Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Søk

Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.

Til forsiden

Søk

Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.

PDFVis hele publikasjonen på en side

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 2 S (2014–2015) og har ingen merknader.

Det foreslås bevilget kr 523 601 000 på kap. 900 og kr 330 000 på kap. 3900.

Det foreslås bevilget kr 335 913 000 på post 1.

Som ledd i byggingen av et bærekraftig demokrati og velferdssamfunn, mener komiteen at det er viktig at regjeringen viderefører et langsiktig samarbeid med ideelle aktører på helse- og velferdsfeltet. I dag kan offentlige etater som kjøper helse- og sosialtjenester fra eksterne private aktører, velge å reservere konkurransen til bare ideelle aktører. Dette unntaket i forskrift om offentlige anskaffelser kom inn i 2004, og er rettslig basert på at helse- og sosialtjenester etter EU/EØS-retten er såkalte «uprioriterte» tjenester, som ikke er regulert av det gjeldende anskaffelsesdirektivet, og der medlemsstatene derfor har relativt stort handlingsrom. Komiteen viser til at i februar 2014 vedtok EU et nytt generelt anskaffelsesdirektiv som opphever skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester, og gir egne regler for kjøp av helse- og sosialtjenester. Som utredningen «Rettslig vurdering av om unntaket for kjøp av helse- og sosialtjenester fra ideelle organisasjoner kan videreføres» gjort av Fredrik Sejersted, levert til Nærings- og fiskeridepartementet 2. juni 2014, viser, er det fullt mulig å videreføre en politikk som innebærer at det offentlige etterspør den merverdien de ideelle representerer, også i framtiden.

Komiteen viser til at i Skottland har myndighetene nylig vedtatt at de vil legge vekt på «public benefit» i sin offentlige anskaffelsespolitikk. De begrunner det blant annet med at de ideelle aktørene bygger opp under og fremmer «eksterne effekter som åpenbart er samfunnsøkonomisk besparende». Med andre ord er det også samfunnsøkonomisk fornuftig å benytte seg av de ideelle aktørene på grunn av merverdien de produserer. Eksempelet fra Skottland viser hvordan denne merverdien kan inkorporeres i anskaffelsespolitikken.

Komiteen viser til budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre som har gitt tilslutning til et forslag om å be regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere ordninger som i større grad tilrettelegger for gründermiljøer som MESH i Oslo, Mess & Order i Stavanger og Flow i Tromsø.»

Komiteen deler regjeringens mål om bedre samordning av offentlig tilsyn og kontroll. Komiteen mener det er behov for at praksis i større grad bør samordnes, og at det i større grad enn i dag vektlegges veiledning og støtte av bedrifter. Komiteen viser til at NHO Reiseliv i sitt høringsnotat har pekt på at mange enkeltbedrifter «opplever summen av tilsyn og deres ofte konfronterende praksis med aktiv uthenging av bedriftene i media, som overgrep fra en stor stat mot alminnelige bedrifter».

Komiteen mener det er alvorlig at bedrifter kan oppleve den statlige tilsyns- og kontrollvirksomheten som hemmende og konfronterende, og at det føles som at tilsynene har til hensikt å henge ut bedrifter i media. Komiteen understreker at det er viktig med god kontroll og godt tilsyn, for å sikre at useriøse aktører blir oppdaget og stoppet. Samtidig må dette ikke være til uforholdsmessig stor belastning for seriøse og gode aktører.

Komiteen trekker frem at Konkurransetilsynet i 2013 tok i bruk «myk håndheving» av konkurranselovens forbudsbestemmelser for på en effektiv måte å forhindre konkurranseskadelig adferd. Dette innebærer at Konkurransetilsynet gjennom dialog og veiledning orienterer foretak som opptrer på en måte som kan være lovstridig, om innholdet i konkurransereglene. Komiteen viser til at Konkurransetilsynet oppgir at dette har vært positivt og effektivt.

Komiteen tror at det vil være positivt dersom det i større grad legges til rette for «myk håndheving» også i andre tilsyn og kontrollinstanser.

Komiteen peker på at petroleumssektoren har skapt store verdier for Norge, og at en fornuftig forvaltning av ressursene vil sikre fremtidig velferd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, peker videre på at petroleumsaktivitetens innvirkning på økonomien har gjort Norge avhengig av gode og stabile priser på olje, og følgelig sårbart for store endringer i oljeprisen. Flertallet viser til at oljeprisen har falt mye det siste kvartalet og at flere aktører i oljenæringen og leverandørindustrien varsler permitteringer og oppsigelser. Flertallet mener det er behov for i større grad å legge til rette for en overgang til alternative energikilder og produkter som ikke er petroleumsbaserte, for å gjøre norsk økonomi mindre petroleumsavhengig.

Komiteen viser til at Norge har store naturressurser knyttet til blant annet landbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk. Komiteen mener det framover i større grad bør legges til rette for økt utnyttelse av disse ressursene med sikte på å utvikle lønnsomme og bærekraftige biobaserte petroleumserstatninger.

Komiteen mener biomasse kan gi mat og energi og i tillegg erstatte mange av de produktene vi i dag lager av olje.

Komiteen peker på at det, for å styrke den skogbaserte bioøkonomien, er avgjørende å få til helhetlige verdikjeder, helt fra planting av skog, bruk av tømmer, forskning på bruksområder, utvikling av markeder blant annet gjennom å øke kravet til innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel, og å endre avgifter slik at tømmeret vinner i konkurransen mot andre forurensende innsatsfaktorer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen Stoltenberg II har hatt en svært inkonsekvent holdning i avgiftspolitikken knyttet til biodrivstoff, noe som har medført en betydelig usikkerhet og et medfølgende etterslep på forskning og utvikling av nye biobaserte petroleumserstatninger.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble tatt en del viktige grep for å styrke bioøkonomien – altså verdiskaping med utgangspunkt i biomasse som høstes av jorda, skogen eller havet.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre blant annet ble foreslått fjerning av veibruksavgiften for biodiesel, og omsetningspåbudet ble økt fra 3,5 pst. til 5,5 pst.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at alt nå ligger til rette for at det investeres milliarder i å bygge opp produksjonskapasitet for slikt drivstoff i Norge.

Komiteen viser til at det langs den norske kysten er svært gunstig å dyrke alger. Komiteen viser til at det ennå ikke er mulig å se omfanget av mulighetene algene byr på, men at det nå forskes på nye bruksmuligheter for alger. Komiteen viser til at alger, tang og tare kan bli en bærekraftig del av bioøkonomien i framtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er behov for en bioøkonomistrategi i 2015, utarbeidet i et samarbeid mellom næringslivet, organisasjoner og regjeringen, der det fremmes overordnede og konkrete tiltak for å styrke bioøkonimien.

Flertallet peker på at tiltakene i bioøkonomistrategien må sikres finansiering i budsjettet for 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en bioøkonomistrategi i samarbeid mellom næringslivet, organisasjoner og regjeringen, der det fremmes overordnede og konkrete tiltak for å styrke bioøkonomien. Strategien fremmes i løpet av 2015.»

Det foreslås bevilget kr 44 088 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at mange gründere møter særlige utfordringer i den kritiske fasen mellom utviklingen av forretningsidé og kommersiell drift, av mange kalt «dødens dal». Disse medlemmer ønsker at flere skal lykkes med å forvandle sin idé til en vekstkraftig bedrift, og vil bistå gründere med kapital i tidlig fase slik at etablerte klynger, såkorn- og venturemiljø får flere «start-kandidater».

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i alternativt budsjett foreslo å etablere regionale akseleratorprogrammer rettet mot bedrifter i tidlig fase. Disse medlemmer viser til at ordningen innebærer at staten matcher privat investorkapital, slik at bevilgningen på 250 mill. kroner vil utløse totalt 500 mill. kroner i tidlig fase-kapital. Disse medlemmer vil styrke gründermiljøene i hele landet, og foreslo at det opprettes minst fem regionale programmer, på Vestlandet, Sørlandet, Østlandet, Midt-Norge og i Nord-Norge, som skal forvaltes lokalt av de beste klynge-, inkubator og TTO-miljøene. Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2014–2015), der Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 250 mill. kroner til et regionalt akseleratorprogram for gründerbedrifter.

Komiteen viser til satsingen på etablerertilskudd gjennom Innovasjon Norge. Dette er et meget treffsikkert virkemiddel for økt etablerer og gründersatsing i hele landet. Komiteen mener det er fornuftig å ha fokus på å styrke etablerte virkemidler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er behov for en samordnet og nasjonal forsknings- og kompetansestrategi for prosessindustrien, og viser til at dette er noe Norsk industri har gitt innspill om til regjeringen.

Disse medlemmer har i sitt alternative budsjett fremmet forslag om en nasjonal strategi «Prosess 21» hvor prosessindustrien i Norge sammen med myndighetene samles om en nasjonal og langsiktig strategi for utvikling av prosessindustrien på vei mot lavutslippsamfunnet. Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2014–2015) der Arbeiderpartiet foreslo en oppstartsbevilgning på 5 mill. kroner til dette prosjektet.

Komiteen har merket seg at næringsklyngene på Sørlandet samarbeider om etableringen av Mechatronic Innovation Lab, også kalt Sørlandslabben, som et senter for utvikling, testing pilotering og markedskvalifisering av nye og innovative teknologiske løsninger.

Komiteen ser at etablering av test- og demonstrasjonsanlegg er et viktig virkemiddel for å stimulere til økt vekst. Initiativet er viktig for å styrke verdiskapingen, gi økt omstillingsevne samt gi små og mellomstore bedrifter tilgang til pilot-testfasiliteter som i dag er forbeholdt store konsern. Dette vil også være et viktig virkemiddel for å videreutvikle nye forretningsmuligheter, blant annet innen fornybar energi, med basis i mechatronikk-kompetansen der Universitetet i Agder har en ledende posisjon. Komiteen mener derfor at dette initiativet er et viktig bidrag til å styrke konkurranseevnen i oljeservicesektoren, i tillegg til å flytte mer kompetanse og teknologi fra petroleums- til fornybarsektoren.

Komiteen viser til at MIL skal være en felles arena for forskning, innovasjon, utvikling og utdanning, og er et høyt prioritert tiltak i regionen. Komiteen viser til at MIL vil bidra til å møte industriens behov for avanserte laboratoriefasiliteter, og vil styrke samarbeidet med ledende forskningsmiljøer både i Agder og ved andre universiteter i Norge, så vel som internasjonalt. Komiteen viser til at tiltaket er viktig for å sikre utviklings- og omstillingsevnen i ledende industrimiljøer på Sørlandet og vil bidra til fortsatt vekst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i Innst. 2 S (2014–2015) foreslo en oppstartsbevilgning på 5 mill. kroner til dette prosjektet over kap. 900 post 31.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti foreslår 20 mill. kroner i tilskudd til Mechatronic Innovation Lab (MIL).

Det foreslås bevilget kr 33 800 000 på post 70

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er forundret over at regjeringen har meldt Norge ut av UNWTO uten evaluering av medlemskapet og uten at Stortinget er involvert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Norge meldte seg inn i FNs turistorganisasjon (UNWTO) i 2008. Medlemskapet har vist seg ikke å gi den nytten det var forventet å gi. Utmeldingen vil tre i kraft i andre halvår 2015. Disse medlemmer peker på at utmelding av internasjonale organisasjoner ligger innenfor regjeringens ansvarsområde.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 1 mill. kroner for å videreføre norsk medlemskap i FNs turistorganisasjon (UNWTO). Reiselivsnæringen er en betydningsfull næring for hele landet, og Senterpartiet mener en utmelding av FNs egen turistorganisasjon er et uheldig signal å sende.

Det foreslås bevilget kr 25 600 000 på post 73.

Komiteen merker seg at den delen av bevilgningene til Ungt Entreprenørskap som tidligere er gitt over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, er overført til Næringsdepartementets budsjett. Komiteen er enig i at den delen av midlene som er overført skal fokuseres mot det distriktspolitiske virkeområdet. Komiteen mener det er viktig at ungdom får erfaring med entreprenørskap tidlig og at Ungt Entreprenørskap har en unik stilling i Norge og er et godt kjent og populært tiltak for ungdom.

Det foreslås bevilget kr 2 100 000 på post 74

Komiteen viser til at reiselivsnæringen, sammen med gruvedrift og forskning, utgjør de tre grunnpilarene for videre samfunnsutvikling på Svalbard. Komiteen understreker at det er naturlig at staten bidrar sammen med næringslivet til å øke Svalbards attraktivitet som reisemål.

Det foreslås bevilget kr 12 600 000 på post 75.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til Nasjonalt Pilegrimssenter. Flertallet viser til vedtak høsten 2012 der Nasjonalt Pilegrimssenter (NPS) skulle etableres som et permanent senter. Tiltakene er siktet inn mot arbeidsfeltene miljø, næring, kirke og kultur. Tallet på pilegrimsfarere har økt, og det er blitt etablert en rekke overnattingsplasser. I tillegg er en ny nettside og en ny vandringsplanlegger for mobil utviklet. Flertallet viser til at budsjettavtalen reverserer kuttet i Prop. 1 S (2014–2015).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg II, høsten 2012, vedtok at Nasjonalt Pilegrimssenter skulle etableres som et permanent senter. Til tross for dette registrerer disse medlemmer at regjeringen Solberg på ny har foreslått å kutte bevilgningen på 2 mill. kroner til senteret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 2 mill. kroner til Nasjonalt Pilegrimssenter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti foreslo 2 mill. kroner til videreføring av Nasjonalt Pilegrimssenter. Dette medlem er glad for at samarbeidspartiene fikk på plass 2 mill. kroner til dette formålet i budsjettforliket.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 2 mill. kroner til Nasjonalt Pilegrimssenter.

Dette medlem viser videre til Senterpartiets alternative budsjett hvor det også er lagt inn 6 mill. kroner til Stiftinga Norsk Laksesenter.

Dette medlem viser også til at det i Senterpartiets alternative budsjett er lagt inn 3 mill. kroner til ny utstilling ved Norges fiskerimuseum i Bergen.

Det foreslås bevilget kr 120 200 000 på kap. 902 og kr 86 750 000 på kap. 3902.

Komiteen viser til at Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som både har nasjonal og internasjonal tillit. Et overordnet formål for Justervesenet er å sikre tillit til norske målinger og måleresultater. Justervesenets hovedbidrag til å oppnå dette målet er tilsyn med målinger, kalibreringstjenester av høy kvalitet og kompetanseutvikling og spredning.

Komiteen viser til at det er fastsatt tre hovedmål for Justervesenets virksomhet:

For det første skal Justervesenet sørge for forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverk på måleteknikkområdet. For det andre skal Justervesenet sikre trygghet for at måleresultater som brukes i økonomiske oppgjør er tilstrekkelig nøyaktige. For det tredje skal Justervesenet bidra til at målinger som utføres i næringslivet, forskningsinstitusjonene og forvaltningen, er sporbare og tilstrekkelig nøyaktige.

Komiteen vil følge Justervesenets deltakelse i EU-programmet European Metrology Programme for Innovation and Research (EMPIR) fra 2014 til 2020, og ser frem til å bli informert om dette arbeidet underveis.

Det foreslås bevilget kr 38 300 000 på kap. 903 post 1 og kr 33 900 000 på kap. 3903.

Komiteen viser til at Norsk akkrediterings overordnede mål er å sikre at norske varer og tjenester oppfyller strenge krav til kvalitet, særlig på områder som helse, miljø og sikkerhet. Virksomhet knyttet til utføring av akkrediteringer, andre godkjenningsordninger og relaterte aktiviteter, dekkes gjennom gebyrer.

Det foreslås bevilget kr 490 800 000 på kap. 904 og kr 642 750 000 på kap. 3904.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi og gi norske bedrifter et konkurransefortrinn. Ved å tilrettelegge for effektiv ressursbruk, økonomisk trygghet og riktige registeropplysninger, bidrar Brønnøysundregistrene til regjeringens arbeid med å fornye, forbedre og forenkle.

Komiteen mener Altinn er en suksess, og har vært et svært viktig virkemiddel i regjeringens arbeid med forenkling og effektivisering. Løsningen består av infrastruktur for utvikling og drift av sikre og brukervennlige digitale tjenester med tilknytning til de nasjonale felleskomponentene ID-porten, Folkeregisteret og Enhetsregisteret.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal sørge for at næringslivet har tilgang til nødvendig informasjon for å drive sin virksomhet, og at nødvendige oppgaveplikter kan utføres enklest mulig. For å styrke arbeidet med forenkling er det opprettet en egen forenklingsenhet ved Brønnøysundregistrene i 2013. Komiteen støtter at Brønnøysundregistrene i 2015 skal ha en aktiv rolle i forenklingsarbeidet gjennom ved å videreføre allerede igangsatte prosjekter, og ved å arbeide målrettet for å identifisere nye forenklingstiltak. Komiteen støtter regjeringen i ønsket om at kompetansen til Brønnøysundregistrene når det gjelder forenkling for næringslivet, skal utvikles vesentlig.

Komiteen mener det er viktig å sikre en tett integrering mellom Altinn og elektronisk postkasse. Dette vil legge til rette for en enklest mulig kommunikasjon for både bedrifter og privatpersoner.

Komiteen registrerer at leiekontrakten for Brønnøysundregistrenes lokaler utløper ved utgangen av 2020, og at det derfor er satt i gang et arbeid hvor Statsbygg prosjekterer nytt bygg for etaten. Videre at det er en utfordring de kommende år å oppgradere og fornye IKT-verktøyene, både for registerdriften og sikkerheten knyttet til disse.

Det foreslås bevilget kr 248 000 000 på kap. 905 og kr 75 000 000 på kap. 3905.

Komiteen viser til Norges geologiske undersøkelse (NGU) sin målsetting for virksomheten, beskrevet i Prop. 1 S (2014–2015).

Komiteen mener at NGU er en særdeles viktig etat i arbeidet for å oppnå langsiktig verdiskaping for geologiske ressurser. Komiteen viser til at i en tid med økende press på areal for utbygging o.a., er behovet for å øke omfanget av tilgjengelig geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging stort. Komiteen er opptatt av at arealforvaltningen og utbyggere bruker geologisk kunnskap om skredfare, fjellkvalitet, forurensning og natur- og landskapsressurser, og at etaten bidrar til at kunnskapsgrunnlaget styrkes.

Det foreslås bevilget kr 49 900 000 på kap. 906 og kr 800 000 på kap. 3906.

Komiteen har merket seg og støtter at Direktoratet for mineralforvaltningen (DMF) sin virksomhetsidé er å arbeide for at Norges mineralske ressurser skal forvaltes til det beste for samfunnet. DMF er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge og på Svalbard.

Komiteen viser til at bevilgningen på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet.

Komiteen merker seg at DMF aktivt arbeider med effektivisering og forenkling av arbeidsoppgaver, og med å tilpasse organisasjonen best mulig til de nye oppgavene etter mineralloven.

Komiteen har videre merket seg følgende hovedmål for etaten:

  • Sørge for forsvarlig bærekraftig forvaltning av mineralressursene.

  • Redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak.

  • Sørge for forsvarlig sikringstiltak.

  • Styrke kommunikasjon, kompetansebygging og brukerorientering.

  • Sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressursene på Svalbard.

Komiteen er enig i disse hovedmålene og understreker at det er viktig at hvert enkelt punkt får god måloppnåelse.

Komiteen viser til at forurensningssituasjonen i Folla elv og avrenning fra Folldal Gruver har ligget der som en utfordring i mange år. Komiteen vil peke på at det nå jobbes med å finne løsninger på utfordringene og er utålmodige med hensyn til å bedre situasjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen viderefører mineralkartleggingen i Sør-Norge, og fortsetter mineralkartleggingen i Nord-Norge ut over den periode som var planlagt av forrige regjering. Flertallet har merket seg at regjeringen har intensivert arbeidet med å forenkle og effektivisere beslutningsprosesser knyttet til plan- og bygningsloven, og støtter professoratet i mineralteknikk ved NTNU. Flertallet viser videre til at regjeringen er opptatt av å styrke kapasiteten og kompetansen i Direktoratet for mineralforvaltning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av at regjeringen følger opp mineralstrategien som ble lagt fram i 2013, og er tilfreds med at Utenriksministeren i spørretimen 19. november 2014 understreket følgende: «De fleste av beskrivelsene og tiltakene i strategi for mineralnæringen – som tidligere statsråd Giske fremmet – er det bred politisk enighet om.» Disse medlemmer forutsetter at regjeringen viser handlekraft og følger opp mineralstrategien.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen går god for deler av mineralstrategien fra 2013. Disse medlemmer påpeker at om denne hadde vært forelagt Stortinget for behandling, ville den ha hatt en mye bedre forankring. Dette ville gitt strategien en annen tyngde i forhold til uavklarte spørsmål som arealspørsmål, deponering etc. Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen viser handlekraft både i forhold til arealspørsmål, deponering og utarbeidelse av nye moderne krav til mineralnæringen. Der er regjeringens mål at den norske mineralnæringen skal være blant de mest moderne i verden. Det krever en politikk og forvaltning i verdensklasse. Disse medlemmer viser til at en strategi er en beskrivelse av den politikken regjeringen fører på et gitt område, og er ikke nødvendigvis forankret gjennom en stortingsmelding. Derfor vil strategien – formelt sett – ikke lenger være beskrivende for gjeldende politikk når regjeringen som har fremlagt strategien fratrer. Dette er imidlertid formaliteter. Det viktige er hvilken politikk som faktisk føres, hvilke tiltak som gjennomføres. De fleste beskrivelsene og tiltakene i strategi for mineralnæringen er det bred politisk enighet om.

Det foreslås bevilget kr 1 802 000 000 på kap. 909 post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.

Komiteen viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til andre land. Nettolønnsordningen innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift, og arbeidsgiveravgift for mannskaper innenfor ordningen. Komiteen viser til at taket innenfor nettolønnsordningen for sjøfolk ikke har blitt justert siden 2008. For 2015 foreslår regjeringen en prisjustering av taket i forhold til forventet prisvekst 2015. Dette er viktig for å bidra til at rammevilkårene for norsk maritim kompetanse blir mer konkurransedyktige i forhold til andre land. Komiteen viser til at regjeringen i mars 2014 nedsatte et eget partssammensatt utvalg som gjennomgikk fartsområdebegrensninger for skip i norske farvann registrert i det norske internasjonale skipsregister (NIS). Utvalget vurderte også innretningen av nettolønnsordningen. Utvalgets rapport som er overlevert regjeringen vil følges opp i forbindelse med arbeidet med regjeringens maritime strategi som lanseres i løpet av våren 2015. Regjeringen vil følge opp regjeringsplattformen og lovfeste nettolønnsordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, understreker betydningen av at nettolønnsordningen blir lovfestet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ser fram til den videre oppfølging fra regjeringens side av fartsområdeutvalgets rapport, og vil spesielt fremheve at det er behov for å løfte ordningene også for kystfart, nærskipsfart og Deep Sea i nær framtid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sjømannsorganisasjonenes utredning om muligheten for norske lønnsvilkår på norsk sokkel, og forventer at regjeringen fremmer sak for Stortinget om hvordan dette skal følges opp.

Disse medlemmer viser til at tilskuddsordningen for tiltak for sysselsetting av sjøfolk er viktig for å gi gode rammebetingelser for maritim næring, og for å sikre konkurransekraften til norske sjøfolk. Ordningen ble innført under regjeringen Stoltenberg i 2008, og har vært et viktig og forutsigbart tiltak. Disse medlemmer har merket seg at en samlet maritim næring har bedt om en økning av grensen for maksimal refusjonsutbetaling og en lovfesting av ordningen. Disse medlemmer viser videre til rapporten fra fartsområdeutvalget som ble overlevert Nærings- og fiskeridepartementet i september 2014, og mener det haster med å følge opp denne.

Disse medlemmer har forventninger til regjeringens maritime strategi. Disse medlemmer mener at rammevilkårene for maritim næring bør ha en bredest mulig politisk forankring. Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke ønsker en slik bred forankring i Stortinget gjennom en stortingsmelding. Dette ble bekreftet av svar på spørsmål til skriftlig besvarelse Dokument nr. 15:1200 (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 2 S (2014–2015), der Arbeiderpartiet foreslo å styrke nettolønnsordningen med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag. Arbeiderpartiet støtter regjeringens forslag om å øke taket for maksimal refusjonsutbetaling fra 198 000 kroner til 202 000 kroner, men foreslo i tillegg en tilpasning av ordningen for å hindre utflagging av Oslo–Kiel-ferjene til Color Line, og hindre at 685 ansatte i Color Line, med norske lønns- og arbeidsvilkår, mister sine jobber. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår å fjerne taket i ordningen og begrensningene på sikkerhetsbemanningen, og å inkludere alle i ordningen for passasjerskip i utenriksfart i NOR-registeret. Videre vises det til at Arbeiderpartiet har foreslått å fjerne taket i ordningen for passasjerskip som betjener strekningen Bergen–Kirkenes (Hurtigruta). Disse medlemmer ønsker samtidig å signalisere overfor nye eiere at Hurtigruta må forbli på norsk flagg.

Videre vil disse medlemmer kompensere for bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift med 25 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti foreslår å lønnsjustere nettolønnsordningen, og bevilge 40 mill. kroner mer over denne posten. Dette medlem viser til at taket i nettolønnsordningen har stått stille siden 2008, og at dette har medført en stadig forringelse av konkurransedyktigheten til norsk sjøfartsnæring. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen har sett behovet for å styrke nettolønnsordningen med prisjustering av taket. Dette medlem peker på at ordningen er knyttet til lønnsnivået for sjømenn, og at det dermed ikke vil være hensiktsmessig kun å prisjustere taket for å hindre videre forringing av konkurransedyktigheten til ordningen. Dette medlem mener det er avgjørende å lønnsjustere taket i nettolønnsordningen for å sikre at konkurransekraften til norskregistrerte skip ikke svekkes ytterligere. Dette vil være med på å sikre norsk maritim kompetanse, som er avgjørende for å bevare en komplett maritim verdikjede.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 40 mill. kroner til å lønnsjustere maksimumsbeløpet i nettolønnsordningen.

Dette medlem understreker betydningen norske sjøfolk har hatt, har og vil ha for den maritime verdiskapingen i Norge. Dette medlem mener derfor at budsjettpostens navn «tiltak for sysselsetting» er for snever ut fra den samfunnsmessige betydningen som nettolønnsordningen har. Dette medlem mener «Tiltak for å sikre realkompetanse i maritim sektor» er et langt mer dekkende navn på budsjettposten.

Det foreslås bevilget kr 347 300 000 på kap. 910 og kr 218 800 000 på kap. 3910.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er at Norge skal være en attraktiv flaggstat med høy sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier. Komiteen merker seg videre Sjøfartsdirektoratets hovedmål om sikre og miljøvennlige fartøy, godt kvalifiserte sjøfolk som har gode arbeids- og levevilkår, og at NIS og NOR skal være attraktive kvalitetsregistre. Komiteen legger til grunn at regjeringen vil sikre at direktoratet er i stand til å styrke dette arbeidet.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet skal føre lovpålagt tilsyn, dokumentkontroll og sertifisering for å påse at norske og utenlandske fartøyer og norske flyttbare innretninger tilfredsstiller gjeldende krav. Komiteen understreker at god kontroll, tilsyn, samt forebyggende og holdningsskapende arbeid innen sjøsikkerhet er avgjørende for skipsarbeideres sikkerhet og for å begrense ulykker og grunnstøtinger som kan medføre menneskelige, materielle eller miljømessige skader.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet skal være en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet og miljø gjennom å delta i organ som IMO, ILO, Paris MoU og EU.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet skal legge vekt på å være en moderne og effektiv sjøfartsadministrasjon, samt at direktoratet skal arbeide for å snu den negative utviklingen i NIS hvor det over tid har vært en nedgang i tallet på registrerte skip. Komiteen peker på at det slås fast at Sjøfartsdirektoratet skal effektivt og offensivt bidra til at det norske flagget er attraktivt for norske og utenlandske redere, eiere og de som arbeider om bord, slik at Norge forblir en verdensledende maritim nasjon. Komiteen mener det er viktig at regjeringen støtter opp om dette, og at styrking av det norske flagget blir en del av den maritime strategien.

Komiteen viser til at den maritime næringen skaper verdier for 160 mrd. kroner, og sysselsetter omtrent 110 000 personer. Komiteen peker på at det de siste årene har vært flere aktører som har pekt på at servicenivået i sjøfartsadministrasjonen med de nasjonale skipsregistrene – NOR og NIS – er for lavt. Komiteen mener det er avgjørende å styrke de nasjonale skipsregistrene for at flere skip skal velge å bære norsk flagg i hekken. Komiteen peker på at flere norskregistrerte skip er viktig for å styrke norsk maritim næring. Komiteen viser til at det er Sjøfartsdirektoratet som administrerer de nasjonale skipsregistrene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker på at å styrke Sjøfartsdirektoratet med 5 mill. kroner vil styrke tilgjengelighet og servicenivå for tjenester knyttet til NIS og NOR.

Det foreslås bevilget kr 101 700 000 på kap. 911 og kr 2 100 000 på kap. 3911.

Komiteen viser til at konkurranse gir bedre og mer effektiv utnyttelse av ressursene i økonomien og dermed mer velferd til alle. Velfungerende markeder er viktig for å videreutvikle norsk økonomi, og komiteen ser positivt på at Konkurransetilsynet har iverksatt en strategi – «myk håndheving» – der man varsler aktører og gjennom dialog og veiledning orienterer foretak som opptrer på en måte som kan være lovstridig, om innholdet i konkurransereglene. Komiteen ser dette som en konstruktiv tilnærming som også vil virke oppdragende på aktørene og øke kompetansen i markedet. En god dialog med partene for å avverge lovbrudd, vil virke ressursbesparende for alle parter.

Komiteen viser til at Konkurransetilsynet skal sørge for at konkurranse skjer på likeverdige betingelser og at ingen aktører har for stor markedsmakt eller får fordeler på bekostning av konkurrenter, leverandører eller forbrukere. Komiteen mener derfor at det er viktig med et tilsyn som har ambisjoner om å være av de fremste i verden på kompetanse når det gjelder markeds- og konkurranseovervåkning.

Det foreslås bevilget kr 7 000 000 på kap. 915.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at regjeringen foreslår å etablere et regelråd for næringslivet i løpet av 2015. Flertallet viser til at et regelråd kan vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig utredet, og om de er utformet slik at de oppnår sitt mål til en relativt sett lav administrativ kostnad for næringslivet. Flertallet viser til at undersøkelse fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Riksrevisjonen viser at konsekvensvurderingene knyttet til innføring av nytt regelverk ofte er for svake, og at byrdene for privat næringsliv ikke er grundig nok utredet.

Flertallet merker seg at Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet har fått i oppdrag av regjeringen å revidere utredningsinstruksen, og at regjeringen vil koordinere opprettelse av et regelråd og dets mandat med dette arbeidet.

Flertallet legger til grunn at arbeidet med revidering av utredningsinstruksen ferdigstilles etter samme tidsplan som etableringen av et regelråd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringen foreslår å bevilge 7 mill. kroner for å etablere et regelråd. Disse medlemmer stiller seg undrende til at en regjering som sier de er opptatt av forenkling innfører nytt byråkrati. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg i 2011 lanserte et forenklingsprosjekt med et historisk mål om å redusere næringslivets kostnader med 10 mrd. kroner innen utgangen av 2015. Disse medlemmer viser til at forenklingsprosjektet under regjeringen Stoltenberg var svært vellykket, og at det ved regjeringsskiftet var iverksatt tiltak som utgjorde en årlig besparelse for næringslivet på 5,4 mrd. kroner. Etter regjeringsskiftet høsten 2013 er forenklingsarbeidet bremset opp, noe oversikten over iverksatte forenklingstiltak som er oversendt finanskomiteen i brev av 9. oktober 2014 viser.

Disse medlemmer ser det som vesentlig at regjeringen viser gjennomføringskraft og iverksetter nye tiltak som bidrar til ytterligere forenklinger for norsk næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har videreført det gode forenklingsarbeidet fra den forrige regjeringen. Kalkylen på EDAG er justert slik at totalbesparelsen fra forrige regjering er 5,2 mrd. kroner. Dagens regjering har gjennomført en lang rekke nye tiltak slik at den årlige besparelse for næringslivet nå er 7,2 mrd. kroner. Disse medlemmer mener derfor regjeringen er i rute mot å oppnå et høyere mål enn forrige regjeringen. Det foreslåtte Regelrådet har ikke noe med selve forenklingsarbeidet å gjøre, men vil sikre at de utredninger som skal gjøres før innføringen av nye regler er gode. Slik innretningen av Regelrådet blir foreslått, vil ikke dette representere noe nytt byråkrati. Rent økonomisk skal det veldig liten tidsbesparelse per bedrift før kostnaden til Regelrådet er inntjent.

Disse medlemmer viser til at det nå er en langt mer omfattende politikk på området, og antall tiltak på arbeidslisten for forenklinger er mer enn doblet det siste året.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det som viktig å styrke den næringsrettede forskningen, og foreslår en rekke satsinger som skal bidra til dette i sitt alternative budsjett.

Arbeiderpartiets styrking av budsjettet – næringsrettet FoU

Departement, kap.

Beskrivelse

Beløp

KD

Kap. 925 post 1

Havforskningsinstituttet

10 mill.

Kap. 920 post 50

Forny 2020

20 mill.

Kap. 1137 post 50

Landbruksforskning, Norges forskningsråd

20 mill.

LMD

Kap. 1112 post 50

Veterinærinstituttet

10 mill.

Kap. 1112 post 51

Bioforsk

10 mill.

Kap. 1149 post 72

Økt bruk av tre

5 mill.

Kap. 1149 post 73

Skog-, klima- og energitiltak

5 mill.

Kap. 1149 post 74

Industrielt bruk av tre

5 mill.

NFD

Kap. 900 post 21

Prosess 21

5 mill.

Kap. 900 post 31

Sørlandslaben

5 mill.

Kap. 2421 post 72

Innovasjon Norge IFU/OFU

20 mill.

Kap. 2121 post 75

Innovasjon Norge – Marint verdiskapingsprogram

20 mill.

Kap. 2421 post 76

Miljøteknologiordningen

200 mill.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti foreslår å styrke tilskudd til forskning med 7,3 mill. kroner. Dette medlem ønsker å styrke den marine forskningen for å sikre økt innovasjon og nyskapning innen de viktigste vekstnæringene for Norge.

Komiteens medlem fra Venstre er opptatt av å styrke forskningen i næringslivet. Dette medlem viser til at det på denne bakgrunn i Venstres alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), foreslås å styrke den næringsrettede forskningen med 75,0 mill. kroner, som kommer i tillegg til satsing på spesifikke programmer. Dette medlem vil bidra til økt innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i maritim sektor. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015) der det på denne bakgrunn foreslås å styrke bevilgningen til Maroff-programmet med 5,0 mill. kroner. Dette medlem er opptatt av at Maroff-programmet skal bidra til en omstilling av norsk næringsliv, og redusere todelingen i norsk økonomi. Dette medlem er opptatt av å støtte opp om forsknings- og utviklingsprosjekter i næringslivet. Dette medlem viser til at Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) fungerer slik at offentlige midler stimulerer det private næringslivet til økt forskning innenfor egne prioriterte temaer. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det på denne bakgrunn foreslås å styrke bevilgningen til BIA med 75,0 mill. kroner.

Dette medlem vil øke muligheten til forsknings-, videreutdannings- og utviklingsprosjekter i næringslivet. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det på denne bakgrunn foreslås å etablere 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2015, og vil bevilge 9,4 mill. kroner til det formålet.

Dette medlem ønsker å styrke bevilgningen til fornying i offentlig sektor. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 25,0 mill. kroner til Forny2020.

Det foreslås bevilget kr 857 200 000 på kap. 922.

Komiteen viser til at teknologi som gjør bruk av verdensrommet, i løpet av de senere årene har fått stor betydning innen et stadig økende antall samfunnsområder. Dette gjelder bl.a. som tilrettelegger for verdiskaping, verktøy for samfunnssikkerhet og suverenitetsutøvelse og virkemiddel innen klima- og miljøpolitikken. Deltagelse i European Space Agency (ESA) og deltakelse i EUs romprogram Galileo sikrer Norge markedsadgang, tilgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer med vesentlig betydning for norsk næringsliv og forvaltning.

Komiteen har merket seg at satsingen på norsk romvirksomhet foregår gjennom deltakelse i internasjonalt samarbeid og supplerende nasjonale satsinger. Hovedlinjene i den norske satsingen på romvirksomhet er beskrevet i Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte.

Komiteen støtter de fire delmålene fra meldingen, som er:

  • Lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting.

  • Dekning av viktige samfunns-, og brukerbehov.

  • Bedre utnyttelse av internasjonalt samarbeid om romvirksomhet.

  • God nasjonal forvaltning av norsk romvirksomhet.

Komiteen har videre merket seg at deltakelsen sikrer Norge markedsadgang, tilgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer med vesentlig betydning for norsk næringsliv og forvaltning. Denne satsingen utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter. Samtidig er det et viktig bidrag for å ivareta strategisk viktige oppgaver som miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, redningstjeneste og sjøsikkerhet, noe komiteen ser som viktig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er tilfreds med at regjeringen, for å ivareta romvirksomheten under de forskjellige departementenes ansvarsområder, har etablert et koordineringsutvalg på embetsnivå. Utvalget får ansvar for informasjonsutveksling og samordning og ses som et godt verktøy for å nå regjeringens prioriterte mål for 2015 som er:

  • Utnytte mulighetene Norges deltagelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet åpner for norsk næringsliv og norske brukergrupper.

  • Legge til rette for utvikling av nasjonal rominfrastruktur som supplement til Norges deltagelse i internasjonalt samarbeid, der dette er nødvendig for å dekke særlige norske brukerbehov.

  • Legge til rette for at norsk satsing på romvirksomhet utløser verdiskaping i norsk næringsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at teknologi som gjør bruk av verdensrommet, i løpet av de senere årene har fått stor betydning innen et stadig økende antall samfunnsområder. Dette gjelder bl.a. som tilrettelegger for verdiskaping, verktøy for samfunnssikkerhet og suverenitetsutøvelse og virkemiddel innen klima- og miljøpolitikken. Deltagelse i European Space Agency (ESA) og deltakelse i EUs romprogram Galileo sikrer Norge markedsadgang, tilgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer med vesentlig betydning for norsk næringsliv og forvaltning.

Flertallet er tilfreds med budsjettforliket som muliggjør at Norge slutter seg til den neste finansielle perioden av Copernicus, som varer fra 2014–2020 gjennom nysalderingen. Totalbudsjettet for Copernicus i denne perioden er beregnet til 4,3 mrd. euro. Norges del av totalbudsjettet vil i tråd med vanlig praksis for EU-program tilsvare BNP-delen vår, for tiden 2,92 pst. I 2014 vil dette medføre en utbetaling til EU på om lag 137 mill. kroner. Budsjettforliket innebærer å øke post 73 EUs romprogrammer med 137 mill. kroner. I tillegg blir det foreslått å bevilge 5 mill. kroner over post 50 Norsk Romsenter og 25 mill. kroner over post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter. Disse bevilgningene vil gå til den nasjonale oppfølgingen som sikrer Norge størst mulig utbytte av deltagelsen i Copernicus.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser med bekymring på at regjeringen i sitt budsjettforslag ikke finner rom for å prioritere videre norsk deltakelse i Copernicus-programmet, som er EUs jordobservatorieprogram. Programmet skal støtte opp under bærekraftig ressursforvaltning, sivil sikkerhet, klima og miljø, og er viktig for datainnsamling og analyse med hensyn til havovervåkning, overvåking av klimaendringer og miljøtrusler, katastrofehåndtering og overvåking av rasfare. Disse medlemmer viser til at det var et samlet storting som vedtok St.meld. nr. 32, Mellom himmel og jord (2012–2013) i mai 2013, hvor norsk deltakelse i Copernicus støttes og anbefales. Med økt aktivitet i nordlige farvann og større synlige effekter av klimaendring er det viktig med gode satellittdata, og at Norge fortsatt skal kunne påvirke hva slags data som skal hentes inn. Disse medlemmer har merket seg at det fra både LO, NHO, Tekna, NITO, Forskerforbundet, Cicero, Nansensenteret, NIFRO og NILU, er blitt uttrykt bekymring for at dersom Norge trekker seg ut av programmet vil viktige forsknings- og kompetansemiljøer bli berørt, og det vil svekke norsk industris muligheter til å få kontrakter innen programmet. Disse medlemmer har videre merket seg at forretningsmulighetene knyttet til leveranser av deler til satellitter, styring og kontroll av satellitter, nedhenting av informasjon og prosessering og salg av informasjon ville blitt rammet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at bevilgningen til deltagelse i Copernicus-programmet foreslås videreført i budsjettforliket i Stortinget på 2014-budsjettet. Disse medlemmer støtter dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 167 mill. kroner til norsk deltagelse i EUs jordobservasjonsprogram Copernicus. I tillegg har Senterpartiet lagt inn 40 mill. kroner til nasjonale følgemidler innen romfart.

Dette medlem mener det var svært uheldig at regjeringen Solberg hadde brukt kutt i Copernicus som salderingspost i sitt budsjettforslag til Stortinget. Dette skaper usikkerhet om regjeringens vilje og evne til å støtte opp om norsk romfart. Dette medlem ser at dette passer inn i en næringsnøytral ramme og viser hvor feilslått regjeringens tilnærming til næringspolitikken er.

Det foreslås bevilget kr 47 450 000 på post 70 Tilskudd.

Komiteen støtter regjeringens ønsker om å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og andre land i Europa. Dette er positivt for verdiskapingen og bidrar til at norsk næringsliv kan få like gode vilkår som øvrig europeisk næringsliv. Komiteen ser at dette kan oppnås bl.a. gjennom EU-programmer som Norge kan delta i gjennom EØS-avtalen og bidrag til Europakommisjonens arbeid med det indre marked. Komiteen ser det som positivt at Norge deltar i og bidrar med midler til programmer og tiltak for et velfungerende indre marked. Midlene dekker en rekke tiltak for å gjennomgå og utvikle det indre marked.

Komiteen noterer seg at Europakommisjonen forventer å videreføre aktivitetene i 2015 i tråd med dagens ordning. Komiteen ser det som positivt at midlene finansierer en gjennomgang av regelverk for det indre marked for å se hvordan det kan forvaltes mer effektivt, samt hvordan det påvirker næringslivet og økonomien.

Komiteen registrerer at budsjettforslaget er basert på foreløpige anslag fra Europakommisjonen, og at det er knyttet usikkerhet til beløpene. Komiteen noterer seg at de endelige kontingentkravene fra Europakommisjonen kan avvike fra den fordelingen som er angitt i budsjettet, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at NHO under den åpne budsjetthøringen i næringskomiteen sa følgende:

«NHO beklager regjeringens beslutning om ikke å delta i EU-programmet COSME. Manglende kunnskap om EØS-avtalen hos bedriftene er en utfordring for å kunne utnytte mulighetene i det indre marked fullt ut. Informasjon- og rådgivingsnettverket, Entreprise Europe Network (EEN) er en sentral del av programmet. Det kommer ikke klart frem hvordan dette skal videreføres.»

Disse medlemmer støtter NHOs synspunkter og er uenige i regjeringens beslutning om å ikke delta i COSME.

Det foreslås bevilget kr 73 900 000 på kap. 930 post 70 Tilskudd.

Norsk Design- og Arkitektursenter ble opprettet 2. mai 2014 ved en omdanning av Norsk Designråd og Norsk Form. Komiteen støtter at hensikten med etableringen av senteret har vært å sikre en bedre utnyttelse av de statlige midlene på arkitektur- og designfeltet gjennom etablering av en mer slagkraftig og tydelig organisasjon.

Komiteen registrerer at stiftelsen og departementet i fellesskap skal utarbeide et mål og resultatstyringssystem for stiftelsen i 2015. Dette skal ses i sammenheng med et strategiarbeid hos stiftelsen. Strategiarbeidet skal også identifisere faglige retninger. Komiteen mener Norsk Design- og Arkitektursenter skal arbeide for hele landet, og styrke alle næringer der næringene har nasjonale fortrinn. Havnæringene er et eksempel på dette. Der har de ledende klyngene gått sammen for å samarbeide om design, for dermed å oppnå økt innovasjon på tvers av næringene. Dette bør være aktuelt for andre næringer også.

Det foreslås bevilget kr 233 400 000 på kap. 935

Komiteen viser til at Patentstyret er nasjonal myndighet for behandling av søknader om patent, varemerke og design. Etaten er også kompetansesenter for industrielle rettigheter.

Komiteen viser til at Stortinget våren 2013 behandlet Meld. St. 28 (2012–2013) Unike idear, store verdiar – om immaterielle verdiar og rettar. Hovedmålet med meldingen er at norske aktører skal bli bedre til å utnytte verdiskapingspotensialet som ligger i en god, riktig og strategisk anlagt håndtering av immaterielle verdier og rettigheter.

Komiteen er av den formening at budsjettforslaget for 2015 gjenspeiler Stortingets syn på immaterielle verdier og rettigheters økte betydning samt behovet for en videreutvikling av Patentstyret.

Komiteen har merket seg at Patentstyret har både inntektsgivende og ikke-inntektsgivende aktiviteter. De inntektsgivende aktivitetene blir finansiert gjennom gebyrer og avgifter og er i hovedsak knyttet til søknadsbehandlingen. Komiteen viser til at det er et mål at Patentstyrets utgifter og inntekter for inntektsgivende aktiviteter skal gå i balanse over tid.

Det foreslås bevilget kr 5 900 000 på kap. 936 og kr 500 000 på kap. 3936.

Komiteen viser til at hovudmålet for verksemda er å tilby brukarane, først og fremst næringslivet, effektiv og brukarvennleg adgang til rettstryggleik på området industrielle rettar, i form av høg kvalitetsmessig handsaming av klager.

Komiteen har merka seg at klagenemnda på kort tid etter oppstart har etablert ei forsvarleg og effektiv verksemd.

Komiteen har merka seg at klagegebyr berre i begrensa grad vil kunne dekkje nemnda sine utgifter og støttar den foreslegne løyvinga på posten.

Det foreslås bevilget kr 1 580 100 000 på kap. 2421 postene 50–78 og kr 140 000 000 på kap. 5325 postene 50–70.

Post 90 er en overslagsbevilgning og behandles av finanskomiteen.

Komiteen peker på at Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes viktigeste verktøy for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet.

Komiteen har merket seg at Innovasjon Norge i 2013 har ferdigstilt et helhetlig mål- og resultatstyringssystem. Komiteen peker på at Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionens næringsmessige muligheter.

Av hovedmålet er det utledet tre delmål, som komiteen støtter:

  • Flere gode gründere

  • Flere vekstkraftige bedrifter

  • Flere innovative næringsmiljøer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, og Venstre, viser til at budsjettavtalen for 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en styrking av bevilgningen til Innovasjon Norge på 225,6 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. I tillegg kommer midler satt av til nye såkornfond. Flertallet viser til at etablerertilskuddsordningen og miljøteknologiordningen, som forvaltes av Innovasjon Norge, er styrket betydelig i budsjettavtalen for 2015. Disse virkemidlene har høy innovasjonseffekt og er godt kjent i næringslivet. Den samlede bevilgningen til Innovasjon Norge gir en netto økning for selskapet, men flertallet viser videre til at budsjettforslaget innebærer en reduksjon i selskapets administrasjonsbevilgning. Flertallet viser til at budsjettavtalen som er inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en styrking av blant annet miljøteknologiordningen, noe som fører til at det beregnede behovet for omstillingskostnader reduseres til 41,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide dagens pilotprosjekt i Innovasjon Norge for forretningsengler til en nasjonal strategi.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at regjeringen satser på mer landsdekkende virkemidler innenfor virkemiddelapparatet. Dette innebærer på samme tid forslag om reduksjon av midlene til Innovasjon Norges bransjespesifikke virkemidler.

Flertallet vil påpeke at regjeringen ved å kutte i geografiske og bransjespesifikke virkemidler, forlater en aktiv næringspolitikk til fordel for en mer næringsnøytral næringspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen også i år kutter i tildelingen til fylkeskommunene sitt arbeid med regional næringsutvikling. Disse medlemmer viser til at regjeringen med dette svekker muligheten til at det kan drives aktiv næringspolitikk rundt om i landet, noe som er svært negativt.

Disse medlemmer er bekymret for regjeringens tilnærming til Innovasjon Norge. Disse medlemmer vil understreke at Innovasjon Norge ikke bare skal bidra med kapital, men også være en medspiller med næringslivet for å sikre økt verdiskaping i hele landet. Lokal tilstedeværelse og forankring av Innovasjon Norge er etter disse medlemmers syn en forutsetning for det. Regjeringen har satt i gang en prosess for å sentralisere og nedbemanne Innovasjon Norge. Det virker på disse medlemmer som regjeringen heller ikke evner å utnytte fylkeskommunene som partnere gjennom det felles eierskapet til Innovasjon Norge. Disse medlemmer viser til Meld. St. 22 (2011–2012) og Innst. 365 S (2011–2012). Disse medlemmer mener en kraftig omlegging av Innovasjon Norge må avvente til Stortinget har fått seg forelagt en helhetlig plan for selskapet. Disse medlemmer viser til at flertallsregjeringen Stoltenberg II forankret strategien med Innovasjon Norge i Stortinget. Disse medlemmer mener en mindretallsregjering burde gjøre det samme.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille arbeidet med omlegging av Innovasjon Norge i bero inntil Stortinget har fått seg forelagt en stortingsmelding om virkemiddelapparatet, herunder Innovasjon Norge.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i Innst. 2 S (2014–2015) foreslo å øke bevilgningen til de regionale utviklingsmidlene med 300 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås 680 mill. kroner til regionalpolitiske virkemidler, herunder tilskudd til fylkeskommunene for regional utvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, understreker retningsskiftet som ligger i regjeringens satsing på økte bevillinger til virkemidler som brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og FORNY2020. Dette er virkemidler som er svært målrettet mot næringsliv og som har høy innovasjonseffekt. Sammen med forbedringene i SkatteFUNN-ordningen, som går over Finansdepartementets budsjett, betyr dette et helt annet målrettet fokus mot næringslivsrettet forsknings- og innovasjonsinnsats enn det vi så under regjeringen Stoltenberg II.

Flertallet merker seg at budsjettbevilgningen «Basiskostnader» reduseres og at det forutsettes organisasjonsmessige tilpasninger og støtter dette. Flertallet vil understreke at regjeringen gjennom sine prioriteringer viser at de har høye ambisjoner for Innovasjon Norge både når det gjelder måling og styring av resultater og også med hensyn til å effektivisere og styrke organisasjonen. Alt er viktig for å sikre at ressursene brukes riktig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Formålet med Forny 2020 er verdiskapning gjennom kommersiell utnyttelse av forskningsresultater utført ved universiteter, høyskoler, helseforetak og institutter. Programmets viktigeste oppgave er å skaffe midler til innledende fase av kommersialiseringsarbeidet og gjøre prosjektene investorklare.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 2 S (2014–2015) der Arbeiderpartiet foreslår en økning på 20 mill. kroner i tillegg til regjeringens forslag til Forny 2020.

Komiteen støtter regjeringens økte satsing på Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) og Etablerertilskudd.

Komiteen viser til at Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er blant programmene som skårer høyest av alle programmene i Norges forskningsråd når det gjelder bedriftenes forventninger til økonomisk avkastning, både ved starten og etter avslutningen av prosjektene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er derfor tilfreds med at regjeringen viderefører den satsingen som regjeringen Stoltenberg hadde på ordningen, og støtter at den styrkes ytterligere. Flertallet viser til at dette vil bidra til å styrke FOU-satsinger på næringslivets premisser i bredden av norsk næringsliv gjennom en betydelig utlysning av nye prosjekter også i 2015.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser det som positivt at regjeringen styrker ordningen med landsdekkende etablerertilskudd, som skal stimulere flere til å starte bedrifter basert på nye ideer med stort verdiskapingspotensial.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg imidlertid at denne satsingen går på bekostning av andre viktige satsinger i Innovasjon Norge, som retter seg mot viktige næringer innen reiseliv, maritim- og marin sektor. Disse medlemmer merker seg også at det under den åpne budsjetthøringen var flere som etterlyste ytterligere finansieringsordninger for vekstbedrifter. Disse medlemmer støtter dette, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en ordning der staten stiller til rådighet tidligfasekapital for å bringe vekstbedrifter over «dødens dal».

Det foreslås bevilget kr 165 400 000 på post 70.

Komiteen merket seg at Innovasjon Norge under den åpne budsjetthøringen i næringskomiteen ga uttrykk for at det foreslåtte kuttet i basiskostnadene til Innovasjon Norge vil være udramatisk og vil kunne håndteres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, merker seg at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til basiskostnader i Innovasjon Norge med 35 mill. kroner på neste års budsjett, og at regjeringen varsler at det vil bli behov for organisasjonsmessige tilpasninger.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg dette, og forutsetter at Innovasjon Norge kan opprettholde et tjenestetilbud over hele landet, i tråd med de målsettinger Stortinget har satt.

Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet forutsetter at regionkontorene opprettholdes. Eventuelle endringer i Innovasjon Norges mål og organisasjonsstruktur fremmes for Stortinget på egnet måte.

Det foreslås bevilget kr 89 000 000 på post 71.

Komiteen er kjent med at Innovasjon Norges program for klyngeutvikling skal bidra til å forsterke innovasjons- og fornyelsesevnen i regionale innovasjonsmiljøer gjennom økt samspill og samarbeid innenfor næringslivet, og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. Komiteen ser det som svært positivt at Innovasjon Norge har fått på plass et nytt helhetlig klyngeprogram; Global Centers of Expertice (GCE), gjeldende fra 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til den åpne budsjetthøringen i komiteen, der det fra Innovasjon Norges side ble gitt uttrykk for at det innenfor budsjettrammene for 2015 vil være rom til å etablere ytterligere NCEer og GCEer.

Det foreslås bevilget kr 291 100 000 på post 72.

Komiteen viser til at FoU-kontrakter skal fremme forskning og utvikling av nye produkter, produksjonsprosesser og tjenester i bedriftene. Komiteen ser denne ordningen som viktig for å fremme innovasjon i bedriftene, samtidig som den bidrar til mer innovasjon i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å styrke ordningen med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti foreslår å styrke næringsrettet FOU med 100 mill. kroner. Dette medlem peker på at Kristelig Folkeparti, med den bevilgningen, særlig ønsker å styrke forskning på biobaserte petroleumserstatninger, som 2. generasjons biodiesel, og forskning for å forhindre lakselus og rømming av oppdrettslaks.

Det er ikke foreslått bevilgninger på post 73.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at ordningen med støtte til innkjøpskonsortium ble etablert for å bidra til at industrien skulle inngå nye langsiktige kraftavtaler, en vesentlig forutsetning for videreutvikling av den kraftintensive industrien. Da ordningen ble etablert, var prognoser og forventninger til utviklingen i kraftmarkedet slik at det var en utbredt oppfatning i industrien og kraftbransjen at det ville være krevende for industrien å finne lønnsomhet i inngåelse av nye kraftavtaler. Flertallet viser til at forventningene til utviklingen i kraftprisene og markedet er betydelig endret siden da. Industrien har de senere årene inngått et betydelig antall nye langsiktige kraftavtaler. Flertallet registrerer at det de senere årene har vært en forventning om fremtidig økt kraftproduksjon i et nordisk/europeisk kraftmarked og med tilhørende forventning om forholdsvis lave kraftpriser. Selv om det er en utfordrende situasjon for den kraftintensive industrien nå, så støtter flertallet konklusjonen om at behovet for en særskilt statlig støtteordning som skal bidra til at kraftintensive bedrifter går sammen om felles innkjøp av kraft, er lite. Flertallet støtter derfor at ordningen avvikles fra og med 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at regjeringen foreslår å legge ned ordningen med tilskudd til Innkjøpskonsortium for kjøp av kraft. Dette er en ordning som ble innført i 2010 av regjeringen Stoltenberg. Ordningen bidrar til at kraftintensiv industri går sammen og etablerer ett eller flere innkjøpskonsortier for kjøp av kraft på langsiktige vilkår. Ordningen har fungert godt, og i alt har 28 bedrifter fått tildelt 50 mill. kroner i perioden fra 2010.

Disse medlemmer mener det er viktig at industrien har langsiktige og forutsigbare rammevilkår, og ber regjeringen opprettholde ordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde ordningen med tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft.»

Det foreslås bevilget kr 455 200 000 på post 74.

Komiteen vil påpeke at midler til markedsføring av reiselivsbedrifter gir svært god uttelling for å få flere turister til Norge, og for å få nordmenn til å feriere mer i Norge. Gjennom en statlig støtteordning, som forutsetter egenfinansiering fra bedriftene, kan reiselivsbedrifter delfinansiere nasjonal og internasjonal markedsføring. Ordningen er et nyttig bidrag for en viktig vekstnæring i distriktene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det ble bevilget 20 mill. kroner til reiseliv, internasjonal markedsføring. Flertallet mener det er behov for å videreutvikle Norge som reiselivsmål, samt gjøre Norge bedre kjent som reiselivsdestinasjon internasjonalt. Reiselivsnæringen tar selv et ansvar for å markedsføre seg internasjonalt og gjør et betydelig arbeid på dette området. Flertallet mener imidlertid at dette arbeidet må understøttes av generisk markedsføring i regi av Innovasjon Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at næringsaktørene selv står for mesteparten av midlene til markedsføring. Dette flertallet vil vise til at Hurtigruten i samarbeid med mange aktører langs kysten har gjort en svært vellykket satsing på vinter og nordlysturisme. Også flyselskapet Norwegian kan fremheves som et godt eksempel på at markedsføring av reiselivsaktørene selv gir resultater.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet registrerer at samarbeidspartiene er blitt enige om å kutte bevilgningen med 20 mill. kroner, noe som er uheldig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og finansinnstillingen, der hele regjeringens kutt på 40 mill. kroner er reversert, slik at Innovasjon Norge kan videreføre den viktige innsatsen med å markedsføre norsk reiseliv i utlandet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 40 mill. kroner til markedsføringsmidler for norsk reiselivsnæring. Dette medlem mener den etablerte spleiseordningen, der Innovasjon Norges markedsføringsmidler matches med næringslivets egne midler, er en god ordning der staten er med å ta den nasjonale oppgaven det er å markedsføre Norge som reisemål. Dette medlem peker på at det er viktig med en god og samlet markedsføring for å sikre at den positive utviklingen for reiselivsnæringen fortsetter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor hele regjeringens kutt på 40 mill. kroner er reversert, slik at Innovasjon Norge kan videreføre sitt gode arbeid med å få flere turister til Norge.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge er et land med høyt kostnadsnivå som gjør det dyrt å feriere i Norge. Konkurransen om kundene er hard, og derfor er det viktig å styrke arbeidet med å gjøre Norge kjent og attraktivt for potensielle reisende. Dette medlem viser til at norsk reiselivsnæring primært består av mange små virksomheter rundt om i Norge. Dette medlem mener at reiselivsnæringen har behov for økt oppmerksomhet, og viser til Venstres alternative budsjett, jf, Innst. 2 S (2014–2015), der det bevilges 40 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at marint verdiskapingsprogram skal bidra til å realisere verdiskapingspotensialet i sjømatnæringen og at sjømatbedrifter omsetter markedskunnskap til økt lønnsomhet. Disse medlemmer viser til at programmet er spisset mot de bedriftene som har størst vekstpotensial innenfor gruppene sjømatprodusenter, bedrifter innen marine restråvarer og leverandører av teknologi og tjenester til sjømatnæringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det som uheldig at regjeringen ikke finner rom til å prioritere denne ordningen, og foreslår å opprettholde ordningen på neste års budsjett. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 20 mill. kroner til ordningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 20 mill. kroner til å opprettholde marint verdiskapningsprogram som foreslås kuttet i regjeringens forslag.

Det foreslås bevilget kr 230 000 000 på post 76.

Komiteen viser til at miljøteknologiordningen kan gi tilskudd til pilotprosjekter innenfor miljøteknologi og investeringsstøtte til pilot- og demonstrasjonsanlegg. Komiteen har merket seg at regjeringen øker bevilgningen til miljøteknologiordningen med 50 mill. kroner for 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene der det bevilges ytterligere 100 mill. kroner til miljøteknologiordningen til totalt 330 mill. kroner. Satsingen på miljøteknologi vil dermed ha økt fra knappe 100 mill. kroner i 2013.

Flertallet viser til at miljøteknologiordningen er treffsikker og møter et stort behov i næringslivet. Flertallet viser til at gjennom den økte satsingen vil flere bedrifter med relevante prosjekter få nødvendig støtte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at denne ordningen, som ble innført av regjeringen Stoltenberg II, i evalueringen nylig betegnes som en suksess. Disse medlemmer mener ordningen er viktig for å ruste norsk industri til å møte fremtidens krav til lavere klimagassutslipp og bidra til nye arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å øke bevilgningen med 200 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der Senterpartiet foreslår å styrke miljøteknologiordningen med 270 mill. kroner. Samlet betyr dette at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 500 mill. kroner til ordningen. Det er 170 mill. kroner mer enn flertallspartiene har fått til.

Det foreslås bevilget kr 4 300 000 på post 78.

Komiteen viser til at målsettingen er at såkornfondene skal bidra til å utløse kapital til investeringer i tidlig fase, og at fondene skal følge opp porteføljebedriftene og kunne gjøre oppfølgingsinvesteringer i mange år fremover. Komiteen viser til at fondene skal være privat drevet, ha 50 pst. privat kapital, og at staten skal bidra med risikoavlastning og med statlig egenkapital under forutsetning av at staten får avkastning på den delen av investeringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene inkluderer forslag om opprettelse av to nye såkornfond på 300 mill. kroner.

Flertallet viser til at det i forliket er foreslått satt av 89,25 mill. kroner i tapsfond (post 51), 45 mill. kroner til risikoavlastning (post 53), og 255 mill. kroner i statlig egenkapital (post 95) i finansinnstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 fikk Stoltenberg-regjeringen på plass midler til to nye såkornfond, og disse fondene er nå operative. Da Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst, ble behandlet, var det tverrpolitisk enighet om at det er behov for å etablere ytterligere fond. Disse medlemmer har merket seg at det i regjeringen Solbergs erklæring fremgår at regjeringen vil øke midlene til såkornfondene for å videreutvikle nye bedrifter og innovasjoner, men at dette ikke er fulgt opp i budsjettforslaget. Erfaringer viser at fra Stortinget vedtar opprettelse av et nytt fond, tar det minst ett år før fondet er operativt.

Under den åpne budsjetthøringen i næringskomiteen var det mange som mente det nå haster med å få nye såkornfond på plass.

Disse medlemmer merker seg at det i budsjettforliket i Stortinget ble besluttet å opprette to nye såkornfond. Disse medlemmer støtter dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 komme tilbake til Stortinget med en plan for etablering av nye såkornfond.»

Komiteen viser til at Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det ble bevilget 8 mill. kroner til SIVA. Flertallet viser til at SIVA er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele landet. SIVA har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Flertallet forutsetter at SIVA fortsatt kan gjennomføre effektiviseringer blant annet ved virksomheten i Nordvest-Russland for å frigjøre ressurser til inkubasjonsvirksomheten. Flertallet viser til budsjettforliket, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det ble bevilget 8 mill. kroner til SIVA. Dette vil gi selskapet muligheter til å styrke sin støtte til sentrale inkubasjonsmiljøer innenfor selskapets inkubasjonsprogram. Flertallet viser til at det er påvist gode resultater av inkubasjonsprogram, noe som er sentralt for nyskaping rundt i landet. Den økte bevilgningen gir gode muligheter for satsing i 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at regjeringen foreslår at bevilgningen til SIVA skal reduseres med 8,5 mill. kroner. Reduksjonen vil mest sannsynlig ramme virksomheten i Nordvest-Russland og selskapets eget arbeid med og tilrettelegging for nettverksaktiviteter mellom innovasjonsmiljøer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, der Arbeiderpartiet foreslo å reversere kuttet med 8 mill. kroner på kap. 2426.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til merknadene vedrørende Mechatronic Innovation Lab og ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 komme tilbake til Stortinget med en egen sak der SIVAs formålsbestemmelser justeres med sikte på satsing på pilot- og demonstrasjonsanlegg, i tråd med intensjonene i Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst. Det vises i denne forbindelse til Innst. 365 S (2011–2012), der en samlet næringskomité stilte seg bak følgende merknad:

«Komiteen er glad for at tilbodet av offentleg støtte til pilot- og demonstrasjonsanlegg skal utviklast vidare.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 fremme sak for Stortinget der SIVAs formålsbestemmelser justeres med sikte på satsing på pilot- og demonstrasjonsanlegg, i tråd med intensjonene i Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst.

Det vises i denne forbindelse til Innst. 365 S (2011–2012), der en samlet næringskomité stilte seg bak følgende merknad: 'Komiteen er glad for at tilbodet av offentleg støtte til pilot- og demonstrasjonsanlegg skal utviklast vidare'.»

Det foreslås bevilget kr 9 500 000 på kap. 5460.

Det vises til bevilgninger på kapitlene 2460, 5460 og 5614.

Komiteen viser til at GIEK er en statlig forvaltningsbedrift som har som formål å fremme norsk eksport og investeringer i utlandet gjennom å utstede garantier på vegne av den norske stat. Komiteen merker seg at GIEKs portefølje i stor grad reflekterer norsk kapitalvareeksport, og at leverandørindustrien til olje- og gass-sektoren og skipsfartsektoren står for ca. 90 pst. av ansvarsbeløpet. Komiteen merker seg at totalrammen under alminnelig ordning er på 145 mrd. kroner, og at denne rammen foreslås videreført på samme nivå neste år.

Komiteen viser til vedtak nr. 61 i Stortinget 1. desember 2014 under Innst. 1 S (2014–2015), Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Det foreslås bevilget kr 107 200 000 på kap. 2429 postene 70 Tilskudd og 71 Viderefakturerte utgifter, og kr 60 000 000 på kap. 5329 post 70 Gebyrer m.m.

90-poster behandles i finanskomiteen.

Det vises til bevilgninger på kapitlene 2429, 5329 og 5629.

Komiteen viser til at Eksportkreditt Norge AS er et 100 pst. statseid selskap som forvalter statens eksportkredittordning, som skal bidra til at norske eksportører kan konkurrere på like vilkår med andre eksportører med tilgang til nasjonale eksportkredittordninger. Komiteen ser det som positivt at undersøkelser som er gjennomført av Oxford Research på oppdrag fra Eksportkreditt Norge, viser at selskapets produkter og tjenester oppfattes å være både konkurransedyktige og godt tilpasset behovene i markedet, og at 73 pst. av respondentene i en kundeundersøkelse svarte at deres prosjekter ikke ville blir realisert, eller realisert i mindre skala, dersom Eksportkreditt Norge ikke hadde bidratt med finansiering.

Komiteen merker seg at Eksportkreditt Norge i 2015 særlig skal prioritere samarbeidet med Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK) for å forenkle prosesser overfor kunder og samarbeidspartnere, og at Eksportkreditt Norge videre skal prioritere å bistå i arbeidet med internasjonale reguleringer av eksportfinansiering.

Det foreslås bevilget kr 13 300 000 på kap. 940.

Komiteen viser til at Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) årleg stiller middel til disposisjon for næringslivsaktivitetar ved utanriksstasjonane, strategiske internasjonaliseringsprosjekt og til eventuell norsk deltaking på verdsutstilling. Komiteen merker seg at departementet spesielt skal arbeide med å vidareutvikle «Team Norway» som felles profilerings- og koordineringsplattform for departement, virkemiddelapparat, utanriksstasjoner og næringsliv for å få betre og meir heilskapleg fremjing av norske økonomiske interesser i utlandet. Komiteen har òg merka seg at Noreg ikkje skal delta på verdsutstillinga i Milano i 2015, grunna begrensa interesse frå næringslivet.

Det er ikkje foreslått løyving på post 73.

Komiteen har merka seg at Nærings- og fiskeridepartementet og Eksportfinans ASA er usamde om kva prinsipp som gjeld for berekning av oppgjeret ved førtidsinnfrielser av lån under 108-ordninga, og at det dermed er usikkerheit om løyvingsbehovet i 2015. Grunna usikkerheit om løyvingsbehovet har regjeringa ikkje føreslege løyving til Eksportfinans ASA neste år. Komiteen forutset at ingen kundar vert skadelidande på grunn av dette.

Det foreslås bevilget kr 23 800 000 på kap. 950 post 21 Spesielle driftsutgifter.

90-poster behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at forvaltningen av statens direkte eierskap i rundt 70 selskaper er fordelt på ulike departementer, og at Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierskap i 28 selskaper. Komiteen merker seg at den samlede verdien av eierinteressene i de kommersielle selskapene i Nærings- og fiskeridepartementets portefølje var på 331 mrd. kroner pr. 31. desember 2013, mot 277 mrd. kroner året før. Komiteen viser til at rammene for regjeringens eierskapspolitikk de neste årene er presentert i eierskapsmeldingen, Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap. Komiteen legger opp til at eierskapsmeldingen blir ferdigbehandlet i Stortinget i februar 2015.

Komiteen legger til grunn at eventuelt nye fullmakter vil bli behandlet i forbindelse med Meld. St. 27 (2013–2014) Eierskapsmeldingen.

Komiteen viser til at det av næringskomiteens foreløpige innstilling til behandling av Prop. 1 S (2014–2015) fremgår at den legger opp til å utsette behandlingen av forslag om fullmakter til endring av statens eierandel i forskjellige selskaper til Stortinget har behandlet eierskapsmeldingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, forutsetter at det ikke omfatter allerede gitte fullmakter, som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet 2014, og legger til grunn at de videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2015 kan:

  • 1. selge aksjene i SAS AB i forbindelse med en industriell løsning.

  • 2. redusere statens eierandel i SAS AB ned til 7,5 pst. ved framtidige konverteringer av obligasjonslån til aksjekapital i selskapet.

  • 3. selge samtlige aksjer i Entra ASA.

  • 4. selge samtlige aksjer i Mesta AS.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2015 kan:

  • 1. selge aksjer i SAS AB i forbindelse med en industriell løsning.

  • 2. redusere statens eierandel i SAS AB ned til 7,5 pst. ved fremtidige konverteringer av obligasjonslån til aksjekapital i selskapet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vurdere salgsfullmaktene for Mesta AS og Entra AS i forbindelse med behandling av Eierskapsmeldingen.

Det foreslås bevilget kr 19 000 000 på kap. 923.

Komiteen støtter at virksomheten til Kings Bay særlig skal ha som mål å yte tjenester til og fremme forskning og vitenskapelig virksomhet, og bidra til å utvikle Ny-Ålesund som et norsk senter for internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskning.

Komiteen mener de marine næringer har et betydelig verdiskapingspotensial, jf. Meld. St. 22 (2012–2013). Det gjelder både villfisk og oppdrett, i tillegg til f.eks. nye arter lenger ned i næringskjeden. For å utnytte dette potensialet mener komiteen at det er særdeles viktig med en opptrapping av bestandsforskningen både ved Havforskningsinstituttet og andre forskningsmiljø som jobber med marin forskning.

Regjeringen må i den varslede stortingsmeldingen om fremtidig vekst i havbruksnæringen komme med tiltak for å legge til rette for forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst, og hvor tiltakene tar utgangspunkt i den stadig økende kunnskap om miljøeffekter av havbruk. Komiteen noterer samtidig at det er på høring en ordning for finansiering av rømt oppdrettslaks i elver hvor forekomsten av rømt laks er for høy, basert på prinsippet om forurenser betaler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det ble bevilget 10 mill. kroner til Havforskningsinstituttets bestandsforskning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 10 mill. kroner til Havforskningsinstituttet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er fornøyde med den sterke satsingen på forskning, og påpeker at denne blir forsterket med økningen på 5 mill. kroner til marin forskning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett ble foreslått å styrke basisbevilgningen for de teknisk-industrielle forskningsinstituttene med 29,3 mill. kroner. Som en følge av budsjettforliket foreslås denne økte bevilgningen justert til 19,3 mill. kroner. Flertallet viser til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett ble foreslått å styrke bevilgningen til programmer for muliggjørende teknologier med 10 mill. kroner. Som en følge av budsjettforliket foreslås denne økte bevilgningen kuttet.

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 9 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 9.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, KrF, V Budsjettforlik

Utgifter (i tusen kroner)

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter

335 913

335 586 (-327)

21

Spesielle driftsutgifter

44 088

44 021 (-67)

75

Tilskudd til særskilte prosjekter

12 600

14 600 (+2 000)

902

Justervesenet

1

Driftsutgifter

117 800

117 680 (-120)

21

Spesielle driftsutgifter

2 400

2 398 (-2)

903

Norsk akkreditering

1

Driftsutgifter

38 300

38 260 (-40)

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter

293 300

292 991 (-309)

22

Forvaltning av Altinn-løsningen

197 500

197 270 (-230)

905

Norges geologiske undersøkelse

1

Driftsutgifter

178 500

178 314 (-186)

21

Spesielle driftsutgifter

69 500

69 426 (-74)

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Driftsutgifter

29 300

29 272 (-28)

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter

347 300

351 927 (+4 627)

911

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter

91 700

91 613 (-87)

23

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

10 000

9 990 (-10)

922

Romvirksomhet

50

Norsk Romsenter

59 900

59 842 (-58)

935

Patentstyret

1

Driftsutgifter

233 400

233 157 (-243)

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Driftsutgifter

5 900

5 894 (-6)

940

Internasjonaliseringstiltak

21

Spesielle driftsutgifter

13 300

13 287 (-13)

950

Forvaltning av statlig eierskap

21

Spesielle driftsutgifter

23 800

23 774 (-26)

2421

Innovasjon Norge

51

Tapsfond, såkornkapitalfond

0

89 250 (+89 250)

53

Risikoavlastning for nye såkornfond

0

45 000 (+45 000)

70

Basiskostnader

165 400

165 048 (-352)

74

Reiseliv, profilering og kompetanse

455 200

475 200 (+20 000)

76

Miljøteknologi

230 000

330 000 (+100 000)

2429

Eksportkreditt Norge AS

70

Tilskudd

107 000

106 895 (-105)

Sum utgifter rammeområde 9

6 690 051

6 948 645 (+258 594)

Inntekter (i tusen kroner)

3902

Justervesenet

1

Gebyrinntekter

69 750

69 679 (-71)

3

Inntekter fra salg av tjenester

14 500

14 489 (-11)

4

Oppdragsinntekter

2 500

2 498 (-2)

3903

Norsk akkreditering

1

Gebyrinntekter og andre inntekter

33 900

33 867 (-33)

3904

Brønnøysundregistrene

1

Gebyrinntekter

525 000

524 500 (-500)

2

Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

29 350

29 319 (-31)

3

Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen

88 400

88 343 (-57)

3905

Norges geologiske undersøkelse

1

Oppdragsinntekter

27 800

27 773 (-27)

2

Tilskudd til samfinansieringsprosjekter

47 200

47 153 (-47)

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

2

Behandlingsgebyrer

700

699 (-1)

3910

Sjøfartsdirektoratet

1

Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

157 300

157 147 (-153)

2

Maritime personellsertifikater

12 700

12 688 (-12)

4

Gebyrer for skip i NIS

40 500

40 460 (-40)

3911

Konkurransetilsynet

1

Klagegebyr

2 000

1 998 (-2)

3935

Patentstyret

1

Inntekter av informasjonstjenester

7 500

7 493 (-7)

2

Inntekter knyttet til NPI

5 300

5 295 (-5)

3

Gebyrer immaterielle rettigheter

42 200

42 159 (-41)

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Gebyrer

500

499 (-1)

Sum inntekter rammeområde 9

2 977 330

2 976 289 (-1 041)

Sum netto rammeområde 9

3 712 721

3 972 356 (+259 635)

Forrige kapittelNeste kapittel