Komiteen viser til at regjeringen foreslår for 2015 å bevilge 1 739 000 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at det i kap. 161 Næringsutvikling foreslås en kapitalpåfylling til Norfund i 2015 på 1 480 mill. kroner, hvorav 370 mill. kroner på post 75 i tapsavsetning, dvs. en økning på til sammen 250 mill. kroner i forhold til kapitalpåfyllingen i 2014. Videre økes bevilgningene på post 70 med 40 mill. kroner til næringsutvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter denne økningen og begrunnelsen for denne. I kampen mot fattigdom er det avgjørende at det skapes lønnsomme arbeidsplasser i utviklingsland.

Komiteen mener at næringsutvikling og handel er en betingelse for å skape vekst og varig endring i utviklingsland. I tillegg ønsker en gjennom ulike støttetiltak også å bidra til å styrke institusjonell og fysisk infrastruktur og utvikle kompetanse. Komiteen understreker at det er fattigdomsbekjempelse og varig økonomisk vekst i utviklingsland som er formålet med bevilgningene.

Komiteen sier seg enig i at det er sektorer hvor Norge har særlig kompetanse som gis prioritet, f.eks. fornybar energi, miljørelatert teknologi, landbruk, skogbruk og maritim og marin virksomhet.

Komiteen mener at investeringer og næringsutvikling er en helt nødvendig forutsetning for at fattige land skal kunne skape varig utvikling. Økonomisk vekst og privat næringsliv er nødvendig for å redusere fattigdom og skape demokrati og en levedyktig statsmakt. Slik vekst kan i liten grad skapes utenfra, men internasjonale aktører og bistandsytere kan bidra, ikke minst gjennom å legge til rette for investeringer gjennom kapasitetsbygging.

Komiteen mener at det fortsatt er for mange politiske institusjonelle, praktiske og logistiske hindringer i veien for at utviklingsland får utnyttet sitt kommersielle potensial. Landbruk er en sektor hvor dette er særlig merkbart.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i forbindelse med budsjettavtalen også ble gjort en presisering for Norfunds investeringsportefølje i utviklingsland og viser til denne.

Komiteen viser til at arbeidet i Norfund skal ha en klar kvinne- og likestillingsprofil. Dette må gjenspeiles i rapporteringen.

Komiteen vil påpeke at hvis man skal nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030 må det satses mer på kvinner og likestilling. En klar majoritet av verdens aller fattigste pr. i dag er kvinner. Erfaring viser at der hvor kvinner i utviklingsland får selvstendig økonomi kanaliseres ca. 90 pst. av inntekt tilbake til familien. Det bidrar til bedret helse, mer midler til barns utdanning og en sakte løfting ut av fattigdom.

Komiteen viser til små og mellomstore bedrifters betydning for et lands økonomi, og legger til grunn at mye av norsk støtte til næringsutvikling målrettes også til småskalaaktiviteter. Ikke minst er satsing på mikrofinans (spare- og lånegrupper) et viktig instrument i denne innsatsen.

Stilt overfor de store utfordringer med å sikre inntekt og arbeid til nye ungdomskull i svært mange utviklingsland, mener komiteen at jobbskaping er spesielt viktig, ikke minst for kvinner, og at Norfund må legge stor vekt på sysselsettingseffekten av investeringer og andre utviklingstiltak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett reduserte denne posten med 23,5 mill. kroner. Dette medlem viser til regjeringens økte satsing på investeringer i utviklingsland og understreker viktigheten av at investeringene involverer lokale samvirkelag slik at en større andel av inntektene faktisk går til småskala bønder og produsenter. Økt støtte til Norfund bør følge med økt ansvar for grundig gjennomgang av prosjekter før disse finansieres. Både samarbeidsinstitusjon og prosjekt bør gjennomgå en grundig sjekk, inkludert urfolks rett til konsultasjon ved infrastrukturutbygginger.

Dette medlem viser til regjeringens storstilte satsning på næringslivsutvikling i utviklingsland og er bekymret over at satsingen ikke synes å være tett koblet til de overordnede utviklingspolitiske målsettingene og arbeidet for menneskerettigheter og miljø. Budsjettet gir ingen føringer for hvordan regjeringen vil følge opp at næringslivet respekterer menneskerettighetene og ivaretar miljøhensyn. Andre norske storsatsinger, som klima- og skoginitiativet, har fra begynnelsen hatt tette koblinger til overordnede mål i norsk utviklingspolitikk, og dette har bidratt til å gjøre satsingen bedre og mer effektiv. Dette medlem mener det er essensielt at hensynet til miljø og menneskerettigheter ivaretas som en integrert del av satsingen. Det bør rapporteres om dette til Stortinget.