Dette medlem viser til at for neste år foreslår regjeringen en historisk høy overføring til EU på 4,5 mrd. kroner, gjennom de såkalte EØS-finansieringsordningene. Begrepsbruken er svært misvisende. EØS-avtalen skal gi gjensidig nytte for avtalepartene, og EU har stor nytte av avtalen. Det årlige beløpet Norge bidrar med til EØS-finansieringsordningene står ikke i forhold til dette. Dette medlem foreslår å redusere bevilgningene til EØS-finansieringsordningene med 2,57 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag for 2015. Med dette medlems forslag vil bevilgningene for 2015 være 1,93 mrd. kroner, noe som fortsatt er mer enn 100 mill. kroner høyere enn beløpet som ble brukt i 2013.

Senterpartiets alternative budsjett inneholder blant annet følgende konkrete tiltak:

• 3,7 mrd. kroner i økt inntektsramme for kommunene og fylkeskommunene. Av dette er ca. 2,5 mrd. kroner økning i kommunenes inntekter og ca. 1 mrd. kroner styrking av fylkesveibudsjettene og fylkenes arbeid med regional utvikling. Dette er nødvendig for å gi kommunesektoren mulighet til å videreføre nivået på tjenestetilbudet fra 2014 i tillegg til å løse nye og høyt prioriterte oppgaver.

• 850 mill. kroner til sykehusene utover regjeringens forslag, herunder øremerkes prosjektmidler på til sammen 90 mill. kroner over 3 år for oppretting av Rjukan spesialistsenter og «friklinikk».

• En femårig opptrappingsplan for kraftfull styrking av forebygging, behandlings- og oppfølgingstilbudet til personer med psykisk lidelse eller ruslidelser. Dette medlem foreslår 400 mill. kroner i øremerkede midler i 2015.

• Mer enn 600 mill. kroner prioriteres til en folkehelsesatsing.

• Veibevilgningene økes med ca. 1 mrd. kr, av dette 440 mill. kroner til opprustning og fornying av fylkesveier. Jernbaneverket får 686 mill. kroner Bevilgningene til havner, farleder og sjøtransport økes med 440 mill. kroner Samlet sett styrkes de transportrelaterte bevilgningene i statsbudsjettet (inkludert skattepakke for dagpendlere, handlingsplan for innfartsparkering, endrede avskrivningsregler for transportnæringen etc.) med over 3 mrd. kroner. Satsingene betyr en oppfølging og forsering av prioriteringer i Nasjonal transportplan.

• Miljøvennlige transportgrep styrkes kraftig, med til sammen 870 mill. kroner. Jernbaneinvesteringene økes med 250 mill. kroner – særlig med tanke på å få på plass flere krysningsspor. I tillegg økes bevilgningen til drift og vedlikehold. Kollektivtrafikken, bymiljø og gang- og sykkelveg prioriteres. Belønningsordningen for kollektivtrafikk i byområdene styrkes med 140 mill. kroner, og det settes av ekstra midler til kollektivtrafikk i distriktene. Tilskuddet til gang- og sykkelveger økes med 25 mill. kroner Det legges også opp til en viktig miljøsatsing på godstransport, og en incentivordning for å få godstrafikk bort fra veg og over på bane og sjø.

• Det satses kraftig på utbygging av høyhastighetsbredbånd. Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til utbygging i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging med 165 mill. kroner (til 215 mill. kroner, en tredobling i forhold til regjeringens forslag).

• Skoleeier settes økonomisk stand til å gjennomføre et reelt løft for yrkesfagene, blant annet til å tilby vekslingsmodell og andre alternative opplæringsløp som kan bedre elevenes mulighet til å fullføre utdanningen. Utvidet tilbud om etter- og videreutdanning ved å gi faglærerne og yrkesfaglærerne prioritet. Senterpartiet foreslår også å styrke fagskoleutdanningene.

• Senterpartiet foreslår å gjeninnføre tilskuddet til frukt og grønt og utvider ordningen til å gjelde alle barne- og ungdomsskoler, samt starter opptrappingen mot innføringen av et skolemåltid. Partiet legger også til rette for at flere skoler kan realisere målet om én time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen og foreslår et nytt tilskudd til leirskoler slik at alle elever skal få oppleve å dra på leirskole i løpet av grunnskolen.

• Senterpartiet går imot regjeringens kuttforslag i stipendordningene og mener dette er et angrep på elever i kommuner der en må bo borte fra hjemmet for å gå på videregående skole.

• Det verdifulle opplæringstilbudet gjennom studieforbund og fleksible utdanningstilbud gjennom studiesentra og nettskoler som har stor betydning for voksne utdanningssøkende i distriktene, styrkes.

• En kraftfull innsats mot økonomisk kriminalitet og svart arbeid. Senterpartiet går i mot regjeringens foreslåtte økning i omsetningsgrensen for registrering i merverdiavgifts-registeret, som flere av de største næringsorganisasjonene advarer mot. Partiet innfører ROT-fradrag, også det for å redusere omfanget av svart arbeid, og foreslår kraftige økninger i bevilgningene til Arbeidstilsynet, Tollvesenet, politiet og skatteetaten.

• Bedre lønnsomhet for både vindkraft og annen fornybar energi, som småkraft, gjennom bedrede avskrivningsregler. I motsetning til regjeringens forslag som kun dekker vindkraft, vil det ikke være nødvendig å notifisere en slik teknologinøytral ordning gjennom EØS. Dermed kan bransjen raskt få klarhet i sine rammebetingelser og nye prosjekter kan settes i gang i 2015.

• Senterpartiet foreslår å styrke tilskuddsordningen til utjevning av overføringstariffer, for å redusere de geografiske forskjellene i nettleien.

• 76 mill. kroner til villaks- og vannmiljøformål, blant annet midler til laksesperre i Driva.

• Forslag om sterk økning i Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler med 110 mill. kroner, samt ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere».

• En offensiv sosial boligpolitikk, blant annet gjennom å øke Husbankens låneramme med 25 pst.

• Miljøteknologiordningen mer enn fordobles til 500 mill. kroner, for å støtte opp under miljøinitiativ i næringslivet.

• Senterpartiet går imot regjeringens kutt til reiseliv, romfart, marint verdiskapingsprogram og selfangst. Copernicus kan gi store industrielle ringvirkninger i Norge, med kontrakter til norsk industri og norske forskningsmiljøer på anslagsvis 1 mrd. kroner.

• Økt verdiskaping fra skog gjennom en satsing på alle deler av verdikjeden, og en samlet skogpakke på 1,4 mrd. kroner for 2015.

• Maksimumsbeløpet i nettolønnsordningen lønnsjusteres.

• Et krafttak for å bedre dyrevelferden, gjennom mer kunnskap, flere og bedre tilsyn og styrking av organisasjonene og de offentlige myndigheter som har ansvaret for dyrevelferd. Senterpartiet vil bedre ordningen med veterinærvakt samt gjennomføre en forsøksordning med dyrepoliti.

• I motsetning til regjeringen som kutter, foreslår Senterpartiet å øke Landbruks- og matdepartementets støtte til en rekke frivillige organisasjoner med 30 pst. fra dagens nivå. Senterpartiet mener frivillig sektor spiller en viktig rolle for blant annet mat, dyrevelferd og bygdekultur. I tillegg går partiet imot å avslutte kontoravtalene for 4H, Hageselskapet og Skogselskapet.

• Til sammen 30 mill. kroner til å følge opp strategien mot antibiotikaresistens.

• Mer enn 150 mill. kroner ekstra til Forskningsrådet og instituttene som jobber med mat og landbruk.

• 130 mill. kroner i økning til Forsvaret. Hæren får økte ressurser til ammunisjon og trening, Sjøforsvaret styrkes med 25 mill. kroner, Heimevernet får økte ressurser til effektiv trening, Kystvakten gis 17,5 mill. kroner til økt tilstedeværelse i nord.

• 1 000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, 250 flere tiltaksplasser i ordningen «Raskere tilbake» og 200 flere med «Tidsubestemt lønnstilskudd». Staten skal igjen ta en større del av kostnadene ved permitteringer ved at arbeidsgiver bare skal betale for de 10 første dagene ved permittering, mot 20 i dag. Perioden arbeidsgiver fritas for lønnsplikt under permittering økes fra 26 til 30 uker.

• Omsorgspengeordningen for selvstendig næringsdrivende foreslås bedret ved å likestille denne med arbeidstakere. Senterpartiet går imot forslagene om økt inntektsgrense for sykepenger, både for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, samt mot økt inntektsgrense for foreldrepenger. Senterpartiet går også imot forslaget fra regjeringen om å omgjøre barnetillegget for uføre til et standardisert tillegg.

• Retten til barnehageplass er ikke oppfylt før vi har to barnehageopptak i året, og Senterpartiet bevilger 241 mill. kroner til en opptrappingsplan for dette. Senterpartiet støtter regjeringens forslag om lavere barnehageutgifter for familier med lav inntekt. Senterpartiet er imidlertid ikke enig i at dette skal finansieres gjennom en økning av maksprisen utover lønnsvekst for øvrige barnehagebarn. Partiet går derfor inn for å redusere maksprisen med 100 kroner/måned i forhold til regjeringens forslag, til 2 480 kroner/måned.

• Engangsstønaden og adopsjonsstøtten økes til 1 G (p.t. 88.370 kr) fra 1. juli 2015.

• En kraftig styrking av tiltak for å sikre gode oppvekstmiljø for fattige barnefamilier i byene.

• En videre opptrapping i støtten til tiltak for voldsutsatte barn, en av samfunnets aller mest sårbare grupper.

• Tilskuddssatsen for tiltak for enslige mindreårige asylsøkere i barnevernet økes til 90 pst., fra 80 pst. utover kommunal egenandel.

• En storstilt økning i bevilgningene til bibliotek og musikk- og kulturskolene som er viktige kulturinstitusjoner lokalt.

• Senterpartiet foreslår en egen tilskuddsordning for organisasjonseide kulturhus. I tillegg vil Senterpartiet utvide dagens momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner til også å gjelde momskompensasjon ved nybygg, påbygg eller ombygginger.

• Nullmoms for aviser, både trykt og digitalt og 50 mill. kroner i økt pressestøtte.

• Gode støtteordninger for bygging av idrettsanlegg, både for bredde- og toppidrett, samt redusere og forenkle krav til dokumentasjon. I tillegg vil Senterpartiet styrke de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene gjennom økning i driftstilskudd.

• En av kirkens kjerneoppgaver lokalt, trosopplæringen, styrkes. I tillegg gis midler til omstillingsarbeid innen Den norske kirke og et kraftig løft for å ta vare på kirkens bruksrom og kirkens kulturarv.

• Videreføring av statstilskuddet til Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). I tillegg foreslås blant annet 3 mill. kroner til Stiftinga Nynorsk avissenter.

• 200 mill. kroner til distiktspolitiet, for økt synlighet og tilstedeværelse, bedre bemanning ved lensmannskontorene og redusert responstid. Senterpartiet setter også av ekstra midler slik at det straks kan igangsettes arbeid med bygging av nye fengsler i Agder, Ålesund og Mosjøen.

• Senterpartiet går imot forslaget om nøytral merverdiavgift i staten og helseforetakene.

• Senterpartiet går imot regjeringens forslag om å flytte de kommunale skatteoppkrevernes oppgaver til skatteetaten.

• Fribeløpet økes til 59 650 kr, slik at flere med lav inntekt slipper å betale skatt. Det gis lettelser i minstefradraget på mer enn 2,3 mrd. kroner. Personfradraget økes med 2 000 kroner Det særskilte fradraget for Nord-Troms og Finnmark med 10 000 kroner til 25 500 kroner. Senterpartiet øker også det særskilte fradraget i lønnsinntekt, foreldrefradraget for ulegitimerte utgifter til stell og pass av barn, særfradraget for enslige forsørgere og minstefradraget i pensjonsinntekt. Senterpartiet foreslår å opprettholde skatteklasse 2

• Prosentsatsen i skatt på alminnelig inntekt for personer økes tilbake til 28 pst. samtidig som Senterpartiet beholder dagens trygdeavgiftssats på 8,2 pst. Partiet viderefører innslagspunktene i toppskatten i trinn 1 og 2 nominelt uendret.

• BSU-ordningen forbedres ytterligere ved at årlig beløp økes til 30 000 kroner og samlet sparebeløp økes til 250 000 kroner.

• Økte bunnfradraget i formuesskatten fra 1 til 1,5 mill. kroner per skattyter (3 mill. kroner for ektepar), samtidig som satsen økes med 0,1 pst.poeng til 1,1 pst., slik denne var til og med inntektsåret 2013. Senterpartiet holder fast ved å likestille verdifastsettelsen av alle sekundærboliger samtidig som partiet øker ligningsverdien til 80 pst. av markedsverdi. I likhet med regjeringens forslag øker også Senterpartiet ligningsverdien av næringseiendom til 80 pst. Senterpartiets løsning gir samlet sett en innretning på formuesskatten som bevarer omfordelingsegenskapene ved skatten, og som samtidig gir 3,9 mrd. kroner i påløpte økte inntekter sammenlignet med regjeringens opplegg.

• På næringssiden gir Senterpartiet en rekke skattelettelser til våre viktige primærnæringer, skog, jordbruk og fiske. Partiet fjerner gevinstbeskatning på jord- og skogeiendom og øker både fiskerfradraget og jordbruksfradraget. I fiskerfradraget blir prosentsatsen økt til 34 pst. og i jordbruksfradraget blir det inntektsuavhengige fradraget økt med om lag 50 pst. til 100 000 kroner. Totalisatoravgiften reduseres fra 3,7 til 3 pst. Til sammen utgjør Senterpartiets samlede og målrettede skatte- og avgiftslettelser til næringslivet brutto nær 4 mrd. kroner påløpt.

• Avskrivningssatsene i saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv) økes fra 20 til 25 pst. Dette gir bedre vilkår for transportnæringa. Senterpartiet innfører fast avskrivningssats i saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar) på 25 pst., noe som blant annet gir bedre vilkår for industrien.

• Saft fritas for avgift på alkoholfrie drikkevarer. Regjeringen bes om å utforme et regelverk for innføring av bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevarer.

• Senterpartiet fjerner veibruksavgift på biodiesel som oppfyller EUs bærekraftkriterier for å stimulere til økt bruk og produksjon av biodiesel. Videre reduserer partiet vektavgiften i engangsavgiften med 25 pst. for ladbare hybridbiler. Samtidig økes engangsavgiften for biler med høyt CO2-utslipp og reverserer regjeringens forslag til reduksjon i engangsavgiften for motorsykler og snøscootere. Senterpartiet reduserer heller ikke omregistreringsavgiften. Partiet prisjusterer veibruksavgiftene på drivstoff. NOx-avgiften økes med 3 kr/kg, elavgiften økes med 1 øre/kWh og det innføres en miljøavgift på plastposer tilsvarende 1 kr/pose. Til sammen øker Senterpartiet klima- og miljøavgiftene med ca. 2,3 mrd. kroner.

• Senterpartiet foreslår å reversere taxfree-endringene som ble vedtatt i 2014 og halverer de tollfrie kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten). Partiet øker avgiftene på både tobakk og alkohol med 3 pst.

• Senterpartiet foreslår å videreføre dagens mva-grense på netthandel på 200 kroner

• Senterpartiet foreslår å fjerne jeger- og fellingsavgiftene.

Norges utvikling

Dette medlem viser til at Norge har utviklet seg positivt over lang tid. Norge hevder seg svært godt i internasjonal sammenheng på mange områder. Sammen med de øvrige nordiske land skiller Norge seg positivt ut på sosiale, politiske og økonomiske rangeringer av land. Vi lever i et samfunn som har fått oppleve sterk økonomisk framgang i årtier og som samtidig har lyktes med en stor grad av utjevning av sosiale forskjeller i befolkningen. Innbyggerne har rettigheter til offentlig utdanning og helsetjenester for alle, og nyter godt av et sosialt sikkerhetsnett som er blant de beste i verden. Norge har på denne måten også kunnet gjennomføre en stor grad av likestilling mellom kjønnene som sammen med vellykkede og generøse familiepolitiske tiltak både gir en høyere sysselsettingsandel og en høyere gjennomsnittlig fruktbarhet i befolkningen enn i de fleste andre europeiske land.

Dette medlem mener at regjeringen nå fører en politikk som svekker grunnlaget for de gode resultatene Norge kan vise til.

Dette medlem viser til at det er en sammenheng mellom de gode resultatene Norge oppnår på mange samfunnsområder og den tilliten innbyggerne gir uttrykk for overfor samfunnets institusjoner. Denne tilliten, sammen med normer og samhold, danner samfunnets sosiale kapital. For dette medlem er det en overordnet målsetting å ta vare på og å bygge videre opp under tillit, normer og samhold i samfunnet. Dette medlem ønsker at både samfunnets sosiale og økonomiske kapital skal vokse.

Selvråderett og et desentralisert samfunn

Dette medlem mener at en viktig årsak til at samfunnsutviklingen blir vellykket, er at samfunnet er organisert på en demokratisk måte som gir innbyggerne innflytelse over utviklingen av sine liv. Nasjonalstaten har lyktes i å opprettholde en stor grad av selvråderett og har kontroll over viktige naturressurser. Norge er også på mange måter et svært desentralisert samfunn. Landet har et sterkt lokaldemokrati, viktige solidariske utjevningsordninger og har lyktes i å opprettholde levende lokalsamfunn og bosetting over hele landet i langt større grad enn andre land.

Dette medlem viser til at små og oversiktlige samfunn og stabil bosetting skaper grunnlag for «tette samfunn» hvor ulike former for uformelle sosiale kontrollmekanismer reduserer behovet for formell kontroll og regulering av livet. På denne måten har sosial kapital redusert behovet for kostbare formelle kontrolltiltak. Dette er en gevinst av den politikken Norge har ført for å opprettholde bosetting over hele landet.

Dette medlem viser til at Direktoratet for IKT i forvaltningen med jevne mellomrom undersøker nordmenns oppfatninger av kvaliteten av offentlig tjenesteyting og tilliten til forvaltningen. Denne «innbyggerundersøkelsen» viser for eksempel tydelig at innbyggerne er langt mer tilfreds med eldreomsorg, helsetjenester, barnehager og grunnskole i de små kommunene og at tilfredsheten faller med økende kommunestørrelse. De små kommunene har derfor «smådriftsfordeler» som lar seg måle i form av høyere tilfredshet med mange og viktige tjenester. Det er ikke mange stordriftsfordeler å finne i resultatene fra disse undersøkelsene. Innbyggerundersøkelsen viser imidlertid at innbyggerne i de største kommunene er langt mer tilfreds med kollektivtransporten enn innbyggerne i mindre kommuner. Kollektivtransport er et klassisk eksempel på offentlig tilbud hvor det nettopp er stordriftsfordeler i ordets egentlige betydning. Realisering av stordriftsfordeler er noe av hensikten med kollektivtransport.

Dette medlem mener det er et oppsiktsvekkende at regjeringen i sin store kommunereform ikke tar hensyn til at det er de største kommunene som oppnår de dårligste resultatene i innbyggerundersøkelsen. Reformen tar ensidig sikte på å skape færre og større enheter. Utfordringene i de største kommunene får ingen oppmerksomhet. Regjeringen viser ingen interesse for at små enheter faktisk kan lykkes bedre enn store enheter.

Dette medlem viser til at det i Norge finnes mange eksempler på at små enheter lykkes bedre enn større enheter. I debatten om sentraliseringen av domstolene i Norge har for eksempel VGs reportasjer vist at det er de minste domstolene som har raskest saksbehandling. Dommerne ved noen av de minste domstolene mener at små fagmiljøer der alle kjenner alle har et fortrinn ved at samarbeidet er tettere og mer effektivt. Større domstoler opplever en form for stordriftsulempe ved at færre tar ansvar for helheten og samarbeidet er mindre tett. Dette fenomenet omtales i noen sammenhenger som «gratispassasjerproblemet». Det innebærer at det enkelte medlem i en gruppe yter mindre og tar mindre ansvar for resultatene etter hvert som antallet medlemmer i gruppen øker. Mindre grupper har «smådriftsfordeler», mens større organisasjoner opplever stordriftsulemper i form av koordineringsproblemer, effektivitetstap og gratispassasjerproblemer.

Dette medlem mener det er et paradoks at regjeringen i debatten om reformer i offentlig forvaltning ensidig satser på realisering av stordriftsfordeler og sentralisering. Dette medlem går imot sentralisering blant annet fordi det vil gi en rekke utilsiktede virkninger som ikke får den nødvendige oppmerksomhet i den politiske debatten. Det er vel kjent at også privat næringsliv opplever slike utilsiktede konsekvenser av fusjoner og sammenslåinger.

Dette medlem viser også til at regjeringen i sin politiske plattform lovet at:

«Regjeringen vil stoppe nedleggelser av akutt- og fødetilbud som ikke er begrunnet med pasientsikkerhet og kvalitet, før nasjonal helse- og sykehusplan er behandlet.» Til tross for dette klare løftet har regjeringen godkjent nedleggelse av sykehuset på Rjukan.

Matproduksjonen: Selvforsyningsgrad, dyrehelse og dyrevelferd

Dette medlem viser til at Norge gjennom en målrettet nærings- og distriktspolitikk har lyktes i å opprettholde en større egenproduksjon av mat enn om landet hadde blitt medlem av Den europeiske union (EU). Selvforsyning av mat er viktig av en rekke grunner. Matproduksjon vil bli stadig viktigere i en verden med knappe ressurser og økende etterspørsel. Norsk produksjon av mat har gjort det mulig å opprettholde bosetting i distriktene, en variert bruksstruktur og levende kulturlandskap. Gjennom en nasjonal landbrukspolitikk kan Norge også opprettholde en høyere standard for dyrevelferd og veterinære målsettinger. Ren mat uten smitte av antibiotika-resistente mikroorganismer vil bli en stadig viktigere del av begrunnelsen for en nasjonal matproduksjon og en høyere selvforsyningsgrad.

Dette medlem mener at det er til stor skade for norsk selvforsyning og matvaresikkerhet at regjeringen forsøker å svekke tollvernet, sentralisere produksjonen og undergrave de veterinære standardene.

Naturressursbasert næringspolitikk: Oppdrett, fiskeri, skogbruk, mineralutvinning og utviklingen av ny fornybar energi

Dette medlem mener at naturressursbaserte næringer har hatt og vil ha stor betydning for Norge. Ny fornybar energi vil kunne være et av Norges store fortrinn i framtida. Ny fornybar energi representerer muligheter for eksportinntekter og en mer bærekraftig utvikling ved at det store drivstoffbehovet i transportvirksomheten dekkes av fornybare energikilder. Skognæringen vil dessuten kunne gi vesentlige bidrag til en norsk klimapolitikk. Fiskeriene vil alltid være en viktig eksport- og distriktsnæring, sammen med oppdrett. Mineralutvinning kan komme til å få stadig større omfang i Norge.

Forvaltning og foredling av naturressursene i Norge krever særskilte institusjonelle ordninger. Etableringen av det norske regimet med konsesjonslovgivning er et godt eksempel på slike institusjonelle ordninger som har vist seg å være svært vellykket i løpet av hundre år. Likeså har norsk oljepolitikk bygget på særnorske institusjonelle ordninger som alle i dag ser har vært vellykkede. Det må også i fremtiden utvikles slike spesielle næringspolitiske tiltak for de naturressursbaserte næringene i Norge som sikrer nasjonal kontroll over ressursene og lokal foredling av dem.

Dette medlem viser til at næringer som gjør bruk av verdifulle naturressurser, stiller særlige krav til utforming av skatte- og avgiftssystemet. Som for vannkraften fører også mineralutvinning, vindkraftanlegg og anlegg for oppdrett til inngrep i naturen, som både påvirker vårt naturmangfold og som kan tilsidesette annen lokal bruk av de samme naturressurser, for eksempel til frilufts- og reiseliv.

Disse egenskaper har fra vannkraftens barndom skapt en bred politisk tradisjon for egne institusjonelle ordninger, som har gitt de berørte lokalsamfunn en rettmessig andel av den vannkraftformuen deres naturressurser gir opphav til, blant annet i form av en kommunal naturressursskatt. Slike institusjonelle ordninger gir også berørte lokalsamfunn nødvendige insentiver for å akseptere inngrep i deres natur, og er i samsvar med det internasjonale prinsippet om at den som tar i bruk en naturressurs, skal betale for det, jf. blant annet Brundtland-kommisjonens rapport.

Økende sosiale forskjeller blant annet som følge av sentraliseringen.

Dette medlem viser til at en konsekvens av sentraliseringen er at boligprisene i pressområdene øker kraftig. Det er en fare for utvikling av en «boligboble» også i norsk økonomi, på samme måte som man har sett i en del andre land. Skattereglene premierer investeringer i bolig og fritidseiendom. Dette medlem ser det som viktig at flest mulig får eie sin egen bolig, men ser det ikke som statens oppgave å stimulere til at folk skal eie mange boliger. Sparing i form av å kunne eie egen bolig medfører en rekke fordeler for individer og familier i form av trygghet, ansvarsfølelse, frihet og uavhengighet. Svært høye og raskt voksende boligpriser gjør det imidlertid vanskelig for stadig større grupper å skaffe seg bolig, og de sosiale forskjellene øker som følge av dette. Taperne er alle arbeidstakerne, spesielt i privat sektor, som blir hengende etter i lønnsutviklingen og samtidig skal konkurrere på dette boligmarkedet.

Dette medlem viser til at de endringene regjeringen legger opp til i skattesystemet forsterker de sosiale og geografiske forskjellene. Konsekvensene av dette må kartlegges. Dette medlem har bedt Finansdepartementet svare på hvordan regjeringens ulike skattelettelser fordeler seg geografisk mellom klart definerte områder: fylker, kommuner, bydeler og arbeidsgiveravgiftssoner. Finansdepartementet har svart at de ikke er i stand til å svare på spørsmål om slike geografiske omfordelingsvirkninger av statsbudsjettet. Det er overraskende at slike fordelingsvirkninger ikke blir redegjort for.