Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bunnfradraget i reisefradraget i regjeringens forslag var
satt til 15 000 kroner. På bakgrunn av budsjettavtalen mellom disse
partiene skal bunnfradraget økes til 16 000 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-44 første og andre ledd skal lyde:
(1) For reiser til hjem innenfor EØS-området
gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser
etter § 6-13 etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt
i reiseavstand og reisehyppighet. Fradrag er begrenset til den del
av beløpet som overstiger 16 000 kroner,
og gis ikke for den del av reiselengden som overstiger 75 000 km
i året.
(2) For reiser til hjem utenfor EØS-området
gis fradrag for dokumenterte utgifter til transport med andre transportmidler
enn privatbil. Når skattyter kan dokumentere bruk av privatbil til hjemreisen,
gis fradrag for utgiftene ved dette etter satser fastsatt av departementet
i forskrift. Fradrag gis ikke for den del av samlede reiseutgifter
som overstiger 92 500 kroner i året, og er begrenset til den del
av beløpet som overstiger 16 000 kroner.
II
Endringene under I settes i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2015.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partier var enighet
om å øke grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift
til 50 000 kroner per ansatt eller 500 000 per organisasjon.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens
eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger
opp til 50 000 kroner per ansatt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2015.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der partiet foreslår dette. Dette
medlem vil derfor støtte forslaget fra flertallet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partier var enighet
om å øke gavefradraget fra regjeringens forslag på 16 800 kroner
til 20 000 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 femte ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 20 000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2015.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene.
Flertallet foreslår at avskrivningssatsen
for vogntog, lastebiler og busser økes fra 20 pst. til 22 pst. Forslaget
omfatter ikke de øvrige kjøretøyene som inngår i av saldogruppe
c i skatteloven § 14-43 første ledd. Dette gjelder varebiler, drosjebiler
og kjøretøy for transport av funksjonshemmede. Siden den økte avskrivningssatsen
kun skal gjelde for noen av driftsmidlene i saldogruppe c, foreslås
det at en bestemmelse om forhøyet avskrivningssats for vogntog,
lastebiler og busser tas inn i skatteloven § 14-43 nytt femte ledd.
Dette medfører at gjeldende inndeling i saldogrupper beholdes uendret.
For alle praktiske formål må likevel vogntog, lastebiler og busser
skilles ut fra den eksisterende saldogruppe c og behandles som en egen
saldogruppe ved ligningen. I den utstrekning saldogruppe c både
inneholder vogntog mv. som skal avskrives med forhøyet avskrivningssats
og driftsmidler som fortsatt skal avskrives med 20 prosent, må de
eksisterende saldoverdier fordeles. Saldogruppe c er en samlesaldo
der avskrivning av enkeltdriftsmiddel ikke er identifisert. I noen
tilfeller kan det derfor ikke la seg gjøre å foreta en konkret utskillelse av
verdien av enkeltdriftsmidler. Flertallet foreslår
at departementet gis hjemmel til å gi nærmere regler om en hensiktsmessig
fordeling av eksisterende saldo.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 14-43 fjerde ledd skal lyde:
Forhøyet avskrivningssats gjelder for vogntog, lastebiler
og busser. Saldo for slike kjøretøy kan avskrives med inntil 22
prosent.
Nåværende § 14-43 fjerde ledd blir nytt femte ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2015.
Følgende overgangsregel gjelder:
Departementet kan gi bestemmelse om fordeling av
saldo for saldogruppe c pr. 31. desember 2014 mellom vogntog, lastebiler
og busser som skal avskrives med en sats på 22 prosent og varebiler, drosjebiler
og kjøretøy for transport av funksjonshemmede, som skal avskrives
med en sats på 20 prosent.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen hvor det framgår at flertallet vil
innføre 100 prosent kompensasjon når det gjelder pleie- og opplæringspenger
for selvstendig næringsdrivende og gi rett til omsorgspenger med
100 prosent kompensasjon for selvstendig næringsdrivende. Dagens
kompensasjonsgrad for pleie- og opplæringspenger til denne gruppen er
i utgangspunktet 65 prosent. Flertallet vil innføre
endringene knyttet til dekning av pleie- og opplæringspenger fra
1. januar 2015 og endringene knyttet til innføring av omsorgspenger ved
barns sykdom fra 1. juli 2015. Det tas også sikte på at frilansere
også får rett til omsorgspenger ved barns sykdom fra 1. juli 2015.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende
forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 9-16 første ledd skal lyde:
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter
de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8,
men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent
av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet. Bestemmelsene om
ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette
ledd gjelder likevel ikke.
II
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet
a) på grunn
av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller
i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon,
eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger
oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for
frilansere og selvstendig næringsdrivende, men slik at det ytes
omsorgspenger etter utløpet av ventetiden, se § 9-9 første ledd.
Någjeldende § 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd.
§ 9-7 fjerde ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren, frilanseren eller den
selvstendig næringsdrivende skal få rett til omsorgspenger fra trygden
må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og andre ledd skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren
har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2)
i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke
har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til frilansere og selvstendig
næringsdrivende ytes det ikke omsorgspenger fra trygden de ti første
fraværsdagene (ventetid). Dersom frilanseren eller den selvstendig
næringsdrivende bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet
barn over 12 år, ytes omsorgspenger fra og med 1. fraværsdag.
Omsorgspenger beregnes for øvrig etter de samme
bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik
at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent av
grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet.
III
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2015. Endringene under II trer i kraft fra 1. juli 2015.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der partiet foreslår dette. Dette
medlem vil derfor støtte forslaget fra flertallet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Stortinget i 2001 endret merverdiavgiftsloven slik at virksomheter
med omsetning som ikke overstiger 1 mill. kroner i løpet av et kalenderår, kunne
sende inn omsetningsoppgaver årlig i stedet for annenhver måned.
Det ble den gang lagt vekt på at det var et forenklingstiltak. Det
er bred enighet om at en i Norge trenger ytterligere forenklingstiltak,
og en økning av denne grensen er etter dette medlems syn
et viktig og bra tiltak. Dette medlem foreslår derfor
at dagens omsetningsgrense økes til 3 mill. kroner.
Dette medlem viser til at forslaget
har en svært begrenset provenyeffekt, slik det framgår av svar på
Venstres budsjettspørsmål nr. 106, all den tid det kun dreier seg
om noen måneders forsinkelse for når momsoppgjør finner sted, og
at det i beste fall dreier seg om et lite rentetap for staten.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende
endring:
I
§ 15-3 første ledd skal lyde:
(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning
og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger tre mill. kroner,
merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at
omsetningsoppgave skal leveres én gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2015.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 derfor er foreslått
en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Dette medlem viser videre til
at svært mange selvstendig næringsdrivende opplever dagens regelverk
knyttet til forskuddsskatt som et stort problem. Ved dagens regelverk
må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent, basert på antatt/historisk
inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen, kan skatteoppkrever
utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende terminer av
forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele inntektsåret
selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.
Dette er en praksis dette medlem er
sterkt skeptisk til. Dette medlem mener at selvstendig
næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også
på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt opptjenes,
og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal
lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2015.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Innst. 4 L (2012–2013), skatter, avgifter og toll 2013 – lovsaker,
hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
stod sammen om et forslag om at det innføres et generelt unntak for
skatteplikt for forskningsinstitutt som utfører allmenn tilgjengelig
forskning. Bakgrunnen for forslaget var at verken universiteter,
høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk forskning
har skatteplikt. Det er derfor svært urimelig og konkurransevridende
dersom de private forskningsinstituttene fortsatt skal pålegges skatt.
Disse forskningsinstitutt har tidligere hatt unntak for skatteplikt,
men rettstilstanden på området er nå uklar.
Dette medlem viser til at et
forslag om å innføre skattefritak for forskningsinstitutt ikke vil ha
provenyeffekt i 2015, jf. svar på Venstres spørsmål nr. 57, men
vil på usikkert grunnlag innebære en samlet skattelettelse på 20
mill. kroner i 2016.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjøres
følgende endringer:
I
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning
fra staten, jf. retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter,
er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter.
Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes
i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det
samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum, skal overføres
fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets
ikke-økonomiske aktiviteter.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2015.»