Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler
og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S (2014–2015).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 12
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S (2014–2015) |
| | | |
Utgifter |
Olje- og energidepartementet |
1800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 165 838 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 70 og 72 | 25 500 000 |
| 50 | Overføring til Sametinget, kan overføres
| 1 000 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner
mv., kan overføres | 1 550 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 12 400 000 |
| 72 | Tilskudd til olje- og energiformål,
kan overføres, kan nyttes under
post 21 | 2 000 000 |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter | 256 900 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres
| 153 600 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 3 000 000 |
1815 | | Petoro AS | |
| 70 | Administrasjon | 322 000 000 |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland AS | 3 500 000 |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk kontinentalsokkel, kan overføres | 26 000 000 |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | |
| 1 | Driftsutgifter | 487 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres
| 74 900 000 |
| 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres,
kan nyttes under postene 60 og 72 | 238 600 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 4 900 000 |
| 60 | Tilskudd til flom- og skredforebygging,
kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72 | 14 000 000 |
| 72 | Tilskudd til flom- og skredforebygging,
kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60 | 2 000 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer,
kan overføres | 20 000 000 |
| 74 | Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak,
kan overføres | 10 600 000 |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 418 000 000 |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling,
kan overføres, kan nyttes under post 71 | 22 400 000 |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd
| 695 000 000 |
| 70 | Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak,
kan overføres | 30 400 000 |
| 71 | Tilskudd til forsvaltningsrettet forskning
og utvikling, kan overføres, kan nyttes under post 22 | 4 000 000 |
| 72 | Tilskudd til INTSOK | 17 000 000 |
| 73 | Tilskudd til INTPOW | 4 000 000 |
1840 | | CO2-håndtering | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres
| 5 000 000 |
| 50 | CLIMIT | 200 000 000 |
| 70 | Gassnova SF, kan overføres | 113 000 000 |
| 71 | Forskningstjenester, TCM DA, kan overføres
| 1 747 000 000 |
| 72 | Lån, TCM DA, kan overføres | 65 000 000 |
| 75 | Tilskudd, CO2-håndtering
internasjonalt, kan overføres | 1 000 000 |
Statlig petroleumsvirksomhet |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | |
| 30 | Investeringer | 38 000 000 000 |
Statens forretningsdrift |
2490 | | NVE Anlegg | |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -67 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 61 300 000 |
| | 3 Avskrivninger | 5 000 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 700 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 4 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 44 151 088 000 |
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
4800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 2 000 000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Gassco | 1 100 000 |
4810 | | Oljedirektoratet | |
| 1 | Gebyrinntekter | 26 000 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 71 400 000 |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 150 000 |
4820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | |
| 1 | Gebyrinntekter | 70 000 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 71 000 000 |
| 40 | Flom- og skredforebygging | 19 000 000 |
4825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | |
| 85 | Fondsavkastning | 1 418 000 000 |
4840 | | CO2-håndtering | |
| 80 | Renter, TCM DA | 59 000 000 |
| 86 | Avdrag, TCM DA | 1 156 000 000 |
Inntekter fra statlig
petroleumsvirksomhet |
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | |
| 24 | Driftsresultat: | 121 000 000 000 |
| | 1 Driftsinntekter | 188 800 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | -33 400 000 000 |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter | -2 000 000 000 |
| | 4 Avskrivninger | -26 700 000 000 |
| | 5 Renter av statens kapital | -5 700 000 000 |
| 30 | Avskrivninger | 26 700 000 000 |
| 80 | Renter av statens kapital | 5 700 000 000 |
| | | |
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i
samband med nybygg, anlegg mv. |
5490 | | NVE Anlegg | |
| 1 | Salg av utstyr mv. | 200 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 156 303 850 000 |
| | Netto rammeområde
12 | -112 152 762 000 |
Komiteen har ved Stortingets
vedtak 16. oktober 2014 fått tildelt kapitler under rammeområde
12 Olje og energi, jf. Innst. 1 S (2014–2015). Ved Stortingets vedtak
1. desember 2014 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt
til kr 112 085 249 000, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener stabil energiforsyning er grunnleggende
for et moderne velferdssamfunn, og et konkurransefortrinn for norsk
industri. Disse medlemmer vil videreutvikle norsk
energibransje og sørge for gode og stabile rammebetingelser for
petroleumssektoren og fornybar energi i Norge. Disse medlemmer vil
at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energiproduksjon
og -forbruk, blant annet innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og
andre fornybare energiformer.
Disse medlemmer ser positivt
på regjeringens forslag til å bedre rammevilkårene for aktører som
ønsker å satse innen bygging og produksjon av grønn energi gjennom
blant annet å foreslå innført gunstigere avskrivningsregler for
vindkraftanlegg. Det vil legge til rette for at en større del av
vindkraftutbyggingene i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet
kan skje i Norge.
Disse medlemmer er også positive
til at regjeringen foreslår å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt
slik at flere småkraftverk fritas for denne skatten.
Disse medlemmer viser til at
olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi. Den bidrar
til arbeidsplasser og nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling
over hele landet. Det er behov for kontinuerlig kompetanse- og teknologiutvikling
dersom man skal opprettholde aktiviteten på norsk sokkel og innfri
det tverrpolitiske målet fra Meld. St. 28 (2010–2011) om økt utvinningsgrad
fra felt i produksjon. Disse medlemmer er derfor
tilfreds med at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til petroleumsforskning
i 2015, og at Petoro AS styrkes i 2015. Disse medlemmer er
opptatt av at utvinning av olje og gass må skje på mest mulig ressurseffektiv
og miljøvennlig måte.
Disse medlemmer viser til at
forbrenning av kull, olje og gass står for 80 pst. av de samlede
klimagassutslippene. Disse medlemmer mener det derfor
er viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og
lagring av CO2. Disse medlemmer bemerker
at dersom CO2-håndtering skal være et
effektivt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, må kostnadene
ved å bruke denne teknologien reduseres betydelig. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen har store ambisjoner
om å bidra til dette gjennom en bred satsing på CO2-håndtering.
Samtidig er det avgjørende at Norge bruker ressursene riktig. Disse
medlemmer mener derfor det er fornuftig at regjeringen har
utarbeidet en ny strategi for Norges satsing på CCS (Carbon capture and
storage).
Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når
det gjelder fornybar energi, anser disse medlemmer det
som nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft
innenlands, samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas.
De store investeringene som skal gjøres i sentral- og regionalnettet
frem mot 2020, forutsetter en mer rasjonell nettstruktur med robuste
og kompetente nettselskaper som er i stand til å ivareta kundenes
behov for nettjenester.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for en god infrastruktur for kraftutveksling med utlandet. Disse
medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet høsten
2014 har gitt Statnett SF konsesjon til to nye utenlandsforbindelser
for kraft; en til Tyskland og en til Storbritannia. Til sammen vil dette
kunne øke Norges kapasitet for kraftutveksling med utlandet med
nesten 50 pst. Disse medlemmer vil bemerke at muligheten
for kraftutvekslingen med Tyskland og Storbritannia vil kunne gi
en bedre utnyttelse av kraftsystemene, og bidra til økt verdiskaping.
Disse kablene er viktige for at Norge skal lykkes med satsingen
på økt produksjon av fornybar energi.
Disse medlemmer mener den mest
miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Norge har et stort
potensial for energieffektivisering innen alle sektorer.
Disse medlemmer imøteser derfor
regjeringens varslede forslag til innføring av skattefradrag for
ENØK-tiltak i husholdningene. Frem til en slik ordning er på plass,
foreslår regjeringen å gjøre dagens ENØK-ordning til en rettighetsbasert
ordning, noe disse medlemmer støtter.
Disse medlemmer forutsetter at
Norge investerer i forskning og utvikling av ny teknologi som kan
bidra til å realisere et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at regjeringen foreslår å styrke Fondet for
klima, fornybar energi og energiomlegging.
Disse medlemmer mener at Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle med hensyn
til å forvalte vannkraftressursene og energimarkedet på en helhetlig
og framtidsrettet måte. I tillegg spiller NVE en viktig rolle i
forhold til beredskap mot flom og naturskade. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at bevilgningen til NVE til flom- og skredforebygging
foreslås økt sammenlignet med den ordinære budsjettrammen for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren
og Terje Aasland, mener klimapolitikken må danne en ramme
rundt all politikk. Både utslippsreduksjoner og klimatilpassing
angår de fleste departement og politikkområder. Skal vi lykkes i
å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, mener disse medlemmer at
Norges klimainnsats må styrkes både innenlands og utenlands. Disse
medlemmer mener 2015 vil bli et avgjørende år i nasjonal
og internasjonal klimapolitikk. Det internasjonale klimapanelet
og flere andre aktører har den seneste tiden presentert rapporter
som understreker alvoret i klimaproblemet, og som tegner et dystert
bilde av framtiden dersom vi ikke lykkes i klimapolitikken. Slik disse
medlemmer ser det, vil de politiske vedtakene som fattes
i denne stortingsperioden være avgjørende for hvordan
Norges utvikling mot lavutslippssamfunnet skal være. Disse
medlemmer mener derfor det er oppsiktsvekkende at regjeringen
i en slik tid har valgt å legge fram et budsjett som tar Norge i
feil retning i klimapolitikken.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett hvor viktige grep for å ta Norge mot lavutslippssamfunnet
er gitt prioritet. Disse medlemmer mener Norge har
et kompetanse-, kunnskaps- og teknologigrunnlag som setter oss godt i
stand til å møte utfordringene og legge grunnlaget for grønne arbeidsplasser
og klimavennlig vekst i Norge.
Disse medlemmer vil legge til
rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet gjennom en aktiv
næringspolitikk. Dette innebærer at det må legges en politisk ramme
rundt våre naturressurser som underbygger framtidens muligheter
og behov for verdiskaping og trygge arbeidsplasser. Norges store naturressurser
skal forvaltes i et evighetsperspektiv. Dagens generasjon har ingen
forrang på bekostning av de kommende generasjoner. Derfor skal vi
underbygge begrepet bærekraftig forvaltning hvor vårt hovedmål er
at vi ikke skal føre en politikk som forringer kommende generasjoners
muligheter. Disse medlemmer viser til at politikkens
fundament må baseres på at naturressursene er hele folkets eiendom og
skal forvaltes på en slik måte at verdiene tilhører fellesskapet
og gir alle flere muligheter.
Disse medlemmer viser til at
energi og næringsutvikling henger nært sammen. En sikker tilgang
på elektrisitet til konkurransedyktige betingelser er en viktig
forutsetning for å styrke utviklingsmulighetene for norsk næringsliv.
I tillegg er elektrisitet en kritisk innsatsfaktor for å holde helt
vitale deler av samfunnet operativt. Disse medlemmer mener
derfor det må tas et sterkere ansvar for at denne samfunnskritiske
infrastrukturen er optimalt innrettet til enhver tid. Disse
medlemmer vil derfor fortsatt ha ett sterkt fokus på å ytterligere
forbedre og utvikle elektrisitetsforsyningen i Norge. Disse medlemmer viser
til at elektrisitetsforsyningen vil endres betraktelig i årene fremover.
Intelligente systemer, mer effektuttak i korte perioder, økt andel uregulerbar
kraft og endret forbruksmønster er noe av det som vil stille nye
krav til framtidens elektrisitetsforsyning.
Disse medlemmer viser til at
en av kvalitetene i det norske elektrisitetssystemet er kraftforedlende
industri som gjør systemet mer robust. Prognosene viser at det går
mot et betydelig kraftoverskudd i Norden. Disse medlemmer mener
dette kan gi Norge nye muligheter for å skape en forsterket industriell
posisjon i årene som kommer. Industriell produksjon som understøttes
av fornybar energi som en av de viktigste innsatsfaktorene vil i
mange tilfeller være svært framtidsretta. Strenge krav til miljø
og klimagassutslipp vil underbygge Norges posisjon til å produsere
varer og produkter verden etterspør med et svært gunstig klima-
og miljøfotavtrykk i framtiden.
Disse medlemmer mener derfor
det er viktig at Norge i større grad tiltrekker seg investeringer for
å bygge ut mer fornybar elektrisitetsproduksjon innenfor sertifikatmarkedet
vi deler med Sverige. Disse medlemmer mener derfor
at det var riktig av regjeringen å foreslå forbedra avskrivningsregler for
vindkraft i Norge. Disse medlemmer mener allikevel
at regjeringens forslag er for lite konkretisert. Disse medlemmer foreslår
derfor at det innføres en teknologinøytral «grønn merasvkrivning»
på 40 pst. de fire første årene. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning
være den beste løsningen for å styrke fornybarinvesteringene i Norge.
Disse medlemmer viser til at
flere steder har vi nok en gang sett hvilke store ødeleggelser flom og
ras fører til. Dette er en sterk påminnelse om en av vår framtids
store utfordringer med et villere og våtere vær som følge av klimaendringene. Disse medlemmer mener
derfor at vi på en langt bedre måte må forberede oss på å møte hyppigere
flom, ras og ekstremvær. For å møte framtida på en tryggest mulig
måte er det viktig at den samla innsatsen i arbeidet for å hindre
skader som følge av flom og skred forsterkes. Samfunnsbyggingen
må derfor klare å gjennomføre en god klimatilpassing slik at vi
kan bygge et samfunn som er robust også i møte med hendelser som
flom og ras.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende at kapasiteten til Norges Vassdrags- og energidirektorat
(NVE) styrkes i årene framover. Det må derfor legges til rette for
at man utvikler og bygger ut NVE sin kompetanse slik at man forsterker
mulighetene til å bistå kommunene på en enda bedre måte enn i dag. I
tiden framover er det viktig at kommunesektoren sikres mer støtte
i arbeidet med å kartlegge risiko og til å iverksette effektive
forebyggende tiltak. Disse medlemmer vil derfor be
regjeringen om allerede ved revidert budsjett å fremlegge en tidsplan
og samtidige avsette tilstrekkelige midler til NVE slik at man kommer
à jour blant annet med faresonekartleggingen og gjenoppbygging av
allerede rammede områder. Disse medlemmer mener det
er nødvendig å gjennomgå regelverket for kompensasjon til kommuner
som rammes av naturskade. Målet er at man i større grad kan sikre
forutsigbarhet ved at staten i større grad påtar seg et økonomisk
ansvar i de tilfeller hvor kommunene rammes.
Disse medlemmer viser til at
petroleumspolitikken bygger på at olje- og gassressursene tilhører fellesskapet,
og at grunnrenten (den ekstra lønnsomheten i næringen) skal føres
tilbake til fellesskapet. Forvaltningen av havområdene skal skje
ut fra en helhetlig og økosystembasert tilnærming.
Disse medlemmer mener at petroleumsvirksomheten
må baseres på det til enhver tid beste av kunnskap, erfaring og
teknologi, og reguleres av strenge miljøkrav. Disse medlemmer har
som ambisjon at Norge skal være verdensledende innen helse, miljø
og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, og har verdens strengeste
miljøkrav. Disse medlemmer har merket seg at Stortingets
forutsetninger om at forvaltningsplanene skal rulleres jevnlig med
ny kunnskap, er brutt av dagens regjering. I forvaltningsplanen
for Norskehavet har Stortinget tidligere slått fast at planen skal
rulleres i løpet av 2014. Disse medlemmer erkjenner
at dette nå ikke kan skje til tross for tidligere føringer i fra
Stortinget. Disse medlemmer legger til grunn at dette
henger sammen med at regjeringen på dette området har et ønske om
å føre en politikk som ikke samsvarer med flertallet i Stortinget.
Arbeiderpartiet mener dette underbygger en regjering som er svak
i sin definisjon av bærekraftprinsippet. Disse medlemmer understreker
at det er lite tilfredsstillende at regjeringen ikke har informert
Stortinget om at man hadde intensjoner om å fravike Stortingets
uttrykte vilje i denne saken.
Disse medlemmer understreker
at i løpet av over 40 år med olje- og gassvirksomhet i Norge har vi
bygget opp et kompetanse- og kunnskapsgrunnlag som vil være uvurderlig
i den videre utviklingen av grønne arbeidsplasser, ny klimateknologi
og industriell utvikling i Norge.
Disse medlemmer viser til at
verden må forbruke mindre fossil energi om vi skal nå målene i klimapolitikken.
Kullkraft må fases ut, men også olje og gass vil merke store endringer
globalt. I en verden hvor utslipp av CO2 prises
og reguleres hardere, må den produksjonen av olje- og gass det globale
samfunnet trenger ha lave produksjonsutslipp og være så miljøvennlig
som mulig for å opprettholde konkurransekraften. Norsk oljesektor
har et fortrinn her, men det vil kreve fortsatt og forsterket innsats
å bringe utslippene fra norsk petroleumsproduksjon ytterligere ned.
Disse medlemmer er opptatt av
at petroleumsvirksomheten må underlegges stabile rammebetingelser
som sikrer høy aktivitet og god ressursutnyttelse. Olje- og gassressursene
tilhører fellesskapet og overskuddet skal føres tilbake til fellesskapet til
å løse viktige velferdsoppgaver. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen har valgt å videreføre petroleumsvirksomheten
på grunnlag av petroleumsmeldingen regjeringen Stoltenberg II la fram,
Meld. St. 28 (2010–2011), og som fikk tilslutning i Stortinget. Disse
medlemmer mener allikevel at regjeringen mangler viljen
til å styre denne viktige næringen basert på oppdatert kunnskap.
Disse medlemmer viser til at
det er en krevende situasjon for mange bedrifter i olje- og gassindustrien.
Det er flere bedrifter som nå er kommet i den krevende situasjonen
at man går til oppsigelser av ansatte. Hovedårsaken til dette må
tillegges regjeringens manglende forståelse for bedrifter i konjunkturutsatte
næringer, som er en viktig medvirkende årsak til dette. Regjeringens
endring av permitteringsreglene krever for mye av den enkelte bedrift
som allerede er utfordret gjennom lavkonjunkturfasen som nå opptrer
innenfor petroleumssektoren. En konsekvens av dette er man må gå
til oppsigelse av viktig kompetanse i stedet for permittering, som
ville vært en langt bedre løsning både for bedriften og den ansatte.
Disse medlemmer er bekymret for
at behovet for å kutte kostnader dekkes ved at man utsetter nødvendige
og sikkerhetskritiske vedlikeholdsoppgaver. Disse medlemmer vil
derfor særlig be regjeringen om å iverksette tiltak slik at vedlikeholdsetterslepet
ikke økes og at man i den lavkonjunkturfasen man nå befinner seg
i får eliminert sikkerhetskritisk vedlikeholdsetterslep.
Videre vil disse medlemmer be
regjeringen på en betryggende måte forsikre seg om at oppsigelser
og eventuelle permitteringer ikke går på bekostning av nødvendig
vedlikehold og at det ikke svekker HMS-standarden som gjelder for
norsk sokkel. Disse medlemmer har registrert at regjeringen
i sitt tildelingsbrev 2014 til Petroleumstilsynet har fjernet henvisningen
til Norges ambisjon om å være verdensledende innenfor HMS på sokkelen. Disse medlemmer vil
advare mot å svekke ambisjonene på et så sentralt og viktig område.
Arbeiderpartiets hovedprioriteringer
under rammeområde 12:
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | A |
| | | | |
Utgifter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
1815 | | Petoro AS | | |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk kontinentalsokkel | 26 000 | 16 000
(-10 000) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 238 600 | 308 600
(+70 000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 20 000 | 50 000
(+30 000) |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 418 000 | 1 518 000
(+100 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 44 151 088 | 44 341 088
(+190 000) |
|
Inntekter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 156 303 850 | 156 303 850
(0) |
| | Sum netto rammeområde
Olje og energi | -112 152 762 | -111 962 762
(+190 000) |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti,
Rigmor Andersen Eide, viser til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett hvor det innenfor rammeområde 12 foreslås å øke bevilgningen
til blant annet flom- og skredsikring, energifondet og overføringstariffer.
Dette medlem viser til innspill
fra Kommunenes Sentralforbund, i budsjetthøringen i energi- og miljøkomiteen,
hvor det ble påpekt at den foreslåtte bevilgningen i statsbudsjettet
til flom og skredforebygging bare dekker en brøkdel av behovet for
kartlegging av faresoner for flom og skred i kommunene. Kartleggingen
av faresoner for flom og skred skal bidra til å framskaffe kunnskap
både om hvor det er viktig å sette inn tiltak i områder som allerede
er tatt i bruk, og om hvor det er viktig at utsatte områder ikke
tas i bruk. Etter en gjennomgang i 2010 blant 330 kommuner med kartleggingsbehov
konkluderte NVE med at 120 kommuner må plasseres i kategorien
førsteprioritet. Med dagens bevilgninger er NVE i stand til å gjennomføre
faresonekartlegging i to til fem kommuner i året. Med dette som
bakgrunn ble det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett og
finansinnstillingen foreslått å øke bevilgningen til kartlegging
av faresoner for flom og skred med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
foreslås å innlemme Transnova i Enova. Dette medlem mener dette
er et riktig grep. Transnovas hovedmål er å bidra til å redusere
klimagassutslippene fra transportsektoren i Norge. Dette
medlem er imidlertid kritisk til at det ikke følger midler
med, men at oppgavene skal løses innenfor Enovas budsjett. Dette
medlem viser til Transnovas sentrale oppgave i blant annet
EL-bilsatsingen. På denne bakgrunn ble det i Kristelig Folkepartis
alternative budsjett og finansinnstillingen foreslått å øke bevilgningen
til Enova med 70 mill. kroner. Bevilgningen skulle øremerkes Transnova
for EL-bilsatsning.
Dette medlem viser til at ordningen
med overføringstariffer er ment å skulle gi mindre prisforskjeller
på strøm rundt om i landet, slik at en ikke betaler mye mer om en
bor langt unna befolkningssentra. Dette medlem har
merket seg at regjeringen har kuttet drastisk i ordningen. Det er
få som vil få del i ordningen om ikke bevilgningen økes. På denne bakgrunn
ble det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen
foreslått å øke bevilgningen med 40 mill. kroner.
Dette medlem viser til at ordningen
med forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) skal etablere
tidsbegrensede forskningssentre som har en konsentrert, fokusert
og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for
å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet. Dette
medlem ønsker en ytterligere satsning på dette viktige arbeidet
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen
hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Christian
Michelsen Research (CMR) har som mål å utvikle samfunnsnyttig teknologi.
Gjennom opprettelsen av Greenstat ønsker CMR et selskap som kan
innta rollen som Norges grønne lokomotiv for å fremme satsning på
fornybar energi. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det
ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner til oppstart av prosjektet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, hvor ramme 12 settes til
kr 112 706 762 000, som er en økning på kr 446 000 000 i forhold
til regjeringens forslag.
Dette medlem legger til grunn
at norsk oljeindustri er grunnlaget for Norges største eksportnæring.
Gjennom det statlige eierskapet i energiselskaper, Petoro, og gjennom
skatte- og avgiftspolitikken skal det sikres at verdiene fra næringa
også kommer fellesskapet til gode. Petroleumspolitikken må utformes
slik at den i størst mulig grad stimulerer lokal verdiskaping, gir
positive ringvirkninger regionalt og bidrar til industriell utvikling.
Dette medlem mener at den norske
energipolitikken, med hjemfallsrett og nasjonalt og lokalt eierskap
til naturressursene, har vært avgjørende for at store inntekter
har kommet fellesskapet til gode. Dette medlem vil
opprettholde og sikre denne modellen for framtidige generasjoner.
Dette medlem mener at det er
et mål at mest mulig av energien vi bruker er fornybar. Satsing
på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag
for næringsutvikling og verdiskaping i Norge.
De grønne sertifikatene er grunnlaget for en
storstilt fornybar utbygging frem til 2020. Hittil er det langt
større utbygging i Sverige enn i Norge. Vilkårene i sertifikatordningen
innebærer at kraftproduksjonen må være i gang innen 2020 for å få
støtte. Derfor haster det med å fatte investeringsbeslutningene, slik
at Norge får sin andel av verdiskaping, investeringer og arbeidsplasser. Dette
medlem er opptatt av at rammebetingelsene for fornybarinvesteringer
må forbedres slik at de utløser flere investeringsbeslutninger for
ny sertifikatkraft.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
prioriterer å styrke Enova i sitt alternative statsbudsjett. Enova
forvalter midlene fra Energifondet, og målsettingen er å fremme
miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, og utvikling
av energi- og klimateknologi. Avkastningen fra Energifondet er ikke
tilstrekkelig for å dekke behovet både for utvikling av mer fornybar
energi og energieffektivisering, og for gjennomføring av ladestrategien
for elbiler. Dette medlem legger særlig vekt på betydningen av
å styrke Enova i forbindelse med at regjeringen flytter Transnovas
oppgaver til Enova fra 2015. En økt ramme vil gjøre det mulig å
realisere prosjekter knyttet til solenergi i Norge.
Dette medlem konstaterer at tilskuddsordningen
til utjevning av overføringstariffer vil bli kraftig redusert i
neste års statsbudsjett. Denne ordningen skal redusere de geografiske
forskjellene i nettleien, ved at nettselskapene i de delene av landet med
høyest nettkostnader får et tilskudd, slik at de kan redusere sluttbrukernes
nettleie. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative
statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke ordningen med 100 mill. kroner.
Dette medlem ser med bekymring
på at det de siste årene har vært hyppige tilfeller av flom og skred
mange steder i Norge. Hendelsene har vist at det er mange utfordringer
knyttet til arbeidet med å forebygge flom- og skredrisiko. Også
gjennom kartlegging har det blitt avdekket flere fareområder. I
sitt alternative statsbudsjett prioriterer Senterpartiet på kartlegging,
arealplanlegging, sikringstiltak, overvåking, varsling, beredskap,
krisehåndtering og forskning/utvikling i forbindelse med
flom- og skredfare.
Dette medlem understreker samspillet
mellom hver og en av oss, kommunene og staten for å redusere skader
som følge av flom og skred. I et land som Norge må vi leve med faren
for at slike hendelser kan skje. Det er imidlertid et viktig ansvar
å sørge for å redusere farene, både gjennom forebyggende arbeid
og ved å komme raskt på banen når noe skjer.
Senterpartiets hovedprioriteringer
for rammeområde 12, kapitler og poster med avvik i forhold til Prop
1 S (2014–2015)
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | Sp |
| | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 74 900 | 76 900 (+2 000) |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 238 600 | 288 600 (+50 000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 20 000 | 120 000 (+100 000) |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 418 000 | 1 702 000 (+284 000) |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 695 000 | 705 000 (+10 000) |
| | Sum utgifter | 44 151 088 | 44 597 088 (+446 000) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg 1-3 | Sp |
| | Sum inntekter | 156 303 850 | 156 303 850 (0) |
| | Sum netto | -112 152 762 | -111 706 762 (+446 000) |
Komiteens medlem fra Venstre,
lederen Ola Elvestuen, viser til at Venstre i sitt alternative
statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes til -111 769 562 000 kroner,
som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 383 200 000
kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (201–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 12 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem viser til at Venstre
vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder
en velfungerende og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale
klimautfordringene, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle
i arbeidet med å vise at det er mulig å kombinere lave utslipp med
et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette medlem mener
Norge har store muligheter til å legge om energibruken, ta i bruk
ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig som dette
kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag ligger langt etter i arbeidet med å få økonomien
inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket ligger an til
å bli nådd.
Dette medlem mener det grønne
sertifikatmarkedet i samarbeid med Sverige er positivt. Ny fornybar
energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig
kraft og redusere utslippene. Men dette medlem mener
at det ligger skjevheter i dagens sertifikatmarked som spesielt gjelder
vindkraft, noe som gjør at etableringen av fornybare energiprosjekter
fortsatt ikke finner sted i Norge. Dette medlem er
derfor glad for at avskrivingsreglene for vindkraft blir mer i tråd
med svenske regler.
Dette medlem viser til at norsk
fornybarteknologi har et stort potensial internasjonalt. Dette medlem viser
til at INTPOW er en prosjektorganisasjon som har som mål å styrke
det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i den norske
energinæringen og gjøre den mer slagkraftig internasjonalt. Dette
medlem vil forsterke deres arbeid med 16,5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at energimerking
av boliger og bygninger er et godt tiltak for å synliggjøre energieffektiviseringstiltak
som gjøres i bygninger. Dette medlem vil styrke dette
arbeidet med 2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Venstre
vil foreslå å innføre et skattefradrag for miljøtiltak i egen bolig. Dette
medlem mener man derfor bør rendyrke Enova som et redskap
for å ta ut klima-, teknologi- og energieffektiviseringspotensialet
i større prosjekter, og på sikt avvikle tilskuddene til energitiltak
i private boliger. Dette medlem vil understreke at formålet
med Enova også er å skape varige endringer i tilbud og etterspørsel
etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger, og at Enova
skal være fødselshjelper for nye markeder. Det er i dag et stort og
uforløst potensial for eksempelvis solceller på bygg som en energi-
og klimaløsning i Norge. Selv om en støtteordning til solceller
vil ha en høy pris pr kWh for de første 1000 anleggene, vil dette
sette i gang et marked og dermed ha effekt ut over de anleggene
som får støtte. En investeringsstøtte for solceller vil være i kjernen
av Enovas samfunnsoppdrag. Dette medlem ber om at
dette tydeliggjøres i dialogen mellom departementet og Enova. Dette medlem er
positiv til at Transnova slås sammen med Enova, og mener dette gjør
at man kan se hele den fornybare energikjeden i sammenheng. Men dette
medlem vil peke på behovet for å ta i bruk ny og miljøvennlig
teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem vil
understreke at det i sammenslåingsprosessen ikke må skapes usikkerhet
omkring videre drift av hydrogenfyllestasjonene i Norge. Dette
medlem peker på at kommuner og byer i Norge er godt i gang
med å få på plass en ladeinfrastruktur for el-biler. Dette
medlem mener derfor at det neste skrittet vil være å få
etablert en ladeinfrastruktur med hurtigladestasjoner i de store
transportkorridorene mellom de store byene. Dette medlem vil
derfor understreke at Enova følger opp Transnovas arbeid på dette
området.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
med 5 mrd. kroner, i tillegg til å øke nettariffen med et halvt
øre som settes av til Enova. Dette medlem mener det
er nødvendig for å sikre en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging
og energisparing, og sørge for at Enova har den nødvendige finansieringen
i tråd med de nye oppgavene som er flyttet over dit.
Dette medlem viser til at CO2-fangst og lagring er et viktig virkemiddel
for å redusere utslipp fra kraftproduksjon og industri, og at Norge
som en storprodusent av fossil energi har et spesielt ansvar for
å utvikle denne teknologien. Dette medlem mener utviklingen
av CO2-fangstteknologi vil være med på å
sikre etterspørselen etter norsk gass også etter at EU eller nasjonal
klimapolitikk setter strengere krav til utslipp fra kraftproduksjon. Dette
medlem viser til behovet for et robust CCS- prosjekt. I
regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 er det beskrevet et
program for dette. Dette medlem understreker viktigheten
av å få på plass et fullskala CO2-fangstanlegg
innen 2020. Dette medlem viser til at Venstre også
vil starte arbeidet med å avklare de juridiske konsekvensene av
offshore-lagring og flytting av CO2 over
landegrensene, og starte utviklingen av et CO2-lager
i Nordsjøen og nødvendig rammeverk, og setter av 20 mill. kroner
til dette arbeidet.
Dette medlem mener Norge har
et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen petroleumsnæringen,
og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne
på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn
til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri
og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en
politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer
gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest
sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene
aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. Dette
medlem er glad for at det ikke åpnes for petroleumsaktivitet
utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland VI og VII og Troms
II) i denne stortingsperioden. Dette medlem er bekymret
for todelingen av norsk økonomi. Investeringsnivået på norsk sokkel
er fortsatt stort, og langt større enn vi ser i fastlandsindustrien.
Dette medfører økte lønnskostnader og lavere konkurranseevne for
norske fastlandsbedrifter. Dette medlem foreslår
derfor å avvikle kartlegging av petroleumsforekomster, og reduserer
overføringene til dette formålet med 78,5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
ikke skal drives petroleumsaktivitet i eller nær iskanten, og vil
derfor redusere petroleumsforskningen i arktiske strøk med 5 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at oljeprisen
på sikt er usikker, og at kostnadene for nye petroleumsprosjekter
er høye. Dette medlem mener staten og fellesskapet
tar en for høy risiko i nye petroleumsprosjekter, og viser til at
Venstre ønsker å redusere fribeløpet i sitt skatte- og avgiftsopplegg. Dette
medlem visere videre til at en høy CO2-avgift
er det mest hensiktsmessige virkemiddelet for å prise inn CO2-kostnader inn i nye og eksisterende
petroleumsprosjekter, og viser til at Venstre foreslår å øke denne
avgiften.
Dette medlem mener det er unaturlig
at Petoro ikke finansieres gjennom kontantstrømmen til SDØE. Dette
medlem foreslår derfor at finansieringen av Petoro
fjernes fra statsbudsjettet, og ønsker å gi Petoro mulighet til
å ha en langt mer fleksibel finansiering gjennom inntektene fra
SDØE. Dette muliggjør også at Petoro har en langt mer aktiv porteføljeforvaltning,
noe som vil sikre bedre utnyttelse og bedre forvaltning av statens
eierinteresser på norsk sokkel. Dette medlem foreslår
derfor å avvikle postene på Olje- og energidepartementets budsjett,
og opprette tilsvarende poster på SDØEs budsjett.
Dette medlem viser til virkningene
av klimaendringene, og peker på at Norge er sårbart for flom og
store nedbørsmengder. Dette medlem viser til at sikringstiltak
mot flom, erosjon og skred og til miljøtiltak i vassdrag er betydelig
underfinansiert, og vil styrke dette arbeidet med 8,2 mill. kroner.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer (hovedprioriteringer) under rammeområde 12, Olje
og energi:
Venstres hovedprioriteringer
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | V |
| | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
1810 | | Oljedirektoratet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 153 600 | 75 100
(-78 500) |
1815 | | Petoro AS | | |
| 70 | Administrasjon | 322 000 | 0
(-322 000) |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland AS | 3 500 | 0
(-3 500) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 74 900 | 76 900
(+2 000) |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 238 600 | 246 800
(+8 200) |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 695 000 | 690 000
(-5 000) |
| 73 | Tilskudd til INTPOW | 4 000 | 20 500
(+16 500) |
1840 | | CO2-håndtering | | |
| 73 | Tilskudd til CO2-lagring | 0 | 20 000
(+20 000) |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | |
| 70 | Administrasjon, Petoro | 0 | 322 000
(+322 000) |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland AS | 0 | 3 500
(+3 500) |
| | Sum utgifter | 44 151 088 | 44 114 288
(-36 800) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | |
| | 1 Driftsinntekter | 188 800 000 | 188 380 000
(-420 000) |
| 24 | Driftsresultat: | 121 000 000 | 120 580 000
(-420 000) |
| | Sum inntekter | 156 303 850 | 155 883 850
(-420 000) |
| | Sum netto | -112 152 762 | -111 769 562
(+383 200) |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti,
Ingunn Gjerstad, minner om at klimaendringene er farlige,
urettferdige og allerede i gang. Derfor må Stortinget vise langt
større vilje til å vedta en offensiv miljøpolitikk for å bekjempe de
menneskeskapte klimaendringene. Dette medlem synes
det er forstemmende å se at regjeringens forslag til statsbudsjett
er blottet for store miljøsatsinger, og at regjeringen har trygg
styring mot å bryte Stortingets klimamål for 2020.
Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative forslag til statsbudsjett kommer med en rekke
forslag for å kutte klimagassutslipp. Videre ønsker Sosialistisk
Venstreparti å bygge Norge grønt med nye arbeidsplasser, ny infrastruktur
og nye ideer for et moderne og miljøvennlig Norge. Sosialistisk
Venstreparti foreslår nesten 6 mrd. kroner i økte bevilgninger til
klimaformål, i tillegg til miljøvennlige endringer i skatte- og
avgiftspolitikken. To satsinger i Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett er særlig viktig for rammeområde Olje og energi:
Sosialistisk Venstreparti
foreslår en storsatsing på solenergi, energieffektivisering og klimatiltak i
norske husholdninger gjennom å øke bevilgningen til Enovas husholdningsstøtte
med 500 mill. kroner
Sosialistisk Venstreparti foreslår oppstart
av arbeidet med å etablere en fullskala demonstrasjonspark for havvind,
der ulike teknologier kan testes ut, og foreslår 100 mill. kroner
i bevilgning til dette, samt en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner
til dette.
Dette medlem viser også til at
Sosialistisk Venstreparti foreslår økt støtte til forskning på fornybar
energi, samt at Norge styrker arbeidet med å tilpasse seg klimaendringene.
Dette medlem viser videre til
at for å følge opp målsettingen om å realisere minst et fullskala
anlegg for CO2-fangst og lagring i Norge
innen 2020, må arbeidet styrkes gjennom å utlyse en anbudskonkurranse
for fullskala CO2-fangst i Norge og for
å klargjøre sokkelen for å kunne lagre CO2.
Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor økt støtte til Gassnova
i sitt alternative budsjett, samt en tilsagnsfullmakt på kr 500
mill. kroner for å sikre framdrift i dette arbeidet.
For å få på plass store satsinger på en klimavennlig
framtid mener dette medlem at det er riktig å omprioritere
penger fra noen petroleumsrelaterte aktiviteter.
Sosialistisk Venstrepartis
hovedprioriteringer under rammeområde 12
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | SVs forslag |
| | | | |
Utgifter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
1810 | | Oljedirektoratet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 153 600 | 75 100
(-78 500) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 238 600 | 428 600 (+190 000) |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | |
| 31 | Havvind, bølger, tidevann | 0 | 100 000 (+100 000) |
| 32 | Støtte til solenergi og ENØK | 0 | 500 000 (+500 000) |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 695 000 | 545 000
(-150 000) |
| 72 | Tilskudd til INTSOK | 17 000 | 0 (-17 000) |
1840 | | CO2-håndtering | | |
| 70 | Gassnova SF | 113 000 | 133 000 (+20 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 44 151 088 | 44 715 588 (+564 500) |
Inntekter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 | SVs forslag |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 156 303 850 | 156 303 850 (0) |
| | Sum netto rammeområde
Olje og energi | -112 152 762 | -111 588 262 (+564 500) |
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge kr 116 677 762 under rammeområde
12.
Dette medlem peker på at den
viktigste utfordringen innen energiområdet er å redusere Norges og
verdens klimagassutslipp raskt nok til å unngå en global oppvarming
på mer enn to grader. FNs klimapanel har vist at mellom 73 og 86
pst. av verdens kjente reserver av fossil energi må forbli i bakken dersom
vedtatte klimamål skal nås. Dette må også gjelde for norske kull-,
gass- og oljereserver.
Dette medlem vil legge vekt på
å føre en energipolitikk som starter en gradvis og kontrollert utfasing
av norsk petroleumsindustri i løpet av en tjueårsperiode. Denne
omstillingen bør starte allerede i dag ved at investeringer og kompetanse
flyttes ut av fossil energiproduksjon og inn i fornybar omstilling. På
denne måten bruker Norge verdiene som er bygd opp i petroleumsindustrien
til å utvikle grunnlaget for fremtidens velferdssamfunn, mens vi
har stort handlingsrom og samtidig avvikler Norges altfor store
bidrag til global oppvarming.
Den pågående oppvarmningen av både atmosfære
og havområder krever raske mottiltak. Norge kan ikke vente på global
enighet før vi tar kraftige grep for å få ned våre egne klimagassutslipp.
Dette medlem viser til at FNs
klimapanel har anbefalt utslippskutt på mellom 25 og 40 pst. i rike
land innen 2020, i forhold til nivået i 1990. Videre har Norge spesielt
gode forutsetninger for å sikte mot 40 pst. utslippskutt, ettersom
utslippene i Norge var svært høye allerede i 1990. Norge har et
betydelig økonomisk handlingsrom og store fornybare energiressurser.
Dagens klimaforlik kan innfris med bare 6 pst. reduksjoner
i utslippene i perioden 1990–2020. Dette medlem mener
at forliket må erstattes av en langt mer ambisiøs avtale, som forplikter
regjeringen til å gjennomføre en politikk som sikrer utslippskutt
i tråd med FNs anbefalinger. Et slikt forlik bør komme på plass
allerede i løpet av 2015 og vil få store konsekvenser for tiltakene
innenfor rammeområde 12.
Dette medlem viser til at det
fortsatt er mange mennesker i store deler av verden som ikke har sikker
tilgang på energi. Om lag 20 pst. av verdens befolkning har ikke
tilgang til elektrisitet. Dette bidrar til dårlig helse, og fattigdom
og sykdom for milliarder.
Dette medlem peker på at disse
utfordringene ikke kan løses ved å produsere mer fossil energi.
I løpet av de neste tiårene må olje, gass og kull fases ut som energikilder
over hele verden. Å etablere ny infrastruktur for dyr fossil energi
vil derfor være en massiv feilinvestering. Investeringer og utviklingshjelp
i et mangfold av fornybare og varige energiløsninger er nødvendig.
Dette medlem mener Norge bør
planlegge for en fremtid der verden samles om en internasjonal klimaavtale
som er ambisiøs nok til å løse klimautfordringene. En slik avtale
vil få store negative konsekvenser for etterspørselen etter produkter
fra petroleumsvirksomhet og store positive konsekvenser for etterspørselen
etter fornybar energi fra Norge. I budsjettforslaget fra regjeringen
Solberg og i budsjettforliket mellom regjeringen og Venstre og Kristelig
Folkeparti føres en energipolitikk som legger opp til at verden
ikke vil lykkes i å samle seg om en ambisiøs internasjonal klimaavtale.
Dette illustreres ved at en mangeårig politikk for høye investeringer
i petroleumsnæringen videreføres i budsjettforslaget for 2015,
til tross for at Norge må la store deler av sine fossile reserver
bli liggende i bakken, hvis klimautfordringen skal løses.
Dette medlem kan derfor ikke
tilslutte seg hovedlinjene i petroleumspolitikken som er beskrevet
i flertallsinnstillingen.
Dette medlem peker på at Norge
har et svært stort potensial for økt produksjon av fornybar energi. Store
deler av dette potensialet forblir ubrukt med dagens betingelser.
Mer fornybar energi er nødvendig, både for å erstatte fossil energi
i Norge og for å øke fornybarandelen på det europeiske energimarkedet. Derfor
må utbygging av fornybar energi sees i sammenheng med etablering
av overføringskapasitet til Europa.
Dette medlem mener forskning
og utvikling av teknologi for karbonfangst og lagring kan være en del
av løsningen på klimautfordringen i en overgangsperiode og foreslår
en egen satsing for å forberede utlysning av prosjekter for CO2-rensing i tungindustrien. Penger til
dette er satt av på ramme 13.
Dette medlem mener det bør settes
en tidsfrist for når alle store norske punktutslipp enten skal være
renset, eller fjernet og at en utlysning av prosjekter for CO2-rensing i tungindustrien må sees i sammenheng
med dette.
Dette medlem understreker at
karbonfangst og lagring ikke er en del av en varig løsning på klimakrisen,
ettersom en overgang til 100 pst. fornybar energi uansett er nødvendig
for å oppnå varig energisikkerhet og uavhengighet av begrensede
ressurser som olje, kull og gass. Samfunnets ressurser bør derfor,
hovedsakelig brukes på å etablere infrastruktur for produksjon og
distribusjon av fornybar energi. Mye tyder på at flere fornybare
energikilder vil kunne utkonkurrere fossile alternativer på pris
i løpet av kort tid.
Dette medlem mener samtidig at
klimaproblemet har utviklet seg til å bli et akutt problem, som krever
så raske utslippskutt at alle teknologier som kan bidra til store
kutt de neste 40 årene bør støttes.
Dette medlem viser til at klimaendringene allerede
er merkbare i Norge, i form av stadig hyppigere tilfeller av flom,
skredulykker og store nedbørmengder. Det er ventet at Norge vil
oppleve mer ekstremvær i fremtiden. Norge står for dårlig rustet
til å møte de store utfordringene og kostnadene som følge av klimaendringer.
Vi vil derfor styrke forebyggende arbeid og beredskap overfor klimaendringer
ved å øke tilskuddene til flom og skredforebygging med 100 mill.
kroner under kap. 1820, NVE, post 22, i tillegg til økninger på
over 400 mill. til investeringer i klimaforebyggende tiltak på andre
budsjettposter.
Dette medlem tar avstand fra
hovedlinjene i Petroleumsmeldingen, jf. Meld. St. 28 (2010–2011) En
næring for framtida, hva angår målsettinger for utvinningstempo
og volum i tiårene som kommer, og viser til at mesteparten av verdens
samlede reserver av fossil energi må bli liggende i bakken. I Petroleumsmeldingen
er det skissert et volum på produksjonen i 2040 på omkring 3 millioner
fat oljeekvivalenter pr. dag, noe som er nær dagens nivå. Av Petroleumsmeldingen
fremgår det også at en svært stor andel av denne produksjonen må
komme fra felt som ennå ikke er oppdaget. Å oppdage og bygge ut
disse feltene vil binde opp enorme investeringer og ressurser i
norsk økonomi i årene frem mot 2040.
Dette medlem peker på at verden
allerede har funnet langt mer fossil energi enn klimaet tåler og at
det derfor vil være en meget stor feilinvestering å engasjere en
så stor del av det norske samfunnet i et arbeid med å finne enda
mer olje og gass.
Dette medlem viser til investeringstellingen for
olje- og gassvirksomhet for 3. kvartal 2014, som viste at investeringsnivået
i petroleumsvirksomheten antas å sette ny rekord i 2014 med investeringer
på omkring 227 mrd. kroner, opp fra 88 mrd. kroner i 2004. Denne
eksplosive veksten i petroleumsinvesteringene skaper økte klimagassutslipp
og økt todeling i norsk økonomi. Det er ikke forsvarlig å basere fremtidige
norske statsbudsjetter og norsk velferd på fortsatt høye inntekter
fra petroleumssektoren.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en rekke endringer
angående skatter, avgifter og statlige investeringer i tilknytning
til petroleumsvirksomheten, med sikte på å redusere utvinningstempoet
på sokkelen og gjøre det mindre attraktivt å investere i ny petroleumsvirksomhet.
Dette medlem foreslår i tråd
med Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett,
å redusere investeringene i petroleumsvirksomheten ved å øke utbyttet
fra Statoil og redusere investeringene i olje og gassvirksomhet
gjennom SDØE.
Dette medlem viser til at Miljøpartiet
De Grønne i sitt alternative budsjett foreslår å øke særskatten
på petroleumsvirksomhet fra 51 pst. til 53 pst. Det foreslås også
at ordningen med refusjon av leteutgifter fjernes og det foreslås
at subsidieordningen med friinntekt for investeringer i petroleumsvirksomheten
avskaffes fra 1. januar 2015. Miljøpartiet De Grønnes alternative
statsbudsjett går også inn for å øke CO2-avgiften
til 1 000 kroner pr. tonn. Dette medlem mener disse
justeringene i skatter og avgifter i petroleumssektoren vil bidra
til å vri investeringer, kompetanse og kapital vekk fra oljesektoren
og inn i fornybare næringer.
Dette medlem viser videre til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, som foreslår
at utbyttet fra Statoil, som tilfaller SPU, økes kraftig. Å øke
kravet om utbytte fra Statoil vil redusere selskapets evne til å
investere i ny oljeutvinning, hvilket er ønskelig.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås at SDØESs
foreslåtte investeringer i 2015 reduseres fra 38 til 30,5 mrd. kroner,
som et viktig grep for å starte nedtrappingen av aktvitetsnivået
i petroleumsvirksomheten.
Dette medlem foreslår også flere
endringer på Oljedirektoratets budsjett. Det foreslås også å kutte
kraftig i utgifter til geologisk kartlegging av petroleumsforekomster,
som er satt av under kap. 1810. I tillegg foreslås det å kutte en
betydelig del av utgiftene til petroleumsforskning under kap. 1830.
Dette medlem mener Norge har
et svært godt utgangspunkt for overgangen til en fornybar fremtid, som
eneste land på det europeiske fastlandet der over halve energiforsyningen
allerede er fornybar. Andelen må likevel økes raskt. For å oppfylle
EUs fornybardirektiv må den opp i minst 67 pst. innen 2020. I tillegg
til store vannkraftressurser har Norge også store uutnyttede energiressurser
knyttet til vindkraft, ikke minst vindkraft til havs. I tillegg
vil en målrettet satsing på, blant annet biogass, solenergi og miljøvennlig
energiteknologi bidra til at Norge kan ta steget ut av dagens oljeavhengighet
og inn i en fremtid der en 100 pst. fornybar energiforsyning blir
en reell mulighet.
Dette medlem mener Norge bør
gå i aktiv dialog med Tyskland og andre EU-land for å
utvikle storskala samarbeid om norsk eksport og utveksling av fornybar
energi med EU.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De grønnes alternative statsbudsjett, der det er foreslått å sette
av 20 mill. kroner ekstra under kap. 1820 post 1 til å utvikle en
helhetlig nasjonal plan for utbygging av fornybar energi. En slik
plan kan bidra til å gi bedre oversikt over hvordan en større utbygging
av fornybar energi kan gjennomføres med minst mulig belastning på
natur og biologisk mangfold. Planen må sees i sammenheng med den
varslede energimeldingen.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å iverksette
en omfattende satsing på fornybar energi i Norge. Under kap. 1820,
NVE, post 21, er det satt av 50 mill. kroner til å utrede hvordan
en storstilt satsing på havvind i Norge kan gjennomføres. Denne
summen skal også dekke forberedelse av utlysning av konsesjoner
for havvindutbygging. Takket være petroleumsvirksomheten
er Norge i besittelse av verdensledende kompetanse på marine installasjoner
og energiforvaltning. Mye ligger derfor til rette for at vindkraft
til havs kan bli en viktig næring for Norge i fremtiden.
Dette medlem mener at omfattende
statlig engasjement er nødvendig for å realisere mulighetene for
å gjøre Norge til en havvindnasjon. Produksjon av havvindkraft vil
antakelig være dyrere enn andre energikilder i lang tid fremover,
men er en viktig teknologi å bære frem.
Dette medlem mener Norge bør
la seg inspirere av Tyskland som har bidratt kraftig til å redusere kostnadene
ved solkraft ved å være villig til å subsidiere teknologien i en
tiårsperiode. Norge bør gjøre det samme med havvind, ved å være
villig til å sette av, i størrelsesorden, et par mrd. kroner til
investeringsstøtte og innmatingstariffer fra 2016/2017 og fremover.
Dette medlem mener Norge bør
prioritere solenergi, forskning på miljøvennlige energiløsninger
og satsing på biogass betydelig høyere, og viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke
bevilgningen til Forskningssentrene for miljøvennlig energiteknologi
(FME) med 145 mill. kroner. Det er også foreslått å omdisponere
100 mill. kroner fra øvrige tilskudd til energiomlegging til husholdninger,
som delvis avløses av innføringen av et skattefradrag for ENØK-investeringer
og energiomlegging. De omdisponerte midlene foreslås bevilget til
en særskilt støtteordning for installasjon av solcellepaneler med
støttesats på minst 40 pst. Dette medlem viser videre
til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås
å gjøre tilbudet om energirådgiving i hjemmet gratis, i tillegg
til at det foreslås å etablere et eget biogassprogram under kap.
1825. Under samme kapittel foreslås det å sette av 550 mill. kroner
til transporttiltak med vekt på raskt utbygging av el-ladestasjoner
og hydrogenstasjoner.
Dette medlem peker på at dersom
vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder fornybar energi, og
samtidig bidra til å styrke forsyningssikkerheten og redusere klimagassutslippene
på kontinentet, vil det være nødvendig med en kraftig styrking av
overføringskapasiteten mellom Norge og Europa. Det vil derfor være
viktig å jobbe for en raskest mulig forsering av de to utenlandskablene
som allerede er vedtatt.
Miljøpartiet De Grønnes
hovedprioriteringer under rammeområde 12
Kap. | Post | Formål | Gul bok 2015 | MDGs alternative statsbudsjett 2015 |
| | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
1810 | | Oljedirektoratet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 153 600 | 74 600 (-79 000) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | |
| 1 | Driftsutgifter | 487 000 | 507 000 (+20 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 74 900 | 136 900 (+62 000) |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 238 600 | 338 600 (+100 000) |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | |
| 51 | Tilskudd itl Enova | 0 | 180 000 (+180 000) |
| 52 | Fornybar energi i transportsektoren | 0 | 550 000 (+550 000) |
| 53 | Havvindprogram | 0 | 300 000 (+300 000) |
| 54 | Biogassprogram | 0 | 300 000 (+300 000) |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 695 000 | 785 000
(+90 000) |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | |
| 30 | Investeringer | 38 000 000 | 30 500 000 (-7 500 000) |
| | Sum utgifter | 44 151 088 | 38 174 088 (-5 977 000) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
|
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | |
| 24 | Driftsresultat: | 121 000 000 | 119 548 000 (-1 452 000) |
| | 2 Driftsutgifter | -33 400 000 | -34 852 000 (-1 452 000) |
| | Sum inntekter | 156 303 850 | 154 851 850 (-1 452 000) |
| | Sum netto | -112 152 762 | -116 677 762 (-4 525 000) |
Sammenligning av primære
budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for
partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under
rammeområde 12. Tabellen viser avviket for budsjettforliket mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og partienes
avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt
ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i
Prop. 1 S (2014–2015) i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | H, FrP, KrF og V | A | Sp | SV | MDG |
Utgifter (i tusen
kroner) |
1800 | | Olje- og energidepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 165 838 | 165 674
(-164) | 165 838
(0) | 165 838
(0) | 165 838
(0) | 165 838
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 25 500 | 25 469
(-31) | 25 500
(0) | 25 500
(0) | 25 500
(0) | 25 500
(0) |
1810 | | Oljedirektoratet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 256 900 | 256 647
(-253) | 256 900
(0) | 256 900
(0) | 256 900
(0) | 256 900
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 153 600 | 133 450
(-20 150) | 153 600
(0) | 153 600
(0) | 75 100
(-78 500) | 74 600
(-79 000) |
1815 | | Petoro AS | | | | | | |
| 70 | Administrasjon | 322 000 | 321 689
(-311) | 322 000
(0) | 322 000
(0) | 322 000
(0) | 322 000
(0) |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk kontinentalsokkel | 26 000 | 26 000
(0) | 16 000
(-10 000) | 26 000
(0) | 26 000
(0) | 26 000
(0) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 487 000 | 486 515
(-485) | 487 000
(0) | 487 000
(0) | 487 000
(0) | 507 000
(+20 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 74 900 | 74 824
(-76) | 74 900
(0) | 76 900
(+2 000) | 74 900
(0) | 136 900
(+62 000) |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 238 600 | 258 404
(+19 804) | 308 600
(+70 000) | 288 600
(+50 000) | 428 600
(+190 000) | 338 600
(+100 000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 20 000 | 40 000
(+20 000) | 50 000
(+30 000) | 120 000
(+100 000) | 20 000
(0) | 20 000
(0) |
1825 | | Energiomlegging, energi- og
klimateknologi | | | | | | |
| 31 | Havvind, bølger, tidevann | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 100 000
(+100 000) | 0
(0) |
| 32 | Støtte til solenergi og ENØK | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 500 000
(+500 000) | 0
(0) |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 418 000 | 1 496 000
(+78 000) | 1 518 000
(+100 000) | 1 702 000
(+284 000) | 1 418 000
(0) | 1 418 000
(0) |
| 51 | Tilskudd itl Enova | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 180 000
(+180 000) |
| 52 | Fornybar energi i transportsektoren | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 550 000
(+550 000) |
| 53 | Havvindprogram | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 300 000
(+300 000) |
| 54 | Biogassprogram | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 300 000
(+300 000) |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | | | | | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling | 22 400 | 22 376
(-24) | 22 400
(0) | 22 400
(0) | 22 400
(0) | 22 400
(0) |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 695 000 | 694 326
(-674) | 695 000
(0) | 705 000
(+10 000) | 545 000
(-150 000) | 785 000
(+90 000) |
| 72 | Tilskudd til INTSOK | 17 000 | 17 000
(0) | 17 000
(0) | 17 000
(0) | 0
(-17 000) | 17 000
(0) |
1840 | | CO2-håndtering | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 000 | 4 985
(-15) | 5 000
(0) | 5 000
(0) | 5 000
(0) | 5 000
(0) |
| 50 | CLIMIT | 200 000 | 199 800
(-200) | 200 000
(0) | 200 000
(0) | 200 000
(0) | 200 000
(0) |
| 70 | Gassnova SF | 113 000 | 112 846
(-154) | 113 000
(0) | 113 000
(0) | 133 000
(+20 000) | 113 000
(0) |
| 72 | Lån, TCM DA | 65 000 | 37 000
(-28 000) | 65 000
(0) | 65 000
(0) | 65 000
(0) | 65 000
(0) |
2440 | | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | | | | | | |
| 30 | Investeringer | 38 000 000 | 38 000 000
(0) | 38 000 000
(0) | 38 000 000
(0) | 38 000 000
(0) | 30 500 000
(-7 500 000) |
| | Sum utgifter | 44 151 088 | 44 218 355
(+67 267) | 44 341 088
(+190 000) | 44 597 088
(+446 000) | 44 715 588
(+564 500) | 38 174 088
(-5 977 000) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
4800 | | Olje- og energidepartementet | | | | | | |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 2 000 | 1 998
(-2) | 2 000
(0) | 2 000
(0) | 2 000
(0) | 2 000
(0) |
4810 | | Oljedirektoratet | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 26 000 | 25 975
(-25) | 26 000
(0) | 26 000
(0) | 26 000
(0) | 26 000
(0) |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 71 400 | 71 329
(-71) | 71 400
(0) | 71 400
(0) | 71 400
(0) | 71 400
(0) |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 150 | 10 140
(-10) | 10 150
(0) | 10 150
(0) | 10 150
(0) | 10 150
(0) |
4820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 70 000 | 69 932
(-68) | 70 000
(0) | 70 000
(0) | 70 000
(0) | 70 000
(0) |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 71 000 | 70 930
(-70) | 71 000
(0) | 71 000
(0) | 71 000
(0) | 71 000
(0) |
5440 | | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | 121 000 000 | 121 000 000
(0) | 121 000 000
(0) | 121 000 000
(0) | 121 000 000
(0) | 119 548 000
(-1 452 000) |
| | 2 Driftsutgifter | -33 400 000 | -33 400 000
(0) | -33 400 000
(0) | -33 400 000
(0) | -33 400 000
(0) | -34 852 000
(-1 452 000) |
| | Sum inntekter | 156 303 850 | 156 303 604
(-246) | 156 303 850
(0) | 156 303 850
(0) | 156 303 850
(0) | 154 851 850
(-1 452 000) |
| | Sum netto | -112 152 762 | -112 085 249
(+67 513) | -111 962 762
(+190 000) | -111 706 762
(+446 000) | -111 588 262
(+564 500) | -116 677 762
(-4 525 000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene inngått 21. november
2014.
Flertallet viser til at statsbudsjettet
for 2015 med den påfølgende avtalen forsterker klimaforliket og
løser viktige oppgaver i dag for å ruste Norge for fremtiden. Flertallet viser
til at det innføres et omsetningspåbud for bærekraftig biodrivstoff
til veitrafikken på 5,5 pst. som alene vil kutte årlige utslipp fra
transportsektoren i Norge med 200 000 tonn CO2. I
budsjettavtalen ble samarbeidspartiene også enige om fritak for
veibruksavgiften for biodiesel og halv veibruksavgift for lavinnblandet
bioetanol. Avgiftslettelsene forventes å gi store investeringer
i norske biodrivstoffanlegg. I tillegg til dette innføres det full
veibruksavgift på LPG og naturgass, noe som gjør biogass konkurransedyktig.
Statsbudsjettet som vedtas vil også gjøre ladebare hybrid-biler
betydelig billigere i 2015. I tillegg til dette sier avtalen at
regjeringen skal utrede om GIEK og Eksportkreditts mandater kan
utvikles for å fremme økte investeringer i fornybar energi.
Flertallet mener at grepene som
tas i statsbudsjettet for 2015 med den påfølgende avtalen er viktig
for sikre overgangen til lavutslippssamfunnet og reduserer den historiske
sammenhengen mellom økonomisk vekst og utslippsvekst. Flertallet viser
til at statsbudsjettet og budsjettavtalen representerer et taktskifte
i norsk klima- og miljøpolitikk.
Flertallet viser til at budsjettforliket
mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen
fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til budsjettforliket
slik det fremkommer i Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) samt oversikt
over bevilgningsendringer slik det fremkommer under pkt. 3 i denne
innstillingen.
Flertallet viser til at endringer
i forhold til budsjettforliket slik det fremkommer i tabellen under,
men innenfor vedtatte budsjettrammer, slik det følger av Innst.
2 S Tillegg 1 (2014–2015), blir omtalt særskilt i denne innstillingen.
Tallene i kolonne 5 er iht. Innst. 2 S Tillegg
1 (2014–2015)
Rammeområde 12
Kap. | Post | Tekst | Prop. 1 S (2014-2015) | Budsjettforlik H
FrP KrF V | H FrP KrF V |
| | | | | |
1800 | 1 | Driftsutgifter | 165 838 000 | 165 674 000 (-164 000) | |
1800 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 25 500 000 | 25 469 000 (-31 000) | |
1810 | 1 | Driftsutgifter | 256 900 000 | 256 647 000 (-253 000) | |
1810 | 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 153 600 000 | 133 450 000 (-20 150 000) | |
1815 | 70 | Administrasjon | 322 000 000 | 321 689 000 (-311 000) | |
1820 | 1 | Driftsutgifter | 487 000 000 | 486 515 000 (-485 000) | |
1820 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 74 900 000 | 74 824 000 (-76 000) | |
1820 | 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres | 238 600 000 | 258 404 000 (+19 804 000) | |
1820 | 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres | 20 000 000 | 40 000 000 (+20 000 000) | |
1825 | 50 | Overføring til Energifondet | 1 418 000 000 | 1 508 000 000 (+90 000 000) | 1 496 000 000 (+78 000 000) |
1830 | 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling | 22400 000 | 22 376 000 (-24 000) | |
1830 | 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 695 000 000 | 694 326 000 (-674 000) | |
1840 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 000 000 | 4 985 000 (-15 000) | |
1840 | 50 | CLIMIT | 200 000 000 | 199 800 000 (-200 000) | |
1840 | 70 | Gassnova SF | 113 000 000 | 112 846 000 (-154 000) | |
1840 | 72 | Lån, TCM DA, kan
overføres | 65 000 000 | 25 000 000 (-40 000 000) | 37 000 000 (-28 000 000) |
| | | | | |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 44 151 088 000 | 44 218 355 000 (-67 267 000) | |
| | | | | |
4800 | 3 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 2 000 000 | 1 998 000 (-2 000) | |
4810 | 1 | Gebyrinntekter | 26 000 000 | 25 975 000 (-25 000) | |
4810 | 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 71 400 000 | 71 329 000 (-71 000) | |
4810 | 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 150 000 | 10 140 000 (-10 000) | |
4820 | 1 | Gebyrinntekter | 70 000 000 | 69 932 000 (-68 000) | |
4820 | 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 71 000 000 | 70 930 000 (-70 000) | |
| | | | | |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 156 303 850 000 | 156 303 604 000 (-246 000) | |
| | Sum netto rammeområde
12 | -112 152 762 000 | -112 085 249 000 (+67 513 000) | |
Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde
12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 208,288 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
reduksjon på 0,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til
at det er et overordnet mål for energipolitikken å sikre høy verdiskaping
gjennom effektiv, miljøvennlig og bærekraftig forvaltning av energiressursene.
Komiteen viser til at petroleumsvirksomheten er
Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter og
eksportverdi. Næringen sysselsetter om lag 250 000 personer direkte
eller indirekte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
stabile rammevilkår og forutsigbarhet fra myndighetenes side er
viktig for olje- og gassnæringen.
Flertallet vil understreke betydningen
av at utnyttelse av naturressursene har et langsiktig perspektiv,
og ser dette som en svært viktig forutsetning for nasjonens velferdsutvikling
og en bærekraftig utvikling på kloden.
Flertallet viser til at Olje-
og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en samordnet
og helhetlig energipolitikk, hvor de samlede ressursene utnyttes
på en best mulig måte, og ber regjeringen legge dette til grunn
for sitt videre arbeid på området.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at reduksjonen i kapitlet blant annet
skyldes innføring av nettoordningen for statlig merverdiavgift,
som har medført at 6,6 mill. kroner er flyttet fra kap. 1800 til kap.
1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 1 Driftsutgifter
under Finansdepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at den norske petroleumsvirksomheten
skal baseres på den til enhver tid beste av kunnskap, erfaring og
teknologi, og på verdens strengeste miljøkrav. Virksomheten skal sikres
stabile rammebetingelser og fortsatt høy aktivitet. Olje- og gassressursene
tilhører fellesskapet, og overskuddet skal føres tilbake til fellesskapet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at
det er en krevende situasjon mange i olje- og gassindustrien nå opplever
– listen over bedrifter i leverandørindustrien
som sier opp ansatte er lang. Rekordhøy vekst de senere årene, kostnadskutt
hos oljeselskapene, fallende oljepris, reduksjoner i vedlikeholdsprosjekter og
flere kontrakter til utlandet blir framholdt som årsaker til situasjonen.
Regjeringens innstramminger i permitteringsregelverket er en klar
årsak til at vi får oppsigelser og ikke permitteringer, noe som
er sterkt å beklage for bedriftene som da mister viktig kompetanse,
og for de ansatte som går en usikker tid i møte. Det er viktig at
oppsigelser og eventuelle permitteringer ikke går på bekostning
av nødvendig vedlikehold, og at de strenge HMS-kravene på norsk
sokkel ikke reduseres. Disse medlemmer understreker regjeringens
ansvar for å påse at kuttene vi nå registrerer, ikke forringer
sikkerheten på norsk sokkel – både med tanke på personell og fare
for akutte utslipp.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen påse at oppsigelser
og eventuelle permitteringer ikke går på bekostning av nødvendig
vedlikehold, og at det ikke reduserer de strenge HMS-kravene som
gjelder for norsk sokkel.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå situasjonen
for norsk leverandørindustri, hvor formålet er å belyse hvordan
norsk industriell kompetanse kan videreutvikles med utgangspunkt
i aktiviteten på sokkelen, herunder hvordan kompetansen i norsk
leverandørindustri kan bidra i andre sektorer. Regjeringen bes komme
tilbake til Stortinget i revidert statsbudsjett for 2015 med en
sak om dette.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker
seg også at det ifølge bransjeorganisasjonen Norsk Olje og gass
finnes rundt 3 000 brønner på norsk sokkel som ikke er permanent
plugget (omtalt i Teknisk Ukeblad 6. mai 2014). Dette kan utgjøre
en sikkerhetsrisiko. Selv om ikke alle disse brønnene er klare for
permanent plugging, er det allikevel sannsynlig at et stort antall
av disse brønnene allerede burde vært permanent plugget. Om årsakene
til at et stort antall brønner ikke er permanent plugget viser NOG
til: Den ene er at noen av brønnene kan brukes senere, den andre
er at man har vært skviset på riggkapasitet og heller prioriterer
nye letebrønner. Med den ledige kapasiteten som nå finnes i riggmarkedet og
i offshorebransjen generelt, har vi nå en gylden mulighet til å
redusere etterslepet og samtidig sørge for at kapasitet og kompetanse
ivaretas for fremtiden.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen påse at oljeselskapene
tar i bruk ledig riggkapasitet for å permanent plugge brønner som
i dag er midlertidig plugget på norsk sokkel.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i dag er et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel.
Investeringsnivået for 2014 er det høyeste registrerte noensinne. I
årene fremover vil investeringene avta.
Flertallet viser til at det totale
nivået forventes likevel å holde seg høyt ut dette tiåret. Hvor
høyt aktivitetsnivået vil være etter 2020 avhenger av hvilke store
nye funn som gjøres, samt lønnsomheten i funnporteføljen og mulige
prosjekt for økt utvinning på eksisterende felt.
Flertallet viser til at kostnadene
i petroleumsindustrien har økt betraktelig de siste årene. I den samme
tiden har oljeprisen steget. De siste månedene har vi sett et fall
i oljeprisen, noe som utfordrer lønnsomheten i flere prosjekter
på norsk sokkel. Samtidig har aktivitetsnivået blitt noe redusert.
Bransjen er nå inne i en nødvendig prosess som tar sikte på å redusere
kostnadene, noe som vil være viktig for å styrke lønnsomheten i
prosjekter offshore og opprettholde utbyggingsaktiviteten fremover.
Denne prosessen har ført til en del nedbemanning innenfor industrien.
Flertallet viser til at mange
av dem som har mistet sitt arbeid likevel raskt finner nytt, og
at det derfor ennå ikke er noe som tyder på at vi vil se økte ledighetstall
fremover. Tall fra Nav viser at det i september 2014 var om lag
1 600 færre ledige og på tiltak enn i september 2013. Regjeringen
endret og strammet inn permitteringsregelverket i januar 2014. Utviklingen
så langt i år gir ikke grunnlag for å si at regelendringen har medført
mindre bruk av permitteringer og økt bruk av oppsigelser. Omfanget
av permitteringer var i juli 2014 16 pst. lavere enn på samme tid
i fjor. Også før regelendringen var omfanget av permitteringer på
vei ned. Mange av dem som har mistet sitt arbeid i oljeindustrien
finner nytt arbeid innen annen industri, noe som også gir bedrifter
som lenge har manglet tiltrengt kompetanse mulighet til å rekruttere
denne. Flertallet forutsetter at regjeringen følger
utviklingen i oppsigelser og permitteringer innenfor oljeindustrien
nøye fremover.
Det foreslås 3,1 mill. kroner på dette kapitlet
for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 14,7
pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Det foreslås bevilget 413,5 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
økning på 1,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til
at Oljedirektoratet har en sentral rolle i forvaltningen av olje-
og gassressurser på norsk sokkel. Direktoratet utøver forvaltningsmyndighet
i forbindelse med tildeling av areal, undersøkelser etter og utvinning
av petroleumsforekomster på sokkelen.
Komiteen understreker viktigheten
av at Oljedirektoratet bidrar til at Norge oppfyller sine miljø- og
klimapolitiske målsettinger. I denne sammenheng er fortsatt god
og løpende kontakt med selskapene som opererer på norsk sokkel viktig.
Oljedirektoratet skal kontinuerlig i forbindelse med vurderinger
av innleverte planer for utbygging og drift (PUD), ha et søkelys
på bruk av best tilgjengelig teknologi, energieffektivitet og miljøvennlighet.
Komiteen viser til arbeidet Oljedirektoratet gjør
med å kartlegge mulighetene som ligger i lagring av CO2 på norsk sokkel. Dette er et viktig
arbeid, både med tanke på å løse Norge og verdens klimautfordringer,
samt for å sørge for optimal ressursutnyttelse av våre petroleumsforekomster.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at direktoratet skal ha
en pådriverrolle for å realisere verdi- og ressurspotensialet på
norsk sokkel, samt å bidra til å utløse størst mulige verdier for
samfunnet ved å fremme en forsvarlig ressursforvaltning hvor sikkerhet, beredskap
og hensyn til det ytre miljø og klima er viktige elementer.
Flertallet merker seg at det
i 2013 ble gjort 20 nye funn av olje og gass. Oljedirektoratet har
en viktig rolle i å ha oversikt over ressurspotensialet på hele den
norske sokkelen.
Flertallet viser til at Oljedirektoratet
i 2015 skal jobbe for å nå tre delmål. Disse er:
1. Arbeide for langsiktig
ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet.
2. Sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning knyttet
til utbygging og drift.
3. Være et nasjonalt sokkelbibliotek og
spre fakta og kunnskap.
Flertallet viser til at valg
av tekniske løsninger ved feltutbygging og større modifikasjoner
betyr mye for en effektiv og god ressursforvaltning.
Flertallet mener at Oljedirektoratet
gjør en god jobb med dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
mener at i tillegg til å ivareta god ressursforvaltning må direktoratet også
vurdere hvordan andre målsettinger i petroleumspolitikken
ivaretas.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det i
den senere tid har vært store diskusjoner om bl.a. tekniske løsninger
for kraft fra land til Utsira. Dette, sammen med gjentatte utflagginger
av verfts-kontrakter med overskridelser og nedbygging av norsk kapasitet
som følger, viser at det er behov for en sterkere myndighetsinvolvering
for å oppnå de målsettinger vi har om klima/miljø og industrielle
ringvirkninger. Flertallet mener derfor at direktoratet
må ha egen kompetanse til å gjøre selvstendige faglige vurderinger
av lisensenes planer i disse henseender på lik linje med ressursforvaltningskompetanse.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til innføring av nettoordningen for statlig
merverdiavgift, som har medført at 11,6 mill. kroner er flyttet
fra kap. 1810 til kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift,
post 1 Driftsutgifter under Finansdepartementet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjett der det foreslås å kutte 78,5 mill.
kroner i støtten til seismiske undersøkelser i regi av staten.
Dette medlem viser til at siden
betydelige deler av verdens olje og gass ikke kan utvinnes av hensyn
til klima, må Norge klargjøre hvor stor andel av våre ressurser
som ikke skal utvinnes. Dette medlem mener derfor
at Norge trenger et tempoutvalg for oljeindustrien som skal gi anbefalinger
om norsk utvinningstempo. Oljeutvinningen og oljeutvinningstempoet
må tilpasses målet om å begrense den globale oppvarmingen til to
grader.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at FNs klimapanel har slått fast at mellom
73 og 86 pst. av verdens kjente fossile energireserver må bli liggende
i bakken. Dette medlem mener det allerede er påvist
mer olje og gass på norsk sokkel enn det er forsvarlig å produsere dersom
vedtatte klimamål skal nås på en rettferdig måte.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått en kraftig
reduksjon i Oljedirektoratets utgifter til geologiske undersøkelser
og seismikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at geologisk kartlegging i nordområdene, post 21, reduseres
med 20 mill. kroner i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.
Flertallet foreslår å redusere
post 21 med 20 150 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til
budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor
vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2014–2015).
Flertallet foreslår at kap. 1810
post 21 bevilges med kr 133 450 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til begrunnelsen for regjeringens forslag til bevilgningen er at
kunnskap om hva som finnes på norsk sokkel er helt avgjørende for
å sikre god ressursforvaltning og ivareta norske nasjonale interesser.
Det foreslås 107,550 mill. kroner på dette kapitlet
for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 1,1 pst.
i forhold til saldert budsjett 2014.
Det foreslås bevilget 351,5 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
økning på 1,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til
at Petoro AS ivaretar statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(SDØE), og at selskapet også har fått tillagt oppgaven med å forvalte
statens deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, understreker betydningen av selskapets
rolle som aktiv partner og dets oppgave med å maksimere verdien
av statens eierandeler på norsk sokkel. Fallende oljepriser og streng
kapitaldisiplin blant oljeselskapene styrker behovet for en aktiv
og langsiktig partner som pådriver i arbeidet med forlenget levetid
og økt utvinning på sentrale felt på sokkelen. Flertallet merker
seg Petoros rolle som en pådriver for en helhetlig utvikling i Barentshavet,
og mener at det også i mer modne områder er nødvendig at Petoro
opptrer som pådriver for helhetlige områdeløsninger som sikrer høy
og stabil verdiskapning fra feltene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at SDØE har hatt andeler i få av de største funnene de siste
årene. Det må tilstrebes at statens direkte eierandeler holder seg
på et nivå hvor Petoro også i fremtiden kan fylle sin rolle i forvaltningen
av våre petroleumsressurser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett og finansinnstillingen der det foreslås
å redusere kap. 1815 post 73 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer
som tar til orde for en overføring av betydelige offentlige investeringer
og risikokapital fra olje- og gassektoren til utvikling av det bærekraftige
næringslivet, som det norske velferdssamfunnet må baseres på allerede
fra nær framtid. Dette innebærer samtidig en planmessig nedbygging
av aktiviteten på sokkelen de kommende to tiår.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en kraftig
reduksjon i Petoros petroleumsinvesteringer. Kraftige reduksjoner
i SDØEs investeringer vil på sikt få konsekvenser for Petoros driftsbudsjetter.
Det foreslås bevilget 852,0 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
reduksjon på 1,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til
at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle
i å forvalte vannressursene og de innenlandske energiressursene på
en helhetlig og fremtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig
rolle i å forebygge mot flom og naturskade.
Komiteen viser til at Europa
står fremfor store utfordringer i energisektoren, både hva gjelder
å opprettholde energiforsyningen samt å redusere klimagassutslipp.
Norge spiller en viktig rolle for å nå klima- og fornybarmålene
i Europa. Det er betydelige verdier i norsk kraftproduksjon. Komiteen har merket
seg at det er gitt konsesjon til å bygge to nye mellomlandskabler
til henholdsvis Tyskland og Storbritannia. Muligheten for kraftutveksling
med Tyskland og Storbritannia vil gi en bedre utnyttelse av kraftsystemene,
og bidra til økt verdiskapning. Disse kablene er viktige for at
Norge skal lykkes med satsingen på økt produksjon av fornybar energi.
Komiteen vil understreke at energieffektivisering
er viktig. Som en del av klimaforliket skal også fyring med fossil
olje i husholdninger og til grunnlast utfases fra 2020.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til innføring av nettoordningen for statlig
merverdiavgift, som har medført at 1,75 mill. kroner av bevilgningen til
energimerkeordningern under kap. 1820 er flyttet til kap. 1633 Nettoordning,
statlig betalt merverdiavgift, post 1 Driftsutgifter under Finansdepartementet. Dette
medfører ikke et redusert aktivitetsnivå i ordningen for energimerking
av boliger og bygninger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet anser
energimerkeordningen som et viktig virkemiddel for økt bevissthet
om energibruk i boliger og bygninger, og viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1820 post 21
styrkes med 2 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at energimerkeordningen har vært et nyttig
virkemiddel for å fremme energieffektivisering i boligsektoren. Dette
medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative
statsbudsjett der det foreslås å styrke denne ordningen.
Komiteen mener det
er avgjørende at kapasiteten til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
styrkes i statsbudsjettet. Hendelsene de siste årene viser at kommunesektoren
har behov for betydelig støtte i arbeidet med å kartlegge risiko
og til å iverksette effektive forebyggende tiltak. Videre er det
nødvendig å utvikle NVEs kompetanse og forsterke direktoratets muligheter
for å bistå kommunene.
Komiteen viser til NVEs ansvar
for forebygging av ras- og flomskader. I dette arbeidet skal NVE blant
annet ta hensyn til klimaendringer. Komiteen viser
til at flere steder i landet – også i 2014 – har vært utsatt for
flom- og skredulykker som følge av store nedbørsmengder. Komiteen mener
at de mange flom- og skredulykkene de siste årene viser at det er
behov for å satse på dette området i årene som kommer. Komiteen peker
på at vi aldri kan sikre oss hundre prosent mot fremtidige flom-
og skredulykker, men at satsingen på forebyggende tiltak
kan redusere skadene (og minske omfanget av flom og skred).
Komiteen er kjent med at klimaendringene
vil gi mer ekstremvær og jevnt over våtere vær i Norge.
Komiteen understreker viktigheten
av at den økende værmessige påkjenning må reflekteres i offentlig
planlegging.
Komiteen viser til Meld. St.
33 (2012–2013) Klimatilpasning i Norge, og Meld. St. 15 (2011–2012)
Hvordan leve med farene – om flom og skred.
Komiteen er av den formening
at i tillegg til fare- og risikokartlegging av områder som er utsatt for
flom og skred, har overvåking og varsling av flom og skred en sentral
rolle ved å kunne redusere konsekvensene ved aktuelle hendelser.
Med pålitelige varsler i tide til både allmenheten og beredskapsapparatet,
kan man bidra til å redusere opphold og ferdsel i skredutsatte områder,
hindre skader samt bidra til å skape trygghet blant folk som bor
og ferdes i utsatte områder.
Komiteen viser i denne sammenhengen
til Åknes/Tafjord Beredskap IKS, som er et interkommunalt selskap
med ansvar for overvåking av områdene Åknes i Stranda kommune, Hegguraksla
i Norddal kommune og Mannen i Rauma kommune.
Komiteen er tilfreds med at regjeringen
legger opp til at staten skal overta overvåkingsvirksomheten til
Åknes/Tafjord IKS (ÅTB) og Nordnorsk fjellovervåking IKS (NNFO). Komiteen mener
i den sammenheng at Stranda og Rauma kommuner bør gis en rimelig
kompensasjon for pådratte investeringskostnader som kommunene har
dekket gjennom låneopptak, og ber regjeringen prioritere dette innenfor
gjeldende budsjettrammer. Overtakelse er fra 1. januar 2015. Komiteen viser
for øvrig til avtalen mellom partene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til behovet for en god dialog og et riktig oppgjør overfor de kommunene
som til nå har forvaltet ÅTB og NNFO.
Disse medlemmer vil understreke
at dersom man ser bort fra overtakelsen av disse to selskapene,
så økes ikke bevilgningen til flom og skredforebygging noe vesentlig. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det er nødvendig å øke
innsatsen på de områdene som angår flom og skred, og viser i den
sammenheng til den arbeidsmengden NVE har når det gjelder kartlegging
og sikring. De siste årene har det vært hyppige tilfeller av flom
og skred mange steder i Norge. Arbeidet med å kartlegge, forebygge
og sikre områder er svært viktig. I dette arbeidet må også statens
innsats økes.
Komiteen viser til
at vi de siste årene har hyppigere og mer kraftfulle tilfeller av
flom-, ras- og skredhendelser. Virkeligheten mange lokalsamfunn har
opplevd de siste årene vil antagelig være mer normalen enn unntaket.
Dette er en sterk påminnelse om en av vår framtids store utfordringer
med et villere og våtere vær som følge av klimaendringene.
Komiteen mener at parallelt med
innsatsen for å redusere utslipp av CO2 må
vi forberede oss på å møte hyppigere flom, ras og ekstremvær. Komiteen understreker
at en forutsetning for å møte framtida på en tryggest mulig måte
er at den samlede innsatsen i arbeidet for å hindre skader som følge
av flom og skred forsterkes. Det er også avgjørende at alle med
et planansvar på en god måte tar hensyn til hva klimaendringene
vil føre til. Samfunnsbyggingen må derfor klare å gjennomføre en
god klimatilpasning, slik at vi kan bygge et samfunn som er robust
også i møte med omfang og hyppighet av flom og ras i et framtidig
perspektiv.
Komiteen mener det derfor blir
viktig at myndighetene klarer å etablere et forsterket samspill
mellom stat, fylkeskommunene og kommunene, slik at man bedre kan
sikre folks liv og helse og viktige samfunnsverdier.
Komiteen viser til at midlene
skal bidra til å framskaffe kunnskap både om hvor det er viktig
å sette inn tiltak i områder som allerede er tatt i bruk, og om
hvor det er viktig at utsatte områder ikke tas i bruk. Komiteen mener
det er viktig at NVE også ser midlene i sammenheng med behovet for
fysiske sikringstiltak for å redusere skadevirkninger av flom og
skred på eksisterende bebyggelse og infrastruktur som avdekkes gjennom
kartleggingen.
Komiteen påpeker at klimaendringene
stiller større krav til langsiktig planlegging og risikohåndtering
i infrastruktur- og byggeprosjekter. Komiteen understreker
viktigheten av å styrke plankompetansen i norske kommuner.
Komiteen viser til Meld. St.
15 (2011–2012) der det ble varslet at Olje- og energidepartementet skulle
gjennomgå naturskadeloven for å vurdere kommunenes ansvar for sikring. Komiteen påpeker
at det er viktig at dette arbeidet gis prioritet, og imøteser regjeringens
oppfølging av dette viktige arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at det er
nødvendig å gjennomgå regelverket for kompensasjon til kommuner
som rammes av naturskade. Målet er at man må sikre forutsigbarhet
ved at staten i større grad påtar seg et økonomisk ansvar. Likeledes
har den siste tids hendelser avdekket et behov for at statens virkemidler,
regelverk og kompensasjonsordninger i forbindelse med naturskader,
gjennomgås.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til innspill fra Kommunenes Sentralforbund (KS) i budsjetthøringen
i energi- og miljøkomiteen, hvor det ble påpekt at den foreslåtte
bevilgningen i statsbudsjettet til flom- og skredforebygging bare dekker
en brøkdel av behovet for kartlegging av faresoner for flom og skred
i kommunene.
Disse medlemmer viser til at
kartleggingen av faresoner for flom og skred skal bidra til å framskaffe
kunnskap, både om hvor det er viktig å sette inn tiltak i områder
som allerede er tatt i bruk, og om hvor det er viktig at utsatte
områder ikke tas i bruk.
Disse medlemmer viser til at
etter en gjennomgang i 2010 blant 330 kommuner med kartleggingsbehov,
konkluderte NVE med at 120 kommuner må plasseres i kategorien førsteprioritet.
Med dagens bevilgninger er NVE i stand til å gjennomføre faresonekartlegging
i to til fem kommuner i året.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig at regjeringen påser at NVE kan forsere faresonekartleggingen
i de 120 mest utsatte kommunene. Med dagens tempo vil det ta opptil
25 år å kartlegge risiko i disse kommunene.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom en opptrappingsplan
styrke Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å bistå kommunene
på en enda bedre måte i arbeidet med flom og skred.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket
for kompensasjon til kommuner som rammes av naturskade og legge
dette fram som en egen sak for Stortinget. Målet er å sikre mer
forutsigbarhet ved at staten i større grad påtar seg et økonomisk
ansvar i de tilfeller hvor kommunene rammes av flom, skred og naturkatastrofer.»
«Stortinget ber regjeringen påse at NVE forserer faresonekartlegging
i de 120 mest utsatte kommunene.»
«Stortinget ber regjeringen allerede i revidert budsjett
fremlegge en tidsplan og samtidig avsette tilstrekkelige midler
til NVE, slik at man kommer à jour blant annet med faresonekartleggingen
og gjenoppbygging av allerede rammede områder.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at NVEs bistand til å forebygge og håndtere flom- og skredrisiko
er viktig for folks trygghet mange steder i Norge. I regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2015 ble derfor flom- og skredforebygging
post 22 styrket med 42,3 mill. kroner. I budsjettforliket mellom
de fire samarbeidspartiene ble flom- og skredforebygging, post 22,
styrket med ytterligere 19 804 000 kroner, til 258 404 000 mill.
kroner. Dette er en betydelig satsning på et samfunnsområde som
er viktig for regjeringen og samarbeidspartiene.
Flertallet viser til at midlene
skal bidra til å framskaffe kunnskap både om hvor det er viktig
å sette inn tiltak i områder som allerede er tatt i bruk, og om
hvor det er viktig at utsatte områder ikke tas i bruk. Flertallet mener
det er viktig at NVE også ser midlene i sammenheng med behovet for
fysiske sikringstiltak for å redusere skadevirkninger av flom og
skred på eksisterende bebyggelse og infrastruktur som avdekkes gjennom
kartleggingen.
Flertallet foreslår å øke post
22 med 19 804 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til
budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor
vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1
(2014–2015).
Flertallet foreslår at kap.1820
post 22 bevilges med kr 258 404 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett og finansinnstillingen, hvor det er
foreslått å øke bevilgningen til flom og skred til kap. 1820 post
22 med 70 mill. kroner utover regjeringens forslag til statsbudsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås at bevilgningen
under kap. 1820 til flom- og skredforebygging økes med 50 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag, der
det foreslås at bevilgningen til flom og skredforebygging økes med
190 mill. kroner. Dette er viktig for å tilpasse Norge klimaendringene.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås en ytterligere økning med 100 mill. kroner til
styrking av planlegging og beredskap mot flom og skred, til 338,6
mill. kroner, i tillegg til økninger på over 400 mill. kroner til
investeringer i klimaforebyggende tiltak på andre budsjettposter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at det er et stort potensial
for småkraftproduksjon i Norge, og at disse ressursene er viktige
virkemidler for verdiskapningen i store deler av landet.
Flertallet vil i tillegg peke
på at ny teknologi gjør at vannkraft kan bygges ut mer skånsomt
enn det som var mulig tidligere. Det er viktig å ta tilstrekkelige
naturvernhensyn ved utbygging av småkraft.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti peker på at småskala vannkraft ofte
er skånsomme utbygginger med små naturinngrep.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen jobber for å redusere samlet konsesjonsbehandlingstid
for utbygging av kraft og overføringsnett for elektrisk kraft, og
å la kommunene gi konsesjon til små-, mikro- og minikraftverk samt
små vindmølleanlegg.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker
seg at regjeringen foreslår å heve innslagspunktet til 10 MVA, noe
som betyr en skattelette for kraftverk med ytelse på mellom 5,5 MVA
og 10 MVA. Dette medlem går imot forslaget, og mener
regjeringen i stedet bør vurdere innført et bunnfradrag på 1,5 MVA
i grunnrentebeskatningen på småkraft, for å unngå uheldige terskelvirkninger
og samtidig sikre fellesskapet en rimelig del av grunnrenten ved
småkraftproduksjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil understreke at ordningen med
grønne sertifikater kan være grunnlaget for en storstilt utbygging
av fornybar energi frem til 2020. Hittil har vi imidlertid sett
en langt større utbygging i Sverige enn i Norge. Vilkårene i sertifikatordningen
innebærer at kraftproduksjonen må være i gang innen 2020 for å få
støtte. Flertallet viser til at det derfor haster
for aktørene å få fattet investeringsbeslutninger for nye prosjekter.
Flertallet vil peke på at en
av årsakene til at investorene er avventende på norsk side kan være
at rammebetingelsene for utbygging er bedre i Sverige enn i Norge.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
støtter regjeringens forslag til skattelette for fornybar energi,
heving av innslagspunktet for grunnrenteskatten og gunstigere avskrivingsregler
for vindkraftverk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at vilkårene for fornybarinvesteringer
må forbedres slik at de utløser flere investeringsbeslutninger for
ny sertifikatkraft. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2015
en forbedret ordning med meravskrivinger kun for vindkraft. I forslaget
er det store forbehold knyttet til om ordningen må notifiseres til
ESA. Dersom dette innebærer at det blir åpnet formell undersøkelse,
er dette en prosess som kan ta opp mot to år. I regjeringens forslag
blir det heller ikke konkretisert hvor mye av det skattemessige
gapet til Sverige som skal kompenseres, hvilke investeringer som
skal omfattes, og når det vil foreligge en avklaring.
Disse medlemmer ønsker en teknologinøytral
ordning, hvor det gis 40 pst. meravskrivning på all fornybar kraft
som inngår i sertifikatmarkedet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at når ordningen utformes teknologinøytralt vil risikoen for
langvarig behandling i ESA reduseres betydelig, og bransjen kan
forholdsvis raskt få klarhet i sine rammebetingelser.
Dette medlem viser til Innst.
2 S (2014–2015) hvor følgende forslag ble fremmet:
«Det innføres en ordning for 40 pst. meravskrivning
de første fire årene på all fornybar kraft som inngår i sertifikatmarkedet.
Ordningen får virkning fra 1. januar 2015.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at når det gjelder saken om endrede avskrivningsregler for vindkraftverk,
mener dette medlem at formålet med å gjennomgå regelverket
var å utjevne forskjellene i konkurranseforhold og dermed urimelig
ujevnhet i investeringene i vindkraft i det felles sertifikatsystemet
mellom Norge og Sverige. Dette medlem støtter derfor
regjeringens ønske om å endre avskrivingsreglene for vindkraft,
og etterlyser framdrift i å få på plass ordningen.
Dette medlem støtter ikke ønsket
om nå å starte arbeidet med en teknologinøytral ordning med endrede
avskrivingsregler også for andre teknologier. Det er vindkraft
som har utfordringer med ujevne investeringer mellom landene. Dette
medlem mener videre at siden vannkraft allerede er lønnsomt å
bygge ut, er det også en fare for at forsøk på teknologinøytrale
ordninger vil kunne bli avvist av ESA.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne påpeker at såkalt småkraftutbygging medfører store
tap av verdifull natur, og at dette skjer uten samlet planlegging
og prioritering av naturverdier, samtidig som Norge gjennom Biomangfoldkonvensjonen
har forpliktet seg til mer vern og stans i tap av naturmangfold. Dette
medlem viser til Direktoratet for Naturforvaltnings (DN)
innspill til regjeringens Energiutvalg (NOU 2012:9), som slår fast
at det mangler sammenligning av effekt av ulike utbyggingsformer
og tallfesting av konflikt pr. produsert mengde energi. DN konkluderer
med
«indikasjoner på totalt sett større miljøbelastning ved
å bygge mange små prosjekter enn ved få store med samme produksjon».
Komiteen mener at dersom Norge
de kommende årene skal kunne utnytte de mulighetene en økt utbygging
av fornybar energi vil gi oss, er utbygging av overføringsnett for
elektrisk kraft helt avgjørende. Store prosjekter er allerede igangsatt,
og komiteen er tilfreds med dette. Utbyggingene bør gjøres
så skånsomt som mulig og da særlig i sårbare naturområder. Et godt
utbygd nett er også en forutsetning for å kunne ta ut potensialet
for ny kraftproduksjon og en sikrere kraftforsyning. I enkelte deler
av landet er det i dag ikke mulig å realisere utbygging av fornybar
energi på grunn av manglende nettkapasitet.
Komiteen viser til at utbyggingsbehovet
skyldes nødvendigheten av bedre sikkerhet i strømleveransene i noen
områder, mer fornybar kraftproduksjon, forbruksvekst blant annet
i petroleumssektoren, industrien og områder med befolkningsøkning
samt behovet for å utjevne regionale ubalanser. Forbruksmønsteret
til husholdningene gir ytterligere behov for å ruste opp strømnettet,
og innføring av avansert måle- og styringssystemer (AMS) er vedtatt
innført.
Komiteen viser til at AMS vil
kunne øke forbrukernes bevissthet om eget forbruk og gi mer bevissthet
rundt energieffektivisering. AMS gir også muligheten til å styrke
effektsituasjonen, ved at en gjennom bedre informasjon til forbruker
kan få til at forbruket av elektrisk kraft jevner seg ut, og at
effekttoppene kan bli mindre. Når vi krever en robust kraftforsyning
for å møte våre behov fullt ut, er det nettopp effekttoppene som
avgjør. AMS gir i oss i tillegg muligheten til å utnytte eksisterende
infrastruktur på en best mulig måte til det beste for forbrukerne.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker
videre på at nettleverandørene må sikres muligheten til å utvikle
incentivmodeller overfor sluttbruker for å redusere effekttopper.
På denne måten vil man slippe å bygge ut kostnadskrevende makskapasitet
i nettet for ytterst få timer av forbruk. Ved utrulling av AMS er
det viktig å sikre og stimulere til at den enkelte husholdning får
mulighet til å levere strøm på nett.
Komiteen viser til at det felles
norsk-svenske elsertifikatmarkedet og innlemmelsen av EUs fornybardirektiv
i norsk energipolitikk medfører ytterligere behov for nettutbygging.
Komiteen har merket seg at Statnett
er i gang med store investeringer i sentralnettet, og i de kommende
årene skal det investeres for mellom 50 og 70 mrd. kroner.
Komiteen understreker at med
så store investeringer som er planlagt, er det viktig med en streng kostnadskontroll,
og at utbygging skjer på en effektiv måte i henhold til tidsbruk.
Kraftnettet er et monopol der alle kostnader skal dekkes av kundene.
Samtidig er det en sentral infrastruktur som hele samfunnet er avhengig
av. Dette understreker behovet for at investeringene gjennomføres
på en optimal måte.
Komiteen understreker videre
at investeringsplanene er ambisiøse og stiller så vel Statnett som
de regionale og lokale nettselskapene overfor betydelige utfordringer
i årene som kommer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at de store investeringer som skal gjøres i sentral-,
regional- og distribusjonsnettet forutsetter en mer rasjonell nettstruktur
og robuste nettselskaper for å kunne ivareta forbrukerens behov.
Flertallet har merket seg de
anbefalinger som fremkommer i Reiten-utvalgets rapport: et bedre
organisert strømnett. Flertallet er også tilfreds
med at regjeringen har sendt kompetanseforskriften ut på høring.
Flertallet viser til at ordningen
med overføringstariffer er ment å skulle gi mindre prisforskjeller på
strøm rundt om i landet, slik at en ikke betaler mye mer om en bor
langt unna befolkningssentra.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom samarbeidspartiene der tilskudd til utjevning av overføringstariffer
økes med 20 mill. kroner, til 40 mill. kroner. Flertallet viser
til at det er mange små nettselskaper, og at det skal gjøres store
investeringer også i distribusjonsnett fremover. Flertallet mener
det er viktig med en rasjonell nettstruktur og robuste nettselskaper
for å kunne ivareta forbrukerens behov, og flertallet imøteser
derfor regjeringens oppfølging av Reiten-utvalgets rapport om et bedre
organisert strømnett.
Flertallet foreslår å øke post
73 med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik
det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer
slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).
Flertallet foreslår at kap. 1820
post 73 bevilges med kr 40 000 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til utjamning av overføringstariffer
med 10 mill. kroner. Dette betyr at bevilgningen over to år er blitt
foreslått redusert med 100 mill. kroner, noe som i realiteten innebærer
en nedbygging av hele ordningen. Tilskudd til utjamning av overføringstariffer
reduserer geografiske forskjeller i nettleien, som oppstår på grunn
av naturgitte forhold, nærings- og bosettingsstruktur. Ordningen
bidrar til at nettselskapene i de delene av landet med høyest nettkostnader
får et tilskudd, slik at de kan redusere sluttbrukernes nettleie.
Disse medlemmer understreker
at dette er en viktig ordning for å utjamne forskjeller.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke ordningen
med utjamning av overføringstariffer som reduserer forskjeller i
nettleien.»
Disse medlemmer viser til rapporten
«Et bedre organisert strømnett» fra ekspertgruppen som ble nedsatt
av den forrige regjeringen. Summen av de anbefalinger som blir gitt
vil føre til store endringer i organiseringen av strømnettet om
de blir gjennomført. Disse medlemmer mener derfor
at Stortinget bør få en sak til behandling om hvordan rapporten skal
følges opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
for øvrig til sitt alternative budsjett og finansinnstillingen der
det foreslås å øke kap 1820 post 30 med kr. 30 mill. utover regjeringens forslag
til utjevning av nettariffer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at ordningen med overføringstariffer er ment å skulle gi mindre
prisforskjeller på strøm rundt om i landet, slik at en ikke betaler
mye mer om en bor langt unna befolkningssentra. Dette medlem har merket
seg at regjeringen har kuttet drastisk i ordningen. Det er få som
vil få del i ordningen om ikke bevilgningen økes.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1820 post 73
styrkes med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteen understreker
at utbygging av ny kapasitet mellom Norge og utlandet må komme fellesskapet,
norske forbrukere og norsk næringsliv til gode, gjennom styrket
forsyningssikkerhet og gjennom insentiver for investeringer i ny
kraftproduksjon.
Komiteen mener økt fokus på fornybar
energi i Europa gir store muligheter for norsk energiproduksjon.
Norsk vannkraft kan få økt verdi, ikke bare ved å forsyne Europa
med grønn fornybar energi, men også i form av reguleringsevne for
å balansere den kraftige satsingen på sol og vindkraft i resten
av Europa. Komiteen viser til at det er viktig for
klimapolitikken og ønsket om å erstatte fossil energi at land i
Europa klarer å legge om energiforsyningen og få til en storsatsing
på fornybar energi.
Komiteen mener et økende kraftoverskudd må
brukes for å erstatte fossil energi i industri og andre sektorer,
samt legge til rette for ny miljøvennlig næringsvirksomhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener på generelt grunnlag
at nasjonale kapasitetsmarkeder bør unngås. Hvis norske mellomlandsforbindelser
holdes utenfor kapasitetsmarkedene, vil det redusere kablenes lønnsomhet.
Flertallet viser til at dersom
det blir innført kapasitetsmarked i naboland som for eksempel Tyskland,
må norske myndigheter arbeide for at Norge kan delta i dette markedet
og er en del av dette på like vilkår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti er skeptisk
til utviklingen av kapasitetsmarkeder fordi det i mange tilfeller
i praksis vil bety subsidiering av fossil energi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, viser til at omleggingen av energiforsyningen
i Europa gir muligheter for verdiskaping i Norge basert på våre
energiressurser. Flertallet mener derfor at det blir
viktig å få bygget ut nye mellomlandsforbindelser, og er tilfreds
med at regjeringen har gitt konsesjon til bygging av to nye kabler:
en til Tyskland og en til Storbritannia.
Flertallet vil i denne forbindelse
peke på at eksisterende overføringsnett mot utlandet har vist seg
å ha god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Flertallet peker
videre på at Norge i dag er en del av et europeisk og nordisk kraftmarked,
og at Norge særlig i tørrår er avhengig av import av kraft for å
ha en tilfredsstillende forsyningssikkerhet.
Flertallet har merket seg at
regjeringen Solberg i Sundvolden-erklæringen har varslet at de vil endre
energiloven, slik at andre aktører enn Statnett skal kunne eie og
drive mellomlandsforbindelsene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at utenlandsforbindelsene bidrar til å bedre forsyningssikkerheten
for strøm i Norge og i de landene som knyttes til det norske systemet. Disse medlemmer mener
slike forbindelser bidrar til å ta vare på og utvikle de verdiene
som ligger i den norske vannkraften på en god måte.
Disse medlemmer vil fortsette
å bygge samfunnsøkonomisk lønnsomme utenlandsforbindelser, og støtter
godkjenningen av Statnetts konsesjoner til Tyskland og Storbritannia.
Disse medlemmer vil videre peke
på at etablering av utenlandskabler ofte fører til behov
for opprustninger og styrking av nettet også i Norge, på grunn av
endret kraftflyt i det innenlandske nettet. Disse medlemmer understreker
betydningen av at eier og utbygger av utenlandskabler er den samme som
har ansvaret for systemintegriteten til det innenlandske nettet.
Det vil, slik disse medlemmer ser det, bidra til
at en ser bygging av utenlandskabler i sammenheng med behovet og
begrensningene i nettet i Norge.
Disse medlemmer mener at Statnett
også i framtiden skal være eier og operatør av utenlandsforbindelsene. Disse
medlemmer mener regjeringens varslede endring i energiloven
ikke bør gjennomføres.
Disse medlemmer viser videre
til at hovedregelen både i Norge og EU er at systemansvarlig for strømnettet
tilrettelegger for kraftutvekslingen med andre land.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at dette
vil sikre at systemsikkerheten ivaretas og tredjepartsadgang til
forbindelsene. Et annet viktig forhold er, etter disse medlemmers vurdering,
at inntektene som genereres i forbindelse med utenlandskablene skal
brukes til nettinvesteringer, til å opprettholde kapasiteten i forbindelsen
eller til å redusere nettleien. Disse medlemmer viser
videre til at slik handelen på våre utenlandsforbindelser er organisert,
vil norske kraftprodusenter og forbrukere eksponeres for prisen på
hjemmemarkedet og ikke prisen i markedet det handles med. Disse
medlemmer mener på denne bakgrunn at det er grunn til å
anta at kraftprodusenter har andre insentiver enn Statnett, som
systemoperatør, når det gjelder prisvirkninger, forsyningssikkerhet
og systemsikkerhet. Disse medlemmer mener det er
et viktig prinsipp at det er systemoperatør som står ansvarlig for
eierskapet i denne type utenlandsforbindelser.
Disse medlemmer vil også peke
på at ett av de store grepene som ble gjort i energiloven i 1991 var
et skille mellom produksjon og transmisjon av kraft. Denne typen
regulering er også ført videre i EUs 1., 2. og 3. elmarkedsdirektiv. Disse
medlemmer mener det vil være uheldig å åpne for at aktører
som produserer kraft skal få tilgang til å eie og drifte transmisjon
av kraft mellom Norge og utlandet.
Disse medlemmer viser til at
man i tiden fremover, med antatt stort nordisk kraftoverskudd, må
sikre en mer aktiv politisk tilnærming til å utnytte mulighetene
for økt miljøvennlig industriproduksjon i Norge.
Komiteen understreker
at Norge har et stort potensial for fornybar energiproduksjon både
innen vann, vind, bioenergi og andre fornybare kilder som kan utvikles
til ny industri i Norge. Komiteen har merket seg
at regjeringen har startet opp arbeidet med en energimelding.
Komiteen viser til at energi-
og klimautfordringene må sees i sammenheng, og vil derfor
understreke at fornybar energiproduksjon og energieffektivisering
er viktig for å nå våre klimamål.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at utbyggingen av fornybar energi samtidig
medfører stadig økende naturødeleggelser uten at det eksisterer
en tydelig plan for å sikre de viktigste naturverdiene og for å
sikre klimagevinst av utbyggingen.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått å sette av
20 mill. kroner ekstra på kap. 1820 til å starte utvikling av en
nasjonal plan for systematisk prioritering av naturverdier og naturmangfold
opp mot videre utbyggingsbehov for fornybar energi. Planen må sees
i sammenheng med regjeringens varslede energimelding og plan for
bevaring av naturmangfold.
Det foreslås 160,0 mill. kroner på dette kapitlet for
2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 3,7 pst.
i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til
at av disse midlene budsjetteres det med gebyrinntekter på 70 mill.
kroner, inntekter under oppdrags- og samarbeidsvirksomhet på 71
mill. kroner og 19 mill. kroner knyttet til flom- og skredforebygging.
Det foreslås 4,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 20
pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Det foreslås 0,2 mill. kroner på dette kapitlet
for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 82,8
pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Det foreslås bevilget 10 668,0 mill. kroner
på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er
en økning på 71,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Avkastningen fra Fondet for klima, fornybar energi
og energiomlegging (tidligere Grunnfondet) øker med 202 mill. kroner
i 2015, jf. kap. 4825.
Det foreslås en tilsagnsfullmakt på post 50
Overføring til Energifondet på 400 mill. kroner for 2015, jf. forslag
Vedtak VI.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til regjeringens
politiske plattform hvor det står at regjeringen vil fastsette og
fremme en sak om et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for
energieffektivisering. Flertallet vil understreke
behovet for et at et slikt mål fastsettes, og imøteser en sak til
Stortinget om dette, gjerne i sammenheng med regjeringens arbeid
med en egen energimelding.
Komiteen peker på
at Enova er et sentralt virkemiddel i politikken for å fremme en
miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling
av energi- og klimateknologi. Energifondet forvalter betydelige
midler bevilget fra Stortinget i dette arbeidet.
Komiteen viser til at det foreslås
bevilget 1 418 mill. kroner til post 50 Overføring til Energifondet
i 2015, som er en økning på 16,6 pst. i forhold til saldert budsjett
2014. I tillegg forventes det at inntektene fra påslaget i nettariffen
vil utgjøre 630 mill. kroner i 2015.
Komiteen viser til klimaforliket
i Stortinget våren 2012, hvor det ble enighet om å etablere fondet for
klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Enovas
Grunnfond, med to deler. En del som skulle ivareta Enovas tradisjonelle
oppgaver, og en som skulle ivareta den nye satsingen på klimateknologi.
Komiteen viser til at avkastningen
fra nye innskudd som ble avtalt i klimaforliket, skal brukes til
å finansiere klimateknologisatsingen.
Komiteen viser til at satsingen
på klimateknologi skal ha som mål å redusere klimagassutslipp og gi
varige energibesparelser i industrien gjennom å utvikle og ta i
bruk teknologier som kan bidra til dette. Det legges til grunn at
satsingen rettes inn mot utvikling av ny teknologi og støtte til
teknologier nær markedsintroduksjon, bl.a. skal Enova kunne gi støtte
til investeringer i fullskala produksjonslinjer. Komiteen viser
i den forbindelse til at Enova i 2014 tildelte 1 550 mill. kroner
til Hydros pilotanlegg på Karmøy. Pilotanlegget vil inneholde 60
nye elektrolyseceller som skal gi den mest energieffektive og miljøvennlige
produksjonslinje i verden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2014 annonserte
at de vil styrke fondskapitalen til fondet for klima, fornybar energi
og energiomlegging med 12 750 mill. kroner utover enigheten i klimaforliket. Flertallet prioriterer
å forsterke klimaforliket på dette området.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at regjeringen foreslår å overføre 9,25 mrd. kroner til fondet
for klima, fornybar energi og energiomlegging. Det er kun avkastningen
fra fondet som går til Enova. Overføringen vil øke den framtidige
avkastningen noe, men midlene til Enova i 2015 vil antatt redusere
Enovas samlede handlingsrom, og slik sett ikke være tilstrekkelig
for alle oppgavene, når Enova nå også får ansvar for en rettighetsbasert
støtteordning for Enøk-tilskudd til husholdningene, og overtar oppgavene
fra Transnova.
Disse medlemmer viser til at
som følge av innskuddet i 2014 øker avkastningen fra fondet, inkludert
renter fra foregående år, med 206 mill. kroner i 2015. Transnova
fikk i 2014 overført 89,6 mill. kroner.
Komiteen støtter flytting av
Transovas funksjoner fra Statens Vegvesen til Enova, og som følge av
dette legges Transnova ned. Komiteen viser til at
mange av oppgavene i Transnova i dag har grenseflater mot Enovas
virksomhet, omorganiseringen vil legge til rette for mer helhetlig
og koordinert virkemiddelbruk.
Komiteen legger til grunn at
Transnovas oppgaver videreføres av Enova og finansieres gjennom Energifondet. Komiteen understreker
viktigheten av at dagens funksjoner i Transnova gis langsiktighet og
forutsigbar finansiering gjennom Energifondet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne,viser
til at selv med vekslende regjeringer har Norges utslipp av klimagasser
fra transportsektoren økt kraftig. Flertallet mener
derfor det er behov for ytterligere virkemidler for å få ned utslippene i
transportsektoren, og er positiv til at regjeringen foreslår å overføre
Transnovas oppgaver til Enova fra 2015. Transnova skal bidra til
å redusere CO2-utslipp fra transportsektoren.
Satsingen på miljøvennlig transport og Enovas arbeid med energiomlegging og
ENØK har mange fellestrekk. Med omorganiseringen sikrer regjeringen
en mer koordinert virkemiddelbruk. Flertallet merker
seg i den forbindelse at regjeringen foreslår en tilsagnsfullmakt
på post 50 Overføringer til Energifondet, på 400 mill. kroner for
2015, jf. forslag vedtak VI.
Flertallet mener at regjeringen,
i forbindelse med reforhandlingen av Enovas mandat i 2016, bør vurdere
å endre Enovas mandat til å vektlegge kutt i klimagassutslipp, i
tillegg til spart energi.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil peke på behovet for å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi
og miljøvennlige drivstoff. Dette flertallet vil
understreke at det i sammenslåingsprosessen mellom Transnova og
Enova ikke må skapes usikkerhet omkring videre satsning på bruk
av hydrogen i Norge. Dette flertallet peker på at
kommuner og byer i Norge er godt i gang med å få på plass en ladeinfrastruktur
for elbiler. Dette flertallet mener derfor at det
neste skrittet vil være å få etablert en ladeinfrastruktur med hurtigladestasjoner
i de store transportkorridorene mellom de store byene. Dette flertallet vil
derfor understreke at Enova følger opp Transnovas arbeid på dette
området, og peker på at budsjettavtalen styrker dette arbeidet med
78 mill. kroner.
Dette flertallet foreslår å øke
post 50 med 78 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett,
slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte
budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1(2014–2015).
Dette flertallet foreslår at
kap. 1825 post 50 bevilges med 1 496 000 000 kroner.
Dette flertallet viser til at
i sum vil Energifondet tilføres hele 2 226 mill. kroner i 2015 i
henhold til budsjettavtalen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at regjeringen ved å innlemme Transnova i Enova uten at den
samlede økonomiske rammen økes vesentlig, svekker Enovas arbeid
med energiomlegging og ENØK. Dette innebærer i realiteten at Transnovas
tidligere bevilgning på 90 mill. kroner nå skal tas innenfor den
foreslåtte rammen for Enova. Når regjeringen i tillegg varsler økt
støtte til husholdninger, men ikke i vesentlig grad gir Enova økt
økonomisk rom for slik støtte, betyr dette blant annet at den støtten
som i dag gis til næringsbygg vil bli skadelidende.
Disse medlemmer vil understreke
at Enovas arbeid med energiomlegging og støtte til fullskala klimateknologiprosjekter
har vært vellykket. Med inkludering av Transnova vil nye utfordringer
komme til, ikke minst når det gjelder infrastruktur for lading og
fylling. Disse medlemmer kan vanskelig se at dette
kan gjennomføres på en god nok måte med den bevilgningen som foreslås
fra regjeringens side.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen
foreslår å legge Transnova inn under Enova. Disse medlemmer viser
til at Transnovas arbeid med klimavennlige løsninger i transportsektoren
er svært viktig for å oppnå målene i klimaforliket. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår å slå sammen
Transnova med Enova uten å tilføre Enova midler til å løse de tilleggsoppgavene
som dette medfører.
Disse medlemmer understreker
at Enova er spydspissen i satsingen på energieffektivisering og klimateknologi
for industrien. Satsingen på Hydros pilotprosjekt på Karmøy viser
at Enova er innstilt slik at de også kan satse på større prosjekter. Disse medlemmer er
av den oppfatning at regjeringen må påse at Enovas nye oppgaver
knyttet til Transnova og den «rettighetsbaserte» ordningen for enøk
i husholdningene blir ivaretatt i nytt mandat for Enova og i finansieringen,
på en slik måte at Enova ikke reduserer sin rolle i møte med industri
og næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett og finansinnstillingen, hvor det er
foreslått å øke bevilgingen til Energifondet, kap. 1825
post 50, med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag til overføring til
energifondet.
Disse medlemmer mener midlene
må innrettes mot de oppgavene som har fulgt av Transnova. Disse
medlemmer er kjent med at Enova og Transnova tidligere har
samarbeidet innenfor de områdene av Transnovas mandat som dreier
seg om landstrøm og LNG til skip. Disse medlemmer mener
at det bør utvikles en handlingsplan for å sikre at flest mulig
skipsanløp i norske havner knyttes til landstrøm.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at i forbindelse med
at Enova tar over Transnovas oppgaver, må formålet og mandatet til
Enova vektlegge en målsetting om overgang fra fossil energi til utslippsfrie
energibærere og fornybar energi. Samtidig er det viktig for disse
medlemmer å understreke at arbeidet særlig med energieffektivisering
i byggsektoren og husholdningene, ikke må reduseres, men tvert imot
styrkes i årene som kommer. Dette er viktig både for å oppnå alle
de klimaresultater som trengs og for å involvere befolkningen i
klimadugnaden. Derfor må det for Enovas arbeid unngås et ensidig
fokus på kortsiktig kostnadseffektivitet i valg av innsatsområder
og innsatssektorer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen
til Enova med 284 mill. kroner på kap. 1825 post 50.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der man foreslår
å øke støtten til Enova med til sammen 800 mill. kroner: 500 mill. kroner
til å inkludere solenergi i husholdningsstøtten og 300 mill. kroner
til nullutslippsteknologi i transportsektoren. Sistnevnte forslag
til bevilgning er i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
foreslått bevilget over Transnovas gamle budsjettpost på rammeområde
16 Samferdsel.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
grønne viser til kontinuerlig økende klimagassutslipp
fra transportsektoren som viser at tiltaksnivået til nå har fungert
dårlig.
Dette medlem viser videre til
at modellutvalget av lavutslippsbiler nå er raskt økende, og at
tilgang på lade/fylle-punkter i økende grad er den gjenværende flaskehalsen
for nasjonal utbredelse av nullutslippsbiler.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der overføringene til transporttiltak
i Enova foreslås økt med 550 mill. kroner i 2015 og 2016 for å sikre
raskere utbygging av ladeinfrastruktur, slik at elbiler kan bli
et realistisk alternativ i Norge i løpet av få år. Økningen omfatter også
50 mill. kroner til utbygging av hydrogenstasjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg at regjeringen i statsbudsjettet foreslår en økt satsning
på energiøkonomisering- og effektivisering i husholdningene (ENØK).
Regjeringen vil stimulere til et grønt skifte i private hjem gjennom
etableringen av en rettighetsbasert, ubyråkratisk tilskuddsordning
for energisparing og energiomlegging.
Flertallet viser til regjeringsplattformen
og samarbeidsavtalen hvor det fremgår at det skal innføres et eget
skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene. Flertallet vil
fremheve viktigheten av at dagens ENØK-tilskudd endres til et skattefradrag
i henhold til regjeringens politiske plattform.
Flertallet mener en ordning med
skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene må være enkel, effektiv
og ubyråkratisk. Det bør utarbeides en teknologinøytral tiltaksliste,
som utløser skattefradrag for tiltak som ikke allerede er lønnsomme
for husholdningene å gjennomføre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til forslaget om å øke innsatsen rettet mot ENØK-tiltak i private
husholdninger, slik den er foreslått i regjeringen Solbergs samarbeidsavtale med
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Disse medlemmer stiller seg undrende
til at det ikke har vært mulig å få på plass en skattefradragsordning
innen 1. januar 2015, og at regjeringen derfor foreslår en begrenset
rettighetsbasert støtteordning i statsbudsjettet for 2015. Disse
medlemmer mener det er viktig å få avklart rammebetingelsene
for ENØK-tiltak i husholdningene, slik at bedrifter som lever av
å selge produkter til private husholdninger for å redusere energibruken,
ikke blir uforholdsmessig hardt rammet av usikkerheten som har oppstått.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at det
i regjeringens beskrivelse av skatte- og avgiftsopplegget i årets
budsjett framgår følgende om regjeringens vurdering av en vid skattefradragsordning:
«Provenytapet ved en slik ordning vil trolig komme
opp i flere milliarder kroner.»
Videre skriver regjeringen at:
«Det vil med en slik relativt vid fradragsordning være
en glidende overgang mellom energiøkonomiseringstiltak og generelle
oppgraderinger av boligen. En vid fradragsordning gjør det også
enda gunstigere å investere i bolig sammenlignet med andre investeringer.
Det vil ytterligere favorisere boligeiere framfor leietakere. Betydelige
beløp vil trolig være støtte til tiltak som uansett ville blitt
gjennomført og dermed fungere som en ren inntektsoverføring.»
Disse medlemmer vil rette oppmerksomheten
mot at det var regjeringspartiene selv i sin samarbeidserklæring
med Kristelig Folkeparti og Venstre, og senere i sin regjeringserklæring,
som foreslo å innføre en ENØK-skattefradragsordning. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen i stedet for å fremme den modellen de
tilsynelatende foretrekker, så argumenterer Finansdepartementet
på en overbevisende måte mot en slik ordning.
Disse medlemmer viser til at
ordningen ennå ikke er gjennomført. Dette har medført en betydelig
belastning for den del av næringslivet som har en forretningsmessig
innretning mot ENØK-markedet.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen i stedet for skattefradrag for ENØK, har gitt Enova
i oppgave å forvalte en rettighetsbasert støtteordning, med en forventet
ekstrakostnad på 150 mill. kroner og med en antatt samlet kostnad
på 250 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg
at dette vil bety at nye oppgaver for Enova vil beløpe seg til om
lag 240 mill. kroner mer, mens det bare stilles 206 mill. kroner
ekstra til rådighet. Disse medlemmer har merket seg
at usikkerheten rundt innretningen og finansieringen om ENØK-støtten
til husholdningene kan være negativ for effektiv gjennomføring av
Enovas oppgaver. Disse medlemmer mener derfor at
bevilgningene til Enova må økes i tråd med nye oppgaver.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett vise hvordan den rettighetsbaserte ordningen
for ENØK-støtte til husholdningene kunne vært innrettet og innført
med støtte fra Enova på en slik måte at den speiler en framtidig
ordning med skattefradrag for tilsvarende investeringer.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
på egnet måte om hvilke teknologier som skal omfattes av den rettighetsbaserte
støtteordningen for ENØK-tiltak, og hvordan regjeringen skal påse
at gjennomføringen av en rettighetsbasert støtteordning for ENØK
i husholdningene ikke går ut over Enovas muligheter til å løfte
sine øvrige, sentrale oppgaver.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert statsbudsjett inkludere borettslag i den rettighetsbaserte
ordningen med ENØK-tilskudd for husholdningene.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer
at regjeringens varslede skattefradragsordning for energitiltak
i husholdningene i regjeringens forslag til statsbudsjett endres
til en rettighetsbasert støtteordning. Dette medlem mener
at det viktigste uansett hvilken ordning man velger å innføre, er
at ordningen faktisk utløser investeringer. Da er første bud at
ordningen blir en realitet. For det andre må terskelen
for å bruke ordningen være lav, og for det tredje må støtten være
attraktiv for husholdningene.
Dette medlem mener at støtteordningen
for energitiltak i husholdningene må inkludere en bredde av tiltak
i egen bolig, som reduserer behov for tilført energi, inkludert
tiltak på bygningskroppen som for eksempel etterisolering, utskifting
av vinduer og reduksjon av luftlekkasjer. Tiltak som fjerner bruk
av fossil energi må også støttes.
Dette medlem vil understreke
at det er den store bredden av tiltak i husholdningene som gjør
at vi til slutt får utløst gode klimaresultater. Det må videre presiseres
at støtteordningen gjelder alle eierformer, også de som bor i kollektivt
eide boformer. Boligselskapene (som foretak) må inkluderes, ettersom de
fleste tiltak krever beslutninger tatt av fellesskapet eller av
styrene som er valgt til å representere fellesskapet.
Dette medlem undrer seg over
at regjeringen i forslaget til statsbudsjett stiller seg tvilende
til at ENØK-tiltak i boliger fører til at folk bruker mindre energi,
særlig når vi vet at regjeringen i sin egen regjeringserklæring
har ambisjoner på dette feltet. Dette medlem vil
be regjeringen lese Statistisk sentralbyrås statistikk for husholdningene,
som viser det motsatte av hva regjeringen påstår. Norges vassdrag-
og energidirektorat slår også fast at energieffektiviseringstiltak
har en effekt.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at energieffektivisering i boligsektoren
er et effektivt og nødvendig tiltak for å redusere energibruk og
klimagassutslipp.
Dette medlem viser derfor til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås
en økt bevilgning til Enova for å gjøre tilbudet om energirådgivning
i hjemmet gratis.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at solceller
kan gi et verdifullt bidrag til fornybare energiløsninger i Norge,
og at Norge har verdensledende solcelleprodusenter som vil ha stor
nytte av et hjemmemarked.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at Norge er det landet i Europa som har dårligst utviklet marked
for solcelle-løsninger, høyest priser og lavest utbredelse.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det må sikres at solenergi i form av solceller og solfangere inkluderes
i husholdningsordningen, og at det for investering i disse tiltakene
bør gis en støtte på 27 prosent av kostnadene med et maksimalt støttetak
per husholdning per år. Et slikt støttetak bør etter dette
medlems mening være i størrelsesorden 50 000 kroner, men
maks støttenivå opp mot 100 000 kroner må vurderes, og endelig nivå
på støttetak må vurderes ut fra en utredning av hva som skal til
for å utløse investeringer.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås å omdisponere 100 mill. kroner fra øvrige tilskudd
til energiomlegging i husholdninger, som avløses av skattefradrag, til
en særskilt støtteordning for installasjon av solcellepanel der
støttesatsen i introduksjonsfasen er minst 40 pst.
Dette medlem viser til at det
i Miljøpartiet De grønnes alternative budsjett foreslås å innføre
en ambisiøs ordning med skattefradrag for ENØK-investeringer og
energiomlegging.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Norge mangler en satsing på oppskalering og kommersialisering
av teknologiutvikling for fornybar energiproduksjon til havs, og foreslår
derfor at det opprettes en demonstrasjonspark for havvind og eventuelt
andre fornybare teknologier til havs, der fullskala teknologipiloter
kan testes med tanke på kommersialisering.
Dette medlem viser til sitt alternative
budsjett der det derfor foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner
samt en bevilgningsfullmakt på 400 mill. kroner til dette arbeidet.
Parallelt med dette må myndighetene gjennomføre en analyse av mulige
konflikter mellom energiproduksjon, fiskeriinteresser og miljøinteresser.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at utvikling av ny energiteknologi i industriell
skala forutsetter statlig støtte og risikokapital, så lenge petroleumssektoren
dominerer markedet og har svært fordelaktige rammevilkår.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å bruke 900
mill. kroner til demonstrasjonsprosjekter for havvind gjennom Enova
i perioden 2015–2017. Det settes av 300 mill. kroner på budsjettet
for 2015. Midlene foreslås tildelt etter samme modell som Enova-støttet
landbasert vind før 2012. I tillegg foreslås det midler til å utrede
og forberede utlysning av konsesjoner for havvindutbygging over
NVEs budsjett.
Det foreslås 1 418,0 mill. kroner på dette kapitlet for
2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 16,6 pst.
i forhold til saldert budsjett 2014.
Det foreslås bevilget 772,8 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
økning på 4,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen mener at
Norge både har sterke forskningsmiljøer og en betydelig industriell
virksomhet som bygger på utnyttelse av våre energi- og petroleumsressurser.
Det er av stor betydning med en samordnet og helhetlig politikk
for forskning, teknologi og næringsutvikling innenfor energi- og
petroleumsområdet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til innføring av nettoordningen for statlig
merverdiavgift, som har medført at 1,5 mill. kroner er flyttet fra
kap. 1830 til kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift,
post 1 Driftsutgifter under Finansdepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at petroleumsnæringen
er sentral i norsk økonomi og næringsliv og er en viktig drivkraft
i norsk teknologiutvikling. De uutnyttede ressursene på norsk sokkel
ligger slik til at det vil kreve forskning og teknologiutvinning
for særlig å øke utvinningsgraden fra eksisterende felt og øke utvinningen
fra modne områder. Flertallet legger til grunn at
arbeidet med å forlenge levetiden og øke utvinningsgraden i eksisterende
felt må skje på en mest mulig kostnadseffektiv og miljøvennlig måte.
Komiteen mener det er nødvendig
å utvikle teknologi og kompetanse som bidrar til effektiv energiomlegging
og et miljøvennlig energisystem i Norge. Høyt nivå på forskning
på fornybar energi er viktig både for å utvikle ny teknologi og
for å redusere kostnadene ved produksjon av alternative energiformer.
Komiteen viser til ENERGIX som
er Forskningsrådets hovedaktivitet innenfor miljøvennlig energi,
og som skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig og bærekraftig
omstilling av energisystemet, med mer fornybar energi, mer energieffektive løsninger,
økt integrasjon mot Europa og økt behov for fleksibilitet.
Komiteen er opptatt av å styrke
forskningssentrene for fornybar energi (FME-sentrene), for mer kunnskap
om fornybar energi, energieffektivisering og CO2-håndtering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen vektlegger en satsing på kunnskap og forskning
for å fremskaffe ny viten og utvikling av ny teknologi som bringer
verden fremover. Ny kunnskap og innovasjon vil også skape trygge
arbeidsplasser. Norge skal være et foregangsland innen miljøvennlig
energibruk og energiproduksjon. Regjeringen vil også legge til rette
for mer produksjon av fornybar energi.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at ordningen med forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)
skal etablere tidsbegrensede forskningssentre, som har en konsentrert,
fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå
for å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1830 post 50
styrkes med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man omprioriterer
40 mill. kroner innenfor forskningsmidlene fra petroleumsforskning
og over på forskning på fornybar energi, særlig vind og sol. Videre
kutter man noe ut over dette i petroleumsforskningen for å få rom
for andre store klimasatsinger. Av samme grunn foreslår Sosialistisk
Venstreparti også kutt i bevilgingen til INTSOK.
Dette medlem understreker videre
at Sosialistisk Venstreparti ikke støtter Sundvolden-plattformens
punkt om å etablere et FME-senter for Thorium.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås å redusere bevilgningene til petroleumsforskning
med 141 mill. kroner og omprioritere dette til forskning på fornybar energi,
ved å øke bevilgningene til Forskningssentrene for miljøvennlig
energi med 145 mill. kroner.
Dette medlem viser til at omfattende
forskningssatsing er en av forutsetningene for at Norge skal
kunne gjennomføre et grønt skifte tilstrekkelig raskt nok og i tilstrekkelig
stor skala. Dette medlem foreslår at forskningsmidler
til fagfelt som kan levere bærekraftige løsninger, nå må prioriteres
på bekostning av fagfelt som ikke kan det, og at utgifter til petroleumsforskning
som ikke er knyttet til inngåtte kontrakter, kuttes.
Det foreslås bevilget 2 131,0 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
reduksjon på 8,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen mener at
Norge i lys av våre internasjonale forpliktelser for teknologiutvikling
og -overføring, jamfør Klimakonvensjonen artikkel 4.1 (c)
og 4.3 og Kyotoprotokollen artikkel 2, har et medansvar for å bidra
til utvikling av teknologi som reduserer CO2-utslipp.
Komiteen merker seg at det avsluttede
fullskalaprosjektet og TCM på Mongstad har gitt betydelig verdi
i form av teknologiutvikling, modning og læring, og konstaterer
at denne kunnskapen spres internasjonalt og slik bidrar til at fremtidige
prosjekter med større sannsynlighet kan lykkes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, mener utvikling
av teknologi for CO2-håndtering er avgjørende
for vår evne til å redusere globale klimagassutslipp. Både FNs klimapanel
og Det internasjonale energibyrået fremhever dette som den viktigste
enkeltstående teknologien for å redusere klimagassutslipp, og støtter Norges
uttalte ambisjon om å spille en ledende rolle i utviklingen av teknologi
for CO2-håndtering.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at de eneste europeiske
storskala CO2-håndteringsprosjektene
i drift er de norske prosjektene Sleipner, Gudrun og Snøhvit. Dette
flertallet påpeker at flere norske forskningsinstitusjoner
og bedrifter har opparbeidet seg internasjonalt anerkjent kunnskap
om CO2-håndtering som kan bidra til teknologiutvikling
og kostnadsreduksjoner.
Dette flertallet viser til at
det er bevilget 100 mill. kroner til et nytt CO2-laboratorium
ved NTNU i statsbudsjettet for 2014. Både SINTEF, NTNU, IFE og andre
norske forskningsmiljøer bidrar med fremragende forskning på dette
området. Det er også et pilotprosjekt i Grenland, som vil gi verdifull kunnskap
om rensing av røykgass fra industriutslipp.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, viser til at den rød-grønne regjeringen måtte
forlate målet om et fullskala renseanlegg på Mongstad etter valget
i 2013, og at flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen rettet
sterk kritikk mot gjennomføringen av prosjektet under den rød-grønne
regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
bevilgningen på dette kapittel trekkes betydelig ned i forhold til saldert
budsjett 2014, og konstaterer at regjeringen reduserer både aktivitet
og ambisjonsnivå på CO2-håndtering.
Komiteen noterer seg
at arbeidet med CO2-håndtering i Norge
har gitt norsk industri og teknologimiljøer betydelig kompetanse. Komiteen anser det
som et selvstendig mål at norsk industri og teknologimiljøer får
en sterk posisjon på CO2-håndtering internasjonalt
så vel som i Norge. Alle kjente anslag og vurderinger av behovet
for CO2-håndtering på eksisterende og
nye utslippspunkter tilsier at dette vil bli et omfattende marked
i fremtiden.
Komiteen merker seg at støtte
til CO2-håndtering i utlandet er en sentral
del av regjeringens strategi, og forventer at det blir mulig for
norsk industri og teknologimiljøer å delta i konkurransen som tilbydere
av teknologi, varer og tjenester.
Komiteen anerkjenner kompleksiteten
i arbeidet med å utvikle og å legge til rette for bruk av teknologi
for CO2-håndtering. Arbeidet krever innsats på
flere områder: Internasjonal klimapolitikk og regulatoriske rammer,
forskning og utvikling og utvikling av forretningsmodeller.
Komiteen anerkjenner videre behovet
for fortsatt sterk innsats på forskning og utvikling, men vil også
peke på behovet for at teknologien snarest blir tatt i bruk, slik
at teknologien får den rollen den skal fylle i arbeidet for å redusere
globale CO2-utslipp både nasjonalt og
internasjonalt. Det finnes i dag på global basis 22 fullskala CO2-håndteringsanlegg i drift eller under
bygging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen i statsbudsjettet har lagt fram en strategi
for CO2-håndtering. Regjeringen har i
denne presentert et bredt spekter av tiltak innenfor forskning og
utvikling, fullskala demonstrasjon i Norge og internasjonal satsing
på CO2-håndtering. Hovedmålet med strategien
er å identifisere tiltak som kan bidra til teknologiutvikling og
kostnadsreduksjoner innenfor CO2-håndtering.
Strategien inkluderer regjeringens ambisjon om å få på plass minst
ett fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2 innen
2020.
Flertallet er enig med regjeringen
i at geografisk plassering av et fullskalaanlegg for fangst og lagring
av CO2 er i utgangspunktet underordnet,
så lenge det bidrar til nødvendig teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner.
Flertallet viser til at det i
strategien legges opp til å videreføre kartleggingen av mulige fullskalaprosjekter
i Norge – uavhengig av den internasjonale satsingen. Flertallet er
fornøyd med at regjeringen vil ta stilling til det videre arbeidet
for fullskala CO2-håndtering i Norge
når resultatet av dette arbeidet foreligger.
Flertallet viser til at regjeringen
parallelt med arbeidet med fullskala demonstrasjon av CO2-håndtering i Norge, har svart positivt
på en forespørsel fra Europakommisjonen om å delta i et samarbeid
med minst to andre europeiske lad for å medvirke til å realisere
et europeisk CO2-håndteringsprosjekt.
Regjeringen skriver i strategien at ROAD-prosjektet i Nederland
i dag er det mest modne prosjektet i Europa, og det vil være en
aktuell kandidat. Flertallet støtter regjeringens
vurdering og er fornøyd med at regjeringen foreslår å øke tilsagnsfullmakten
med 125 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at
regjeringens strategi for arbeidet med CO2-håndtering
nå foreligger, ett år etter at pågående arbeid ble stilt i bero
i påvente av ny strategi.
Disse medlemmer merker seg at
strategien med å utvikle og legge til rette for bruk av teknologi for
CO2-håndtering er uforpliktende og bringer
lite nytt inn i arbeidet. Strategiens tiltakspunkter preges på den
ene side av videreføring av pågående arbeid, og på den andre side
mangel på ambisjoner for utvikling av norske CCS-prosjekter og tanker
om potensial for norsk industri og teknologimiljøer.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen legge
fram en egen sak om Norges CCS-strategi med et konkret forslag til
hvordan man i tråd med klimaforliket kan etablere et fullskala CO2-fangst- og lagringsanlegg i Norge.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at det må en kraftfull innsats
til utover de tiltak som strategien angir for å øke antallet fullskala
CO2-håndteringsanlegg internasjonalt,
og at dette kan gjøres ved å arbeide for at Verdensbanken og andre
internasjonale finansieringsinstitusjoner stiller krav om at utslippskilder
som får finansiering helt eller delvis skal være forberedt for CCS.
Nasjonalt må det legges frem forpliktende planer for rensing av
norske punktutslipp hvor staten sikrer økonomiske og andre rammevilkår
som kan utløse minst ett slikt prosjekt.
Disse medlemmer vil også peke
på at inntil vi får en pris på utslipp og/eller forretningsmodeller som
gir inntekter på salg av fanget CO2, vil
det være behov for statlig bidrag til dekning av merkostnad ved
drift av CCS på norske punktutslipp.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at reduksjonen i kapitlet skyldes blant
annet innføring av nettoordningen for statlig merverdiavgift, som
har medført at 1 mill. kroner er flyttet fra kap. 1840 til kap.
1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 1 Driftsutgifter
under Finansdepartementet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at de to sentrale tiltakene for å nå målet om å realisere
minst ett CO2-fangst- og lagringsprosjekt
i Norge er for det første å utlyse en konkurranse der ett prosjekt
får statsstøtte for å bygge et karbonfangst-anlegg, og for det andre
å klargjøre sokkelen for lagring av CO2.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der det settes av penger til å
styrke dette arbeidet, samt at det foreslås en tilsagnsfullmakt
på 500 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås avsatt 50 mill. kroner til å forberede utlysning
av prosjekter for CO2-rensing i tungindustrien.
Dette medlem mener det bør settes
en tidsfrist for når alle nye store punktutslipp skal være renset
eller fjernet, og at utlysningen av prosjekter for tungindustrien
må sees i sammenheng med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg
at hovedårsaken til reduksjonen i administrasjonstilskudd til Gassnova
skyldes at planleggingen av fullskala CO2-håndtering
på Mongstad er avsluttet. Det vil derfor ikke bevilges midler til
dette arbeidet i budsjettet for 2015. Midler til kartlegging av
fullskala CO2-håndtering i Norge dekkes
av tidligere bevilgninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker
seg at bevilgningene til administrasjonstilskudd og TCM–engasjementsoppfølging
ikke blir kostnadsjustert og derfor i realiteten får et kutt.
Komiteen merker seg at resultatene
fra det første hele driftsåret er gode, og at anlegget fyller sin tiltenkte
funksjon som arena for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi.
Komiteen er tilfreds med at det
arbeides med å få driftskostnadene ned i samarbeid med partnerne i
TCM DA, men mener at innsatsen for å få flere samarbeidspartnere
til å teste alternative teknologier er viktig for å få en mest mulig
effektiv bruk av anlegget.
Komiteen viser til at god utnyttelse
av anleggene er en viktig suksessfaktor, og merker seg omtalen av
det betydelige potensialet som ligger i utbygging av det ledige
arealet og ytterligere testaktiviteter i mindre skala.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til avtalen som er inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2015 hvor den foreslåtte bevilgningen for
2015 til TCM er redusert med 28 mill. kroner.
Flertallet legger til grunn at
Gassnova sammen med øvrige eiere av TCM arbeider videre med videreutvikling
av teknologisenteret innenfor den disponible budsjettrammen for
å gi en god utnyttelse av de investeringer som er gjort på TCM,
herunder om dette omfatter utbedring av eksisterende anlegg eller
andre investeringer ved teknologisenteret. Aktiviteten på TCM må
også ses i sammenheng med arbeidet internasjonalt når det gjelder
testing, utvikling og kvalifisering av teknologi og fangst av CO2.
Flertallet foreslår å redusere
post 72 med 28 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til
budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor
vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1
(2014–2015).
Flertallet foreslår at kap. 1840
post 72 bevilges med 37 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
teknologisenteret på Mongstad er et bærende element i regjeringens foreslåtte
strategi for CO2-håndtering. Regjeringen foreslår
derfor å bevilge 65 mill. kroner til modifikasjon, vedlikehold og
videreutvikling av anlegget. Dette kommer i tillegg til utgifter
til drift av teknologisenteret på 227,5 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at regjeringens foreslåtte bevilgning
vil gjøre det mulig å teste nye, lovende teknologier, men også mindre
modne teknologier, på senteret.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, hvor de vil redusere post 72 med 40 mill.
kroner under overskriften «Ingen nye investeringer ved testsenteret
på Mongstad (TCM)». Dette innebærer at det ikke blir mulig å teste
andre teknologier enn det som det er infrastruktur for i dag. Dette
reduserer muligheten for en bedre utnytting av de investeringene
som allerede er gjort på teknologisenteret, jf. «Regjeringas strategi
for arbeidet med CO2-handtering».
Disse medlemmer konstaterer at
flertallet ikke har noen ambisjoner for utvikling av teknologi for
fangst av CO2. Dette står i sterk kontrast
til de store teknologiselskapene som har og skal teste sine teknologier
ved TCM.
Disse medlemmer viser videre
til beregninger fra IEA, som viser at karbonfangst og lagring kan stå
for så mye som 15–20 pst. av de nødvendige utslippskutt, og at uten
denne teknologien vil de nødvendige utslippsreduksjoner bli 40 pst.
dyrere.
Disse medlemmer konstaterer at
det borgerlige stortingsflertallet etter valget har redusert sine
bevilgninger til TCM til en sjettedel av hva regjeringen Stoltenberg
II foreslo i sitt budsjett for 2014.
Det foreslås 1 215,0 mill. kroner på dette kapitlet for
2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 62,2 pst.
i forhold til saldert budsjett 2014.
Ved Stortingets vedtak av 20. juni 2014 ble
post 80 Renter, TCM DA og post 86 Avdrag, TCM DA redusert med henholdsvis
11 mill. kroner og 3 mill. kroner, jf. Prop. 93 S og Innst. 260
S (2013–2014).
SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen
forventes for 2015 å bli 38 000,0 mill. kroner, som er en økning
på 26,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen har merket
seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for
2015 er estimert til om lag 38 000 mill. kroner, som er en økning
på 8 000 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2014. Komiteen har
merket seg at de største investeringene for SDØE i 2015 knytter
seg til høye boreinvesteringer og modifikasjonsprosjekter på felt som
Troll, Gullfaks og Oseberg.
Komiteen har merket seg at det
er inngått kontraktsmessige forpliktelser for SDØE relatert til
utbygging av nye felt, og at disse investeringsforpliktelsene ved
utgangen av 2013 var på 30,5 mrd. kroner for hele utbyggingsperioden.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås å redusere investeringer i regi av Petoro fra 38 000
mill. kroner til 30,5 000 mill. kroner, ved å kutte petroleumsinvesteringer
som ikke er bundet til inngåtte kontrakter. Kraftige reduksjoner
i SDØEs investeringer vil på sikt få konsekvenser for Petoros driftsbudsjetter.
Det budsjetteres med 153 400,0 mill. kroner
i 2015, som er en økning på 7,1 pst. i forhold til saldert budsjett
2014.
Komiteen har merket
seg at driftsresultatet for SDØE er budsjettert til 121 000 mill.
kroner, en økning på 5 500 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2014.