Komiteen viser til at forslaget til bevilgning for 2015 er på 1 293 554 000 kroner, en økning på 97 857 000 kroner fra saldert budsjett 2014.

Komiteen deler regjeringens syn på nulltoleranse for økonomiske misligheter i internasjonale organisasjoner som forvalter norske tilskudd og forutsetter at det legges opp til streng kontroll med anvendte midler. Det er viktig at bistandsmidler benyttes på en målrettet og hensiktsmessig måte. Dette forutsetter et gjennomarbeidet avtaleverk når det gis tilsagn om økonomisk støtte.

Komiteen støtter aktiv deltakelse i internasjonale organisasjoner. FN og NATO er i en særstilling i den sammenheng. Komiteen støtter også regjeringens engasjement for å reformere FN-systemet og målet om å styrke FNs rolle når det gjelder fred og sikkerhet, internasjonal krisehåndtering, videreutvikling av internasjonale normer og standarder, arbeide for demokrati og fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Arbeidet for å oppfylle tusenårsmålene må gis høy prioritet.

Komiteen viser til at støtte til FNs fredsbevarende operasjoner er ett av flere elementer i regjeringens bidrag til et sterkt og relevant FN, og registrerer at den norske politiinnsatsen er konsentrert om innsats i Haiti, Liberia og i Sør-Sudan, mens de største militære kontingentene befinner seg i Sør-Sudan og i Midtøsten. Komiteen har merket seg at målet om felles nordiske bidrag ligger fast.

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet som utføres gjennom WHO og støtter innsatsen for å styrke organisasjonens budsjett og styringsmekanismer. Komiteenstøtter regjeringen i at ebola-utbruddet i Vest-Afrika aktualiserer behovet for å sette organisasjonen bedre i stand til å takle denne type kriser.

Arbeidet for å fremme global helseforskning, styrking av helsesystemer, arbeid mot smittsomme sykdommer og det globale koordineringsansvaret for helse i humanitære kriser, er av avgjørende betydning.

Komiteen viser til at Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) overordnede mål er å fremme sosial rettferdighet gjennom sysselsetting og anstendige arbeidsforhold verden over. Komiteen viser for øvrig til komiteens merknader under kap. 170 post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet.

Komiteen merker seg at reformprosessen som har vært gjennomført i FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har gitt betydelige resultater, men at det fortsatt gjenstår utfordringer knyttet til desentralisering og for liten grad av samarbeid på tvers av avdelingene.

Komiteen vil understreke at FAOs arbeid er viktig for å nå FNs tusenårsmål om fattigdomsreduksjon og om en miljømessig bærekraftig utvikling, og at reformarbeidet derfor må fortsette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke Norges interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer og konvensjoner. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Norge er en aktiv alliansepartner i NATO og deler målsettingen om å trygge norsk sikkerhet og bidra til internasjonal stabilitet gjennom alliansens felles operasjoner.

Komiteen viser til at Norge er ett av de få land i alliansen som har økt sine forsvarsbevilgninger de siste årene og har nådd målsettingen om å benytte 20 pst. av forsvarsbevilgningen til investeringer.

Komiteenstøtter arbeidet med å bedre planprosessene og samarbeide sterkere om anskaffelser, såkalt «smart defence».

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil også peke på viktigheten av å sikre det transatlantiske samarbeidet i NATO og utvikling av det strategiske samarbeidet mellom NATO og EU, samt videreutvikling av samarbeidet med partnerlandene, og med FN, OSSE og AU.

Med bakgrunn i den endrede sikkerhetspolitiske situasjon i Europa vil komiteen peke på behovet for å styrke den politiske dialogen om felles sikkerhetspolitiske utfordringer, innad i alliansen, med partnerland, i internasjonale organisasjoner og med Russland.

Komiteen vil understreke betydningen av å arbeide for et godt samarbeidsforhold mellom NATO og Russland.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge som NATO-medlem har et spesielt ansvar for å bidra til å dempe og arbeide mot vår tids opprustning, og mot at NATO engasjerer seg utenfor sitt territorium uten FN-mandat. Dette medlem viser til våre alliansepartneres atomvåpen og førstebruksdoktrinen for disse. Tanken på å ta i bruk atomvåpen i krig er farlig og uakseptabel, og Norge bør bekjempe atomvåpen og rollen våpnene spiller i NATO. NATO-medlemskapet gir også Norge et spesielt ansvar for å løfte arbeidet med nedrustning og forbud mot kjernefysiske våpen.

Komiteen støtter regjeringens ambisjon om å være en aktiv bidragsyter for de globale og folkerettslig bindende nedrustnings- og ikke-spredningsavtalene, som NPT, BTWC og CWC, og vil understreke betydningen av at disse spørsmålene kommer høyere opp på den internasjonale dagsorden.

Komiteen viser til at Norge har påtatt seg formannskapet i Zangger-komiteen mot spredning av kjernefysiske våpen og regimet mot spredning av missilteknologi (MTCR) i 2014–2015, og støtter ambisjonene om å drive fram enighet om utestående spørsmål, bl.a. styrking av retningslinjene for nasjonal gjennomføring av kontrollen med missilteknologi.

Komiteen mener Norge skal være en aktiv bidragsyter i å bevare og styrke en forutsigbar internasjonal rettsorden, herunder være pådriver for et styrket ikke-spredningsregime, og en vellykket NPT-tilsynssyklus. Dette er avgjørende forutsetninger for å lykkes i å oppnå det langsiktige målet om en verden fri for masseødeleggelsesvåpen basert på forpliktende og verifiserbare avtaler som omfatter alle land.

Komiteen viser til at Europarådet spiller en stadig viktigere rolle i arbeidet for å sikre rettsstatsutvikling og demokrati. Respekt for menneskerettigheter og innsats mot korrupsjon, kamp mot intoleranse og hatefulle ytringer, er andre viktige satsingsområder.

Komiteen vil understreke viktigheten av koordinering og samarbeid mellom Europarådet, OSSE og EU.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at Norge gjennom EFTA-samarbeidet arbeider for å utvide nettverket av frihandelsavtaler. Flertallet ser dette som viktig for å sikre norsk næringsliv god markedsadgang på nye og voksende markeder.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understrekar at spørsmålet om korvidt frihandelsavtalar vil bidra til bærekraftig utvikling kjem an på kva premissar avtalane byggjer på, og kva sektorar som vert underlagt frihandel. For at avtalane skal legge til rette for bærekraftig vekst må det vere ein heilt grunnleggjande premiss at alle land får ta vare på sin nasjonale matproduksjon og primærnæring, at alle utviklingsland vert gitt rom til å byggje opp og utvikle eigen nasjonal industri og at avtalar må ta omsyn til og styrke menneskerettar og arbeidstakarrettar.

Komiteenmerker seg også at regjeringen har intensivert arbeidet for å redusere etterslepet av rettsakter i EØS-avtalen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener dette er viktig for å sikre et mest mulig harmonisert regelverk i det indre marked.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeike at Noreg ikkje er medlem av EU og dermed ikkje automatisk skal akseptere lovene frå EU. Det er naturleg at Noreg brukar lengre tid enn EU-landa på å implementere EU sine lover. Desse medlemene understrekar også at det føyre til mange problem for Noreg å ha eit mest mogleg harmonisert lovverk med EU. På mange område tilseier nasjonale omsyn at Noreg burde oppretthalde eigne lover basert på nasjonale tilhøve.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, minner om de forpliktelsene som ligger i EØS-avtalen og som Norge har sluttet seg til.

Det nordiske samarbeidet er styrket de siste årene, ikke minst på utenriks- og forsvarsområdet. Komiteen støtter engasjementet i Nordisk ministerråd for å effektivisere og aktualisere samarbeidet, bl.a. gjennom et moderniseringsprogram.

Komiteen vil vise til at det også gjennomføres reformer i det parlamentariske samarbeidet i Nordisk Råd.

Komiteen vil peke på at kjernen i det nordiske samarbeidet er et politisk forpliktende samspill, basert på Helsingforsavtalen. Det er avgjørende at dagsordenen, settes av politikere og at det nordiske samarbeidet brukes aktivt for å fremme livskvalitet og forenkle folks hverdag i Norden.

Komiteen vil også understreke betydningen av det parlamentariske samarbeidet i Nordisk Råd, hvor Norge hadde formannskapet i 2013.

Komiteen viser til norsk deltakelse i en rekke viktige internasjonale organisasjoner som OECD, WTO, Østersjørådet og støtter regjeringens forslag til bevilgninger til de enkelte organisasjoner.