Komiteen viser til at forslaget til bevilgning for 2015 er på 2 350 000 mill. kroner for EØS-finansieringen, en økning på 560 mill. kroner fra saldert budsjett 2014, og på 2 150 000 mill. kroner for den norske finansieringsordningen, en økning på 630 mill. kroner fra saldert budsjett 2014.

Komiteen viser til at regjeringens budsjettforslag for 2015 innebærer en økning i bevilgningene på mer enn en tredjedel for de to ordningene samlet. Grunnen til den sterke økningen for 2015 er at mange av programmene er kommet senere i gang enn opprinnelig forutsatt, og at mange programmer derfor kommer til utbetaling i 2015. Utbetalingene vil deretter avta i 2016 og ferdigstilles i 2017 (jf. svar fra regjeringen til komiteen på spørsmål 195 fra Arbeiderpartiet).

Komiteen viser til avtalene med EU om en EØS-finansieringsordning og en norsk finansieringsordning for 2009–2014. Formålet med de nye EØS-finansieringsordningene er å bidra til en reduksjon av de økonomiske og sosiale forskjellene i EØS-området.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av finansieringsordningene viser at midlene har gitt viktige bidrag til sosial og økonomisk utjevning på lokalt nivå.

Flertallet merker seg også at Riksrevisjonens rapport viser at EØS-midlene har bidratt på områder hvor det har vært lite tilgjengelige midler fra EU, som sivilt samfunn, justisreform og kulturarv.

Flertallet vil videre peke på at Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon viser at EØS-bidragene har bidratt til etableringen av partnerskap mellom aktører i Norge og i mottakerlandene. Flertallet er tilfreds med at ordningen derved også bidrar til å styrke forbindelsen mellom Norge og mottakerlandene og således er et virkemiddel i norsk utenrikspolitikk.

Komiteen vil også fremheve betydningen av støtten til særskilte tiltak for sårbare grupper og minoriteter som for eksempel romfolk.

Medlemene i komiteen frå Fremskrittspartiet og Senterpartiet merkar seg at EØS-midlane er nytta til mange ulike, til dels kuriøse føremål. Døme på bruk av midlane strekker seg frå oppussing av landemerket på torget i Krakow, maritimt museum i Gdańsk, oppussing av kyrkeklokke i Budapest til finansiering av eit underjordisk søppelinnhentingssystem i Sevilla.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar at Noreg kan motverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enn gjennom å gje løyvingar til EØS-midlar. Denne medlemen viser til Europameldinga, NOU 2012:2, der det er nedfelt at store delar av det norske bidraget i EØS-midlar går til støtte av kulturarv og miljøprosjekt, og at utvalet stiller spørsmål ved om og eventuelt i kor stor grad det tener føremålet om utjamning i levekår.

Denne medlemen vil peike på at det i innleiinga til EØS-avtala er slått fast at EØS-avtala skal opprettast «[…] på grunnlag av likskap og gjensidighet og ein samla balanse av fordeler, rettigheter og forplikting for avtalepartane». Noregs aukande utgifter til EØS-midlar og EFTA-organ ber ikkje preg av ein slik balanse. Det finst få, truleg ingen døme på andre handelsavtalar der ein part blir pressa til å betale pengar til ein annan part, for at partane skal kunne kjøpe og selje varer og tenester til kvarandre. At ein part må betale for ein gjensidig marknadstilgong bryt med EØS-avtalas prinsipp om gjensidigheit og balanse av rettar og plikter.

Denne medlemen peiker på at Noregs betalingar til EØS-midlar ikkje står i høve til utviklinga i løyvingane til norsk bistand. For perioden 2009 til 2014 får Polen over 50 gangar så mye i EØS-midlar som til dømes Sierra Leone tek imot i norske bistandsmidlar mellom 2009 og 2013. I Sierra Leone lever store deler av innbyggjarane i absolutt fattigdom. Det same er ikkje tilfellet i Polen. Polen får meir EØS-midlar for perioden 2009 til 2014 enn det 80 mottakarland til saman har fått i norsk bistand frå 2009 til og med 2013.

Denne medlemen vil understreka at norske styresmakter heile tida har presisert at Noreg ikkje har ei formell plikt til å vidareføre ordninga med EØS-midlar. Noreg har framleis ikkje nokon forplikting etter EØS-avtala til å bidra økonomisk til EU-medlemsland.

Denne medlemen viser til Europameldinga, NOU 2012:2, som slår fast at Noreg har måtta gå med på store aukar i utbetalingane i EØS-midlar for dei siste periodane, og at Noreg har ingen eller liten påverknad over kva for land i EU som skal få ta imot støtte.

Denne medlemen vil peike på at Riksrevisjonen i sin rapport frå 2013 skriv at det er usikkert i kor stor grad det kan dokumenterast at dei norske EØS-midlane bidreg til sosial og økonomisk utjamning. Denne medlemen meiner pengane Noreg gir i EØS-midlar kan nyttast på ein betre måte. Senterpartiet foreslår difor i sitt alternative budsjett å redusere Noregs betalingar til EØS-midlar og til EFTA-organ med 2,57 mrd. kroner i høve til regjeringas budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Senterpartiets alternative budsjett bryter med internasjonale forpliktelser fremforhandlet av en regjering Senterpartiet selv deltok i, og som fikk enstemmig tilslutning i Stortinget, jf. Innst. 22 S (2010–2011). Flertallet vil advare mot slik budsjettering.

Komiteen viser for øvrig til partienes respektive merknader i Innst. 34 S (2012–2013), jf. Melding St. 20 (2011–2012) EØS-midlene. Solidaritet og samarbeid i Europa.