Komiteen viser til at regjeringen foreslår for 2015 å bevilge 1 990 791 mill. kroner.

Komiteen merker seg Prop. 1 S Tillegg 2 (2014–2015) der det fremkommer endring i forslag til statsbudsjett under Utenriksdepartementet, etter godkjenning i statsråd 31. oktober 2014. Endringen berører kap.160 post 70 Sivilt samfunn, som reduseres med 21,5 mill. kroner som følge av at denne utgiften er ført på to poster i budsjettet. Bevilgningen til arbeidet med IDI (INTOSAI Development Initiative) skal bevilges direkte til Riksrevisjonen og fremkommer der på kap. 51 post 75 med 21,5 mill. kroner. Bevilgningen oppfyller kriteriene for å rapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA) og endringen vil således ikke påvirke størrelsen på samlet bistand.

Komiteen mener, som regjeringen, at det er et mål å styrke sivilt samfunn i utviklingsland. Arbeidet for å konsentrere norsk utviklingsbistand omfatter også dette kapitlet, og komiteen merker seg at dette vil skje i dialog med involverte organisasjoner og andre aktører.

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Komiteen merker seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 2 (2014–2015) foreslår å bevilge 1 788 000 mill. kroner på denne posten.

Komiteen viser til at post 70 nå omfatter bevilgninger under tidligere post 70 Sivilt samfunn, post 71 Tilskudd til opplysningsarbeid, post 73 Kultur og post 75 internasjonale organisasjoner og nettverk. Videre inngår i posten ordningen med demokratistøtte/partier og ordningen med støtte til tros- og livssynsminoriteters rettigheter, tidligere støttet over bevilgningene på kap. 160 post 72, kap. 163 post 72 og kap. 164 post 70.

Komiteen merker seg også at demokratistøtten gjennom politiske partier skal gjennomgås.

Komiteenmerker seg at regjeringen ønsker en omlegging og spissing av informasjonsstøtten, og at man vil at de innsparte midlene prioriteres til støtte for sivilsamfunnsorganisasjonenes informasjonsarbeid der ytringsfriheten er under press.

Komiteenviser til at midlene på post 70 Sivilt samfunn skal brukes til å styrke det sivile samfunns kunnskaper, ferdigheter og evne til å levere tjenester for eksempel innenfor helse, utdanning, sport, kultur og miljø. Komiteen er positiv til at regjeringen også inkluderer helsefremmende tiltak som ett av de prioriterte målene for ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom partiene ble enighet om at støtteordningen for organisasjonenes opplysningsarbeid videreføres, og at bevilgningen til kap. 160 post 70, Sivilt samfunn, økes med 177,3 mill. kroner ut over regjeringens forslag i budsjettproposisjonen. Flertallet vil framheve den mulighet som budsjettøkningen gir for å styrke sivilt samfunns utviklingsengasjement i 2015.

Komiteen har merket seg at det i forbindelse med budsjettforhandlingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre også ble avklart at bistand til de frivillige organisasjonenes utviklingsprosjekter ikke skal være underlagt prinsippet om geografisk konsentrasjon.

Komiteen viser til at avtalen også innebar at bevilgningen til organisasjonens opplysningsarbeid blir økt til 91 mill. kroner også for 2015, slik at støttens omfang og innretning blir som i 2014. Komiteen viser videre til at det er behov for en gjennomgang og revisjon av regelverket for støtteordningen og forutsetter at dette arbeidet gjennomføres i naturlig konsultasjon med organisasjonene i løpet av 2015.

Komiteen viser også til at ordningen med demokratistøtte gjennom partier er finansiert over kap. 160 post 70. Det er gitt støtte til prosjekter gjennom fem ulike partier, Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, samt to ungdomspartier (KrFU og AUF). Flere av prosjektene har vært rettet mot å styrke interndemokrati i søsterpartier og spesielt styrke mulighetene for deltakelse og innflytelse av kvinner.

Komiteen viser til at ordningen er evaluert og at den videreføres på samme nivå i 2015 som i 2014, det vil si med en ramme på 8 mill. kroner. Evalueringen av ordningen ble gjort ferdig i oktober 2014. Den viser en positiv utvikling i arbeidet og anbefaler en styrking av ordningen med økt satsing på oppfølging og koordinering for å sikre resultater, faglig utvikling og erfaringsoverføring. Komiteen går ut fra at departementet, når partienes innspill på basis av evalueringen er behandlet, vil kunne gi NORAD mandat til å behandle og innvilge nye avtaler som går ut over 2015.

Komiteen viser til at kvinner og likestilling er et av de prioriterte områdene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Komiteen viser til at kvinne- og likestillingstematikk er under press i en rekke land. Kvinners rettigheter generelt og rett til seksuell og reproduktiv helse, rett til økonomisk selvbestemmelse, vold mot kvinner, politisk deltagelse, kvinner, fred og sikkerhet og deltagelse i klima og miljøspørsmål er blant viktige områder hvor kvinneorganisasjoner internasjonalt opplever tilbakeslag og marginalisering. Det er viktig med direkte samarbeid med norske organisasjoner med kompetanse på disse feltene, og med midler til kvinneorganisasjoner i land i det globale sør og deres arbeid.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner Noreg bør bruke bistand aktivt for å medverke til at det blir produsert nok mat i verda og samstundes redusere klimautsleppa gjennom auka satsing på småskalaproduksjon i landbruket. Denne medlemen syner til at mellom anna Verdsbanken i sin rapport for 2008 viser at den mest effektive måten å redusere fattigdom på er å støtte småbønder i utviklingsland.

Denne medlemen viser til at om lag ein av tre personar i Afrika sør for Sahara i dag er definert som underernært. I dette området er matproduksjonen redusert dei siste åra, og det er lite rom for å ekspandere jordbruksarealet i mange land. Samstundes er usikkerheita om framtidas prisar på den internasjonale matmarknaden stor. Dersom det blir vanskelegare både å få tak i og betale for mat, vil nasjonal sjølvforsyning bli viktigare for kvart enkelt land. Dette gjer at det er viktig å styrkje jordbruket og kvart enkelt land si evne til å produsere mat om tilgangen på det internasjonale matmarknaden blir redusert.

Denne medlemen viser til tal frå FNs organisasjon for landbruk og ernæring som indikerer at Afrika dei seinaste åra har importert om lag ein fjerdepart av sitt matbehov. I dei siste tiåra har arealekspansjonen i Afrika stoppa opp. Med aukande folkesetnad og lite industri blir den eksisterande matproduksjonen delt på stadig fleire. Samstundes vert jorda utarma. Det hastar med å starte ei utvikling der produktiviteten i jordbruket aukar, basert på ei berekraftig forvalting av jorda, som kjem heile befolkninga til gode, samt komande generasjonar.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å auke post 70 med 250 mill. kroner, der 150 mill. kroner vert øyremerka til landbruksbistand og til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar og nettverk som medverkar til å styrkje eit berekraftig, klimavenleg landbruk. Her føreslo òg Senterpartiet at løyvinga til informasjonsstøtta vert auka med 30 mill. kroner ut over regjeringa sitt opphavlege budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett og øker denne posten med 81 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner er øremerket Atlas-alliansen som en del av en målrettet satsing på funksjonshemmede i bistandsbudsjettet. Dette medlem viser til at mange funksjonshemmede barn står fortsatt uten skoletilbud, og viser til Atlas-alliansen som peker på at 40 pst. av barna som ikke får utdanning har en funksjonsnedsettelse. En satsing på funksjonshemmede må innebære en styrking av funksjonshemmedes egne organisasjoner. En slik organisasjonsbygging vil sette funksjonshemmede selv i stand til å forsvare og kreve sine rettigheter, noe som vil sikre et langsiktig engasjement for funksjonshemmedes rettigheter.

Dette medlem viser til det foreslåtte kuttet i opplysningsstøtten med en tredjedel. Opplysningsstøtten er viktig for å fremme kritisk debatt og kunnskap om verden rundt oss i Norge. Opplysningsstøtten gir organisasjonene mulighet til å drive informasjonsarbeid der kritiske røster fra sør får en plass i den norske debatten, og kan påvirke norske aktører og norsk utviklingspolitikk. Dette medlem viser til høringsuttalelsen fra RORG som understreker gjennomgangen av ordningen og påpeker at dette ikke kan beskrives som en evaluering av ordningen. Dette medlem foreslår at 2015 brukes til å evaluere støtteordningen. Dette medlem stiller seg ikke kritisk til å innføre strammere retningslinjer for bruken av midlene, men mener regjeringens forslag om at midlene ikke skal kunne brukes på sekretariat eller på informasjonsvirksomhet mot medlemmer er feil og ikke godt nok faglig fundert.