3.2.9.1 Sammendrag

3.2.9.2 Komiteens merknader

3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 9 settes til 3 712 721 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at Norge er et godt land å bo i, men vi har ingen garanti for at den gode utviklingen fortsetter i fremtiden.

Norges oljeavhengighet har økt. En viktig utfordring fremover er å styrke utviklingen i andre deler av økonomien. I statsbudsjettet for 2015 legges det til rette for vekst i økonomien, arbeidsplasser og styrket norsk konkurransekraft gjennom vekstfremmende skattelettelser, raskere bygging av vei og bane og mer til forskning og innovasjon.

Offentlig sektor forenkles og det satses på kunnskap for at elevene skal lære mer i skolen. Disse medlemmer viser til at regjeringens mål er en mest mulig effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom blant annet forenklinger for næringslivet og en aktiv konkurransepolitikk.

Disse medlemmer mener investeringer i forskning og utvikling er en sentral faktor for å sikre norsk næringsliv framtidig konkurransekraft og verdiskaping. Disse medlemmer mener regjeringens styrkning av tiltak som stimulerer til økt innovasjonsrettet FoU-innsats i og for næringslivet, er viktige og riktige prioriteringer. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke programmer for kommersialisering av forskningsresultater, prioritere landsdekkende virkemidler og videreutvikle virkemidlene med høyest innovasjonseffekt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsetter arbeidet for et mer vekstfremmende og enklere skattesystem. Regjeringens skatte- og avgiftslettelser gjør det mer lønnsomt å jobbe, spare og investere, samtidig som folk flest skal få beholde mer av sine egne penger. En slik skattepolitikk vil ha gode virkninger på verdiskaping og inntekt over tid.

Disse medlemmer understreker betydningen av at forenklingstiltak er en sentral prioritering og at regjeringen foreslår å opprette et uavhengig regelråd for næringslivet som skal øke innsatsen mot unødvendige byrder ved nytt regelverk. En enklere samhandling mellom næringslivet og det offentlige vil frigi verdifull tid både i bedriftene og i forvaltningen. Disse medlemmer mener også at det er viktig å sikre Konkurransetilsynets uavhengighet gjennom et uavhengig klageorgan.

3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatte av at den forventede nedgangen i aktivitet og etterspørsel fra petroleumsnæringen på lang sikt stiller krav til omstillingsevne i norsk næringsliv. Disse medlemmer ønsker en særlig innsats for økt vekst og sysselsetting i næringer som har gode forutsetninger for å lykkes i møtet med internasjonal konkurranse. Dette krever klare prioriteringer, noe som står i motsetning til regjeringens næringsnøytrale linje.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets næringslivssatsing som særlig retter seg inn mot gründere i oppstartsfasen, i tillegg til en innsats for å styrke vekstbedriftene. Disse medlemmer har merket seg at mange gründere møter utfordringer i den kritiske fasen mellom utviklingen av forretningsidé og kommersiell drift, av mange kalt dødens dal. Disse medlemmer ønsker at flere skal lykkes med å forvandle sin idé til en vekstkraftig bedrift, og vil bistå gründere med kapital i tidlig fase slik at etablerte klynger, såkorn- og venturemiljø får flere «startkandidater». Samtidig bør det tilrettelegges for at privat investorkapital tilføres gründere i denne fasen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag om å etablere regionale akseleratorprogram rettet mot bedrifter i tidlig fase.

Disse medlemmer mener det er viktig at det gis rom til å øke bevilgningene til en rekke programmer og ordninger som vil bidra til å tilrettelegge for lønnsomme vekstbedrifter i hele landet, blant annet økte regionale utviklingsmidler. For fylkeskommunene er Innovasjon Norge et viktig verktøy, og mye av midlene delegeres dit. Analyser viser at de distriktsrettede lavrisikolånene er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og at de spiller en viktig rolle i regioner med mangelfullt tilbud fra lokale, regionale eller nasjonale banker. Disse medlemmer ber også regjeringen utvide dagens pilotprosjekt i Innovasjon Norge for forretningsengler til en nasjonal satsing.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets ønske om å styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Ordningen ble igangsatt av regjeringen Stoltenberg II for å bidra i den teknologiske omstillingen av norsk industri og næringsvirksomhet. I utvikling av miljøteknologi bidrar ordningen med investeringstilskudd i pilot- og demonstrasjonsfasen. Den har bidratt til å utløse flere store og viktige prosjekter innenfor blant annet prosessindustri, maritime næringer og byggenæringen, og i en evaluering nylig betegnes ordningen som en suksess. Disse medlemmer mener ordningen er viktig for å ruste norsk industri til å møte fremtidens krav til lavere klimagassutslipp og bidra til nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II opprettet to nye såkornfond, og at disse er nå operative. Da Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst ble behandlet, var det tverrpolitisk enighet om at det er behov for å etablere ytterligere fond.

Disse medlemmer har merket seg regjeringen Solbergs erklæring hvor det fremgår at regjeringen vil øke midlene til såkornfondene for å videreutvikle nye bedrifter og innovasjoner, men dette er så langt ikke fulgt opp. Erfaringer viser at fra Stortinget vedtar opprettelse av et nytt fond tar det minst ett år før fondet er operativt. Disse medlemmer ber derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for etablering av nye fond i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015.

Disse medlemmer har med interesse registrert at det forventes en vekst i datasenterinvesteringer de kommende årene. Disse medlemmer mener mye taler for at dette er en næring Norge bør tilrettelegge for. Danmark og Finland har redusert elavgiften for datasentre, og et lignende forslag utredes også i Sverige. Det er ellers lite som skiller konkurransevilkårene i de nordiske landene, og disse medlemmer mener derfor en redusert elavgift vil gi et viktig bidrag til norsk konkurransekraft.

Disse medlemmer viser til at ordningen med tilskudd til Innkjøpskonsortium for kjøp av kraft ble innført i 2010 av regjeringen Stoltenberg II. Ordningen bidrar til at kraftintensiv industri går sammen og etablerer ett eller flere innkjøpskonsortier for kjøp av kraft på langsiktige vilkår. Ordningen har fungert godt, og i alt har 28 bedrifter fått tildelt 50 mill. kroner i perioden fra 2010. Disse medlemmer har sett at regjeringen foreslår å legge ned ordningen fra og med 2015, og er svært kritiske til dette. Disse medlemmer mener det er viktig at industrien har langsiktige og forutsigbare rammevilkår, og ber regjeringen opprettholde ordningen.

Disse medlemmer ser med bekymring på at regjeringen ikke prioriterer norsk deltakelse i Copernicus-programmet, som er EUs jordobservatorieprogram. Programmet skal støtte opp under bærekraftig ressursforvaltning, sivil sikkerhet, klima og miljø, og er viktig for datainnsamling og analyse med hensyn til havovervåking, overvåking av klimaendringer og miljøtrusler, katastrofehåndtering og overvåking av rasfare. Disse medlemmer vil prioritere videre deltagelse i Copernicus-programmet.

Disse medlemmer foreslår at ramme 9 settes til 4 080 721 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 368 000 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til 3 917 721 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 205 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3.

Dette medlem understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, prioriterer forskning, innovasjon, infrastruktur og målrettede skatte- og avgiftslettelser, for å styrke næringslivet på kort og lang sikt og for å skape verdier for fremtidige generasjoner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Norge trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og rettigheter for arbeidstakerne. Dette medlem mener det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i næringslivet. Norge er også avhengige av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs, menneskene.

Dette medlem peker på at økt satsing på forskning og utvikling er nødvendig for et næringsliv som skal finansiere velferden når det blir flere eldre og oljen ikke lenger er motoren i norsk økonomi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått forbedringer i SkatteFUNN-ordningen og en økning på 200 mill. kroner til næringsrettet forskning og utvikling. Det ble også foreslått skatte- og avgiftslettelser på over 260 mill. kroner som vil ha god effekt for næringslivet, som å endre registreringsgrensen for mva. tilbake til 50 000 kroner. Dette er en skattelette for småbedrifter og bønder som treffer særlig godt i distriktene og som styrker kampen mot svart arbeid. Dette medlem viser til at det, i det samme alternative budsjettet, ble lagt frem en rekke andre stimulerende tiltak for å styrke norsk næringsliv. Blant annet en opprettholdelse av markedsføringsmidlene som brukes for å tiltrekke turisme til norsk reiselivsnæring.

Dette medlem peker på at innovasjon trolig er den viktigste drivkraften for utviklingen av samfunnet. Utviklingen av nye og innovative ideer er ofte nyttig for flere bedrifter enn bare den som utvikler den. Dette medlem peker videre på at utvikling av nye produkter ofte kan innebære en større risiko enn den de tilgjengelige investorene evner å ta. På den måten vil offentlig prosjektstøtte være avgjørende for å sette flere gründere i stand til å få realisert sine ideer og utvikle sine produkter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der miljøteknologiordningen styrkes med 70 mill. kroner og Innovasjon Norge styrkes med 40 mill. kroner. Videre ønsker Kristelig Folkeparti å legge til rette for etableringen av Mechatronic Innovation Lab, og har i sitt alternative budsjett fremmet forslag om 20 mill. kroner til det.

Dette medlem viser til at det i etterkant av regjeringens budsjettfremleggelse har vært særlig uro knyttet til endring av grensen for avgiftsfri import til 500 kroner. Dette medlem mener at konsekvensene knyttet til en slik endring ikke er godt nok utredet, og frykter at en slik endring vil medføre nedgang i antall butikker og arbeidsplasser i varehandelen som følge av svekkelse av konkurransevilkårene for norske aktører sammenliknet med utenlandske nettbutikker. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å videreføre grensen på dagens nivå – 200 kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen Stoltenberg II, høsten 2012, vedtok at Nasjonalt pilegrimssenter (NPS) skulle etableres som et permanent senter. Tiltakene er siktet inn mot arbeidsfeltene miljø, næring, kirke og kultur. Tallet på antall pilegrimsfarere har økt betraktelig, og det er blitt etablert en rekke overnattingsplasser. I tillegg er en ny nettside og en ny vandringsplanlegger for mobil utviklet. Dette medlem viser til at regjeringen kuttet 2 mill. kroner i dette tilbudet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Nasjonalt pilegrimssenter med 2 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at den maritime næringen skaper verdier for 160 mrd. kroner, og sysselsetter omtrent 110 000 personer. Dette medlem peker på at det de siste årene har vært flere aktører som har pekt på at servicenivået i de nasjonale skipsregistrene – NOR og NIS – er for lavt. Dette medlem mener det er avgjørende å styrke de nasjonale skipsregistrene for at flere skip skal velge å bære norsk flagg i hekken. Dette medlem peker på at flere norskregistrerte skip er viktig for å styrke norsk maritim næring. Dette medlem viser til at det er Sjøfartsdirektoratet som administrerer de nasjonale skipsregistrene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å styrke Sjøfartsdirektoratet med 5 mill. kroner for å styrke servicenivået i NIS og NOR.

Dette medlem viser til at taket i nettolønnsordningen har stått stille siden 2008, og at dette har medført en stadig forringelse av konkurransedyktigheten til ordningen. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen har sett behovet for å styrke nettolønnsordningen med prisjustering av taket. Dette medlem peker på at ordningen er knyttet til lønnsnivået for sjømenn, og at det dermed ikke vil være tilstrekkelig å prisjustere taket for å hindre videre forringing av konkurransedyktigheten til ordningen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å lønnsjustere taket i nettolønnsordningen for å sikre at konkurransekraften til norskregistrerte skip ikke svekkes ytterligere. Dette vil være med på å sikre norsk maritim kompetanse, som er avgjørende for å bevare en komplett maritim verdikjede.

Dette medlem viser til at det i havbruksnæringen har vært store utfordringer knyttet til økologisk bærekraft, med for høye luse- og rømmingstall. Dette medlem merker seg at regjeringen har sett utfordringene og ser ut til å ta disse på alvor. For å styrke forskningen på bærekraftig vekst i havbruksnæringen foreslår Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, en økt bevilgning til dette på 30 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det er behov for økt forskning og utvikling. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å styrke miljøteknologiordningen med 70 mill. kroner, slik at ordningen dermed er totalt 300 mill. kroner.

3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til 4 294 721 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 582 000 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til kr 2 996 721 000, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på kr 716 000 000.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3. Konkrete endringer på rammeområde 9 i forhold til dette dokumentet følger av tabellen under.

Dette medlem er bekymret over en fortsatt tiltagende todeling av norsk økonomi og norsk næringsliv. Investeringsnivået utenom petroleumsnæringen er lavt. Det skyldes både internasjonal nedgangskonjunkturer i mange av landene rundt oss, men også strukturelle endringer som gjør det stadig mindre attraktivt å investere i Norge. Investeringstørken vil på lang sikt påvirke økonomien på en negativ måte. Selv med en viss nedgang i investeringene i petroleumsnæringen og synkende oljepriser er dette en utfordring vi må ta på alvor.

Av den grunn mener dette medlem det er nødvendig med målrettede tiltak for å motvirke en økende todeling av norsk økonomi og norsk næringsliv. Det gjelder blant annet en målrettet bruk av det offentlige virkemiddelapparat, økt tilgang på kapital, målrettede skattelettelser, forenkling for næringslivet, en storstilt satsing på forskning og innovasjon og en reell vilje til å gjøre Norge mindre oljeavhengig. I tillegg er det svært viktig med en økonomisk ansvarlig politikk.

Dette medlem mener at for å kunne skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Dette medlem vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører, og det må bli mindre regelverk og regulering.

Dette medlem mener en av hovedutfordringene i tiden fremover blir å ta vare på og gi små- og mellomstore bedrifter mulighet for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene rundt om i landet gode arbeidsplasser.

Det er spesielt viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital til investeringer i tidlig fase gjennom det offentlige virkemiddelapparat. Dette medlem foreslår derfor å opprette to nye såkornfond, et landsdekkende og et eget for TTO, og inkubatorer på 200 mill. kroner for å stimulere til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter. En slik økning vil medføre anslagsvis 59,5 mill. kroner i tapsavsetning og 30 mill. kroner til risikoavlastning over statsbudsjettet.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av «skjemaveldet», og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

I Sverige opprettet man som en prøveordning et regelråd i 2008. Det har bidratt til å redusere bedriftenes administrative kostnader knyttet til skjemaveldet med 7,3 pst. netto, 11 pst. brutto, og har gitt svensk næringsliv en besparelse på over 7 mrd. svenske kroner. Erfaringene med det svenske regelrådet har vært så gode at mandatperioden for rådet ble forlenget til ut 2014, og fra og med 2015 blir rådet gjort til en permanent ordning.

Venstre har lenge tatt initiativ til å innføre et norsk regelråd etter svensk modell. Poenget med et slikt regelråd er at det skal vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig utredet, og om de er utformet slik at de oppnår sitt mål til en relativt sett lav administrativ kostnad for næringslivet. Dette medlem synes det er svært positivt at Venstre har fått gjennomslag for denne ideen, og at regjeringen foreslår å etablere et regelråd for næringslivet i løpet av 2015.

Dette medlem vil spesielt satse på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet som handler om å legge til rette for grønn vekst. En offensiv klimapolitikk vil gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig, og i tett samspill med industrien vil Venstre forsterke innsatsen for å redusere og fjerne utslippene. Skal vi lykkes med dette, er det viktig å styrke de ordningene som bidrar til teknologiutvikling, som sikrer tilgang på kapital til store innovative prosjekter innen fornybar energi og satse tungt på forskning innenfor miljø, klima og miljøvennlig energi.

I den forbindelse mener dette medlem at et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig investeringsselskap «Norsk Fornybar AS» som har som formål å investere i større pilotprosjekter innenfor utvikling av fornybar energi, bl.a. innenfor havvind, jordvarme, hydrogen, pumpekraftverk og bølgekraft. Dette medlem foreslår at selskapet i første omgang tilføres en egenkapital på 3 mrd. kroner. I tillegg vil dette medlem øke innskuddskapitalen i Fornybarfondet med 5 mrd. kroner.

Dette medlem er fornøyd med at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen til miljøteknologiordningen med 50 mill. kroner, som Venstre i sin tid tok initiativ til. Tilskuddsordningen er ment å gå til investeringer i pilotanlegg for utvikling av klima-, miljø- og energiløsninger. Denne ordningen har vært en stor suksess, men bare en brøkdel av relevante søknader blir innvilget fordi rammen for ordningen er begrenset i forhold til søkermassen. Dette viser at miljøteknologiordningen er treffsikker og møter et stort behov i næringslivet. Det er imidlertid et behov for å styrke ordningen slik at flest mulig bedrifter med relevante prosjekter kan få støtte. Dette medlem ønsker derfor å styrke ordningen med 100 mill. kroner.

Offentlige anbud har en tendens til å satse på trygge, men gamle løsninger, fremfor å stimulere til nye og mer fremtidsrettede løsninger. Dette medlem mener at innovative offentlige anskaffelser har et potensial for å bli et kraftfullt innovasjonsverktøy som kan løse viktige samfunnsutfordringer. Dette medlem viser til at markedet for offentlige anskaffelser beløper seg til nær 400 mrd. kroner årlig. Skal vi lykkes, må vi imidlertid ha inn insentivmekanismer som står i forhold til størrelsen av markedet og potensialet som finnes for å la offentlig sektor bli en innovasjonsdriver for privat næringsliv. En strategi som ikke følges av midler vil heller ikke få ønsket effekt, og risikerer å bli et velment slag i luften.

Dette medlem foreslår derfor at det etableres en tilskuddsordning på 40 mill. kroner for innovative offentlige anskaffelser som gir offentlige virksomheter anledning til å søke om ekstraordinære offentlige midler for å foreta særlig krevende innovative innkjøp.

Dette medlem mener det er et stort behov for modernisering av offentlig sektor, slik at den er i stand til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på best mulig måte. En økning i OFU/IFU-midler vil bidra til dette. Derfor foreslår dette medlem en økning på 50 mill. kroner til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge. Forsknings- og utviklingskontrakter er tilskudd til forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller flere parter innen næringslivet (IFU) eller mellom næringslivet og det offentlige (OFU). Ordningen skal tjene som et strategisk virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige produkter til et internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale kundebedrifter og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer.

Dette medlem er opptatt av å få mest mulig innovasjon ut av de offentlige bevilgningene som skal gå til nettopp et slikt formål. Tidligere undersøkelser har vist at bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som innovative. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av innovasjon, siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som innovativt. Det tyder dermed på at det er en begrenset del av Innovasjon Norges støtte som faktisk går til innovasjon, til tross for at dette er sentralt for å nå selskapets mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling.

I regjeringens budsjettforslag fremkommer det at Nærings- og fiskeridepartementet samlet sett mener at Innovasjon Norge nådde sine mål i 2013 – selv om det er usikkerhet knyttet til målingene av effekter og resultater. Dette kan tyde på å være et skritt i riktig retning, men dette medlem mener vi trenger mer kunnskap om hvilken effekt utvalgte virkemidler har på innovasjon og verdiskaping. Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunens viktigste verktøy for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet, og bærer således et stort ansvar for at virkemidlene forvaltes på best mulig måte. På denne bakgrunn støtter Venstre regjeringens planer om en full gjennomgang av Innovasjon Norge i løpet av 2015 for å videreutvikle selskapet til en mer effektiv virkemiddelaktør. Dette er en prosess dette medlem kommer til å følge nøye.

Dette medlem mener det er en stor utfordring å skape bedre markedsbaserte muligheter for å støtte de mest lovende ideene og innovasjonene med risikokapital, slik at prosjekter med stort verdiskapende potensial får bedre muligheter til å lykkes gjennom sterkere oppskalering i tidlig fase. For å skape en mer dynamisk kultur for entreprenørskap og verdiskapende innovasjon, trengs det en nyorientering i norsk innovasjonspolitikk knyttet til det offentlige virkemiddelapparatet.

Det finnes i dag statlig støttede regionale og nasjonale såkornsordninger som totalt teller 16 fond. Prosjekttilfanget er tilsynelatende høyt og av god kvalitet, og investeringstakten har derfor vært høyere enn antatt.

Dette medlem har lenge tatt til orde for en lignende ordning som først og fremst er rettet mot selskaper med tilsvarende potensial i enda tidligere fase, der risikoen er så høy at det er svært lite attraktivt for investorer som styrer etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne fasen.

Dette medlem viser til Dokument 8:47 S (2010–2011) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial, og er svært fornøyd med at det ble etablert en ordning med landsdekkende etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter i statsbudsjettet i fjor, og at regjeringen i forslag til statsbudsjett har foreslått å styrke den landsdekkende etablerertilskuddsordningen med 110 mill. kroner.

Dette medlem merker seg imidlertid at regjeringen har foreslått å redusere bevilgningen til reiseliv med 40 mill. kroner, i tillegg til at marint verdiskapingsprogram er foreslått avviklet. Den marine næringen kan fortsatt benytte seg av Innovasjon Norges generelle ordninger, dersom de når opp i konkurransen med andre næringer. Bransjen vil imidlertid ikke være sikret en prioritert støtte gjennom egne ordninger. Dette medlem mener dette er en uheldig nedprioritering av to viktige fremtidige næringer. Det offentlige burde konsentrere mer av innsatsen inn mot generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel reiselivsnæringen. I tillegg har norske sjømatbedrifter behov for økt lønnsomhet og trenger økt kompetanse til å bygge produktfortrinn. Av den grunn foreslår dette medlem å reversere kuttet på 40 mill. kroner til reiselivsformål, samt 20 mill. kroner til marint verdiskapingsprogram.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett styrker den næringsrettede forskningen med 244,4 mill. kroner, som er nærmere omtalt under rammeområde 16. Dette medlem viser til at en styrking av den næringsrettede forskningen på det nivået som Venstre foreslår i sitt alternative statsbudsjett, vil innebære en utvidelse av SkatteFUNN, generell styrking av ordningene under Norges forskningsråd, økte tilskudd til forskningsinstitutter og en styrking av programmene BIA, Maroff og tilskuddet til 50 nye nærings-ph.d.

Dette medlem mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige for en næring at de utkonkurrerer andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen.

Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen sa i Dagens Næringsliv 13. juni 2013:

«Vi er for like konkurransevilkår – på lavest mulig subsidienivå. Jeg tror EU-landene nå gjør klokt i å ta ned sine subsidier fra A til Å og bruke midlene på vekstfremmende tiltak som gir sysselsetting.»

Dette er dette medlem helt enig i.

Dette medlem synes det er helt ulogisk og urettferdig at den norske staten skal subsidiere en bartender eller kokk på danskebåten med inntil 200 000 kroner årlig, mens de som er til sjøs som fiskere eller som kokk på en stor industritråler ikke får den samme subsidien. Enda det er åpenbart at fiskerisektoren bidrar med større verdier til det norske fellesskap enn det passasjertransport mellom Norge og andre land gjør. I tillegg har Econ Pöyry lagt fram en rapport som konkluderer med at nettolønnsordningen er samfunnsøkonomisk ulønnsom.

Dette medlem minner om at dette er en refusjonsordning som går til rederiene og ikke til den enkelte sjømann. Og rederiene har som kjent en rekke andre svært gunstige skatteregler, bl.a. fullt skattefritak på overskudd. Samlet mottar norske rederier ca. 2,4 mrd. kroner i subsidier over statsbudsjettet for 2015. Den samme næringen anslås å gå med et samlet overskudd på ca. 2,5 mrd. kroner i 2014. Altså er dette en helt unødvendig kryssubsidie. Dette medlem mener at norske rederier har råd til å ansette norske sjømenn selv uten nettolønnsordningen.

Dette medlem vil avslutningsvis vise til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende under rammeområde 7, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a. økning i avskrivningssatsene, økt fribeløp for aksjekjøp i egen bedrift, fritak for arbeidsgiveravgift i tre år for nystartede bedrifter med mindre enn 5 ansatte, rett til direkte fradragsføring av kostnader til FoU og en styrking av SkatteFUNN-ordningen nærmere omtalt under rammeområde 22. Alt dette er tiltak som er målrettet for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden.

Dette medlem vil også vise til en ny ordning for å styrke norsk næringsliv, Kapitalfunn-ordning, også omtalt under rammeområde 22. Denne ordningen skal gi mulighet til 20 pst. skattefradrag for investeringer i selskaper, gitt at investeringen holdes i minimum 3 år og at investor ikke er tilknyttet selskapet.

Dette medlem mener det er nødvendig med målrettede tiltak for å motvirke en økende todeling av norsk økonomi og norsk næringsliv. Skal vi snu utviklingen, er det en rekke virkemidler som må iverksettes samtidig. Det gjelder en målrettet bruk av offentlig virkemiddelapparat, økt tilgang på kapital, målrettede skattelettelser, økte bevilgninger til infrastruktur, vei og bane, forenkling for næringslivet, en storstilt satsing på forskning og innovasjon og en reell vilje til å gjøre Norge mindre oljeavhengig. Den viljen har dette medlem. I tillegg er det svært viktig med en økonomisk ansvarlig politikk. Det er en utfordring dette medlem tar på største alvor.

Samlet foreslår dette medlem tiltak for å styrke norsk næringsliv og fastlandsindustri og motvirke todeling av økonomien med til sammen 6,37 mrd. kroner.

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer under rammeområde 9, Næring:

3.2.9.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 9 settes til 4 185 170 000 kroner, som er en økning på 472 449 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2014–2015), inkludert Prop. 1 S (2014–2015) Tillegg 1–3.

Dette medlem mener Norge er for oljeavhengig. Dette medlem mener landet trenger å starte forandringen av norsk næringsliv nå, før dalende aktivitet og etterspørsel i olje- og gassektoren tvinger oss til det. Da må vi føre en næringspolitikk som løfter nye, fremtidsrettede næringer, og normaliserer rammebetingelsene til olje- og gassvirksomheten.

Dette medlem mener Norge må satse på å skape nye miljønæringer, eksempelvis gjennom satsing på havvind, solceller og batteriferger.

Dette medlem vil opprette et nytt nasjonalt investeringsfond for pilotanlegg innenfor miljøteknologi, Pilotinvest. I tillegg går dette medlem inn for å opprette et eget nordnorsk investeringsfond for å ytterligere sette fart på en landsdel i vekst.

Dette medlem viser til at Norge er sterkt overrepresentert som romfartsnasjon, landets størrelse tatt i betraktning. Norge har hittil vært med på å utvikle romsatellitter gjennom EU-programmet Copernicus. Dette er et satellittprogram som bidrar med viktig informasjon om forurensning, utslipp og klimaendringer. Samtidig sikres norsk næringsliv tilgang til høyteknologi og kontrakter for milliarder av kroner. Dette medlem foreslår derfor at Norge fortsatt skal delta her.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for å bruke 4 mrd. oljekroner mindre i 2015, og samtidig flytte penger fra norsk sokkel til fastlandet ved å fjerne de altfor fordelaktige subsidiene av oljeinvesteringer, samtidig som momsfritaket for finansnæringa fjernes, og selskapsskatten senkes med ett prosentpoeng.

Dette medlem vil understreke at dette ikke foreslås fordi skattekutt er avgjørende for sysselsetting og investeringer. Norsk økonomisk historie viser nemlig at et høyt skattenivå går hånd i hånd med en god økonomisk utvikling, men nettopp fordi det har noe å si hvor det investeres framover.

Dette medlem vil bemerke at om det er todelinga i norsk økonomi regjeringa er opptatt av, burde de dreid norsk næringspolitikk fra olje og gass og til øvrig næringsliv. Derfor går dette medlem inn for å fjerne fribeløpet oljeselskapene kan trekke fra sine investeringer på norsk sokkel. Dette medlem mener at Norge er helt avhengig av å legge til rette for mer industri på fastlandet, og mener norske politiske partier er nødt til å hente fram viljen til å satse industrielt igjen. Markedet alene vil ikke gjøre Norge til en storeksportør av noe som helst. Både havbasert vind, mer bærekraftig oppdrett og høyteknologisk foredlingsindustri krever vilje til investering og satsing – og vilje til å plukke vinnere.

Dette medlem minner om at flere tusen arbeidere i norsk olje- og gassrelatert industri i år har mistet jobben. Riktignok lover Statoil flere titusen arbeidsplasser de neste åra, men både lavere oljepris og nødvendigheten av å trappe ned verdens avhengighet av olje og gass tilsier at landet må satse på et mer mangfoldig næringsliv og en mer mangfoldig industri.

Dette medlem mener at kombinasjonen av regjeringas oljepengebruk, deres sta tro på laissez-faire-kapitalismens evne til å løse alle problemer, og ødslingen av milliarder av kroner i skattekutt som i stor grad ender opp som passiv formue, er helt gale prioriteringer ved inngangen til det nye industri- og næringslivet Norge må utvikle.

Dette medlem viser til at regjeringen har varslet store nedsalg i statlige selskaper. Dette er en lite framtidsrettet næringspolitikk. Statlig eierskap er en viktig del av norsk næringspolitikk, og sikrer norsk eierskap til en rekke store næringsaktører. Gjennom statlig eierskap kan en blant annet sikre at hovedkontor og forskning og utvikling forblir i Norge og bidrar med arbeidsplasser og positive ringvirkninger til annet næringsliv. Det statlige eierskapet genererer også inntekter til fellesskapet. Dette medlem peker på at regjeringen begrunner sitt standpunkt mot formuesskatten blant annet med hensynet til norsk eierskap. I lys av dette framstår nedsalg av statlige selskap til utenlandske eiere som et merkelig grep.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, og vil påpeke at forslagene innen skatt, miljøteknologi, infrastruktur og lavere oljepengebruk samlet vil være et betydelig steg på veien mot framtidas næringsliv.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å opprette et Pilotinvest-fond under Innovasjon Norge på 3 500 000 000 kroner, og der avkastningen skal brukes på fornybar energi, ENØK og annen miljøteknologi.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å opprette et investeringsfond for Nord-Norge under Innovasjon Norge på 5 000 000 000 kroner.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en egen virkemiddelsatsing for å utvikle de industrielle mulighetene knyttet til bruk av tre og biomasse.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for avansert industriproduksjon og reindustrialisering, slik Danmark, Tyskland, USA og Storbritannia allerede har iverksatt.»

3.2.9.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 9

Det vises til punkt 3.3 nedenfor.