrer seg over
at regjeringen tror man kan kutte ut bevilgningene til nullutslippsteknologi
i transportsektoren bare fordi Enova tar over ansvaret for arbeidet,
og foreslår derfor 300 mill. kroner i støtte til Enovas arbeid over
Samferdselsdepartementets budsjett.
Dette medlem mener videre at
en satsing på nullutslippsteknologi i maritim sektor ved å etterspørre
strømferjer, kan bidra til at norsk verftsindustri vil få verdensledende
kompetanse på en klimaløsning som vil bli etterspurt internasjonalt.
Derfor trengs økte bevilgninger til riksveiferjenes og fylkesveiferjenes
arbeid med nullutslippsteknologi er på sin plass, og en satsing
på strømferjer må også fremmes ved å gi ferjene fritak for elavgift
til.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen påse at sammenkoblingen
mellom Ålgårdsbanen og Jærbanen utredes i den allerede pågående
utredning av videreføring av dobbeltsporet på Jærbanen fra Sandnes
og sørover.»
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
18 (i tusen kroner) |
571 | Rammetilskudd til kommuner | 121 219 400 |
572 | Rammetilskudd til fylkeskommuner | 31 505 200 |
575 | Ressurskrevende tjenester | 7 838 700 |
| Sum utgifter rammeområde
18 | 160 563 300 |
Inntekter rammeområde
18 (i tusen kroner) |
| Sum inntekter rammeområde
18 | 0 |
| Sum netto rammeområde
18 | 160 563 300 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 18 settes til 160 563 300 000
kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at kommunene er grunnmuren i det norske
demokratiet, og er positive til at regjeringen vil styrke lokaldemokratiet.
Kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester for alle. Disse
medlemmer mener det er viktig at kommunene sikres mulighet
til å gi et godt velferdstilbud og legger til rette for vekst og
nye arbeidsplasser i hele landet.
Disse medlemmer mener at en robust
og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene skal kunne
ivareta sine oppgaver. Robuste kommuner er også viktig for å styrke
lokaldemokratiet. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen
av regjeringens forslag om å øke realveksten i samlede inntekter
for kommuner og fylkeskommuner med 6,2 mrd. kroner, hvorav 4,4 mrd. kroner
er økning i frie inntekter. Disse medlemmer viser
til at veksten i frie inntekter blant annet omfatter midler til
satsinger på rus og psykisk helse, helsestasjon- og skolehelsetjeneste,
mer fleksibelt barnehageopptak og opprusting av fylkesvegnettet.
Ut over realveksten i frie inntekter, har disse medlemmer også
merket seg regjeringens forslag om 300 mill. kroner til brukerstyrt
personlig assistanse, og at det kan gis tilsagn om 2 500 plasser
innenfor investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at regjeringen ytterligere økte bevilgninger til
fylkeskommunene for å ruste opp fylkesveiene og bedre tunnelsikkerheten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
bedre kommunenes evne – i hele landet – til å sikre og bygge videre
ut skole- og velferdstilbudet til sine innbyggere. Disse
medlemmer vil bruke det handlingsrommet vi har i norsk økonomi
til å investere i framtida. Kunnskap, trygghet og muligheter for
alle prioriteres framfor usosiale skattekutt med Arbeiderpartiets
opplegg. God kommuneøkonomi er en grunnleggende forutsetning for et
samfunn der velferden kommer alle til gode.
Disse medlemmer vil bruke de
store pengene på de viktige oppgavene, og foreslår å øke kommunesektorens
inntekter med om lag 3,5 mrd. kroner utover regjeringens forslag.
Av dette utgjør 2,3 mrd. kroner økte frie midler. Av de frie midlene
går 600 mill. til styrking av fylkeskommunenes økonomi.
Disse medlemmer viser til at
regjeringsskiftet markerte en retningsendring i norsk barnehagepolitikk.
Etter åtte år med storsatsing på flere barnehageplasser og lavere
foreldrebetaling, opplevde man for første gang på mange år at antall
barnehageplasser ble redusert og at prisene økte. En mulig årsak
er at regjeringen ikke inkluderer barnehager i sin definisjon av
hva som er vekstfremmende.
Disse medlemmer er glad for at
regjeringen velger å følge opp stortingsmeldingen «Framtidens barnehage»,
hvor det ble lagt stor vekt på å øke kvaliteten i barnehagene, men
er forundret over den beskjedne innsats regjeringen gjør for fleksible
barnehageopptak. Rekordlav vekst i antall barnehageplasser er i
strid med forventningene begge regjeringspartier tidligere har uttrykt,
og det gjør hverdagen mindre forutsigbar og utrygg både for barnefamiliene
og for næringslivet.
Småbarnsfamiliene er gjennom økt foreldrebetaling
nå forutsatt å skulle bidra til en sosial betalingsprofil. Disse
medlemmer er uenige i at det er barnehageforeldrene som
skal finansiere dette, og går imot regjeringens forslag om å øke
maksprisen utover prisstigningen. En familie med gjennomsnittlig
inntekt, uten formue og med to barn i barnehage får en økt barnehageregning
fra regjeringen som er høyere enn hva den samme familien får i skattelette. Småbarnsfamiliene
er altså med på å finansiere regjeringens skatteletter.
Regjeringens budsjettforslag innebærer dyrere barnehageplasser,
urettferdig betaling og økte køer. Disse medlemmer vil
heller satse på flere og rimeligere barnehageplasser gjennom å trappe
opp mot to barnehageopptak i året. Dette gjøres ved at 1. november
settes som dato for når det inntrer rett til barnehageplass.
Kunnskapsministeren har varslet en gjennomgang
av finansieringssystemet for barnehagene. Disse medlemmer foreslår
derfor at helårsvirkningen av tilskuddet til private barnehager
settes til 96 pst. og at nivået på tilskuddet vurderes når denne gjennomgangen
foreligger.
Som følge av at disse medlemmer foreslår å
videreføre kontantstøtten med satser som gjaldt 1. januar 2014,
foreslås rammetilskuddet økt for å møte antatt etterspørselsvekst
som følge av dette.
Disse medlemmer viser til at
frafall fra videregående opplæring er en av våre største samfunnsutfordringer,
og det er derfor viktig at fylkeskommunen har ressurser og virkemidler
for å kunne løse denne formidable oppgaven. Antallet læreplasser
må øke. Disse medlemmer vil likebehandle lærlingtilskuddet
for yrkesfag og studieforberedende løp og foreslår å heve lærlingtilskuddet
til nivå med gjennomsnittlig tilskudd til en plass på studiespesialiserende.
Økningen i lærlingtilskuddet skal blant annet gå til å styrke kvaliteten
i bedriftsopplæringen, og dermed også bidra til å øke andelen som
gjennomfører videregående opplæring.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, hvor det foreslås en rekke grep for å styrke fagutdanningene,
herunder utstyrspakke vgo, grunnutdanningspakke for yrkesfaglærere,
stipendordning for fagarbeidere og hospitering for yrkesfaglærere.
Regjeringen har foreslått endringer i inntektssystemet
for fylkeskommunene. Også disse medlemmer er enig
i behovet for å oppdatere kostnadsnøklene for fylkeskommunene, men
mener det er store uklarheter knyttet til hvordan man har kommet
fram til det nye inntektssystemet, og er bekymret over de store
kuttene som må tas i de fylkeskommunene som taper mest på omleggingen. Disse
medlemmer mener primært at det er så store utslag av endringene
i det regjeringen gjør at endringen av kostnadsnøkler burde vært
utsatt. Regjeringen burde ha satt seg ned med fylkeskommunene og
kvalitetssikret grunnlaget før det nye systemet blir vedtatt.
Subsidiært vil disse medlemmer foreslå
en modell for tapskompensasjon for å hindre drastiske kutt i tjenestetilbudet
allerede neste år. Modellen tar utgangspunkt i at 70 mill. kroner
av fylkeskommunenes frie inntekter settes av til tapskompensasjon,
utover regjeringens forslag. En slik ordning vil dempe konsekvensene
vesentlig for de hardest rammede fylkeskommunene.
Disse medlemmer foreslår at ramme
18 settes til 163 713 700 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 3 150 400 000 kroner. For nærmere omtale
vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 18 settes til kr 161 715 800 000, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på kr 1 152 500 000.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem vil peke på at det
er kommunene som utfører og forvalter mange av velferdsordningene
i Norge. Kristelig Folkeparti vil legge til rette for et levende
folkestyre lokalt og regionalt, der de folkevalgte kan utnytte sin
lokalkunnskap til beste både for innbyggerne og det lokale næringslivet. Kommunene
må sikres et inntektsgrunnlag som gir forutsigbarhet, opprettholdelse
av bosettingen og gode velferdstjenester til innbyggerne. Overføring
av nye oppgaver til kommunene må følges av tilstrekkelig med økonomiske
midler. Det må være en sammenheng mellom det økonomiske handlingsrom kommunene
gis og de oppgaver de skal utføre. Hvis så ikke er tilfelle vil
kommunene ikke være i stand til å gi gode nok tjenester til innbyggerne
og å tilfredsstille de forventninger innbyggerne har.
Dette medlem har merket seg at
budsjettforslaget er godt i samsvar med de rammer som ble lagt til
grunn i kommuneproposisjonen. Mange kommuner vil likevel ha en stram
økonomi og vil få problemer med å innfri i forhold til de målsettinger
som settes fra statlig hold.
Dette medlem vil peke på at omleggingen
til nytt inntektssystem for fylkeskommunene skjer for raskt og får
store konsekvenser for enkelte fylker. Det synes særlig å slå uheldig
ut for fylker med mange båt- og fergeruter og spredt bosetting.
Dette fører til at noen fylkeskommuner raskt får stor reduksjon
i inntektene sine. Særlig vil fylker som Sogn og Fjordane, Nordland
og Troms komme dårlig ut. Dette skyldes i hovedsak fergesamband,
anbudsinngåelser og ellers særlige ulemper som fylkene har. Det
har skjedd en betydelig kostnadsøkning for båt- og fergeruter og
trenden ser ut til å fortsette. Kristelig Folkeparti foreslår i
sitt alternative budsjett å sette av 200 mill. kroner til tapskompensasjon
til fylkeskommunene i denne sammenheng i 2015, og vil følge utviklingen
også i de nærmeste årene. Dette medlem viser videre
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår
å øke lærlingetilskuddet med 5 000 kroner som innebærer en bevilgningsøkning
på 98 mill. kroner. Samlet foreslås det derfor i det alternative
budsjettet å øke rammene til fylkeskommunene med 298 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
ikke har lagt opp til at de kommunene som nå får redusert arbeidsgiveravgift,
skal få beholde denne gevinsten. Kristelig Folkeparti har i sitt
alternative statsbudsjett satt av 50 mill. kroner til disse kommunene
slik at de kunne fått beholde mesteparten av denne utgiftsreduksjonen.
Dette medlem vil peke på at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår økt kontantstøtte
og to barnehageopptak i året. Samtidig blir det foreslått endringer
vedrørende tidspunkt for økt makspris, økt inntektsgrense for differensierte
barnehagepriser og flere ansatte i barnehagene. Det blir også foreslått
forebyggende tiltak for barn, unge og familier i kommunene og styrking
av barnevernet i Oslo. Samlet innebærer dette økte rammeoverføringer
til kommunene på 820,5 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett også foreslår å øremerke
de økte bevilgningene til økt bemanning i helsestasjonene
og skolehelsetjenesten på 100 mill. kroner samt den økte satsingen
på rus og psykiatri i kommunene på 200 mill. kroner. Dette skjer
ved overføring fra kommunerammene.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti totalt foreslår å øke bevilgningen til innbyggertilskudd
med 570,5 mill. kroner.
Dette medlem har merket seg at
regjeringen i budsjettet foreslår å øke innslagspunktet for kommunenes
refusjon for utgifter til særlig ressurskrevende tjenester. Kristelig
Folkeparti går i sitt alternative budsjett imot denne inntektsøkningen.
Det foreslås også en gradvis økt aldersgrense for refusjon for slike
tjenester. Samlet innebærer det en bevilgningsøkning til slike tjenester
på 284 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 18 settes til 163 268 300 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 2 705 000 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 18
settes til 162 470 000 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 1 906 700 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 18 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige folkevalgte
forvaltningsnivåer, og har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester
som skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Dette
medlem er derfor opptatt av at kommuner og fylkeskommuner
sikres gode rammevilkår og at det lokale selvstyret respekteres
gjennom en betydelig økning i frie inntekter.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette medlem mener vi
må behandle folk ulikt for å sikre like muligheter for alle.
Dette medlem viser til at Venstre
gjennom flere år har arbeidet målrettet for å redusere fattigdom,
særlig den som rammer barn. Dette medlem viser til
at det i dag er store forskjeller fra kommune til kommune når det
gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd
regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser
at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye
sosialhjelpssatser hjelper vanskeligstilte videre i livet. Dette
medlem foreslår derfor en opptrapping til en nasjonal minstenorm
for sosialhjelp med virkning fra 1. januar 2015, som medfører en
økt bevilgning på 450 mill. kroner. I første omgang foreslår dette
medlem å øke de veiledende satsene i sosialhjelpen med 10
pst. eller tilsvarende en økning på ca. 850 kroner pr. mnd. for
en enslig sosialhjelpsmottaker med ett barn.
Dette medlem er kjent med at
flere undersøkelser viser at barn fra ressurssvake familier har
store fordeler av å gå i barnehage og at det er vist store positive
langtidseffekter på utdanning og yrkesdeltakelse av barnehage. Dette
medlem vil understreke at disse effektene er klart størst
for barn som kommer fra hjem der utdanningsnivået er lavt, og der
familien har andre psykososiale utfordringer.
Det er også foreldre med lav utdanning og inntekt som
benytter barnehage minst. For å skape like muligheter mener derfor dette
medlem at det må arbeides målrettet for at særlig barn fra
mindre ressurssterke hjem går i barnehage. Dette medlem mener
det også vil bedre barnas læring i skolen, øke andelen som fullfører
videregående skole, øke andelen som tar høyere utdanning.
Dette medlem mener at et viktig
tiltak for å skape like muligheter også for barn i lavinntektsfamilier
er å differensiere oppholdsbetalingen i barnehagen og innføre gratis
kjernetid for barn fra lavinntektsfamilier, slik at det ikke er
økonomien som avgjør om hvorvidt et barn går i barnehage. Dette medlem viser
til at dette i tillegg til videreutdanning av barnehagepedagoger
er blant hovedprioritetene på barnehageområdet i kommende års statsbudsjett. Dette
medlem foreslår å bevilge 51 mill. kroner til gratis kjernetid
for 4–5-åringer, som skal følge samme inntektsgrense som regjeringen
innfører for redusert oppholdsbetaling for lavinntektsfamilier. Dette
medlem mener den reduserte satsen på oppholdsbetalingen
i barnehagen skal innføres fra 1. januar 2015 og ikke 1. august
2015 som regjeringen foreslår. Dette medlem foreslår
å bevilge 136 mill. kroner til dette. Dette medlem er
uenig i regjeringens økning av oppholdssatsene i barnehagen på 100
kroner per måned for alle barn, utover normal pris- og lønnsvekst. Dette
medlem foreslår å bevilge 155,5 mill. kroner til redusert
oppholdsbetaling for alle barn i barnehage.
Dette medlem viser til at de
aller fleste barn i dag går på en skolefritidsordning og at dette
også er en viktig arena for inkludering og sosialt felleskap, men
at mange ikke har råd til å betale oppholdsbetalingen. Dette
medlem ønsker derfor å differensiere oppholdsbetalingen
på skolefritidsordningen på samme måte som for barnehager og bevilger
75 mill. kroner til dette. Dette medlem viser til
at det i Venstres alternative budsjett for 2015 er en omfattende
satsing på barnehager, og at den samlede satsingen på barnehager
og skolefritidsordning er i underkant av 1 mrd. kroner. Den samlede
satsingen er vist i tabell under:
Tiltak | Beløp, bokført mill.kr. |
1 750 flere barnehageplasser | 156,0 |
Kompetanseløft/videreutdanning av barnehagepedagoger | 177,0 |
Gratis kjernetid i barnehager for alle
4-5-åringer i lavinntektsfamilier. | 51,0 |
Innføre regjeringens modell for redusert
oppholdsbetaling for
lavinntektsfamilier fra 1. januar 2015 | 136,0 |
Redusert økning av oppholdsbetaling
i barnehager ut over justering for
pris- og lønnsvekst med 50 kroner. | 155,5 |
Differensiert foreldrebetaling i SFO | 75,0 |
Tilskudd til vertskommuner for asylmottak
- barnehage | 42,2 |
Rett til gratis barnehageplass for alle
4–5-åringer i asylmottak | 75,0 |
Innføre en ventestøtte på 6 000 kroner
per måned for foreldre som har fått
avslag på barnehagesøknad for barn over ett år. | 119,0 |
Sum | 986,7 |
Dette medlem mener at å inntektsgradere oppholdsbetalingen
i både barnehage og SFO og å innføre gratis kjernetid for lavinntektsfamilier
er gode målrettete tiltak for å bekjempe fattigdom. Dette
medlem vil understreke at dette bare er noen få av alle
Venstres tiltak for å redusere fattigdom i barnefamilier, og vil
nevne at det også foreslås en bevilgning på 74 mill. kroner for
å gi alle 4- og 5-åringer i asylmottak rett til en barnehageplass
under ramme 6. Det vises for øvrig til ramme 2 for nærmere beskrivelse
av barnehageområdet.
Dette medlem viser også til at
egenbetalingen i barnehagene er en medvirkende årsak til den lavere
bruken av barnehager blant lavinntektsfamilier. Det er derfor viktig
å fjerne en slik økonomisk barriere. Dette medlem foreslår
derfor å innføre gratis kjernetid i barnehage på for eksempel 20
timer per uke for å gi også disse gruppene et reelt tilbud og foreslår
å bevilge 51 mill. kroner for å kompensere kommunesektoren for kostnadene
for dette.
Dette medlem ønsker også å videreføre
og utvide ordningen med å tilby gratis kjernetid til alle barn i
bydeler med stor innvandrertetthet.
Dette medlem mener at det er
svært viktig å arbeide målrettet med kvaliteten i barnehager parallelt
med arbeidet for full barnehagedekning. Dette medlem foreslår
å avvikle kontantstøtten og at det vil føre til økt behov for barnehageplasser
i kommunene. Dette medlem bevilger 156 mill. kroner
til 1 750 nye barnehageplasser, i tillegg vises det til ramme 2
i denne innstillingen hvor barnehager omtales nærmere, og det bevilges
177 mill. kroner til videreutdanning av barnehagepedagoger som et
viktig tiltak for å heve kvaliteten.
Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten mange
steder har for dårlig kapasitet. Skolehelsetjenesten er en god,
forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd og tjenester
til barn og ungdom. Mange unge har i dag mange utfordringer utenom
det som har med selve undervisningssituasjonen å gjøre, og behov
for råd, veiledning og støtte på mange ulike områder. Det er mange
barn og unge som sliter med psykiske og fysiske vansker, og problemer
i hjemmesituasjonen, og som bør møtes på lavest mulig nivå av trygge
kompetente voksne. Dette medlem mener at mange mindre
utfordringer kan løses tidlig, og at skolehelsetjenesten har en
viktig forebyggende rolle. Dette medlem mener det forebyggende
arbeidet som skolehelsetjenesten utfører er svært viktig og mener
det er nødvendig med en sterk styrking av tjenesten. Dette
medlem foreslår å bevilge 163 mill. kroner til 250 nye helsesøsterstillinger
i skolehelsetjenesten.
Dette medlem mener helsestasjonene
står i en særlig gunstig posisjon til å være en støtte for småbarnsforeldre.
Helsestasjonene er den offentlige tjenesten som kommer tettest og
tidligst i kontakt med barn og deres foreldre og kan oppdage eventuelle støttebehov
tidlig. Dette medlem viser i den forbindelse til
at det er lite uenighet i fagfeltet på de første leveårenes betydning
for hjernes utvikling og derigjennom hvilke forutsetninger barnet
får for å lykkes videre i utdanningsløpet og videre inn i voksenlivet. Dette
medlemmener at ny forskning
på barns utvikling gjør det helt nødvendig å satse langt tyngre
på forebygging enn før, og mener det både vil gi det enkelte barn
en høyere livskvalitet og føre til store samfunnsøkonomiske besparelser. Dette medlem mener
det er behov for en nasjonal opptrappingsplan for helsestasjonene
og foreslår å bevilge 163 mill. kroner til 250 nye stillinger ved
helsestasjonene som en begynnelse. Dette medlem mener
helsestasjonene på kort sikt bør ha gode muligheter for å drive
oppsøkende virksomhet og tilby foreldreveiledningskurs og annet
forebyggende arbeid. På den måten mener dette medlem at
vi unngår at små utfordringer får utvikle seg til alvorlige problemer,
noe som vil avlaste det øvrige hjelpeapparatet.
Dette medlem viser til at det
er bred politisk enighet om at barnevernet skal styrkes, og at en
systematisk opptrapping av den kommunale barnevernstjenesten
er nødvendig. Det er det kommunale barnevernet som først møter barnet
og derfor mener dette medlem at det kommunale barnevernet
må sikres gode rammebetingelser. Dette medlem mener kommunene
må få et mer helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning
at en gradvis overføring av Bufetats oppgaver regionalt til kommunene må
ses i sammenheng med kommunereformen og opprettelsen av større og
mer robuste kommuner. Dette medlem støtter regjeringens
styrking av Bufetat i dette statsbudsjettet, fordi flere barn trenger institusjonsplasser,
forsterkede fosterhjem og andre tiltak. Dette medlem mener
at ettervern må utgjøre en viktig og avgjørende del av et helhetlig
barnevern. I dag er ettervernet både mangelfullt og tilfeldig. Dette
medlem mener det er uheldig at barn ikke har en sterkere
rett til ettervern. Dette medlem viser til at det
er store variasjoner og ulik praksis i kommunene og store forskjeller
på hvor mye ressurser kommunene bruker på ettervern. Dette
medlem viser til at barnevernet har som funksjon å utøve
et offentlig foreldreskap. Dette medlem mener samfunnet,
når de ikke tilbyr et godt nok ettervern, forventer at barnevernsbarn
skal klare seg bedre under langt dårligere betingelser enn annen
ungdom. Dette medlem mener det må jobbes systematisk
for å styrke ettervernet og foreslår å bevilge 100 mill. kroner
til den kommunale barnevernstjenesten. Totalt styrkes den kommunale
barnevernstjenesten med 168 mill. kroner i Venstres alternative
budsjett sammenlignet med regjerings budsjettforslag. Dette
medlem viser også til ramme 2 i denne innstillingen hvor
det også foreslås å bevilge 15 mill. kroner for å styrke samarbeidet
mellom barnevern og skole for å sikre barnevernsbarn et godt utdanningsløp.
Dette medlem viser til at regjeringen
har lagt fram en ambisiøs plan om at det norske samfunnet skal være
universelt utformet innen 2025. For å oppnå dette må eksisterende
bygg, anlegg, uteområder m.m. oppgraderes. Dette medlem mener
det er viktig at undervisningsbygg prioriteres høyt. Dette medlem mener
at universell utforming er et gode for alle og en helt nødvendig
forutsetning for at funksjonshemmede barn og ungdom skal få samme
mulighet som andre til å gå på nærskolen, og til å velge fag og
skoler etter interesser og evne. Dessverre viser det seg at svært
mange av landets undervisningsinstitusjoner i stor grad er utilgjengelige
for funksjonshemmede, og at svært mange av grunnskoler og videregående
skoler har betydelige mangler. Dette medlem mener
det må satses betydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterende
bygningsmasse om vi i en overskuelig framtid skal nå målet om et
samfunn som gir likeverdige muligheter for alle. Dette medlem viser
til at det vil koste kommunene 1,8 mrd. kroner at alle undervisningsbygg
er universelt utformet innen 2025 og tilsvarende 900 mill. kroner for
fylkeskommunene. Det er etter dette medlems syn en
helt nødvendig investering, og det haster med å komme i gang. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 247 mill. kroner til universell
utforming av undervisningsbygg. Dette medlem mener
det er uheldig at regjeringen i sitt budsjettforslag hever kommunens
egenandel med 37 000 kroner utover lønns- og prisvekst for utgifter
de har i forbindelse med personer med særlig store hjelpebehov under
67 år. Antallet ressurskrevende brukere er økende og vil utgjøre
en betydelig utgift på kommunenes budsjetter i årene fremover, noe
som kan gå utover annen tjenesteproduksjon. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge derfor 220 mill. kroner for å holde egenandelen
på dagens nivå.
Dette medlem er positiv til at
regjeringen i større grad behovsprøver stipendene i videregående opplæring
slik at de treffer de elevene som trenger det mest. Dette
medlem mener dagens ordning med ikke-behovsprøvd stipend
i videregående opplæring skal erstattes med et behovsprøvd stipend
på inntil 750 kroner i måneden. Dette medlem viser til
at dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever på bygg- og
anleggsteknikk og vil foreslå at det ikke-behovsprøvde stipendet
på bygg- og anleggsteknikk økes til 7 000 kroner årlig. Dette
medlem viser til forslaget om ny ordning i Venstres alternative statsbudsjett.
Dette medlem viser til at det
i år var 25 100 søkere til læreplass, men at 10 600 ungdommer enda ikke
har fått godkjent lærekontrakt. Dette medlem understreker
at opplæring i bedrift er viktig for å kunne gi ungdom den kompetansen
de har behov for i yrkeslivet. Dette medlem er bekymret
for at mangelen på læreplasser er med på å øke frafallet fra videregående
opplæring. For å løse denne utfordringen mener dette medlem det
er nødvendig med et bredt spekter av tiltak for å stimulere bedrifter både
i privat og offentlig sektor til å ta inn flere lærlinger. Dette
medlem foreslår derfor både å øke lærlingtilskuddet med
15000 kroner per ny lærlingkontrakt, eller tilsvarende 80 mill.
kroner over statsbudsjettet.
I kommuneproposisjonen for 2015 ble det lagt frem
en ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene, som medfører en omfordeling
av inntekter mellom fylkeskommunene. For fylkeskommunene som taper mest
på omleggingen, har regjeringen foreslått en tapskompensasjonsordning
på 125 mill. kroner. Dette medlem mener at kompensasjonsordningen
må forsterkes for å unngå kutt i tapsrammede fylkeskommuner innenfor
blant annet videregående opplæring og kultur. Dette medlem foreslår
økning av kompensasjonsbeløpet med 60 mill. kroner til en samlet
sum på 185 mill. kroner. Tapskompensasjonsordningen er tilpasset
overgangsordningen i det nye inntektssystemet og vil gjelde i fem
år.
Dette medlem foreslår at tilleggskompensasjonen
på 60 mill. kroner fordeles på følgende måte:
1. Ingen tilleggskompensasjon
for tap inntil 200 kroner per innbygger
2. 35 pst. i tilleggskompensasjon for tap
mellom 200–799 kroner per innbygger
3. 65 pst. i tilleggskompensasjon for tap
over 800 kroner per innbyggere
Dette medlem foreslår videre
at 4,25 pst. av selskapsskatten omgjøres fra statlig til kommunal skatt.
Dette medfører en styrking av kommuner med et relativt sett høyere
andel private arbeidsplasser.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 18, Rammetilskudd mv. til kommunesektoren:
Tekst | Bokført mill. kr |
1 750 flere barnehageplasser | 156,0 |
250 nye helsesøstre i skolehelsetjenesten | 163,0 |
250 nye stillinger på helsestasjonene | 163,0 |
Styrket ettervern i barnevernet og generell
styrking av tiltaksutvikling i
kommunalt barnevern | 100,0 |
Nasjonal minstenorm for sosialhjelp
og heving av dagens veiledende sats med 10 pst | 450,0 |
Gratis kjernetid i barnehager for alle
4–5-åringer i lavinntektsfamilier. | 51,0 |
Innføre regjeringens modell for redusert
oppholdsbetaling for lavinntektsfamilier fra
1. januar 2015 | 136,0 |
Redusert økning av oppholdsbetaling
i barnehager ut over justering for pris- og
lønnsvekst med 50 kroner. | 155,5 |
Differensiert foreldrebetaling i SFO | 75,0 |
Universell utforming av alle skoler. | 247,0 |
Ressurskrevende tjenester. Reversere
forslag om økt innslagspunkt med 37 000 kroner utover lønns- og
prisjustering. | 220,0 |
Styrking av tapskompensasjonsordningen
for fylkeskommunene som taper mest på nytt inntektssystem. | 60,0 |
Økt lærlingtilskudd, 15 000 kroner per
kontrakt. | 80,0 |
Erstatte dagens ordning med et ikke-behovsprøvd
stipend (gratis læremidler) i videregående skole med et behovsprøvd
stipend på inntil 750 kroner måneden, men samtidig beholde og øke
det ikke-behovsprøvde stipendet for elever på bygg- og anleggsteknikk | -149,8 |
Sum ramme 18: Rammeoverføring
til kommunesektoren mv | 1 906,7 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 18 settes til 165 706 300 000 kroner, som er en økning på
5 143 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2014–2015), inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.
Dette medlem viser til at kommunene
skal gi god kvalitet på skoler og omsorg, sikre barnehageplass og
godt barnevern, gi gode kulturtilbud, ta sitt klima- og miljøansvar
og være en god samarbeidspartner og tilrettelegger for næringslivet. Dette medlem understreker
at dersom kommunesektoren skal klare alle oppgavene sine godt, er
god økonomi viktigere enn størrelsen. Dette medlem mener kommunesektoren
må få en større andel av totaløkonomien og pengene må fordeles rettferdig
over hele landet.
Dette medlem viser derfor til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har prioritert
en kraftig økning i kommuneøkonomien. Dette medlem foreslår
å øke kommunenes frie inntekter med over 3,7 mrd. kroner utover
regjeringens forslag. I tillegg kommer øremerkede midler til kommunenes
arbeid med rus og psykiatri, økning og øremerking av midler til
helsestasjons- og skolehelsetjenesten og til aktivitetsstøtte til
barnefamilier. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti totalt foreslår å styrke kommunesektoren med om lag
5 mrd. kroner mer enn regjeringens forslag, og å øke de frie inntektene
til fylkeskommunene med om lag 0,5 mrd. kroner i sitt alternativ.
Dette medlem mener Sosialistisk
Venstrepartis kommunesektorsatsing vil gi muligheter til å styrke
tilbudet til innbyggerne der de bor. Det vil sikre gode, offentlige
fellesløsninger, og hindre kutt i velferdsgoder. Dette medlem viser
til at det er behov for flere ansatte for å klare alle oppgavene
og at det må igangsettes arbeid med en tillitsreform for å sikre
god faglighet og fjerne unødvendig rapportering.
Dette medlem mener den store
forskjellen mellom partiene handler om hvor høyt man vil prioritere
velferd. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti
setter verdien av en god skole, kamp mot fattigdom og god omsorg
høyest. Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor som
er for dyr. Det som mangler er mot og evne til å prioritere det
som er viktigst.
For 2014 meldes det om sviktende skatteinntekter
på flere milliarder kroner. Regjeringen har ikke tenkt å gjøre noe
med dette. Dette medlem viser til at for å forhindre
store kutt i skole, barnehage og eldreomsorg, vil Sosialistisk Venstreparti
kompensere dette i nysalderinga for 2014.
Dette medlem viser videre til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett for 2015
vil særlig prioritere å styrke:
Skolebudsjettene
med penger til flere lærere, frukt og mat til de minste, og mer
tid til kultur og fysisk aktivitet.
Flere barnehageplasser, utvidet opptak
og makspris.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten,
barnevernet, psykiatrien og rusomsorgen.
Biblioteksløft, lokale klimatiltak og flere
lærlingkontrakter.
For øvrig viser dette medlem til
mer detaljert omtale under rammeområdene 2, 7, 15 og 11, samt fagkomiteenes
innstillinger.
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
19 (i tusen kroner) |
2309 | Tilfeldige utgifter | 10 502 700 |
| Sum utgifter rammeområde
19 | 10 502 700 |
Inntekter rammeområde
19 (i tusen kroner) |
5309 | Tilfeldige inntekter | 150 000 |
| Sum inntekter rammeområde
19 | 150 000 |
| Sum netto rammeområde
19 | 10 352 700 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 19 settes til 10 352 700
000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at ramme 19 settes til 9 852 700 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 500 000 000 kroner. For nærmere
omtale vises til fagkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 19 settes til kr 9 752 700 000, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på kr 600 000 000.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjettforslag hvor det foreslås å redusere
bevilgningene på rammeområde 19 med 600 mill. kroner, begrunnet
med økt gjenbruk og standardisering i offentlige IT-prosjekter (200
mill. kroner), og kutt i privat konsulentbruk i staten (unntatt
bistandssektoren) (400 mill. kroner).
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 19 settes til 9 839 520 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 513 180 000 kroner. For øvrig
vises det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 19
settes til 9 280 300 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens
forslag på 1 072 400 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 19 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem foreslår å avvikle
eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 132,4 mill. kroner
gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt under rammeområde 11
i denne innstilling. Dette medlem viser også til
den noe underlige praksis om at jordbruksavtalen hvert år gjøres
opp ved hjelp av «ubrukte midler» i fjorårets avtale. Dette
medlem mener det er en uryddig praksis og at «ubrukte midler»
(stort sett som følge av færre bønder) bør tilfalle statskassen.
Dette medlem viser i tillegg
til at det i de siste budsjettene har vært en sterk økning i driftsutgiftene
i den offentlige forvaltningen. Dette medlem støtter
i så måte regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform
hvor man foreslår å underregulere pris- og lønnsjusteringen av driftspostene
på statsbudsjettet med 0,5 pst. Dette medlem mener
det er fullt mulig å underregulere disse postene ytterligere og
foreslår at «reformsatsen» settes til 0,75 pst hvilket vil gi en
ytterligere innsparing på 600 mill. kroner.
Dette medlem viser til særskilt
vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer,
hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten
eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart settes spørsmålstegn
ved hensiktsmessigheten av eierskape. I svar på spm. 169 i forbindelse
med statsbudsjettet for 2010 fra Venstre skriver også departementet
at
«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det
vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»
Dette medlem mener det må være
både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene
i det åpne marked og legger til grunn at et slikt salg kan innbringe
minst 300 mill. kroner i 2015. Teknisk foreslår dette medlem at
en slik merinntekt budsjetteres under tilfeldige inntekter.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 19, Tilfeldige utgifter
og inntekter:
Tekst | Bokført mill. kr |
Regjeringens avbyråkratiserings- og
effektiviseringsreform settes til 0,75 pst | -600,0 |
Avvikle ordningen med eksportstøtte
til osteproduksjon | -132,4 |
Ubrukte/overførte midler i jordbruksavtalen | -40,0 |
Salg av statlig eiendom (inkl. økt salg
av forsvarseiendom). | -300,0 |
Sum ramme 19: Tilfeldige
utgifter og inntekter | -1 072,4 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 19 settes til 10 350 000 000 kroner, som er en reduksjon på
2 700 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S
(2014–2015), inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Utgifter rammeområde
20 (i tusen kroner) |
1600 | Finansdepartementet | 386 000 |
1602 | Finanstilsynet | 338 700 |
1605 | Direktoratet for økonomistyring | 352 500 |
1608 | Tiltak for å styrke statlig økonomi-
og prosjektstyring | 17 400 |
1610 | Toll- og avgiftsetaten | 1 584 900 |
1618 | Skatteetaten | 5 466 600 |
1620 | Statistisk sentralbyrå | 743 000 |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift | 22 020 000 |
1633 | Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift | 5 150 000 |
1650 | Statsgjeld, renter mv. | 12 912 400 |
1670 | Avsetninger til Den nordiske investeringsbank | 20 000 |
| Sum utgifter rammeområde
20 | 48 991 500 |
Inntekter rammeområde
20 (i tusen kroner) |
4600 | Finansdepartementet | 500 |
4602 | Finanstilsynet | 10 500 |
4605 | Direktoratet for økonomistyring | 49 000 |
4610 | Toll- og avgiftsetaten | 76 100 |
4618 | Skatteetaten | 2 009 000 |
4620 | Statistisk sentralbyrå | 224 400 |
5351 | Overføring fra Norges Bank | 3 000 000 |
5491 | Avskrivning på statens kapital i statens
forretningsdrift | 982 627 |
5603 | Renter av statens kapital i statens
forretningsdrift | 86 288 |
5605 | Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer | 2 474 100 |
| Sum inntekter rammeområde
20 | 8 912 515 |
| Sum netto rammeområde
20 | 40 078 985 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 20 settes til 40 078 985
000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
hovedprioriteringene er å effektivisere skatte- og avgiftsforvaltningen
samt sikre skattegrunnlaget og skatte- og avgiftsinntektene.
Disse medlemmer viser til at
særavgiftsforvaltningen skal overføres fra toll- og avgiftsetaten
til skatteetaten 1. januar 2016, og at denne endringen vil sette
oppgaveløsningene i en bedre helhet og sammenheng mellom disse etatene
på en måte som innebærer en rendyrking av oppgavene til både skatteetaten
og toll- og avgiftsetaten. Hovedmålet med endringene er å styrke
arbeidet mot svart økonomi, få en bedre grensekontroll, redusere
ressursbruken og sørge for en forenkling for innbyggere og næringsliv. Disse
medlemmer viser videre til at Direktoratet for økonomistyring
(DFØ) er inne i en omstilling som skal resultere i at DFØ skal kunne
levere de samme tjenestene som i dag med høyere driftstrygghet og kvalitet,
men til en lavere kostnad.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at ramme 20 settes til 40 078 985 000 kroner, som er det samme som
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 20 settes til kr 40 078 985 000, som er det samme som regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 20 settes til 40 258 085 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 179 100 000 kroner. For øvrig vises
det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 20
settes til 40 088 985 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens
forslag på 10 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å heve den avgiftsfrie importgrensen fra 200 til 350 kroner.
Samtidig foreslår Venstre at det under Skattedirektoratet etableres
en nettbasert løsning for selvfortolling og innbetaling av toll
og moms for forsendelser fra utlandet som overstiger den avgiftsfrie grensen.
På den måten kan gebyret (140 kroner i 2015) som Posten i dag tar,
og som vekker irritasjon hos mange forbrukere, for å stå for forenklet
fortolling og momsinnkreving avvikles eller reduseres betydelig. Dette
medlem foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til utvikling
av en slik løsning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 20 settes til 40 092 585 000 kroner, som er en økning
på 13 600 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2014–2015), inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utsette omorganiseringsprosessen
og overføringen av ansvar fra toll- og avgiftsetaten til skatteetaten,
og bes komme tilbake til Stortinget med et bedre forankret forslag
til omorganisering hvor de ansattes organisasjoner er involvert.»
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Inntekter rammeområde
21 (i tusen kroner) |
5501 | Skatter på formue og inntekt | 259 200 000 |
5507 | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | 167 000 000 |
5508 | Avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 6 600 000 |
5511 | Tollinntekter | 3 200 000 |
5521 | Merverdiavgift | 256 200 000 |
5526 | Avgift på alkohol | 12 600 000 |
5531 | Avgift på tobakkvarer mv. | 7 200 000 |
5536 | Avgift på motorvogner mv. | 30 700 000 |
5538 | Veibruksavgift på drivstoff | 17 000 000 |
5541 | Avgift på elektrisk kraft | 8 400 000 |
5542 | Avgift på mineralolje mv. | 2 025 000 |
5543 | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | 5 698 000 |
5546 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 5 000 |
5547 | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | 2 000 |
5548 | Miljøavgift på visse klimagasser | 400 000 |
5549 | Avgift på utslipp av NOx | 36 000 |
5550 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 50 000 |
5551 | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | 5 000 |
5555 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | 1 425 000 |
5556 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 1 830 000 |
5557 | Avgift på sukker mv. | 210 000 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje | 1 675 000 |
5565 | Dokumentavgift | 7 700 000 |
5568 | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | 76 939 |
5571 | Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet | 89 215 |
5572 | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | 153 222 |
5574 | Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet | 341 205 |
5576 | Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet | 125 000 |
5577 | Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet | 829 068 |
5578 | Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet | 105 316 |
5580 | Sektoravgifter under Finansdepartementet | 335 900 |
5582 | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | 167 500 |
5583 | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | 306 700 |
5700 | Folketrygdens inntekter | 301 700 000 |
| Sum inntekter rammeområde
21 | 1 093 391 065 |
| Sum netto rammeområde
21 | -1 093 391 065 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 21 settes til -1 093 391 065
000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens forslag til budsjett for 2015 innebærer nye skatte-
og avgiftslettelser på nesten 8,3 mrd. kroner påløpt og 6,6 mrd.
kroner bokført. Disse medlemmer peker på betydningen
av at regjeringen arbeider for et mer vekstfremmende og enklere
skattesystem og understreker betydningen av at det skal lønne seg
mer å jobbe, spare, investere og opptre miljøvennlig. For nærmere
omtale vises til Innst. 3 S (2014–2015) og Innst. 4 L (2014–2015)
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet gikk til valg på et uendret totalt skatte-
og avgiftsnivå. Disse medlemmer reverserer derfor
regjeringens netto skatte- og avgiftslettelser tilbake til nivået
fra 2013. Disse medlemmer foreslår i tillegg å prisjustere veibruksavgifta
og fagforeningsfradraget, samt reversere endringene i taxfree-ordningen
fra revidert budsjett.
Disse medlemmer foreslår at ramme
21 settes til -1 103 816 065 000 kroner, som er en inntektsøkning
i forhold til regjeringens forslag på 10 425 000 000 kroner. For
nærmere omtale vises til Innst. 3 S (2014–2015) og 4 L (2014–2015).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 21 settes til -1 101 441 565 000 kroner, som er en inntektsøkning i
forhold til regjeringens forslag på 8 050 500 000 kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti vil ha et skattesystem som legger til rette for verdiskaping,
sysselsetting og frivillighet, og som bidrar til å nå viktige mål
om fordeling, miljø og folkehelse. Dette medlem viser
til at samarbeidspartiene gjennom budsjettforliket for inneværende
år ble enige om samlede skatte- og avgiftsreduksjoner på 7,3 mrd.
kroner. Dette medlem viser til at regjeringen i Prop.
1 S (2014–2015) foreslår ytterligere lettelser på 8,3 mrd. kroner,
hvorav reduksjoner i formuesskatten utgjør nesten halvparten. I
stedet for å kutte formuesskatten på arbeidende kapital investert i
bedriftene, slik Kristelig Folkeparti ønsker, foreslår regjeringen
generelle lettelser som kommer både næringslivet og velstående privatpersoner
og pensjonister til gode. Dette medlem viser til
at en slik innretning har en mindre treffsikker effekt med tanke
på å stimulere verdiskapingen.
Dette medlem viser til at Scheel-utvalget skal
legge frem sin innstilling 2. desember 2014. Utvalget skal særlig
se på selskapsskatten og avskrivningsreglene, men også vurdere systemet
under ett. Dette medlem mener det er ønskelig å avvente store
skatteendringer med betydning for det økonomiske handlingsrommet
inntil utvalget har presentert sitt arbeid.
Dette medlem mener det er viktig
å ta inn over seg endringene i verdensøkonomien. Globalisering og
ny teknologi har gjort fattige land rikere, mens rike land har blitt
mer ulike. Det er en voksende erkjennelse blant økonomer om at store
ulikheter er et problem. Arbeidskraften er et lands viktigste økonomiske
ressurs, og menneskelige ressurser blir ikke fullt ut realisert
i forskjellssamfunn der deler av befolkningen har mangelfull tilgang
til skole- og helsetjenester. Dette medlem mener
utviklingen forsterker argumentene for den nordiske velferdsmodellen
med offentlig finansiert skole, utdanning og helsetjenester. Slik
kan alle få muligheter og hele arbeidsstyrkens kunnskapspotensial
kan realiseres.
Dette medlem mener et viktig
spørsmål fremover er hvordan velferden i Norge skal finansieres
når oljeinntektene avtar og befolkningen eldes. Selskapsskatten
må trolig reduseres, hvis ikke risikerer vi at bedrifter flytter
ut. I stedet må vi i større grad vektlegge skatt på konsum og visse
former for eiendom. Grønne skatter på miljø- og klimaskadelig forbruk
må utvides.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjettforslag, hvor vi avviser regjeringens
foreslåtte lettelser i formuesskatten. Kristelig Folkeparti vil
gi rom for de mer betydningsfulle lettelsene for norsk verdiskaping
som Scheel-utvalget trolig foreslår når det gjelder selskapsskatten.
Dette er i tråd med det regjeringen skriver i skatte- og avgiftsproposisjonen,
om at «generelle satsreduksjoner i inntektsskatten for personer
og selskaper er normalt det beste virkemiddelet for å stimulere
til økonomisk vekst».
Av samme grunn støtter Kristelig Folkeparti
regjeringens forslag til reduksjoner i inntektsskatten for personer,
gjennom redusert trygdeavgift og økt minstefradrag. Dette er sosiale
og effektive skattelettelser som kommer vanlige lønnsmottakere til
gode og som støtter opp om målet om at flest mulig er i arbeid.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås lettelser for forskning
i bedriftene gjennom å fjerne maksimal timesats i SkatteFUNN-ordningen. Dette
medlem øker gavefradraget for frivillige organisasjoner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti er opptatt av å stimulere verdiskaping i hele landet. Derfor
foreslår dette medlem å fjerne gevinstbeskatningen
for salg av skogeiendom og øker fiskerfradraget. Dette medlem går
mot regjeringens forslag om å øke registreringsgrensen for merverdiavgift.
Forslaget ville betydd en skatteskjerpelse for mange gårdsbruk og
småbedrifter og ville vanskeliggjøre kampen mot svart arbeid.
Dette medlem viser til at regjeringens
forslag om å fjerne skatteklasse 2 vil gi en betydelig skatteskjerpelse
til mange lavinntektsfamilier. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å opprettholde skatteklasse 2.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti går imot forslaget om økt grense for avgiftsfri import fra
200 koner til 500 kroner, av hensyn til norsk verdiskaping og sysselsetting.
Konsekvensene av forslaget er ikke grundig nok utredet. Hvis utenlandske
aktører skal slippe merverdiavgift helt opp til 500 kroner, gir
det en vesentlig konkurranseulempe for norsk varehandel, i en tid
da netthandelen vokser. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår momsfritak
for e-aviser, som et grep for å sikre en mangfoldig og robust presse
i en mer nettbasert fremtid.
Dette medlem mener at samfunnets
kostnad ved bruk av alkohol og tobakk skal gjenspeiles i prisene
på produktene. Derfor foreslår dette medlem å øke
avgiftene med 5 pst. på alkohol og 10 pst. for tobakk. I Kristelig
Folkepartis alternative budsjett foreslås også en reversering av
endringen i tax-free-kvoten som i praksis har medført et betydelig
økt tax-free-salg av alkohol, på bekostning av Vinmonopolet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ønsker å gjøre det enklere og billigere for folk å gjøre miljøvennlige
valg. Det skal lønne seg å velge grønt. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å kutte i vektkomponenten i engangsavgiften for ladbare hybridbiler, redusere
elavgiften for grønne datasentre og beholde avgiftsfritaket for
spillolje. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
går mot regjeringens forslag om reduksjon i vektårsavgiften for
tyngre kjøretøy og lettelsene i engangsavgiften for motorsykler og
snøscootere og i drivstoffavgiftene. Dette medlem foreslår
å øke CO2-avgiftene for flyreiser og
biler med høyt klimautslipp, og øke elavgiften noe. I Kristelig
Folkepartis alternative budsjett foreslås en økning av miljøavgiften
på klimagassene HFK og PFK, og det foreslås innføring av en ny miljøavgift
på plast- og papirposer.
Dette medlem viser til at endringene
i skatt- og avgiftsopplegget i Kristelig Folkepartis alternative
budsjett gir en netto skatteøkning sammenliknet med regjeringens
forslag på om lag 8 mrd. kroner bokført og vel 9 mrd. kroner påløpt.
Dette gir handlingsrom for å løfte kunnskap og familie i større
grad enn det regjeringen har gjort, samtidig som det gir en mulighet
til å begrense oljepengebruken sammenliknet med regjeringens forslag.
Sammenliknet med dagens skattenivå, innebærer Kristelig Folkepartis skatteopplegg
en moderat skatteøkning på om lag 1 mrd. kroner, hovedsakelig på
grunn av grønne skatteforslag.
Kristelig Folkepartis skatte- og avgiftsopplegg 2015:
Skatte- og avgiftslettelser | Bokført (mill. kr) | Påløpt (mill. kr) |
SkatteFUNN: Fjerne maksimal timesats
på 600 kr | 0 | -270 |
Økt skattefradragsbeløp ved gaver til
frivillige organisasjoner
til 30 000 kr for privatpersoner og 100 000 kr for bedrifter | -26 | -85 |
Innlemme mindre tros- og livssynssamfunn
fra
gavefradragsordningen | -3,0 | -10,0 |
Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i
frivillige org. til 8 000 kr | -8 | -10 |
Økt fiskerfradrag fra 150 000 kr til
170 000 kr | -17 | -21 |
Redusert vektavgift i engangsavgiften
med 25 pst. for ladbare
hybridbiler | -275 | -300 |
Fjerne gevinstbeskatning skogeiendom | -145 | -185 |
Øke grensen for når frivillige org.
må betale arbeidsgiveravgift
til 50 000 per ansatt / 500 000 per org. | -8 | -10 |
Redusert sats i elavgiften for datasentre
med uttak over 5 MWh | -23 | -30 |
Beholde avgiftsfritak for spillolje | -65 | -70 |
Nullmoms digitalt redaksjonelt innhold
fra 1.7.2015 | -62,5 | -75 |
Gå imot regjeringens forslag om skatteskjerpelse
for småbedrifter og bønder som rammer særlig hardt i distriktene
og som vil svekke kampen mot svart arbeid (beholde dagens registreringsgrense
for mva. på 50 000 kroner) | -100,0 | -125,0 |
Gå imot regjeringens forslag om skatteskjerpelse
for éninntektsfamilier (beholde skatteklasse 2) | -250,0 | -310,0 |
Sum skatte- og avgiftslettelser | -982,5 | -1501 |
Skatte- og avgiftsøkninger | Bokført (mill. kr) | Påløpt (mill. kr) |
Gå imot regjeringens forslag til generelle
lettelser i formuesskattens sats og innslagspunkt. Støtte økningen
i likningsverdiene for næringseiendom og sekundærbolig ut over først
anskaffede sekundærbolig | 4010 | 5130 |
Gå imot regjeringens forslag til lettelse
i toppskatten | 500 | 630 |
Gå imot regjeringens forslag om å øke
grensen for avgiftsfri import fra 200 til 500 kr | 150 | 180 |
Reversere muligheten til å gjøre om
tobakk til alkohol i tax-free-kvoten - økte inntekter alkoholavgift,
reduserte inntekter tobakk (180 mill. kr bokført; 200 mill. kr påløpt);
økte alkoholavgifter 5 pst. (340 mill. kr bokført, 370 mill. kr
påløpt) | 520,0 | 570,0 |
Økt tobakksavgift 10 pst. | 460,0 | 500,0 |
Gå imot regjeringens forslag om reduksjon
av engangsavgiften for snøscootere og motorsykler | 90 | 100 |
Økt CO2-komponent
engangsavgiften | 550,0 | 600,0 |
Gå imot regjeringens forslag om reduksjon
av vektårsavgiften for tyngre kjøretøy | 200 | 200 |
Prisjustere veibruksavgiftene på drivstoff
(bensin) | 90 | 95 |
Prisjustere veibruksavgiftene på drivstoff
(autodiesel) | 200 | 215 |
Økt elavgift 1 øre | 480,0 | 640,0 |
Økt CO2-avgift
innenlandske flyreiser 1,5 kr | 540,0 | 590,0 |
Økt miljøavgift på klimagassene HFK
og PFK med 30 kr/tonn CO2-ekvivalenter | 33,0 | 36,0 |
Miljøavgift plastposer 1,50 kr pr. stk. | 1080,0 | 1180,0 |
Miljøavgift på papirposer 3 kr pr. stk. | 130,0 | 140,0 |
| | |
Sum skatt- og avgiftssøkninger | 9033,0 | 10806,0 |
Sum skatt/avgift | 8050,5 | 9305 |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 21 settes til -1 107 099 383 000 kroner, som er en inntektsøkning
i forhold til regjeringens forslag på 13 708 318 000 kroner. For
øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 21
settes til -1 099 158 065 000 kroner, som er en inntektsøkning i
forhold til regjeringens forslag på 5 767 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 21 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem viser til at Venstres
overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor
skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser,
utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere
miljøvennlig adferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap
og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte
miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel
for å styre adferd som etter dette medlems syn i
altfor liten grad har blitt brukt de siste årene.
Dette medlem viser til at Venstres
hovedprioriteringer i skatteopplegget for 2015
er et grønt skatteskifte og at skattesystemet aktivt brukes til
å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og
eierskap i norske bedrifter. Samlet foreslår dette medlem et
skatte- og avgiftsopplegg som innebærer en netto skatteskjerpelse
på vel 3,7 mrd. kroner bokført og 1,5 mrd. kroner påløpt i forhold
til regjeringens forslag. Det innebærer samtidig en betydelig skattelettelse
i forhold til 2014.
Dette medlem mener at skatter
og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd
som etter dette medlems syn i all for liten grad
har blitt brukt de siste årene. I budsjettavtalen med Høyre og Fremskrittspartiet
for 2014 fikk Venstre gjennomslag for et grønt skatteskifte som
i sum var like stort som det den forrige regjering klarte på 8 år.
I årets budsjettforslag fra regjeringen er dette i prinsippet reversert
og summen av skatte- og avgiftsopplegget går i feil retning. Det
er uakseptabelt. Regjeringen har satt ned en grønn skattekommisjon.
Det er i tråd med Venstres politikk og dette medlems representantforslag
om en ny grønn skattekommisjon, Dokument 8:141 S (2010–2011), selv
om mandat og sammensetning ikke helt samsvarer med dette medlems ønsker. Dette
medlem mener at vi uansett ikke kan vente til skattekommisjonens
anbefalinger kommer (desember 2015) før det gjøres nødvendige grep
for å ta i bruk skatte- og avgiftssystemet i klima- og miljøpolitikken.
I den forbindelse henvises det også til miljø- og klimaminister
Tine Sundtoft som til Dagens Næringsliv fredag 31. oktober 2014 sier
at «det skal koste mer å forurense, og det skal lønne seg å ta miljøvennlige
valg».
For dette medlem handler et grønt
skatteskifte både om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne
miljøvennlig valg og det handler om skatte- og avgiftsskjerpelser
for å sette en pris på utslipp og følge prinsippet som «alle» er
enige om, nemlig at forurenseren skal betale. Dette medlem foreslår
derfor et grønt skatteskifte på 13 mrd. kroner som det framgår av
tabellen under.
Tiltak | Beløp, bokført mill.
kr |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | 1800,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig. | 430,0 |
Halvering av firmabilbeskatning for
ladbare hybridbiler | 24,0 |
Øke avskrivningssatsen 5 pst. under
forutsetning av at investeringen har påvist miljøeffekt og medfører
økt energieffektivisering | 50,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000 kroner
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | 3,0 |
SkatteFUNN: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte. | 0,0 |
Lettelser i engangsavgiften for ladbare
hybridbiler (vekt og effekt) | 805,0 |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst. for biogasskjøretøy. | 0,0 |
Avgiftsfritak for biodiesel som tilfredsstiller
EUs bærekraftsdirektiv | 370,0 |
Fritak for el-avgift for elektrisitet
brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm
(for båter) | 1,0 |
Reduksjon i landingsavgiften på 25 %
for fly som går på biodrivstoff. | 0,0 |
Sum grønne skattelettelser | 3 483,0 |
| | |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. | 135,0 |
Heve engangsavgiften avgiftsgruppe C
(campingbiler) m.m. til 40 pst. av gruppe A (personbiler) | 120,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å redusere
engangsavgiften for motorsykler og
snøscootere med 30 pst. | 90,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å fjerne
årsavgiften på campingvogner | 70,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å redusere
vektårsavgiften for tyngre kjøretøy | 200,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å redusere
omregistreringsavgiften | 660,0 |
Gå mot regjeringens forslag om ikke
å prisjustere bensinavgiften | 100,0 |
Økt bensinavgift 50 øre/liter | 440,0 |
Innføre samme veibruksavgift for fossil
gass som for bensin | 80,0 |
Gå mot regjeringens forslag om ikke
å prisjustere autodieselavgiften | 190,0 |
Økt autodieselavgift 50 øre/liter | 1 200,0 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 35,0 |
Økt elavgift 2,5 øre/kWh og heve redusert
sats i elavgiften til 2,5 øre kWh.
0,5 øre øremerkes Enova. | 1 390,0 |
Øke grunnavgiften på mineralolje med
50 øre/literen. | 505,0 |
Økt CO2-avgift
på bensin og diesel med 25 øre literen. | 820,0 |
Oppheve fritaket for CO2-avgift
på mineralske produkter som gir kvotepliktig
utslipp etter klimakvoteloven. | 140,0 |
Samme CO2-avgift
på innenriks flytransport som for bilbensin. | 165,0 |
Samme CO2-avgift
på gasskraftverket ved Mongstad som Snøhvit | 210,0 |
Økt svovelavgift, 5 øre liter | 26,0 |
Økt miljøavgift på HFK og PFK, ca. 10
pst. | 27,0 |
Økt NOx-avgift, ca. 10 pst. | 3,0 |
Avvikle dagens grunnavgift på engangsemballasje
og erstatte den med en
avgift på all fossil plastemballasje | 0,0 |
Miljøavgift på plastposer, kr 1,00 pr
pose | 800,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 2 000,0 |
Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall | 400,0 |
Sum grønne skatteskjerpelser: | 9 806,0 |
Sum grønt skatteskifte | 13 289,0 |
Dette medlem foreslår en rekke
lettelser i beskatningen av norsk næringsliv og for de selvstendig næringsdrivende
og de minste bedriftene. Dette medlem er spesielt
opptatt av å bruke skattesystemet aktivt til tre ting når det gjelder
beskatning av næringsliv. Det er
1) å stimulere til forskning og utvikling generelt, og
FoU innenfor miljø- og klima spesielt. Derfor foreslår dette
medlem flere tiltak som målrettet gir skattelette dersom
det har en miljø- og klimaeffekt,
2) å bidra gjennom skattesystemet til at mer
risikovillig kapital stilles til rådighet for gründere og bedrifter
i oppstarts-/kapitaltørkefasen. Derfor foreslår dette medlem bl.a.
en ordning med Kapitalfunn som innebærer skattefradrag for investorer
som investerer og blir i en oppstartsbedrift i minst 3 år, og
3) i større grad å likestille selvstendig næringsdrivende
med «vanlige» arbeidstakere i skattesystemet. Derfor foreslår dette
medlem å innføre et minstefradrag for næringsdrivende til
erstatning for utgiftsføring/fradrag for faktiske kostnader på 75 000
kroner (det vil også ha en betydelig forenklingseffekt), og vi foreslår
å bedre skattereglene for sparing til egen pensjon (slik det er
for «vanlige» arbeidstakere)
Dette medlem foreslår derfor
skattelette for innovasjon og gründerskap på 2,1 mrd. kroner bokført
og 4,1 mrd. kroner påløpt som det framgår av tabellen under. I tillegg
kommer lettelser i formuesskatten som spesielt kommer
selvstendig næringsdrivende og de minste bedriftene til gode.
Tiltak | Beløp bokført
mill. kr | Beløp påløpt
mill. kr |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
c til 25 pst. Saldogruppe c gjelder lastebiler, vogntog, varebiler,
busser mv. | 160,0 | 380,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
d til 25 pst. Saldogruppe d gjelder inventar, maskiner, personbiler
mv. | 470,0 | 1 200,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst. under forutsetning av at investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | 50,0 | 100,0 |
Kapitalfunn-ordning (business angels) | 0,0 | 600,0 |
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig
næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader | 1 100,0 | 1 100,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på kr 20 000
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | 3,0 | 3,0 |
Øke fiskerfradraget til kr 175 000 | 21,0 | 26,0 |
Innføre fondsordning for å likebehandle/likebeskatte
enkeltpersonforetak og as | 0,0 | 0,0 |
SkatteFUNN: Fjerne ordningen om maksimal
timesats på kr 600 | 0,0 | 270,0 |
SkatteFUNN: Fjerne begrensningen på
antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen | 0,0 | 5,0 |
SkatteFUNN: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv.
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte | 0,0 | 10,0 |
Generelt skattefritak for forskningsinstitutter | 0,0 | 20,0 |
Skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra bedrifter inntil kr 100 000 | 10,0 | 40,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift for de første
tre årene for foretak med færre enn 5 ansatte | 140,0 | 165,0 |
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for
enkeltpersonforetak til 6 pst. | 200,0 | 200,0 |
Endre regler for forskuddsskattinnbetaling
for selvstendig næringsdrivende (gjøres etterskuddspliktig som for
«vanlige» arbeidstakere) | 0,0 | 0,0 |
Innføre en helsemyggordning | 0,0 | 0,0 |
Sum skattelette næringsliv | 2 154,0 | 4 119,0 |
Dette medlem viser til at skatter
og avgifter bringer inntekter til stat og kommune for å løse offentlige
oppgaver og finansiere gode velferdstilbud. Dette skal skje samtidig
som man i minst mulig grad bremser verdiskaping. I tillegg er skatt
et politisk virkemiddel for å påvirke atferd og utjevne inntekt. Skatte-
og avgiftssystemet skal belønne arbeid. Dette medlem vil
gi mest skattelette til dem som har de laveste inntektene. Den enkleste
måten å gjøre dette på er å ha et fradrag i bunn av inntekten som kommer
alle til gode, men som har størst effekt for dem med lave og moderate
inntekter. Skattepolitikken må stimulere arbeidslinjen. Regjeringen
har valgt en modell som gir mest skattelette til de med de høyeste
inntektene. Dette – ikke minst sammenlignet med regjeringens modell
for lettelser i formuesskatten – gir en usosial profil. Som det
framgår av tabellene under er det i Venstres forslag til statsbudsjett for
2015 foreslått en modell som gir en helt annen og langt bedre sosial
profil.
Samlet foreslår dette medlem en
skattelette i lønns- og pensjonsinntekt på om lag 3 mrd. kroner bokført,
og 3,7 mrd. kroner påløpt.
[Figur:]
| Trygdeavgift | Sats,
minstefradrag | Beløp
minstefradrag | Beløp
personfradrag | Innslagsp.
toppskatt | Sum skatteendring |
| 2014 = 8,2 pst | 2014 = 43 pst | 2014 = 84 150 | 2014 = 48 800 | 2014 = 527 400 | |
Brutto årslønn | Regj. | Venstre | Regj. | Venstre | Regj. | Venstre | Regj. | Venstre | Regj. | Venstre | Regj. | Venstre |
| 8,1 pst | 8,5 pst | 43 pst | 47 pst | 87 950 | 94 000 | 50 400 | 52 000 | 552 300 | 560 000 | | |
100 000 | -100 | 300 | 0 | -1 080 | 0 | 0 | -432 | -864 | 0 | 0 | -532 | -1 644 |
200 000 | -200 | 600 | 0 | 0 | -500 | -2 660 | -432 | -864 | 0 | 0 | -1 132 | -2 924 |
300 000 | -300 | 900 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | 0 | 0 | -1 758 | -2 624 |
400 000 | -400 | 1 200 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | 0 | 0 | -1 858 | -2 324 |
500 000 | -500 | 1 500 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | 0 | 0 | -1 958 | -2 024 |
600 000 | -600 | 1 800 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | -1 115 | -1 445 | -3 173 | -3 169 |
700 000 | -700 | 2 100 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | -2 241 | -2 943 | -4 399 | -4 367 |
800 000 | -800 | 2 400 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | -2 241 | -2 943 | -4 499 | -4 067 |
900 000 | -900 | 2 700 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | -2 241 | -2 943 | -4 599 | -3 767 |
1 000 000 | -1 000 | 3 000 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | -2 241 | -2 943 | -4 699 | -3 467 |
2 000 000 | -2 000 | 6 000 | 0 | 0 | -1 026 | -2 660 | -432 | -864 | -2 241 | -2 943 | -5 699 | -467 |
Konkret foreslår dette medlem følgende endringer
når det gjelder skatt på inntekt og pensjon (negative tall = skattelette):
Tiltak | Beløp bokført
mill. kr | Beløp påløpt
mill. kr |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 94 000
kr og økt prosentsats til 47 pst. | -3 790,0 | -4 740,0 |
Økt minstefradrag i pensjonsinntekt
til 74 000 kr og økt prosentsats til 30 pst. | -235,0 | -300,0 |
Øke personfradraget i skatteklasse 1
til 52 000 kr | -1 225,0 | -1 535,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -70,0 | -85,0 |
Økt innslagspunkt i toppskatten til
560 000 kr. Gir om lag 35 400 færre toppskattebetalere. | -495,0 | -620,0 |
Økt maksimalt skattefradrag for gaver
til frivillige organisasjoner til 25 000 kr | -10,0 | -30,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til 5 000 kr. | -45,0 | -55,0 |
Heve samlet sparebeløp i BSU-ordningen
til 300 000 kr | -40,0 | -50,0 |
Eget skattefradrag på 6 000,- for aldersgruppen
62-67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -290,0 | -365,0 |
Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000 kr | -6,0 | -8,0 |
Øke beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
til 60 000 kr per ansatte/600 000 kr per frivillig organisasjon | -24,0 | -30,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr | -60,0 | -75,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig | -430,0 | -540,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | -1 800,0 | -2 300,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå | 490,0 | 610,0 |
Øke nedre grense for fradrag for reise
mellom hjem og arbeid til
16 000 kr | 90,0 | 110,0 |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå | 135,0 | 170,0 |
Flatt foreldrefradrag 20 000 kr | 55,0 | 70,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2
000 færre AFP-pensjonister | 200,0 | 250,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3
000 flere fra dagpenger til arbeid | 200,0 | 250,0 |
Halvering av firmabilbeskatning for
ladbare hybridbiler | -24,0 | -30,0 |
Gå mot regjeringens forslag om redusert
trygdeavgift | 1 090,0 | 1 360,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,5 prosent | 3 285,0 | 4 110,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 5,1 til 6,0
pst. | 70,0 | 90,0 |
Sum skattelette lønns-
og pensjonsinntekt | -2 929,0 | -3 743,0 |
Dette medlem mener at formuesskatten
er en belastning for deler av næringslivet. «Alle» er enige om at
dagens formuesskatt har negative konsekvenser. I tider med økonomisk
uro er det viktig at bedrifter har bygget opp egenkapital, noe norske
private eiere i dag blir straffet for gjennom formuesskatten. Nordmenn
som vil investere og eie i Norge skal ikke ha dårligere vilkår enn
utenlandske eller statlige eiere. Derfor foreslår dette
medlem at formuesskatten reduseres ved en gradvis økning
av bunnfradraget. På sikt bør hele formuesskatten fjernes. Dette medlem er
altså enig med regjeringen at formuesskatten bør redusere, men sterkt
uenig med regjeringen i innretning på hvordan dette skjer. Dette medlem er
ikke tilhenger av å redusere satsen i formuesskatten, men å bruke
reduksjonen til å heve innslagspunktet. Med dette medlems forslag
slipper anslagsvis 280 000 som i dag betaler formuesskatt, å betale
i 2015. Dessuten har dette medlems forslag, som det
framgår av tabellene under, en helt annen og langt bedre sosial
profil. Alle med formuer under 5 mill. kroner vil få en økt skattelettelse
i forhold til regjeringens opplegg, mens alle med formuer over 5
mill. kroner vil få redusert skattelettelsen sin betydelig. Med dette
medlems opplegg vil ingen – uavhengig av størrelsen på formuen
få en skattelettelse på mer enn 12 000 kroner knyttet til formuesskatten
i 2015.
Formue | Skattelette regjeringen | Skattelette Venstre |
| Innslagspunkt heves fra 1 mill. til
1,2 mill. Sats reduseres med 0,25 pst. fra 1 pst. til 0,75 pst. | Innslagspunkt heves fra 1 mill.
til 2,2 mill. Sats uendret. |
1 500 000 | 2 750 | 5 000 |
2 000 000 | 4 000 | 10 000 |
3 000 000 | 6 500 | 12 000 |
4 000 000 | 9 000 | 12 000 |
5 000 000 | 11 500 | 12 000 |
10 000 000 | 24 000 | 12 000 |
15 000 000 | 36 500 | 12 000 |
20 000 000 | 49 000 | 12 000 |
50 000 000 | 124 000 | 12 000 |
100 000 000 | 249 000 | 12 000 |
Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2015 hvor det foreslås en omlegging,
fornying og forenkling av momssystemet. Konkret foreslår dette
medlem at økologiske produkter, frukt og grønt fritas for
moms. Det betyr en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og
et mer miljøvennlig landbruk. Videre innebærer endringen at redusert
sats på matvarer (i dag 15 pst.) oppheves og at den generelle moms-satsen
reduseres med ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære
en avgiftslette for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter
som ikke er mva.-registrert på ca. 1,7 mrd. kroner bokført og 2
mrd. kroner påløpt.
Dette medlem foreslår også at
det innføres et teknologinøytralt momsfritak for aviser og tidsskrifter.
For aviser innføres dette fra 1. juli 2015 og for tidsskrifter fra
1. desember 2015. Dette er endringer som må notifiseres og godkjennes
hos ESA og med tanke på regjeringens ikke akkurat imponerende framdrift
når det gjelder å få godkjent momsfritaket for batterier til elbiler
(som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2014) hos
ESA, er nok dette det tidligste det er mulig å få gjennomført.
Dette medlem foreslår videre
to endringer i momssystemet i forhold til regjeringens opplegg som er
gunstig for de små næringsdrivende. Det ene er å gå mot regjeringens
forslag til å heve omsetningsgrensen fra 50 000 kroner til 100 000
kroner for å komme inn i momsregisteret, det andre er å heve omsetningsgrensen
fra 1 mill. kroner til 3 mill. kroner for å få rett til årlige oppgavetermin
ved innrapportering – og betaling av moms. Det siste er en betydelig forenkling.
Dette medlem viser til at Venstre
har i alle alternative budsjettforslag de siste 8 årene foreslått
å heve grensen for avgiftsfri import fra utlandet. Venstre har også
klare forpliktelser i sitt stortingsvalgprogram om å heve grensen. Dette
medlem har selvfølgelig registrert den debatten som har
vært knyttet til forslaget fra regjeringen om å heve grensen til
500 kroner og de ulike kostnadsanslag og effekter dette hevdes å
ha fra regjeringen på den ene side og næringen på den andre side.
Dette medlem foreslår derfor
at grensen for tollfri import i første omgang heves til 350 kroner
i 2015. Før ytterligere heving er aktuelt evalueres konsekvensene
av en økning til 350 kroner.
Samtidig foreslår dette medlem at
det bevilges 10 mill. kroner til skatteetaten slik at etaten kan etablere
en nettbasert løsning for selvfortolling og innbetaling av moms
og eventuell toll for forsendelser over 350 kroner. Dette vil medføre
at Postens gebyr (som fra Postens side er satt til 140 kroner i
2015 for forsendelser med en verdi mellom 200 og 1 000 kroner) i
realiteten blir overflødiggjort. Dette medlem viser
til nærmere omtale av dette forslaget under rammeområde 20 i denne
innstilling.
Konkret foreslår dette medlem følgende endringer
i momssystemet (negative tall = avgiftslette):
Tiltak | Beløp bokført mill.
kr. | Beløp påløpt mill.
kr. |
Omlegging av matmomsen Null moms på frukt og grønt og økologiske
matvarer. Full moms på all øvrig
mat, men den generelle momssatsen reduseres fra 25 til 24 prosent. | -1 700,0 | -2 000,0 |
Teknologinøytralt momsfritak for aviser
og tidsskrift. | -60,0 | -150,0 |
Grensen for moms- og tollfri import
heves til 350 kroner | 70,0 | 90,0 |
Heve omsetningsgrensen til 3 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin vedr mva. | 0,0 | 0,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å heve
omsetningsgrensen til 150 000 kr for å komme inn i mva-registeret. | -100,0 | -125,0 |
Oppheve regler i mva.-loven om bruk
av egen kompetanse på fritiden til egen eiendom for enkeltpersonforetak | 0,0 | 0,0 |
Sum endringer momssystemet | -1 790,0 | -2185,0 |
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 21, Skatter, avgifter og toll:
Tiltak | Beløp bokført mill.
kr. | Beløp påløpt mill.
kr. |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 94
000 kr og økt prosentsats til 47 pst. | -3 790,0 | -4 740,0 |
Økt minstefradrag i pensjonsinntekt
til 74 000 kr og økt prosentsats til 30 pst. | -235,0 | -300,0 |
Øke personfradraget i skatteklasse 1
til 52 000 kr | -1 225,0 | -1 535,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -70,0 | -85,0 |
Økt innslagspunkt i toppskatten til
560 000 kr. Gir om lag 35 400 færre
toppskattebetalere | -495,0 | -620,0 |
Økt maksimalt skattefradrag for gaver
til frivillige organisasjoner til 25 000 kr | -10,0 | -30,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til 5 000 kr | -45,0 | -55,0 |
Heve samlet sparebeløp i BSU-ordningen
til 300 000 kr | -40,0 | -50,0 |
Eget skattefradrag på 6 000,- for aldersgruppen
62-67 år som bare
mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -290,0 | -365,0 |
Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000 kr | -6,0 | -8,0 |
Øke beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
til 60 000 kr per ansatte/600 000 kr per frivillig organisasjon | -24,0 | -30,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr | -60,0 | -75,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig | -430,0 | -540,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | -1 800,0 | -2 300,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå | 490,0 | 610,0 |
Øke nedre grense for fradrag for reise
mellom hjem og arbeid til 16 000 kr | 90,0 | 110,0 |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. Medfører at km-satsene settes til 3,90 (inntil 10 000
km) og 3,25 (over 10 000 km) | 135,0 | 170,0 |
Flatt foreldrefradrag 20 000 kr | 55,0 | 70,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2
000 færre AFP-pensjonister | 200,0 | 250,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3
000 flere fra dagpenger til arbeid | 200,0 | 250,0 |
Halvering av firmabilbeskatning for
ladbare hybridbiler | -24,0 | -30,0 |
Gå mot regjeringens forslag om redusert
trygdeavgift | 1 090,0 | 1 360,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,5 prosent | 3 285,0 | 4 110,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 5,1 til 6,0
pst. | 70,0 | 90,0 |
Sum skattelette lønns-
og pensjonsinntekt | -2 929,0 | -3 743,0 |
| | |
Gå mot regjeringens forslag om å redusere
satsen i formuesskatten | 2 950,0 | 3 690,0 |
Øke innslagspunktet/bunnfradraget i
formuesskatten til 2,2 mill. kroner.
Medfører at om lag 300 000 færre betaler formuesskatt i 2015. | -2 450,0 | -3 075,0 |
Sum endringer i formuesskatten | 500,0 | 615,0 |
| | |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
c til 25 pst. Saldogruppe c gjelder lastebiler, vogntog, varebiler,
busser mv. | -160,0 | -380,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
d til 25 pst. Saldogruppe d gjelder inventar, maskiner, personbiler
mv. | -470,0 | -1 200,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst under forutsetning av at investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | -50,0 | -100,0 |
Kapitalfunn-ordning (business angels) | 0,0 | -600,0 |
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig
næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader | -1 100,0 | -1 100,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000 kr
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | -3,0 | -3,0 |
Øke fiskerfradraget til 175 000 kr | -21,0 | -26,0 |
Innføre fondsordning for å likebehandle/likebeskatte
enkeltpersonforetak og as | 0,0 | 0,0 |
SkatteFUNN: Fjerne ordningen om maksimal
timesats på 600 kroner | 0,0 | -270,0 |
SkatteFUNN: Fjerne begrensningen på
antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen | 0,0 | -5,0 |
SkatteFUNN: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte | 0,0 | -10,0 |
Generelt skattefritak for forskningsinstitutter | 0,0 | -20,0 |
Skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra bedrifter inntil 100 000 kr | -10,0 | -40,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift for de første
tre årene for foretak med færre enn 5 ansatte | -140,0 | -165,0 |
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for
enkeltpersonforetak til 6 pst. | -200,0 | -200,0 |
Endre regler for forskuddsskattinnbetaling
for selvstendig næringsdrivende | 0,0 | 0,0 |
Innføre en helsemyggordning | 0,0 | 0,0 |
Sum skattelette næringsliv | -2 154,0 | -4 119,0 |
| | |
Heve engangsavgiften avgiftsgruppe C
(campingbiler) m.m. til 40 pst. av gruppe A (personbiler) | 120,0 | 130,0 |
Innføre fritak for effektavgift i engangsavgiften
for alle biler med CO2-utslipp under
50 g/km | -325,0 | -350,0 |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst. for biogasskjøretøy | 0,0 | 0,0 |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst. for ladbare hybridbiler | -480,0 | -525,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å redusere
engangsavgiften for motorsykler og snøscootere med 30 pst. | 90,0 | 100,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å fjerne
årsavgiften på campingvogner | 70,0 | 70,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å redusere
vektårsavgiften for tyngre kjøretøy | 200,0 | 200,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å redusere
omregistreringsavgiften | 660,0 | 660,0 |
Sum endringer bilavgifter | 335,0 | 285,0 |
| | |
Gå mot regjeringens forslag om å ikke
prisjustere bensinavgiften | 100,0 | 110,0 |
Økt bensinavgift | 440,0 | 480,0 |
Innføre samme veibruksavgift for fossil
gass som for bensin | 80,0 | 90,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å ikke
prisjustere autodieselavgiften | 190,0 | 200,0 |
Økt autodieselavgift | 1 200,0 | 1 310,0 |
Reversering av økt autodieselavgift
for biodiesel | -370,0 | -400,0 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 35,0 | 40,0 |
Økt elavgift 2,5 øre/kWh | 1 185,0 | 1 590,0 |
Heve redusert sats i elavgiften til
2,5 øre kWh | 205,0 | 270,0 |
Innføre fritak for elavgift for elektrisitet
brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm
(for båter) | -1,0 | -1,0 |
Øke grunnavgiften på mineralolje med
0,5 kr literen | 505,0 | 550,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å oppheve
avgiftsfritaket på spillolje/øke smøreoljeavgiften | -65,0 | -70,0 |
Økt CO2-avgift
på bensin og diesel med 25 øre literen. | 820,0 | 900,0 |
Oppheve fritaket for CO2-avgift
på mineralske produkter som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven | 140,0 | 150,0 |
Samme CO2-avgift
på innenriks flytransport som for bilbensin. | 165,0 | 180,0 |
Samme CO2-avgift
på gasskraftverket ved Mongstad som Snøhvit | 210,0 | 230,0 |
Økt svovelavgift, 5 øre liter | 26,0 | 28,0 |
Økt miljøavgift på HFK og PFK, ca. 10
pst. | 27,0 | 30,0 |
Økt NOx-avgift, ca. 10 pst. | 3,0 | 3,0 |
Avvikle dagens grunnavgift på engangsemballasje
og erstatte den med en avgift på all fossil plastemballasje | 0,0 | 0,0 |
Miljøavgift på plastposer, kr 1,00 pr
pose | 800,0 | 800,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 2 000,0 | 2 000,0 |
Reduksjon i landingsavgiften på 25 pst.
for fly som går på biodrivstoff | 0,0 | 0,0 |
Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall | 400,0 | 400,0 |
Sum økte miljøavgifter | 8 095,0 | 8 890,0 |
| | |
Omlegging av matmomsen: Null moms på frukt og grønt og økologiske
matvarer. Full moms på all øvrig mat, men den generelle momssatsen
reduseres fra 25 til 24 prosent | -1 700,0 | -2 000,0 |
Teknologinøytralt momsfritak for aviser
og tidsskrift | -60,0 | -150,0 |
Grensen for moms- og tollfri import
heves til 350 kroner | 70,0 | 90,0 |
Heve omsetningsgrensen til 3 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin
vedr mva. | 0,0 | 0,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å heve
omsetningsgrensen til 150 000 kr
for å komme inn i mva.-registeret | -100,0 | -125,0 |
Oppheve regler i mva.-loven om bruk
av egen kompetanse på fritiden til egen eiendom for enkeltpersonforetak | 0,0 | 0,0 |
Sum endringer momssystemet | -1 790,0 | -2185,0 |
| | |
Heve alle tobakksavgifter med 10 pst. | 460,0 | 500,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer | 1 200,0 | 1 300,0 |
Sum øvrige skatte-
og avgiftsforslag | 1 660,0 | 1 800,0 |
Sum alle skatte- og
avgiftsforslag (skjerpelse) (før petroleumsskatt) | 3 717,0 | 1 543,0 |
| | |
Stramme inn friinntekten i petroleumsskatten
med 1 prosentpoeng | 1 350,0 | 2 700,0 |
Økt CO2-avgift
på petroleumsvirksomhet med 50 øre per standard
kubikkmeter (netto) | 700,0 | 700,0 |
Sum skatteskjerpelser,
petroleumssektoren | 2 050,0 | 3 400,0 |
Sum alle skatte- og
avgiftsforslag (skjerpelse) (etter petroleumsskatt) | 5 767,0 | 4 943,0 |
Dette medlem viser for øvrig
til Innst. 3 S (2014–2015) og Innst. 4 L (2014–2015) for en detaljert
beskrivelse av dette medlems forslag til endringer
i skatte- og avgiftsopplegget og til tabellen under.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår
at rammeområde 21 settes til -1 116 179 803 000 kroner, som er en
inntektsøkning på 22 788 738 000 kroner i forhold til regjeringens
forslag i Prop. 1 S (2014–2015), inkludert Prop. 1 S (2014–2015)
Tillegg 1–3.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett og omtalen av skatte- og
avgiftsopplegget presentert i Innst. 3 S (2014–2015). Sosialistisk
Venstreparti foreslår å øke det samlede skattenivået med om lag
15 mrd. kroner, samt innføre en merverdiavgift på finansielle tjenester.
Samlet innebærer dette forslag om å øke det samlede skattenivået
med 23,36 mrd. kroner påløpt og 21,74 mrd. kroner bokført.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor. Dette
medlem peker på at dette er et forslag som har som mål å
øke bruken av konkurranseutsetting i offentlig sektor. Med dette
forslaget blir lønns- og pensjonsordningene til de ansatte satt
under ytterligere press, og vil føre til at ressurser skyves over
fra lønn til overskudd. Gjennom skatteplanlegging vil selskaper
også kunne oppnå lavere beskatning, slik at den totale skatteinngangen
vil reduseres. I tillegg kommer en rekke andre problemer som vanskeliggjør
offentlig styring og planlegging av velferdstjenestene. Dette
medlem går på denne bakgrunnen imot innføringen av nøytral
merverdiavgift i offentlig sektor.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å reversere forslagene
om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor, og gjennomføre
en helhetlig endring av forslaget til statsbudsjett i tråd med denne
reverseringen.»
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Kap. | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–3 (2014–2015) |
Inntekter rammeområde
22 (i tusen kroner) |
5611 | Aksjer i NSB AS | 300 000 |
5618 | Aksjer i Posten Norge AS | 200 000 |
5622 | Aksjer i Avinor AS | 500 000 |
5625 | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | 305 500 |
5631 | Aksjer i AS Vinmonopolet | 30 002 |
5651 | Aksjer i selskaper under Landbruks-
og matdepartementet | 5 000 |
5652 | Statskog SF - renter og utbytte | 45 588 |
5656 | Aksjer i selskaper under Nærings- og
fiskeridepartementets forvaltning | 14 988 700 |
5680 | Statnett SF | 287 000 |
5685 | Aksjer i Statoil ASA | 14 955 000 |
5692 | Utbytte av statens kapital i Den nordiske
investeringsbank | 82 700 |
5693 | Utbytte av aksjer i diverse selskaper
mv. | 1 500 |
| Sum inntekter rammeområde
22 | 31 700 990 |
| Sum netto rammeområde
22 | -31 700 990 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 22 settes til -31 700 990 000
kroner, som er det samme som regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at ramme 22 settes til -31 700 990 000 kroner,
som er det samme som regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 22 settes til -31 395 990 000 kroner, som er en økning
i forhold til regjeringens forslag på 305 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke utbyttet
i Statkraft med 305 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at
ramme 22 settes til -31 700 990 000 kroner, som er samme ramme som
regjeringens forslag. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 22
settes til -31 954 790 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 253 800 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å øke utbytte fra Statkraft med 5 pst. ut over regjeringens
forslag og samtidig redusere utbytte fra Avinor med 4 pst. eller
tilsvarende 51,2 mill. kroner gitt at Avinor bruker den økte overskuddet
til utredning og planlegging av utvidelse av kapasitet/rullebaner
ved flyplasser i Finnmark og Nordland.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at ramme 22 settes til -31 700 990 000 kroner, som er
det samme som regjeringens forslag. Dette medlem viser
for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige forslag til
alternativt statsbudsjett for 2015.
Det vises til pkt. 3.3 nedenfor.
Oversikten viser fraksjonenes forslag til rammevedtak.
Avvik fra regjeringens forslag fremkommer i parentes.
(tall i 1000 kroner) |
Komité | Nr. | | Prop 1 S med Tillegg 1–3 | H og FrP | A | KrF | Sp | V | SV |
|
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 1 | Statsforvaltning | 6 410 053 | 6 410 053
(0) | 6 410 053
(0) | 6 388 053
(-22 000) | 6 479 653
(+69 600) | 6 056 053
(-354 000) | 6 428 053
(+18 000) |
Familie- og kulturkomiteen | 2 | Familie og forbruker | 45 497 819 | 45 497 819
(0) | 44 971 819
(-526 000) | 46 157 119
(+659 300) | 46 497 619
(+999 800) | 44 210 619
(-1 287 200) | 46 839 819
(+1 342 000) |
| 3 | Kultur | 10 074 118 | 10 074 118
(0) | 10 860 118
(+786 000) | 10 191 218
(+117 100) | 10 306 828
(+232 710) | 10 303 475
(+229 357) | 10 743 988
(+669 870) |
Utenriks- og forsvarskomiteen | 4 | Utenriks | 36 814 323 | 36 814 323
(0) | 37 414 323
(+600 000) | 37 310 423
(+496 100) | 35 498 923
(-1 315 400) | 37 373 323
(+559 000) | 39 408 182
(+2 593 859) |
Justiskomiteen | 5 | Justis | 25 288 454 | 25 288 454
(0) | 25 352 954
(+64 500) | 25 414 254
(+125 800) | 25 788 254
(+499 800) | 25 285 254
(-3 200) | 25 414 354
(+125 900) |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 6 | Innvandring, regional utvikling og bolig | 15 688 595 | 15 688 595
(0) | 16 199 495
(+510 900) | 16 429 895
(+741 300) | 16 823 995
(+1 135 400) | 16 199 995
(+511 400) | 17 333 095
(+1 644 500) |
Arbeids- og sosialkomiteen | 7 | Arbeid og sosial | 400 632 792 | 400 632 792
(0) | 400 617 792
(-15 000) | 400 972 792
(+340 000) | 401 264 132
(+631 340) | 399 101 292
(-1 531 500) | 401 554 292
(+921 500) |
Utenriks- og forsvarskomiteen | 8 | Forsvar | 38 208 101 | 38 208 101
(0) | 38 268 101
(+60 000) | 38 215 101
(+7 000) | 38 338 101
(+130 000) | 37 803 701
(-404 400) | 37 123 301
(-1 084 800) |
Næringskomiteen | 9 | Næring | 3 712 721 | 3 712 721
(0) | 4 080 721
(+368 000) | 3 917 721
(+205 000) | 4 294 721
(+582 000) | 2 996 721
(-716 000) | 4 185 170
(+472 449) |
| 10 | Fiskeri | -158 919 | -158 919
(0) | -136 919
(+22 000) | -140 219
(+18 700) | -140 219
(+18 700) | -133 919
(+25 000) | -143 919
(+15 000) |
| 11 | Landbruk | 16 568 822 | 16 568 822
(0) | 16 744 822
(+176 000) | 16 636 022
(+67 200) | 17 385 822
(+817 000) | 16 508 022
(-60 800) | 16 595 022
(+26 200) |
Energi- og miljøkomiteen | 12 | Olje og energi | -112 152 762 | -112 152 762
(0) | -111 982 762
(+170 000) | -112 002 762
(+150 000) | -111 706 762
(+446 000) | -111 769 562
(+383 200) | -111 588 262
(+564 500) |
| 13 | Miljø | 7 912 751 | 7 912 751
(0) | 8 278 451
(+365 700) | 8 034 751
(+122 000) | 8 471 751
(+559 000) | 8 398 251
(+485 500) | 8 503 751
(+591 000) |
Kontroll- og konstitusjonskomiteen | 14 | Konstitusjonelle institusjoner | 2 204 892 | 2 204 892
(0) | 2 204 892
(0) | 2 204 892
(0) | 2 204 892
(0) | 2 183 392
(-21 500) | 2 204 892
(0) |
Helse- og omsorgskomiteen | 15 | Helse | 170 476 878 | 170 476 878
(0) | 171 829 878
(+1 353 000) | 171 279 078
(+802 200) | 171 907 578
(+1 430 700) | 170 157 478
(-319 400) | 172 114 178
(+1 637 300) |
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen | 16 | Kirke, utdanning og forskning | 63 483 798 | 63 483 798
(0) | 63 811 998
(+328 200) | 64 250 021
(+766 223) | 64 538 098
(+1 054 300) | 65 813 598
(+2 329 800) | 64 180 358
(+696 560) |
Transport- og kommunikasjonskomiteen | 17 | Transport og kommunikasjon | 53 704 144 | 53 704 144
(0) | 55 218 144
(+1 514 000) | 54 349 844
(+645 700) | 55 704 144
(+2 000 000) | 54 707 444
(+1 003 300) | 56 033 144
(+2 329 000) |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 18 | Rammeoverføringer til kommunesektoren
mv. | 160 563 300 | 160 563 300
(0) | 163 713 700
(+3 150 400) | 161 715 800
(+1 152 500) | 163 268 300
(+2 705 000) | 162 470 000
(+1 906 700) | 165 706 300
(+5 143 000) |
Finanskomiteen | 19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 10 352 700 | 10 352 700
(0) | 9 852 700
(-500 000) | 9 752 700
(-600 000) | 9 829 520
(-523 180) | 9 280 300
(-1 072 400) | 10 350 000
(-2 700) |
| 20 | Finansadministrasjon mv. | 40 078 985 | 40 078 985
(0) | 40 078 985
(0) | 40 078 985
(0) | 40 258 085
(+179 100) | 40 088 985
(+10 000) | 40 092 585
(+13 600) |
| 21 | Skatter, avgifter og toll | -1 093 391 065 | -1 093 391 065
(0) | -1 103 816 065
(-10 425 000) | -1 101 441 565
(-8 050 500) | -1 107 099 383
(-13 708 318) | -1 099 158 065
(-5 767 000) | -1 116 179 803
(-22 788 738) |
| 22 | Utbytte mv. | -31 700 990 | -31 700 990
(0) | -31 700 990
(0) | -31 395 990
(+305 000) | -31 700 990
(0) | -31 954 790
(-253 800) | -31 700 990
(0) |
Sum før lånetransaksjoner og overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland | - 129 730 490 | - 129 730 490 | - 131 727 790 | - 131 681 867 | - 131 786 938 | - 134 078 433 | - 134 802 490 |
Det vises til Prop. 1 S (2014–2015) for artsgruppering
av budsjettets inntekter og utgifter.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Det vises til omtale av utviklingstrekk på budsjettets
utgiftsside i perioden 2009–2015 i Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Det vises til omtale av flerårige budsjettkonsekvenser
2016–2018 i Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Det vises til omtale av gjennomføringen av inneværende
års budsjett i Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Det vises til omtale av særskilte saker i Prop.
1 S (2014–2015) Gul bok.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning | 6 410 053 000 |
2 | Familie og forbruker | 44 971 819 000 |
3 | Kultur | 10 860 118 000 |
4 | Utenriks | 37 414 323 000 |
5 | Justis | 25 352 954 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling og bolig
| 16 199 495 000 |
7 | Arbeid og sosial | 400 617 792 000 |
8 | Forsvar | 38 268 101 000 |
9 | Næring | 4 080 721 000 |
10 | Fiskeri | -136 919 000 |
11 | Landbruk | 16 744 822 000 |
12 | Olje og energi | -111 982 762 000 |
13 | Miljø | 8 278 451 000 |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 2 204 892 000 |
15 | Helse | 171 829 878 000 |
16 | Kirke, utdanning og forskning | 63 811 998 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 55 218 144 000 |
18 | Rammeoverføringer til kommunesektoren
mv. | 163 713 700 000 |
19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 9 852 700 000 |
20 | Finansadministrasjon mv. | 40 078 985 000 |
21 | Skatter, avgifter og toll | -1 103 816 065 000 |
22 | Utbytte mv. | -31 700 990 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland | -131 727 790 000 |
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en egen melding som kan ivareta den samme funksjonen
som bærekraftkapittelet i nasjonalbudsjettet.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 3
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning | 6 388 053 000 |
2 | Familie og forbruker | 46 157 119 000 |
3 | Kultur | 10 191 218 000 |
4 | Utenriks | 37 310 423 000 |
5 | Justis | 25 414 254 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling og bolig
| 16 429 895 000 |
7 | Arbeid og sosial | 400 972 792 000 |
8 | Forsvar | 38 215 101 000 |
9 | Næring | 3 917 721 000 |
10 | Fiskeri | -140 219 000 |
11 | Landbruk | 16 636 022 000 |
12 | Olje og energi | -112 002 762 000 |
13 | Miljø | 8 034 751 000 |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 2 204 892 000 |
15 | Helse | 171 279 078 000 |
16 | Kirke, utdanning og forskning | 64 250 021 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 54 349 844 000 |
18 | Rammeoverføringer til kommunesektoren
mv. | 161 715 800 000 |
19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 9 752 700 000 |
20 | Finansadministrasjon mv. | 40 078 985 000 |
21 | Skatter, avgifter og toll | -1 101 441 565 000 |
22 | Utbytte mv. | -31 395 990 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland | -131 681 867 000 |
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 4
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning | 6 479 653 000 |
2 | Familie og forbruker | 46 497 619 000 |
3 | Kultur | 10 306 828 000 |
4 | Utenriks | 35 498 923 000 |
5 | Justis | 25 788 254 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling og bolig
| 16 823 995 000 |
7 | Arbeid og sosial | 401 264 132 000 |
8 | Forsvar | 38 338 101 000 |
9 | Næring | 4 294 721 000 |
10 | Fiskeri | -140 219 000 |
11 | Landbruk | 17 385 822 000 |
12 | Olje og energi | - 111 706 762 000 |
13 | Miljø | 8 471 751 000 |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 2 204 892 000 |
15 | Helse | 171 907 578 000 |
16 | Kirke, utdanning og forskning | 64 538 098 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 55 704 144 000 |
18 | Rammeoverføringer til kommunesektoren
mv. | 163 268 300 000 |
19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 9 829 520 000 |
20 | Finansadministrasjon mv. | 40 258 085 000 |
21 | Skatter, avgifter og toll | -1 107 099 383 000 |
22 | Utbytte mv. | - 31 700 990 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland | - 131 786 938 000 |
Forslag fra Venstre:
Forslag 5
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning | 6 056 053 000 |
2 | Familie og forbruker | 44 210 619 000 |
3 | Kultur | 10 303 475 000 |
4 | Utenriks | 37 373 323 000 |
5 | Justis | 25 285 254 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling og bolig
| 16 199 995 000 |
7 | Arbeid og sosial | 399 101 292 000 |
8 | Forsvar | 37 803 701 000 |
9 | Næring | 2 996 721 000 |
10 | Fiskeri | -133 919 000 |
11 | Landbruk | 16 508 022 000 |
12 | Olje og energi | -111 769 562 000 |
13 | Miljø | 8 398 251 000 |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 2 183 392 000 |
15 | Helse | 170 157 478 000 |
16 | Kirke, utdanning og forskning | 65 813 598 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 54 707 444 000 |
18 | Rammeoverføringer til kommunesektoren
mv. | 162 470 000 000 |
19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 9 280 300 000 |
20 | Finansadministrasjon mv. | 40 088 985 000 |
21 | Skatter, avgifter og toll | -1 099 158 065 000 |
22 | Utbytte mv. | -31 954 790 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland | -134 078 433 000 |
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal
opptrappingsplan for å redusere vold og overgrep mot barn.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at Nasjonalgalleriet skal være utstillingsarena for Nasjonalmuseet
for kunst, arkitektur og design, også etter at nytt museumsbygg
er åpnet.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gjøre merverdikompensasjonsordningen for bygging av idrettsanlegg
rettighetsbasert.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2015 komme tilbake med en plan for
opptrapping av tilskuddet til Teaterhuset Avant Garden,
for å realisere planene om nytt teaterhus i 2016.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen ta større ansvar
for flyktningene i flyktningleiren Camp Liberty i Irak ved å prioritere
100 flyktninger fra Camp Liberty på kvoten i 2015.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
å bruke viktig spisskompetanse i beredskap gjennom en aktiv gjenrekruttering
av personellet i de tidligere 016-avdelingene.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 12
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning | 6 428 053 000 |
2 | Familie og forbruker | 46 839 819 000 |
3 | Kultur | 10 743 988 000 |
4 | Utenriks | 39 408 182 000 |
5 | Justis | 25 414 354 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling og bolig
| 17 333 095 000 |
7 | Arbeid og sosial | 401 554 292 000 |
8 | Forsvar | 37 123 301 000 |
9 | Næring | 4 185 170 000 |
10 | Fiskeri | -143 919 000 |
11 | Landbruk | 16 595 022 000 |
12 | Olje og energi | -111 588 262 000 |
13 | Miljø | 8 503 751 000 |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 2 204 892 000 |
15 | Helse | 172 114 178 000 |
16 | Kirke, utdanning og forskning | 64 180 358 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 56 033 144 000 |
18 | Rammeoverføringer til kommunesektoren
mv. | 165 706 300 000 |
19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 10 350 000 000 |
20 | Finansadministrasjon mv. | 40 092 585 000 |
21 | Skatter, avgifter og toll | -1 116 179 803 000 |
22 | Utbytte mv. | - 31 700 990 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland | -134 802 490 000 |
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag til hvordan en kan styrke kompetansen innen
miljøhensyn i offentlige anskaffelser.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen gjenopprette Direktoratet
for forvaltning og IKT sin avdeling for miljøretting av offentlige
innkjøp.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett
for 2015 legge fram en ny 10 årig kompensasjonsordning for de uføretrygdede
som taper på skatteomleggingen til inntektsskatt og forslag til
eventuelle nye skattefradrag og endringer i bostøtten
som kan kompensere tapet ved omleggingen slik at trygdede har tilsvarende
mulighet som i dag til å anskaffe og beholde bolig.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett
for 2015 redegjøre for hvordan statens ansvar for å sikre at seniorene
ansatt i staten og statlige virksomheter kan stå i jobb til pensjonsalderen
er ivaretatt løpende og i prosessen med effektiviseringstiltakene
foreslått i budsjett for 2015.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett
for 2015 redegjøre for hvordan arbeidet med å rekruttere og beholde
ansatte med funksjonsnedsettelser i staten og statlige virksomheter
er ivaretatt løpende og i prosessen med effektiviseringstiltakene foreslått
i budsjett 2015.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen endre lov om lønnsplikt
under permittering tilbake til slik den var fram til 1. januar i
2014.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag om å opprette et Pilotinvest-fond under Innovasjon
Norge på 3 500 000 000 kroner, og der avkastningen skal brukes på
fornybar energi, ENØK og annen miljøteknologi.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag om å opprette et investeringsfond for Nord-Norge
under Innovasjon Norge på 5 000 000 000 kroner.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en egen virkemiddelsatsing for å utvikle de industrielle mulighetene
knyttet til bruk av tre og biomasse.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en plan for avansert industriproduksjon og reindustrialisering,
slik Danmark, Tyskland, USA og Storbritannia allerede har iverksatt.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen påse at sammenkoblingen
mellom Ålgårdsbanen og Jærbanen utredes i den allerede pågående
utredning av videreføring av dobbeltsporet på Jærbanen fra Sandnes
og sørover.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen utsette omorganiseringsprosessen
og overføringen av ansvar fra toll- og avgiftsetaten til skatteetaten,
og bes komme tilbake til Stortinget med et bedre forankret forslag
til omorganisering hvor de ansattes organisasjoner er involvert.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen om å reversere forslagene
om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor, og gjennomføre
en helhetlig endring av forslaget til statsbudsjett i tråd med denne
reverseringen.
Komiteens tilråding fremmes av komiteens største fraksjon,
medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Komiteen viser til Meld. St. 1 (2014–2015), Prop.
1 S (2014–2015) og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–2015) og til merknadene
over, og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet
for 2015 fastsettes følgende netto bevilgningsrammer:
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning | 6 410 053 000 |
2 | Familie og forbruker | 45 497 819 000 |
3 | Kultur | 10 074 118 000 |
4 | Utenriks | 36 814 323 000 |
5 | Justis | 25 288 454 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling og bolig
| 15 688 595 000 |
7 | Arbeid og sosial | 400 632 792 000 |
8 | Forsvar | 38 208 101 000 |
9 | Næring | 3 712 721 000 |
10 | Fiskeri | -158 919 000 |
11 | Landbruk | 16 568 822 000 |
12 | Olje og energi | -112 152 762 000 |
13 | Miljø | 7 912 751 000 |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 2 204 892 000 |
15 | Helse | 170 476 878 000 |
16 | Kirke, utdanning og forskning | 63 483 798 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 53 704 144 000 |
18 | Rammeoverføringer til kommunesektoren
mv. | 160 563 300 000 |
19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 10 352 700 000 |
20 | Finansadministrasjon mv. | 40 078 985 000 |
21 | Skatter, avgifter og toll | -1 093 391 065 000 |
22 | Utbytte mv. | -31 700 990 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland | -129 730 490 000 |
II
Meld. St. 1 (2014–2015) – Nasjonalbudsjettet 2015
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til Prop. 1 S (2014-2015) Statsbudsjettet 2015 (Gul
bok), som ble lagt fram for Stortinget 8. oktober 2014.
I den trykte utgaven av Prop. 1 S (2014-2015) har side 47 ved
en feil blitt erstattet med side 43. Dette innebærer at informasjonen
på side 43 gjengis to ganger i proposisjonen, mens informasjonen
som skulle vært gitt på side 47 ikke har kommet med. Vedlagt følger
side 47 slik det var hensikten at denne skulle være i den trykte
utgaven.
Jeg gjør oppmerksom på at det ikke er en tilsvarende feil i de
elektroniske utgavene av Prop. 1 S (2014-2015) som ble gjort tilgjengelig
på Finansdepartementets internettsider 8. oktober 2014.
Det opplyses om følgende trykkfeil i Meld. St. 1 (2014-2015)
Nasjonalbudsjettet 2015, Prop. 1 S (2014-2015) for Finansdepartementet
(fagproposisjonen) og Prop. 1 S (2014-2015) Statsbudsjettet 2015
(Gul bok).
I siste setning står det:
"Det vil også bli kjøpt kvoter fra nye prosjekter gjennom FNs
tilpasningsfond."
Det skal stå:
"Det vil også bli kjøpt kvoter fra nye prosjekter."
I tabell 2.11 er årstallinndelingen til kolonnene feil. Tabellen
viser prosentvis endring fra året før for bruttonasjonalprodukt,
konsumprisindeks og arbeidsledighet for hhv. 2013, 2014 og 2015.
I andre avsnitt står det: "For 2015 føreslår departementet i
samsvar med modellen ei løyving på 12,6 mill. kroner på kap. 1600,
post 70." Rett beløp er 13,0 mill. kroner, og det beløpet står også
i forslag til vedtak.
Under overskriften Forenkla sjølmelding for næringsdrivende med
enkle skatteforhold står det: "Kostnadsramme for prosjektet er 51,7
mill. kroner". Riktig beløp er 25,8 mill. kroner.
I tabellen er det oppgitt feil beløp for renter av statens forretningsdrift
og øvrige inntekter av statens forretningsdrift. Dette medfører
at også oppgitt beløp for overføring fra Statens pensjonsfond utland
og enkelte sumtall er feil. Korrigert tabell er vedlagt.
I tabell 2.1 er utgifter ekskl. lån og petroleumsvirksomhet i
Saldert budsjett 2014 oppgitt som 1 083 398 mill. kroner. Det korrekte
beløpet er 1 086 398 mill. kroner. Videre er det oljekorrigerte overskuddet
i 2013-regnskapet i tabellen oppgitt som -119 454 mill. kroner.
Det korrekte beløpet er 1 -16 454 mill. kroner.
I tabell 2.8 er inntekter under departementene oppgitt som 271 108 mill.
kroner i kolonnen for anslag på regnskap i 2014. Det korrekte beløpet
er 27 108 mill. kroner.
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S
med Tillegg | KrFs
forslag |
| | | | |
Utgifter (i tusen kroner) |
103 | | Regjeringens fellesbevilgning for representasjon | | |
| 1 | Driftsutgifter | 55 583 | 50 583 (-5 000) |
115 | | Næringsfremme-, kultur-, norgesfremme-
og informasjonsformål | | |
| 70 | Tilskudd til næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og
informasjonsformål | 38 136 | 48 136 (+10 000) |
117 | | EØS-finansieringsordningene | | |
| 75 | EØS-finansieringsordningen 2009-2014 | 2 350 000 | 1 850 000 (-500 000) |
150 | | Bistand til Afrika | | |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika | 2 111 900 | 2 211 900 (+100 000) |
153 | | Bistand til Latin-Amerika | | |
| 78 | Regionbevilgning for Latin-Amerika | 144 000 | 164 000 (+20 000) |
160 | | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | | |
| 70 | Sivilt samfunn | 1 788 000 | 2 038 000 (+250 000) |
161 | | Næringsutvikling | | |
| 75 | NORFUND - tapsavsetting | 370 000 | 307 500 (-62 500) |
163 | | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | | |
| 70 | Nødhjelp og humanitær bistand | 3 336 433 | 3 586 433 (+250 000) |
167 | | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 615 698 | 1 779 298 (+163 600) |
169 | | Global helse og utdanning | | |
| 70 | Global helse | 2 915 000 | 3 135 000 (+220 000) |
170 | | FN-organisasjoner mv. | | |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP) | 660 000 | 710 000 (+50 000) |
221 | | Foreldreutvalgene for grunnopplæringen
og barnehagene | | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 859 | 14 359 (+500) |
| | | | |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | | |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner | 11 932 | 19 432 (+7 500) |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 767 102 | 748 102 (-19 000) |
| 22 | Videreutdanning for lærere og skoleledere | 1 033 944 | 890 344 (-143 600) |
| 63 | Tilskudd økt lærertetthet 1.-4. trinn | 0 | 500 000 (+500 000) |
| 71 | Tilskudd til vitensentre | 48 920 | 49 920 (+1 000) |
228 | | Tilskudd til private skoler mv. | | |
| 82 | Kapitaltilskudd til friskoler, kapital- og husleietilskudd | 10 330 | 50 330 (+40 000) |
231 | | Barnehager | | |
| 51 | Forskning | 8 517 | 9 017 (+500) |
| 63 | Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant
minoritetsspråklige barn i førskolealder | 134 339 | 136 339 (+2 000) |
253 | | Folkehøyskoler | | |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | 743 316 | 766 716 (+23 400) |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring | | |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 162 501 | 202 501 (+40 000) |
| 72 | Tilskudd til studiesenter | 0 | 5 700 (+5 700) |
255 | | Tilskudd til freds- og menneskerettssentre | | |
| 72 | Stiftelsen Arkivet | 8 768 | 9 268 (+500) |
260 | | Universiteter og høyskoler | | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler | 29 689 399 | 29 805 899 (+116 500) |
270 | | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger | 380 000 | 408 500 (+28 500) |
288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 872 | 6 872 (-20 000) |
310 | | Tilskudd til trossamfunn m.m. | | |
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg | 0 | 10 000 (+10 000) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 79 | Til disposisjon | 3 773 | 1 773 (-2 000) |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 35 984 | 40 984 (+5 000) |
| 79 | Til disposisjon | 7 641 | 641 (-7 000) |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 90 556 | 96 556 (+6 000) |
323 | | Musikkformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 247 129 | 297 129 (+50 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 123 065 | 126 165 (+3 100) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 180 864 | 182 864 (+2 000) |
326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 61 694 | 63 194 (+1 500) |
328 | | Museums- og andre kulturvernformål | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 1 082 180 | 1 085 180 (+3 000) |
335 | | Mediestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 258 246 | 308 246 (+50 000) |
| 73 | Medieforskning og etterutdanning | 19 846 | 21 346 (+1 500) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 20 931 | 24 931 (+4 000) |
340 | | Den norske kirke | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 192 843 | 1 208 843 (+16 000) |
| 71 | Tilskudd til Sjømannskirken - Norsk kirke i utlandet | 81 297 | 91 297 (+10 000) |
| 75 | Tilskudd til trosopplæring og andre kirkelige formål | 459 068 | 468 168 (+9 100) |
342 | | Kirkebygg og gravplasser | | |
| 60 | Rentekompensasjon-kirkebygg | 58 230 | 58 553 (+323) |
| 70 | Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser | 10 667 | 14 667 (+4 000) |
410 | | Tingrettene og lagmannsrettene | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 809 460 | 1 821 460 (+12 000) |
| | | | |
| | | | |
413 | | Jordskiftedomstolene | | |
| 1 | Driftsutgifter | 218 379 | 221 779 (+3 400) |
430 | | Kriminalomsorgen | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 754 244 | 3 777 244 (+23 000) |
| 70 | Tilskudd | 19 839 | 24 839 (+5 000) |
440 | | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 370 186 | 13 394 786 (+24 600) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 311 463 | 296 863 (-14 600) |
| 70 | Tilskudd | 41 942 | 87 342 (+45 400) |
470 | | Fri rettshjelp | | |
| 72 | Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak | 32 333 | 39 333 (+7 000) |
472 | | Voldsoffererstatning og rådgiving for
kriminalitetsofre | | |
| 1 | Driftsutgifter | 28 966 | 38 966 (+10 000) |
474 | | Konfliktråd | | |
| 1 | Driftsutgifter | 96 510 | 106 510 (+10 000) |
490 | | Utlendingsdirektoratet | | |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling | 7 679 | 17 679 (+10 000) |
| 60 | Tilskudd til vertskommuner for asylmottak | 244 103 | 286 303 (+42 200) |
| 70 | Stønader til beboere i asylmottak | 408 333 | 456 333 (+48 000) |
| 71 | Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak | 15 467 | 21 467 (+6 000) |
| 72 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger | 122 268 | 114 268 (-8 000) |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet | 11 202 | 54 902 (+43 700) |
491 | | Utlendingsnemnda | | |
| 1 | Driftsutgifter | 269 070 | 271 070 (+2 000) |
520 | | Tilskudd til de politiske partier | | |
| 70 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner | 282 000 | 287 000 (+5 000) |
551 | | Regional utvikling og nyskaping | | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling | 1 144 600 | 1 294 600 (+150 000) |
561 | | Tilskudd til samiske formål | | |
| 72 | Samisk språk, informasjon m.m. | 3 900 | 8 900 (+5 000) |
567 | | Nasjonale minoriteter | | |
| 72 | Det mosaiske trossamfund | 1 000 | 4 500 (+3 500) |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 115 424 951 | 115 995 451 (+570 500) |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 30 259 108 | 30 557 108 (+298 000) |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning | 7 838 700 | 8 122 700 (+284 000) |
580 | | Bostøtte | | |
| 70 | Bostøtte | 2 810 000 | 2 961 000 (+151 000) |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | | |
| 79 | Tilskudd til tilpasning av bolig | 177 400 | 187 400 (+10 000) |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 11 147 157 | 11 178 357 (+31 200) |
| 70 | Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte | 215 690 | 270 690 (+55 000) |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | | |
| 63 | Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte | 172 720 | 192 720 (+20 000) |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere | 6 355 000 | 6 447 000 (+92 000) |
| 77 | Varig tilrettelagt arbeid | 1 236 660 | 1 253 460 (+16 800) |
719 | | Annet folkehelsearbeid | | |
| 73 | Fysisk aktivitet og folkehelse - frivillige organisasjoner | 0 | 15 000 (+15 000) |
732 | | Regionale helseforetak | | |
| 70 | Særskilte tilskudd | 676 980 | 696 980 (+20 000) |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF | 50 933 711 | 50 943 711 (+10 000) |
| 80 | Omstillingsmidler Tinn kommune | 0 | 30 000 (+30 000) |
| | | | |
| | | | |
751 | | Legemiddeltiltak | | |
| 70 | Tilskudd | 64 984 | 94 984 (+30 000) |
761 | | Omsorgstjeneste | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 202 967 | 227 967 (+25 000) |
| 63 | Investeringstilskudd | 1 655 641 | 1 775 141 (+119 500) |
| 66 | Opplæring brukerstyrt personlig assistanse | 0 | 90 000 (+90 000) |
| 68 | Kompetanse og innovasjon | 259 954 | 264 954 (+5 000) |
| 71 | Frivillig arbeid mv. | 10 164 | 11 064 (+900) |
762 | | Primærhelsetjeneste | | |
| 60 | Forebyggende helsetjenester | 51 101 | 159 801 (+108 700) |
| 73 | Forebygging uønskede svangerskap og abort | 27 177 | 31 177 (+4 000) |
| 74 | Stiftelsen Amathea | 16 758 | 16 958 (+200) |
765 | | Psykisk helse og rusarbeid | | |
| 62 | Rusarbeid | 348 874 | 461 874 (+113 000) |
| 63 | Psykisk helsearbeid | 0 | 100 000 (+100 000) |
| 71 | Brukere og pårørende | 123 341 | 124 841 (+1 500) |
| 72 | Frivillig arbeid mv. | 187 723 | 238 223 (+50 500) |
| 73 | Utviklingstiltak mv. | 135 499 | 145 499 (+10 000) |
769 | | Utredningsvirksomhet mv. | | |
| 70 | Tilskudd | 758 | 30 558 (+29 800) |
781 | | Forsøk og utvikling mv. | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 85 620 | 89 620 (+4 000) |
| 79 | Tilskudd | 43 160 | 56 660 (+13 500) |
783 | | Personell | | |
| 79 | Andre tilskudd | 33 911 | 43 911 (+10 000) |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | | |
| 60 | Integreringstilskudd | 6 793 969 | 7 097 469 (+303 500) |
| 61 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige
flyktninger | 433 934 | 593 934 (+160 000) |
841 | | Samliv og konfliktløsning | | |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak | 4 132 | 9 132 (+5 000) |
842 | | Familievern | | |
| 1 | Driftsutgifter | 250 157 | 352 157 (+102 000) |
| 70 | Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv. | 147 975 | 176 975 (+29 000) |
844 | | Kontantstøtte | | |
| 70 | Tilskudd | 1 777 500 | 1 896 500 (+119 000) |
847 | | Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne | | |
| 71 | Tiltak for økt tilgjengelighet og universell utforming | 16 229 | 26 029 (+9 800) |
| 72 | Tilskudd | 14 968 | 15 168 (+200) |
852 | | Adopsjonsstøtte | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet | 10 663 | 19 463 (+8 800) |
853 | | Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | | |
| 1 | Driftsutgifter | 166 609 | 196 609 (+30 000) |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | | |
| 60 | Kommunalt barnevern | 607 183 | 612 183 (+5 000) |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | | |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 117 900 | 129 900 (+12 000) |
| 71 | Utviklingsarbeid | 1 572 | 5 572 (+4 000) |
858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 242 410 | 302 410 (+60 000) |
900 | | Nærings- og fiskeridepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 335 913 | 333 913 (-2 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 44 088 | 64 088 (+20 000) |
| 75 | Tilskudd til særskilte prosjekter | 12 600 | 14 600 (+2 000) |
909 | | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk | 1 802 000 | 1 842 000 (+40 000) |
| | | | |
910 | | Sjøfartsdirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 347 300 | 352 300 (+5 000) |
919 | | Diverse fiskeriformål | | |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 26 200 | 44 900 (+18 700) |
920 | | Norges forskningsråd | | |
| 50 | Tilskudd til forskning | 2 047 800 | 2 055 100 (+7 300) |
1100 | | Landbruks- og matdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 145 406 | 148 406 (+3 000) |
1137 | | Forskning og innovasjon | | |
| 50 | Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd | 234 914 | 258 914 (+24 000) |
| 51 | Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd | 175 611 | 182 911 (+7 300) |
1138 | | Støtte til organisasjoner m.m. | | |
| 70 | Støtte til organisasjoner | 20 845 | 26 345 (+5 500) |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | | |
| 71 | Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket | 42 444 | 82 444 (+40 000) |
| 72 | Tilskudd til økt bruk av tre | 19 980 | 26 680 (+6 700) |
| 73 | Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak | 3 970 | 13 970 (+10 000) |
1161 | | Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske
oppgaver på statsgrunn | | |
| 75 | Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger | 8 149 | 10 149 (+2 000) |
1300 | | Samferdselsdepartementet | | |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. | 41 700 | 52 700 (+11 000) |
1320 | | Statens vegvesen | | |
| 30 | Riksveginvesteringer | 12 137 671 | 12 153 371 (+15 700) |
| 63 | Tilskudd til gang- og sykkelveger | 10 000 | 160 000 (+150 000) |
1330 | | Særskilte transporttiltak | | |
| 60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport | 46 248 | 57 248 (+11 000) |
1350 | | Jernbaneverket | | |
| 23 | Drift og vedlikehold | 6 378 683 | 6 778 683 (+400 000) |
| | | | |
1351 | | Persontransport med tog | | |
| 70 | Kjøp av persontransport med tog | 3 196 870 | 3 214 870 (+18 000) |
1380 | | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | | |
| 71 | Tilskudd til bredbåndsutbygging | 50 000 | 90 000 (+40 000) |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 069 | 73 069 (+12 000) |
1407 | | Miljøhensyn i offentlige innkjøp | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 10 000 (+10 000) |
1410 | | Miljøforskning og miljøovervåking | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 165 625 | 190 625 (+25 000) |
1420 | | Miljødirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 586 860 | 594 360 (+7 500) |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 183 940 | 223 940 (+40 000) |
| 78 | Friluftsformål | 137 275 | 157 275 (+20 000) |
| 82 | Tilskudd til truede arter og naturtyper | 33 439 | 40 939 (+7 500) |
1719 | | Fellesutgifter og tilskudd til foretak
under Forsvarsdepartementet | | |
| 71 | Overføringer til andre | 55 037 | 57 037 (+2 000) |
1733 | | Luftforsvaret | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 573 004 | 4 578 004 (+5 000) |
1800 | | Olje- og energidepartementet | | |
| 73 | Tilskudd oppstart Greenstat | 0 | 10 000 (+10 000) |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | | |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 238 600 | 258 600 (+20 000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 20 000 | 60 000 (+40 000) |
1825 | | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 418 000 | 1 488 000 (+70 000) |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 695 000 | 705 000 (+10 000) |
| | | | |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 502 700 | 9 902 700 (-600 000) |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | | |
| 70 | Utdanningsstipend | 2 739 832 | 2 837 032 (+97 200) |
2412 | | Husbanken | | |
| 90 | Lån fra Husbanken | 18 216 000 | 20 469 000 (+2 253 000) |
2421 | | Innovasjon Norge | | |
| 70 | Basiskostnader | 165 400 | 205 400 (+40 000) |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 291 100 | 321 100 (+30 000) |
| 76 | Miljøteknologi | 230 000 | 300 000 (+70 000) |
2445 | | Statsbygg | | |
| 30 | Prosjektering av bygg | 152 400 | 154 400 (+2 000) |
| 31 | Igangsetting av ordinære byggeprosjekter | 49 000 | 0 (-49 000) |
| 34 | Videreføring av kurantprosjekter | 450 000 | 470 000 (+20 000) |
2530 | | Foreldrepenger | | |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon | 394 000 | 676 000 (+282 000) |
2541 | | Dagpenger | | |
| 70 | Dagpenger | 12 400 000 | 12 442 000 (+42 000) |
2650 | | Sykepenger | | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere mv. | 35 190 000 | 35 198 000 (+8 000) |
2661 | | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv. | | |
| 74 | Tilskudd til biler | 740 000 | 805 000 (+65 000) |
2711 | | Spesialisthelsetjeneste mv. | | |
| 72 | Tannbehandling | 2 224 000 | 2 235 600 (+11 600) |
| | Sum utgifter | 1 739 096 298 | 1 747 329 021 (+8 232 723) |
Inntekter (i tusen kroner) |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | | |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente
utgifter | 12 502 | 21 802 (+9 300) |
| 6 | Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter | 10 807 | 21 607 (+10 800) |
3821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | | |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente
utgifter | 157 590 | 297 890 (+140 300) |
| 2 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige
flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 33 321 | 36 521 (+3 200) |
5312 | | Husbanken | | |
| 90 | Avdrag | 11 038 000 | 11 054 000 (+16 000) |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 33 500 000 | 34 000 000 (+500 000) |
| 72 | Fellesskatt | 225 700 000 | 229 406 000 (+3 706 000) |
5521 | | Merverdiavgift | | |
| 70 | Merverdiavgift | 256 200 000 | 256 187 500 (-12 500) |
5526 | | Avgift på alkohol | | |
| 70 | Avgift på alkohol | 12 600 000 | 13 120 000 (+520 000) |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | 7 200 000 | 7 660 000 (+460 000) |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | |
| 71 | Engangsavgift | 18 900 000 | 19 265 000 (+365 000) |
| 73 | Vektårsavgift | 180 000 | 380 000 (+200 000) |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 5 700 000 | 5 790 000 (+90 000) |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 11 300 000 | 11 500 000 (+200 000) |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 8 400 000 | 8 857 000 (+457 000) |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 125 000 | 60 000 (-65 000) |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | | |
| 70 | CO2-avgift | 5 650 000 | 6 190 000 (+540 000) |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) | 400 000 | 433 000 (+33 000) |
| | | | |
| | | | |
5560 | | Miljøavgift plast- og papirposer | | |
| 70 | Miljøavgift plastposer | 0 | 1 080 000 (+1 080 000) |
| 71 | Miljøavgift papirposer | 0 | 130 000 (+130 000) |
5615 | | Husbanken | | |
| 80 | Renter | 3 516 000 | 3 538 000 (+22 000) |
5656 | | Aksjer i selskaper under Nærings- og
fiskeridepartementets forvaltning | | |
| 85 | Utbytte | 14 988 700 | 14 683 700 (-305 000) |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | |
| 71 | Trygdeavgift | 130 600 000 | 130 455 000 (-145 000) |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 171 100 000 | 171 092 000 (-8 000) |
| | Sum inntekter | 1 739 096 298 | 1 747 043 398 (+7 947 100) |
| | Sum netto | 0 | 285 623 (+285 623) |
| Endringer i forhold til Prop. 1 S
(2014–2015) Alle tall i 1 000 kroner |
Arbeids- og sosialdepartementet | 652 570 |
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | 1 050 100 |
Finansdepartementet | -340 480 |
Forsvarsdepartementet | 130 000 |
Helse- og omsorgsdepartementet | 1 430 700 |
Justis- og beredskapsdepartementet | 551 500 |
Klima- og miljødepartementet | 559 000 |
Kommunal- og moderniseringsdepartementet | 3 852 000 |
Kulturdepartementet | 282 210 |
Kunnskapsdepartementet | 887 800 |
Landbruks- og matdepartementet | 887 000 |
Nærings- og fiskeridepartementet | 600 700 |
Olje- og energidepartementet | 446 000 |
Samferdselsdepartementet | 2 000 000 |
Utenriksdepartementet | -1 315 400 |
Sum netto økte utgifter 1) | 11 673 700 |
Redusert oljepengebruk | 2 000 000 |
Sum netto økte skatter/avg (bokført)
2) | 13 673 700 |
1) Senterpartiet går i mot forslaget om nøytral merverdiavgift
i staten og helseforetakene. Regjeringen forutsetter at denne omleggingen
er provenynøytral totalt sett. Vi forutsetter at det blir foretatt
nødvendige budsjettmessige endringer på det enkelte departements
område, dersom Stortinget går i mot regjeringens forslag.
2) Dette er inkludert redusert kjøttkontrollgebyr med 30 mill.
kroner under Mattilsynet, kap. 4115 post 1. Det samme er anslaget
på 4,5 mill. kroner i reduserte flyplassavgifter til Avinor for
fly som bruker biodrivstoff.
Kap./post | Arbeids- og sosialdepartementet | 652 570 |
| | |
| Tiltak mot svart arbeid | |
640.1 | Auka ressursar til Arbeidstilsynet. Samhandling mellom
politi, arbeidstilsyn og skatteetat. Inkl. 3 mill. kroner øyremerka
regionale verneombod | 75 000 |
605.1 | Auka ressursar til Nav øyremerka samarbeid med Arbeidstilsynet,
politi og Skatteetat. | 10 000 |
640.01 | Senter for utenlandske arbeidere (SUA-senter) Trondheim,
totalt 8 mill. kroner, av dette 2,5 mill. kroner fra Arbeidstilsynet | 2 500 |
| | |
| Petroleumstilsynet - økt satsing på
HMS | |
642.1 | Petroleumstilsynet - økt ressurser HMS-arbeid | 2 100 |
| | |
| | |
| | |
| Bedre vilkår for sjølstendig næringsdrivende | |
2650.72 | Gje sjølvstendig nærings-drivande rett til omsorgspengar
(100 pst. dekning frå 11. dag) og utvida retten til pleie- og omsorgspengar
(frå 65 til 100 pst.) | 9 500 |
2650.71 | Gå imot forslag om auka inntektsgrense for sjukepengar
for sjølvstendig næringsdrivande (forslaget er også foreslått
droppa av regjeringa) | 4 000 |
| | |
| Permitteringsregelverket, reversere
innstramning | |
2541.70 | Dagpenger, arbeidsgiverperioden reduseres, reversere innstramning. | 84 000 |
2541.70 | Dagpenger, Perioden arbeidsgiver fritas for lønnsplikt
under permittering økes fra 26 til 30 uker. | 23 000 |
| | |
| Lønnsjustere stønadssatser i Folketrygden | |
634.21 | Tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere
med nedsatt arbeidsevne | 800 |
2620.72 | Stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere | 12 700 |
2620.73 | Utdanningsstønad for enslige forsørgere | 1 300 |
2650.73 | Tilretteleggingstiltak under sykepenger | 10 300 |
2651.71 | Tilleggsstønadene for mottakere av arbeidsavklaringspenger | 7 500 |
2661.70 | Grunnstønad | 39 800 |
2661.71 | Hjelpestønad | 36 700 |
2661.75 | Bedring av funksjonsevnen - hjelpemidler | 1 300 |
2661.77 | Diverse hjelpemidler som f.eks. spesialsydde ortopediske
fottøy, fotsenger, fottøy og parykk | 11 300 |
2661.78 | Tilskuddssatser til tinnitusmaskerere, analoge og digitale
høreapparater | 9 300 |
2680.75 | Stønad til barnetilsyn for mottakere av etterlattpensjon | 200 |
2686.70 | Gravferdsstønad | 5 800 |
| | |
| Økt satsing på Hjelpemidler | |
2661.73 | Hjelpemidler under arbeid og utdanning | 5 000 |
2661.74 | Reversere regjeringens forslag om fjerne tilskudd til
bil klasse 1, bevilge 40 mill. kroner til klasse 1. Styrke bil klasse
2 som regj. | 55 000 |
2661.75 | Bedring av funksjonsevnen - hjelpemidler (PC-er for elever/personer
med lese- og skrivevansker) | 3 000 |
2661.76 | Bedring av funksjonsevnen | 13 000 |
| | |
| Tiltak for arbeidssøkere, varig tilrettelagt
arbeid mm | |
621.70 | Frivillig arbeid - økt satsing | 1 340 |
634.76 | Tiltak for arbeidssøkere: 1 000 flere tiltaksplasser for
personer med nedsatt arbeidsevne (92 mill. kroner), 250 tiltaksplasser
i ordningen Raskere tilbake (32,5 mill. kroner) og 200 flere tiltaksplasser
under ordningen Tidsubestemt lønnstilskudd (18 mill. kroner) | 142 500 |
634.77 | Varig tilrettelagt arbeid - 250 flere plasser for Varig
tilrettelagt arbeid (VTA), lik fordeling av plasser mellom ordinær
og skjermet virksomhet. | 21 100 |
634.79 | Funksjonsassistense i arbeidslivet | 4 000 |
605.01 | Økt behov for adm. ressurser som følge av økte bevilgninger
på Kap. 634, post 76 og Kap. 634, post 77 | 44 300 |
| | |
| | |
| Sykepenger | |
2650.70 | Gå imot forslag om auka inntektsgrense for sjukepengar
for arbeidstakarar. (forslaget er også foreslått droppa av regjeringa) | 17 000 |
2650.72 | Gå imot forslag om auka inntektsgrense for omsorgs- og
pleiepengar. | 230 |
| | |
| Innsparing | |
605.1 | Ikkje delta i EURES | -7 000 |
| | |
| Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne | |
847.70 | Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner - økt bevilgning | 5 000 |
847.72 | Tilskudd - Øremerket FFO | 1 000 |
| | |
Kap./post | Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet | 1 050 100 |
| | |
| Barnefattigdom | |
2530.71 | Øke engangsstønaden til 1G fra 1.juli 2015 | 220 000 |
852.70 | Øke adopsjonsstøtten til 1G fra 1.juli 2015 | 5 000 |
857.60 | Tilskudd til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn | 20 000 |
857.72 | Tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn. | 2 000 |
2530.70 | Foreldrepenger, reversere forslaget om å øke inntektsgrunnlaget. | |
| | |
| Regional fordeling | |
845.70 | Gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardtillegget i barnetrygd | 77 800 |
| | |
| Barnehage | |
231 | To årlige barnehageopptak, opptrapping | 241 000 |
231 | Redusert makspris i barnehage med 100 kroner ift. regjeringens
forslag (kun prisjustere), dvs. 2480 kroner | 311 000 |
| | |
854.65 | Barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere, økt
refusjonssats fra 80 til 90 pst. | 120 000 |
| | |
| 500 ekstra kvote-flyktninger (se også
JD+UD) | |
820.01 | IMDi, drift (saksbehandling og kulturorienteringsprogram) | 4 100 |
821.60 | Integreringstilskudd | 87 500 |
821.61 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige
asylsøkere | 600 |
822.60 | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap | 6 000 |
854.65 | Refusjon barnevernutgifter | 3 000 |
3821.01 | ODA-godkjente utgifter, integreringstilskudd | -46 800 |
3821.02 | ODA-godkjente utgifter, integreringstilskudd (EM) | -1 100 |
| | |
| | |
| | |
| | |
| | |
| | |
Kap./post | Finansdepartementet | -340 480 |
| | |
1618.21 | Gå i mot regjeringens forslag om å flytte de kommunale
skatteoppkreverenes oppgaver til Skatteetaten. Bruke frigjorte ressurser
til å styrke Skatteetaten sitt arbeid med å avdekke arbeidskriminalitet,
samt styrket grensekontroll. Økt samarbeid mellom Arbeidstilsynet,
Nav og politi. | |
1618.01 | Senter for utenlandske arbeidere (SUA-senter) Trondheim,
totalt 8 mill. kroner, av dette 2,5 mill. kroner fra Skatteetaten. | 2 500 |
1610.01 | Bedre grensekontroller | 20 000 |
1610.01 | Etablering av smarte overvåknings-kameraer på grenseoverganger | 150 000 |
20 | Statsministerens kontor, reversere økning + eff.kutt på
1 pst. | -2 300 |
21 | Statsrådet, reversere økning + effektiviseringskutt på
1 pst. | -4 100 |
1600 | Finansdepartementet, reversere økning + eff.kutt på 1
pst. | -5 400 |
1620 | SSB | 12 000 |
2309.1 | Redusert ymsepost, primært avsatt til jordbruksoppgjøret
(se LMD) | -513 180 |
| | |
Kap./post | Forsvarsdepartementet | 130 000 |
| | |
1710.47 | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg, øremerkede midler
ifm. flytting av gårder og boliger på Ørlandet | 5 000 |
1719.71 | Det frivillige skyttervesen, reversere kutt på 1.6 mill.
kroner + økning. | 2 500 |
1731.01 | Hæren, rette opp regjeringas kutt på 14.6 mill. kroner
+ ekstra ressurser til ammunisjon og trening. | 50 000 |
1732.01 | Sjøforsvaret | 25 000 |
1734.01 | Heimevernet, økte ressurser til effektiv trening. | 30 000 |
1790.01 | Kystvakten, økt tilstedeværelse i nord. | 17 500 |
| | |
Kap./post | Helse- og omsorgsdepartementet | 1 430 700 |
| | |
701.21 | Fritt behandlingsvalg | -20 000 |
720.70 | Pasientrettighetsdirektivet | -5 400 |
711.74 | Gratis frukt og grønt i grunnskolen fra 1.august 2015,
bortfall av abonnementsordning | -10 000 |
761.21 | Statlig finansiering av eldreomsorgen | -20 000 |
762.21 | Normerte sykemeldinger | -10 000 |
| | |
732 | Sykehus | 850 000 |
732 | Regionale foretak – til fordeling | 760 000 |
732.72 | Helse Sør-Øst RHF | 409 000 |
732.73 | Helse Vest RHF | 144 000 |
732.74 | Helse Midt-Norge RHF | 109 000 |
732.75 | Helse Nord RHF | 98 000 |
732 | Reversere omfordeling på 50 mill. kroner frå kap. 732
post 77 til kap. 732 post 72,73,74 og 75. Omlegginga må stoppast
opp inntil vi har bygd opp det kommunale tilbodet og ein er sikker
på at det er rett å bygge ned fleire sengeplassar i psykiatrien.
| |
732, ny post 80 | Spesialistsenter Rjukan 30 mill. kroner (prosjektmidler
på 90 mill. kroner over totalt 3 år) | 30 000 |
732.70 | Tilskuddsordning for desentralisert lysbehandling (10
mill. kroner) | 10 000 |
732, ny post | Øremerka midler for å prioritere mottak av hardt skadde
flyktninger. | 50 000 |
| | |
| Eldreomsorgen | |
769.21 | Kulturell spaserstokk | 35 000 |
761.62 | Dagaktivitetsplasser | 30 000 |
761.60 | Mat/måltid/ernæring | 5 000 |
761.21 | Pårørendeprogram 2020 | 10 000 |
761.21 | Eldresentre | 5 000 |
761.68 | Hverdagsrehabilitering | 30 000 |
| | |
| Legehjelp/legemidl/egenand. | |
2751.72 | Medisinsk forbruksmateriell | 20 000 |
732.72-75 | Økt godtgjørelse overnatting | 15 000 |
781.79 | Diabetesforbundets arbeid opp mot deler av innvandrerbefolkningen
som er særlig utsatt for diabetes. | 2 000 |
| | |
| Forebygging/folkehelse | |
702.21 | Tiltak for trygge drikkevann | 15 000 |
710, ny post | Oppfølging av rapport om antibiotikaresistens | 10 000 |
| | |
| Tannhelsetjenesten | |
2711.72 | Reversere redusert bevilging til utsatte grupper. Regjeringens
kutt vil ramme pasientar som sliter med munntørrhet og
syreskade. | 11 600 |
| | |
| Økt støtte frivillige organisasjoner,
lag og foreninger | |
729.01 | Pasient og brukerombud | 1 000 |
762.73 | Forebygging uønskede svangerskap. og abort, Øremerke 5,5
mill. kroner av posten til «Sex og samfunn», i tillegg til å øke
posten med 1 mill. kroner | 1 000 |
781.79 | Organdonasjon | 400 |
761.71 | Friv.arbeid, Hjertelinjen | 500 |
761.71 | Friv.arbeid, Hørselshjelperordningen | 1 300 |
761.71 | Friv.arbeid, Demenslinjen Foreningen for folkehelsen | 500 |
761.71 | Friv.arbeid, Røde kors besøkstjeneste | 500 |
765.72 | Kirkens SOS krisetjeneste | 1 000 |
765.72 | Modum bad, institutt for sjelesorg | 1 300 |
| | |
762.63 | Legevakt | 20 000 |
762.60 | Frisklivssentraler/lærings- og mestringssentra | 10 000 |
762.70 | Rekrutteringstiltak og faglig utvikling i allmennlegetjenesten | 10 000 |
| | |
| Kompetansehevende tiltak | |
761.21 | Kompetansetiltak for tjenester til barn med nedsatt funksjonsevne
og deres familier | 1 000 |
761.67 | Utviklingstiltak for lindrende behandling og omsorg ved
livets slutt | 4 000 |
761.68 | Kompetansehevende tiltak demensomsorg | 5 000 |
765.60 | Øremerket satsning på psykiatri og rustiltak i kommunene | 400 000 |
| | |
Kap./post | Justis- og beredskapsdepartementet | 551 500 |
| | |
440.01 | Økt satsing på arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet | 42 100 |
430.01 | Prosjektering midler til nye fengsler, gir bl.a. rom for
at det raskt igangsettes arbeid med bygging av nye fengsler i Agder,
Ålesund og Mosjøen | 100 000 |
466.01 | Økt salærsats for advokater, justert for lønns- og prisstigning | 22 000 |
470.01 | Økt salærsats for advokater, justert for lønns- og prisstigning | 19 400 |
411.01 | Forprosjektering av lyd- og bildeutstyr i norske rettssaler | 5 000 |
440.01 | Bedre grensekontroller | 20 000 |
440.01 | Midler til distriktspolitiet, bedre responstid i distriktene | 200 000 |
440.01 | Styrking påtale (flere stillinger) | 8 100 |
410.01 | Styrking av domstolene (dommerstillinger) | 10 000 |
413.01 | Styrking av jordskiftedomstolene, opplæring i ny lov/ny
ankeordning | 6 400 |
413.01 | Midler til lønnsøkning for ingeniører i jordskifteretten | 2 000 |
440.01 | Styrking av barnehusene | 15 000 |
451.01 | Bemanning Linnekleppen branntårn | 500 |
472.01 | Kontoret for Voldsoffer | 12 000 |
410.01 | Etablering av hurtigspor ved enkelte domstoler | 5 000 |
440.70 | Sosiale tiltak til tiggere, reversere kutt | 10 000 |
440.01 | Senter for utenlandske arbeidere (SUA-senter) Trondheim,
totalt 8 mill. kroner, av dette 3 mill. kroner fra politiet. | 3 000 |
400.23 | 4 mill. kroner av rammen øremerkes til Center For Cyber
Information Security | |
430.70 | Tilskudd frivillig virksomhet innen kriminalomsorgens
virkeområde. Summen er kompensasjon for kutt fra regjeringen sin
side og delvis økning av ramme | 5 000 |
410.01 | KVU nytt Tinghus Stavanger | 3 000 |
440.01 | Forsøksordning med dyrepoliti | 5 000 |
490.70 | Stønad til beboere i asylmottak, fjerne forslag om reduserte
satser for voksne
beboere | 45 000 |
470.01 | Rettshjelp til frivillige organisasjoner, herunder NOAS | 4 000 |
| | |
| 500 kvoteflyktninger (Se også BLD og
UD) | |
490.01 | UDI-drift | 6 700 |
490.73 | Gjenbosetting – støttetiltak | 3 600 |
490.75 | Reiseutgifter til flyktninger | 3 100 |
440.01 | Registrering politiet | 1 800 |
444.01 | Uttak PST | 500 |
3490.03 | ODA-godkjente utgifter, reiseutgifter | -3 100 |
3490.06 | ODA-godkjente utgifter, gjenbosetting | -3 600 |
| | |
Kap./post | Klima- og miljøverndepartementet | 559 000 |
| | |
1400.21 | Skogplanting | 30 000 |
1400.70 | Frivillige organisasjoner | 9 300 |
1420.35 | Skogvern | 220 000 |
1400.76 | Miljøvennlig forbruk | 10 000 |
1400.76 | Fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner (friluftsliv) | 15 700 |
1400.76 | Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak | 5 000 |
1420.22 | Laksesperre i Driva | 30 000 |
1420.22 | Kalking | 10 000 |
1420.22 | Vannmiljøtiltak | 30 000 |
1420.61 | Klimatilpasning i kommunene | 3 000 |
1420.73 | Tilskot til rovvilttiltak, førebyggjande og konfliktdempande
tiltak rovviltforvaltninga | 10 000 |
1420.85 | Villakssentre | 6 000 |
| | |
| Kulturminner | |
1429.21 | Riksantikvaren, spesielle driftsutgifter | -24 000 |
1429.60 | Kulturminnearbeid i kommunane | 4 000 |
1429.70 | Tilskot til automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne,
særlig med tanke på mindre, private tiltak. | 5 000 |
1429.71 | Tilskot til freda kulturminne i privat eige, kulturmiljø
og kulturlandskap. | 21 500 |
1429.72 | Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne | 11 000 |
1429.73 | Tilskot til bygningar og anlegg frå mellomalderen og brannsikring,
inkludert nytt bevaringsprogram for særlig viktige steinkirker fra
middelalderen - Stavanger og Bergen domkirke inkludert. | 40 000 |
1429.74 | Tilskot til fartøyvern | 2 000 |
1429.75 | Tilskot til fartøyvernsenter, blant annet Norheimsund
og Bredalsholmen. | 2 500 |
1429.79 | Tilskot til verdsarven | 18 000 |
1432.50 | Norsk kulturminnefond | 50 000 |
1429, ny post | Private eiere av fredede og bevaringsregulerte eiendommer
gis mva-komp for vedlikehold. | 50 000 |
| | |
Kap./post | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | 3 852 000 |
| | |
13.70 | Økt rammeoverføring til kommuner og
fylkeskommuner over KMD (i tillegg kommer 400 mill. kroner til rus/psykr
fra HOD) | 2 712 000 |
571.60 | Reell dekning barnehage/ kontantstøtte (KS-tall for 2015) | 405 000 |
571.60 | Satsingsforslag skolehelsetjeneste og helsestasjoner | 200 000 |
571.66 | Kompensasjon for økt veksttilskudd | 335 000 |
571.64 | Ekstra skjønnsmidler (fond) til kommuner og fylkeskommuner
ved naturkatastrofer. | 100 000 |
572.60 | Økt ramme til fylkesveier, herunder 40 mill. kroner øremerket
flomsikringstiltak Kvam i Nord Fron kommune. | 440 000 |
575.60 | Reversering av økt egenandel ressurskrevende brukere | 220 000 |
571.60 | Kompenasjon til 31-DA-kommuner | 115 000 |
572.60 | Komp. for tap ved endring av fylkesnøklene (S&Fj-modell) | 100 000 |
571.60 | Manglende komp for avvikling av kommunal medfinansiering
av spesialisthelsetjenesten | 50 000 |
| | |
| | |
| Tiltak innen undervisning, helse og
kultur som legges inn i kommunerammen | |
572.60 | Vekslingsmodell i yrkesfag | 50 000 |
572.60 | Rett til påbygg for elever med fagbrev | 50 000 |
572.60 | Økt lærlingetilskudd | 60 000 |
572.73 | VOFO | 7 000 |
571.60 | Arbeidslivsfag ved alle ungdomsskoler | 40 000 |
571.60 | Svømmeopplæring | 75 000 |
571.60 | Rådgivningstjenesten | 40 000 |
571.60 | Fagskoleutdanning | 35 000 |
571.60 | Biblioteksatsning | 85 000 |
571.60 | Musikk og kulturskoler | 150 000 |
571.60 | Frukt og grønt for alle grunnskoleelever, fra 1. august
2015 | 155 000 |
| | |
13.50 | Distrikts- og regionalpolitikken | 660 000 |
551.60 | Tilskudd til fylkeskommuner for reg. utvikling | 600 000 |
552.62 | Bolystprogrammet – gjeninnføring | 40 000 |
552.72 | Næringsretta midler til regional utvikling | 20 000 |
| | |
| Integrering | 242 000 |
821.60 | Økt integreringstilskudd, opptrapping vertskommunetilsk. | 200 000 |
821, ny post | Gjeninnføre tilskudd til barnehageplass for 4 og 5-åringer
i asylmottak | 42 000 |
| | |
13.30 | Statlige byggeprosjekter | 51 000 |
2445.30 | Arkivet på Tynset – oppstartbevilgning | 75 000 |
2445.30 | Samien Sitje på Snåsa, oppstartsbevilgning | 10 000 |
2445.30 | Universitetet i Bergen, Naturhistorisk museum, restaurering | 15 000 |
2445.31 | Kutte bevilgningen til etablering av ny modul på Politiets
utlendingsinternat Trandum | -49 000 |
| | |
13.60 | Samiske formål | 5 000 |
560.50 | Avsettes til næringsformål, kompensasjon for bortfall
av næringsavtalene | 5 000 |
| | |
13.80 | Bolig- og bomiljøtiltak | 167 000 |
580.70 | Bostøtte – komp. for prisvekst (uregulert i budsj.) og
ev tiltak for økning av bostøtte i private boliger | 90 000 |
581.70 | Videreføre «Boligetablering i distriktene» | 20 000 |
590.61 | Bærekraftig byutvikling | 25 000 |
5615.80 | Øke Husbankens rammer til 2013-nivå, fra 20 til 25 mrd.
kroner | 22 000 |
540.01 | Difi - miljøvennlige offentlige innkjøp | 10 000 |
| | |
13.00 | Tilskudd til de politiske partiene | 15 000 |
1530.70 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner
| 10 000 |
1530.71 | Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner | 1 200 |
1530.73 | Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner | 2 600 |
1530.75 | Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner
| 800 |
1530.76 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner | 400 |
| | |
Kap./post | Kulturdepartementet | 282 210 |
| | |
315, ny post | Organisasjonseide kulturbygg: innføre momskomp også for
ny-, på- og ombyggingskost for bygg, anlegg eller annen fast eiendom,
samt opprette en egen tilskuddsordning for organisasjonseide kulturbygg | 50 000 |
335.71 | Produksjonsstøtten (pressestøtten) | 50 000 |
315.82 | Mva.-kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg | 50 000 |
315.70 | Innlemme studieforbundene i momskompensasjonsordningen
for frivillige organisasjoner | 10 000 |
326.78 | Reversere foreslått avvikling av støtte til Landssammenslutninga
av nynorskkommunar og Kirkelig pressekontor | 3 000 |
328.70 | Økt støtte til Bergen sjøfartsmuseum | 500 |
334.78 | Nordiske mediedager, reversere avvikling av støtte | 410 |
326.78 | Litteraturhus (Bergen, Oslo, Fredrikstad) | 5 000 |
335.73 | Institutt for journalistikk | 1 500 |
324.78 | Grenland friteater og Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival | 1 000 |
324.78 | Teaterhuset Avant Garden | 1 000 |
324.55 | Assitej Norge | 1 000 |
315.72 | Økt grunnstøtte til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner | 15 700 |
335.75 | Tilskudd til samiske aviser/istikk i aviser | 4 100 |
335.76 | Tilskudd til minioritetsspråklige publikasjoner | 900 |
334.73 | Sørnorsk, Rogaland og Østnorsk filmsenter | 1 000 |
323.78 | Rock City | 4 300 |
335.73 | Stiftinga Nynorsk avissenter | 3 000 |
322.78 | Nordisk kunstnarsenter | 3 650 |
328.78 | Skogfinsk museum | 150 |
323.78 | Musikkutstyrsordningen, reversere kutt + 10 mill. kroner
økning. | 15 000 |
328.78 | Jødisk museum Trondheim | 500 |
323.78 | Valdres sommersymfoni | 1 000 |
315.83 | Tilskudd for nasjonalanlegg for idrett, Vikersund | 5 000 |
315.83 | Tilskudd for nasjonalanlegg for idrett, Lillehammer/Hunderfossen
(bob/aking) | 5 000 |
| Øke NRK-lisensen, jf. behov meldt fra NRK | |
| | |
| Kirke | |
340.01 | Omstillingsmidler til Den norske kirke | 17 000 |
340.75 | Tilskudd til trosopplæring | 7 500 |
310.75 | Opprettholde ordningen med tilskudd til privateide kirkebygg | 10 000 |
342.60 | Økt ramme for rentekompensasjonsordning for kirkebygg,
1,5 mrd. kroner økt ramme | 15 000 |
| | |
| | |
| | |
| | |
| | |
Kap./post | Kunnskapsdepartementet | 887 800 |
| | |
200.01 | Utdanningsdirektoratet | -15 000 |
| | |
| Grunnskole | |
226.22 | Videreutdanning av faglærere og yrkesfaglærere | 20 000 |
226.22 | Utvikling av tilbud og studieplasser til ansatte i skolen
uten formell kompetanse | 20 000 |
225.66 | Tilskudd til leirskoleopphold: Nytt! | 100 000 |
225, ny post 61 | 1 time fysisk aktivitet daglig, opplæring og utvikling
av opplegg. | 30 000 |
225, ny post 61 | Tilskuddsordning for skoler som legger til rette for skolemåltid. | 20 000 |
225, ny post 76 | Raftostiftelsen, Bergen | 2 000 |
| | |
| Videregående opplæring | |
225.70 | Stimuleringstilskudd for lærlinger med spesielle behov
og praksisbrev | 15 000 |
| | |
| Voksenopplæring | |
254.70 | Studieforbundene | 45 000 |
| | |
| Høyere utdanning | |
260.50 | Nei til skolepenger for utenlandsstudenter | 80 600 |
| | |
| Fagskoleutdanning | |
276.72 | Annen fagskoleutdanning | 6 000 |
| | |
| Studiefinansiering | |
2410.70 | Grunnstipend (ikke godta behovsprøving) | 271 600 |
2410.70 | Bostipend for lærlinger med forsørgeransvar | 65 000 |
2410.70 | Bostipend for lærlinger behovsprøvd mot lærlinginntekt | 20 700 |
2410.50 | Lønnsjustere studiestøtte fullt ut + 11 mnd. studiestøtte
for 2015/16 (det siste får først provenyvirkning i 2016). | 3 400 |
2410.73 | Ettergi 20 000 kroner av studielån til ferdig utdanna
studenter som etter utdanning tar arbeid i Nordland/Troms/Finnmark
(anslag) | 30 000 |
| | |
| Studentvelferd | |
270.75 | Studentboliger, 1000 nye | 57 000 |
| | |
| Fleksible utdanninger | |
254.72 | Studiesenteret Finsnes og studiesenteret.no, reversering
av kutt + økning. | 10 000 |
254.71 | Nettskoler, reversering av avviklingsforslag + økning. | 18 000 |
| | |
| Folkehøgskoler | |
2410.01 | Stipend, reversere forslaget om red. støtte på 1 mnd. | 12 000 |
253.70 | Tilskudd til kortkurs | 20 000 |
| | |
| Forskning | |
287.60 | Regionale forskningsfond | 15 000 |
287.72 | Bjerknessenteret: Internasjonalt karbon-observasjonsprogram,
samt program for å bistå til klimarisikoplanlegging i kommunene. | 5 000 |
| | |
340.71 | Sjømannskirken | 5 000 |
225.74 | Diverse frivillige organisasjoner | 6 000 |
221.01 | Foreldreutvalget for grunnskolen (FuG) | 500 |
225.60 | Sogn jord- og hagebruksskole | 10 000 |
270, ny post 73 | Tiltak for psykisk helse for studenter | 10 000 |
225.21 | Tilskudd til First Scandinavia, Bodø | 5 000 |
| | |
Kap./post | Landbruks- og matdepartementet | 887 000 |
| | |
1112.50 | Handlingsplan og arbeid mot antibiotikaresistens | 10 000 |
1142.60 | Gjeninnføre og styrke beredskapsvakten for veterinærer | 5 000 |
| | |
1112 | Kunnskapsutvikling og beredskap. m.m.
på matområdet | 57 000 |
1112.50 | Styrking av veterinærinstituttet | |
| Arbeid med dyrevelferd | 10 000 |
| Fòr og mattryggleik | 5 000 |
| Styrke sekretariatsfunksjonene for Norecopa og Rådet for
dyreetikk | 2 000 |
1112.51 | Styrking av Bioforsk | 20 000 |
1112.52 | Støtte til fagsentra, Bioforsk | 20 000 |
| | |
1115.01 | Styrking av Mattilsynet | 55 000 |
| Forsøksordning med dyrepoliti | 5 000 |
| Fremje av dyrevelferd og respekt for dyr | 10 000 |
| Tilsyn oppdrettsnæringer | 10 000 |
| Handlingsplan og arbeid mot antibiotikaresistens | 10 000 |
| Matsikkerhet | 20 000 |
| | |
1137 | Forskning og innovasjon | 100 000 |
1137.50 | Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd, hvorav 10 mill.
kroner til alternativer til dyreforsøk | 55 000 |
1137.51 | Basisløyvingar Norges forskningsråd | 30 000 |
1137.52 | Innovasjonsaktivitet | 10 000 |
1137.53 | Omstillingsmidler instituttsektoren | 5 000 |
| | |
1138. | Støtte til organisasjoner, reversere kutt. NBU likestilles
NBK. Alle heves 30 pst. | 13 700 |
1139.71 | Tilskudd til genressursforvaltning: 1 mill. kroner til
Norsk Fjordhestsenter, 1 mill. kroner til Nord-norsk hestesenter,
0,5 mill. kroner til Det norske aboret og 0,5 mill. kroner til Norsk
hjortesenter | 3 000 |
1143.70 | Beredskapslagring av korn | 10 000 |
1149.71 | Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket | 20 000 |
1149.72 | Tilskudd til økt bruk av tre | 50 000 |
1149.73 | Tilskudd til skog, klima og energitiltak | 30 000 |
1149.75 | Tilskudd til uttak av skogsvirke til energiformål, gjenoppretter
energiflisordningen | 30 000 |
| | |
1150.50 | LUF | 103 300 |
| Bedriftsretta midler til investering og utvikling (BU-midler) | 50 000 |
| Forskning | 7 300 |
| Matmerk | 4 000 |
| Bioenergiprogrammet | 20 000 |
| Biogass | 16 000 |
| Støtte til verdensarvområda og utvalde kulturlandskap | 4 000 |
| Utviklingstiltak innan økologisk landbruk | 2 000 |
1150.74 | Ytterligere midler til gjennomføring av jordbruksavtalen,
kan også nyttes på post 73 | 400 000 |
| | |
Kap./post | Nærings- og fiskeridepartementet | 600 700 |
| | |
2421 | Innovasjon Norge | |
2421.74 | Reiseliv, profilering og kompetanse | 40 000 |
2421.75 | Marint verdiskapingsprogram | 20 000 |
2421.76 | Miljøteknologiordningen | 270 000 |
| | |
909 | Tilskudd for å sikre en konkurransedyktig
maritim næring | |
909.73 | Lønnsjustere taket i nettolønnsordningen | 40 000 |
| | |
919 | Diverse fiskeriformål | |
919.75 | Støtten til selfangst opprettholdes | 12 000 |
919.75 | Føringstilskudd | 6 700 |
| | |
| Andre forslag | |
900.70 | Norge melder seg ikke ut av FNs turistorganisasjon (UNWTO) | 1 000 |
900.75 | Norsk Fiskerimuseum - statlig bidrag til utstilling | 3 000 |
900.75 | Stiftinga Norsk laksesenter | 6 000 |
900.75 | Nasjonalt pilgrimsenter – Riksantikvaren | 2 000 |
915.01 | Ikke opprette regelråd | -7 000 |
922.73 | Copernicus | 167 000 |
922.72 | Følgemidler romfart | 40 000 |
| | |
Kap./post | Olje- og energidepartementet | 446 000 |
| | |
1825.50 | Overføring til ENOVA | 284 000 |
1820.22/60/72 | Bevilgningene til flomvern | 50 000 |
1820.73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 100 000 |
1820.21 | Energimerking av boliger | 2 000 |
1830.50 | Forskningssentre for miljøvennlig energi | 10 000 |
| | |
Kap./post | Samferdselsdepartementet | 2 000 000 |
| | |
1300 | Samferdselsdepartementet | |
1300.71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. inkludert midtdelere
etc. | 35 000 |
| | |
1310 | Flytransport | |
1311.71 | Tilskudd til ikke-statlige flyplasser | 29 500 |
| | |
1320 | Statens vegvesen | |
1320 | Effektiviseringsprogrammet, forsterket innsats | -145 000 |
1320.23 | Drift og vedlikehold av riksveger etc. | 150 000 |
1320.30 | Riksveginvesteringer - forsterket innsats i samsvar med
NTP 2014–2023, forsering av planlegging/oppstart. | 160 000 |
1320.30 | Forsterket innsats for å fjerne «flaskehalser» for tømmertransport
(24 meter) | 50 000 |
1320.31 | Skredsikring riksveger | 120 000 |
1320.62 | Skredsikring fylkesveger | 110 000 |
1320.63 | Tilskudd til gang- og sykkelveger | 25 000 |
1320.72 | Kjøp av riksvegferjetjenester | 15 000 |
| | |
1330 | Særskilte transporttiltak | |
1330.60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport, videreføring
og forsterkning av forsøksordninger for kollektivtransport i distriktene
(KID) og forsøksprosjekt utvidet TT-ordning for funksjonshemmede. | 19 000 |
1330.61 | Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i
byområdene | 140 000 |
| | |
1350 | Jernbaneverket | |
1350.23 | Drift og vedlikehold | 400 000 |
1350.30 | Investeringer i linjen, forsterket innsats i samsvar med
NTP 2014–2023 – inkludert forsterket innsats for å bygge krysningsspor
(50 mill. kroner). | 250 000 |
1350.30 | Ny handlingsplan for innfartsparkering for regionene Oslo,
Bergen, Trondheim og Stavanger. | 15 000 |
1351.70 | Kjøp av transporttjenester - opprettholde Bratsbergbanen
og kapasitetsøkning, Bodø-Rognan. | 21 500 |
| | |
1360 | Kystverket | |
1360.30 | Nyanlegg og større vedlikehold, inkludert egen «handlingsplan
for intermodalitet» for å lette godstransportens overgang mellom
veg/bane og sjøtransport. | 240 000 |
1360.45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 120 000 |
1360.60 | Tilskudd til fiskerihavnanlegg. | 30 000 |
Ny post | Incentiverordning for å få mer godstransport over på sjø. | 50 000 |
| | |
1380 | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | |
1380.71 | Tilskudd til bredbåndsutbygging | 165 000 |
| | |
Kap./post | Utenriksdepartementet | -1 315 400 |
| | |
115, 70 | Nærings- kultur og Norgesfremme | 20 000 |
117, 75/76 | EØS-finansieringsordningene, reversere økning + 1380 mill.
kroner i kutt. Ikke-utbetaling av restmidler for perioden 2009–2014
for Ungarn vil alene kunne utgjøre ca. 1,2 mrd. kroner. | -2 570 000 |
| | |
| Bistand (eksl. økning i ODA-godkjente
utgifter) | 1 180 000 |
150.78 | Bistand til Afrika | 30 000 |
153.78 | Bistand til Latin-Amerika | 30 000 |
160.70 | Sivilt samfunn, 150 mill. kroner øremerket landbruksbistand,
bondeorganisasjoner mfl. | 250 000 |
160.71 | Tilskudd til opplysningsarbeid, reversere kutt | 30 000 |
163.70 | Nødhjelp og humanitær bistand | 500 000 |
165.70 | Forskning og høyere utdanning, øremerka samarbeid med
vitenskapelige institusjoner og bondeorganisasjoner i utviklingsland. | 50 000 |
165.71 | Fisk for utvikling (Faglig samarbeid) | 30 000 |
166.72 | Klimatilpassingstiltak | 60 000 |
168.70 | Kvinner og likestilling | 100 000 |
170.72 | Økt støtte til UNICEFs programarbeid innen ernæring, sosial
inkludering, beskyttelse + vann, sanitær og hygiene. | 70 000 |
170.70 | Reversere kutt i kjernebidraget til FNs utviklingsprogram
+ økning. | 30 000 |
| | |
167.21 | 500 ekstra kvoteflyktninger, prioritere tyngre skada.
ODA-godkjente utgifter (se for øvrig BLD og JD) | 54 600 |
| | |
Kap./post | Inntekter og utgifter – rammeområde
0 | 2 047 000 |
| | |
161.95 | NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland,
reduksjon i tilførsel av ny kapital | -190 000 |
2412.90 | Lån fra Husbanken, økt låneramme fra 20 til 25 mrd. kroner. | 2 253 000 |
5312.90 | Husbanken, avdrag | -16 000 |
| | Endringer i forhold til Prop 1 S
(2014–2015) |
| | | | Alle tall i 1 000 kroner |
| | Økning | Lettelser |
Kap/post | Formueskatt | Bokført | Påløpt | Bokført | Påløpt |
5501.72 | Formueskatten, reversere satsen til 1,1 pst., samtidig
støtte til regj. forslag til økt ligningsverdier for næringseiendom
og sekundærbolig utover den først anskaffede. | 3 455 000 | 4 600 000 | | |
5501.72 | Øke bunnfradrag i formueskatten til 1.5 mill. kroner | | | 780 000 | 980 000 |
5501.72 | Øke ligningsverdi fra 60 pst. til 80 pst. for alle sekundærboliger | 320 000 | 300 000 | | |
5501.72 | Fjerne muligheten for å benytte ubenyttet skjermingsfradrag
på samme aksje senere år. Ingen provenyvirkning i 2015, kan ha stor
på sikt. | | | | |
5501.72 | Grønne ekstraavskrivninger for sertifikatkraft (ikke bare
vindkraft) | | | 90 000 | 150 000 |
5501.72 | Avskrivningssatsene i saldogruppe c (vogntog, lastebiler,
busser, varebiler mv) økes fra 20 til 25 pst. | | | 160 000 | 380 000 |
| Innføre fast avskrivningssats i saldogruppe d (personbiler,
maskiner og inventar) på 25 pst. | | | 235 000 | 1 280 000 |
| | | | | |
| Trygdeavgift | | | | |
5700.71 | Beholde trygdeavgift på 8.2 pst. | 1 090 000 | 1 360 000 | | |
5700.71 | Redusere trygdeavgift for fiske, fangst og barnepass fra
8,1 til 7,08 pst. | | | 50 000 | 50 000 |
| | | | | |
| Personskatt | | | | |
5501.72 | Øke personskatt tilbake til 28 pst. | 9 073 000 | 11 300 000 | | |
5501.72 | Øke minstefradrag i personskatt fra 43 til 44 pst., samtidig
som øvre grense økes til 92 000 kroner. | | | 2 372 000 | 2 965 000 |
5501.72 | Økning av det særskilte fradraget for Finnmark og Nord-Troms
med 10 000 kroner til 25 500 kroner. | | | 120 000 | 155 000 |
5501.72 | Øke personfradraget i inntektsskatten med 2 000 kroner
til 52 400 kroner. | | | 1 530 000 | 1 915 000 |
5700.71 | Øke fribeløpet med 10 000 kroner (øke nedre grense for
å betale trygdeavgift til 59 650 kroner). | | | 150 000 | 185 000 |
5501.72 | Øke minstefradrag i pensjonsinntekt, øvre grense til 73
000 kroner, øke satsen til 30 pst.. | | | 160 000 | 200 000 |
5501.70 | Beholde innslagspunktet for trinn 1 i toppskatten nominelt
uendret | 1 740 000 | 2 180 000 | | |
5501.70 | Beholde innslagspunktet for trinn 2 i toppskatten nominelt
uendret | 165 000 | 205 000 | | |
5501.72 | Beholde skatteklasse 2 | | | 250 000 | 310 000 |
5501.72 | Lønnsjustere det særskilte fradraget i arbeidsinntekt | | | 3 000 | 4 000 |
5501.72 | Lønnsjustere foreldrefradraget for legitimerte utgifter
til pass og stell av barn | | | 29 000 | 36 000 |
5501.72 | Lønnsjustere særfradraget for enslige forsørgere | | | 35 000 | 44 000 |
5501, ny post 73 | Fradrag for kjøp av håndverkstjenester knyttet til rehabilitering,
oppussing og påbygg av bolig og fritidseiendom (ROT-fradrag). Fradragsgrensene
settes til 50 pst. av arbeidskostnader begrenset oppad til kr 30 000.
Ordningen innføres fra 1. juli 2015. Svensk modell legges til grunn. | | | 1 200 000 | 1 500 000 |
5501.72 | BSU – øke årlig beløp til 30 000 kroner og samlet 250
000 kroner | | | 216 000 | 270 000 |
| | | | | |
| Næring | | | | |
5501.72 | Fjerne gevinstbeskatning på jord- og skogeiendom | | | 145 000 | 185 000 |
5501.72 | Fiskerfradraget, øke satsen fra 30 til 34 pst. | | | 7 000 | 9 000 |
5501.72 | Fiskerfradraget, øke øvre grense fra 150 000 kroner til
175 000 kroner | | | 21 000 | 26 000 |
5501.72 | Jordbruksfradraget, det inntektsuavhengige fradraget økes
fra 63 500 kroner til 100.000 kroner | | | 45 000 | 55 000 |
5501.72 | Jordbruksfradraget, maksimalt samlet fradrag økes til
180 000 kroner | | | 30 000 | 40 000 |
5501.72 | Lønnsjustere sjømannsfradraget | | | 9 000 | 11 000 |
5555.70 | Sette nedre grense for sjokolade- og sukkeravgiften på
3000 kilo per år. | | | 5 300 | 6 000 |
5559, post 70-74 og post 50 | Innføre bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje
og engangsemballasje for drikkevarer. Regjeringen bes utforme et
regelverk til behandling av RNB 2015 med sikte på iverksettelse
fra 1. juli 2015. | | | 35 000 | 40 000 |
5576.71 | Totalisatoravgift, reduseres fra 3,7 pst. til 3 pst.. | | | 20 000 | 24 000 |
4115.01 | Reduksjon i kjøttkontrollgebyr iht. slakteplan (TKP). | | | 30 000 | 30 000 |
| | | | | |
| Toll og moms | | | | |
5511.70 | Beholde tollsatser på jordbruksområdet som regjeringen
foreslår å fjerne | 15 000 | 15 000 | | |
5521.70 | Holde mva.-grense på netthandel på 200 kroner | 150 000 | 180 000 | | |
5521.70 | Ikke øke grense mva.-registrering til 150 000 kroner | | | 100 000 | 125 000 |
5521.70 | Sørge for at det svares mva fra utenlandske selskap. som
driver innenlandsk transport av personer og gods (kabotasje) i Norge. | | | | |
5521.70 | Null moms på aviser (papir og digitalt) | | | 125 000 | 150 000 |
Ny post. | Skatt/avgift på finansielle tjenester. Regjeringen bes
fremme sak i forbindelse med RNB, med sikte på innføring fra 1. juli2015.
Helårsvirkning 8 mrd. Kompenserende tiltak 1 mrd. | 2 800 000 | 3 500 000 | | |
| | | | | |
| Produktavgift | | | | |
5556.70 | Produktavgift på saft fjernes i sin helhet, fjernes for
alle produkter som følger forskrift om vegetabiliske konserver § 11-1 | | | 57 400 | 63 800 |
| | | | | |
| Pendlerfradrag | | | | |
5501.72 | Øke km-satsen for reisefradrag til 1.60 kr/km for alle
reiser (øke fra 1.50 til 1.60 for reise under 50.000 km/år og fra
0.70 til 1.60 for reise over 50.000 km/år) | | | 191 000 | 235 000 |
| | | | | |
| Kjøretøy- og drivstoffavgifter | | | | |
5536.71 | Ikke redusere engangsavgiften for motorsykler og snøscootere
med 30 pst.. | 90 000 | 100 000 | | |
5536.75 | Ikke redusere omregistreringsavgiften med 35 pst.. | 660 000 | 660 000 | | |
5536.71 | Ikke innføre refusjon av engangsavgift ved eksport av
kjøretøy. | 9 000 | 10 000 | | |
5538.70/71 | Prisjustere veibruksavgiftene på drivstoff | 290 000 | 310 000 | | |
5538.71 | Fjerne veibruksavgift på biodiesel som oppfyller EUs bærekraftkriterier | | | 370 000 | 400 000 |
5536.71 | Øke CO2-komponent i engangsavgiften, slik at satsene i
trinnene økes med 20 pst. for biler med utslipp hhv. fra 121-160
g/km, 161-230 g/km og over 230 g/km. | 275 000 | 300 000 | | |
5536.71 | Redusert vektavgift i engangsavgiften med 25 pst. for
ladbare hybridbiler. | | | 275 000 | 300 000 |
5537.71 | Gjenninnføre avgift på båtmotorer over 9HK | 200 000 | 215 000 | | |
5549.70 | Øke NOX-avgift 3 kr/kg (til 20,69 kr/kg) | 4 000 | 5 000 | | |
5543.70 | CO2-avgift for mineralolje etter lav sats (0,27 kr/liter),
for skip i utenriksfart, fra 1. juli 2015 | 40 000 | 50 000 | | |
5543.70 | CO2-avgift for mineralolje etter lav sats (0,27 kr/liter),
for fiske og fangst i fjerne farvann, fra 1. juli
2015. | 23 000 | 28 000 | | |
5543.70 | CO2-avgift for mineralolje etter lav sats (0,27 kr/liter),
for fly i utenriksfart, fra 1. juli 2015. | 85 000 | 100 000 | | |
5542.71 | Beholde avgiftsfritak på spillolje | | | 62 000 | 70 000 |
| | | | | |
| Alkohol og tobakk | | | | |
5521.70 | Reversere taxfree-endringer som ble vedtatt i Revidert
nasjonalbudsjett, våren 2014. | 180 000 | 200 000 | | |
5521.70/5531.70 | Halvere taxfreekvoten for tobakksvarer | 580 000 | 650 000 | | |
5526.70 | Øke alkoholavgiftene 3 pst. | 201 000 | 230 000 | | |
5531.70 | Øke tobakkavgiftene 3 pst. | 140 000 | 155 000 | | |
| | | | | |
| Arbeidsgiveravgift | | | | |
5700.72 | Øke grensen for når frivillige organisasjoner må betale
arbeidsgiveravgift til 50 000 per ansatt/ 500 000 per organisasjon. | | | 8 000 | 10 000 |
| | | | | |
| Flyplassavgifter | | | | |
| Halvere flyplassavgiftene (start- og passasjeravgift)
på de 31 flyplassene med statlig finansierte flyruter. Bl.a. for
å kompensere for endringer i DA. Endre forskrift | | | 59 100 | 65 700 |
| Øke flyplassavgiftene med 2.9 pst. på øvrige Avinor-flyplassene. | 59 100 | 65 700 | | |
| 25 pst. reduksjon i flyplassavgiftene (startavgift, passasjeravgift,
sikkerhetsavgift og terminalavgift) for fly som bruker biodrivstoff. | | | 4 500 | 5 000 |
| | | | | |
| Andre avgifter og forslag | | | | |
5541.70 | Økt elavgift, 1 øre/KWh. | 360 000 | 480 000 | | |
Ny post | Miljøavgift på plastposer, 1 krone/pose. | 730 000 | 800 000 | | |
5578.71 | Fjerne jeger- og fellingsavgiftene i statsbudsjettet. | | | 75 100 | 75 100 |
5501.72 | Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
til 8 000 kroner | | | 6 000 | 8 000 |
| | | | | |
| Sum brutto | 22 734 100 | 27 998 700 | 9 060 400 | 12 357 600 |
| Sum netto | 13 673 700 | 15 641 100 | | |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
Utgifter rammeområde 0 (i tusen kroner) |
2412 | | Husbanken | | |
| 90 | Lån fra Husbanken | 18 216 000 | 20 469 000 (+2 253 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 0 | 235 943 474 | 238 196 474 (+2 253 000) |
Inntekter rammeområde 0 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
5312 | | Husbanken | | |
| 90 | Avdrag | 11 038 000 | 11 054 000 (+16 000) |
5999 | | Statslånemidler | | |
| 90 | Lån | 132 700 051 | 134 937 051 (+2 237 000) |
| | Sum inntekter rammeområde 0 | 235 943 474 | 238 196 474 (+2 253 000) |
| | Sum netto rammeområde Lånetransaksjoner
mv. | 0 | 0 (0) |
Utgifter rammeområde 1 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
540 | | Direktoratet for forvaltning og IKT | | |
| 1 | Driftsutgifter | 190 200 | 210 200 (+20 000) |
545 | | Datatilsynet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 37 300 | 39 300 (+2 000) |
2445 | | Statsbygg | | |
| 24 | Driftsresultat: | -762 093 | -752 093 (+10 000) |
| | 2 Driftsutgifter | 1 660 044 | 1 670 044 (+10 000) |
| 30 | Prosjektering av bygg | 152 400 | 167 400 (+15 000) |
| 31 | Igangsetting av ordinære byggeprosjekter | 49 000 | 20 000 (-29 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 1 | 7 739 179 | 7 757 179 (+18 000) |
Inntekter rammeområde 1 (i tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 1 | 1 329 126 | 1 329 126 (0) |
| | Sum netto rammeområde Statsforvaltning | 6 410 053 | 6 428 053 (+18 000) |
Utgifter rammeområde 2 (i tusen kroner) |
231 | | Barnehager | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 284 939 | 461 939 (+177 000) |
800 | | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 162 715 | 161 715 (-1 000) |
840 | | Krisetiltak | | |
| 61 | Tilskudd til incest- og voldtektsentre | 79 980 | 84 980 (+5 000) |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv. | 37 982 | 58 982 (+21 000) |
844 | | Kontantstøtte | | |
| 70 | Tilskudd | 1 777 500 | 0 (-1 777 500) |
| 71 | Ventestøtte | 0 | 90 000 (+90 000) |
845 | | Barnetrygd | | |
| 70 | Tilskudd | 15 235 000 | 16 880 500 (+1 645 500) |
846 | | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 13 664 | 24 364 (+10 700) |
| 70 | Tilskudd | 10 426 | 20 426 (+10 000) |
| 72 | Tiltak for lesbiske og homofile | 10 755 | 11 755 (+1 000) |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid | 3 352 | 13 352 (+10 000) |
849 | | Likestillings- og diskrimineringsombudet | | |
| 50 | Basisbevilgning | 54 035 | 61 035 (+7 000) |
853 | | Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | | |
| 1 | Driftsutgifter | 166 609 | 178 609 (+12 000) |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 92 373 | 97 373 (+5 000) |
| 60 | Kommunalt barnevern | 607 183 | 907 183 (+300 000) |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet
til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger | 1 202 158 | 1 378 458 (+176 300) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid mv. | 39 949 | 42 949 (+3 000) |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 479 | 4 479 (+1 000) |
| 61 | Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom | 114 934 | 134 934 (+20 000) |
865 | | Forbrukerpolitiske tiltak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 561 | 7 561 (+3 000) |
2530 | | Foreldrepenger | | |
| 70 | Foreldrepenger ved fødsel | 18 093 000 | 18 503 000 (+410 000) |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon | 394 000 | 607 000 (+213 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 2 | 46 910 378 | 48 252 378 (+1 342 000) |
Inntekter rammeområde 2 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum inntekter rammeområde 2 | 1 412 559 | 1 412 559 (0) |
| | Sum netto rammeområde Familie og forbruker | 45 497 819 | 46 839 819 (+1 342 000) |
Utgifter rammeområde 3 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
314 | | Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 12 590 | 17 590 (+5 000) |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 78 737 | 178 737 (+100 000) |
| 70 | Satsninger innen idrett og kultur | 0 | 189 000 (+189 000) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 210 216 | 220 216 (+10 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 35 984 | 99 484 (+63 500) |
| 85 | Gaveforsterkningsordning | 30 330 | 0 (-30 330) |
| 86 | Talentutvikling | 30 000 | 1 000 (-29 000) |
321 | | Kunstnerformål | | |
| 72 | Assistentordning for unge kunstnere | 0 | 6 000 (+6 000) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 177 610 | 179 710 (+2 100) |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | | |
| 1 | Driftsutgifter | 17 432 | 18 432 (+1 000) |
323 | | Musikkformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 123 065 | 127 165 (+4 100) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 1 056 593 | 1 059 093 (+2 500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 180 864 | 184 064 (+3 200) |
326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 172 056 | 192 056 (+20 000) |
| 77 | Kompetanseutvikling | 0 | 30 000 (+30 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 61 694 | 70 494 (+8 800) |
| 80 | Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket | 57 782 | 67 782 (+10 000) |
328 | | Museums- og andre kulturvernformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 29 487 | 34 487 (+5 000) |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 1 082 180 | 1 132 180 (+50 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 15 475 | 20 475 (+5 000) |
329 | | Arkivformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 8 123 | 8 623 (+500) |
334 | | Film- og medieformål | | |
| 71 | Filmtiltak m.m. | 14 768 | 54 768 (+40 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 22 685 | 23 985 (+1 300) |
335 | | Mediestøtte | | |
| 60 | Innovasjonsstøtte | 0 | 70 000 (+70 000) |
| 61 | Direkte støtte til journalistikk | 0 | 30 000 (+30 000) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 258 246 | 321 246 (+63 000) |
| 73 | Medieforskning og etterutdanning | 19 846 | 23 546 (+3 700) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 20 931 | 25 431 (+4 500) |
| 76 | Tilskudd til minoritetsspråklige aviser | 0 | 1 000 (+1 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 3 | 10 210 980 | 10 880 850 (+669 870) |
Inntekter rammeområde 3 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum inntekter rammeområde 3 | 136 862 | 136 862 (0) |
| | Sum netto rammeområde Kultur | 10 074 118 | 10 743 988 (+669 870) |
Utgifter rammeområde 4 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
115 | | Næringsfremme-, kultur-, norgesfremme-
og informasjonsformål | | |
| 70 | Tilskudd til næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og
informasjonsformål | 38 136 | 71 736 (+33 600) |
152 | | Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika | | |
| 78 | Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika | 556 000 | 626 449 (+70 449) |
153 | | Bistand til Latin-Amerika | | |
| 78 | Regionbevilgning for Latin-Amerika | 144 000 | 184 850 (+40 850) |
160 | | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | | |
| 70 | Sivilt samfunn | 1 788 000 | 1 890 760 (+102 760) |
161 | | Næringsutvikling | | |
| 70 | Næringsutvikling | 259 000 | 235 500 (-23 500) |
163 | | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | | |
| 70 | Nødhjelp og humanitær bistand | 3 336 433 | 4 336 433 (+1 000 000) |
165 | | Forskning, kompetanseheving og evaluering | | |
| 71 | Faglig samarbeid | 415 900 | 445 900 (+30 000) |
| 72 | Nedrustning | 0 | 9 000 (+9 000) |
166 | | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | | |
| 72 | Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling | 742 200 | 1 392 200 (+650 000) |
167 | | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 615 698 | 2 106 398 (+490 700) |
168 | | Kvinner og likestilling | | |
| 70 | Kvinner og likestilling | 313 500 | 363 500 (+50 000) |
169 | | Global helse og utdanning | | |
| 70 | Global helse | 2 915 000 | 3 015 000 (+100 000) |
| 73 | Utdanning | 1 650 000 | 1 665 000 (+15 000) |
170 | | FN-organisasjoner mv. | | |
| 82 | FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling
(UN Women) | 95 000 | 120 000 (+25 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 4 | 37 054 680 | 39 648 539 (+2 593 859) |
Inntekter rammeområde 4 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum inntekter rammeområde 4 | 240 357 | 240 357 (0) |
| | Sum netto rammeområde Utenriks | 36 814 323 | 39 408 182 (+2 593 859) |
Utgifter rammeområde 5 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
400 | | Justis- og beredskapsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 341 760 | 351 760 (+10 000) |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, forskning og kunnskapsutvikling | 23 839 | 25 839 (+2 000) |
430 | | Kriminalomsorgen | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 754 244 | 3 758 644 (+4 400) |
| 70 | Tilskudd | 19 839 | 29 839 (+10 000) |
440 | | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 370 186 | 13 428 986 (+58 800) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 311 463 | 305 863 (-5 600) |
| 70 | Tilskudd | 41 942 | 57 742 (+15 800) |
444 | | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 631 332 | 635 832 (+4 500) |
470 | | Fri rettshjelp | | |
| 72 | Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak | 32 333 | 48 333 (+16 000) |
472 | | Voldsoffererstatning og rådgiving for
kriminalitetsofre | | |
| 1 | Driftsutgifter | 28 966 | 38 966 (+10 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 5 | 27 515 003 | 27 640 903 (+125 900) |
Inntekter rammeområde 5 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum inntekter rammeområde 5 | 2 226 549 | 2 226 549 (0) |
| | Sum netto rammeområde Justis | 25 288 454 | 25 414 354 (+125 900) |
| | | | |
| | | | |
| | | | |
| | | | |
Utgifter rammeområde 6 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
490 | | Utlendingsdirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 844 649 | 922 349 (+77 700) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, asylmottak | 1 516 814 | 1 526 514 (+9 700) |
| 60 | Tilskudd til vertskommuner for asylmottak | 244 103 | 389 103 (+145 000) |
| 70 | Stønader til beboere i asylmottak | 408 333 | 453 333 (+45 000) |
| 71 | Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak | 15 467 | 23 967 (+8 500) |
| 73 | Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak | 10 807 | 43 207 (+32 400) |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet | 11 202 | 45 902 (+34 700) |
491 | | Utlendingsnemnda | | |
| 1 | Driftsutgifter | 269 070 | 289 070 (+20 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling | 11 049 | 16 049 (+5 000) |
551 | | Regional utvikling og nyskaping | | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling | 1 144 600 | 1 424 600 (+280 000) |
| 61 | Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon
for økt arbeidsgiveravgift | 360 700 | 390 700 (+30 000) |
562 | | Galdu - Kompetansesenteret for urfolks
rettigheter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 100 | 3 600 (+500) |
567 | | Nasjonale minoriteter | | |
| 60 | Tiltak for rom | 6 000 | 8 000 (+2 000) |
580 | | Bostøtte | | |
| 70 | Bostøtte | 2 810 000 | 3 000 000 (+190 000) |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | | |
| 74 | Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling | 56 200 | 60 200 (+4 000) |
| 75 | Tilskudd til etablering i egen bolig | 371 700 | 496 700 (+125 000) |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger | 669 500 | 769 500 (+100 000) |
| 77 | Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet | 19 700 | 21 900 (+2 200) |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd | 71 600 | 99 900 (+28 300) |
| 79 | Tilskudd til tilpasning av bolig | 177 400 | 178 500 (+1 100) |
585 | | Husleietvistutvalget | | |
| 1 | Driftsutgifter | 23 300 | 30 300 (+7 000) |
590 | | Planlegging og byutvikling | | |
| 65 | Områdesatsing i byer | 29 000 | 45 000 (+16 000) |
820 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 193 093 | 230 293 (+37 200) |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | | |
| 60 | Integreringstilskudd | 6 793 969 | 7 581 269 (+787 300) |
| 61 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger | 433 934 | 439 734 (+5 800) |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak | 232 146 | 337 146 (+105 000) |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig
virksomhet | 48 119 | 52 119 (+4 000) |
822 | | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | | |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for
voksne innvandrere | 1 566 481 | 1 620 281 (+53 800) |
| | Sum utgifter rammeområde 6 | 20 742 010 | 22 899 210 (+2 157 200) |
Inntekter rammeområde 6 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | | |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente
utgifter | 12 502 | 40 402 (+27 900) |
| 6 | Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente
utgifter | 10 807 | 43 207 (+32 400) |
3821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | | |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente
utgifter | 157 590 | 578 390 (+420 800) |
| 2 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger,
ODA-godkjente utgifter | 33 321 | 42 921 (+9 600) |
5615 | | Husbanken | | |
| 80 | Renter | 3 516 000 | 3 538 000 (+22 000) |
| | Sum inntekter rammeområde 6 | 5 053 415 | 5 566 115 (+512 700) |
| | Sum netto rammeområde Innvandring, regional
utvikling og bolig | 15 688 595 | 17 333 095 (+1 644 500) |
Utgifter rammeområde 7 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
600 | | Arbeids- og sosialdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 181 120 | 161 120 (-20 000) |
601 | | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 170 | 57 170 (-10 000) |
| 22 | Tiltak for heltid | 0 | 25 000 (+25 000) |
| 50 | Norges forskningsråd | 137 850 | 237 850 (+100 000) |
604 | | Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 31 300 | 43 300 (+12 000) |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 11 147 157 | 11 160 157 (+13 000) |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | | |
| 21 | Forsøk, utviklingstiltak mv. | 52 280 | 53 080 (+800) |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere | 6 355 000 | 6 839 000 (+484 000) |
640 | | Arbeidstilsynet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 541 130 | 548 930 (+7 800) |
667 | | Supplerende stønad til personer over
67 år | | |
| 70 | Tilskudd | 437 400 | 445 000 (+7 600) |
847 | | Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 13 857 | 15 957 (+2 100) |
| 71 | Tiltak for økt tilgjengelighet og universell utforming | 16 229 | 22 229 (+6 000) |
2541 | | Dagpenger | | |
| 70 | Dagpenger | 12 400 000 | 12 507 000 (+107 000) |
2620 | | Stønad til enslig mor eller far | | |
| 72 | Stønad til barnetilsyn | 357 300 | 370 000 (+12 700) |
| 73 | Utdanningsstønad | 52 680 | 53 980 (+1 300) |
2650 | | Sykepenger | | |
| 73 | Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv. | 310 720 | 321 020 (+10 300) |
2651 | | Arbeidsavklaringspenger | | |
| 71 | Tilleggsstønad | 322 500 | 330 000 (+7 500) |
2661 | | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv. | | |
| 70 | Grunnstønad | 1 810 000 | 1 849 800 (+39 800) |
| 71 | Hjelpestønad | 1 670 000 | 1 706 700 (+36 700) |
| 74 | Tilskudd til biler | 740 000 | 790 000 (+50 000) |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler | 2 799 700 | 2 801 000 (+1 300) |
| 77 | Ortopediske hjelpemidler | 1 278 670 | 1 289 970 (+11 300) |
| 78 | Høreapparater | 540 700 | 550 000 (+9 300) |
2680 | | Etterlatte | | |
| 75 | Stønad til barnetilsyn | 7 000 | 7 200 (+200) |
2686 | | Gravferdsstønad | | |
| 70 | Gravferdsstønad | 165 200 | 171 000 (+5 800) |
| | Sum utgifter rammeområde 7 | 406 323 306 | 407 244 806 (+921 500) |
Inntekter rammeområde 7 (i tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 7 | 5 690 514 | 5 690 514 (0) |
| | Sum netto rammeområde Arbeid og sosial | 400 632 792 | 401 554 292 (+921 500) |
Utgifter rammeområde 8 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
1710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 317 685 | 3 282 685 (-35 000) |
1716 | | Forsvarets forskningsinstitutt | | |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt | 186 117 | 189 117 (+3 000) |
1719 | | Fellesutgifter og tilskudd til foretak
under Forsvarsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 263 853 | 243 853 (-20 000) |
1720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 821 908 | 3 801 908 (-20 000) |
1725 | | Fellesinstitusjoner og -utgifter under
Forsvarsstaben | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 095 299 | 2 075 299 (-20 000) |
1731 | | Hæren | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 226 167 | 5 206 167 (-20 000) |
1732 | | Sjøforsvaret | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 452 649 | 3 432 649 (-20 000) |
1733 | | Luftforsvaret | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 573 004 | 4 553 004 (-20 000) |
1734 | | Heimevernet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 214 133 | 1 194 133 (-20 000) |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 937 193 | 1 917 193 (-20 000) |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | | |
| 1 | Driftsutgifter | 983 759 | 963 759 (-20 000) |
1761 | | Nye kampfly med baseløsning | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 3 054 857 | 2 347 057 (-707 800) |
1792 | | Norske styrker i utlandet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 570 367 | 405 367 (-165 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 8 | 43 817 827 | 42 733 027 (-1 084 800) |
Inntekter rammeområde 8 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum inntekter rammeområde 8 | 5 609 726 | 5 609 726 (0) |
| | Sum netto rammeområde Forsvar | 38 208 101 | 37 123 301 (-1 084 800) |
Utgifter rammeområde 9 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
915 | | Regelråd for næringslivet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 7 000 | 0 (-7 000) |
922 | | Romvirksomhet | | |
| 50 | Norsk Romsenter | 59 900 | 62 349 (+2 449) |
| 73 | EUs romprogrammer | 224 400 | 391 400 (+167 000) |
2421 | | Innovasjon Norge | | |
| 50 | Innovasjon – prosjekter, fond | 345 100 | 595 100 (+250 000) |
| 74 | Reiseliv, profilering og kompetanse | 455 200 | 495 200 (+40 000) |
| 75 | Marint verdiskapningsprogram | 0 | 20 000 (+20 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 9 | 6 690 051 | 7 162 500 (+472 449) |
| | | | |
Inntekter rammeområde 9 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum inntekter rammeområde 9 | 2 977 330 | 2 977 330 (0) |
| | Sum netto rammeområde Næring | 3 712 721 | 4 185 170 (+472 449) |
Utgifter rammeområde 10 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
919 | | Diverse fiskeriformål | | |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 26 200 | 41 200 (+15 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 10 | 944 081 | 959 081 (+15 000) |
Inntekter rammeområde 10 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum inntekter rammeområde 10 | 1 103 000 | 1 103 000 (0) |
| | Sum netto rammeområde Fiskeri | -158 919 | -143 919 (+15 000) |
Utgifter rammeområde 11 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
1112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | | |
| 53 | Tilskudd til Norecopa | 0 | 3 000
(+3 000) |
1138 | | Støtte til organisasjoner m.m. | | |
| 70 | Støtte til organisasjoner | 20 845 | 25 745 (+4 900) |
1139 | | Genressurser, miljø- og ressursregistreringer | | |
| 70 | Tilskudd til miljø- og ressurstiltak | 12 423 | 16 023 (+3 600) |
1144 | | Regionale og lokale tiltak i landbruket | | |
| 77 | Regionale og lokale tiltak i landbruket | 4 002 | 6 702 (+2 700) |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | | |
| 72 | Tilskudd til økt bruk av tre | 19 980 | 34 980 (+15 000) |
| 73 | Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak | 3 970 | 18 970 (+15 000) |
| 74 | Tiltak for industriell bruk av trevirke | 2 665 | 12 665 (+10 000) |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. | | |
| 77 | Utviklingstiltak | 263 080 | 233 280 (-29 800) |
1161 | | Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske
oppgaver på statsgrunn | | |
| 75 | Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger | 8 149 | 9 949 (+1 800) |
| | Sum utgifter rammeområde 11 | 16 825 679 | 16 851 879 (+26 200) |
Inntekter rammeområde 11 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum inntekter rammeområde 11 | 256 857 | 256 857 (0) |
| | Sum netto rammeområde Landbruk | 16 568 822 | 16 595 022 (+26 200) |
Utgifter rammeområde 12 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
1810 | | Oljedirektoratet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 153 600 | 75 100 (-78 500) |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | | |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 238 600 | 428 600 (+190 000) |
1825 | | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | | |
| 31 | Havvind, bølger, tidevann | 0 | 100 000 (+100 000) |
| 32 | Støtte til solenergi og ENØK | 0 | 500 000 (+500 000) |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 695 000 | 545 000 (-150 000) |
| 72 | Tilskudd til INTSOK | 17 000 | 0 (-17 000) |
1840 | | CO2-håndtering | | |
| 70 | Gassnova SF | 113 000 | 133 000 (+20 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 12 | 44 151 088 | 44 715 588 (+564 500) |
Inntekter rammeområde 12 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum inntekter rammeområde 12 | 156 303 850 | 156 303 850 (0) |
| | Sum netto rammeområde Olje og energi | -112 152 762 | -111 588 262 (+564 500) |
Utgifter rammeområde 13 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | |
| 62 | Den naturlige skolesekken | 2 500 | 3 500 (+1 000) |
| 63 | Miljøkompetanseprogram for varehandelen og arbeidslivet | 0 | 10 000 (+10 000) |
| 64 | Lokale miljøtiltak | 0 | 30 000 (+30 000) |
| 65 | Områdesatsing i byer | 10 000 | 40 000 (+30 000) |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser | 54 705 | 60 705 (+6 000) |
1410 | | Miljøforskning og miljøovervåking | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 165 625 | 250 625 (+85 000) |
| 54 | Artsprosjektet m.m. | 29 850 | 34 850 (+5 000) |
1420 | | Miljødirektoratet | | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder | 23 817 | 48 817 (+25 000) |
| 31 | Tiltak i verneområder | 46 600 | 60 600 (+14 000) |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker | 0 | 40 000 (+40 000) |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern | 121 112 | 431 112 (+310 000) |
| 39 | Oppryddingstiltak | 31 649 | 111 649 (+80 000) |
| 70 | Tilskudd til vannmiljøtiltak | 22 600 | 122 600 (+100 000) |
| 76 | Refusjonsordninger | 93 000 | 63 000 (-30 000) |
| 78 | Friluftsformål | 137 275 | 157 275 (+20 000) |
| 82 | Tilskudd til truede arter og naturtyper | 33 439 | 66 439 (+33 000) |
| 85 | Naturinformasjonssentre | 47 720 | 58 220 (+10 500) |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | | |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål | 11 000 | 16 000 (+5 000) |
1429 | | Riksantikvaren | | |
| 61 | Kulturminnevern, prosjekttilskudd | 0 | 10 000 (+10 000) |
| 72 | Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner | 50 432 | 65 432 (+15 000) |
| 74 | Tilskudd til fartøyvern | 56 329 | 66 329 (+10 000) |
| 77 | Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet | 7 964 | 32 964 (+25 000) |
| 79 | Tilskudd til verdensarven | 38 227 | 45 727 (+7 500) |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | | |
| 1 | Driftsutgifter | 213 872 | 237 872 (+24 000) |
1474 | | Fram - Nordområdesenter for klima- og
miljøforskning | | |
| 50 | Tilskudd til statlige mottakere | 24 177 | 49 177 (+25 000) |
1481 | | Klimakvoter | | |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning | 306 300 | 6 300 (-300 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 13 | 8 793 632 | 9 384 632 (+591 000) |
Inntekter rammeområde 13 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum inntekter rammeområde 13 | 880 881 | 880 881 (0) |
| | Sum netto rammeområde Miljø | 7 912 751 | 8 503 751 (+591 000) |
Utgifter rammeområde 14 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum utgifter rammeområde 14 | 2 215 992 | 2 215 992 (0) |
Inntekter rammeområde 14 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum inntekter rammeområde 14 | 11 100 | 11 100 (0) |
| | Sum netto rammeområde Konstitusjonelle
institusjoner | 2 204 892 | 2 204 892 (0) |
Utgifter rammeområde 15 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
719 | | Annet folkehelsearbeid | | |
| 79 | Andre tilskudd | 21 308 | 30 308 (+9 000) |
720 | | Helsedirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 092 501 | 1 082 501 (-10 000) |
732 | | Regionale helseforetak | | |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF | 50 933 711 | 51 444 661 (+510 950) |
| 73 | Basisbevilgning Helse Vest RHF | 17 980 005 | 18 160 375 (+180 370) |
| 74 | Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF | 13 592 624 | 13 728 984 (+136 360) |
| 75 | Basisbevilgning Helse Nord RHF | 12 193 621 | 12 315 941 (+122 320) |
| 79 | Raskere tilbake | 567 694 | 569 694 (+2 000) |
761 | | Omsorgstjeneste | | |
| 61 | Vertskommuner | 949 150 | 1 089 150 (+140 000) |
| 68 | Kompetanse og innovasjon | 259 954 | 409 954 (+150 000) |
762 | | Primærhelsetjeneste | | |
| 73 | Forebygging uønskede svangerskap og abort | 27 177 | 30 177 (+3 000) |
765 | | Psykisk helse og rusarbeid | | |
| 72 | Frivillig arbeid mv. | 187 723 | 212 723 (+25 000) |
| 73 | Utviklingstiltak mv. | 135 499 | 140 499 (+5 000) |
2711 | | Spesialisthelsetjeneste mv. | | |
| 72 | Tannbehandling | 2 224 000 | 2 572 000 (+348 000) |
2752 | | Refusjon av egenbetaling | | |
| 70 | Egenandelstak 1 | 3 965 590 | 3 980 890 (+15 300) |
| | Sum utgifter rammeområde 15 | 174 210 216 | 175 847 516 (+1 637 300) |
Inntekter rammeområde 15 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum inntekter rammeområde 15 | 3 733 338 | 3 733 338 (0) |
| | Sum netto rammeområde Helse | 170 476 878 | 172 114 178 (+1 637 300) |
Utgifter rammeområde 16 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
221 | | Foreldreutvalgene for grunnopplæringen
og barnehagene | | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 859 | 14 359 (+500) |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | | |
| 63 | Tilskudd til samisk i grunnopplæringen | 58 551 | 63 551 (+5 000) |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner | 11 932 | 14 832 (+2 900) |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | | |
| 71 | Tilskudd til vitensentre | 48 920 | 58 920 (+10 000) |
253 | | Folkehøyskoler | | |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | 743 316 | 767 616 (+24 300) |
| 71 | Tilskudd til Folkehøgskolerådet | 4 683 | 5 383 (+700) |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring | | |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 162 501 | 223 801 (+61 300) |
| 73 | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner | 6 202 | 12 202 (+6 000) |
260 | | Universiteter og høyskoler | | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler | 29 689 399 | 30 177 199 (+487 800) |
270 | | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | | |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid | 79 991 | 94 991 (+15 000) |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger | 380 000 | 408 500 (+28 500) |
285 | | Norges forskningsråd | | |
| 52 | Langsiktig, grunnleggende forskning | 1 524 979 | 1 584 979 (+60 000) |
310 | | Tilskudd til trossamfunn m.m. | | |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn | 303 318 | 261 318 (-42 000) |
340 | | Den norske kirke | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 192 843 | 1 114 043 (-78 800) |
920 | | Norges forskningsråd | | |
| 50 | Tilskudd til forskning | 2 047 800 | 1 997 800 (-50 000) |
925 | | Havforskningsinstituttet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 376 300 | 401 300 (+25 000) |
928 | | Annen marin forskning og utvikling | | |
| 75 | Forskning på lus og rømming innen oppdrettsnæringa | 0 | 15 000 (+15 000) |
1137 | | Forskning og innovasjon | | |
| 50 | Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd | 234 914 | 259 914 (+25 000) |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | | |
| 70 | Utdanningsstipend | 2 739 832 | 2 840 192 (+100 360) |
| | Sum utgifter rammeområde 16 | 68 346 465 | 69 043 025 (+696 560) |
Inntekter rammeområde 16 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum inntekter rammeområde 16 | 4 862 667 | 4 862 667 (0) |
| | Sum netto rammeområde Kirke, utdanning
og forskning | 63 483 798 | 64 180 358 (+696 560) |
Utgifter rammeområde 17 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
1301 | | Forskning og utvikling mv. | | |
| 72 | Støtte til nullutslippsteknologi i transportsektoren, Enova | 0 | 300 000 (+300 000) |
1320 | | Statens vegvesen | | |
| 23 | Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn
m.m. | 10 494 139 | 10 504 139 (+10 000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 12 137 671 | 11 051 671 (-1 086 000) |
| 31 | Skredsikring riksveger | 929 000 | 1 029 000 (+100 000) |
| 62 | Skredsikring fylkesveger | 580 356 | 680 356 (+100 000) |
| 63 | Tilskudd til gang- og sykkelveger | 10 000 | 200 000 (+190 000) |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester | 694 481 | 724 481 (+30 000) |
1330 | | Særskilte transporttiltak | | |
| 60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport | 46 248 | 156 248 (+110 000) |
| 61 | Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i
byområdene | 975 550 | 1 975 550 (+1 000 000) |
| 63 | Planleggingsmidler Fornebubanen og Ahusbanen, samt banetunnel
i Oslo | 0 | 60 000 (+60 000) |
| 63 | Særskilt tilskudd til Fornebubanen | 25 000 | 0 (-25 000) |
1350 | | Jernbaneverket | | |
| 23 | Drift og vedlikehold | 6 378 683 | 7 328 683 (+950 000) |
| 30 | Investeringer i linjen | 8 039 625 | 8 439 625 (+400 000) |
1351 | | Persontransport med tog | | |
| 70 | Kjøp av persontransport med tog | 3 196 870 | 3 246 870 (+50 000) |
1360 | | Kystverket | | |
| 72 | Utvikling av godsruter, jernbane og sjø | 0 | 90 000 (+90 000) |
1380 | | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | | |
| 71 | Tilskudd til bredbåndsutbygging | 50 000 | 100 000 (+50 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 17 | 56 649 757 | 58 978 757 (+2 329 000) |
Inntekter rammeområde 17 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum inntekter rammeområde 17 | 2 945 613 | 2 945 613 (0) |
| | Sum netto rammeområde Transport og kommunikasjon | 53 704 144 | 56 033 144 (+2 329 000) |
Utgifter rammeområde 18 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 115 424 951 | 119 857 951 (+4 433 000) |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 30 259 108 | 30 749 108 (+490 000) |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning | 7 838 700 | 8 058 700 (+220 000) |
| | Sum inntekter rammeområde 18 | 0 | 0 (0) |
| | Sum netto rammeområde Rammeoverføringer
til kommunesektoren mv. | 160 563 300 | 165 706 300 (+5 143 000) |
Utgifter rammeområde 19 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 502 700 | 10 500 000 (-2 700) |
| | Sum utgifter rammeområde 19 | 10 502 700 | 10 500 000 (-2 700) |
Inntekter rammeområde 19 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum inntekter rammeområde 19 | 150 000 | 150 000 (0) |
| | Sum netto rammeområde Tilfeldige utgifter
og inntekter | 10 352 700 | 10 350 000 (-2 700) |
Utgifter rammeområde 20 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
1618 | | Skatteetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 877 600 | 4 879 800 (+2 200) |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | | |
| 1 | Driftsutgifter | 523 500 | 535 500 (+12 000) |
1633 | | Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 150 000 | 5 149 400 (-600) |
| | Sum utgifter rammeområde 20 | 48 991 500 | 49 005 100 (+13 600) |
Inntekter rammeområde 20 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum inntekter rammeområde 20 | 8 912 515 | 8 912 515 (0) |
| | Sum netto rammeområde Finansadministrasjon mv. | 40 078 985 | 40 092 585 (+13 600) |
Utgifter rammeområde 21 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum utgifter rammeområde 21 | 0 | 0 (0) |
Inntekter rammeområde 21 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 33 500 000 | 44 070 000 (+10 570 000) |
| 72 | Fellesskatt | 225 700 000 | 222 152 000 (-3 548 000) |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 100 500 000 | 101 550 000 (+1 050 000) |
5521 | | Merverdiavgift | | |
| 70 | Merverdiavgift | 256 200 000 | 256 122 500 (-77 500) |
| 71 | Merverdiavgift på finansielle tjenester mv. | 0 | 7 000 000
(+7 000 000) |
5526 | | Avgift på alkohol | | |
| 70 | Avgift på alkohol | 12 600 000 | 12 740 000 (+140 000) |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | |
| 71 | Engangsavgift | 18 900 000 | 18 875 000 (-25 000) |
| 72 | Årsavgift | 10 300 000 | 10 370 000 (+70 000) |
| 75 | Omregistreringsavgift | 1 320 000 | 1 980 000 (+660 000) |
5537 | | Avgifter på båt mv. | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 0 | 195 000 (+195 000) |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 5 700 000 | 6 230 000 (+530 000) |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 11 300 000 | 12 365 000 (+1 065 000) |
| 72 | Veibruksavgift på gass | 0 | 80 000 (+80 000) |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 8 400 000 | 9 809 238 (+1 409 238) |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 125 000 | 60 000 (-65 000) |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | | |
| 70 | CO2-avgift | 5 650 000 | 6 755 000 (+1 105 000) |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) | 400 000 | 580 000 (+180 000) |
| | | | |
5560 | | Miljøavgifter | | |
| 80 | Flyseteavgift | 0 | 2 450 000 (+2 450 000) |
| | Sum inntekter rammeområde 21 | 1 093 391 065 | 1 116 179 803 (+22 788 738) |
| | Sum netto rammeområde Skatter, avgifter
og toll | -1 093 391 065 | -1 116 179 803 (-22 788 738) |
Utgifter rammeområde 22 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum utgifter rammeområde 22 | 0 | 0 (0) |
Inntekter rammeområde 22 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
| | Sum inntekter rammeområde 22 | 31 700 990 | 31 700 990 (0) |
| | Sum netto rammeområde Utbytte mv. | -31 700 990 | -31 700 990 (0) |
Utgifter rammeområde 23 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg | SVs forslag |
2800 | | Statens pensjonsfond utland | | |
| 50 | Overføring til fondet | 303 955 000 | 305 005 000 (+1 050 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 23 | 303 955 000 | 305 005 000 (+1 050 000) |
Inntekter rammeområde 23 (i tusen kroner) |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | | |
| 50 | Overføring fra fondet | 174 224 510 | 170 202 510 (-4 022 000) |
| | Sum inntekter rammeområde 23 | 174 224 510 | 170 202 510 (-4 022 000) |
| | Sum netto rammeområde Statens pensjonsfond
utland | 129 730 490 | 134 802 490 (+5 072 000) |
Oslo, i finanskomiteen, den 20. november
2014
Hans Olav Syversen |
leder og ordfører |