Til Stortinget
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren
og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, fremmer i denne innstillingen
forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2015 under de kapitler
og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 12 Olje og
energi og rammeområde 13 Miljø.
Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler
og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S (2014–2015).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 12
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S (2014–2015) |
| | | |
Utgifter |
Olje- og energidepartementet |
1800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 165 838 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 70 og 72 | 25 500 000 |
| 50 | Overføring til Sametinget, kan overføres
| 1 000 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner
mv., kan overføres | 1 550 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 12 400 000 |
| 72 | Tilskudd til olje- og energiformål,
kan overføres, kan nyttes under
post 21 | 2 000 000 |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter | 256 900 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres
| 153 600 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 3 000 000 |
1815 | | Petoro AS | |
| 70 | Administrasjon | 322 000 000 |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland AS | 3 500 000 |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk kontinentalsokkel, kan overføres | 26 000 000 |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | |
| 1 | Driftsutgifter | 487 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres
| 74 900 000 |
| 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres,
kan nyttes under postene 60 og 72 | 238 600 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 4 900 000 |
| 60 | Tilskudd til flom- og skredforebygging,
kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72 | 14 000 000 |
| 72 | Tilskudd til flom- og skredforebygging,
kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60 | 2 000 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer,
kan overføres | 20 000 000 |
| 74 | Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak,
kan overføres | 10 600 000 |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 418 000 000 |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling,
kan overføres, kan nyttes under post 71 | 22 400 000 |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd
| 695 000 000 |
| 70 | Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak,
kan overføres | 30 400 000 |
| 71 | Tilskudd til forsvaltningsrettet forskning
og utvikling, kan overføres, kan nyttes under post 22 | 4 000 000 |
| 72 | Tilskudd til INTSOK | 17 000 000 |
| 73 | Tilskudd til INTPOW | 4 000 000 |
1840 | | CO2-håndtering | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres
| 5 000 000 |
| 50 | CLIMIT | 200 000 000 |
| 70 | Gassnova SF, kan overføres | 113 000 000 |
| 71 | Forskningstjenester, TCM DA, kan overføres
| 1 747 000 000 |
| 72 | Lån, TCM DA, kan overføres | 65 000 000 |
| 75 | Tilskudd, CO2-håndtering
internasjonalt, kan overføres | 1 000 000 |
Statlig petroleumsvirksomhet |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | |
| 30 | Investeringer | 38 000 000 000 |
Statens forretningsdrift |
2490 | | NVE Anlegg | |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -67 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 61 300 000 |
| | 3 Avskrivninger | 5 000 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 700 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 4 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 44 151 088 000 |
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
4800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 2 000 000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Gassco | 1 100 000 |
4810 | | Oljedirektoratet | |
| 1 | Gebyrinntekter | 26 000 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 71 400 000 |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 150 000 |
4820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | |
| 1 | Gebyrinntekter | 70 000 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 71 000 000 |
| 40 | Flom- og skredforebygging | 19 000 000 |
4825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | |
| 85 | Fondsavkastning | 1 418 000 000 |
4840 | | CO2-håndtering | |
| 80 | Renter, TCM DA | 59 000 000 |
| 86 | Avdrag, TCM DA | 1 156 000 000 |
Inntekter fra statlig
petroleumsvirksomhet |
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | |
| 24 | Driftsresultat: | 121 000 000 000 |
| | 1 Driftsinntekter | 188 800 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | -33 400 000 000 |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter | -2 000 000 000 |
| | 4 Avskrivninger | -26 700 000 000 |
| | 5 Renter av statens kapital | -5 700 000 000 |
| 30 | Avskrivninger | 26 700 000 000 |
| 80 | Renter av statens kapital | 5 700 000 000 |
| | | |
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i
samband med nybygg, anlegg mv. |
5490 | | NVE Anlegg | |
| 1 | Salg av utstyr mv. | 200 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 156 303 850 000 |
| | Netto rammeområde
12 | -112 152 762 000 |
Komiteen har ved Stortingets
vedtak 16. oktober 2014 fått tildelt kapitler under rammeområde
12 Olje og energi, jf. Innst. 1 S (2014–2015). Ved Stortingets vedtak
1. desember 2014 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt
til kr 112 085 249 000, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener stabil energiforsyning er grunnleggende
for et moderne velferdssamfunn, og et konkurransefortrinn for norsk
industri. Disse medlemmer vil videreutvikle norsk
energibransje og sørge for gode og stabile rammebetingelser for
petroleumssektoren og fornybar energi i Norge. Disse medlemmer vil
at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energiproduksjon
og -forbruk, blant annet innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og
andre fornybare energiformer.
Disse medlemmer ser positivt
på regjeringens forslag til å bedre rammevilkårene for aktører som
ønsker å satse innen bygging og produksjon av grønn energi gjennom
blant annet å foreslå innført gunstigere avskrivningsregler for
vindkraftanlegg. Det vil legge til rette for at en større del av
vindkraftutbyggingene i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet
kan skje i Norge.
Disse medlemmer er også positive
til at regjeringen foreslår å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt
slik at flere småkraftverk fritas for denne skatten.
Disse medlemmer viser til at
olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi. Den bidrar
til arbeidsplasser og nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling
over hele landet. Det er behov for kontinuerlig kompetanse- og teknologiutvikling
dersom man skal opprettholde aktiviteten på norsk sokkel og innfri
det tverrpolitiske målet fra Meld. St. 28 (2010–2011) om økt utvinningsgrad
fra felt i produksjon. Disse medlemmer er derfor
tilfreds med at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til petroleumsforskning
i 2015, og at Petoro AS styrkes i 2015. Disse medlemmer er
opptatt av at utvinning av olje og gass må skje på mest mulig ressurseffektiv
og miljøvennlig måte.
Disse medlemmer viser til at
forbrenning av kull, olje og gass står for 80 pst. av de samlede
klimagassutslippene. Disse medlemmer mener det derfor
er viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og
lagring av CO2. Disse medlemmer bemerker
at dersom CO2-håndtering skal være et
effektivt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, må kostnadene
ved å bruke denne teknologien reduseres betydelig. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen har store ambisjoner
om å bidra til dette gjennom en bred satsing på CO2-håndtering.
Samtidig er det avgjørende at Norge bruker ressursene riktig. Disse
medlemmer mener derfor det er fornuftig at regjeringen har
utarbeidet en ny strategi for Norges satsing på CCS (Carbon capture and
storage).
Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når
det gjelder fornybar energi, anser disse medlemmer det
som nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft
innenlands, samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas.
De store investeringene som skal gjøres i sentral- og regionalnettet
frem mot 2020, forutsetter en mer rasjonell nettstruktur med robuste
og kompetente nettselskaper som er i stand til å ivareta kundenes
behov for nettjenester.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for en god infrastruktur for kraftutveksling med utlandet. Disse
medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet høsten
2014 har gitt Statnett SF konsesjon til to nye utenlandsforbindelser
for kraft; en til Tyskland og en til Storbritannia. Til sammen vil dette
kunne øke Norges kapasitet for kraftutveksling med utlandet med
nesten 50 pst. Disse medlemmer vil bemerke at muligheten
for kraftutvekslingen med Tyskland og Storbritannia vil kunne gi
en bedre utnyttelse av kraftsystemene, og bidra til økt verdiskaping.
Disse kablene er viktige for at Norge skal lykkes med satsingen
på økt produksjon av fornybar energi.
Disse medlemmer mener den mest
miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Norge har et stort
potensial for energieffektivisering innen alle sektorer.
Disse medlemmer imøteser derfor
regjeringens varslede forslag til innføring av skattefradrag for
ENØK-tiltak i husholdningene. Frem til en slik ordning er på plass,
foreslår regjeringen å gjøre dagens ENØK-ordning til en rettighetsbasert
ordning, noe disse medlemmer støtter.
Disse medlemmer forutsetter at
Norge investerer i forskning og utvikling av ny teknologi som kan
bidra til å realisere et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at regjeringen foreslår å styrke Fondet for
klima, fornybar energi og energiomlegging.
Disse medlemmer mener at Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle med hensyn
til å forvalte vannkraftressursene og energimarkedet på en helhetlig
og framtidsrettet måte. I tillegg spiller NVE en viktig rolle i
forhold til beredskap mot flom og naturskade. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at bevilgningen til NVE til flom- og skredforebygging
foreslås økt sammenlignet med den ordinære budsjettrammen for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren
og Terje Aasland, mener klimapolitikken må danne en ramme
rundt all politikk. Både utslippsreduksjoner og klimatilpassing
angår de fleste departement og politikkområder. Skal vi lykkes i
å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, mener disse medlemmer at
Norges klimainnsats må styrkes både innenlands og utenlands. Disse
medlemmer mener 2015 vil bli et avgjørende år i nasjonal
og internasjonal klimapolitikk. Det internasjonale klimapanelet
og flere andre aktører har den seneste tiden presentert rapporter
som understreker alvoret i klimaproblemet, og som tegner et dystert
bilde av framtiden dersom vi ikke lykkes i klimapolitikken. Slik disse
medlemmer ser det, vil de politiske vedtakene som fattes
i denne stortingsperioden være avgjørende for hvordan
Norges utvikling mot lavutslippssamfunnet skal være. Disse
medlemmer mener derfor det er oppsiktsvekkende at regjeringen
i en slik tid har valgt å legge fram et budsjett som tar Norge i
feil retning i klimapolitikken.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett hvor viktige grep for å ta Norge mot lavutslippssamfunnet
er gitt prioritet. Disse medlemmer mener Norge har
et kompetanse-, kunnskaps- og teknologigrunnlag som setter oss godt i
stand til å møte utfordringene og legge grunnlaget for grønne arbeidsplasser
og klimavennlig vekst i Norge.
Disse medlemmer vil legge til
rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet gjennom en aktiv
næringspolitikk. Dette innebærer at det må legges en politisk ramme
rundt våre naturressurser som underbygger framtidens muligheter
og behov for verdiskaping og trygge arbeidsplasser. Norges store naturressurser
skal forvaltes i et evighetsperspektiv. Dagens generasjon har ingen
forrang på bekostning av de kommende generasjoner. Derfor skal vi
underbygge begrepet bærekraftig forvaltning hvor vårt hovedmål er
at vi ikke skal føre en politikk som forringer kommende generasjoners
muligheter. Disse medlemmer viser til at politikkens
fundament må baseres på at naturressursene er hele folkets eiendom og
skal forvaltes på en slik måte at verdiene tilhører fellesskapet
og gir alle flere muligheter.
Disse medlemmer viser til at
energi og næringsutvikling henger nært sammen. En sikker tilgang
på elektrisitet til konkurransedyktige betingelser er en viktig
forutsetning for å styrke utviklingsmulighetene for norsk næringsliv.
I tillegg er elektrisitet en kritisk innsatsfaktor for å holde helt
vitale deler av samfunnet operativt. Disse medlemmer mener
derfor det må tas et sterkere ansvar for at denne samfunnskritiske
infrastrukturen er optimalt innrettet til enhver tid. Disse
medlemmer vil derfor fortsatt ha ett sterkt fokus på å ytterligere
forbedre og utvikle elektrisitetsforsyningen i Norge. Disse medlemmer viser
til at elektrisitetsforsyningen vil endres betraktelig i årene fremover.
Intelligente systemer, mer effektuttak i korte perioder, økt andel uregulerbar
kraft og endret forbruksmønster er noe av det som vil stille nye
krav til framtidens elektrisitetsforsyning.
Disse medlemmer viser til at
en av kvalitetene i det norske elektrisitetssystemet er kraftforedlende
industri som gjør systemet mer robust. Prognosene viser at det går
mot et betydelig kraftoverskudd i Norden. Disse medlemmer mener
dette kan gi Norge nye muligheter for å skape en forsterket industriell
posisjon i årene som kommer. Industriell produksjon som understøttes
av fornybar energi som en av de viktigste innsatsfaktorene vil i
mange tilfeller være svært framtidsretta. Strenge krav til miljø
og klimagassutslipp vil underbygge Norges posisjon til å produsere
varer og produkter verden etterspør med et svært gunstig klima-
og miljøfotavtrykk i framtiden.
Disse medlemmer mener derfor
det er viktig at Norge i større grad tiltrekker seg investeringer for
å bygge ut mer fornybar elektrisitetsproduksjon innenfor sertifikatmarkedet
vi deler med Sverige. Disse medlemmer mener derfor
at det var riktig av regjeringen å foreslå forbedra avskrivningsregler for
vindkraft i Norge. Disse medlemmer mener allikevel
at regjeringens forslag er for lite konkretisert. Disse medlemmer foreslår
derfor at det innføres en teknologinøytral «grønn merasvkrivning»
på 40 pst. de fire første årene. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning
være den beste løsningen for å styrke fornybarinvesteringene i Norge.
Disse medlemmer viser til at
flere steder har vi nok en gang sett hvilke store ødeleggelser flom og
ras fører til. Dette er en sterk påminnelse om en av vår framtids
store utfordringer med et villere og våtere vær som følge av klimaendringene. Disse medlemmer mener
derfor at vi på en langt bedre måte må forberede oss på å møte hyppigere
flom, ras og ekstremvær. For å møte framtida på en tryggest mulig
måte er det viktig at den samla innsatsen i arbeidet for å hindre
skader som følge av flom og skred forsterkes. Samfunnsbyggingen
må derfor klare å gjennomføre en god klimatilpassing slik at vi
kan bygge et samfunn som er robust også i møte med hendelser som
flom og ras.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende at kapasiteten til Norges Vassdrags- og energidirektorat
(NVE) styrkes i årene framover. Det må derfor legges til rette for
at man utvikler og bygger ut NVE sin kompetanse slik at man forsterker
mulighetene til å bistå kommunene på en enda bedre måte enn i dag. I
tiden framover er det viktig at kommunesektoren sikres mer støtte
i arbeidet med å kartlegge risiko og til å iverksette effektive
forebyggende tiltak. Disse medlemmer vil derfor be
regjeringen om allerede ved revidert budsjett å fremlegge en tidsplan
og samtidige avsette tilstrekkelige midler til NVE slik at man kommer
à jour blant annet med faresonekartleggingen og gjenoppbygging av
allerede rammede områder. Disse medlemmer mener det
er nødvendig å gjennomgå regelverket for kompensasjon til kommuner
som rammes av naturskade. Målet er at man i større grad kan sikre
forutsigbarhet ved at staten i større grad påtar seg et økonomisk
ansvar i de tilfeller hvor kommunene rammes.
Disse medlemmer viser til at
petroleumspolitikken bygger på at olje- og gassressursene tilhører fellesskapet,
og at grunnrenten (den ekstra lønnsomheten i næringen) skal føres
tilbake til fellesskapet. Forvaltningen av havområdene skal skje
ut fra en helhetlig og økosystembasert tilnærming.
Disse medlemmer mener at petroleumsvirksomheten
må baseres på det til enhver tid beste av kunnskap, erfaring og
teknologi, og reguleres av strenge miljøkrav. Disse medlemmer har
som ambisjon at Norge skal være verdensledende innen helse, miljø
og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, og har verdens strengeste
miljøkrav. Disse medlemmer har merket seg at Stortingets
forutsetninger om at forvaltningsplanene skal rulleres jevnlig med
ny kunnskap, er brutt av dagens regjering. I forvaltningsplanen
for Norskehavet har Stortinget tidligere slått fast at planen skal
rulleres i løpet av 2014. Disse medlemmer erkjenner
at dette nå ikke kan skje til tross for tidligere føringer i fra
Stortinget. Disse medlemmer legger til grunn at dette
henger sammen med at regjeringen på dette området har et ønske om
å føre en politikk som ikke samsvarer med flertallet i Stortinget.
Arbeiderpartiet mener dette underbygger en regjering som er svak
i sin definisjon av bærekraftprinsippet. Disse medlemmer understreker
at det er lite tilfredsstillende at regjeringen ikke har informert
Stortinget om at man hadde intensjoner om å fravike Stortingets
uttrykte vilje i denne saken.
Disse medlemmer understreker
at i løpet av over 40 år med olje- og gassvirksomhet i Norge har vi
bygget opp et kompetanse- og kunnskapsgrunnlag som vil være uvurderlig
i den videre utviklingen av grønne arbeidsplasser, ny klimateknologi
og industriell utvikling i Norge.
Disse medlemmer viser til at
verden må forbruke mindre fossil energi om vi skal nå målene i klimapolitikken.
Kullkraft må fases ut, men også olje og gass vil merke store endringer
globalt. I en verden hvor utslipp av CO2 prises
og reguleres hardere, må den produksjonen av olje- og gass det globale
samfunnet trenger ha lave produksjonsutslipp og være så miljøvennlig
som mulig for å opprettholde konkurransekraften. Norsk oljesektor
har et fortrinn her, men det vil kreve fortsatt og forsterket innsats
å bringe utslippene fra norsk petroleumsproduksjon ytterligere ned.
Disse medlemmer er opptatt av
at petroleumsvirksomheten må underlegges stabile rammebetingelser
som sikrer høy aktivitet og god ressursutnyttelse. Olje- og gassressursene
tilhører fellesskapet og overskuddet skal føres tilbake til fellesskapet til
å løse viktige velferdsoppgaver. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen har valgt å videreføre petroleumsvirksomheten
på grunnlag av petroleumsmeldingen regjeringen Stoltenberg II la fram,
Meld. St. 28 (2010–2011), og som fikk tilslutning i Stortinget. Disse
medlemmer mener allikevel at regjeringen mangler viljen
til å styre denne viktige næringen basert på oppdatert kunnskap.
Disse medlemmer viser til at
det er en krevende situasjon for mange bedrifter i olje- og gassindustrien.
Det er flere bedrifter som nå er kommet i den krevende situasjonen
at man går til oppsigelser av ansatte. Hovedårsaken til dette må
tillegges regjeringens manglende forståelse for bedrifter i konjunkturutsatte
næringer, som er en viktig medvirkende årsak til dette. Regjeringens
endring av permitteringsreglene krever for mye av den enkelte bedrift
som allerede er utfordret gjennom lavkonjunkturfasen som nå opptrer
innenfor petroleumssektoren. En konsekvens av dette er man må gå
til oppsigelse av viktig kompetanse i stedet for permittering, som
ville vært en langt bedre løsning både for bedriften og den ansatte.
Disse medlemmer er bekymret for
at behovet for å kutte kostnader dekkes ved at man utsetter nødvendige
og sikkerhetskritiske vedlikeholdsoppgaver. Disse medlemmer vil
derfor særlig be regjeringen om å iverksette tiltak slik at vedlikeholdsetterslepet
ikke økes og at man i den lavkonjunkturfasen man nå befinner seg
i får eliminert sikkerhetskritisk vedlikeholdsetterslep.
Videre vil disse medlemmer be
regjeringen på en betryggende måte forsikre seg om at oppsigelser
og eventuelle permitteringer ikke går på bekostning av nødvendig
vedlikehold og at det ikke svekker HMS-standarden som gjelder for
norsk sokkel. Disse medlemmer har registrert at regjeringen
i sitt tildelingsbrev 2014 til Petroleumstilsynet har fjernet henvisningen
til Norges ambisjon om å være verdensledende innenfor HMS på sokkelen. Disse medlemmer vil
advare mot å svekke ambisjonene på et så sentralt og viktig område.
Arbeiderpartiets hovedprioriteringer
under rammeområde 12:
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | A |
| | | | |
Utgifter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
1815 | | Petoro AS | | |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk kontinentalsokkel | 26 000 | 16 000
(-10 000) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 238 600 | 308 600
(+70 000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 20 000 | 50 000
(+30 000) |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 418 000 | 1 518 000
(+100 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 44 151 088 | 44 341 088
(+190 000) |
|
Inntekter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 156 303 850 | 156 303 850
(0) |
| | Sum netto rammeområde
Olje og energi | -112 152 762 | -111 962 762
(+190 000) |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti,
Rigmor Andersen Eide, viser til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett hvor det innenfor rammeområde 12 foreslås å øke bevilgningen
til blant annet flom- og skredsikring, energifondet og overføringstariffer.
Dette medlem viser til innspill
fra Kommunenes Sentralforbund, i budsjetthøringen i energi- og miljøkomiteen,
hvor det ble påpekt at den foreslåtte bevilgningen i statsbudsjettet
til flom og skredforebygging bare dekker en brøkdel av behovet for
kartlegging av faresoner for flom og skred i kommunene. Kartleggingen
av faresoner for flom og skred skal bidra til å framskaffe kunnskap
både om hvor det er viktig å sette inn tiltak i områder som allerede
er tatt i bruk, og om hvor det er viktig at utsatte områder ikke
tas i bruk. Etter en gjennomgang i 2010 blant 330 kommuner med kartleggingsbehov
konkluderte NVE med at 120 kommuner må plasseres i kategorien
førsteprioritet. Med dagens bevilgninger er NVE i stand til å gjennomføre
faresonekartlegging i to til fem kommuner i året. Med dette som
bakgrunn ble det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett og
finansinnstillingen foreslått å øke bevilgningen til kartlegging
av faresoner for flom og skred med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
foreslås å innlemme Transnova i Enova. Dette medlem mener dette
er et riktig grep. Transnovas hovedmål er å bidra til å redusere
klimagassutslippene fra transportsektoren i Norge. Dette
medlem er imidlertid kritisk til at det ikke følger midler
med, men at oppgavene skal løses innenfor Enovas budsjett. Dette
medlem viser til Transnovas sentrale oppgave i blant annet
EL-bilsatsingen. På denne bakgrunn ble det i Kristelig Folkepartis
alternative budsjett og finansinnstillingen foreslått å øke bevilgningen
til Enova med 70 mill. kroner. Bevilgningen skulle øremerkes Transnova
for EL-bilsatsning.
Dette medlem viser til at ordningen
med overføringstariffer er ment å skulle gi mindre prisforskjeller
på strøm rundt om i landet, slik at en ikke betaler mye mer om en
bor langt unna befolkningssentra. Dette medlem har
merket seg at regjeringen har kuttet drastisk i ordningen. Det er
få som vil få del i ordningen om ikke bevilgningen økes. På denne bakgrunn
ble det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen
foreslått å øke bevilgningen med 40 mill. kroner.
Dette medlem viser til at ordningen
med forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) skal etablere
tidsbegrensede forskningssentre som har en konsentrert, fokusert
og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for
å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet. Dette
medlem ønsker en ytterligere satsning på dette viktige arbeidet
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen
hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Christian
Michelsen Research (CMR) har som mål å utvikle samfunnsnyttig teknologi.
Gjennom opprettelsen av Greenstat ønsker CMR et selskap som kan
innta rollen som Norges grønne lokomotiv for å fremme satsning på
fornybar energi. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det
ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner til oppstart av prosjektet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, hvor ramme 12 settes til
kr 112 706 762 000, som er en økning på kr 446 000 000 i forhold
til regjeringens forslag.
Dette medlem legger til grunn
at norsk oljeindustri er grunnlaget for Norges største eksportnæring.
Gjennom det statlige eierskapet i energiselskaper, Petoro, og gjennom
skatte- og avgiftspolitikken skal det sikres at verdiene fra næringa
også kommer fellesskapet til gode. Petroleumspolitikken må utformes
slik at den i størst mulig grad stimulerer lokal verdiskaping, gir
positive ringvirkninger regionalt og bidrar til industriell utvikling.
Dette medlem mener at den norske
energipolitikken, med hjemfallsrett og nasjonalt og lokalt eierskap
til naturressursene, har vært avgjørende for at store inntekter
har kommet fellesskapet til gode. Dette medlem vil
opprettholde og sikre denne modellen for framtidige generasjoner.
Dette medlem mener at det er
et mål at mest mulig av energien vi bruker er fornybar. Satsing
på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag
for næringsutvikling og verdiskaping i Norge.
De grønne sertifikatene er grunnlaget for en
storstilt fornybar utbygging frem til 2020. Hittil er det langt
større utbygging i Sverige enn i Norge. Vilkårene i sertifikatordningen
innebærer at kraftproduksjonen må være i gang innen 2020 for å få
støtte. Derfor haster det med å fatte investeringsbeslutningene, slik
at Norge får sin andel av verdiskaping, investeringer og arbeidsplasser. Dette
medlem er opptatt av at rammebetingelsene for fornybarinvesteringer
må forbedres slik at de utløser flere investeringsbeslutninger for
ny sertifikatkraft.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
prioriterer å styrke Enova i sitt alternative statsbudsjett. Enova
forvalter midlene fra Energifondet, og målsettingen er å fremme
miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, og utvikling
av energi- og klimateknologi. Avkastningen fra Energifondet er ikke
tilstrekkelig for å dekke behovet både for utvikling av mer fornybar
energi og energieffektivisering, og for gjennomføring av ladestrategien
for elbiler. Dette medlem legger særlig vekt på betydningen av
å styrke Enova i forbindelse med at regjeringen flytter Transnovas
oppgaver til Enova fra 2015. En økt ramme vil gjøre det mulig å
realisere prosjekter knyttet til solenergi i Norge.
Dette medlem konstaterer at tilskuddsordningen
til utjevning av overføringstariffer vil bli kraftig redusert i
neste års statsbudsjett. Denne ordningen skal redusere de geografiske
forskjellene i nettleien, ved at nettselskapene i de delene av landet med
høyest nettkostnader får et tilskudd, slik at de kan redusere sluttbrukernes
nettleie. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative
statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke ordningen med 100 mill. kroner.
Dette medlem ser med bekymring
på at det de siste årene har vært hyppige tilfeller av flom og skred
mange steder i Norge. Hendelsene har vist at det er mange utfordringer
knyttet til arbeidet med å forebygge flom- og skredrisiko. Også
gjennom kartlegging har det blitt avdekket flere fareområder. I
sitt alternative statsbudsjett prioriterer Senterpartiet på kartlegging,
arealplanlegging, sikringstiltak, overvåking, varsling, beredskap,
krisehåndtering og forskning/utvikling i forbindelse med
flom- og skredfare.
Dette medlem understreker samspillet
mellom hver og en av oss, kommunene og staten for å redusere skader
som følge av flom og skred. I et land som Norge må vi leve med faren
for at slike hendelser kan skje. Det er imidlertid et viktig ansvar
å sørge for å redusere farene, både gjennom forebyggende arbeid
og ved å komme raskt på banen når noe skjer.
Senterpartiets hovedprioriteringer
for rammeområde 12, kapitler og poster med avvik i forhold til Prop
1 S (2014–2015)
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | Sp |
| | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 74 900 | 76 900 (+2 000) |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 238 600 | 288 600 (+50 000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 20 000 | 120 000 (+100 000) |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 418 000 | 1 702 000 (+284 000) |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 695 000 | 705 000 (+10 000) |
| | Sum utgifter | 44 151 088 | 44 597 088 (+446 000) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg 1-3 | Sp |
| | Sum inntekter | 156 303 850 | 156 303 850 (0) |
| | Sum netto | -112 152 762 | -111 706 762 (+446 000) |
Komiteens medlem fra Venstre,
lederen Ola Elvestuen, viser til at Venstre i sitt alternative
statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes til -111 769 562 000 kroner,
som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 383 200 000
kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (201–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 12 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem viser til at Venstre
vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder
en velfungerende og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale
klimautfordringene, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle
i arbeidet med å vise at det er mulig å kombinere lave utslipp med
et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette medlem mener
Norge har store muligheter til å legge om energibruken, ta i bruk
ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig som dette
kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag ligger langt etter i arbeidet med å få økonomien
inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket ligger an til
å bli nådd.
Dette medlem mener det grønne
sertifikatmarkedet i samarbeid med Sverige er positivt. Ny fornybar
energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig
kraft og redusere utslippene. Men dette medlem mener
at det ligger skjevheter i dagens sertifikatmarked som spesielt gjelder
vindkraft, noe som gjør at etableringen av fornybare energiprosjekter
fortsatt ikke finner sted i Norge. Dette medlem er
derfor glad for at avskrivingsreglene for vindkraft blir mer i tråd
med svenske regler.
Dette medlem viser til at norsk
fornybarteknologi har et stort potensial internasjonalt. Dette medlem viser
til at INTPOW er en prosjektorganisasjon som har som mål å styrke
det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i den norske
energinæringen og gjøre den mer slagkraftig internasjonalt. Dette
medlem vil forsterke deres arbeid med 16,5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at energimerking
av boliger og bygninger er et godt tiltak for å synliggjøre energieffektiviseringstiltak
som gjøres i bygninger. Dette medlem vil styrke dette
arbeidet med 2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Venstre
vil foreslå å innføre et skattefradrag for miljøtiltak i egen bolig. Dette
medlem mener man derfor bør rendyrke Enova som et redskap
for å ta ut klima-, teknologi- og energieffektiviseringspotensialet
i større prosjekter, og på sikt avvikle tilskuddene til energitiltak
i private boliger. Dette medlem vil understreke at formålet
med Enova også er å skape varige endringer i tilbud og etterspørsel
etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger, og at Enova
skal være fødselshjelper for nye markeder. Det er i dag et stort og
uforløst potensial for eksempelvis solceller på bygg som en energi-
og klimaløsning i Norge. Selv om en støtteordning til solceller
vil ha en høy pris pr kWh for de første 1000 anleggene, vil dette
sette i gang et marked og dermed ha effekt ut over de anleggene
som får støtte. En investeringsstøtte for solceller vil være i kjernen
av Enovas samfunnsoppdrag. Dette medlem ber om at
dette tydeliggjøres i dialogen mellom departementet og Enova. Dette medlem er
positiv til at Transnova slås sammen med Enova, og mener dette gjør
at man kan se hele den fornybare energikjeden i sammenheng. Men dette
medlem vil peke på behovet for å ta i bruk ny og miljøvennlig
teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem vil
understreke at det i sammenslåingsprosessen ikke må skapes usikkerhet
omkring videre drift av hydrogenfyllestasjonene i Norge. Dette
medlem peker på at kommuner og byer i Norge er godt i gang
med å få på plass en ladeinfrastruktur for el-biler. Dette
medlem mener derfor at det neste skrittet vil være å få
etablert en ladeinfrastruktur med hurtigladestasjoner i de store
transportkorridorene mellom de store byene. Dette medlem vil
derfor understreke at Enova følger opp Transnovas arbeid på dette
området.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
med 5 mrd. kroner, i tillegg til å øke nettariffen med et halvt
øre som settes av til Enova. Dette medlem mener det
er nødvendig for å sikre en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging
og energisparing, og sørge for at Enova har den nødvendige finansieringen
i tråd med de nye oppgavene som er flyttet over dit.
Dette medlem viser til at CO2-fangst og lagring er et viktig virkemiddel
for å redusere utslipp fra kraftproduksjon og industri, og at Norge
som en storprodusent av fossil energi har et spesielt ansvar for
å utvikle denne teknologien. Dette medlem mener utviklingen
av CO2-fangstteknologi vil være med på å
sikre etterspørselen etter norsk gass også etter at EU eller nasjonal
klimapolitikk setter strengere krav til utslipp fra kraftproduksjon. Dette
medlem viser til behovet for et robust CCS- prosjekt. I
regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 er det beskrevet et
program for dette. Dette medlem understreker viktigheten
av å få på plass et fullskala CO2-fangstanlegg
innen 2020. Dette medlem viser til at Venstre også
vil starte arbeidet med å avklare de juridiske konsekvensene av
offshore-lagring og flytting av CO2 over
landegrensene, og starte utviklingen av et CO2-lager
i Nordsjøen og nødvendig rammeverk, og setter av 20 mill. kroner
til dette arbeidet.
Dette medlem mener Norge har
et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen petroleumsnæringen,
og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne
på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn
til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri
og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en
politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer
gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest
sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene
aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. Dette
medlem er glad for at det ikke åpnes for petroleumsaktivitet
utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland VI og VII og Troms
II) i denne stortingsperioden. Dette medlem er bekymret
for todelingen av norsk økonomi. Investeringsnivået på norsk sokkel
er fortsatt stort, og langt større enn vi ser i fastlandsindustrien.
Dette medfører økte lønnskostnader og lavere konkurranseevne for
norske fastlandsbedrifter. Dette medlem foreslår
derfor å avvikle kartlegging av petroleumsforekomster, og reduserer
overføringene til dette formålet med 78,5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
ikke skal drives petroleumsaktivitet i eller nær iskanten, og vil
derfor redusere petroleumsforskningen i arktiske strøk med 5 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at oljeprisen
på sikt er usikker, og at kostnadene for nye petroleumsprosjekter
er høye. Dette medlem mener staten og fellesskapet
tar en for høy risiko i nye petroleumsprosjekter, og viser til at
Venstre ønsker å redusere fribeløpet i sitt skatte- og avgiftsopplegg. Dette
medlem visere videre til at en høy CO2-avgift
er det mest hensiktsmessige virkemiddelet for å prise inn CO2-kostnader inn i nye og eksisterende
petroleumsprosjekter, og viser til at Venstre foreslår å øke denne
avgiften.
Dette medlem mener det er unaturlig
at Petoro ikke finansieres gjennom kontantstrømmen til SDØE. Dette
medlem foreslår derfor at finansieringen av Petoro
fjernes fra statsbudsjettet, og ønsker å gi Petoro mulighet til
å ha en langt mer fleksibel finansiering gjennom inntektene fra
SDØE. Dette muliggjør også at Petoro har en langt mer aktiv porteføljeforvaltning,
noe som vil sikre bedre utnyttelse og bedre forvaltning av statens
eierinteresser på norsk sokkel. Dette medlem foreslår
derfor å avvikle postene på Olje- og energidepartementets budsjett,
og opprette tilsvarende poster på SDØEs budsjett.
Dette medlem viser til virkningene
av klimaendringene, og peker på at Norge er sårbart for flom og
store nedbørsmengder. Dette medlem viser til at sikringstiltak
mot flom, erosjon og skred og til miljøtiltak i vassdrag er betydelig
underfinansiert, og vil styrke dette arbeidet med 8,2 mill. kroner.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer (hovedprioriteringer) under rammeområde 12, Olje
og energi:
Venstres hovedprioriteringer
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | V |
| | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
1810 | | Oljedirektoratet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 153 600 | 75 100
(-78 500) |
1815 | | Petoro AS | | |
| 70 | Administrasjon | 322 000 | 0
(-322 000) |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland AS | 3 500 | 0
(-3 500) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 74 900 | 76 900
(+2 000) |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 238 600 | 246 800
(+8 200) |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 695 000 | 690 000
(-5 000) |
| 73 | Tilskudd til INTPOW | 4 000 | 20 500
(+16 500) |
1840 | | CO2-håndtering | | |
| 73 | Tilskudd til CO2-lagring | 0 | 20 000
(+20 000) |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | |
| 70 | Administrasjon, Petoro | 0 | 322 000
(+322 000) |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland AS | 0 | 3 500
(+3 500) |
| | Sum utgifter | 44 151 088 | 44 114 288
(-36 800) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | |
| | 1 Driftsinntekter | 188 800 000 | 188 380 000
(-420 000) |
| 24 | Driftsresultat: | 121 000 000 | 120 580 000
(-420 000) |
| | Sum inntekter | 156 303 850 | 155 883 850
(-420 000) |
| | Sum netto | -112 152 762 | -111 769 562
(+383 200) |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti,
Ingunn Gjerstad, minner om at klimaendringene er farlige,
urettferdige og allerede i gang. Derfor må Stortinget vise langt
større vilje til å vedta en offensiv miljøpolitikk for å bekjempe de
menneskeskapte klimaendringene. Dette medlem synes
det er forstemmende å se at regjeringens forslag til statsbudsjett
er blottet for store miljøsatsinger, og at regjeringen har trygg
styring mot å bryte Stortingets klimamål for 2020.
Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative forslag til statsbudsjett kommer med en rekke
forslag for å kutte klimagassutslipp. Videre ønsker Sosialistisk
Venstreparti å bygge Norge grønt med nye arbeidsplasser, ny infrastruktur
og nye ideer for et moderne og miljøvennlig Norge. Sosialistisk
Venstreparti foreslår nesten 6 mrd. kroner i økte bevilgninger til
klimaformål, i tillegg til miljøvennlige endringer i skatte- og
avgiftspolitikken. To satsinger i Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett er særlig viktig for rammeområde Olje og energi:
Sosialistisk Venstreparti
foreslår en storsatsing på solenergi, energieffektivisering og klimatiltak i
norske husholdninger gjennom å øke bevilgningen til Enovas husholdningsstøtte
med 500 mill. kroner
Sosialistisk Venstreparti foreslår oppstart
av arbeidet med å etablere en fullskala demonstrasjonspark for havvind,
der ulike teknologier kan testes ut, og foreslår 100 mill. kroner
i bevilgning til dette, samt en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner
til dette.
Dette medlem viser også til at
Sosialistisk Venstreparti foreslår økt støtte til forskning på fornybar
energi, samt at Norge styrker arbeidet med å tilpasse seg klimaendringene.
Dette medlem viser videre til
at for å følge opp målsettingen om å realisere minst et fullskala
anlegg for CO2-fangst og lagring i Norge
innen 2020, må arbeidet styrkes gjennom å utlyse en anbudskonkurranse
for fullskala CO2-fangst i Norge og for
å klargjøre sokkelen for å kunne lagre CO2.
Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor økt støtte til Gassnova
i sitt alternative budsjett, samt en tilsagnsfullmakt på kr 500
mill. kroner for å sikre framdrift i dette arbeidet.
For å få på plass store satsinger på en klimavennlig
framtid mener dette medlem at det er riktig å omprioritere
penger fra noen petroleumsrelaterte aktiviteter.
Sosialistisk Venstrepartis
hovedprioriteringer under rammeområde 12
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | SVs forslag |
| | | | |
Utgifter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
1810 | | Oljedirektoratet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 153 600 | 75 100
(-78 500) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 238 600 | 428 600 (+190 000) |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | |
| 31 | Havvind, bølger, tidevann | 0 | 100 000 (+100 000) |
| 32 | Støtte til solenergi og ENØK | 0 | 500 000 (+500 000) |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 695 000 | 545 000
(-150 000) |
| 72 | Tilskudd til INTSOK | 17 000 | 0 (-17 000) |
1840 | | CO2-håndtering | | |
| 70 | Gassnova SF | 113 000 | 133 000 (+20 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 44 151 088 | 44 715 588 (+564 500) |
Inntekter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 | SVs forslag |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 156 303 850 | 156 303 850 (0) |
| | Sum netto rammeområde
Olje og energi | -112 152 762 | -111 588 262 (+564 500) |
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge kr 116 677 762 under rammeområde
12.
Dette medlem peker på at den
viktigste utfordringen innen energiområdet er å redusere Norges og
verdens klimagassutslipp raskt nok til å unngå en global oppvarming
på mer enn to grader. FNs klimapanel har vist at mellom 73 og 86
pst. av verdens kjente reserver av fossil energi må forbli i bakken dersom
vedtatte klimamål skal nås. Dette må også gjelde for norske kull-,
gass- og oljereserver.
Dette medlem vil legge vekt på
å føre en energipolitikk som starter en gradvis og kontrollert utfasing
av norsk petroleumsindustri i løpet av en tjueårsperiode. Denne
omstillingen bør starte allerede i dag ved at investeringer og kompetanse
flyttes ut av fossil energiproduksjon og inn i fornybar omstilling. På
denne måten bruker Norge verdiene som er bygd opp i petroleumsindustrien
til å utvikle grunnlaget for fremtidens velferdssamfunn, mens vi
har stort handlingsrom og samtidig avvikler Norges altfor store
bidrag til global oppvarming.
Den pågående oppvarmningen av både atmosfære
og havområder krever raske mottiltak. Norge kan ikke vente på global
enighet før vi tar kraftige grep for å få ned våre egne klimagassutslipp.
Dette medlem viser til at FNs
klimapanel har anbefalt utslippskutt på mellom 25 og 40 pst. i rike
land innen 2020, i forhold til nivået i 1990. Videre har Norge spesielt
gode forutsetninger for å sikte mot 40 pst. utslippskutt, ettersom
utslippene i Norge var svært høye allerede i 1990. Norge har et
betydelig økonomisk handlingsrom og store fornybare energiressurser.
Dagens klimaforlik kan innfris med bare 6 pst. reduksjoner
i utslippene i perioden 1990–2020. Dette medlem mener
at forliket må erstattes av en langt mer ambisiøs avtale, som forplikter
regjeringen til å gjennomføre en politikk som sikrer utslippskutt
i tråd med FNs anbefalinger. Et slikt forlik bør komme på plass
allerede i løpet av 2015 og vil få store konsekvenser for tiltakene
innenfor rammeområde 12.
Dette medlem viser til at det
fortsatt er mange mennesker i store deler av verden som ikke har sikker
tilgang på energi. Om lag 20 pst. av verdens befolkning har ikke
tilgang til elektrisitet. Dette bidrar til dårlig helse, og fattigdom
og sykdom for milliarder.
Dette medlem peker på at disse
utfordringene ikke kan løses ved å produsere mer fossil energi.
I løpet av de neste tiårene må olje, gass og kull fases ut som energikilder
over hele verden. Å etablere ny infrastruktur for dyr fossil energi
vil derfor være en massiv feilinvestering. Investeringer og utviklingshjelp
i et mangfold av fornybare og varige energiløsninger er nødvendig.
Dette medlem mener Norge bør
planlegge for en fremtid der verden samles om en internasjonal klimaavtale
som er ambisiøs nok til å løse klimautfordringene. En slik avtale
vil få store negative konsekvenser for etterspørselen etter produkter
fra petroleumsvirksomhet og store positive konsekvenser for etterspørselen
etter fornybar energi fra Norge. I budsjettforslaget fra regjeringen
Solberg og i budsjettforliket mellom regjeringen og Venstre og Kristelig
Folkeparti føres en energipolitikk som legger opp til at verden
ikke vil lykkes i å samle seg om en ambisiøs internasjonal klimaavtale.
Dette illustreres ved at en mangeårig politikk for høye investeringer
i petroleumsnæringen videreføres i budsjettforslaget for 2015,
til tross for at Norge må la store deler av sine fossile reserver
bli liggende i bakken, hvis klimautfordringen skal løses.
Dette medlem kan derfor ikke
tilslutte seg hovedlinjene i petroleumspolitikken som er beskrevet
i flertallsinnstillingen.
Dette medlem peker på at Norge
har et svært stort potensial for økt produksjon av fornybar energi. Store
deler av dette potensialet forblir ubrukt med dagens betingelser.
Mer fornybar energi er nødvendig, både for å erstatte fossil energi
i Norge og for å øke fornybarandelen på det europeiske energimarkedet. Derfor
må utbygging av fornybar energi sees i sammenheng med etablering
av overføringskapasitet til Europa.
Dette medlem mener forskning
og utvikling av teknologi for karbonfangst og lagring kan være en del
av løsningen på klimautfordringen i en overgangsperiode og foreslår
en egen satsing for å forberede utlysning av prosjekter for CO2-rensing i tungindustrien. Penger til
dette er satt av på ramme 13.
Dette medlem mener det bør settes
en tidsfrist for når alle store norske punktutslipp enten skal være
renset, eller fjernet og at en utlysning av prosjekter for CO2-rensing i tungindustrien må sees i sammenheng
med dette.
Dette medlem understreker at
karbonfangst og lagring ikke er en del av en varig løsning på klimakrisen,
ettersom en overgang til 100 pst. fornybar energi uansett er nødvendig
for å oppnå varig energisikkerhet og uavhengighet av begrensede
ressurser som olje, kull og gass. Samfunnets ressurser bør derfor,
hovedsakelig brukes på å etablere infrastruktur for produksjon og
distribusjon av fornybar energi. Mye tyder på at flere fornybare
energikilder vil kunne utkonkurrere fossile alternativer på pris
i løpet av kort tid.
Dette medlem mener samtidig at
klimaproblemet har utviklet seg til å bli et akutt problem, som krever
så raske utslippskutt at alle teknologier som kan bidra til store
kutt de neste 40 årene bør støttes.
Dette medlem viser til at klimaendringene allerede
er merkbare i Norge, i form av stadig hyppigere tilfeller av flom,
skredulykker og store nedbørmengder. Det er ventet at Norge vil
oppleve mer ekstremvær i fremtiden. Norge står for dårlig rustet
til å møte de store utfordringene og kostnadene som følge av klimaendringer.
Vi vil derfor styrke forebyggende arbeid og beredskap overfor klimaendringer
ved å øke tilskuddene til flom og skredforebygging med 100 mill.
kroner under kap. 1820, NVE, post 22, i tillegg til økninger på
over 400 mill. til investeringer i klimaforebyggende tiltak på andre
budsjettposter.
Dette medlem tar avstand fra
hovedlinjene i Petroleumsmeldingen, jf. Meld. St. 28 (2010–2011) En
næring for framtida, hva angår målsettinger for utvinningstempo
og volum i tiårene som kommer, og viser til at mesteparten av verdens
samlede reserver av fossil energi må bli liggende i bakken. I Petroleumsmeldingen
er det skissert et volum på produksjonen i 2040 på omkring 3 millioner
fat oljeekvivalenter pr. dag, noe som er nær dagens nivå. Av Petroleumsmeldingen
fremgår det også at en svært stor andel av denne produksjonen må
komme fra felt som ennå ikke er oppdaget. Å oppdage og bygge ut
disse feltene vil binde opp enorme investeringer og ressurser i
norsk økonomi i årene frem mot 2040.
Dette medlem peker på at verden
allerede har funnet langt mer fossil energi enn klimaet tåler og at
det derfor vil være en meget stor feilinvestering å engasjere en
så stor del av det norske samfunnet i et arbeid med å finne enda
mer olje og gass.
Dette medlem viser til investeringstellingen for
olje- og gassvirksomhet for 3. kvartal 2014, som viste at investeringsnivået
i petroleumsvirksomheten antas å sette ny rekord i 2014 med investeringer
på omkring 227 mrd. kroner, opp fra 88 mrd. kroner i 2004. Denne
eksplosive veksten i petroleumsinvesteringene skaper økte klimagassutslipp
og økt todeling i norsk økonomi. Det er ikke forsvarlig å basere fremtidige
norske statsbudsjetter og norsk velferd på fortsatt høye inntekter
fra petroleumssektoren.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en rekke endringer
angående skatter, avgifter og statlige investeringer i tilknytning
til petroleumsvirksomheten, med sikte på å redusere utvinningstempoet
på sokkelen og gjøre det mindre attraktivt å investere i ny petroleumsvirksomhet.
Dette medlem foreslår i tråd
med Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett,
å redusere investeringene i petroleumsvirksomheten ved å øke utbyttet
fra Statoil og redusere investeringene i olje og gassvirksomhet
gjennom SDØE.
Dette medlem viser til at Miljøpartiet
De Grønne i sitt alternative budsjett foreslår å øke særskatten
på petroleumsvirksomhet fra 51 pst. til 53 pst. Det foreslås også
at ordningen med refusjon av leteutgifter fjernes og det foreslås
at subsidieordningen med friinntekt for investeringer i petroleumsvirksomheten
avskaffes fra 1. januar 2015. Miljøpartiet De Grønnes alternative
statsbudsjett går også inn for å øke CO2-avgiften
til 1 000 kroner pr. tonn. Dette medlem mener disse
justeringene i skatter og avgifter i petroleumssektoren vil bidra
til å vri investeringer, kompetanse og kapital vekk fra oljesektoren
og inn i fornybare næringer.
Dette medlem viser videre til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, som foreslår
at utbyttet fra Statoil, som tilfaller SPU, økes kraftig. Å øke
kravet om utbytte fra Statoil vil redusere selskapets evne til å
investere i ny oljeutvinning, hvilket er ønskelig.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås at SDØESs
foreslåtte investeringer i 2015 reduseres fra 38 til 30,5 mrd. kroner,
som et viktig grep for å starte nedtrappingen av aktvitetsnivået
i petroleumsvirksomheten.
Dette medlem foreslår også flere
endringer på Oljedirektoratets budsjett. Det foreslås også å kutte
kraftig i utgifter til geologisk kartlegging av petroleumsforekomster,
som er satt av under kap. 1810. I tillegg foreslås det å kutte en
betydelig del av utgiftene til petroleumsforskning under kap. 1830.
Dette medlem mener Norge har
et svært godt utgangspunkt for overgangen til en fornybar fremtid, som
eneste land på det europeiske fastlandet der over halve energiforsyningen
allerede er fornybar. Andelen må likevel økes raskt. For å oppfylle
EUs fornybardirektiv må den opp i minst 67 pst. innen 2020. I tillegg
til store vannkraftressurser har Norge også store uutnyttede energiressurser
knyttet til vindkraft, ikke minst vindkraft til havs. I tillegg
vil en målrettet satsing på, blant annet biogass, solenergi og miljøvennlig
energiteknologi bidra til at Norge kan ta steget ut av dagens oljeavhengighet
og inn i en fremtid der en 100 pst. fornybar energiforsyning blir
en reell mulighet.
Dette medlem mener Norge bør
gå i aktiv dialog med Tyskland og andre EU-land for å
utvikle storskala samarbeid om norsk eksport og utveksling av fornybar
energi med EU.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De grønnes alternative statsbudsjett, der det er foreslått å sette
av 20 mill. kroner ekstra under kap. 1820 post 1 til å utvikle en
helhetlig nasjonal plan for utbygging av fornybar energi. En slik
plan kan bidra til å gi bedre oversikt over hvordan en større utbygging
av fornybar energi kan gjennomføres med minst mulig belastning på
natur og biologisk mangfold. Planen må sees i sammenheng med den
varslede energimeldingen.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å iverksette
en omfattende satsing på fornybar energi i Norge. Under kap. 1820,
NVE, post 21, er det satt av 50 mill. kroner til å utrede hvordan
en storstilt satsing på havvind i Norge kan gjennomføres. Denne
summen skal også dekke forberedelse av utlysning av konsesjoner
for havvindutbygging. Takket være petroleumsvirksomheten
er Norge i besittelse av verdensledende kompetanse på marine installasjoner
og energiforvaltning. Mye ligger derfor til rette for at vindkraft
til havs kan bli en viktig næring for Norge i fremtiden.
Dette medlem mener at omfattende
statlig engasjement er nødvendig for å realisere mulighetene for
å gjøre Norge til en havvindnasjon. Produksjon av havvindkraft vil
antakelig være dyrere enn andre energikilder i lang tid fremover,
men er en viktig teknologi å bære frem.
Dette medlem mener Norge bør
la seg inspirere av Tyskland som har bidratt kraftig til å redusere kostnadene
ved solkraft ved å være villig til å subsidiere teknologien i en
tiårsperiode. Norge bør gjøre det samme med havvind, ved å være
villig til å sette av, i størrelsesorden, et par mrd. kroner til
investeringsstøtte og innmatingstariffer fra 2016/2017 og fremover.
Dette medlem mener Norge bør
prioritere solenergi, forskning på miljøvennlige energiløsninger
og satsing på biogass betydelig høyere, og viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke
bevilgningen til Forskningssentrene for miljøvennlig energiteknologi
(FME) med 145 mill. kroner. Det er også foreslått å omdisponere
100 mill. kroner fra øvrige tilskudd til energiomlegging til husholdninger,
som delvis avløses av innføringen av et skattefradrag for ENØK-investeringer
og energiomlegging. De omdisponerte midlene foreslås bevilget til
en særskilt støtteordning for installasjon av solcellepaneler med
støttesats på minst 40 pst. Dette medlem viser videre
til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås
å gjøre tilbudet om energirådgiving i hjemmet gratis, i tillegg
til at det foreslås å etablere et eget biogassprogram under kap.
1825. Under samme kapittel foreslås det å sette av 550 mill. kroner
til transporttiltak med vekt på raskt utbygging av el-ladestasjoner
og hydrogenstasjoner.
Dette medlem peker på at dersom
vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder fornybar energi, og
samtidig bidra til å styrke forsyningssikkerheten og redusere klimagassutslippene
på kontinentet, vil det være nødvendig med en kraftig styrking av
overføringskapasiteten mellom Norge og Europa. Det vil derfor være
viktig å jobbe for en raskest mulig forsering av de to utenlandskablene
som allerede er vedtatt.
Miljøpartiet De Grønnes
hovedprioriteringer under rammeområde 12
Kap. | Post | Formål | Gul bok 2015 | MDGs alternative statsbudsjett 2015 |
| | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
1810 | | Oljedirektoratet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 153 600 | 74 600 (-79 000) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | |
| 1 | Driftsutgifter | 487 000 | 507 000 (+20 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 74 900 | 136 900 (+62 000) |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 238 600 | 338 600 (+100 000) |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | |
| 51 | Tilskudd itl Enova | 0 | 180 000 (+180 000) |
| 52 | Fornybar energi i transportsektoren | 0 | 550 000 (+550 000) |
| 53 | Havvindprogram | 0 | 300 000 (+300 000) |
| 54 | Biogassprogram | 0 | 300 000 (+300 000) |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 695 000 | 785 000
(+90 000) |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | |
| 30 | Investeringer | 38 000 000 | 30 500 000 (-7 500 000) |
| | Sum utgifter | 44 151 088 | 38 174 088 (-5 977 000) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
|
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | |
| 24 | Driftsresultat: | 121 000 000 | 119 548 000 (-1 452 000) |
| | 2 Driftsutgifter | -33 400 000 | -34 852 000 (-1 452 000) |
| | Sum inntekter | 156 303 850 | 154 851 850 (-1 452 000) |
| | Sum netto | -112 152 762 | -116 677 762 (-4 525 000) |
Sammenligning av primære
budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for
partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under
rammeområde 12. Tabellen viser avviket for budsjettforliket mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og partienes
avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt
ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i
Prop. 1 S (2014–2015) i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | H, FrP, KrF og V | A | Sp | SV | MDG |
Utgifter (i tusen
kroner) |
1800 | | Olje- og energidepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 165 838 | 165 674
(-164) | 165 838
(0) | 165 838
(0) | 165 838
(0) | 165 838
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 25 500 | 25 469
(-31) | 25 500
(0) | 25 500
(0) | 25 500
(0) | 25 500
(0) |
1810 | | Oljedirektoratet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 256 900 | 256 647
(-253) | 256 900
(0) | 256 900
(0) | 256 900
(0) | 256 900
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 153 600 | 133 450
(-20 150) | 153 600
(0) | 153 600
(0) | 75 100
(-78 500) | 74 600
(-79 000) |
1815 | | Petoro AS | | | | | | |
| 70 | Administrasjon | 322 000 | 321 689
(-311) | 322 000
(0) | 322 000
(0) | 322 000
(0) | 322 000
(0) |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk kontinentalsokkel | 26 000 | 26 000
(0) | 16 000
(-10 000) | 26 000
(0) | 26 000
(0) | 26 000
(0) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 487 000 | 486 515
(-485) | 487 000
(0) | 487 000
(0) | 487 000
(0) | 507 000
(+20 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 74 900 | 74 824
(-76) | 74 900
(0) | 76 900
(+2 000) | 74 900
(0) | 136 900
(+62 000) |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 238 600 | 258 404
(+19 804) | 308 600
(+70 000) | 288 600
(+50 000) | 428 600
(+190 000) | 338 600
(+100 000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 20 000 | 40 000
(+20 000) | 50 000
(+30 000) | 120 000
(+100 000) | 20 000
(0) | 20 000
(0) |
1825 | | Energiomlegging, energi- og
klimateknologi | | | | | | |
| 31 | Havvind, bølger, tidevann | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 100 000
(+100 000) | 0
(0) |
| 32 | Støtte til solenergi og ENØK | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 500 000
(+500 000) | 0
(0) |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 418 000 | 1 496 000
(+78 000) | 1 518 000
(+100 000) | 1 702 000
(+284 000) | 1 418 000
(0) | 1 418 000
(0) |
| 51 | Tilskudd itl Enova | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 180 000
(+180 000) |
| 52 | Fornybar energi i transportsektoren | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 550 000
(+550 000) |
| 53 | Havvindprogram | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 300 000
(+300 000) |
| 54 | Biogassprogram | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 300 000
(+300 000) |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | | | | | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling | 22 400 | 22 376
(-24) | 22 400
(0) | 22 400
(0) | 22 400
(0) | 22 400
(0) |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 695 000 | 694 326
(-674) | 695 000
(0) | 705 000
(+10 000) | 545 000
(-150 000) | 785 000
(+90 000) |
| 72 | Tilskudd til INTSOK | 17 000 | 17 000
(0) | 17 000
(0) | 17 000
(0) | 0
(-17 000) | 17 000
(0) |
1840 | | CO2-håndtering | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 000 | 4 985
(-15) | 5 000
(0) | 5 000
(0) | 5 000
(0) | 5 000
(0) |
| 50 | CLIMIT | 200 000 | 199 800
(-200) | 200 000
(0) | 200 000
(0) | 200 000
(0) | 200 000
(0) |
| 70 | Gassnova SF | 113 000 | 112 846
(-154) | 113 000
(0) | 113 000
(0) | 133 000
(+20 000) | 113 000
(0) |
| 72 | Lån, TCM DA | 65 000 | 37 000
(-28 000) | 65 000
(0) | 65 000
(0) | 65 000
(0) | 65 000
(0) |
2440 | | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | | | | | | |
| 30 | Investeringer | 38 000 000 | 38 000 000
(0) | 38 000 000
(0) | 38 000 000
(0) | 38 000 000
(0) | 30 500 000
(-7 500 000) |
| | Sum utgifter | 44 151 088 | 44 218 355
(+67 267) | 44 341 088
(+190 000) | 44 597 088
(+446 000) | 44 715 588
(+564 500) | 38 174 088
(-5 977 000) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
4800 | | Olje- og energidepartementet | | | | | | |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 2 000 | 1 998
(-2) | 2 000
(0) | 2 000
(0) | 2 000
(0) | 2 000
(0) |
4810 | | Oljedirektoratet | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 26 000 | 25 975
(-25) | 26 000
(0) | 26 000
(0) | 26 000
(0) | 26 000
(0) |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 71 400 | 71 329
(-71) | 71 400
(0) | 71 400
(0) | 71 400
(0) | 71 400
(0) |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 150 | 10 140
(-10) | 10 150
(0) | 10 150
(0) | 10 150
(0) | 10 150
(0) |
4820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 70 000 | 69 932
(-68) | 70 000
(0) | 70 000
(0) | 70 000
(0) | 70 000
(0) |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 71 000 | 70 930
(-70) | 71 000
(0) | 71 000
(0) | 71 000
(0) | 71 000
(0) |
5440 | | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | 121 000 000 | 121 000 000
(0) | 121 000 000
(0) | 121 000 000
(0) | 121 000 000
(0) | 119 548 000
(-1 452 000) |
| | 2 Driftsutgifter | -33 400 000 | -33 400 000
(0) | -33 400 000
(0) | -33 400 000
(0) | -33 400 000
(0) | -34 852 000
(-1 452 000) |
| | Sum inntekter | 156 303 850 | 156 303 604
(-246) | 156 303 850
(0) | 156 303 850
(0) | 156 303 850
(0) | 154 851 850
(-1 452 000) |
| | Sum netto | -112 152 762 | -112 085 249
(+67 513) | -111 962 762
(+190 000) | -111 706 762
(+446 000) | -111 588 262
(+564 500) | -116 677 762
(-4 525 000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene inngått 21. november
2014.
Flertallet viser til at statsbudsjettet
for 2015 med den påfølgende avtalen forsterker klimaforliket og
løser viktige oppgaver i dag for å ruste Norge for fremtiden. Flertallet viser
til at det innføres et omsetningspåbud for bærekraftig biodrivstoff
til veitrafikken på 5,5 pst. som alene vil kutte årlige utslipp fra
transportsektoren i Norge med 200 000 tonn CO2. I
budsjettavtalen ble samarbeidspartiene også enige om fritak for
veibruksavgiften for biodiesel og halv veibruksavgift for lavinnblandet
bioetanol. Avgiftslettelsene forventes å gi store investeringer
i norske biodrivstoffanlegg. I tillegg til dette innføres det full
veibruksavgift på LPG og naturgass, noe som gjør biogass konkurransedyktig.
Statsbudsjettet som vedtas vil også gjøre ladebare hybrid-biler
betydelig billigere i 2015. I tillegg til dette sier avtalen at
regjeringen skal utrede om GIEK og Eksportkreditts mandater kan
utvikles for å fremme økte investeringer i fornybar energi.
Flertallet mener at grepene som
tas i statsbudsjettet for 2015 med den påfølgende avtalen er viktig
for sikre overgangen til lavutslippssamfunnet og reduserer den historiske
sammenhengen mellom økonomisk vekst og utslippsvekst. Flertallet viser
til at statsbudsjettet og budsjettavtalen representerer et taktskifte
i norsk klima- og miljøpolitikk.
Flertallet viser til at budsjettforliket
mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen
fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til budsjettforliket
slik det fremkommer i Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) samt oversikt
over bevilgningsendringer slik det fremkommer under pkt. 3 i denne
innstillingen.
Flertallet viser til at endringer
i forhold til budsjettforliket slik det fremkommer i tabellen under,
men innenfor vedtatte budsjettrammer, slik det følger av Innst.
2 S Tillegg 1 (2014–2015), blir omtalt særskilt i denne innstillingen.
Tallene i kolonne 5 er iht. Innst. 2 S Tillegg
1 (2014–2015)
Rammeområde 12
Kap. | Post | Tekst | Prop. 1 S (2014-2015) | Budsjettforlik H
FrP KrF V | H FrP KrF V |
| | | | | |
1800 | 1 | Driftsutgifter | 165 838 000 | 165 674 000 (-164 000) | |
1800 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 25 500 000 | 25 469 000 (-31 000) | |
1810 | 1 | Driftsutgifter | 256 900 000 | 256 647 000 (-253 000) | |
1810 | 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 153 600 000 | 133 450 000 (-20 150 000) | |
1815 | 70 | Administrasjon | 322 000 000 | 321 689 000 (-311 000) | |
1820 | 1 | Driftsutgifter | 487 000 000 | 486 515 000 (-485 000) | |
1820 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 74 900 000 | 74 824 000 (-76 000) | |
1820 | 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres | 238 600 000 | 258 404 000 (+19 804 000) | |
1820 | 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres | 20 000 000 | 40 000 000 (+20 000 000) | |
1825 | 50 | Overføring til Energifondet | 1 418 000 000 | 1 508 000 000 (+90 000 000) | 1 496 000 000 (+78 000 000) |
1830 | 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling | 22400 000 | 22 376 000 (-24 000) | |
1830 | 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 695 000 000 | 694 326 000 (-674 000) | |
1840 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 000 000 | 4 985 000 (-15 000) | |
1840 | 50 | CLIMIT | 200 000 000 | 199 800 000 (-200 000) | |
1840 | 70 | Gassnova SF | 113 000 000 | 112 846 000 (-154 000) | |
1840 | 72 | Lån, TCM DA, kan
overføres | 65 000 000 | 25 000 000 (-40 000 000) | 37 000 000 (-28 000 000) |
| | | | | |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 44 151 088 000 | 44 218 355 000 (-67 267 000) | |
| | | | | |
4800 | 3 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 2 000 000 | 1 998 000 (-2 000) | |
4810 | 1 | Gebyrinntekter | 26 000 000 | 25 975 000 (-25 000) | |
4810 | 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 71 400 000 | 71 329 000 (-71 000) | |
4810 | 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 150 000 | 10 140 000 (-10 000) | |
4820 | 1 | Gebyrinntekter | 70 000 000 | 69 932 000 (-68 000) | |
4820 | 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 71 000 000 | 70 930 000 (-70 000) | |
| | | | | |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 156 303 850 000 | 156 303 604 000 (-246 000) | |
| | Sum netto rammeområde
12 | -112 152 762 000 | -112 085 249 000 (+67 513 000) | |
Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde
12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 208,288 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
reduksjon på 0,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til
at det er et overordnet mål for energipolitikken å sikre høy verdiskaping
gjennom effektiv, miljøvennlig og bærekraftig forvaltning av energiressursene.
Komiteen viser til at petroleumsvirksomheten er
Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter og
eksportverdi. Næringen sysselsetter om lag 250 000 personer direkte
eller indirekte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
stabile rammevilkår og forutsigbarhet fra myndighetenes side er
viktig for olje- og gassnæringen.
Flertallet vil understreke betydningen
av at utnyttelse av naturressursene har et langsiktig perspektiv,
og ser dette som en svært viktig forutsetning for nasjonens velferdsutvikling
og en bærekraftig utvikling på kloden.
Flertallet viser til at Olje-
og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en samordnet
og helhetlig energipolitikk, hvor de samlede ressursene utnyttes
på en best mulig måte, og ber regjeringen legge dette til grunn
for sitt videre arbeid på området.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at reduksjonen i kapitlet blant annet
skyldes innføring av nettoordningen for statlig merverdiavgift,
som har medført at 6,6 mill. kroner er flyttet fra kap. 1800 til kap.
1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 1 Driftsutgifter
under Finansdepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at den norske petroleumsvirksomheten
skal baseres på den til enhver tid beste av kunnskap, erfaring og
teknologi, og på verdens strengeste miljøkrav. Virksomheten skal sikres
stabile rammebetingelser og fortsatt høy aktivitet. Olje- og gassressursene
tilhører fellesskapet, og overskuddet skal føres tilbake til fellesskapet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at
det er en krevende situasjon mange i olje- og gassindustrien nå opplever
– listen over bedrifter i leverandørindustrien
som sier opp ansatte er lang. Rekordhøy vekst de senere årene, kostnadskutt
hos oljeselskapene, fallende oljepris, reduksjoner i vedlikeholdsprosjekter og
flere kontrakter til utlandet blir framholdt som årsaker til situasjonen.
Regjeringens innstramminger i permitteringsregelverket er en klar
årsak til at vi får oppsigelser og ikke permitteringer, noe som
er sterkt å beklage for bedriftene som da mister viktig kompetanse,
og for de ansatte som går en usikker tid i møte. Det er viktig at
oppsigelser og eventuelle permitteringer ikke går på bekostning
av nødvendig vedlikehold, og at de strenge HMS-kravene på norsk
sokkel ikke reduseres. Disse medlemmer understreker regjeringens
ansvar for å påse at kuttene vi nå registrerer, ikke forringer
sikkerheten på norsk sokkel – både med tanke på personell og fare
for akutte utslipp.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen påse at oppsigelser
og eventuelle permitteringer ikke går på bekostning av nødvendig
vedlikehold, og at det ikke reduserer de strenge HMS-kravene som
gjelder for norsk sokkel.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå situasjonen
for norsk leverandørindustri, hvor formålet er å belyse hvordan
norsk industriell kompetanse kan videreutvikles med utgangspunkt
i aktiviteten på sokkelen, herunder hvordan kompetansen i norsk
leverandørindustri kan bidra i andre sektorer. Regjeringen bes komme
tilbake til Stortinget i revidert statsbudsjett for 2015 med en
sak om dette.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker
seg også at det ifølge bransjeorganisasjonen Norsk Olje og gass
finnes rundt 3 000 brønner på norsk sokkel som ikke er permanent
plugget (omtalt i Teknisk Ukeblad 6. mai 2014). Dette kan utgjøre
en sikkerhetsrisiko. Selv om ikke alle disse brønnene er klare for
permanent plugging, er det allikevel sannsynlig at et stort antall
av disse brønnene allerede burde vært permanent plugget. Om årsakene
til at et stort antall brønner ikke er permanent plugget viser NOG
til: Den ene er at noen av brønnene kan brukes senere, den andre
er at man har vært skviset på riggkapasitet og heller prioriterer
nye letebrønner. Med den ledige kapasiteten som nå finnes i riggmarkedet og
i offshorebransjen generelt, har vi nå en gylden mulighet til å
redusere etterslepet og samtidig sørge for at kapasitet og kompetanse
ivaretas for fremtiden.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen påse at oljeselskapene
tar i bruk ledig riggkapasitet for å permanent plugge brønner som
i dag er midlertidig plugget på norsk sokkel.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i dag er et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel.
Investeringsnivået for 2014 er det høyeste registrerte noensinne. I
årene fremover vil investeringene avta.
Flertallet viser til at det totale
nivået forventes likevel å holde seg høyt ut dette tiåret. Hvor
høyt aktivitetsnivået vil være etter 2020 avhenger av hvilke store
nye funn som gjøres, samt lønnsomheten i funnporteføljen og mulige
prosjekt for økt utvinning på eksisterende felt.
Flertallet viser til at kostnadene
i petroleumsindustrien har økt betraktelig de siste årene. I den samme
tiden har oljeprisen steget. De siste månedene har vi sett et fall
i oljeprisen, noe som utfordrer lønnsomheten i flere prosjekter
på norsk sokkel. Samtidig har aktivitetsnivået blitt noe redusert.
Bransjen er nå inne i en nødvendig prosess som tar sikte på å redusere
kostnadene, noe som vil være viktig for å styrke lønnsomheten i
prosjekter offshore og opprettholde utbyggingsaktiviteten fremover.
Denne prosessen har ført til en del nedbemanning innenfor industrien.
Flertallet viser til at mange
av dem som har mistet sitt arbeid likevel raskt finner nytt, og
at det derfor ennå ikke er noe som tyder på at vi vil se økte ledighetstall
fremover. Tall fra Nav viser at det i september 2014 var om lag
1 600 færre ledige og på tiltak enn i september 2013. Regjeringen
endret og strammet inn permitteringsregelverket i januar 2014. Utviklingen
så langt i år gir ikke grunnlag for å si at regelendringen har medført
mindre bruk av permitteringer og økt bruk av oppsigelser. Omfanget
av permitteringer var i juli 2014 16 pst. lavere enn på samme tid
i fjor. Også før regelendringen var omfanget av permitteringer på
vei ned. Mange av dem som har mistet sitt arbeid i oljeindustrien
finner nytt arbeid innen annen industri, noe som også gir bedrifter
som lenge har manglet tiltrengt kompetanse mulighet til å rekruttere
denne. Flertallet forutsetter at regjeringen følger
utviklingen i oppsigelser og permitteringer innenfor oljeindustrien
nøye fremover.
Det foreslås 3,1 mill. kroner på dette kapitlet
for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 14,7
pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Det foreslås bevilget 413,5 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
økning på 1,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til
at Oljedirektoratet har en sentral rolle i forvaltningen av olje-
og gassressurser på norsk sokkel. Direktoratet utøver forvaltningsmyndighet
i forbindelse med tildeling av areal, undersøkelser etter og utvinning
av petroleumsforekomster på sokkelen.
Komiteen understreker viktigheten
av at Oljedirektoratet bidrar til at Norge oppfyller sine miljø- og
klimapolitiske målsettinger. I denne sammenheng er fortsatt god
og løpende kontakt med selskapene som opererer på norsk sokkel viktig.
Oljedirektoratet skal kontinuerlig i forbindelse med vurderinger
av innleverte planer for utbygging og drift (PUD), ha et søkelys
på bruk av best tilgjengelig teknologi, energieffektivitet og miljøvennlighet.
Komiteen viser til arbeidet Oljedirektoratet gjør
med å kartlegge mulighetene som ligger i lagring av CO2 på norsk sokkel. Dette er et viktig
arbeid, både med tanke på å løse Norge og verdens klimautfordringer,
samt for å sørge for optimal ressursutnyttelse av våre petroleumsforekomster.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at direktoratet skal ha
en pådriverrolle for å realisere verdi- og ressurspotensialet på
norsk sokkel, samt å bidra til å utløse størst mulige verdier for
samfunnet ved å fremme en forsvarlig ressursforvaltning hvor sikkerhet, beredskap
og hensyn til det ytre miljø og klima er viktige elementer.
Flertallet merker seg at det
i 2013 ble gjort 20 nye funn av olje og gass. Oljedirektoratet har
en viktig rolle i å ha oversikt over ressurspotensialet på hele den
norske sokkelen.
Flertallet viser til at Oljedirektoratet
i 2015 skal jobbe for å nå tre delmål. Disse er:
1. Arbeide for langsiktig
ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet.
2. Sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning knyttet
til utbygging og drift.
3. Være et nasjonalt sokkelbibliotek og
spre fakta og kunnskap.
Flertallet viser til at valg
av tekniske løsninger ved feltutbygging og større modifikasjoner
betyr mye for en effektiv og god ressursforvaltning.
Flertallet mener at Oljedirektoratet
gjør en god jobb med dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
mener at i tillegg til å ivareta god ressursforvaltning må direktoratet også
vurdere hvordan andre målsettinger i petroleumspolitikken
ivaretas.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det i
den senere tid har vært store diskusjoner om bl.a. tekniske løsninger
for kraft fra land til Utsira. Dette, sammen med gjentatte utflagginger
av verfts-kontrakter med overskridelser og nedbygging av norsk kapasitet
som følger, viser at det er behov for en sterkere myndighetsinvolvering
for å oppnå de målsettinger vi har om klima/miljø og industrielle
ringvirkninger. Flertallet mener derfor at direktoratet
må ha egen kompetanse til å gjøre selvstendige faglige vurderinger
av lisensenes planer i disse henseender på lik linje med ressursforvaltningskompetanse.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til innføring av nettoordningen for statlig
merverdiavgift, som har medført at 11,6 mill. kroner er flyttet
fra kap. 1810 til kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift,
post 1 Driftsutgifter under Finansdepartementet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjett der det foreslås å kutte 78,5 mill.
kroner i støtten til seismiske undersøkelser i regi av staten.
Dette medlem viser til at siden
betydelige deler av verdens olje og gass ikke kan utvinnes av hensyn
til klima, må Norge klargjøre hvor stor andel av våre ressurser
som ikke skal utvinnes. Dette medlem mener derfor
at Norge trenger et tempoutvalg for oljeindustrien som skal gi anbefalinger
om norsk utvinningstempo. Oljeutvinningen og oljeutvinningstempoet
må tilpasses målet om å begrense den globale oppvarmingen til to
grader.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at FNs klimapanel har slått fast at mellom
73 og 86 pst. av verdens kjente fossile energireserver må bli liggende
i bakken. Dette medlem mener det allerede er påvist
mer olje og gass på norsk sokkel enn det er forsvarlig å produsere dersom
vedtatte klimamål skal nås på en rettferdig måte.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått en kraftig
reduksjon i Oljedirektoratets utgifter til geologiske undersøkelser
og seismikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at geologisk kartlegging i nordområdene, post 21, reduseres
med 20 mill. kroner i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.
Flertallet foreslår å redusere
post 21 med 20 150 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til
budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor
vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2014–2015).
Flertallet foreslår at kap. 1810
post 21 bevilges med kr 133 450 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til begrunnelsen for regjeringens forslag til bevilgningen er at
kunnskap om hva som finnes på norsk sokkel er helt avgjørende for
å sikre god ressursforvaltning og ivareta norske nasjonale interesser.
Det foreslås 107,550 mill. kroner på dette kapitlet
for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 1,1 pst.
i forhold til saldert budsjett 2014.
Det foreslås bevilget 351,5 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
økning på 1,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til
at Petoro AS ivaretar statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(SDØE), og at selskapet også har fått tillagt oppgaven med å forvalte
statens deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, understreker betydningen av selskapets
rolle som aktiv partner og dets oppgave med å maksimere verdien
av statens eierandeler på norsk sokkel. Fallende oljepriser og streng
kapitaldisiplin blant oljeselskapene styrker behovet for en aktiv
og langsiktig partner som pådriver i arbeidet med forlenget levetid
og økt utvinning på sentrale felt på sokkelen. Flertallet merker
seg Petoros rolle som en pådriver for en helhetlig utvikling i Barentshavet,
og mener at det også i mer modne områder er nødvendig at Petoro
opptrer som pådriver for helhetlige områdeløsninger som sikrer høy
og stabil verdiskapning fra feltene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at SDØE har hatt andeler i få av de største funnene de siste
årene. Det må tilstrebes at statens direkte eierandeler holder seg
på et nivå hvor Petoro også i fremtiden kan fylle sin rolle i forvaltningen
av våre petroleumsressurser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett og finansinnstillingen der det foreslås
å redusere kap. 1815 post 73 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer
som tar til orde for en overføring av betydelige offentlige investeringer
og risikokapital fra olje- og gassektoren til utvikling av det bærekraftige
næringslivet, som det norske velferdssamfunnet må baseres på allerede
fra nær framtid. Dette innebærer samtidig en planmessig nedbygging
av aktiviteten på sokkelen de kommende to tiår.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en kraftig
reduksjon i Petoros petroleumsinvesteringer. Kraftige reduksjoner
i SDØEs investeringer vil på sikt få konsekvenser for Petoros driftsbudsjetter.
Det foreslås bevilget 852,0 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
reduksjon på 1,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til
at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle
i å forvalte vannressursene og de innenlandske energiressursene på
en helhetlig og fremtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig
rolle i å forebygge mot flom og naturskade.
Komiteen viser til at Europa
står fremfor store utfordringer i energisektoren, både hva gjelder
å opprettholde energiforsyningen samt å redusere klimagassutslipp.
Norge spiller en viktig rolle for å nå klima- og fornybarmålene
i Europa. Det er betydelige verdier i norsk kraftproduksjon. Komiteen har merket
seg at det er gitt konsesjon til å bygge to nye mellomlandskabler
til henholdsvis Tyskland og Storbritannia. Muligheten for kraftutveksling
med Tyskland og Storbritannia vil gi en bedre utnyttelse av kraftsystemene,
og bidra til økt verdiskapning. Disse kablene er viktige for at
Norge skal lykkes med satsingen på økt produksjon av fornybar energi.
Komiteen vil understreke at energieffektivisering
er viktig. Som en del av klimaforliket skal også fyring med fossil
olje i husholdninger og til grunnlast utfases fra 2020.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til innføring av nettoordningen for statlig
merverdiavgift, som har medført at 1,75 mill. kroner av bevilgningen til
energimerkeordningern under kap. 1820 er flyttet til kap. 1633 Nettoordning,
statlig betalt merverdiavgift, post 1 Driftsutgifter under Finansdepartementet. Dette
medfører ikke et redusert aktivitetsnivå i ordningen for energimerking
av boliger og bygninger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet anser
energimerkeordningen som et viktig virkemiddel for økt bevissthet
om energibruk i boliger og bygninger, og viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1820 post 21
styrkes med 2 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at energimerkeordningen har vært et nyttig
virkemiddel for å fremme energieffektivisering i boligsektoren. Dette
medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative
statsbudsjett der det foreslås å styrke denne ordningen.
Komiteen mener det
er avgjørende at kapasiteten til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
styrkes i statsbudsjettet. Hendelsene de siste årene viser at kommunesektoren
har behov for betydelig støtte i arbeidet med å kartlegge risiko
og til å iverksette effektive forebyggende tiltak. Videre er det
nødvendig å utvikle NVEs kompetanse og forsterke direktoratets muligheter
for å bistå kommunene.
Komiteen viser til NVEs ansvar
for forebygging av ras- og flomskader. I dette arbeidet skal NVE blant
annet ta hensyn til klimaendringer. Komiteen viser
til at flere steder i landet – også i 2014 – har vært utsatt for
flom- og skredulykker som følge av store nedbørsmengder. Komiteen mener
at de mange flom- og skredulykkene de siste årene viser at det er
behov for å satse på dette området i årene som kommer. Komiteen peker
på at vi aldri kan sikre oss hundre prosent mot fremtidige flom-
og skredulykker, men at satsingen på forebyggende tiltak
kan redusere skadene (og minske omfanget av flom og skred).
Komiteen er kjent med at klimaendringene
vil gi mer ekstremvær og jevnt over våtere vær i Norge.
Komiteen understreker viktigheten
av at den økende værmessige påkjenning må reflekteres i offentlig
planlegging.
Komiteen viser til Meld. St.
33 (2012–2013) Klimatilpasning i Norge, og Meld. St. 15 (2011–2012)
Hvordan leve med farene – om flom og skred.
Komiteen er av den formening
at i tillegg til fare- og risikokartlegging av områder som er utsatt for
flom og skred, har overvåking og varsling av flom og skred en sentral
rolle ved å kunne redusere konsekvensene ved aktuelle hendelser.
Med pålitelige varsler i tide til både allmenheten og beredskapsapparatet,
kan man bidra til å redusere opphold og ferdsel i skredutsatte områder,
hindre skader samt bidra til å skape trygghet blant folk som bor
og ferdes i utsatte områder.
Komiteen viser i denne sammenhengen
til Åknes/Tafjord Beredskap IKS, som er et interkommunalt selskap
med ansvar for overvåking av områdene Åknes i Stranda kommune, Hegguraksla
i Norddal kommune og Mannen i Rauma kommune.
Komiteen er tilfreds med at regjeringen
legger opp til at staten skal overta overvåkingsvirksomheten til
Åknes/Tafjord IKS (ÅTB) og Nordnorsk fjellovervåking IKS (NNFO). Komiteen mener
i den sammenheng at Stranda og Rauma kommuner bør gis en rimelig
kompensasjon for pådratte investeringskostnader som kommunene har
dekket gjennom låneopptak, og ber regjeringen prioritere dette innenfor
gjeldende budsjettrammer. Overtakelse er fra 1. januar 2015. Komiteen viser
for øvrig til avtalen mellom partene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til behovet for en god dialog og et riktig oppgjør overfor de kommunene
som til nå har forvaltet ÅTB og NNFO.
Disse medlemmer vil understreke
at dersom man ser bort fra overtakelsen av disse to selskapene,
så økes ikke bevilgningen til flom og skredforebygging noe vesentlig. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det er nødvendig å øke
innsatsen på de områdene som angår flom og skred, og viser i den
sammenheng til den arbeidsmengden NVE har når det gjelder kartlegging
og sikring. De siste årene har det vært hyppige tilfeller av flom
og skred mange steder i Norge. Arbeidet med å kartlegge, forebygge
og sikre områder er svært viktig. I dette arbeidet må også statens
innsats økes.
Komiteen viser til
at vi de siste årene har hyppigere og mer kraftfulle tilfeller av
flom-, ras- og skredhendelser. Virkeligheten mange lokalsamfunn har
opplevd de siste årene vil antagelig være mer normalen enn unntaket.
Dette er en sterk påminnelse om en av vår framtids store utfordringer
med et villere og våtere vær som følge av klimaendringene.
Komiteen mener at parallelt med
innsatsen for å redusere utslipp av CO2 må
vi forberede oss på å møte hyppigere flom, ras og ekstremvær. Komiteen understreker
at en forutsetning for å møte framtida på en tryggest mulig måte
er at den samlede innsatsen i arbeidet for å hindre skader som følge
av flom og skred forsterkes. Det er også avgjørende at alle med
et planansvar på en god måte tar hensyn til hva klimaendringene
vil føre til. Samfunnsbyggingen må derfor klare å gjennomføre en
god klimatilpasning, slik at vi kan bygge et samfunn som er robust
også i møte med omfang og hyppighet av flom og ras i et framtidig
perspektiv.
Komiteen mener det derfor blir
viktig at myndighetene klarer å etablere et forsterket samspill
mellom stat, fylkeskommunene og kommunene, slik at man bedre kan
sikre folks liv og helse og viktige samfunnsverdier.
Komiteen viser til at midlene
skal bidra til å framskaffe kunnskap både om hvor det er viktig
å sette inn tiltak i områder som allerede er tatt i bruk, og om
hvor det er viktig at utsatte områder ikke tas i bruk. Komiteen mener
det er viktig at NVE også ser midlene i sammenheng med behovet for
fysiske sikringstiltak for å redusere skadevirkninger av flom og
skred på eksisterende bebyggelse og infrastruktur som avdekkes gjennom
kartleggingen.
Komiteen påpeker at klimaendringene
stiller større krav til langsiktig planlegging og risikohåndtering
i infrastruktur- og byggeprosjekter. Komiteen understreker
viktigheten av å styrke plankompetansen i norske kommuner.
Komiteen viser til Meld. St.
15 (2011–2012) der det ble varslet at Olje- og energidepartementet skulle
gjennomgå naturskadeloven for å vurdere kommunenes ansvar for sikring. Komiteen påpeker
at det er viktig at dette arbeidet gis prioritet, og imøteser regjeringens
oppfølging av dette viktige arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at det er
nødvendig å gjennomgå regelverket for kompensasjon til kommuner
som rammes av naturskade. Målet er at man må sikre forutsigbarhet
ved at staten i større grad påtar seg et økonomisk ansvar. Likeledes
har den siste tids hendelser avdekket et behov for at statens virkemidler,
regelverk og kompensasjonsordninger i forbindelse med naturskader,
gjennomgås.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til innspill fra Kommunenes Sentralforbund (KS) i budsjetthøringen
i energi- og miljøkomiteen, hvor det ble påpekt at den foreslåtte
bevilgningen i statsbudsjettet til flom- og skredforebygging bare dekker
en brøkdel av behovet for kartlegging av faresoner for flom og skred
i kommunene.
Disse medlemmer viser til at
kartleggingen av faresoner for flom og skred skal bidra til å framskaffe
kunnskap, både om hvor det er viktig å sette inn tiltak i områder
som allerede er tatt i bruk, og om hvor det er viktig at utsatte
områder ikke tas i bruk.
Disse medlemmer viser til at
etter en gjennomgang i 2010 blant 330 kommuner med kartleggingsbehov,
konkluderte NVE med at 120 kommuner må plasseres i kategorien førsteprioritet.
Med dagens bevilgninger er NVE i stand til å gjennomføre faresonekartlegging
i to til fem kommuner i året.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig at regjeringen påser at NVE kan forsere faresonekartleggingen
i de 120 mest utsatte kommunene. Med dagens tempo vil det ta opptil
25 år å kartlegge risiko i disse kommunene.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom en opptrappingsplan
styrke Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å bistå kommunene
på en enda bedre måte i arbeidet med flom og skred.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket
for kompensasjon til kommuner som rammes av naturskade og legge
dette fram som en egen sak for Stortinget. Målet er å sikre mer
forutsigbarhet ved at staten i større grad påtar seg et økonomisk
ansvar i de tilfeller hvor kommunene rammes av flom, skred og naturkatastrofer.»
«Stortinget ber regjeringen påse at NVE forserer faresonekartlegging
i de 120 mest utsatte kommunene.»
«Stortinget ber regjeringen allerede i revidert budsjett
fremlegge en tidsplan og samtidig avsette tilstrekkelige midler
til NVE, slik at man kommer à jour blant annet med faresonekartleggingen
og gjenoppbygging av allerede rammede områder.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at NVEs bistand til å forebygge og håndtere flom- og skredrisiko
er viktig for folks trygghet mange steder i Norge. I regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2015 ble derfor flom- og skredforebygging
post 22 styrket med 42,3 mill. kroner. I budsjettforliket mellom
de fire samarbeidspartiene ble flom- og skredforebygging, post 22,
styrket med ytterligere 19 804 000 kroner, til 258 404 000 mill.
kroner. Dette er en betydelig satsning på et samfunnsområde som
er viktig for regjeringen og samarbeidspartiene.
Flertallet viser til at midlene
skal bidra til å framskaffe kunnskap både om hvor det er viktig
å sette inn tiltak i områder som allerede er tatt i bruk, og om
hvor det er viktig at utsatte områder ikke tas i bruk. Flertallet mener
det er viktig at NVE også ser midlene i sammenheng med behovet for
fysiske sikringstiltak for å redusere skadevirkninger av flom og
skred på eksisterende bebyggelse og infrastruktur som avdekkes gjennom
kartleggingen.
Flertallet foreslår å øke post
22 med 19 804 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til
budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor
vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1
(2014–2015).
Flertallet foreslår at kap.1820
post 22 bevilges med kr 258 404 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett og finansinnstillingen, hvor det er
foreslått å øke bevilgningen til flom og skred til kap. 1820 post
22 med 70 mill. kroner utover regjeringens forslag til statsbudsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås at bevilgningen
under kap. 1820 til flom- og skredforebygging økes med 50 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag, der
det foreslås at bevilgningen til flom og skredforebygging økes med
190 mill. kroner. Dette er viktig for å tilpasse Norge klimaendringene.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås en ytterligere økning med 100 mill. kroner til
styrking av planlegging og beredskap mot flom og skred, til 338,6
mill. kroner, i tillegg til økninger på over 400 mill. kroner til
investeringer i klimaforebyggende tiltak på andre budsjettposter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at det er et stort potensial
for småkraftproduksjon i Norge, og at disse ressursene er viktige
virkemidler for verdiskapningen i store deler av landet.
Flertallet vil i tillegg peke
på at ny teknologi gjør at vannkraft kan bygges ut mer skånsomt
enn det som var mulig tidligere. Det er viktig å ta tilstrekkelige
naturvernhensyn ved utbygging av småkraft.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti peker på at småskala vannkraft ofte
er skånsomme utbygginger med små naturinngrep.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen jobber for å redusere samlet konsesjonsbehandlingstid
for utbygging av kraft og overføringsnett for elektrisk kraft, og
å la kommunene gi konsesjon til små-, mikro- og minikraftverk samt
små vindmølleanlegg.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker
seg at regjeringen foreslår å heve innslagspunktet til 10 MVA, noe
som betyr en skattelette for kraftverk med ytelse på mellom 5,5 MVA
og 10 MVA. Dette medlem går imot forslaget, og mener
regjeringen i stedet bør vurdere innført et bunnfradrag på 1,5 MVA
i grunnrentebeskatningen på småkraft, for å unngå uheldige terskelvirkninger
og samtidig sikre fellesskapet en rimelig del av grunnrenten ved
småkraftproduksjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil understreke at ordningen med
grønne sertifikater kan være grunnlaget for en storstilt utbygging
av fornybar energi frem til 2020. Hittil har vi imidlertid sett
en langt større utbygging i Sverige enn i Norge. Vilkårene i sertifikatordningen
innebærer at kraftproduksjonen må være i gang innen 2020 for å få
støtte. Flertallet viser til at det derfor haster
for aktørene å få fattet investeringsbeslutninger for nye prosjekter.
Flertallet vil peke på at en
av årsakene til at investorene er avventende på norsk side kan være
at rammebetingelsene for utbygging er bedre i Sverige enn i Norge.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
støtter regjeringens forslag til skattelette for fornybar energi,
heving av innslagspunktet for grunnrenteskatten og gunstigere avskrivingsregler
for vindkraftverk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at vilkårene for fornybarinvesteringer
må forbedres slik at de utløser flere investeringsbeslutninger for
ny sertifikatkraft. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2015
en forbedret ordning med meravskrivinger kun for vindkraft. I forslaget
er det store forbehold knyttet til om ordningen må notifiseres til
ESA. Dersom dette innebærer at det blir åpnet formell undersøkelse,
er dette en prosess som kan ta opp mot to år. I regjeringens forslag
blir det heller ikke konkretisert hvor mye av det skattemessige
gapet til Sverige som skal kompenseres, hvilke investeringer som
skal omfattes, og når det vil foreligge en avklaring.
Disse medlemmer ønsker en teknologinøytral
ordning, hvor det gis 40 pst. meravskrivning på all fornybar kraft
som inngår i sertifikatmarkedet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at når ordningen utformes teknologinøytralt vil risikoen for
langvarig behandling i ESA reduseres betydelig, og bransjen kan
forholdsvis raskt få klarhet i sine rammebetingelser.
Dette medlem viser til Innst.
2 S (2014–2015) hvor følgende forslag ble fremmet:
«Det innføres en ordning for 40 pst. meravskrivning
de første fire årene på all fornybar kraft som inngår i sertifikatmarkedet.
Ordningen får virkning fra 1. januar 2015.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at når det gjelder saken om endrede avskrivningsregler for vindkraftverk,
mener dette medlem at formålet med å gjennomgå regelverket
var å utjevne forskjellene i konkurranseforhold og dermed urimelig
ujevnhet i investeringene i vindkraft i det felles sertifikatsystemet
mellom Norge og Sverige. Dette medlem støtter derfor
regjeringens ønske om å endre avskrivingsreglene for vindkraft,
og etterlyser framdrift i å få på plass ordningen.
Dette medlem støtter ikke ønsket
om nå å starte arbeidet med en teknologinøytral ordning med endrede
avskrivingsregler også for andre teknologier. Det er vindkraft
som har utfordringer med ujevne investeringer mellom landene. Dette
medlem mener videre at siden vannkraft allerede er lønnsomt å
bygge ut, er det også en fare for at forsøk på teknologinøytrale
ordninger vil kunne bli avvist av ESA.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne påpeker at såkalt småkraftutbygging medfører store
tap av verdifull natur, og at dette skjer uten samlet planlegging
og prioritering av naturverdier, samtidig som Norge gjennom Biomangfoldkonvensjonen
har forpliktet seg til mer vern og stans i tap av naturmangfold. Dette
medlem viser til Direktoratet for Naturforvaltnings (DN)
innspill til regjeringens Energiutvalg (NOU 2012:9), som slår fast
at det mangler sammenligning av effekt av ulike utbyggingsformer
og tallfesting av konflikt pr. produsert mengde energi. DN konkluderer
med
«indikasjoner på totalt sett større miljøbelastning ved
å bygge mange små prosjekter enn ved få store med samme produksjon».
Komiteen mener at dersom Norge
de kommende årene skal kunne utnytte de mulighetene en økt utbygging
av fornybar energi vil gi oss, er utbygging av overføringsnett for
elektrisk kraft helt avgjørende. Store prosjekter er allerede igangsatt,
og komiteen er tilfreds med dette. Utbyggingene bør gjøres
så skånsomt som mulig og da særlig i sårbare naturområder. Et godt
utbygd nett er også en forutsetning for å kunne ta ut potensialet
for ny kraftproduksjon og en sikrere kraftforsyning. I enkelte deler
av landet er det i dag ikke mulig å realisere utbygging av fornybar
energi på grunn av manglende nettkapasitet.
Komiteen viser til at utbyggingsbehovet
skyldes nødvendigheten av bedre sikkerhet i strømleveransene i noen
områder, mer fornybar kraftproduksjon, forbruksvekst blant annet
i petroleumssektoren, industrien og områder med befolkningsøkning
samt behovet for å utjevne regionale ubalanser. Forbruksmønsteret
til husholdningene gir ytterligere behov for å ruste opp strømnettet,
og innføring av avansert måle- og styringssystemer (AMS) er vedtatt
innført.
Komiteen viser til at AMS vil
kunne øke forbrukernes bevissthet om eget forbruk og gi mer bevissthet
rundt energieffektivisering. AMS gir også muligheten til å styrke
effektsituasjonen, ved at en gjennom bedre informasjon til forbruker
kan få til at forbruket av elektrisk kraft jevner seg ut, og at
effekttoppene kan bli mindre. Når vi krever en robust kraftforsyning
for å møte våre behov fullt ut, er det nettopp effekttoppene som
avgjør. AMS gir i oss i tillegg muligheten til å utnytte eksisterende
infrastruktur på en best mulig måte til det beste for forbrukerne.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker
videre på at nettleverandørene må sikres muligheten til å utvikle
incentivmodeller overfor sluttbruker for å redusere effekttopper.
På denne måten vil man slippe å bygge ut kostnadskrevende makskapasitet
i nettet for ytterst få timer av forbruk. Ved utrulling av AMS er
det viktig å sikre og stimulere til at den enkelte husholdning får
mulighet til å levere strøm på nett.
Komiteen viser til at det felles
norsk-svenske elsertifikatmarkedet og innlemmelsen av EUs fornybardirektiv
i norsk energipolitikk medfører ytterligere behov for nettutbygging.
Komiteen har merket seg at Statnett
er i gang med store investeringer i sentralnettet, og i de kommende
årene skal det investeres for mellom 50 og 70 mrd. kroner.
Komiteen understreker at med
så store investeringer som er planlagt, er det viktig med en streng kostnadskontroll,
og at utbygging skjer på en effektiv måte i henhold til tidsbruk.
Kraftnettet er et monopol der alle kostnader skal dekkes av kundene.
Samtidig er det en sentral infrastruktur som hele samfunnet er avhengig
av. Dette understreker behovet for at investeringene gjennomføres
på en optimal måte.
Komiteen understreker videre
at investeringsplanene er ambisiøse og stiller så vel Statnett som
de regionale og lokale nettselskapene overfor betydelige utfordringer
i årene som kommer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at de store investeringer som skal gjøres i sentral-,
regional- og distribusjonsnettet forutsetter en mer rasjonell nettstruktur
og robuste nettselskaper for å kunne ivareta forbrukerens behov.
Flertallet har merket seg de
anbefalinger som fremkommer i Reiten-utvalgets rapport: et bedre
organisert strømnett. Flertallet er også tilfreds
med at regjeringen har sendt kompetanseforskriften ut på høring.
Flertallet viser til at ordningen
med overføringstariffer er ment å skulle gi mindre prisforskjeller på
strøm rundt om i landet, slik at en ikke betaler mye mer om en bor
langt unna befolkningssentra.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom samarbeidspartiene der tilskudd til utjevning av overføringstariffer
økes med 20 mill. kroner, til 40 mill. kroner. Flertallet viser
til at det er mange små nettselskaper, og at det skal gjøres store
investeringer også i distribusjonsnett fremover. Flertallet mener
det er viktig med en rasjonell nettstruktur og robuste nettselskaper
for å kunne ivareta forbrukerens behov, og flertallet imøteser
derfor regjeringens oppfølging av Reiten-utvalgets rapport om et bedre
organisert strømnett.
Flertallet foreslår å øke post
73 med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik
det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer
slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).
Flertallet foreslår at kap. 1820
post 73 bevilges med kr 40 000 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til utjamning av overføringstariffer
med 10 mill. kroner. Dette betyr at bevilgningen over to år er blitt
foreslått redusert med 100 mill. kroner, noe som i realiteten innebærer
en nedbygging av hele ordningen. Tilskudd til utjamning av overføringstariffer
reduserer geografiske forskjeller i nettleien, som oppstår på grunn
av naturgitte forhold, nærings- og bosettingsstruktur. Ordningen
bidrar til at nettselskapene i de delene av landet med høyest nettkostnader
får et tilskudd, slik at de kan redusere sluttbrukernes nettleie.
Disse medlemmer understreker
at dette er en viktig ordning for å utjamne forskjeller.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke ordningen
med utjamning av overføringstariffer som reduserer forskjeller i
nettleien.»
Disse medlemmer viser til rapporten
«Et bedre organisert strømnett» fra ekspertgruppen som ble nedsatt
av den forrige regjeringen. Summen av de anbefalinger som blir gitt
vil føre til store endringer i organiseringen av strømnettet om
de blir gjennomført. Disse medlemmer mener derfor
at Stortinget bør få en sak til behandling om hvordan rapporten skal
følges opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
for øvrig til sitt alternative budsjett og finansinnstillingen der
det foreslås å øke kap 1820 post 30 med kr. 30 mill. utover regjeringens forslag
til utjevning av nettariffer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at ordningen med overføringstariffer er ment å skulle gi mindre
prisforskjeller på strøm rundt om i landet, slik at en ikke betaler
mye mer om en bor langt unna befolkningssentra. Dette medlem har merket
seg at regjeringen har kuttet drastisk i ordningen. Det er få som
vil få del i ordningen om ikke bevilgningen økes.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1820 post 73
styrkes med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteen understreker
at utbygging av ny kapasitet mellom Norge og utlandet må komme fellesskapet,
norske forbrukere og norsk næringsliv til gode, gjennom styrket
forsyningssikkerhet og gjennom insentiver for investeringer i ny
kraftproduksjon.
Komiteen mener økt fokus på fornybar
energi i Europa gir store muligheter for norsk energiproduksjon.
Norsk vannkraft kan få økt verdi, ikke bare ved å forsyne Europa
med grønn fornybar energi, men også i form av reguleringsevne for
å balansere den kraftige satsingen på sol og vindkraft i resten
av Europa. Komiteen viser til at det er viktig for
klimapolitikken og ønsket om å erstatte fossil energi at land i
Europa klarer å legge om energiforsyningen og få til en storsatsing
på fornybar energi.
Komiteen mener et økende kraftoverskudd må
brukes for å erstatte fossil energi i industri og andre sektorer,
samt legge til rette for ny miljøvennlig næringsvirksomhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener på generelt grunnlag
at nasjonale kapasitetsmarkeder bør unngås. Hvis norske mellomlandsforbindelser
holdes utenfor kapasitetsmarkedene, vil det redusere kablenes lønnsomhet.
Flertallet viser til at dersom
det blir innført kapasitetsmarked i naboland som for eksempel Tyskland,
må norske myndigheter arbeide for at Norge kan delta i dette markedet
og er en del av dette på like vilkår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti er skeptisk
til utviklingen av kapasitetsmarkeder fordi det i mange tilfeller
i praksis vil bety subsidiering av fossil energi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, viser til at omleggingen av energiforsyningen
i Europa gir muligheter for verdiskaping i Norge basert på våre
energiressurser. Flertallet mener derfor at det blir
viktig å få bygget ut nye mellomlandsforbindelser, og er tilfreds
med at regjeringen har gitt konsesjon til bygging av to nye kabler:
en til Tyskland og en til Storbritannia.
Flertallet vil i denne forbindelse
peke på at eksisterende overføringsnett mot utlandet har vist seg
å ha god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Flertallet peker
videre på at Norge i dag er en del av et europeisk og nordisk kraftmarked,
og at Norge særlig i tørrår er avhengig av import av kraft for å
ha en tilfredsstillende forsyningssikkerhet.
Flertallet har merket seg at
regjeringen Solberg i Sundvolden-erklæringen har varslet at de vil endre
energiloven, slik at andre aktører enn Statnett skal kunne eie og
drive mellomlandsforbindelsene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at utenlandsforbindelsene bidrar til å bedre forsyningssikkerheten
for strøm i Norge og i de landene som knyttes til det norske systemet. Disse medlemmer mener
slike forbindelser bidrar til å ta vare på og utvikle de verdiene
som ligger i den norske vannkraften på en god måte.
Disse medlemmer vil fortsette
å bygge samfunnsøkonomisk lønnsomme utenlandsforbindelser, og støtter
godkjenningen av Statnetts konsesjoner til Tyskland og Storbritannia.
Disse medlemmer vil videre peke
på at etablering av utenlandskabler ofte fører til behov
for opprustninger og styrking av nettet også i Norge, på grunn av
endret kraftflyt i det innenlandske nettet. Disse medlemmer understreker
betydningen av at eier og utbygger av utenlandskabler er den samme som
har ansvaret for systemintegriteten til det innenlandske nettet.
Det vil, slik disse medlemmer ser det, bidra til
at en ser bygging av utenlandskabler i sammenheng med behovet og
begrensningene i nettet i Norge.
Disse medlemmer mener at Statnett
også i framtiden skal være eier og operatør av utenlandsforbindelsene. Disse
medlemmer mener regjeringens varslede endring i energiloven
ikke bør gjennomføres.
Disse medlemmer viser videre
til at hovedregelen både i Norge og EU er at systemansvarlig for strømnettet
tilrettelegger for kraftutvekslingen med andre land.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at dette
vil sikre at systemsikkerheten ivaretas og tredjepartsadgang til
forbindelsene. Et annet viktig forhold er, etter disse medlemmers vurdering,
at inntektene som genereres i forbindelse med utenlandskablene skal
brukes til nettinvesteringer, til å opprettholde kapasiteten i forbindelsen
eller til å redusere nettleien. Disse medlemmer viser
videre til at slik handelen på våre utenlandsforbindelser er organisert,
vil norske kraftprodusenter og forbrukere eksponeres for prisen på
hjemmemarkedet og ikke prisen i markedet det handles med. Disse
medlemmer mener på denne bakgrunn at det er grunn til å
anta at kraftprodusenter har andre insentiver enn Statnett, som
systemoperatør, når det gjelder prisvirkninger, forsyningssikkerhet
og systemsikkerhet. Disse medlemmer mener det er
et viktig prinsipp at det er systemoperatør som står ansvarlig for
eierskapet i denne type utenlandsforbindelser.
Disse medlemmer vil også peke
på at ett av de store grepene som ble gjort i energiloven i 1991 var
et skille mellom produksjon og transmisjon av kraft. Denne typen
regulering er også ført videre i EUs 1., 2. og 3. elmarkedsdirektiv. Disse
medlemmer mener det vil være uheldig å åpne for at aktører
som produserer kraft skal få tilgang til å eie og drifte transmisjon
av kraft mellom Norge og utlandet.
Disse medlemmer viser til at
man i tiden fremover, med antatt stort nordisk kraftoverskudd, må
sikre en mer aktiv politisk tilnærming til å utnytte mulighetene
for økt miljøvennlig industriproduksjon i Norge.
Komiteen understreker
at Norge har et stort potensial for fornybar energiproduksjon både
innen vann, vind, bioenergi og andre fornybare kilder som kan utvikles
til ny industri i Norge. Komiteen har merket seg
at regjeringen har startet opp arbeidet med en energimelding.
Komiteen viser til at energi-
og klimautfordringene må sees i sammenheng, og vil derfor
understreke at fornybar energiproduksjon og energieffektivisering
er viktig for å nå våre klimamål.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at utbyggingen av fornybar energi samtidig
medfører stadig økende naturødeleggelser uten at det eksisterer
en tydelig plan for å sikre de viktigste naturverdiene og for å
sikre klimagevinst av utbyggingen.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått å sette av
20 mill. kroner ekstra på kap. 1820 til å starte utvikling av en
nasjonal plan for systematisk prioritering av naturverdier og naturmangfold
opp mot videre utbyggingsbehov for fornybar energi. Planen må sees
i sammenheng med regjeringens varslede energimelding og plan for
bevaring av naturmangfold.
Det foreslås 160,0 mill. kroner på dette kapitlet for
2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 3,7 pst.
i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til
at av disse midlene budsjetteres det med gebyrinntekter på 70 mill.
kroner, inntekter under oppdrags- og samarbeidsvirksomhet på 71
mill. kroner og 19 mill. kroner knyttet til flom- og skredforebygging.
Det foreslås 4,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 20
pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Det foreslås 0,2 mill. kroner på dette kapitlet
for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 82,8
pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Det foreslås bevilget 10 668,0 mill. kroner
på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er
en økning på 71,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Avkastningen fra Fondet for klima, fornybar energi
og energiomlegging (tidligere Grunnfondet) øker med 202 mill. kroner
i 2015, jf. kap. 4825.
Det foreslås en tilsagnsfullmakt på post 50
Overføring til Energifondet på 400 mill. kroner for 2015, jf. forslag
Vedtak VI.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til regjeringens
politiske plattform hvor det står at regjeringen vil fastsette og
fremme en sak om et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for
energieffektivisering. Flertallet vil understreke
behovet for et at et slikt mål fastsettes, og imøteser en sak til
Stortinget om dette, gjerne i sammenheng med regjeringens arbeid
med en egen energimelding.
Komiteen peker på
at Enova er et sentralt virkemiddel i politikken for å fremme en
miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling
av energi- og klimateknologi. Energifondet forvalter betydelige
midler bevilget fra Stortinget i dette arbeidet.
Komiteen viser til at det foreslås
bevilget 1 418 mill. kroner til post 50 Overføring til Energifondet
i 2015, som er en økning på 16,6 pst. i forhold til saldert budsjett
2014. I tillegg forventes det at inntektene fra påslaget i nettariffen
vil utgjøre 630 mill. kroner i 2015.
Komiteen viser til klimaforliket
i Stortinget våren 2012, hvor det ble enighet om å etablere fondet for
klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Enovas
Grunnfond, med to deler. En del som skulle ivareta Enovas tradisjonelle
oppgaver, og en som skulle ivareta den nye satsingen på klimateknologi.
Komiteen viser til at avkastningen
fra nye innskudd som ble avtalt i klimaforliket, skal brukes til
å finansiere klimateknologisatsingen.
Komiteen viser til at satsingen
på klimateknologi skal ha som mål å redusere klimagassutslipp og gi
varige energibesparelser i industrien gjennom å utvikle og ta i
bruk teknologier som kan bidra til dette. Det legges til grunn at
satsingen rettes inn mot utvikling av ny teknologi og støtte til
teknologier nær markedsintroduksjon, bl.a. skal Enova kunne gi støtte
til investeringer i fullskala produksjonslinjer. Komiteen viser
i den forbindelse til at Enova i 2014 tildelte 1 550 mill. kroner
til Hydros pilotanlegg på Karmøy. Pilotanlegget vil inneholde 60
nye elektrolyseceller som skal gi den mest energieffektive og miljøvennlige
produksjonslinje i verden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2014 annonserte
at de vil styrke fondskapitalen til fondet for klima, fornybar energi
og energiomlegging med 12 750 mill. kroner utover enigheten i klimaforliket. Flertallet prioriterer
å forsterke klimaforliket på dette området.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at regjeringen foreslår å overføre 9,25 mrd. kroner til fondet
for klima, fornybar energi og energiomlegging. Det er kun avkastningen
fra fondet som går til Enova. Overføringen vil øke den framtidige
avkastningen noe, men midlene til Enova i 2015 vil antatt redusere
Enovas samlede handlingsrom, og slik sett ikke være tilstrekkelig
for alle oppgavene, når Enova nå også får ansvar for en rettighetsbasert
støtteordning for Enøk-tilskudd til husholdningene, og overtar oppgavene
fra Transnova.
Disse medlemmer viser til at
som følge av innskuddet i 2014 øker avkastningen fra fondet, inkludert
renter fra foregående år, med 206 mill. kroner i 2015. Transnova
fikk i 2014 overført 89,6 mill. kroner.
Komiteen støtter flytting av
Transovas funksjoner fra Statens Vegvesen til Enova, og som følge av
dette legges Transnova ned. Komiteen viser til at
mange av oppgavene i Transnova i dag har grenseflater mot Enovas
virksomhet, omorganiseringen vil legge til rette for mer helhetlig
og koordinert virkemiddelbruk.
Komiteen legger til grunn at
Transnovas oppgaver videreføres av Enova og finansieres gjennom Energifondet. Komiteen understreker
viktigheten av at dagens funksjoner i Transnova gis langsiktighet og
forutsigbar finansiering gjennom Energifondet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne,viser
til at selv med vekslende regjeringer har Norges utslipp av klimagasser
fra transportsektoren økt kraftig. Flertallet mener
derfor det er behov for ytterligere virkemidler for å få ned utslippene i
transportsektoren, og er positiv til at regjeringen foreslår å overføre
Transnovas oppgaver til Enova fra 2015. Transnova skal bidra til
å redusere CO2-utslipp fra transportsektoren.
Satsingen på miljøvennlig transport og Enovas arbeid med energiomlegging og
ENØK har mange fellestrekk. Med omorganiseringen sikrer regjeringen
en mer koordinert virkemiddelbruk. Flertallet merker
seg i den forbindelse at regjeringen foreslår en tilsagnsfullmakt
på post 50 Overføringer til Energifondet, på 400 mill. kroner for
2015, jf. forslag vedtak VI.
Flertallet mener at regjeringen,
i forbindelse med reforhandlingen av Enovas mandat i 2016, bør vurdere
å endre Enovas mandat til å vektlegge kutt i klimagassutslipp, i
tillegg til spart energi.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil peke på behovet for å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi
og miljøvennlige drivstoff. Dette flertallet vil
understreke at det i sammenslåingsprosessen mellom Transnova og
Enova ikke må skapes usikkerhet omkring videre satsning på bruk
av hydrogen i Norge. Dette flertallet peker på at
kommuner og byer i Norge er godt i gang med å få på plass en ladeinfrastruktur
for elbiler. Dette flertallet mener derfor at det
neste skrittet vil være å få etablert en ladeinfrastruktur med hurtigladestasjoner
i de store transportkorridorene mellom de store byene. Dette flertallet vil
derfor understreke at Enova følger opp Transnovas arbeid på dette
området, og peker på at budsjettavtalen styrker dette arbeidet med
78 mill. kroner.
Dette flertallet foreslår å øke
post 50 med 78 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett,
slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte
budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1(2014–2015).
Dette flertallet foreslår at
kap. 1825 post 50 bevilges med 1 496 000 000 kroner.
Dette flertallet viser til at
i sum vil Energifondet tilføres hele 2 226 mill. kroner i 2015 i
henhold til budsjettavtalen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at regjeringen ved å innlemme Transnova i Enova uten at den
samlede økonomiske rammen økes vesentlig, svekker Enovas arbeid
med energiomlegging og ENØK. Dette innebærer i realiteten at Transnovas
tidligere bevilgning på 90 mill. kroner nå skal tas innenfor den
foreslåtte rammen for Enova. Når regjeringen i tillegg varsler økt
støtte til husholdninger, men ikke i vesentlig grad gir Enova økt
økonomisk rom for slik støtte, betyr dette blant annet at den støtten
som i dag gis til næringsbygg vil bli skadelidende.
Disse medlemmer vil understreke
at Enovas arbeid med energiomlegging og støtte til fullskala klimateknologiprosjekter
har vært vellykket. Med inkludering av Transnova vil nye utfordringer
komme til, ikke minst når det gjelder infrastruktur for lading og
fylling. Disse medlemmer kan vanskelig se at dette
kan gjennomføres på en god nok måte med den bevilgningen som foreslås
fra regjeringens side.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen
foreslår å legge Transnova inn under Enova. Disse medlemmer viser
til at Transnovas arbeid med klimavennlige løsninger i transportsektoren
er svært viktig for å oppnå målene i klimaforliket. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår å slå sammen
Transnova med Enova uten å tilføre Enova midler til å løse de tilleggsoppgavene
som dette medfører.
Disse medlemmer understreker
at Enova er spydspissen i satsingen på energieffektivisering og klimateknologi
for industrien. Satsingen på Hydros pilotprosjekt på Karmøy viser
at Enova er innstilt slik at de også kan satse på større prosjekter. Disse medlemmer er
av den oppfatning at regjeringen må påse at Enovas nye oppgaver
knyttet til Transnova og den «rettighetsbaserte» ordningen for enøk
i husholdningene blir ivaretatt i nytt mandat for Enova og i finansieringen,
på en slik måte at Enova ikke reduserer sin rolle i møte med industri
og næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett og finansinnstillingen, hvor det er
foreslått å øke bevilgingen til Energifondet, kap. 1825
post 50, med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag til overføring til
energifondet.
Disse medlemmer mener midlene
må innrettes mot de oppgavene som har fulgt av Transnova. Disse
medlemmer er kjent med at Enova og Transnova tidligere har
samarbeidet innenfor de områdene av Transnovas mandat som dreier
seg om landstrøm og LNG til skip. Disse medlemmer mener
at det bør utvikles en handlingsplan for å sikre at flest mulig
skipsanløp i norske havner knyttes til landstrøm.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at i forbindelse med
at Enova tar over Transnovas oppgaver, må formålet og mandatet til
Enova vektlegge en målsetting om overgang fra fossil energi til utslippsfrie
energibærere og fornybar energi. Samtidig er det viktig for disse
medlemmer å understreke at arbeidet særlig med energieffektivisering
i byggsektoren og husholdningene, ikke må reduseres, men tvert imot
styrkes i årene som kommer. Dette er viktig både for å oppnå alle
de klimaresultater som trengs og for å involvere befolkningen i
klimadugnaden. Derfor må det for Enovas arbeid unngås et ensidig
fokus på kortsiktig kostnadseffektivitet i valg av innsatsområder
og innsatssektorer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen
til Enova med 284 mill. kroner på kap. 1825 post 50.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der man foreslår
å øke støtten til Enova med til sammen 800 mill. kroner: 500 mill. kroner
til å inkludere solenergi i husholdningsstøtten og 300 mill. kroner
til nullutslippsteknologi i transportsektoren. Sistnevnte forslag
til bevilgning er i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
foreslått bevilget over Transnovas gamle budsjettpost på rammeområde
16 Samferdsel.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
grønne viser til kontinuerlig økende klimagassutslipp
fra transportsektoren som viser at tiltaksnivået til nå har fungert
dårlig.
Dette medlem viser videre til
at modellutvalget av lavutslippsbiler nå er raskt økende, og at
tilgang på lade/fylle-punkter i økende grad er den gjenværende flaskehalsen
for nasjonal utbredelse av nullutslippsbiler.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der overføringene til transporttiltak
i Enova foreslås økt med 550 mill. kroner i 2015 og 2016 for å sikre
raskere utbygging av ladeinfrastruktur, slik at elbiler kan bli
et realistisk alternativ i Norge i løpet av få år. Økningen omfatter også
50 mill. kroner til utbygging av hydrogenstasjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg at regjeringen i statsbudsjettet foreslår en økt satsning
på energiøkonomisering- og effektivisering i husholdningene (ENØK).
Regjeringen vil stimulere til et grønt skifte i private hjem gjennom
etableringen av en rettighetsbasert, ubyråkratisk tilskuddsordning
for energisparing og energiomlegging.
Flertallet viser til regjeringsplattformen
og samarbeidsavtalen hvor det fremgår at det skal innføres et eget
skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene. Flertallet vil
fremheve viktigheten av at dagens ENØK-tilskudd endres til et skattefradrag
i henhold til regjeringens politiske plattform.
Flertallet mener en ordning med
skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene må være enkel, effektiv
og ubyråkratisk. Det bør utarbeides en teknologinøytral tiltaksliste,
som utløser skattefradrag for tiltak som ikke allerede er lønnsomme
for husholdningene å gjennomføre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til forslaget om å øke innsatsen rettet mot ENØK-tiltak i private
husholdninger, slik den er foreslått i regjeringen Solbergs samarbeidsavtale med
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Disse medlemmer stiller seg undrende
til at det ikke har vært mulig å få på plass en skattefradragsordning
innen 1. januar 2015, og at regjeringen derfor foreslår en begrenset
rettighetsbasert støtteordning i statsbudsjettet for 2015. Disse
medlemmer mener det er viktig å få avklart rammebetingelsene
for ENØK-tiltak i husholdningene, slik at bedrifter som lever av
å selge produkter til private husholdninger for å redusere energibruken,
ikke blir uforholdsmessig hardt rammet av usikkerheten som har oppstått.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at det
i regjeringens beskrivelse av skatte- og avgiftsopplegget i årets
budsjett framgår følgende om regjeringens vurdering av en vid skattefradragsordning:
«Provenytapet ved en slik ordning vil trolig komme
opp i flere milliarder kroner.»
Videre skriver regjeringen at:
«Det vil med en slik relativt vid fradragsordning være
en glidende overgang mellom energiøkonomiseringstiltak og generelle
oppgraderinger av boligen. En vid fradragsordning gjør det også
enda gunstigere å investere i bolig sammenlignet med andre investeringer.
Det vil ytterligere favorisere boligeiere framfor leietakere. Betydelige
beløp vil trolig være støtte til tiltak som uansett ville blitt
gjennomført og dermed fungere som en ren inntektsoverføring.»
Disse medlemmer vil rette oppmerksomheten
mot at det var regjeringspartiene selv i sin samarbeidserklæring
med Kristelig Folkeparti og Venstre, og senere i sin regjeringserklæring,
som foreslo å innføre en ENØK-skattefradragsordning. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen i stedet for å fremme den modellen de
tilsynelatende foretrekker, så argumenterer Finansdepartementet
på en overbevisende måte mot en slik ordning.
Disse medlemmer viser til at
ordningen ennå ikke er gjennomført. Dette har medført en betydelig
belastning for den del av næringslivet som har en forretningsmessig
innretning mot ENØK-markedet.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen i stedet for skattefradrag for ENØK, har gitt Enova
i oppgave å forvalte en rettighetsbasert støtteordning, med en forventet
ekstrakostnad på 150 mill. kroner og med en antatt samlet kostnad
på 250 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg
at dette vil bety at nye oppgaver for Enova vil beløpe seg til om
lag 240 mill. kroner mer, mens det bare stilles 206 mill. kroner
ekstra til rådighet. Disse medlemmer har merket seg
at usikkerheten rundt innretningen og finansieringen om ENØK-støtten
til husholdningene kan være negativ for effektiv gjennomføring av
Enovas oppgaver. Disse medlemmer mener derfor at
bevilgningene til Enova må økes i tråd med nye oppgaver.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett vise hvordan den rettighetsbaserte ordningen
for ENØK-støtte til husholdningene kunne vært innrettet og innført
med støtte fra Enova på en slik måte at den speiler en framtidig
ordning med skattefradrag for tilsvarende investeringer.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
på egnet måte om hvilke teknologier som skal omfattes av den rettighetsbaserte
støtteordningen for ENØK-tiltak, og hvordan regjeringen skal påse
at gjennomføringen av en rettighetsbasert støtteordning for ENØK
i husholdningene ikke går ut over Enovas muligheter til å løfte
sine øvrige, sentrale oppgaver.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert statsbudsjett inkludere borettslag i den rettighetsbaserte
ordningen med ENØK-tilskudd for husholdningene.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer
at regjeringens varslede skattefradragsordning for energitiltak
i husholdningene i regjeringens forslag til statsbudsjett endres
til en rettighetsbasert støtteordning. Dette medlem mener
at det viktigste uansett hvilken ordning man velger å innføre, er
at ordningen faktisk utløser investeringer. Da er første bud at
ordningen blir en realitet. For det andre må terskelen
for å bruke ordningen være lav, og for det tredje må støtten være
attraktiv for husholdningene.
Dette medlem mener at støtteordningen
for energitiltak i husholdningene må inkludere en bredde av tiltak
i egen bolig, som reduserer behov for tilført energi, inkludert
tiltak på bygningskroppen som for eksempel etterisolering, utskifting
av vinduer og reduksjon av luftlekkasjer. Tiltak som fjerner bruk
av fossil energi må også støttes.
Dette medlem vil understreke
at det er den store bredden av tiltak i husholdningene som gjør
at vi til slutt får utløst gode klimaresultater. Det må videre presiseres
at støtteordningen gjelder alle eierformer, også de som bor i kollektivt
eide boformer. Boligselskapene (som foretak) må inkluderes, ettersom de
fleste tiltak krever beslutninger tatt av fellesskapet eller av
styrene som er valgt til å representere fellesskapet.
Dette medlem undrer seg over
at regjeringen i forslaget til statsbudsjett stiller seg tvilende
til at ENØK-tiltak i boliger fører til at folk bruker mindre energi,
særlig når vi vet at regjeringen i sin egen regjeringserklæring
har ambisjoner på dette feltet. Dette medlem vil
be regjeringen lese Statistisk sentralbyrås statistikk for husholdningene,
som viser det motsatte av hva regjeringen påstår. Norges vassdrag-
og energidirektorat slår også fast at energieffektiviseringstiltak
har en effekt.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at energieffektivisering i boligsektoren
er et effektivt og nødvendig tiltak for å redusere energibruk og
klimagassutslipp.
Dette medlem viser derfor til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås
en økt bevilgning til Enova for å gjøre tilbudet om energirådgivning
i hjemmet gratis.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at solceller
kan gi et verdifullt bidrag til fornybare energiløsninger i Norge,
og at Norge har verdensledende solcelleprodusenter som vil ha stor
nytte av et hjemmemarked.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at Norge er det landet i Europa som har dårligst utviklet marked
for solcelle-løsninger, høyest priser og lavest utbredelse.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det må sikres at solenergi i form av solceller og solfangere inkluderes
i husholdningsordningen, og at det for investering i disse tiltakene
bør gis en støtte på 27 prosent av kostnadene med et maksimalt støttetak
per husholdning per år. Et slikt støttetak bør etter dette
medlems mening være i størrelsesorden 50 000 kroner, men
maks støttenivå opp mot 100 000 kroner må vurderes, og endelig nivå
på støttetak må vurderes ut fra en utredning av hva som skal til
for å utløse investeringer.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås å omdisponere 100 mill. kroner fra øvrige tilskudd
til energiomlegging i husholdninger, som avløses av skattefradrag, til
en særskilt støtteordning for installasjon av solcellepanel der
støttesatsen i introduksjonsfasen er minst 40 pst.
Dette medlem viser til at det
i Miljøpartiet De grønnes alternative budsjett foreslås å innføre
en ambisiøs ordning med skattefradrag for ENØK-investeringer og
energiomlegging.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Norge mangler en satsing på oppskalering og kommersialisering
av teknologiutvikling for fornybar energiproduksjon til havs, og foreslår
derfor at det opprettes en demonstrasjonspark for havvind og eventuelt
andre fornybare teknologier til havs, der fullskala teknologipiloter
kan testes med tanke på kommersialisering.
Dette medlem viser til sitt alternative
budsjett der det derfor foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner
samt en bevilgningsfullmakt på 400 mill. kroner til dette arbeidet.
Parallelt med dette må myndighetene gjennomføre en analyse av mulige
konflikter mellom energiproduksjon, fiskeriinteresser og miljøinteresser.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at utvikling av ny energiteknologi i industriell
skala forutsetter statlig støtte og risikokapital, så lenge petroleumssektoren
dominerer markedet og har svært fordelaktige rammevilkår.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å bruke 900
mill. kroner til demonstrasjonsprosjekter for havvind gjennom Enova
i perioden 2015–2017. Det settes av 300 mill. kroner på budsjettet
for 2015. Midlene foreslås tildelt etter samme modell som Enova-støttet
landbasert vind før 2012. I tillegg foreslås det midler til å utrede
og forberede utlysning av konsesjoner for havvindutbygging over
NVEs budsjett.
Det foreslås 1 418,0 mill. kroner på dette kapitlet for
2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 16,6 pst.
i forhold til saldert budsjett 2014.
Det foreslås bevilget 772,8 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
økning på 4,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen mener at
Norge både har sterke forskningsmiljøer og en betydelig industriell
virksomhet som bygger på utnyttelse av våre energi- og petroleumsressurser.
Det er av stor betydning med en samordnet og helhetlig politikk
for forskning, teknologi og næringsutvikling innenfor energi- og
petroleumsområdet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til innføring av nettoordningen for statlig
merverdiavgift, som har medført at 1,5 mill. kroner er flyttet fra
kap. 1830 til kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift,
post 1 Driftsutgifter under Finansdepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at petroleumsnæringen
er sentral i norsk økonomi og næringsliv og er en viktig drivkraft
i norsk teknologiutvikling. De uutnyttede ressursene på norsk sokkel
ligger slik til at det vil kreve forskning og teknologiutvinning
for særlig å øke utvinningsgraden fra eksisterende felt og øke utvinningen
fra modne områder. Flertallet legger til grunn at
arbeidet med å forlenge levetiden og øke utvinningsgraden i eksisterende
felt må skje på en mest mulig kostnadseffektiv og miljøvennlig måte.
Komiteen mener det er nødvendig
å utvikle teknologi og kompetanse som bidrar til effektiv energiomlegging
og et miljøvennlig energisystem i Norge. Høyt nivå på forskning
på fornybar energi er viktig både for å utvikle ny teknologi og
for å redusere kostnadene ved produksjon av alternative energiformer.
Komiteen viser til ENERGIX som
er Forskningsrådets hovedaktivitet innenfor miljøvennlig energi,
og som skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig og bærekraftig
omstilling av energisystemet, med mer fornybar energi, mer energieffektive løsninger,
økt integrasjon mot Europa og økt behov for fleksibilitet.
Komiteen er opptatt av å styrke
forskningssentrene for fornybar energi (FME-sentrene), for mer kunnskap
om fornybar energi, energieffektivisering og CO2-håndtering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen vektlegger en satsing på kunnskap og forskning
for å fremskaffe ny viten og utvikling av ny teknologi som bringer
verden fremover. Ny kunnskap og innovasjon vil også skape trygge
arbeidsplasser. Norge skal være et foregangsland innen miljøvennlig
energibruk og energiproduksjon. Regjeringen vil også legge til rette
for mer produksjon av fornybar energi.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at ordningen med forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)
skal etablere tidsbegrensede forskningssentre, som har en konsentrert,
fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå
for å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1830 post 50
styrkes med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man omprioriterer
40 mill. kroner innenfor forskningsmidlene fra petroleumsforskning
og over på forskning på fornybar energi, særlig vind og sol. Videre
kutter man noe ut over dette i petroleumsforskningen for å få rom
for andre store klimasatsinger. Av samme grunn foreslår Sosialistisk
Venstreparti også kutt i bevilgingen til INTSOK.
Dette medlem understreker videre
at Sosialistisk Venstreparti ikke støtter Sundvolden-plattformens
punkt om å etablere et FME-senter for Thorium.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås å redusere bevilgningene til petroleumsforskning
med 141 mill. kroner og omprioritere dette til forskning på fornybar energi,
ved å øke bevilgningene til Forskningssentrene for miljøvennlig
energi med 145 mill. kroner.
Dette medlem viser til at omfattende
forskningssatsing er en av forutsetningene for at Norge skal
kunne gjennomføre et grønt skifte tilstrekkelig raskt nok og i tilstrekkelig
stor skala. Dette medlem foreslår at forskningsmidler
til fagfelt som kan levere bærekraftige løsninger, nå må prioriteres
på bekostning av fagfelt som ikke kan det, og at utgifter til petroleumsforskning
som ikke er knyttet til inngåtte kontrakter, kuttes.
Det foreslås bevilget 2 131,0 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
reduksjon på 8,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen mener at
Norge i lys av våre internasjonale forpliktelser for teknologiutvikling
og -overføring, jamfør Klimakonvensjonen artikkel 4.1 (c)
og 4.3 og Kyotoprotokollen artikkel 2, har et medansvar for å bidra
til utvikling av teknologi som reduserer CO2-utslipp.
Komiteen merker seg at det avsluttede
fullskalaprosjektet og TCM på Mongstad har gitt betydelig verdi
i form av teknologiutvikling, modning og læring, og konstaterer
at denne kunnskapen spres internasjonalt og slik bidrar til at fremtidige
prosjekter med større sannsynlighet kan lykkes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, mener utvikling
av teknologi for CO2-håndtering er avgjørende
for vår evne til å redusere globale klimagassutslipp. Både FNs klimapanel
og Det internasjonale energibyrået fremhever dette som den viktigste
enkeltstående teknologien for å redusere klimagassutslipp, og støtter Norges
uttalte ambisjon om å spille en ledende rolle i utviklingen av teknologi
for CO2-håndtering.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at de eneste europeiske
storskala CO2-håndteringsprosjektene
i drift er de norske prosjektene Sleipner, Gudrun og Snøhvit. Dette
flertallet påpeker at flere norske forskningsinstitusjoner
og bedrifter har opparbeidet seg internasjonalt anerkjent kunnskap
om CO2-håndtering som kan bidra til teknologiutvikling
og kostnadsreduksjoner.
Dette flertallet viser til at
det er bevilget 100 mill. kroner til et nytt CO2-laboratorium
ved NTNU i statsbudsjettet for 2014. Både SINTEF, NTNU, IFE og andre
norske forskningsmiljøer bidrar med fremragende forskning på dette
området. Det er også et pilotprosjekt i Grenland, som vil gi verdifull kunnskap
om rensing av røykgass fra industriutslipp.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, viser til at den rød-grønne regjeringen måtte
forlate målet om et fullskala renseanlegg på Mongstad etter valget
i 2013, og at flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen rettet
sterk kritikk mot gjennomføringen av prosjektet under den rød-grønne
regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
bevilgningen på dette kapittel trekkes betydelig ned i forhold til saldert
budsjett 2014, og konstaterer at regjeringen reduserer både aktivitet
og ambisjonsnivå på CO2-håndtering.
Komiteen noterer seg
at arbeidet med CO2-håndtering i Norge
har gitt norsk industri og teknologimiljøer betydelig kompetanse. Komiteen anser det
som et selvstendig mål at norsk industri og teknologimiljøer får
en sterk posisjon på CO2-håndtering internasjonalt
så vel som i Norge. Alle kjente anslag og vurderinger av behovet
for CO2-håndtering på eksisterende og
nye utslippspunkter tilsier at dette vil bli et omfattende marked
i fremtiden.
Komiteen merker seg at støtte
til CO2-håndtering i utlandet er en sentral
del av regjeringens strategi, og forventer at det blir mulig for
norsk industri og teknologimiljøer å delta i konkurransen som tilbydere
av teknologi, varer og tjenester.
Komiteen anerkjenner kompleksiteten
i arbeidet med å utvikle og å legge til rette for bruk av teknologi
for CO2-håndtering. Arbeidet krever innsats på
flere områder: Internasjonal klimapolitikk og regulatoriske rammer,
forskning og utvikling og utvikling av forretningsmodeller.
Komiteen anerkjenner videre behovet
for fortsatt sterk innsats på forskning og utvikling, men vil også
peke på behovet for at teknologien snarest blir tatt i bruk, slik
at teknologien får den rollen den skal fylle i arbeidet for å redusere
globale CO2-utslipp både nasjonalt og
internasjonalt. Det finnes i dag på global basis 22 fullskala CO2-håndteringsanlegg i drift eller under
bygging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen i statsbudsjettet har lagt fram en strategi
for CO2-håndtering. Regjeringen har i
denne presentert et bredt spekter av tiltak innenfor forskning og
utvikling, fullskala demonstrasjon i Norge og internasjonal satsing
på CO2-håndtering. Hovedmålet med strategien
er å identifisere tiltak som kan bidra til teknologiutvikling og
kostnadsreduksjoner innenfor CO2-håndtering.
Strategien inkluderer regjeringens ambisjon om å få på plass minst
ett fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2 innen
2020.
Flertallet er enig med regjeringen
i at geografisk plassering av et fullskalaanlegg for fangst og lagring
av CO2 er i utgangspunktet underordnet,
så lenge det bidrar til nødvendig teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner.
Flertallet viser til at det i
strategien legges opp til å videreføre kartleggingen av mulige fullskalaprosjekter
i Norge – uavhengig av den internasjonale satsingen. Flertallet er
fornøyd med at regjeringen vil ta stilling til det videre arbeidet
for fullskala CO2-håndtering i Norge
når resultatet av dette arbeidet foreligger.
Flertallet viser til at regjeringen
parallelt med arbeidet med fullskala demonstrasjon av CO2-håndtering i Norge, har svart positivt
på en forespørsel fra Europakommisjonen om å delta i et samarbeid
med minst to andre europeiske lad for å medvirke til å realisere
et europeisk CO2-håndteringsprosjekt.
Regjeringen skriver i strategien at ROAD-prosjektet i Nederland
i dag er det mest modne prosjektet i Europa, og det vil være en
aktuell kandidat. Flertallet støtter regjeringens
vurdering og er fornøyd med at regjeringen foreslår å øke tilsagnsfullmakten
med 125 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at
regjeringens strategi for arbeidet med CO2-håndtering
nå foreligger, ett år etter at pågående arbeid ble stilt i bero
i påvente av ny strategi.
Disse medlemmer merker seg at
strategien med å utvikle og legge til rette for bruk av teknologi for
CO2-håndtering er uforpliktende og bringer
lite nytt inn i arbeidet. Strategiens tiltakspunkter preges på den
ene side av videreføring av pågående arbeid, og på den andre side
mangel på ambisjoner for utvikling av norske CCS-prosjekter og tanker
om potensial for norsk industri og teknologimiljøer.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen legge
fram en egen sak om Norges CCS-strategi med et konkret forslag til
hvordan man i tråd med klimaforliket kan etablere et fullskala CO2-fangst- og lagringsanlegg i Norge.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at det må en kraftfull innsats
til utover de tiltak som strategien angir for å øke antallet fullskala
CO2-håndteringsanlegg internasjonalt,
og at dette kan gjøres ved å arbeide for at Verdensbanken og andre
internasjonale finansieringsinstitusjoner stiller krav om at utslippskilder
som får finansiering helt eller delvis skal være forberedt for CCS.
Nasjonalt må det legges frem forpliktende planer for rensing av
norske punktutslipp hvor staten sikrer økonomiske og andre rammevilkår
som kan utløse minst ett slikt prosjekt.
Disse medlemmer vil også peke
på at inntil vi får en pris på utslipp og/eller forretningsmodeller som
gir inntekter på salg av fanget CO2, vil
det være behov for statlig bidrag til dekning av merkostnad ved
drift av CCS på norske punktutslipp.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at reduksjonen i kapitlet skyldes blant
annet innføring av nettoordningen for statlig merverdiavgift, som
har medført at 1 mill. kroner er flyttet fra kap. 1840 til kap.
1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 1 Driftsutgifter
under Finansdepartementet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at de to sentrale tiltakene for å nå målet om å realisere
minst ett CO2-fangst- og lagringsprosjekt
i Norge er for det første å utlyse en konkurranse der ett prosjekt
får statsstøtte for å bygge et karbonfangst-anlegg, og for det andre
å klargjøre sokkelen for lagring av CO2.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der det settes av penger til å
styrke dette arbeidet, samt at det foreslås en tilsagnsfullmakt
på 500 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås avsatt 50 mill. kroner til å forberede utlysning
av prosjekter for CO2-rensing i tungindustrien.
Dette medlem mener det bør settes
en tidsfrist for når alle nye store punktutslipp skal være renset
eller fjernet, og at utlysningen av prosjekter for tungindustrien
må sees i sammenheng med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg
at hovedårsaken til reduksjonen i administrasjonstilskudd til Gassnova
skyldes at planleggingen av fullskala CO2-håndtering
på Mongstad er avsluttet. Det vil derfor ikke bevilges midler til
dette arbeidet i budsjettet for 2015. Midler til kartlegging av
fullskala CO2-håndtering i Norge dekkes
av tidligere bevilgninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker
seg at bevilgningene til administrasjonstilskudd og TCM–engasjementsoppfølging
ikke blir kostnadsjustert og derfor i realiteten får et kutt.
Komiteen merker seg at resultatene
fra det første hele driftsåret er gode, og at anlegget fyller sin tiltenkte
funksjon som arena for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi.
Komiteen er tilfreds med at det
arbeides med å få driftskostnadene ned i samarbeid med partnerne i
TCM DA, men mener at innsatsen for å få flere samarbeidspartnere
til å teste alternative teknologier er viktig for å få en mest mulig
effektiv bruk av anlegget.
Komiteen viser til at god utnyttelse
av anleggene er en viktig suksessfaktor, og merker seg omtalen av
det betydelige potensialet som ligger i utbygging av det ledige
arealet og ytterligere testaktiviteter i mindre skala.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til avtalen som er inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre
om statsbudsjettet for 2015 hvor den foreslåtte bevilgningen for
2015 til TCM er redusert med 28 mill. kroner.
Flertallet legger til grunn at
Gassnova sammen med øvrige eiere av TCM arbeider videre med videreutvikling
av teknologisenteret innenfor den disponible budsjettrammen for
å gi en god utnyttelse av de investeringer som er gjort på TCM,
herunder om dette omfatter utbedring av eksisterende anlegg eller
andre investeringer ved teknologisenteret. Aktiviteten på TCM må
også ses i sammenheng med arbeidet internasjonalt når det gjelder
testing, utvikling og kvalifisering av teknologi og fangst av CO2.
Flertallet foreslår å redusere
post 72 med 28 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til
budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor
vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1
(2014–2015).
Flertallet foreslår at kap. 1840
post 72 bevilges med 37 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
teknologisenteret på Mongstad er et bærende element i regjeringens foreslåtte
strategi for CO2-håndtering. Regjeringen foreslår
derfor å bevilge 65 mill. kroner til modifikasjon, vedlikehold og
videreutvikling av anlegget. Dette kommer i tillegg til utgifter
til drift av teknologisenteret på 227,5 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at regjeringens foreslåtte bevilgning
vil gjøre det mulig å teste nye, lovende teknologier, men også mindre
modne teknologier, på senteret.
Disse medlemmer viser til den
inngåtte budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, hvor de vil redusere post 72 med 40 mill.
kroner under overskriften «Ingen nye investeringer ved testsenteret
på Mongstad (TCM)». Dette innebærer at det ikke blir mulig å teste
andre teknologier enn det som det er infrastruktur for i dag. Dette
reduserer muligheten for en bedre utnytting av de investeringene
som allerede er gjort på teknologisenteret, jf. «Regjeringas strategi
for arbeidet med CO2-handtering».
Disse medlemmer konstaterer at
flertallet ikke har noen ambisjoner for utvikling av teknologi for
fangst av CO2. Dette står i sterk kontrast
til de store teknologiselskapene som har og skal teste sine teknologier
ved TCM.
Disse medlemmer viser videre
til beregninger fra IEA, som viser at karbonfangst og lagring kan stå
for så mye som 15–20 pst. av de nødvendige utslippskutt, og at uten
denne teknologien vil de nødvendige utslippsreduksjoner bli 40 pst.
dyrere.
Disse medlemmer konstaterer at
det borgerlige stortingsflertallet etter valget har redusert sine
bevilgninger til TCM til en sjettedel av hva regjeringen Stoltenberg
II foreslo i sitt budsjett for 2014.
Det foreslås 1 215,0 mill. kroner på dette kapitlet for
2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 62,2 pst.
i forhold til saldert budsjett 2014.
Ved Stortingets vedtak av 20. juni 2014 ble
post 80 Renter, TCM DA og post 86 Avdrag, TCM DA redusert med henholdsvis
11 mill. kroner og 3 mill. kroner, jf. Prop. 93 S og Innst. 260
S (2013–2014).
SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen
forventes for 2015 å bli 38 000,0 mill. kroner, som er en økning
på 26,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen har merket
seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for
2015 er estimert til om lag 38 000 mill. kroner, som er en økning
på 8 000 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2014. Komiteen har
merket seg at de største investeringene for SDØE i 2015 knytter
seg til høye boreinvesteringer og modifikasjonsprosjekter på felt som
Troll, Gullfaks og Oseberg.
Komiteen har merket seg at det
er inngått kontraktsmessige forpliktelser for SDØE relatert til
utbygging av nye felt, og at disse investeringsforpliktelsene ved
utgangen av 2013 var på 30,5 mrd. kroner for hele utbyggingsperioden.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås å redusere investeringer i regi av Petoro fra 38 000
mill. kroner til 30,5 000 mill. kroner, ved å kutte petroleumsinvesteringer
som ikke er bundet til inngåtte kontrakter. Kraftige reduksjoner
i SDØEs investeringer vil på sikt få konsekvenser for Petoros driftsbudsjetter.
Det budsjetteres med 153 400,0 mill. kroner
i 2015, som er en økning på 7,1 pst. i forhold til saldert budsjett
2014.
Komiteen har merket
seg at driftsresultatet for SDØE er budsjettert til 121 000 mill.
kroner, en økning på 5 500 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2014.
Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler
og poster under rammeområde 13 i Prop. 1 S (2014–2015).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 13
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S (2014-2015) |
| | | |
Utgifter |
Kommunal- og moderniseringsdepartementet |
595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | |
| 1 | Driftsutgifter | 254 900 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres
| 463 000 000 |
| 30 | Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund, kan
overføres | 20 700 000 |
| | | |
Klima- og miljødepartementet |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 213 181 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 069 000 |
| 62 | Den naturlige skolesekken | 2 500 000 |
| 65 | Områdesatsing i byer, kan overføres
| 10 000 000 |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 54 705 000 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 42 477 000 |
| 74 | Tilskudd til AMAP, kan overføres | 4 000 000 |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak, kan overføres | 30 507 000 |
| 79 | Tilskudd til kulturminneforvaltning
| 16 998 000 |
1406 | | Miljøvennlig skipsfart | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 111 000 |
1408 | | Radioaktiv forurensning
i det ytre miljø | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 200 000 |
1409 | | MAREANO | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres
| 27 362 000 |
1410 | | Miljøforskning og
miljøovervåking | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 165 625 000 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
| 167 647 000 |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 200 576 000 |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøforskning
| 6 760 000 |
| 54 | Artsprosjektet m.m. | 29 850 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene
| 40 810 000 |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet
| 11 900 000 |
| 73 | Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene
| 12 433 000 |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter | 586 860 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 125 078 000 |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 183 940 000 |
| 23 | Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet
| 86 108 000 |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder,
kan overføres | 23 817 000 |
| 31 | Tiltak i verneområder, kan overføres
| 46 600 000 |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern, kan
overføres | 121 112 000 |
| 39 | Oppryddingstiltak, kan overføres, kan
nyttes under postene 69 og 79 | 31 649 000 |
| 61 | Tilskudd til klimatilpassingstiltak
| 2 000 000 |
| 69 | Oppryddingstiltak, kan overføres, kan
nyttes under postene 39 og 79 | 41 120 000 |
| 70 | Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres
| 22 600 000 |
| 72 | Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt,
overslagsbevilgning | 150 755 000 |
| 73 | Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres
| 68 077 000 |
| 74 | CO2-kompensasjonsordning
for industrien | 300 000 000 |
| 75 | Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning
| 420 000 000 |
| 76 | Refusjonsordninger, overslagsbevilgning
| 93 000 000 |
| 77 | Diverse organisasjoner og stiftelser
m.m. | 8 149 000 |
| 78 | Friluftsformål, kan overføres | 137 275 000 |
| 79 | Oppryddingstiltak, kan overføres, kan
nyttes under postene 39 og 69 | 1 306 000 |
| 81 | Verdensarvområder, kulturlandskap og
verdiskaping naturarv, kan overføres, kan nyttes under post 21 | 25 521 000 |
| 82 | Tilskudd til truede arter og naturtyper,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | 33 439 000 |
| 84 | Internasjonalt samarbeid | 1 782 000 |
| 85 | Naturinformasjonssentre, kan overføres
| 47 720 000 |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | |
| 1 | Driftsutgifter | 12 803 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 072 000 |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål, kan overføres
| 11 000 000 |
| 71 | Tilskudd til viltformål, kan overføres
| 27 600 000 |
1429 | | Riksantikvaren | |
| 1 | Driftsutgifter | 130 159 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 953 000 |
| 50 | Tilskudd til samisk kulturminnearbeid
| 3 399 000 |
| 60 | Kulturminnearbeid i kommunene | 4 000 000 |
| 70 | Tilskudd til automatisk fredete og andre
arkeologiske kulturminner, kan overføres | 29 605 000 |
| 71 | Tilskudd til fredete kulturminner i
privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap, kan overføres | 114 375 000 |
| 72 | Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner, kan overføres | 50 432 000 |
| 73 | Tilskudd til bygninger og anlegg fra
middelalderen og brannsikring, kan overføres | 44 997 000 |
| 74 | Tilskudd til fartøyvern, kan overføres
| 56 329 000 |
| 75 | Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan
overføres | 6 726 000 |
| 77 | Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet, kan overføres | 7 964 000 |
| 79 | Tilskudd til verdensarven, kan overføres
| 38 227 000 |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak
| 65 487 000 |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | |
| 1 | Driftsutgifter | 213 872 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres
| 66 160 000 |
| 50 | Stipend | 496 000 |
1472 | | Svalbard miljøvernfond | |
| 50 | Overføringer til Svalbard miljøvernfond
| 14 650 000 |
1474 | | Fram - Nordområdesenter
for klima- og miljøforskning | |
| 50 | Tilskudd til statlige mottakere, kan
overføres, kan nyttes under postene 01 og 70 | 24 177 000 |
| 70 | Tilskudd til private mottakere, kan
overføres, kan nyttes under postene 01 og 50 | 28 000 000 |
1481 | | Klimakvoter | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 8 746 000 |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres
| 306 300 000 |
| 23 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser,
kan overføres | 1 500 000 |
1482 | | Internasjonale klima-
og utviklingstiltak | |
| 1 | Driftsutgifter | 82 686 000 |
| 73 | Klima- og skogsatsingen, kan overføres
| 2 909 998 000 |
Statens forretningsdrift |
2465 | | Statens kartverk | |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -1 066 600 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
| 1 047 127 000 |
| | 3 Avskrivninger | 17 080 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 2 393 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 25 700 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
13 | 8 793 632 000 |
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
3595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing | 371 500 000 |
4400 | | Klima- og miljødepartementet | |
| 2 | Diverse inntekter | 396 000 |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 1 628 000 |
4420 | | Miljødirektoratet | |
| 1 | Oppdrag og andre diverse inntekter | 1 401 000 |
| 4 | Gebyrer, forurensningsområdet | 34 587 000 |
| 6 | Gebyrer, fylkesmannsembetenes miljøvernavdelinger
| 27 752 000 |
| 7 | Gebyrer, kvotesystemet | 10 895 000 |
| 8 | Gebyrer, naturforvaltningsområdet | 4 618 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 7 000 000 |
4429 | | Riksantikvaren | |
| 2 | Refusjoner og diverse inntekter | 4 152 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 1 176 000 |
4471 | | Norsk Polarinstitutt | |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter | 10 368 000 |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting
| 57 144 000 |
| 21 | Inntekter, Antarktis | 12 764 000 |
4481 | | Salg av klimakvoter | |
| 1 | Salgsinntekter | 335 500 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
13 | 880 881 000 |
| | Netto rammeområde
13 | 7 912 751 000 |
Komiteen har ved Stortingets vedtak 16. oktober 2014
fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 1 S
(2014–2015). Ved Stortingets vedtak 1. desember 2014 er netto utgiftsramme
for rammeområde 13 fastsatt til kr 7 955 658 000, jf. Innst. 2 S Tillegg
1 (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Nikolai
Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, og fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, mener at miljø-
og klimautfordringene er globale utfordringer som krever
både nasjonal og internasjonal handling. Disse medlemmer legger
til grunn at Norge er en pådriver for en ambisiøs, internasjonal
klimaavtale i Paris i 2015.
Disse medlemmer mener at generasjonsperspektivet,
forvalteransvaret og føre-var-prinsippet må ligge til grunn for
utforming av all politikk, og at miljø- og klimapolitikk derfor
må danne en ramme rundt alle våre politiske satsingsområder. Norge
har teknologi, kompetanse og kapital som kan yte viktige bidrag
til klima- og miljøarbeidet, både nasjonalt og internasjonalt.
Disse medlemmer mener at målet
om omstilling for et lavutslippssamfunn innen 2050 gir oss store
muligheter til ny verdiskaping, nytt grønt næringsliv og et bærekraftig
miljø for fremtidens generasjoner. Disse medlemmer vil
derfor prioritere klimatiltak som er kostnadseffektive, eller som
kan bidra til teknologiske paradigmeskift innen transport-, industri-,
kraft- og byggesektorene. Disse medlemmer vil føre
en politikk som bidrar til et grønt skifte både i Norge og internasjonalt.
Disse medlemmer mener at grepene
som tas i statsbudsjettet for 2015, og budsjettforliket i Stortinget
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
den 21. november 2014, representerer et nødvending taktskifte i
klima- og miljøpolitikken i Norge.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen har fremmet en rekke tiltak for å forsterke klimaforliket
og redusere utslippene i Norge. Mange av tiltakene ble fremmet i
forrige periode, men ble nedstemt av den daværende regjeringen.
Disse medlemmer mener at Norges
klima- og skogsatsing er viktig både for å begrense klimagassutslipp
og for å bevare biologisk mangfold. Satsingen har i tillegg en rekke
andre positive effekter for økosystemtjenester og økonomisk og sosial
utvikling. Disse medlemmer er derfor svært tilfreds
med at regjeringen legger opp til å videreføre klima- og skogsatsingen
frem til 2020, og at satsingen forsterkes i 2015.
Disse medlemmer mener at løsningen
på klimautfordringen ligger i å utvikle og ta i bruk ny teknologi
som gir lavere klimagassutslipp, og er derfor glad for at kunnskap,
herunder økt satsing på forskning og utvikling, er et
av regjeringens hovedsatsingsområder. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har styrket fondskapitalen i Fondet for klima,
fornybar energi og energiomlegging og at miljøteknologiordningen
under Innovasjon Norge styrkes betydelig i 2015, noe som vil gi
større muligheter for industrien og næringsaktører til å utvikle
og ta i bruk ny teknologi som reduserer utslipp.
Disse medlemmer mener sterkere
satsing på jernbanen, større bevilgninger til kollektivtrafikk i
de store byområdene og nye retningslinjer for miljøvennlig stedsutvikling,
er vesentlig for å nå målet om at trafikkveksten i Norge skal tas
med kollektiv, sykkel og gange, og er derfor fornøyd med at regjeringen
prioriterer dette arbeidet.
Disse medlemmer mener offentlig
sektor har et betydelig potensial for å bidra til å skape et marked
for klima- og miljøvennlige løsninger, og ta i bruk teknologi som
reduserer utslipp. Offentlig sektors innkjøpsbudsjett er på 400
mrd. kroner hvert år. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
med samarbeidspartiene, der det fremkommer at det skal stilles miljøkrav
ved alle nye fergeanbud. Dette kan bidra til å skape et marked for
ny miljøteknologi og grønne arbeidsplasser.
Disse medlemmer mener vi må ta
markedet i bruk i miljøets tjeneste gjennom å gjøre det attraktivt
å velge miljøvennlig i hverdagen. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at regjeringen innfører et rettighetsbasert
ENØK-tilskudd for husholdningene, som skal virke inntil et skattefradrag
for ENØK-tiltak er innført. Disse medlemmer viser
videre til at avgiftsfordelene for elbiler beholdes i 2015, og at
det vil bli billigere å kjøpe plug-in-hybridbiler i 2015. Disse
medlemmer mener dette vil stimulere flere til å kjøpe miljøvennlige
kjøretøy.
Disse medlemmer mener bærekraftig
biodrivstoff kan være et effektivt virkemiddel for å redusere
utslippene fra veitrafikken i Norge. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at innblandingen av biodrivstoff i fossilt drivstoff
vil øke fra 3,5 pst. i 2014 til 5,5 pst. i 2015. I tillegg innføres
full veibruksavgift for LPG og naturgass, noe som vil gjøre biogass
mer konkurransedyktig. Disse medlemmer viser til
regjeringsplattformen, der det fremgår at miljøvennlig drivstoff
skal ha langsiktige og gode rammevilkår. Dette vil kunne stimulere forskning,
innovasjon og kommersialisering av bærekraftig drivstoff.
Disse medlemmer viser til at
mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet
og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over
lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil
ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og
mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig
bruk. Disse medlemmer mener at vern av skog er viktig
for å bevare naturmangfoldet. Samtidig understreker disse
medlemmer verdien av privat eiendomsrett og at grunneiere
som får sin grunn vernet, derfor får full erstatning for de økonomiske
konsekvenser av vernevedtaket. Disse medlemmer viser
til at bevilgningene til frivillig vern av skog videreføres på et høyt
nivå i 2015.
Disse medlemmer peker på at tap
av biologisk mangfold må stanses innen 2020. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at regjeringen og samarbeidspartiene prioriterer
dette arbeidet i statsbudsjettet for 2015.
Disse medlemmer mener arbeidet
med å begrense tap av biologisk mangfold må prioriteres, og imøteser
regjeringens varslede handlingsplan på dette området. Kunnskap om
naturen er avgjørende for å ta vare på truede arter og naturtyper. Disse medlemmer vil
derfor prioritere kartlegging av artsmangfoldet i Norge, og viser
til at dette området styrkes betydelig i 2015. Bedre forståelse
for og kunnskap om artene og naturtypene i Norge kan ha stor samfunnsøkonomisk
verdi, utover egenverdien som ligger i å ta vare på naturen og forvalte
den til beste for kommende generasjoner.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et ansvar for å bevare den atlantiske villaksen. Bevaring
og styrking av landets villaksbestander er en prioritert
oppgave. Parasitten Gyrodactylus salaris (gyro) er en av de største
truslene mot bestandene i dag. Disse medlemmer mener
det er viktig at tempoet i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris
opprettholdes, og viser til at dette området styrkes betydelig i
2015. Disse medlemmer viser til at laksesperren i
Driva skal realiseres, og at bevilgningene til kalking av vassdrag
økes betydelig i 2015.
Disse medlemmer understreker
verdien av privat eiendomsrett. Disse medlemmer anser den
private eiendomsretten som viktig både som prinsipp og som virkemiddel
for å sikre en klok og langsiktig forvaltning av ressursene. Den
private eiendomsretten skal respekteres, og disse
medlemmer mener at grunneiere som får sin grunn vernet,
må få full erstatning for de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket. Disse
medlemmer mener videre at våre naturressurser må forvaltes langsiktig,
men dette må ikke være til hinder for næringsutvikling som ikke
går på bekostning av verneverdiene.
Disse medlemmer mener at Norge
skal sikre overlevelsen av de fire store rovdyrene: bjørn, ulv, gaupe
og jerv, samt kongeørn. Disse medlemmer peker på
at det følger av Norges internasjonale forpliktelser i Bern-konvensjonen
å ha levedyktige bestander av de store rovdyrene innenfor artenes
naturlige utbredelsesområde. Disse medlemmer understreker
at vi samtidig må ta vare på menneskenes levevilkår i de berørte
områdene. Disse medlemmer mener at all forvaltning
av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre
skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten,
og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.
Disse medlemmer er bekymret for
miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med
hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er
historisk forurensning som representerer en betydelig belastning
for naturmiljøet. Disse medlemmer mener det er behov
for effektiv og helhetlig gjennomføring av oppryddingsaktiviteter
i forurenset sjøbunn, og er derfor tilfreds med at bevilgningen
til slike tiltak foreslås økt i 2015.
Disse medlemmer viser til at
friluftsliv har en egenverdi. Samtidig er satsing på friluftsliv
viktig i det forebyggende helsearbeidet. Å legge til rette for at
flere tar del i friluftslivet, kommer seg ut i frisk luft og får
mosjon, kan gi betydelige innsparinger med hensyn til senere behandling
i det psykiske og somatiske helsevesenet. Disse medlemmer er
derfor svært tilfreds med at friluftslivets stilling styrkes ytterligere
i 2015, og at det legges til rette for enda flere aktiviteter i
Friluftslivets år.
Disse medlemmer mener at kulturminner
er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern gjennom
bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig
blir viktigere. Disse medlemmer er tilfreds med at
kulturminnearbeidet styrkes i 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren
og Terje Aasland mener klimapolitikken må danne en ramme
rundt all politikk. Både utslippsreduksjoner og klimatilpassing
angår de fleste departement og politikkområder. Skal vi lykkes i
å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050 mener disse medlemmene at
Norges klimainnsats må styrkes både innenlands og utenlands. Disse
medlemmer mener 2015 vil bli et avgjørende år i nasjonal
og internasjonal klimapolitikk. Det internasjonale klimapanelet
og flere andre aktører har den seneste tiden presentert rapporter
som understreker alvoret i klimaproblemet, og som tegner et dystert
bilde av framtiden dersom vi ikke lykkes i klimapolitikken. Slik disse
medlemmer ser det, vil de politiske vedtakene som fattes
i denne stortingsperioden være avgjørende for
hvordan Norges utvikling mot lavutslippssamfunnet skal være. Disse
medlemmer mener derfor det er oppsiktsvekkende at regjeringen
i en slik tid har valgt å legge fram et budsjett som tar Norge i
feil retning i klimapolitikken.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett hvor viktige grep for å ta Norge mot lavutslippssamfunnet
er gitt prioritet. Disse medlemmer mener Norge har
et kompetanse-, kunnskaps- og teknologigrunnlag som setter oss godt i
stand til å møte utfordringene og legge grunnlaget for grønne arbeidsplasser
og klimavennlig vekst i Norge.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at klimaendringene er en av de største utfordringene verden står
overfor. Klimaendringene er allerede i gang både i Norge og i resten
av verden. Dersom vi ikke lykkes med å holde den globale oppvarmingen under
to grader vil dette føre til dramatiske og uoversiktlige konsekvenser. Disse
medlemmer viser til at Norge har påtatt seg en rolle som
pådriver i internasjonal klimapolitikk, særlig gjennom arbeidet med
klima- og skoginitiativet. Disse medlemmer mener
at den rollen må vi bygge videre på i tiden som kommer, og særlig
inn mot det viktige klimatoppmøtet i Paris neste år. Disse
medlemmer mener at en internasjonal avtale er avgjørende
for en effektiv klimapolitikk, samtidig må den konkrete klimapolitikken
vedtas av landene.
Disse medlemmer viser til at
det er gjort mye riktig i norsk klimapolitikk. Utslippsveksten har stanset,
og CO2-intensiteten i norsk økonomi har
falt betydelig siden 1990. Dette er likevel ikke nok. Skal vi nå
målene våre må norske utslipp videre ned, og det må skje raskere.
Effektiv klimapolitikk griper inn i alle politikkområder. Disse
medlemmer mener det er viktig å gi klimapolitikken en rolle
som ramme for resten av politikken. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke gir klimapolitikken
denne rollen.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative statsbudsjett for 2015 som inneholder en stor satsing på
klimapolitikk, og hvor det brukes et bredt sett med virkemidler. Disse
medlemmer viser til at dette budsjettet styrker satsingen
på fornybar energi, energieffektivisering og klimateknologi. Disse
medlemmer viser videre til at skogvernet styrkes, at det skal
tilrettelegges for friluftsområder og at natur og naturmangfold
skal kartlegges. Gjennom budsjettet legges det også opp til å tilrettelegge
bedre for friluftsliv i skolen og øke tilskuddet til frivillige
organisasjoner.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
(Innst. S 2 (2014-2015)) hvor rammeområde 14 blir ytterligere forsterket. Disse
medlemmer viser til at statlige vannmiljøtiltak styrkes
utover regjeringens forslag. Dette innebærer en satsing på både kalking
av og oppstart av fiskesperre i Driva. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre
nuller ut satsingen på kjøp av klimakvoter. Disse medlemmer mener
at kjøp av klimakvoter er et viktig bidrag for å nå våre internasjonale
klimaforpliktelser og har derfor valgt å bevilge 100 mill. kroner
til dette formålet.
Arbeiderpartiets hovedprioriteringer
under rammeområde 13:
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | A |
| | | | |
Utgifter rammeområde
13 (i tusen kroner) |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | |
| 62 | Den naturlige skolesekken | 2 500 | 4 000
(+1 500) |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 54 705 | 60 005
(+5 300) |
1420 | | Miljødirektoratet | | |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 183 940 | 253 940
(+70 000) |
| 29 | Kartlegging av natur | 0 | 50 000
(+50 000) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder | 23 817 | 60 017
(+36 200) |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern | 121 112 | 349 112
(+228 000) |
| 78 | Friluftsformål | 137 275 | 181 975
(+44 700) |
1481 | | Klimakvoter | | |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning | 306 300 | 100 000
(-206 300) |
| | Sum utgifter rammeområde
13 | 8 793 632 | 9 023 032
(+229 400) |
|
Inntekter rammeområde
13 (i tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde
13 | 880 881 | 880 881
(0) |
| | Sum netto rammeområde
Miljø | 7 912 751 | 8 142 151
(+229 400) |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti,
Rigmor Andersen Eide, viser til at FNs klimarapport har
vist oss at klimaendringene ikke skjer i en fjern fremtid. De skjer
nå. Derfor er det behov for å forsterke klima- og miljøtiltakene
i budsjettet. Dette medlem vil innenfor rammeområde
13 foreslå endringer som bidrar til økt innsats innen klima, naturmangfold
og friluftsliv.
Dette medlem mener avgiftspolitikken
er et velegnet virkemiddel for å endre forbrukeratferd og påvirke
folks holdninger. Den bør brukes til å flytte samfunnet i miljøvennlig
retning. Her har Norge et stort forbedringspotensial for å øke miljøavgiftene
på utslipp. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått
omprioriteringer i skatte- og avgiftsopplegget på om lag 3,5 mrd.
kroner for å gi et grønnere skattesystem.
Dette medlem viser til at det
allerede i 2013 i en faglig rapport fra Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet
og Skog og landskap ble dokumentert hvordan man kan tilplante minst
50 000 dekar per år over en 20-årsperiode med akseptable effekter
for naturmangfold og andre miljøverdier. Den faglige utredningen
presenterte et helhetlig opplegg for hvordan tiltaket kan gjennomføres
i praksis, herunder kriterier for prioritering av egnede arealer.
Utredningen anbefalte en bevilgning på 15 mill. kroner til tiltaket i
oppstartsåret. Det faglige grunnlaget var på plass slik at oppstart
kunne funnet sted allerede i 2014. Dette medlem viser
til at regjeringen i sitt forslag avsetter 3 mill. kroner i 2015
som starten på en treårig pilotfase, blant annet begrunnet i at
man skal høste erfaring med klimaeffekten ved skogplanting før tiltaket
oppskaleres. Dette medlem mener det ikke er behov
for en slik pilotfase, da tiltaket er svært godt faglig utredet
og at midlene i stedet burde gå til direkte skogplanting.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det
i tillegg ble foreslått å øke bevilgningen til skogplanting med
12 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
at Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt
ansvar for å ta vare på. Dette medlem mener det er
viktig å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig
beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet.
Dette medlem har merket seg at
om lag 2,5 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet
dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge.
I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av
de truede artene. Ved evalueringa av norsk miljøpolitikk i 2011 pekte
OECD på det lave omfanget av skogvern. Klimameldingen, jf. Meld.
St. 21 (2011–2012), pekte på at økt skogvern er viktig i klimasammenheng.
Dette medlem vil understreke
behovet for å øke skogvernet. Et økt skogvern vil være avgjørende for
å nå målene Norge har sluttet seg til under Konvensjonen for biologisk
mangfold. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det ble foreslått
å øke bevilgningen til skogvern med 300 mill. kroner, for å holde
tempoet oppe og øke andelen fredet skog.
Dette medlem vil understreke
at all natur i Norge skal forvaltes kunnskapsbasert, og at økt kunnskap
er nøkkelen til å føre en miljøpolitikk som bygger på forvalteransvaret. Dette
medlem har registrert at kun 25 pst. av norsk natur er kartlagt,
og at det trengs et nasjonalt kunnskapsløft for natur. Dette
medlem viser til at Artsdatabanken og Miljødirektoratet
i dag har redskaper, kompetanse og verktøy til å utarbeide et økologisk
grunnkart for Norge. Dette medlem vil understreke
at økt kunnskap om natur vil gjøre planprosesser mer effektive og
redusere konfliktnivået i utbyggingssaker. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen
hvor det ble foreslått å bevilge 25 mill. kroner til oppstart av
et kunnskapsløft for naturen.
Dette medlem vil understreke
at ca. 2 000 arter i Norge er truet, og at mange arter trenger en
aktiv redningsaksjon for å overleve i norsk natur. Blant disse finnes
arter som fjellrev, hubro, snøugle og elvemusling. Per i dag er
bare fem naturtyper og åtte arter vedtatt prioritert av Kongen i
statsråd. Dette medlem forutsetter at arbeidet for
å sikre disse artenes overlevelse videreføres, og viser til at dette
er aktuelle kandidater til å bli prioriterte arter etter naturmangfoldloven. Dette
medlem mener det er behov for å styrke innsatsen for å bevare
truede arter i Norge. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen hvor det
ble foreslått å reversere regjeringens foreslåtte kutt på tilskuddet
til trua arter med 7,5 mill. kroner.
Friluftsliv er viktig både for helse og trivsel. Dette
medlem mener friluftsorganisasjonene gjør en uvurderlig
jobb i å få flere til å bruke naturen. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen
hvor det ble foreslått å øke driftstøtten til friluftsorganisasjoner og
til Skjærgårdstjenesten med 25 mill. kroner.
Dette medlem understreker viktigheten
av marine verneområder etter naturmangfoldloven og marine beskyttede
områder som et viktig verktøy innen helhetlig havmiljøpolitikk og
økosystembasert forvaltning. Dette medlem viser til
at målet med marint vern er å hindre tap av naturmangfold og sikre ressursgrunnlaget
gjennom å bevare et representativt utvalg av marin natur for kommende
generasjoner, og som referanseområder for forskning og miljøovervåkning. Dette
medlem viser videre at til internasjonale forpliktelser
i henhold til Konvensjonen for Biologisk Mangfold og Aichi-mål nr.
11 der Norge er forpliktet til å etablere 10 pst. marine verneområder
i nasjonale kyst- og havområder. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen
hvor det ble foreslått å bevilge 9 mill. kroner til mer marint vern.
Dette medlem har merket seg at
Oslo kommune ønsker å opprette nasjonalpark i Østmarka. Østmarka
har naturkvaliteter som i liten grad er representert i våre øvrige
nasjonalparker. Dette medlem har videre merket seg
at det er igangsatt arbeid for å gjøre Lofotodden i Nordland til
nasjonalpark. Fylkesmannen i Nordlands forslag til nasjonalpark
på Lofotodden viser at området har unike verneverdier. Dette
medlem har merket seg at det er igangsatt arbeid med å opprette
Raet nasjonalpark i Aust- og Vest-Agder, og at Raet kan bli Sørlandets første
nasjonalpark. Raet har marine verdier som er lite representert i
de eksisterende nasjonalparkene i Norge. Dette medlem har
også merket seg at det er igangsatt arbeid med å opprette Jomfruland
nasjonalpark i Telemark, og at denne prosessen kjøres parallelt
med prosessen for å etablere Raet som nasjonalpark. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å bevilge 40 mill.
kroner for å øke antallet nasjonalparker.
Jakt og fiske er også en viktig del av gleden
ved friluftslivet. Villaksbestanden er dessverre trua i mange lakseelver
rundt om i landet og mange laksebestander har allerede gått tapt.
En rekke menneskeskapte påvirkninger utgjør en trussel mot enkeltbestander
av laks. Dette medlem viser til at rømt oppdrettsfisk
og lakselus regnes som de mest alvorlige truslene mot laksen. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å øke midlene til kalking
med 10 mill. kroner. I tillegg ble det foreslått å starte arbeidet
med bygging av laksesperra i Driva gjennom å bevilge 30 mill. kroner.
Formålet er å utrydde lakseparasitter fra den viktige lakseelva.
Dette medlem mener Difis rolle
i å sikre at miljøhensyn og livssykluskostander tas hensyn til i offentlige
anskaffelser har vært viktig. Dette medlem mener
den opprinnelige bevilgningen til dette formålet bør gjenopprettes. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
og finansinnstillingen hvor det ble foreslått å bevilge 10 mill.
kroner for å videreføre satsningen.
Dette medlem mener videre at
Miljødirektoratet har blitt en svært viktig premissleverandør i
klima- og miljødebatten. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett
og finansinnstillingen ble det foreslått å reversere regjeringens
foreslåtte kutt på Miljødirektoratet med 7,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet,
Marit Arnstad, viser til Senterpartiets alternative budsjett,
hvor ramme 13 settes til kr 8 471 751 000, som er en økning på kr 559 000 000
i forhold til regjeringens forslag i Prop 1 S (2014–2015).
Dette medlem legger til grunn
at klima- og miljøpolitikken berører nesten alle sektorer, og er
avhengig av innsats på en rekke områder i samfunnet. Skal vi oppnå
forbedringer, må miljøpolitikken sees i sammenheng med andre politiske
satsinger, slik at utslippene blir redusert som følge av mer bærekraftig bruk.
Vi har ansvar for å balansere hensynet til både vekst og langsiktig
forvaltning, ikke bare som klima- eller miljøpolitikk, men som sektorovergripende
tiltak i hele samfunnet.
Skogen er ved siden av hav den viktigste kilden til
å binde karbon. I Norge binder skogen omtrent halvparten av CO2-utslippene. Dette medlem mener
at like viktig som å bidra til karbonfangst i andre land, er det
at Norge bidrar til karbonfangst gjennom aktiv skogsdrift i Norge.
I tillegg til å ha en positiv effekt på klimaet vil økt bruk av
skog i klimaøyemed bidra til sysselsetting, næringsutvikling
og muligheter for eksport av teknologi.
Dette medlem viser til at Senterpartiets
alternative budsjett for 2015 har en rekke tiltak for bedre å utnytte
skogen som klimaressurs. Innenfor Klima- og miljødepartementets
område, foreslår dette medlem å opprettholde satsingen
på frivillig skogvern. Senterpartiet mener at frivillig skogvern
er et viktig virkemiddel som har gitt lavere konfliktnivå i miljøpolitikken,
og bidratt til vern av betydelige områder. Frivillig skogvern har
blitt en tillitsbasert ordning, som må opprettholdes på samme nivå
som tidligere for å sikre forutsigbarhet for grunneierne.
Dette medlem legger til grunn
at skogplanting er et helt avgjørende tiltak for å realisere målsettingene
i klimaforliket. I Senterpartiets alternative statsbudsjett foreslås
det å bevilge 30 mill. kroner til skogplanting for å utarbeide og
iverksette en strategi for skogplanting, i tråd med klimaforliket. Dette medlem mener
at regjeringas forslag om å innføre et treårig pilotprosjekt for
skogplanting, er altfor lite ambisiøst, all den tid det foreligger
solid dokumentasjon på effekten av skogplanting som klimatiltak.
Dette medlem mener at lakselustilstanden
er et alvorlig problem som krever omfattende tiltak. Senterpartiet
prioriterer derfor en samlet pakke på 76 mill. kroner til villaks-
og vannmiljøformål. Et av tiltakene er midler til laksesperre i
Driva. Pakken inkluderer også midler til å behandle flere vassdrag
mot Gyrodactylus salaris, bevaring av stammer i genbank, kalking
og villakssentrene. Det er i tillegg behov for å styrke arbeidet
med kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltingsplaner i forbindelse med
innføringen av EUs vanndirektiv.
Dette medlem legger vekt på jegernes
rolle i norsk viltforvaltning. Gjennom godt regulert jakt blir en
faglig fastsatt kvote skutt, slik at vi kan beholde eller bygge
opp sunne bestander av vilt. Jakta har også en viktig kulturell
rolle, og den er en viktig næringsvei, både gjennom salg av jakt
og kjøtt. Jegeravgiften går i dag til forvaltningstiltak som kommer
viltet og allmennheten til gode, som tilrettelegging og forskning,
både lokalt, regionalt og sentralt. I 2002 ble fiskeravgiften fjernet
for fiske etter innlandsfisk. Dette medlem kan ikke
se noen grunn til å pålegge jegerne en avgift for å finansiere oppgaver
som bør dekkes over statsbudsjettet. I tillegg til jegeravgiften,
betaler jegerne også fellingsavgift for elg, hjort og villrein.
Fellingsavgiften for villrein går til Viltfondet. For elg og hjort
er det kommunene som får pengene. I Senterpartiets alternative budsjett
er også disse avgiftene dekket av statlig finansiering.
Dette medlem er sterkt bekymret
for konsekvensene av regjeringas rovdyrpolitikk. Bestandene truer
beitebruket slik vi kjenner det i dag, og mange opplever redusert
livskvalitet i hverdagen på grunn av rovviltsituasjonen.
FKT-midlene dekker en rekke viktige tiltak i
rovviltforvaltningen, som kostnader til kompensasjon for kommunale
jaktlag ved skadefelling, og kompetansetiltak for jegere. Dette
medlem er særlig opptatt av at det skal være mer midler
tilgjengelig for å drive en effektiv lisensjakt, og drive ytterligere
tilsyn på beite.
Dette medlem understreker at
det fortsatt gjenstår store utfordringer på kulturminnefeltet. Disse
handler til dels om at man, selv med dagens sterkt økte bevilginger
(sammenlignet med 2005), ikke vil innfri de nasjonale 2020-målene
for kulturminnevernet. Dette medlem viser f.eks.
til at regjeringen i høst har bekreftet at det på «usikkert grunnlag»
kan anslås «et økt bevilgningsbehov til bevaringsprogrammet for
fredete bygninger i privat eie på i størrelsesorden 120 mill. kroner
pr. år til og med 2020» for at man skal nå ett av de sentrale kulturminnemålene
– at fredede og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal
være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020.
Dette medlem vil videre peke
på at det finnes sterke indikasjoner på at tapet av kulturminner
er høyt, og at dette understøtter vurderingen av den nasjonale kulturminnepolitikken
som utilstrekkelig. Dette medlem mener det er helt
nødvendig med en sterk økning av Riksantikvarens og Kulturminnefondets
tilskuddsmidler i årene fram mot 2020. Dette medlem mener
derfor at det er påkrevet med økninger på en rekke poster, og viser
i den forbindelse til konkrete bevilgningsforslag i Senterpartiets
alternative statsbudsjett for 2015, hvor kulturminnefeltet får en
samlet økning i sine bevilgninger på 180 mill. kroner. Disse midlene
fordeler seg slik at de eksisterende tilskuddsposter som forvaltes
av Riksantikvaren økes med 80 mill. kroner. Senterpartiet foreslår
i tillegg en ny tilskuddspost for en merverdikompensasjonsordning
for eiere av fredede bygninger (forvaltet av Riksantikvaren) med
en ramme på 50 mill. kroner. Endelig foreslår Senterpartiet i sitt
alternative statsbudsjett en styrking av Norsk kulturminnefonds
ramme med 50 mill. kroner.
Dette medlem ønsker til slutt
å rette særlig oppmerksomhet mot en sentral utfordring i kulturminnesammenheng;
vedlikehold/restaurering av landets kirkebygninger. Utfordringen
knytter seg dels til alle kirker, dels til fredede og verneverdige
kirker. Dette medlem oppsummerer kort at KA, Kirkelig
arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, i rapporten «Felles eie
– felles ansvar – En tilstandsrapport for norske kirker» (2013/2014)
dokumenterer at mer enn hver fjerde kirke har problemer knyttet
til ytterveggene, at 21 pst. av kirkene har utilfredsstillende tilstand
på yttertak og tårn og endelig at 14 pst. av kirkene har problemer
med grunn og fundamenter. Dette medlem mener at det
er særlig bekymringsfullt at kun 11 pst. av kirkebestanden har slokkeanlegg,
selv om det er gjort en god del for at de fredede kirkene skal sikres
bedre. Dette medlem viser til at det knytter seg
særlige behov til Stavanger domkirke og Bergen domkirke – som vil
måtte restaureres for flere hundre millioner kroner i
de nærmeste årene. Dette medlem mener at de to nevnte
kirkene må ha prioritet i en nasjonal dugnad for å ta vare på særlig
viktige, automatisk fredede steinkirker.
Dette medlem mener det er nødvendig
med et nasjonalt løft for kirkevedlikehold og viser til at Senterpartiet
i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår flere tiltak
som innebærer sterk satsing på kirkevedlikehold og sikring av kirkebygg
mot brann og innbrudd.
Senterpartiets hovedprioriteringer
under rammeområde 13
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | Sp |
| | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 069 | 91 069 (+30 000) |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 54 705 | 64 005 (+9 300) |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak | 30 507 | 35 507 (+5 000) |
1420 | | Miljødirektoratet | | |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 183 940 | 253 940 (+70 000) |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern | 121 112 | 341 112 (+220 000) |
| 61 | Tilskudd til klimatilpassingstiltak | 2 000 | 5 000 (+3 000) |
| 73 | Tilskudd til rovvilttiltak | 68 077 | 78 077 (+10 000) |
| 77 | Diverse organisasjoner og stiftelser
m.m. | 8 149 | 18 149 (+10 000) |
| 78 | Friluftsformål | 137 275 | 152 975 (+15 700) |
| 85 | Naturinformasjonssentre | 47 720 | 53 720 (+6 000) |
1429 | | Riksantikvaren | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 953 | 43 953 (-24 000) |
| 60 | Kulturminnearbeid i kommunene | 4 000 | 8 000 (+4 000) |
| 70 | Tilskudd til automatisk fredete og andre
arkeologiske
kulturminner | 29 605 | 34 605 (+5 000) |
| 71 | Tilskudd til fredete kulturminner i
privat eie, kulturmiljø
og kulturlandskap | 114 375 | 135 875 (+21 500) |
| 72 | Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner | 50 432 | 61 432 (+11 000) |
| 73 | Tilskudd til bygninger og anlegg fra
middelalderen
og brannsikring | 44 997 | 84 997 (+40 000) |
| 74 | Tilskudd til fartøyvern | 56 329 | 58 329 (+2 000) |
| 75 | Tilskudd til fartøyvernsentrene | 6 726 | 9 226 (+2 500) |
| 79 | Tilskudd til verdensarven | 38 227 | 56 227 (+18 000) |
| 82 | Merverdiavgiftskompensasjon til private
for vedlikehold
av fredede og bevaringsregulerte eiendommer | 0 | 50 000 (+50 000) |
| | | | |
1432 | | Norsk kulturminnefond | | |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak | 65 487 | 115 487 (+50 000) |
| | Sum utgifter | 8 793 632 | 9 352 632 (+559 000) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
| | Sum inntekter | 880 881 | 880 881 (0) |
| | Sum netto | 7 912 751 | 8 471 751 (+559 000) |
Komiteens medlem fra Venstre,
lederen Ola Elvestuen, viser til at Venstre i sitt alternative
statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til 8 398 251 000 kroner,
som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 485 500 000
kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner
1–3. Konkrete endringer på rammeområde 13 i forhold til dette dokumentet
følger av tabellen under.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015) Konkrete endringer på
rammeområde 13 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen
under.
Dette medlem vil vektlegge betydningen
av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for
kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige
muligheter for alle. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige
effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnyttelse av ressurser
kan gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker
en fremtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil
at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger
også andre land kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer
i miljøpolitikken: utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av
biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge
har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg
gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid når det gjelder lokal
luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av
viktige naturområder og tilgang til natur.
Dette medlem viser til Norges
fastsatte klimamål, senest vedtatt i Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk
klimapolitikk.
Dette medlem er kritisk til regjeringens
kutt i spesielle driftsutgifter på både KLD og Miljødirektoratet,
og på driftsbudsjettet til Miljødirektoratet. I svarene fra regjeringen
til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
fremkommer det at regjeringen ikke har oversikt over hvilke konsekvenser
disse kuttene har. Dette medlem peker på at disse
postene inneholder svært viktige satsinger av stor betydning for
både klima og miljø, og foreslår derfor i sitt alternative budsjett
å bevilge 29,7 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag
til disse formålene.
Dette medlem merker seg at regjeringen
i sitt budsjettforslag reduserer overføringene til internasjonale
miljøorganisasjoner. Dette medlem mener det internasjonale
miljøsamarbeidet er svært viktig for Norge, og gir gode resultater. Dette
medlem vil derfor bevilge 11 mill. kroner til dette samarbeidet
utover regjeringens budsjettforslag.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag legger frem en biogasstrategi. Dette medlem mener
strategien mangler finansiering, og ser lite igjen av satsingen
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg. Dette medlem vil
styrke denne satsingen med 10 mill. kroner, og viser også til avgiftsendringene
Venstre gjør i sitt skatte- og avgiftsopplegg, som vil gi betydelig
etterspørsel etter fornybar energi basert på råstoff fra biologiske
produkter.
Dette medlem har merket seg mange
organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak
for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare
det biologiske mangfoldet og for reiseliv og turismenæringen i mange
distrikter. Dette medlem deler denne bekymringen,
og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte
våre unike villaksstammer. Dette medlem foreslår
derfor en økning av bevilgningen til tiltak for villaksstammene
med 75 mill. kroner utover regjeringens forslag, inkludert 35 mill.
kroner til fiskesperre i Driva. Dette medlem mener
at villakssentre er en god måte å skape bedre forvaltning av laksen
på, og vil bevilge 6 mill. kroner til Stiftelsen Norsk Laksesenter
for å etablere villakssentre i Tana, Namsos, Lærdal og på Sørlandet.
Dette medlem viser til at en
enstemmig energi- og miljøkomité på Stortinget har slått fast at
den opprinnelige norske finansieringsplanen fra innføringen av vannforskriften
i 2008 anslår et minimum av ressursbehov. Dette behovet var anslått
til en årlig bevilgning til helhetlig vannforvaltning på 135 mill. kroner
de siste fire årene. Dette medlem peker på at forslaget
i budsjettproposisjonen for 2015 om å øke bevilgningen til vannforvaltning
med 7 mill. kroner, legger opp til en betydelig underfinansiering
av vannforvaltningsarbeidet og når ikke opp til Stortingets vedtatte
prioritering av dette området. Dette medlem mener
et slikt nivå på overføringene vil føre til et akkumulert økonomisk
etterslep for vannforvaltning på nærmere 300 mill. kroner sammenlignet
med det som var forutsatt gjennom Stortingets behandling av innlemmelsen
av EUs vanndirektiv i EØS-avtalen. Dette medlem mener
dette er særlig alvorlig i et år hvor forslagene til vannforvaltningsplaner
fra vannregionene skal ut på høring og dermed legge grunnlaget for
at Norge oppnår forpliktelsen om godt økologisk potensial i våre
vassdrag. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene
til dette formålet med 75 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
at Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt
ansvar for å ta vare på. Dette medlem mener det er
viktig å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig
beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet
som vi kan.
Dette medlem har merket seg at
om lag 2,6 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet
dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge.
I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av
de truede artene. Ved evalueringen av norsk miljøpolitikk i 2011
pekte OECD på det lave omfanget av skogvern. Klimameldingen, jf.
Meld. St. 21 (2011–2012)), pekte på at økt skogvern er viktig i
klimasammenheng.
Dette medlem viser til at frivillig
skogvern er en effektiv ordning for å bevare skog i Norge. Gjennom
frivillig vern kan man oppnå økt vern av verdifull skog og bevare
biologisk mangfold, samtidig som man unngår konflikter med lokalsamfunn
og grunneiere. Dette medlem har merket seg at det er
stor interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener dette
engasjementet er gledelig og svært viktig for å nå vernemålene. Dette
medlem vil på denne bakgrunn påpeke behovet for en gradvis
opptrapping av skogvernet, og vil øke satsingen på frivillig skogvern
med 300 mill. kroner.
Dette medlem viser til at skogsområdet
Østmarka ligger sentralt i de lavereliggende delene av Østlandet
mellom Oslo og Øyeren. Foruten det 18 km2 store Østmarka naturreservat
består de sentrale delene av Østmarka av et særegent landskap bestående
av koller og nord-sydgående riftdaler med få tekniske inngrep. Området
har mye gammel skog med et variert og spennende skogbilde og et
rikt naturmangfold. Østmarka er derfor et unikt rekreasjonsområde for
befolkningen i området. Den antatt mest verneverdige delen av det
aktuelle området er kommunalt eid og Oslo kommune har vedtatt at
de ønsker vern. Dette medlem mener at Østmarkas unike
kvaliteter er av stor og umistelig nasjonal verdi. Dette medlem mener
regjeringen må iverksette en utredning av naturverdiene i Østmarka
i 2015, med sikte på å opprette en bynær og brukspreget nasjonalpark der
hovedformålet er ivaretakelse av naturverdier, rekreasjon
og friluftsliv jf. Oslos kommunes vedtak. Norge mangler en nasjonalpark
som kan representere de lavereliggende skogsområder i Sør-Norge,
og dette er siste mulighet. I skogvernsammenheng er det også stor
mangel på vern av lavereliggende, produktiv skog.
Dette medlem mener det er et
stort behov for både skjøtsel og nye tiltak i norske verneområder,
og vil øke bevilgningen med til sammen 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
fortsatt er et stort behov for å rydde opp i norske havner og fjorder etter
gamle miljøsynder. Dette medlem merker seg at regjeringen
ikke setter av nok midler til dette formålet, og foreslår å øke
denne posten med 35 mill. kroner.
Dette medlem viser til klimaforskningen som
viser at vi har sluppet ut så mye klimagasser allerede at klimaendringene
vil komme til å skje, uavhengig av hvor mye vi klarer å kutte klimagassutslippene
fremover. Dette medlem vil derfor trappe opp arbeidet
med å forberede oss på dette, og vil øke dette med 3 mill. kroner.
Dette medlem mener investeringer
i friluftsliv er en god måte å forbedre folkehelsen på og sørge for
at innbyggerne har tilgjengelig natur. Dette medlem vil
derfor styrke satsingen på friluftsliv med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
har kuttet betydelig i overføringene til båndlegging av friluftsområder. Dette
medlem vil reversere disse kuttene, og øker bevilgningene
med 9 mill. kroner.
Dette medlem peker på at hvert
år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdenshavene, og 75 pst.
av dette er plastikk, ifølge en rapport utarbeidet av FNs matvareprogram
og FNs miljøprogram. Dette utgjør en trussel for alt marint liv
og dyr som nyttiggjør seg av ressurser fra havet. Dette medlem peker
på at marin forsøpling krever både opprydding, forebygging, forskning,
bevisstgjøring og strengere straffer mot forsøpling. Dette
medlem vil derfor opprette en ny post på 25 mill. kroner
til dette formålet,
Dette medlem viser til EUs LIFE-program som
startet opp i 1992, og er EUs eneste program med særskilt finansiering
av miljøprosjekter. Programmets målsetting er å bidra med finansiering
av prosjekter til gjennomføring av EUs miljøregelverk og utvikling
av miljøpolitikken. Programmet gir miljøorganisasjoner, forskningsinstitusjoner,
bedrifter, og særlig også kommuner anledning til å delta i miljøprosjekter. Dette
medlem viser til at Norge tidligere ikke har deltatt i noen
av LIFE-programperiodene. Dette medlem viser til
at over tre mrd. euro skal gjennom LIFE deles ut til miljø- og klimaprosjekter
i perioden 2014–2020, og at det er foreslått et budsjett på 3,6
mrd. euro i kommende periode, fordelt med 2,7 mrd. euro til et underprogram
på miljø, og 0,9 mrd. euro til klimaprogrammet. Dette medlem viser
til at deltakelsen vil koste Norge årlig 100 mill. kroner. Dette
medlem mener dette vil være velanvendte penger som kommer
til nytte i miljøarbeidet i norske kommuner og i norske miljøorganisasjoner,
og vil at Norge skal bli medlem fra 1. januar 2016.
Dette medlem mener norske miljøorganisasjoner
bidrar med både praktisk miljøforvaltning og med verdifulle innspill
i den norske miljødebatten. Dette medlem foreslår
derfor å øke tilskuddet til miljøorganisasjonene med 3 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
gis støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak som gir god
miljøeffekt, men at behovet er langt større enn det som regjeringen
foreslår. Dette medlem vil øke denne posten med 2,5
mill. kroner.
Dette medlem mener at miljøpolitikken
i Norge må være kunnskapsbasert og bygge på forvalteransvaret. Et
godt kunnskapsgrunnlag muliggjør effektiv saksbehandling og en presis
naturforvaltning der utvikling kan skje uten at det går på bekostning av
naturverdier. Dette medlem peker på at i dag er bare
25 pst. av naturen kartlagt i Norge, og vi trenger derfor et nasjonalt
kunnskapsløft. Ved å utvikle et økologisk grunnkart for Norge vil
forutsigbarhet og vurdering av naturtyper og økosystemer bli langt bedre
og mer presist enn i dag. Når tre av fire verdifulle naturområder
ikke er kartlagt, gjør det at viktige naturverdier skades, og det
bidrar til forsinkede og fordyrende planprosesser. Bedre kartlegging
vil bidra til raskere plan- og konsesjonsprosesser og bidra til
å redusere konfliktnivået ved at sårbare og verdifulle områder blir
kjent. Kartlegging av naturtyper, økosystemer og arter er en forutsetning
for kunnskapsbasert forvaltning, og vil redusere konfliktnivået
i utbyggingssaker. Dette medlem vil derfor styrke
dette arbeidet med 50 mill. kroner, inkludert 40 mill. kroner til
økologisk grunnkart, 5 mill. kroner til Rovdata og 5 mill. kroner
til maritime verneplaner.
Dette medlem viser til Norges
internasjonale forpliktelser i Antarktis og særlige ansvar med å
bidra til krillforskning da Norge er den største krillfiskenasjonen
i Antarktis. Dette medlem mener Norge må oppfylle
sin internasjonale forpliktelse og sikre at forskningstoktet til
G.O. Sars gjennomføres som planlagt i sesongen 2015/2016, og bevilger
10 mill. kroner til dette.
Dette medlem viser til at vi
har liten kunnskap om forholdene i havet og havbunnen. Dette medlem peker
på at det ligger både et betydelig økonomisk potensial og et miljømessig
argument for å øke kunnskapsinnhentingen om disse områdene. Dette
medlem viser til at MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold,
naturtyper og forurensning i norske havområder, og vil styrke denne
satsingen med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til at kystlandskapet
og naturen langs kysten og særlig samspillet mellom sjøfugl og havet
er et område som er altfor lite undersøkt. Dette medlem vil
derfor bevilge 2 mill. kroner til Runde Miljøsenter.
Dette medlem viser til at tap
av naturmangfold er en av våre største miljøutfordringer. Arter
utryddes opp mot tusen ganger raskere enn det som er naturlig. I
Norge er ca. 2400 arter truet av utryddelse. Uten aktive tiltak
vil mange av disse artene forsvinne fra norsk natur. Blant disse
artene er Europas største ugle, hubroen, men også fjellreven, elvemusling,
europeisk ål, storsalamander, namsblank, trøndertorvmose og snøugle.
Dette medlem understreker at
Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfold, men skal
vi nå dette målet, må det iverksettes redningsaksjoner for flere
av artene. Det kan skje ved å gjøre flere av våre mest truede arter
til prioriterte arter etter naturmangfoldloven. I Norge er 40 naturtyper
klassifisert som truede. Blant disse er vårt eldste kulturlandskap
kystlynghei. Ålegraseng, som er et viktig oppvekstområde for kysttorsken,
har utfordringer, og det samme gjelder fossesprøytsonene. Dette
er naturtyper som bør bli utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Dette
medlem vil øke bevilgningene til ivaretagelse av rødlistede
arter med 57,5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
er et stort behov for ivaretagelse av kulturminner i Norge, og at
etterslepet er stort. Dette medlem vil derfor bevilge
5 mill. kroner til fartøyvern, inkludert 850 000 kroner til fartøyvernsentra,
2,5 mill. kroner til Riksantikvaren, 10 mill. kroner til fredede
private kulturminner, 9,6 mill. kroner til tekniske og industrielle
kulturminner, 8 mill. kroner til verdensarven og 50 mill. kroner til
kulturminnetiltak.
Dette medlem viser til at Fram
– Nordområdesenter for klima- og miljøforskning – har et stort behov
for nye lokaler. Dette medlem vil derfor igangsette
byggingen av et nytt bygg, og bevilger 25 mill. kroner som oppstartsbevilgning
til et nybygg.
Dette medlem viser til at det
er sterkt økende forståelse for den betydningen som mangroveskogene
har, både fordi trærne binder opp store mengder CO2,
og fordi skogen gir vern mot det ekstremværet som oftere enn før
rammer utsatte kystområder i utviklingsland. I dag er imidlertid
50 pst. av verdens mangroveskoger lagt øde pga. kortsiktig økonomisk utnytting.
Betydningen av å plante ny mangroveskog ble også sterkt understreket
i den siste rapporten fra FNs Klimapanel. Dessuten er det slik at
arbeidet med nyplanting og skjøtsel i skogsområdene gir økonomisk
utvikling i fattige kystsamfunn.
Dette medlem viser til de erfaringene
som er gjort i Myanmar i prosjekter etablert av Worldview Myanmar
i samarbeid med Pathein University, Myeik University og
nasjonale myndigheter. Det er dyrket frem ca. 100 000 mangroveplanter
som i tur og orden vil bli planet ut i kystområdene og det foreligger
planer om en betydelig utvidelse av denne virksomheten. Dette gir
også arbeidsplasser, slik at viktig klimaarbeid bidrar til fattigdomsbekjempelse. Dette
medlem mener at det er av stor betydning at disse tiltakene
videreføres og utvikles, slik at erfaringene fra Myanmar også kan
overføres til prosjekter i andre land. Dette medlem vil
sette av 100 mill. kroner under regnskogmidlene til dette formålet.
Dette medlem mener finansieringen
av Det grønne fondet blir et av de sentrale temaene på klimatoppmøtet
i Paris i 2015. Dette medlem mener regjeringens forslag
om 200 mill. kroner er for lite, og vil doble dette bidraget til
400 mill. kroner som et første ledd i en økt opptrapping av Norges
bidrag til fondet. Venstre mener det er naturlig at 100 mill. kroner
av dette bidraget finansieres gjennom et kutt i regnskogsatsingen.
Dette medlem viser til at Den
naturlige skolesekken hvert år deler ut midler til barne-, ungdoms- og
videregående skoler. Midlene skal stimulere til prosjekter der skolen
utarbeider undervisning som tar i bruk andre læringsarenaer, samarbeider
med eksterne aktører og fremmer undervisning for bærekraftig utvikling. Dette
medlem merker seg at regjeringen har lavere bevilgninger
til dette formålet i 2015 sammenlignet med 2014, og vil styrke denne satsingen
med 1 mill. kroner.
Dette medlem mener skogplanting
i Norge er et dårlig klimatiltak, da det ligger store muligheter innenfor
frivillig skogvern. Skogplanting i et klimaperspektiv gir også store
utfordringer når det kommer til biologisk mangfold, og foreslår
derfor å kutte alle bevilgninger til skogplanting med 3 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
ikke er satt av penger til dekommisjonering av hverken Haldenreaktoren
eller reaktoren på Kjeller. Kostnadene for dekommisjonering vil
koste over 1 mrd. kroner, og må etter alle praktiske formål dekkes
av staten. Dette medlem mener derfor det er fornuftig
å sette av penger til dette formålet, og oppretter et eget fond med
20 mill. kroner som første innskudd.
Dette medlem viser til at lagringen
av det norske atomavfallet har påvist mangler som må utbedres raskt. Dette
medlem vil derfor sette av 10 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem mener handel med
utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad
det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener
at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak
og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007,
2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013 og 2014, med rette har vært kritisk
til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp
av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel
av det som har vært avsatt i budsjettene. Dette medlem mener
at historien viser at det ikke er behov for ytterligere påfyll i
statsbudsjettet for 2015, all den tid tidligere bevilgninger i all
hovedsak er «overført» og således kan brukes fortsatt. I tillegg
kommer det faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer foreløpig
ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen, og at
det meste skal betales idet den norske stat faktisk får de faktisk
kjøpte kvoter.
Dette medlem foreslår derfor
å ikke bevilge midler til kjøp av CDM-kvoter i 2015, tilsvarende
en reduksjon på 306,3 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres alternative
budsjett på alle rammeområder, samlet 4,1 mrd. kroner. Dette kommer
i tillegg til et grønt skatteskifte på over 13 mrd. kroner, nærmere
omtalt under rammeområde 12 i denne innstilling.
Samlet foreslår dette medlem i
sitt alternative budsjett følgende konkrete endringer under rammeområde
13, Miljø:
Venstres hovedprioriteringer
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | V |
| | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 069 | 91 069
(+30 000) |
| 62 | Den naturlige skolesekken | 2 500 | 3 500
(+1 000) |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 54 705 | 57 705
(+3 000) |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 42 477 | 53 477
(+11 000) |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak | 30 507 | 33 007
(+2 500) |
| 77 | Dekommisjonering, Haldenreaktoren | 0 | 20 000
(+20 000) |
| 78 | Tilskudd til håndtering av atomavfall | 0 | 10 000
(+10 000) |
1409 | | MAREANO | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 362 | 37 362
(+10 000) |
1410 | | Miljøforskning og
miljøovervåking | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 165 625 | 215 625
(+50 000) |
1420 | | Miljødirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 586 860 | 590 860
(+4 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 125 078 | 137 778
(+12 700) |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 183 940 | 333 940
(+150 000) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder | 23 817 | 32 817
(+9 000) |
| 31 | Tiltak i verneområder | 46 600 | 56 600
(+10 000) |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern | 121 112 | 421 112
(+300 000) |
| 39 | Oppryddingstiltak | 31 649 | 66 649
(+35 000) |
| 61 | Tilskudd til klimatilpassingstiltak | 2 000 | 5 000
(+3 000) |
| 71 | Tiltak mot marin forsøpling | 0 | 25 000
(+25 000) |
| 78 | Friluftsformål | 137 275 | 157 275
(+20 000) |
| 82 | Tilskudd til truede arter og naturtyper | 33 439 | 90 939
(+57 500) |
| 85 | Naturinformasjonssentre | 47 720 | 55 720
(+8 000) |
1429 | | Riksantikvaren | | |
| 1 | Driftsutgifter | 130 159 | 132 659
(+2 500) |
| 71 | Tilskudd til fredete kulturminner i
privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap | 114 375 | 124 375
(+10 000) |
| 72 | Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner | 50 432 | 60 032
(+9 600) |
| 74 | Tilskudd til fartøyvern | 56 329 | 61 329
(+5 000) |
| 79 | Tilskudd til verdensarven | 38 227 | 46 227
(+8 000) |
1432 | | Norsk kulturminnefond | | |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak | 65 487 | 115 487
(+50 000) |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | | |
| 1 | Driftsutgifter | 213 872 | 223 872
(+10 000) |
1474 | | Fram - Nordområdesenter
for klima- og miljøforskning | | |
| 60 | Tilskudd til utstyr og bygninger | 0 | 25 000
(+25 000) |
1481 | | Klimakvoter | | |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning | 306 300 | 0
(-306 300) |
1482 | | Internasjonale klima-
og utviklingstiltak | | |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 2 909 998 | 2 809 998
(-100 000) |
| | Sum utgifter | 8 793 632 | 9 279 132
(+485 500) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
| | Sum inntekter | 880 881 | 880 881
(0) |
| | Sum netto | 7 912 751 | 8 398 251
(+485 500) |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti,
Ingunn Gjerstad, mener Stortinget må vise langt større vilje
til å føre en offensiv miljøpolitikk både for å ta vare på naturmangfoldet,
hindre spredning av miljøgifter og stoppe de menneskeskapte klimaendringene. Dette
medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
forslag til statsbudsjett kommer med en rekke forslag for å føre
en offensiv miljøpolitikk og at Sosialistisk Venstreparti foreslår
å bruke om lag 6,7 mrd. kroner mer enn regjeringen på miljøfeltet.
Dette medlem mener at alle statsbudsjetter må
bidra til at Norge styrer mot nullutslippssamfunnet så raskt som
mulig, og da trengs en offensiv strategi for å kutte utslipp og
å bygge Norge grønt. Dette medlem viser særlig til
store satsinger innenfor samferdsel og fornybar energi, samt vridning
i skatter og avgifter for å fremme miljøvennlig atferd. I tillegg
vil dette medlem vise til at vi vet hvordan vi skal
kutte en rekke klimagassutslipp. Dette medlem vil
særlig trekke fram at det trengs fortgang i arbeidet med å fase
ut oljefyrer generelt, og offentlige bygg har et særlig ansvar.
Her mener Sosialistisk Venstreparti at regjeringen må stå ved sine
løfter og fase ut all oljefyring, inkludert topplasten, og at arbeidet
også i landets kommuner må prioriteres. Dette medlem vil
videre peke på bedre utnyttelse av biogass der råstoff som slam
og organisk avfall inngår sammen med husdyrgjødsel er en viktig
strategi for å kutte utslipp og drive god ressursutnyttelse.
Dette medlem mener norsk natur
er en gave vi har ansvar for å ta vare på og dessuten svært viktig for
folkehelsa. Dette medlem vil peke på at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative forslag til statsbudsjett vil rette
for folks friluftsliv og til å stimulere godt miljøarbeid i hele
landet og i arbeidslivet.
Dette medlem mener det trengs
økt innsats for å ta vare på naturens mangfold, og er skuffet over at
regjeringen totalt mangler vilje til å satse på dette. Dette
medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt
alternative statsbudsjettforslag foreslår økt satsing på frivillig
skogvern. Videre foreslås betydelige satsinger for å styrke arbeidet
med å ta vare på truede arter og naturtyper, økt innsats for å bekjempe arter
som ikke hører hjemme i norsk natur, økt støtte til nasjonalparker,
samt en storsatsing for å kartlegge norsk natur.
Dette medlem mener også at arbeidet
med opprydding av miljøgifter i fjordene våre, å sørge for god vannkvalitet
i hele landet og å ta vare på fiskebestandene våre må styrkes, og
viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjett som gjør dette.
Dette medlem mener videre at
kulturminnevernet styrkes, fordi det er med på å bevare vår kulturelle
identitet, viktig håndverkskompetanse og bidrar til næringsutvikling.
Dette medlem mener det trengs
en mangfoldig tilnærming for å fremme miljøvennlige handlinger,
og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som
inneholder en rekke tiltak for å gjøre dette.
Sosialistisk Venstrepartis
hovedprioriteringer for rammeområde 13
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | SVs forslag |
| | | | |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | |
| 62 | Den naturlige skolesekken | 2 500 | 3 500
(+1 000) |
| 63 | Miljøkompetanseprogram for varehandelen
og arbeidslivet | 0 | 10 000
(+10 000) |
| 64 | Lokale miljøtiltak | 0 | 30 000
(+30 000) |
| 65 | Områdesatsing i byer | 10 000 | 40 000
(+30 000) |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 54 705 | 60 705
(+6 000) |
1410 | | Miljøforskning og
miljøovervåking | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 165 625 | 250 625
(+85 000) |
| 54 | Artsprosjektet m.m. | 29 850 | 34 850
(+5 000) |
1420 | | Miljødirektoratet | | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder | 23 817 | 48 817
(+25 000) |
| 31 | Tiltak i verneområder | 46 600 | 60 600
(+14 000) |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker | 0 | 40 000
(+40 000) |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern | 121 112 | 431 112
(+310 000) |
| 39 | Oppryddingstiltak | 31 649 | 111 649
(+80 000) |
| 70 | Tilskudd til vannmiljøtiltak | 22 600 | 122 600
(+100 000) |
| 76 | Refusjonsordninger | 93 000 | 63 000
(-30 000) |
| 78 | Friluftsformål | 137 275 | 157 275
(+20 000) |
| 82 | Tilskudd til truede arter og naturtyper | 33 439 | 66 439
(+33 000) |
| 85 | Naturinformasjonssentre | 47 720 | 58 220
(+10 500) |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | | |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål | 11 000 | 16 000
(+5 000) |
1429 | | Riksantikvaren | | |
| 61 | Kulturminnevern, prosjekttilskudd | 0 | 10 000
(+10 000) |
| 72 | Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner | 50 432 | 65 432
(+15 000) |
| 74 | Tilskudd til fartøyvern | 56 329 | 66 329
(+10 000) |
| 77 | Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet | 7 964 | 32 964
(+25 000) |
| 79 | Tilskudd til verdensarven | 38 227 | 45 727
(+7 500) |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | | |
| 1 | Driftsutgifter | 213 872 | 237 872
(+24 000) |
1474 | | Fram - Nordområdesenter
for klima- og miljøforskning | | |
| 50 | Tilskudd til statlige mottakere | 24 177 | 49 177
(+25 000) |
1481 | | Klimakvoter | | |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning | 306 300 | 6 300
(-300 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
13 | 8 793 632 | 9 384 632
(+591 000) |
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne, Rasmus Hansson, viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative statsbudsjett for 2014, hvor det foreslås å bevilge
11 174 mill. kroner på rammeområde 13.
Dette medlem viser til at 2014
kan bli det varmeste året som er målt på kloden noensinne og at konsekvensene
av den globale oppvarmingen blir stadig mer synlige også i Norge. Dette
medlem mener forslaget til statsbudsjett fra regjeringen
Solberg og budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig
Folkeparti og Venstre er et utilstrekkelig svar på denne krisen. Dette
medlem viser til at det er sådd betydelig tvil om hvorvidt
regjeringen vil være i stand til å innfri målsettingene i klimaforliket med
dagens virkemidler, til tross for at disse målsettingene er svært
beskjedne sammenliknet med FNs anbefalinger. Dette medlem stiller
seg undrende til at regjeringen ikke har valgt å prioritere reduserte klimagassutslipp
til tross for bred politisk enighet om klimautfordringen som den
viktigste utfordringen i vår tid. Dette medlem viser
derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
som foreslår drastiske tiltak på en lang rekke rammer for å redusere
klimagassutslippene i Norge.
Dette medlem viser til at en
ny global klimaavtale etter planen skal vedtas i 2015 og tre i kraft
fra 2020. Hovedproblemet i forhandlingene så langt er den manglende
forståelsen fra rike land for vårt historiske ansvar for klimaendringene.
Skal verdens land klare å bli enige om en ny avtale, må den baseres på
klimarettferdighet. Det betyr at rike land som Norge må gå foran
ved å kutte våre utslipp, og betale for utslippskutt og klimatilpasning
i utviklingsland. Norge har de siste årene gitt 1 pst. av BNP til
utviklingshjelp – også kalt bistandsprosenten. Dette medlem viser
til at Miljøpartiet De Grønne ønsker å videreføre denne, og mener
at det i tillegg er like naturlig å ha et mål om en norsk klimaprosent.
Dette skal være Norges bidrag til det man ble enige om på klimaforhandlingene
i København i 2009: at rike land skal bevilge 100 mrd. dollar årlig
til klimatiltak i utviklingsland fram mot 2020. Dette medlem mener
rike land i en globalisert verden har en sterk egeninteresse i å
overføre midler til å investere i klimatiltak i utviklingsland.
Dette medlem viser videre til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått
å kutte utgiftene til kjøp av klimakvoter. Dette medlem ønsker
ikke at kjøp av klimakvoter skal inngå i det norske utslippsregnskapet,
men vil samtidig understreke at en rekke av prosjektene som i dag finansieres
av CDM-kvoter, isolert sett er gode tiltak som fortjener støtte. Dette
medlem ønsker å finansiere flere prosjektene via det ovennevnte
forslaget om å innføre en klimaprosent.
Dette medlem understreker at
Norge i sitt statsbudsjett bør starte arbeidet mot et mål om å redusere
Norges økologiske fotavtrykk til et bærekraftig nivå. I dag hadde
vi trengt nesten tre jordkloder hvis alle skulle levd som oss. Dette
medlem viser til at de største grepene for et mer moderat
materielt forbruk gjøres på andre rammer, spesielt gjennom økt beskatning
av forbruk.
Dette medlem mener naturvernpolitikken
er ett av de områdene som best illustrerer at Norge ikke har hatt
partier i maktposisjon som har prioritert naturvern tilstrekkelig
høyt. Mens Norge kun har vernet 2,7 pst. av skogen, har Sverige
og Finland vernet 4–5 pst. Med dagens skogvernpolitikk vil det ta
mange tiår å etablere et forsvarlig vern av norsk skognatur. Dermed
vil mange arter utryddes før vi rekker å bevare leveområdene deres.
Dette medlem viser til at Stortinget
har vedtatt å stanse tap av biologisk mangfold innen 2020 og at
det trengs omfattende tiltak for å stanse utryddelsen av arter som
pågår i høyt tempo.
Dette medlem vil ha en politikk
som tar livsgrunnlaget på alvor og viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative statsbudsjett som inneholder en rekke tiltak for å verne
mer natur. Vi vil starte arbeidet med å få vernet 10 pst. av norsk
produktiv skog, og foreslår 378 mill. kroner ekstra til skogvernet
i år med sikte på en opptrapping til 1 mrd. kroner i årlige bevilgninger
fra 2016. Dette medlem mener en tilnærming gjennom
statlig vern, frivillig vern, sertifiseringsordninger og makeskifter
med Statsskog kan ha stort potensial. Dette medlem mener
for øvrig at Statskog ikke skal kompenseres ved vern av statens
skog.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De grønnes alternative budsjett der det foreslås å sette av penger
til å utarbeide en plan for etablering av flere marine nasjonalparker,
samt å sette i gang arbeidet med flere nasjonalparker på land, og
der det foreslås å sette av 300 mill. kroner til sikring av verdifulle
natur- og friluftsområder i kommunene. Dette suppleres av en bevilgning
på 700 mill. kroner til en omfattende satsing på bærekraftige lokalsamfunn
der biologisk mangfold er et av fokusområdene. Dette medlem vil
peke på at tre av fire verdifulle naturområder i Norge er ikke kartlagt. Dette
medlem mener derfor at det er nødvendig å starte arbeidet med
å etablere et «økologisk grunnkart» innen 2020 slik at denne kunnskapen
kan gjøres tilgjengelig og sørge for bedre og mer effektive beslutningsprosesser
til gang for både natur, utbyggere og beslutningstakere. Kostnaden
for å etablere et «økologisk grunnkart» er anslått til 700 mill.
kroner.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å starte opptrappingen
med en bevilgning på 74 mill. kroner i 2015 som første ledd i en
opptrapping mot betydelig høyere bevilgninger i 2016. I tillegg
foreslås en kraftig styrking av miljøforskningen og miljøforvaltningen
med vekt på blant annet økte basisbevilgninger til Miljøforskningsinstituttene,
styrking av Artsdatabanken, flere nasjonale forskningsprogrammer,
økning i bevilgningene til GenØk Senter for biotrygghet, og en økning
i infrastrukturtiltak til miljøinstituttene.
Dette medlem viser videre til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en
kraftig økning i bevilgningen til vannmiljøtiltak post 22 og post 70. Dette
medlem viser til at Norge ligger langt etter med implementeringen
av vanndirektivet og at dette etterslepet må hentes inn ved å styrke
arbeidet med å bedre den økologiske vanntilstanden i Norge. I tillegg
må innsatsen for å bevare villaksbestandene styrkes kraftig.
Dette medlem viser til at Klima-
og miljødepartementets ansvar og oppgaver vokser. Regjeringen har
føyd ordet «Klima» til departementets navn og gitt det koordineringsansvar
for regjeringens klimaarbeid. Samtidig vokser de konkrete effektene
av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp.
Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på
areal og natur i Norge. I en slik utvikling blir det nødvendigvis
mer krevende for KLD å ivareta sin oppgave med å bevare norsk natur
i samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål
og internasjonale forpliktelser. Dette medlem mener
det er dårlig samsvar mellom dette og regjeringens forslag til statsbudsjett
som kutter både departementets driftsbevilgning og den samlede kapasiteten
til Klima- og miljødepartementet.
Dette medlem viser til at det
i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett derfor foreslås en
kraftig økning i KLDs driftsbudsjett. Det foreslås at økte overføringer
blant annet skal gå til et løft for å styrke miljøforvaltningen
for å kartlegge og stoppe tap av biologisk mangfold, gjennomføre
naturmangfoldloven, følge opp vanndirektivet, utvikle kompetanse
og sikre bærekraftig arealbruk over hele landet og styrke «Den naturlige
skolesekken».
Dette medlem mener Miljødirektoratets
kapasitet må økes betydelig i årene framover og viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der en slik kraftig styrking
er foreslått på en rekke poster, blant annet postene 39, 69 og 79
i kap. 1420 som styrkes med til sammen 250 mill. kroner for å øke innsatsen
for opprydding av forurenset sjøbunn og andre giftutslipp.
Dette medlem viser vider til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås
at det settes av til sammen 1 mrd. kroner til en storstilt satsing
på klimaforebygging og klimakompetanse i kommunene, fordelt på tre
ulike poster på Klima- og miljødepartementets budsjett. Det foreslås
for det første at det etableres en ny post 63 under kap. 1400, som
skal finansiere etableringen av stillinger for klima-
og miljørådgivere som skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak,
klimatilpasning og andre miljøtiltak i kommunene. I tillegg foreslås
det avsatt 100 mill. kroner over kap. 1400 post 21, som skal gå til
nasjonale og regionale fellestiltak og kompetansebaser som skal
hjelpe kommunene med å gjennomføre klimahandlingsplaner o.l. Det
tredje leddet i en slik satsing er foreslått finansiert over et
nytt kapittel på Klima- og miljødepartementets budsjett ved navn «Ekstraordinære
kostnader til klimaforebygging og klimakostnader». Her foreslås
det avsatt ytterligere 400 mill. kroner. Hensikten er at kommuner
som har et spesielt stort behov for investeringer i ny infrastruktur
og andre klimatilpasningstiltak skal få hjelp av staten. De årlige
bevilgningene til formålet som er tenkt finansiert over dette kapitlet
bør etter hvert trappes opp til flere milliarder.
Dette medlem foreslår videre
at dagens bevilgning på «Områdesatsing i byer» økes fra 10 til 700
mill. kroner. Dette medlem foreslår at økningen skal
finansiere storsatsing på bærekraftige lokalmiljøer, med økt biomangfold,
flere grøntområder, attraktive sosiale byrom etter modell fra bl.a. Groruddalssatsingen
og miljøbydelen Brøset i Trondheim. Alle byer og tettsteder over
10 000 innbyggere skal ha en områdesatsing og alle tettsteder skal
kunne søke om midler. Dette medlem viser videre til
at bevilgningen til Byutvikling, lokalt miljøvern og universell
utforming er redusert og overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette
medlem ønsker en kompetanseoppbygging på dette området innenfor
Klima- og miljødepartementets budsjetter og viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der bevilgningene over denne
posten økes.
Miljøpartiet De Grønnes
hovedprioriteringer under budsjettramme 13
Kap. | Post | Formål | Gul bok 2015 | MDGs alternative statsbudsjett
2015 |
| | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 213 181 | 279 181 (+66 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 069 | 161 069 (+100 000) |
| 51 | Miljøkompetanse for arbeidslivet | 0 | 6 000 (+6 000) |
| 62 | Den naturlige skolesekken | 2 500 | 5 000 (+2 500) |
| 63 | Klima i kommunene | 0 | 500 000 (+500 000) |
| 65 | Områdesatsing i byer | 10 000 | 710 000 (+700 000) |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 54 705 | 74 705 (+20 000) |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 42 477 | 62 477 (+20 000) |
| 74 | Tilskudd til AMAP | 4 000 | 5 000 (+1 000) |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak | 30 507 | 80 507 (+50 000) |
| 79 | Tilskudd til kulturminneforvaltning | 16 998 | 18 998 (+2 000) |
| 81 | Byutvikling, lokalt miljøvern og universell
utforming, kan overførast | 0 | 30 000 (+30 000) |
1406 | | Miljøvennlig skipsfart | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 111 | 20 111 (+15 000) |
1408 | | Radioaktiv forurensning
i det ytre miljø | | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 200 | 17 200 (+3 000) |
1409 | | MAREANO | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 362 | 32 362 (+5 000) |
1410 | | Miljøforskning og
miljøovervåking | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 165 625 | 241 625 (+76 000) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 167 647 | 237 647 (+70 000) |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøforskning | 6 760 | 36 760 (+30 000) |
| 54 | Artsprosjektet m.m. | 29 850 | 34 850 (+5 000) |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | 40 810 | 50 810 (+10 000) |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet | 11 900 | 16 900 (+5 000) |
| 73 | Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene | 12 433 | 22 433 (+10 000) |
1420 | | Miljødirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 586 860 | 621 860 (+35 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 125 078 | 210 078 (+85 000) |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 183 940 | 223 940 (+40 000) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder | 23 817 | 73 817 (+50 000) |
| 31 | Tiltak i verneområder | 46 600 | 61 600 (+15 000) |
| 34 | Statlege tileigningar, bandlegging av
friluftsområde, kan overførast | 0 | 50 000 (+50 000) |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern | 121 112 | 499 112 (+378 000) |
| 36 | Marin nasjonalparkplan | 0 | 50 000 (+50 000) |
| 39 | Oppryddingstiltak | 31 649 | 231 649 (+200 000) |
| 63 | Tilskot til kommunar for sikring av
natur- og friluftsområde | 0 | 300 000 (+300 000) |
| 70 | Tilskudd til vannmiljøtiltak | 22 600 | 72 600 (+50 000) |
| 73 | Tilskudd til rovvilttiltak | 68 077 | 118 077 (+50 000) |
| 76 | Refusjonsordninger | 93 000 | 63 000 (-30 000) |
| 77 | Diverse organisasjoner og stiftelser
m.m. | 8 149 | 10 149 (+2 000) |
| 79 | Oppryddingstiltak | 1 306 | 51 306 (+50 000) |
| 81 | Verdensarvområder, kulturlandskap og
verdiskaping naturarv | 25 521 | 30 521 (+5 000) |
| 82 | Tilskudd til truede arter og naturtyper | 33 439 | 58 439 (+25 000) |
| 84 | Internasjonalt samarbeid | 1 782 | 3 782 (+2 000) |
| 85 | Nasjonalparksenter og andre naturinformasjonssenter, kan
overførast | 0 | 52 720 (+52 720) |
| 85 | Naturinformasjonssentre | 47 720 | 0 (-47 720) |
1421 | | Ekstraordinære bevilgninger
og kostnader ved klimatilpasning | | |
| 60 | Ekstraordinære bevilgninger og kostnader
ved klimatilpasning | 0 | 400 000 (+400 000) |
1429 | | Riksantikvaren | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 953 | 77 953 (+10 000) |
1432 | | Norsk kulturminnefond | | |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak | 65 487 | 125 487 (+60 000) |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | | |
| 1 | Driftsutgifter | 213 872 | 223 872 (+10 000) |
1481 | | Klimakvoter | | |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning | 306 300 | 0 (-306 300) |
| | Sum utgifter | 8 793 632 | 12 055 832 (+3 262 200) |
|
Inntekter (i tusen
kroner) |
|
| | Sum inntekter | 880 881 | 880 881 (0) |
| | Sum netto | 7 912 751 | 11 174 951 (+3 262 200) |
Sammenligning av primære
budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for
partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under
rammeområde 13. Tabellen viser avviket for budsjettforliket mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og partienes
avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt
ramme for rammeområde 13. Endring i forhold til regjeringens forslag i
Prop. 1 S (2014–2015) i parentes
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | H, FrP,
KrF og V | A | Sp | SV | MDG |
| | | | | | | | | | | | | |
Utgifter rammeområde
13 (i tusen kroner) |
595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 254 900 | 254 654
(-246) | 254 900
(0) | 254 900
(0) | 254 900
(0) | 254 900
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 463 000 | 462 541
(-459) | 463 000
(0) | 463 000
(0) | 463 000
(0) | 463 000
(0) |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 213 181 | 212 966
(-215) | 213 181
(0) | 213 181
(0) | 213 181
(0) | 279 181
(+66 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 069 | 72 983
(+11 914) | 61 069
(0) | 91 069
(+30 000) | 61 069
(0) | 161 069
(+100 000) |
| 51 | Miljøkompetanse for arbeidslivet | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 6 000
(+6 000) |
| 62 | Den naturlige skolesekken | 2 500 | 2 500
(0) | 4 000
(+1 500) | 2 500
(0) | 3 500
(+1 000) | 5 000
(+2 500) |
| 63 | Klima i kommunene | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 500 000
(+500 000) |
| 63 | Miljøkompetanseprogram for varehandelen og
arbeidslivet | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 10 000
(+10 000) | 0
(0) |
| 64 | Lokale miljøtiltak | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 30 000
(+30 000) | 0
(0) |
| 65 | Områdesatsing i byer | 10 000 | 10 000
(0) | 10 000
(0) | 10 000
(0) | 40 000
(+30 000) | 710 000
(+700 000) |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 54 705 | 57 705
(+3 000) | 60 005
(+5 300) | 64 005
(+9 300) | 60 705
(+6 000) | 74 705
(+20 000) |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 42 477 | 42 477
(0) | 42 477
(0) | 42 477
(0) | 42 477
(0) | 62 477
(+20 000) |
| 74 | Tilskudd til AMAP | 4 000 | 4 000
(0) | 4 000
(0) | 4 000
(0) | 4 000
(0) | 5 000
(+1 000) |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak | 30 507 | 30 507
(0) | 30 507
(0) | 35 507
(+5 000) | 30 507
(0) | 80 507
(+50 000) |
| 79 | Tilskudd til kulturminneforvaltning | 16 998 | 16 998
(0) | 16 998
(0) | 16 998
(0) | 16 998
(0) | 18 998
(+2 000) |
| 81 | Byutvikling, lokalt miljøvern og universell utforming,
kan overførast | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 30 000
(+30 000) |
1406 | | Miljøvennlig skipsfart | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 111 | 5 107
(-4) | 5 111
(0) | 5 111
(0) | 5 111
(0) | 20 111
(+15 000) |
1408 | | Radioaktiv forurensning
i det ytre miljø | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 200 | 14 187
(-13) | 14 200
(0) | 14 200
(0) | 14 200
(0) | 17 200
(+3 000) |
1409 | | MAREANO | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 362 | 27 334
(-28) | 27 362
(0) | 27 362
(0) | 27 362
(0) | 32 362
(+5 000) |
1410 | | Miljøforskning og miljøovervåking | | | | | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 165 625 | 190 444
(+24 819) | 165 625
(0) | 165 625
(0) | 250 625
(+85 000) | 241 625
(+76 000) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 167 647 | 167 484
(-163) | 167 647
(0) | 167 647
(0) | 167 647
(0) | 237 647
(+70 000) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 200 576 | 200 375
(-201) | 200 576
(0) | 200 576
(0) | 200 576
(0) | 200 576
(0) |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøforskning | 6 760 | 6 753
(-7) | 6 760
(0) | 6 760
(0) | 6 760
(0) | 36 760
(+30 000) |
| 54 | Artsprosjektet m.m. | 29 850 | 29 820
(-30) | 29 850
(0) | 29 850
(0) | 34 850
(+5 000) | 34 850
(+5 000) |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | 40 810 | 40 810
(0) | 40 810
(0) | 40 810
(0) | 40 810
(0) | 50 810
(+10 000) |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet | 11 900 | 11 900
(0) | 11 900
(0) | 11 900
(0) | 11 900
(0) | 16 900
(+5 000) |
| 73 | Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene | 12 433 | 12 433
(0) | 12 433
(0) | 12 433
(0) | 12 433
(0) | 22 433
(+10 000) |
1420 | | Miljødirektoratet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 586 860 | 586 151
(-709) | 586 860
(0) | 586 860
(0) | 586 860
(0) | 621 860
(+35 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 125 078 | 124 941
(-137) | 125 078
(0) | 125 078
(0) | 125 078
(0) | 210 078
(+85 000) |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 183 940 | 249 740
(+65 800) | 253 940
(+70 000) | 253 940
(+70 000) | 183 940
(0) | 223 940
(+40 000) |
| 29 | Kartlegging av natur | 0 | 0
(0) | 50 000
(+50 000) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder | 23 817 | 23 817
(0) | 60 017
(+36 200) | 23 817
(0) | 48 817
(+25 000) | 73 817
(+50 000) |
| 31 | Tiltak i verneområder | 46 600 | 46 600
(0) | 46 600
(0) | 46 600
(0) | 60 600
(+14 000) | 61 600
(+15 000) |
| (NY) | Statlege tileigningar, bandlegging av
friluftsområde, kan overførast | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 50 000
(+50 000) |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 40 000
(+40 000) | 0
(0) |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern | 121 112 | 331 112
(+210 000) | 349 112
(+228 000) | 341 112
(+220 000) | 431 112
(+310 000) | 499 112
(+378 000) |
| 36 | Marin nasjonalparkplan | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 50 000
(+50 000) |
| 39 | Oppryddingstiltak | 31 649 | 31 649
(0) | 31 649
(0) | 31 649
(0) | 111 649
(+80 000) | 231 649
(+200 000) |
| 61 | Tilskudd til klimatilpassingstiltak | 2 000 | 2 000
(0) | 2 000
(0) | 5 000
(+3 000) | 2 000
(0) | 2 000
(0) |
| 63 | Tilskot til kommunar for sikring av
natur- og friluftsområde | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 300 000
(+300 000) |
| 70 | Tilskudd til vannmiljøtiltak | 22 600 | 22 600
(0) | 22 600
(0) | 22 600
(0) | 122 600
(+100 000) | 72 600
(+50 000) |
| 71 | Marin forsøpling | 0 | 10 000
(+10 000) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) |
| 73 | Tilskudd til rovvilttiltak | 68 077 | 68 077
(0) | 68 077
(0) | 78 077
(+10 000) | 68 077
(0) | 118 077
(+50 000) |
| 76 | Refusjonsordninger | 93 000 | 63 000
(-30 000) | 93 000
(0) | 93 000
(0) | 63 000
(-30 000) | 63 000
(-30 000) |
| 77 | Diverse organisasjoner og stiftelser
m.m. | 8 149 | 8 149
(0) | 8 149
(0) | 18 149
(+10 000) | 8 149
(0) | 10 149
(+2 000) |
| 78 | Friluftsformål | 137 275 | 147 275
(+10 000) | 181 975
(+44 700) | 152 975
(+15 700) | 157 275
(+20 000) | 137 275
(0) |
| 79 | Oppryddingstiltak | 1 306 | 1 306
(0) | 1 306
(0) | 1 306
(0) | 1 306
(0) | 51 306
(+50 000) |
| 81 | Verdensarvområder, kulturlandskap og
verdiskaping naturarv | 25 521 | 25 521
(0) | 25 521
(0) | 25 521
(0) | 25 521
(0) | 30 521
(+5 000) |
| 82 | Tilskudd til truede arter og naturtyper | 33 439 | 53 439
(+20 000) | 33 439
(0) | 33 439
(0) | 66 439
(+33 000) | 58 439
(+25 000) |
| 84 | Internasjonalt samarbeid | 1 782 | 1 782
(0) | 1 782
(0) | 1 782
(0) | 1 782
(0) | 3 782
(+2 000) |
| 85 | Nasjonalparksenter og andre naturinformasjonssenter,
kan overførast | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 52 720
(+52 720) |
| 85 | Naturinformasjonssentre | 47 720 | 53 720
(+6 000) | 47 720
(0) | 53 720
(+6 000) | 58 220
(+10 500) | 0
(-47 720) |
1421 | | Ekstraordinære bevilgninger
og kostnader ved klimatilpasning | | | | | | |
| 60 | Ekstraordinære bevilgninger og kostnader ved
klimatilpasning | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 400 000
(+400 000) |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 12 803 | 12 788
(-15) | 12 803
(0) | 12 803
(0) | 12 803
(0) | 12 803
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 072 | 26 041
(-31) | 26 072
(0) | 26 072
(0) | 26 072
(0) | 26 072
(0) |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål | 11 000 | 11 000
(0) | 11 000
(0) | 11 000
(0) | 16 000
(+5 000) | 11 000
(0) |
1429 | | Riksantikvaren | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 130 159 | 130 024
(-135) | 130 159
(0) | 130 159
(0) | 130 159
(0) | 130 159
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 953 | 67 915
(-38) | 67 953
(0) | 43 953
(-24 000) | 67 953
(0) | 77 953
(+10 000) |
| 50 | Tilskudd til samisk kulturminnearbeid | 3 399 | 3 396
(-3) | 3 399
(0) | 3 399
(0) | 3 399
(0) | 3 399
(0) |
| 60 | Kulturminnearbeid i kommunene | 4 000 | 4 000
(0) | 4 000
(0) | 8 000
(+4 000) | 4 000
(0) | 4 000
(0) |
| 61 | Kulturminnevern, prosjekttilskudd | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 10 000
(+10 000) | 0
(0) |
| 70 | Tilskudd til automatisk fredete og andre
arkeologiske kulturminner | 29 605 | 29 605
(0) | 29 605
(0) | 34 605
(+5 000) | 29 605
(0) | 29 605
(0) |
| 71 | Tilskudd til fredete kulturminner i
privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap | 114 375 | 119 354
(+4 979) | 114 375
(0) | 135 875
(+21 500) | 114 375
(0) | 114 375
(0) |
| 72 | Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner | 50 432 | 50 432
(0) | 50 432
(0) | 61 432
(+11 000) | 65 432
(+15 000) | 50 432
(0) |
| 73 | Tilskudd til bygninger og anlegg fra
middelalderen og brannsikring | 44 997 | 44 997
(0) | 44 997
(0) | 84 997
(+40 000) | 44 997
(0) | 44 997
(0) |
| 74 | Tilskudd til fartøyvern | 56 329 | 60 479
(+4 150) | 56 329
(0) | 58 329
(+2 000) | 66 329
(+10 000) | 56 329
(0) |
| 75 | Tilskudd til fartøyvernsentrene | 6 726 | 7 576
(+850) | 6 726
(0) | 9 226
(+2 500) | 6 726
(0) | 6 726
(0) |
| 77 | Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet | 7 964 | 7 964
(0) | 7 964
(0) | 7 964
(0) | 32 964
(+25 000) | 7 964
(0) |
| 79 | Tilskudd til verdensarven | 38 227 | 38 227
(0) | 38 227
(0) | 56 227
(+18 000) | 45 727
(+7 500) | 38 227
(0) |
| 82 | Merverdiavgiftskompensasjon til private
for vedlikehold av fredede og bevaringsregulerte eiendommer | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 50 000
(+50 000) | 0
(0) | 0
(0) |
1432 | | Norsk kulturminnefond | | | | | | |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak | 65 487 | 75 444
(+9 957) | 65 487
(0) | 115 487
(+50 000) | 65 487
(0) | 125 487
(+60 000) |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 213 872 | 213 666
(-206) | 213 872
(0) | 213 872
(0) | 237 872
(+24 000) | 223 872
(+10 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 66 160 | 66 090
(-70) | 66 160
(0) | 66 160
(0) | 66 160
(0) | 66 160
(0) |
1472 | | Svalbard miljøvernfond | | | | | | |
| 50 | Overføringer til Svalbard miljøvernfond | 14 650 | 14 638
(-12) | 14 650
(0) | 14 650
(0) | 14 650
(0) | 14 650
(0) |
1474 | | Fram - Nordområdesenter
for klima- og miljøforskning | | | | | | |
| 50 | Tilskudd til statlige mottakere | 24 177 | 24 153
(-24) | 24 177
(0) | 24 177
(0) | 49 177
(+25 000) | 24 177
(0) |
1481 | | Klimakvoter | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 746 | 8 737
(-9) | 8 746
(0) | 8 746
(0) | 8 746
(0) | 8 746
(0) |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning | 306 300 | 0
(-306 300) | 100 000
(-206 300) | 306 300
(0) | 6 300
(-300 000) | 0
(-306 300) |
1482 | | Internasjonale klima-
og utviklingstiltak | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 82 686 | 82 614
(-72) | 82 686
(0) | 82 686
(0) | 82 686
(0) | 82 686
(0) |
| | Sum utgifter rammeområde
13 | 8 793 632 | 8 835 974
(+42 342) | 9 023 032
(+229 400) | 9 352 632
(+559 000) | 9 384 632
(+591 000) | 12 055 832
(+3 262 200) |
Inntekter rammeområde
13 (i tusen kroner) |
3595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | | | | | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing | 371 500 | 371 122
(-378) | 371 500
(0) | 371 500
(0) | 371 500
(0) | 371 500
(0) |
4400 | | Klima- og miljødepartementet | | | | | | | | | | | |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 1 628 | 1 626
(-2) | 1 628
(0) | 1 628
(0) | 1 628
(0) | 1 628
(0) |
4420 | | Miljødirektoratet | | | | | | | | | | | |
| 1 | Oppdrag og andre diverse inntekter | 1 401 | 1 399
(-2) | 1 401
(0) | 1 401
(0) | 1 401
(0) | 1 401
(0) |
| 4 | Gebyrer, forurensningsområdet | 34 587 | 34 557
(-30) | 34 587
(0) | 34 587
(0) | 34 587
(0) | 34 587
(0) |
| 6 | Gebyrer, fylkesmannsembetenes
miljøvernavdelinger | 27 752 | 27 725
(-27) | 27 752
(0) | 27 752
(0) | 27 752
(0) | 27 752
(0) |
| 7 | Gebyrer, kvotesystemet | 10 895 | 10 884
(-11) | 10 895
(0) | 10 895
(0) | 10 895
(0) | 10 895
(0) |
| 8 | Gebyrer, naturforvaltningsområdet | 4 618 | 4 614
(-4) | 4 618
(0) | 4 618
(0) | 4 618
(0) | 4 618
(0) |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 7 000 | 6 971
(-29) | 7 000
(0) | 7 000
(0) | 7 000
(0) | 7 000
(0) |
4429 | | Riksantikvaren | | | | | | | | | | | |
| 2 | Refusjoner og diverse inntekter | 4 152 | 4 148
(-4) | 4 152
(0) | 4 152
(0) | 4 152
(0) | 4 152
(0) |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 1 176 | 1 175
(-1) | 1 176
(0) | 1 176
(0) | 1 176
(0) | 1 176
(0) |
4471 | | Norsk Polarinstitutt | | | | | | | | | | | |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter | 10 368 | 10 358
(-10) | 10 368
(0) | 10 368
(0) | 10 368
(0) | 10 368
(0) |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting | 57 144 | 57 089
(-55) | 57 144
(0) | 57 144
(0) | 57 144
(0) | 57 144
(0) |
| 21 | Inntekter, Antarktis | 12 764 | 12 752
(-12) | 12 764
(0) | 12 764
(0) | 12 764
(0) | 12 764
(0) |
| | Sum inntekter
rammeområde 13 | 880 881 | 880 316
(-565) | 880 881
(0) | 880 881
(0) | 880 881
(0) | 880 881
(0) |
| | Sum netto rammeområde
Miljø | 7 912 751 | 7 955 658
(+42 907) | 8 142 151
(+229 400) | 8 471 751
(+559 000) | 8 503 751
(+591 000) | 11 174 951
(+3 262 200) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene inngått 21. november
2014.
Flertallet viser til at statsbudsjettet
for 2015 med den påfølgende avtalen forsterker klimaforliket og
løser viktige oppgaver i dag for å ruste Norge for fremtiden. Flertallet viser
til at det innføres et omsetningspåbud for bærekraftig biodrivstoff
til veitrafikken på 5,5 pst., som alene vil kutte årlige utslipp fra
transportsektoren i Norge med 200 000 tonn CO2. I
budsjettavtalen ble samarbeidspartiene også enige om fritak for
veibruksavgiften for biodiesel og halv veibruksavgift for lavinnblandet
bioetanol. Avgiftslettelsene forventes å gi store investeringer
i norske biodrivstoffanlegg. I tillegg til dette innføres det full
veibruksavgift på LPG og naturgass, noe som gjør biogass konkurransedyktig.
Statsbudsjettet som vedtas vil også gjøre ladebare hybridbiler
betydelig billigere i 2015. I tillegg til dette sier avtalen at
regjeringen skal utrede om GIEK og Eksportkreditts mandater kan
utvikles for å fremme økte investeringer i fornybar energi.
Flertallet mener at grepene som
tas i statsbudsjettet for 2015 med den påfølgende avtalen, er viktig
for å sikre overgangen til lavutslippssamfunnet og reduserer den
historiske sammenhengen mellom økonomisk vekst og utslippsvekst. Flertallet viser
til at statsbudsjettet og budsjettavtalen representerer et taktskifte
i norsk klima- og miljøpolitikk.
Flertallet viser til at budsjettforliket
mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen
fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til budsjettforliket
slik det fremkommer i Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) samt oversikt
over bevilgningsendringer slik det fremkommer under pkt. 3 i innstillingen.
Flertallet viser til at endringer
i forhold til budsjettforliket slik det fremkommer i tabellen under,
men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2
S Tillegg 1 (2014–2015), blir omtalt særskilt i denne innstillingen.
Tallene i kolonne 5 er iht. Innst. 2 S Tillegg
1 (2014–2015).
Rammeområde 13
Kap. | Post | Tekst | Prop 1 S (2014–2015) | Budsjettforlik H
FrP KrF V | H FrP KrF V |
| | | | | |
595 | 1 | Driftsutgifter | 254 900 000 | 254 654 000 (-246 000) | |
595 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 463 000 000 | 462 541 000 (-459 000) | |
1400 | 1 | Driftsutgifter | 213 181 000 | 212 966 000 (-215 000) | |
1400 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 069 000 | 72 983 000 (+11 914 000) | |
1400 | 70 | Frivillige miljøorganisasjonar og allmennyttige
miljøstiftelsar | 54 705 000 | 57 705 000 (+3 000 000) | |
1406 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 111 000 | 5 107 000 (-4 000) | |
1408 | 1 | Driftsutgifter | 14 200 000 | 14 187 000 (-13 000) | |
1409 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 362 000 | 27 334 000 (-28 000) | |
1410 | 21 | Miljøovervåking og miljødata | 165 625 000 | 190 444 000 (+24 819 000) | |
1410 | 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 167 647 000 | 167 484 000 (-163 000) | |
1410 | 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 200 576 000 | 200 375 000 (-201 000) | |
1410 | 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøforskning | 6 760 000 | 6 753 000 (-7 000) | |
1410 | 54 | Artsprosjektet m.m. | 29 850 000 | 29 820 000 (-30 000) | |
1420 | 1 | Driftsutgifter | 586 860 000 | 586 151 000 (-709 000) | |
1420 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 125 078 000 | 124 941 000 (-137 000) | |
1420 | 22 | Statlege vassmiljøtiltak | 183 940 000 | 253 740 000 (+69 800 000) | 249 740 000 (+65 800 000) |
1420 | 35 | Statlege tileigningar, nytt skogvern, kan overførast | 121 112 000 | 331 112 000 (+210 000 000) | |
1420 | 71 | (NY) Marin forsøpling | 0 | 10 000 000 (+10 000 000) | |
1420 | 76 | Refusjonsordninger | 93 000 000 | 63 000 000 (-30 000 000) | |
1420 | 78 | Friluftsformål, kan
overførast | 137 275 000 | 147 275 000 (+10 000 000) | |
1420 | 82 | Tilskot til truga arter og naturtypar, kan overførast | 33 439 000 | 53 439 000 (+20 000 000) | |
1420 | 85 | Naturinformasjonssentre, kan overførast | 47 720 000 | 49 720 000 (+2 000 000) | 53 720 000 (+6 000 000) |
1425 | 1 | Driftsutgifter | 12 803 000 | 12 788 000 (-15 000) | |
1425 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 072 000 | 26 041 000 (-31 000) | |
1429 | 1 | Driftsutgifter | 130 159 000 | 130 024 000 (-135 000) | |
1429 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 953 000 | 67 915 000 (-38 000) | |
1429 | 50 | Tilskudd til samisk kulturminnearbeid | 3 399 000 | 3 396 000 (-3 000) | |
1429 | 71 | Tilskot til freda kulturminne i privat
eige, kulturmiljø og kulturlandskap, kan overførast | 114 375 000 | | 119 354 000 (+4 979 000) |
1429 | 74 | Tilskot til fartøyvern, kan
overførast | 56 329 000 | 61 329 000 (+5 000 000) | 60 479 000 (+4 150 000) |
1429 | 75 | Tilskot til fartøyvernsenter, kan overførast | 6 726 000 | | 7 576 000 (+850 000) |
1432 | 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak | 65 487 000 | 80 423 000 (+14 936 000) | 75 444 000 (+9 957 000) |
1471 | 1 | Driftsutgifter | 213 872 000 | 213 666 000 (-206 000) | |
1471 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 66 160 000 | 66 090 000 (-70 000) | |
1472 | 50 | Overføringer til Svalbard miljøvernfond | 14 650 000 | 14 638 000 (-12 000) | |
1474 | 50 | Tilskudd til statlige mottakere | 24 177 000 | 24 153 000 (-24 000) | |
1481 | 1 | Driftsutgifter | 8 746 000 | 8 737 000 (-9 000) | |
1481 | 22 | Kvotekjøp, generell ordning, kan overførast | 306 300 000 | 0 (-306 300 000) | |
1482 | 1 | Driftsutgifter | 82 686 000 | 82 614 000 (-72 000) | |
| | | | | |
| | Sum utgifter rammeområde
13 | 8 793 632 000 | 8 835 974 000 (+42 342 000) | |
| | | | | |
3595 | 1 | Gebyrinntekter tinglysing | 371 500 000 | 371 122 000 (-378 000) | |
4400 | 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 1 628 000 | 1 626 000 (-2 000) | |
4420 | 1 | Oppdrag og andre diverse inntekter | 1 401 000 | 1 399 000 (-2 000) | |
4420 | 4 | Gebyrer, forurensningsområdet | 34 587 000 | 34 557 000 (-30 000) | |
4420 | 6 | Gebyrer, fylkesmannsembetenes miljøvernavdelinger | 27 752 000 | 27 725 000 (-27 000) | |
4420 | 7 | Gebyrer, kvotesystemet | 10 895 000 | 10 884 000 (-11 000) | |
4420 | 8 | Gebyrer, naturforvaltningsområdet | 4 618 000 | 4 614 000 (-4 000) | |
4420 | 9 | Internasjonale oppdrag | 7 000 000 | 6 971 000 (-29 000) | |
4429 | 2 | Refusjoner og diverse inntekter | 4 152 000 | 4 148 000 (-4 000) | |
4429 | 9 | Internasjonale oppdrag | 1 176 000 | 1 175 000 (-1 000) | |
4471 | 1 | Salgs- og utleieinntekter | 10 368 000 | 10 358 000 (-10 000) | |
4471 | 3 | Inntekter frå diverse tjenesteyting | 57 144 000 | 57 089 000 (-55 000) | |
4471 | 21 | Inntekter, Antarktis | 12 764 000 | 12 752 000 (-12 000) | |
| | | | | |
| | Sum inntekter rammeområde
13 | 880 881 000 | 880 316 000 (-565 000) | |
| | | | | |
| | Sum netto rammeområde
13 | 7 912 751 000 | 7 955 658 000 (+42 907 000) | |
Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde
13 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at utvikling av områder og rammebetingelser som fremmer gode levekår
er et kommunalt ansvar. Staten har gjennom de seneste årene bevilget
betydelige midler til utvikling av områder med særlige utfordringer.
De statlige bevilgningene til områdesatsingen i Groruddalen er om
lag 975 mill. kroner i perioden 2007–2014.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår å bevilge totalt ca. 123 mill. kroner over ulike budsjettposter
til områdeutvikling i Groruddalen i 2015.
Det foreslås bevilget 738,6 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
reduksjon på 4,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen er opptatt
av å ha en robust nasjonal geografisk infrastruktur for sjø og land. Komiteen har
merket seg at elektronisk tinglysing vil være den viktigste satsingen
for Kartverket i 2015, og at Kartverket vil arbeide videre med å
gjøre kart- og eiendomsdata lett og effektivt tilgjengelig.
Det budsjetteres med 371,5 mill. kroner på dette kapitlet
for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en reduksjon på 1,7
pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til
at gebyrene foreslås videreført til samme pris i 2015. Gebyrene
er basert på selvkostprinsippet.
Komiteen har merket seg at gebyrinntektene fra
Statens kartverk hittil har vært budsjettert på to poster, for henholdsvis
registrering av rettigheter i borettslag, og tinglysing i fast eiendom.
Regjeringen foreslår å slå sammen postene til en inntektspost. Komiteen støtter
dette.
Det budsjetteres med 25,7 mill. kroner på dette kapitlet
for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 68,1
pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Klima- og miljødepartementet:
Det foreslås bevilget 435,437 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
reduksjon på 12 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til
at klima- og miljøutfordringene er globale, og at Norge har teknologi,
kompetanse og kapital og kan yte viktige bidrag til klima- og miljøarbeidet
gjennom nasjonale og internasjonale tiltak. Komiteen mener
norsk klima- og miljøpolitikk må bygges på respekten for kunnskap,
føre-var-prinsippet og forvalteransvaret som hver generasjon har
på vegne av sine etterkommere.
Komiteen påpeker behovet for
effektiv og resultatorientert forvaltning av de tilgjengelige ressursene
på klima- og miljøområdet.
Komiteen mener at alle statsbudsjetter
må bidra til at Norge styrer mot lavutslippssamfunnet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener derfor departementene
må rapportere hvilke konsekvenser deres budsjettforslag har for
norske klimagassutslipp, og at utslippskonsekvenser av statsbudsjett synliggjøres
i hvert departements proposisjon.
Flertallet viser til forslag
fremsatt i Dokument 8:48 S (2013–2014), om at Stortinget ber regjeringen,
i forbindelse med kommende statsbudsjetter, legge frem et klimabudsjett
som viser hvordan regjeringen har tenkt å kutte utslipp fram mot
2020, 2030 og frem mot 2050, og hvordan budsjettet påvirker Norges
klimautslipp, og til innstillingen til denne, jf. Innst. 256 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har
merket seg at regjeringens forslag innebærer en reduksjon på 59,257
mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2014. Disse
medlemmer registrerer at i avtalen mellom regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti og Venstre reduseres dette kuttet med 15,0
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at alt planarbeid
nå legges under ett departement, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
(KMD). Dette vil sikre en mer helhetlig planprosess.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at regjeringen Solberg har flyttet planavdelingen fra Klima- og
miljødepartementet til det nye Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Disse medlemmer mener at arealforvaltning,
planarbeidet og forvaltningen av viktige områder i Norge er oppgaver
som handler om miljøvern og avveiningen mellom miljøvern og andre
interesser i forvaltningen. Planarbeidet og arealforvaltningen i
henhold til plan- og bygningsloven er også en viktig del av klimaarbeidet.
Flere sentrale oppgaver og ansvarsområder som Klima- og miljødepartementet
fram til årsskiftet 2014 har hatt i det samla miljøvernarbeidet,
er nå flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Disse medlemmer er bekymret for
om endringene i Klima- og miljødepartementet svekker totaliteten
i norsk klima- og miljøpolitikk, og om Klima- og miljødepartementet
i tilstrekkelig grad har innflytelse over viktige miljøpolitiske
valg i regjeringen.
Komiteen viser til
at tiltaket «Den naturlige skolesekken» er et viktig bidrag for
at skolene kan legge til rette for bruk av nærmiljøet og bruker
miljø og friluftsliv i undervisningen. Gjennom barnehage, skole
og fritidsordninger har de unike muligheter til å nå store og viktige
grupper med fysisk aktivitet.
Komiteen viser til at når barn
i tidlig alder lærer gleden ved daglig aktivitet ute, vil mange
av dem være aktive resten av livet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det foreslås at kap. 1400 post
62 styrkes med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås at kap.
1400 post 76 styrkes med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Forslaget skal styrke tilskudd til prosjekter eller tiltak i nærmiljøet
som blir drevet av lag, organisasjoner og privatpersoner, som kan
inngå i grunnskolens arbeid med den naturlige skolesekken.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne ønsker en opptrapping av tiltaket «den naturlige
skolesekken» med sikte på at alle skoler skal delta. Dette er en
strategisk viktig satsing både for å styrke naturfag og sette det
inn i en pedagogisk ramme som handler om miljø, bærekraft, menneskelig
påvirkning og klimaendringer.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der de samlede bevilgningene
til tiltaket over flere departementer er foreslått økt til 13,5
mill. kroner, og at det foreslås en økning på 5 mill. kroner over
Klima- og miljødepartementets budsjett.
Komiteen legger stor
vekt på den frivillige innsatsen som gjøres av engasjerte sjeler
i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Komiteen mener
det norske samfunnet ville vært fattigere uten de frivilliges initiativ
og engasjement. De frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelserrepresenterer en viktig
arena for samarbeid og har bidratt til å skape det samfunnet vi
har i dag.
Komiteen viser til at formålet
med tilskuddsordningen til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser er å legge til rette for et bredt folkelig engasjement
for miljøsaker.
Komiteen mener det er viktig
at frivilligheten vokser frem nedenfra og at den skal ha en selvstendig stilling
i samfunnet. Tilskuddsordningen skal stimulere til miljøaktivitet
lokalt, regionalt og nasjonalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der tilskuddet
til miljøorganisasjoner øker med 3 mill. kroner. Flertallet legger
stor vekt på den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer
i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Flertallet viser
til at formålet med tilskuddsordningen til frivillige miljøorganisasjoner
og allmennyttige miljøstiftelser er å legge til rette for et bredt
folkelig engasjement for miljøsaker. Flertallet mener
frivilligheten skal ha en selvstendig stilling i samfunnet, og at
tilskuddsordningen skal stimulere til miljøaktivitet lokalt, regionalt
og nasjonalt. Flertallet er derfor tilfreds med at
tilskuddet til frivillige miljøorganisasjoner og allmennnyttige
miljøstiftelser m.m. foreslås økt med 3 mill. kroner.
Flertallet foreslår å øke post
70 med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik
det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer
slik det følger av Innst. 2 S (2014–2015).
Flertallet foreslår at kap. 1400
post 70 bevilges med kr 57 705 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning
at de frivillige organisasjonene gjør en svært viktig jobb. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen er av en annen oppfatning
siden de i sitt forslag reduserer i bevilgningene til frivilligheten.
Friluftsorganisasjonene utfører et viktig samfunnsoppdrag ved å
legge til rette for aktivt friluftsliv for alle. Det er viktig at
midlene til organisasjonene styrkes, slik at de offensivt kan ivareta
sine oppgaver og styrke midlene blant annet til markering av Friluftslivets
år 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det foreslås at kap. 1400 post
70 styrkes med 5,3 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det foreslås at
kap. 1400 post 70 styrkes med 9,3 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
en rekke tiltak for å legge til rette for det brede miljøengasjementet
i befolkningen gjennom å opprettholde støtten til den naturlige
skolesekken (+ 1 mill. kroner), øke støtten til miljøorganisasjoner
og miljøstiftelser (6 mill. kroner), opprette et nytt miljøkompetanseprogram
for varehandelen og arbeidslivet (+10 mill. kroner), samt sette
av en egen aktivitetspott for å stimulere til lokalt miljøengasjement
(+30 mill. kroner).
Dette medlem viser videre til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår
å videreføre de vellykkede elementene av Framtidens byer-satsingen
(+ 30 mill. kroner). Alle summer er sammenlignet med regjeringens
budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at miljøbevegelsen spiller en viktig rolle
i arbeidet for å løse en rekke miljøutfordringer. Dette
medlem mener det bør stimuleres til et enda bredere frivillig
miljøengasjement og større kapasitet til å engasjere seg faglig
i miljøutfordringer og løsninger.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått en kraftig
økning i bevilgningene til dette formålet. Økningen skal gå til
grunnbevilgninger for å sikre forutsigbarhet og faglig kapasitet
i tråd med organisasjonenes egne prioriteringer. Norsk klimastiftelse
bør inn under ordningen og gis støtte i 2015.
Komiteen viser til at vern av
kulturminner er viktig for å forstå norsk kulturarv og historie. Komiteen mener
sikring og beredskap av våre 180 tette trehusmiljøer og 28 stavkirker
trenger et felles løft. Komiteen påpeker at fredete
og verneverdige eiendommer ofte har engasjerte eiere som
passer godt på vår felles kulturarv. Det er likevel umulig for den
enkelte eier alene å være forberedt på storbrann.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, er fornøyd med at regjeringen ved
økt satsing på brannsikring under kap. 1429 Riksantikvaren med 20
mill. kroner, er med på å bedre rammevilkårene for private eiere
av kulturminner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er
enig i at brannsikring av kulturarven må ha høy prioritet. Disse
medlemmer mener det er uheldig at regjeringen ikke har klart
å finansiere en satsing på brannsikring uten å svekke Riksantikvarens tilskuddsposter
og arbeidet med å nå 2020-målene for kulturminneforvaltningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets alternative budsjett der støtten til å ta vare på kulturminner
og bevare håndverkskompetanse økes over flere budsjettposter, med
til sammen 60 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at Norge har syv steder på UNESCOs liste
over verdens kultur- og naturarv. I 2004 fikk Norge sitt første
kulturlandskap på listen – Vegaøyan. Vestnorsk fjordlandskap er
det første naturområdet Norge har fått på listen.
Dette medlem ønsker å styrke
forvaltningen av disse områdene, og viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative statsbudsjett der det er foreslått en økning i tilskuddet
til forvaltning av kulturminner og verdensarvområder. Dette
medlem mener også at Norge bør arbeide for å fremme flere
områder som kandidater til verdensarvlisten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen der tilskuddet til skogplanting øker til
15 mill. kroner. Flertallet ønsker å presisere at
det er viktig at riktig treslag brukes på det enkelte sted i skogplanting. Flertallet ber
derfor regjeringen sikre at tilskuddene til skogplanting over kap.
1400 post 21 ikke kan benyttes til planting av utenlandske treslag som
sitkagran, og gjøre en vurdering av om bruk av norsk gran på Vestlandet
og nord for Saltfjellet er forenlig med hensynet til biologisk mangfold.
Flertallet foreslår å øke post
21 med 11 914 000 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor
vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1
(2014–2015).
Flertallet foreslår at kap. 1400
post 21 bevilges med kr 72 983 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at FNs klimapanel har i lang
tid vært tydelige på at planting av skog er positivt for klimaet.
Gjennom klimaforliket som ble inngått i 2012, ble tilplanting av
skog på nye arealer derfor gjort til en viktig del av norsk klimapolitikk.
Rapporten utarbeidet av bl.a. Miljødirektoratet «Planting av skog
på nye arealer som klimatiltak – egnede arealer og miljøkriterier»
(m26-2013) gir en omforent, faglig anbefaling av hvilke arealer som
egner seg for planting etter en avveining mellom hensynet til klima,
naturmangfold og andre miljøverdier og næring. Disse medlemmer har
merket seg at rapporten gir også råd til departementene om hvilke
miljøkriterier som bør ligge til grunn for planting av skog på nye
arealer som klimatiltak, samt hvilke virkemidler som må til for
at slik planting skal bli gjennomført.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
videre til at det kun bør tildeles offentlig støtte til planting
av skog på nye arealer som klimatiltak, dersom arealene som vurderes
for tiltaket er i samsvar med et sett med miljøkriterier, som tar
hensyn til økosystemet og landskapsbildet, natur- og kulturverdiene
i området og muligheten for å utøve friluftsliv. Disse medlemmer viser
til at etablering av skog og treslagsskifte kan påvirke arealene
som tilplantes, også utenfor områdene som plantes til. Tilplanting
av gran og innførte bartrær kan i større eller mindre grad føre
til spredning av treslagene til annen skog og åpent kulturlandskap. Disse
medlemmer har merket seg at det i dag brukes betydelige
midler til å hindre spredning av og til å fjerne sitkagran som har
spredd seg fra plantasjer fra skogreisingen på 1900-tallet til verneområder.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett og finansinnstillingen, hvor det er foreslått
å øke bevilgningene til skogplanting med 8 mill. kroner over LMDs
budsjettramme.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at tilskuddene til skogplanting
over kap. 1420 post 21 kun bør gå til planting der de aktuelle treslagene
forekommer naturlig i området, og dermed ikke benyttes til planting
av fremmede treslag, herunder norsk gran på Vestlandet og nord for
Saltfjellet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Miljøpartiet De Grønne viser til at de konkrete effektene
av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp, vokser.
Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på
areal og natur i Norge. I en slik utvikling blir det nødvendigvis
mer krevende for KLD å ivareta sin oppgave med å bevare norsk natur i
samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål
og internasjonale forpliktelser.
Disse medlemmer mener det er
dårlig samsvar mellom dette og regjeringens forslag til statsbudsjett,
som kutter både departementets driftsbevilgning og den samlede kapasiteten
til Klima- og miljødepartementet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det allerede i 2013 i en faglig rapport fra Miljødirektoratet,
Landbruksdirektoratet og Skog og landskap ble dokumentert hvordan
man kan tilplante minst 50 000 dekar per år over en 20-årsperiode
med akseptable effekter for naturmangfold og andre miljøverdier.
Den faglige utredningen presenterte et helhetlig opplegg for hvordan
tiltaket kan gjennomføres i praksis, herunder kriterier for prioritering
av egnede arealer. Utredningen anbefalte en bevilgning på 15 mill.
kroner til tiltaket i oppstartsåret. Det faglige grunnlaget var
på plass slik at oppstart kunne funnet sted allerede i 2014.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt forslag avsetter 3 mill. kroner i 2015 som starten på en
treårig pilotfase, blant annet begrunnet i at man skal høste erfaring
med klimaeffekten ved skogplanting før tiltaket oppskaleres. Dette
medlem mener det ikke er behov for en slik pilotfase, da
tiltaket er svært godt faglig utredet og at midlene i stedet burde
gå til direkte skogplanting.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der det foreslås at kap. 1400 post 21 styrkes
med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne mener det er viktig at riktig treslag brukes på det
enkelte sted i skogplanting. Dette medlember derfor regjeringen sikre at eventuelle tilskudd
til skogplanting ikke kan benyttes til planting av fremmede treslag,
herunder norsk gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, men kun
til planting med samme treslag etter hogst på skogarealer der de
aktuelle treslagene forekommer naturlig i området.
Dette medlem viser til at det
i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett derfor foreslås en
kraftig økning i KLDs driftsbudsjett. Det foreslås at økte overføringer
skal gå til et løft for å styrke miljøforvaltningen for å kartlegge
og stoppe tap av biologisk mangfold, gjennomføre naturmangfoldloven, følge
opp vanndirektivet, utvikle kompetanse og sikre bærekraftig arealbruk
over hele landet.
Komiteen mener at
Difis rolle i å sikre at miljøhensyn og livssykluskostander tas
hensyn til i offentlige anskaffelser er viktig.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets alternative budsjett der det foreslås bevilget 10 mill.
kroner til satsingen under kap. 540 post 1.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås at det settes av til sammen 1 mrd. kroner til en
storstilt satsing på klimaforebygging og klimakompetanse i kommunene, fordelt
på tre ulike poster på Klima- og miljødepartementets budsjett.
Dette medlem viser til at det
for det første foreslås at det etableres en ny post 63 under kap. 1400,
som skal finansiere etableringen av stillinger som klima- og miljørådgivere,
og som skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og
andre miljøtiltak i kommunene. I tillegg foreslås det avsatt 100
mill. kroner over kap. 1400 post 21, som skal gå til nasjonale og
regionale fellestiltak og kompetansebaser som skal hjelpe kommunene
med å gjennomføre klimahandlingsplaner o.l. Det tredje leddet i
en slik satsing er foreslått finansiert over et nytt kapittel på
Klima- og miljødepartementets budsjett ved navn «Ekstraordinære
kostnader til klimaforebygging og klimakostnader». Her foreslås
det avsatt ytterligere 400 mill. kroner.
Dette medlem viser til at hensikten
er at kommuner som har et spesielt stort behov for investeringer
i ny infrastruktur og andre klimatilpasningstiltak, skal få hjelp
av staten. De årlige bevilgningene til formålet som er tenkt finansiert
over dette kapitlet, bør etter hvert trappes opp til flere milliarder.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til sitt alternative budsjett der det foreslås
å opprette en ny post med midler til å styrke kompetansen i handels-
og tjenestenæringene for å inkludere miljø i innkjøpskompetanse
og kundeveiledningskompetanse.
Dette medlem foreslår videre
at dagens bevilgning på «Områdesatsing i byer» økes fra 10 til 700
mill. kroner. Dette medlem foreslår at økningen skal
finansiere storsatsing på bærekraftige lokalmiljøer, med økt biomangfold,
flere grøntområder, attraktive sosiale byrom etter modell fra bl.a. Grorudalssatsingen
og miljøbydelen Brøset i Trondheim. Alle byer og tettsteder med
over 10 000 innbyggere skal ha en områdesatsing, og alle tettsteder skal
kunne søke om midler.
Dette medlem viser til at Norge
påvirker verdens fotavtrykk mye mer enn de fleste andre land gjennom
høyt forbruk og stor eksport av klimagassutslipp gjennom petroleumssektoren. Dette
medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås betydelig økt støtte til internasjonale organisasjoner
som arbeider for å løse miljøutfordringene.
Dette medlem viser videre til
at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett foreslår økte
bevilgninger til AMAP, som er den viktigste delen av samarbeidet
i Arktisk råd, og at det også foreslås en økning til det internasjonale
arbeidet for å støtte konkrete miljøtiltak og fremme av bærekraft
i næringslivet gjennomført av sivilsamfunn og internasjonale organisasjoner.
Dette medlem viser også til at
det i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslås
en kraftig økning til informasjons- og kampanjearbeid om miljøvennlig
forbruk.
Dette medlem viser til at bevilgningen
til byutvikling, lokalt miljøvern og universell utforming er
redusert med 9 mill. kroner og overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjett, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette medlem er
uenig med regjeringen i at Klima- og miljødepartementet ikke skal
arbeide aktivt med bærekraftig byutvikling og lokalt miljøvern.
Nedbyggingen og overføringen av oppgavene svekker miljøkompetanse
som trengs for å stoppe skadelig nedbygging av viktig norsk natur. Dette
medlem ønsker en kompetanseoppbygging på dette området innenfor
Klima- og miljødepartementets budsjetter, og viser til Miljøpartiet
de Grønnes alternative statsbudsjett der bevilgningene over denne
posten økes.
Det foreslås 2,024 mill. kroner på dette kapitlet for
2015, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til saldert budsjett
2014.
Det budsjetteres med 5,111 mill. kroner på dette kapitlet
for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 23,7
pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til
at Norge har en stolt sjøfartstradisjon som strekker seg helt fra
vikingtiden, og som er en av de største skipsnasjonene i verden. Den
posisjonen har Norge fremdeles, med en næring som skaper store verdier
for det norske samfunnet samtidig som skipsfarten kan være en alternativ
og svært miljøvennlig transportform. Komiteen er derfor
opptatt av at Sjøfartsdirektoratet medvirker til at norsk maritim
næring er minst like miljøeffektiv som alternative transportformer
gjennom gode tekniske og operasjonelle forhold, for å forebygge
unødig forurensning og andre miljøskader.
Komiteen viser til at miljøvennlig
skipsfart er viktig for å oppnå målsettingen om å overføre mer gods
fra veg til sjø og bane.
Komiteen viser til nasjonale
og internasjonale mål om at reduksjon i utslipp av SO2, NOx og andre klimagasser
vil stå sentralt i direktoratets arbeid, samt tiltak for å fjerne
miljøtrusler i skipenes ballastvann.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen der man ber regjeringen sørge for at alle
kommende fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi og/eller
lavutslippsteknologi når teknologien tilsier dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets alternative budsjett der det foreslås styrket satsing
på miljøvennlig skipsfart både gjennom økte tilskudd til Transnova,
økt satsing på nullutslippsferjer, samt økt tilskudd til å utvikle
effektive og miljøvennlige godsruter på jernbane og sjø.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne ønsker å etablere et samarbeidsprosjekt for bærekraftig
skipsfart der flere aktører bør være involvert.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
de Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått en kraftig
økning på kap. 1407 for å sette i gang et slikt prosjekt.
Det foreslås bevilget 14,2 mill. kroner på dette kapitlet
for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 12,7
pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2014–2015) Klima- og miljødepartementet, og sluttar seg
til det framlagte forslag.
Komiteen viser til at Statens
strålevern si fremste oppgåve er å styrkje forvaltning og rådgivingsverksemd
under Klima- og miljødepartementet sitt ansvarsområde. Dette omfattar
forvaltning og kartlegging av radioaktivt avfall og avfallsstraumar. Arbeidet
med å bidra til at utslepp av radioaktive stoff blir unngått eller
minimert frå dei ulike kjeldene er sentralt, i tillegg til arbeid
med miljøutfordringar i nord- og polarområda, vurdering av norsk
oppfylling av OSPARs mål, formidling og beredskap.
Komiteen viser til at midlane
i 2015 vil mellom anna verte brukte til oppfølging og tilsyn med verksemder
som har løyve etter avfallsforskrifta om radioaktive utslepp etter
forureiningslova. Vidare skal Strålevernet undersøke om også andre
verksemder treng tilsvarande løyve – dette gjeld blant anna prosessindustri
og gruvedrift. Det vil òg bli arbeidd med å auke deponikapasitet
for radioaktivt avfall, med spesiell fokus på deponiløysingar for
alunskifer.
Komiteen viser til at det vert
i 2015 sett i gang ein ekstra innsats for å sikre god forankring
og gjennomføring av planverk for miljøforvaltninga for å følgje
opp konsekvensane av ei atomhending. Posten dekkjer utgifter som
Statens strålevern har til lønn og godtgjersler for fast og mellombels
tilsette. Vidare dekkjer posten utgifter knytte til oppdragsverksemd, ordinære
driftsutgifter og utgifter knytte til etaten si samla utgreiings-
og rådgivingsverksemd på området radioaktiv forureining i det ytre
miljøet.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett
der det er foreslått å styrke arbeidet mot radioaktiv forurensning
med 3 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 27,362 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
reduksjon på 0,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til
at marin bioprospektering kan bli en viktig del av en større satsing
på bioøkonomi, og MAREANO har viktig erfaring og metodikk som kan
brukes i en utvikling av et større program for marin bioprospektering.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til sitt alternative statsbudsjett der bevilgningen
til MAREANO er foreslått økt med 5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 635,601 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
reduksjon på 0,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen merker seg
at regjeringen viderefører de samlede bevilgningene til miljøforskning
og miljøovervåking på omtrent samme nivå som i fjor. Komiteen mener
det er behov for å styrke den kunnskapsbaserte forvaltningen av
norske miljø- og naturverdier. Komiteen mener innsatsen
til miljøvernforskning og miljøovervåking må reflektere de store
utfordringene Norge står ovenfor på miljøområdet. Komiteen viser
til at Stortinget blant annet har vedtatt et mål om å stanse tap
av biologisk mangfold i Norge innen 2020.
Komiteen mener miljøforskningsinstituttene utfører
en god og viktig jobb for å bedre kunnskapsgrunnlaget om norsk natur
og miljøutfordringer og løsninger. De bidrar også til næringsutvikling
innen bioøkonomi og naturressursutnyttelser med lavere økologisk
fotavtrykk.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås å styrke basisbevilgningene til miljøforskningsinstituttene
betydelig. Økningen skal i hovedsak gå til å finansiere instituttenes
egne SIP/SIS og samarbeid med næringsliv som kan bidra til det grønne
skiftet og bærekraftig bruk av norske naturressurser.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en kraftig
økning i tilskuddene til internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning,
en økning på fem mill. kroner for å styrke Artsdatabanken, og en
økning på 10 mill. kroner til nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene.
Dette medlem viser til at det
blant annet trengs flere nasjonale forskningsprogrammer med fokus
på blant annet klimaendringer, luft- og støyforurensning og ferskvannsøkologi.
Dette medlem viser til at det
i Miljøpartiet de Grønnes alternative budsjett også foreslås en
økning i bevilgningene til GenØk – Senter for biotrygghet, og en
økning på 10 mill. kroner i Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene.
I tråd med forslag om økte basisbevilgninger, økt forskning på natur
og miljø og flere nasjonale oppgaver for miljøinstituttene, øker
også behovet for infrastrukturtiltak.
Komiteen mener et
sterkt kunnskapsgrunnlag er viktig for å sikre mer effektive planprosesser,
og til å informere om beslutninger om effektene på natur- og naturmangfold
slik at disse reduseres.
Komiteen merker seg at det fortsatt
er mangelfull og dårlig kunnskap om mange arter, naturtyper og økosystemer,
og et behov for å øke kunnskapen om biosystematikk. Komiteen peker
på at Artsprosjektet og Miljødirektoratets arbeid med naturtypekartlegging
bidrar til å få på plass viktig kunnskap om dette saksfeltet.
Komiteen vil understreke at all
natur i Norge skal forvaltes kunnskapsbasert, og at økt kunnskap
er nøkkelen til å føre en miljøpolitikk som bygger på forvalteransvaret. Komiteen har
registrert at kun 25 pst. av norsk natur er kartlagt, og at det
trengs et nasjonalt kunnskapsløft for naturen.
Komiteen viser til at Artsdatabanken
og Miljødirektoratet i dag har kompetanse til å utarbeide et økologisk
grunnkart for Norge. Komiteen vil understreke at
økt kunnskap om norsk natur vil gjøre planprosesser mer effektive
og redusere konfliktnivået i utbyggingssaker. Komiteen mener
den samfunnsøkonomiske gevinsten av økt kunnskap og økt kartlegging
av norsk natur vil være betydelig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at samarbeidspartiene i budsjettavtalen øker bevilgningen
til post 21 med 24 819 000 kroner, til 190 444 000 kroner. Økningen
øremerkes kartlegging av truede arter og naturtyper.
Flertallet foreslår at kap. 1410
post 21 bevilges med 190 444 000 kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner
om at for å stoppe tapet av naturmangfold, må vi ha kunnskap om
naturen. Tre av fire verdifulle naturområder er ikke kartlagt, og dette
medlem mener derfor det trengs et løft for kartleggingen
av norsk natur.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der det settes av 85 mill. kroner
til en storstilt satsing på å kartlegge norsk natur, og en økt innsats
for å bekjempe arter som ikke hører hjemme i norsk natur. Videre
foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke støtten til Artsdatabanken.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at tre av fire verdifulle naturområder
i Norge er ikke kartlagt. Dette medlem mener det
er nødvendig å starte arbeidet med å etablere et «økologisk
grunnkart» innen 2020, slik at denne kunnskapen kan gjøres tilgjengelig.
Kostnaden for dette er anslått til 700 mill. kroner.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å starte opptrappingen
med en bevilgning på 74 mill. kroner i 2015.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det også foreslås å sette
av penger til en smarttelefonapplikasjon, som gjør det mulig å samle
inn miljødata fra befolkningen, samt utveksle informasjon om andre
tjenester.
Det foreslås bevilget 2 557,908 mill. kroner
på dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er
en reduksjon på 8,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til
at Miljødirektoratet er Klima- og miljødepartementets rådgivende
og utøvende fagorgan innen klima, naturforvaltning og forurensning. Komiteen viser
videre til at Miljødirektoratet er helt sentralt for å gjennomføre
den nasjonale politikken og for å få satt i verk konkrete tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at Prop. 1 S (2014–2015) legger opp til en bevilgning på 2 557, 908
mill. kroner. Dette er en reduksjon på 249, 259 mill. kroner sammenlignet med
saldert budsjett for 2014. Disse medlemmer har merket
seg at reduksjonen blant annet omhandler drift, statlige vannmiljøtiltak,
statlige tilsagn for båndlegging av friluftsområder, tiltak i verneområder
og skogvern.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne mener Miljødirektoratets kapasitet må økes betydelig
i årene framover for å trappe opp viktig arbeid med å stoppe nedbygging
av verdifull norsk natur, iverksette tiltak og strategier for å
stoppe tapet av naturmangfold og redusere mengden miljøgifter i
norsk natur og mat.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der posten for spesielle driftsutgifter
foreslås økt med 85 mill. kroner. Økningen foreslås fordelt på faglige
prosjekter innen skogvern, marin verneplan, verneplaner og nasjonalparker,
samt følge opp naturmangfoldloven. 50 mill. kroner foreslås til
å forberede utlysning av prosjekter for CO2-rensing
i tungindustrien.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at budsjettposten til forebyggende og konfliktdempende tiltak
i rovviltforvaltninga er styrket med rundt 3,5 mill. kroner i regjeringens
forslag til budsjett for 2015. Hoveddelen av midlene på posten fordeles
til landets 8 rovviltnemnder, og nemndene har hele tiden hatt anledning
til å nytte midlene til omstilling. Omstilling er derfor ikke noe
nytt tiltak, men omfanget av omstilling har variert en god del mellom
år og praksisen har vært ulik mellom nemndene. Til forskjell fra
de senere år, er det i regjeringens forslag til budsjett øremerket
7 mill. kroner til omstilling som skal forvaltes av Miljødirektoratet.
Dette for å sikre at deler av midlene prioriteres til omstilling,
som er et ønske og viktig tiltak i prioriterte rovviltområder med
store og langvarige tap av beitedyr. Omstilling er frivillig og bidrar
til opprettholdelse av landbruk også i rovviltområder.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er godt fornøyd med de tiltak regjeringen
har satt i gang for å nå bestandsmålene og for å redusere konfliktnivået
i rovviltforvaltningen. En høy beredskap for uttak av rovvilt som
gjør eller kan gjøre skade på beitedyr, og uttak av resterende lisensfellingskvoter
så langt det er praktisk mulig, er trolig noen av årsakene til den
reduksjonen i tap beitenæringen nå opplever. Ifølge en pressemelding
fra Klima- og miljødepartementet fra 12. november 2014, er det en nedgang
på 19 pst., eller 400 saueeiere, som har søkt erstatning i forhold
til samme tid i fjor. Det totale antallet sau og lam som er søkt
erstattet, er gått ned med om lag 10 600 dyr på landsbasis, noe
som betyr 20 pst. reduksjon sammenlignet med forrige beitesesong.
Disse medlemmer viser også til
at beslutningen om ikke å anke Krokann-dommen, samt at Miljødirektoratet
nå vil gjøre en ny vurdering i 77 erstatningssaker som er søkt omgjort,
også vil bidra til å dempe konflikten mot en viktig næring for distriktene.
Disse medlemmer vil peke på at
en styrking av de regionale rovviltnemndenes rolle var et viktig punkt
i rovviltforliket av 2011. Alle de konkrete punktene i forliket
om å styrke nemndene er fulgt opp. Fram til 12. november 2014 har
denne regjeringen endret kun 1 av 26 påklagde saker (4 pst.), mens det
i perioden fra 2011 og fram til oktober 2013 ble endret 6 av 47
saker (13 pst.). På samme måte var begrepet «skadepotensial» sentralt
i rovviltforliket. Tydeliggjøringen av vilkår og kriterier som kom
i brev av 9. juli 2014 fra regjeringen følger godt opp dette punktet
fra forliket.
Disse medlemmer er også godt
fornøyd med at regjeringen varsler to saker til Stortinget i 2015,
en evaluering av ulvesonen og en om bestandsmål for ulv i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til St.meld. nr. 15 (2003–2004) Rovvilt i norsk natur og behandlingen
av den, samt rovviltforliket på Stortinget våren 2011, hvor det
ble lagt stor vekt på forebygging og konfliktdemping.
Disse medlemmer mener det er
viktig at dette arbeidet fungerer etter forutsetningene. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen følger opp tidligere vedtak i Stortinget, og påser
at tilskuddsordningen stimulerer til redusert tap og konflikter.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
sterkt bekymret for den belastningen som rovdyrbestandene har på
både næringsvirksomhet og livskvalitet. Norge trenger utmarksnæringene
for å opprettholde et aktivt landbruk i hele landet og for å utnytte
naturressursene best mulig.
Dette medlem understreker at
lisensjakta er rovviltforlikets hovedvirkemiddel for bestandsregulering
av jerv og bjørn, jf. rovdyrforlikets pkt. 2.2.10 og 2.2.12. På
begge artene har uttaket de siste årene vært langt under de fastsatte
kvotene. Dette medlem viser i den sammenheng til
lisensjakten høsten/vinteren 2014, hvor det ble satt en kvote på
9 bjørn, mens det ble skutt 2. I 2013 ble kvoten satt til 18 bjørn,
og det ble skutt 2. Når det gjelder jerv, ble det i 2014 satt en
kvote på 145, mens det ble tatt ut 37. Dette betyr at mindre enn
20 pst. av bjørnekvoten og mindre enn 30 pst. av kvoten på jerv
ble tatt ut i 2013. Dette medlem mener derfor at
det er sterkt påkrevet å forbedre lisensjakta, og viser i den forbindelse
til Representantforslag 8:23 S (2013–2014). Det er særlig behov
for å utvide jakttidene og gjøre jakta mer ubyråkratisk for lisensjegerne.
Dette medlem viser til at Miljødirektoratet selv
anså lisensjakten på bjørn som så mislykket at en ifølge pressemelding
datert 13. november 2013 åpnet for et ekstraordinært uttak nå i
vår. Etter årets jervejakt ga Miljødirektoratet i pressemelding
datert 18. februar 2014 uttrykk for at det er et potensial for å
gjøre lisensjakten mer effektiv. Dette medlem mener
at en utvidet jakttid på dagen og en utvidet lisensjaktperiode på
2 uker for bjørn og 3 uker for jerv bedre vil kunne bidra til at
lisenskvoten tas ut.
Dette medlem viser til at dagens
system krever at lisensjegere vest for Glomma må ta seks telefoner
før kl. 13 hver jaktdag, for å registrere seg som lisensjeger. I
tillegg kommer sms-varsling og skjema for lisensjakt. Brudd på disse
rutinene kan føre til anmeldelse. Dette medlem forstår
godt at mange jegere på bakgrunn av dette kvier seg for å delta
i lisensjakta.
Dette medlem viser til at manglende
uttak under ordinær lisensjakt øker presset på uttak i yngelfredningsperioden
og på bruk av metoder for uttak som er kontroversielle, blant annet
hiuttak og helikopterjakt. Dette medlem anser dette
som uheldig.
Dette medlem legger til grunn
at det ikke skal utvikles en praksis hvor Miljødirektoratets budsjett
skal bli styrket for å gjøre oppgaver som er tillagt rovviltnemndene,
slik regjeringen nå foreslår i forbindelse med bevilgningen til
omstillingsmidler. Rovviltnemndenes rolle og myndighet er fastsatt
i rovviltforliket av 2011, hvor det står i pkt. 2.1.1. at:
«Rovviltnemndene har ansvaret for rovviltforvaltningen
innenfor sin region. Nemndene har myndighet til selv å fastsette
forvaltningsplan, til å fordele midler til forebyggende og konfliktdempende
tiltak.»
Dette medlem mener derfor at
midler bevilget under kap. 1420 post 73 skal disponeres av rovviltnemndene
i sin helhet.
Dette medlem mener at det er
behov for økte midler til rovvilttiltak, og viser til sitt alternative
budsjett der det foreslås å øke potten med 10 mill. kroner ut over
regjeringens forslag. I henhold til regjeringens forslag skal 7
mill. kroner av midlene også dekke omstillingstiltak, som er et
nytt tiltak. Det medfører at regjeringens forslag innebærer en reell
nedgang på 3,5 mill. kroner til de tiltakene posten hittil har dekket.
Dette medlem viser til at posten
dekker en rekke viktige tiltak i rovviltforvaltningen, som akutte tiltak
i beitesesongen, kompensasjon for jegere som driver skadefelling,
tidlig nedsanking, radiobjeller osv. Det er ønskelig at det blir
rom for å sette i gang mer omfattende tiltak enn det som lar seg
gjøre i dag.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at en politikk som tar sikte på alltid
å ta ut hele kvoten under lisensjakta vil medføre en beskatning
langt utover det biologisk holdbare med den kvotefastsettelsen som
praktiseres i dag. Dette medlem viser til at hvis
en slik målsetting vedtas, må regjeringen sikre at framtidige kvoter ikke
blir like høye som i dag, slik at vi unngår at den faktiske beskatningen
økes.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en betydelig
økning i bevilgningene til risikoreduserende tiltak i rovviltforvaltningen. Dette
medlem mener at dagens erstatningsordning for rovdyrtap
bør legges om til en konfliktdempende modell der kompensasjon gis
for risiko ved rovdyr i beiteområder.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
opptatt av å legge til rette for økt miljøbevissthet hos forbrukerne,
i næringslivet og offentlige organisasjoner, og viser til Senterpartiets
alternative budsjett der det foreslås at kap. 1420 post 77 styrkes
med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke arbeidet
med miljøvennlig forbruk.
Komiteen mener at
friluftsliv gir gode opplevelser og bedre folkehelse. Friluftsliv
har stor helsefremmende betydning, og det bidrar til at enda flere utøver
friluftsliv jevnlig. Personer som deltar aktivt i friluftsliv får
også et engasjement for å ta vare på natur og miljø. Folk ønsker
å være mer aktive, og 6 av 10 oppgir at de vil bruke nærområdet
og naturen dersom de skal bli mer aktive. Særlig viktig er det at barn
og unge oppdager gleden ved friluftsliv og gis ferdigheter til å
utøve friluftsliv.
Komiteen viser til at folkehelseutfordringene er
en stor kostnad for samfunnet og fører til redusert helse, trivsel
og livskvalitet for mange mennesker. Komiteen mener
at samfunnet må legge til rette for at det blir lettere å være fysisk
aktiv i hverdagen. Komiteen mener et viktig tiltak
vil være å satse mer på friluftsliv for å bedre folkehelsen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene, der post 78
Friluftslivsformål øker med 10 mill. kroner, til 147,275 mill. kroner. Flertallet vil
fordele økningen med 3 mill. kroner til friluftslivets år, fra 22,5
mill. kroner til 25,5 mill. kroner. Videre 2 mill. kroner til Skjærgårdstjenesten,
fra 20,2 mill. kroner til 22,2 mill. kroner, 2 mill. kroner til
tilrettelegging for funksjonshemmede i friluftsområder, fra 23,07
mill. kroner til 25,07 mill. kroner og 3 mill. kroner til driftsstøtte
til friluftsorganisasjoner, fra 24,5 mill. kroner til 27,5 mill.
kroner.
Flertallet foreslår å øke post
78 med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik
det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer
slik det følger av Innst. 2 S (2014–2015).
Flertallet foreslår at kap. 1420
post 78 bevilges med kr 147 275 000.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås at kap.
1420 post 78 styrkes med 15,7 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at å gjøre friluftslivsområder tilgjengelig for alle er å verdsette
folks behov for fritid og tilgang til naturopplevelser, og viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man foreslår
å øke støtten til dette sammenlignet med regjeringens forslag. I
tillegg foreslår man å øke satsingen på å fremme friluftsliv og
fysisk aktivitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at presset på natur- og friluftslivsområder er økende, og det
er stadig flere utbyggingssaker til behandling i hele landet. Støtte
til oppkjøp av by- og tettstedsnære områder gir mye aktivitet. Disse medlemmer er
av den oppfatning at dette er et viktig og grunnleggende tiltak
i videre arbeid med tilrettelegging og å øke antall aktivitetstiltak
i nærmiljøet.
Disse medlemmer vil legge til
rette for friluftsliv i og ved byer og tettsteder ved å gjøre grønnstrukturen
i disse områdene allment tilgjengelige.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen forsere arbeidet
med kartlegging og verdisetting av friluftsområder.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene
til statlig tilrettelegging, oppkjøp og båndlegging av friluftsområder
med 36,2 mill. kroner utover regjeringens forslag til statsbudsjett.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett
der det foreslås å etablere en nasjonal plan for kjøp av friluftsområder,
nye nasjonalparker og verneområder og skogvern for å sikre naturmangfold
og befolkingens tilgang på natur og friluftsareal. Det foreslås
en styrking av tilskuddene til på kap. 1420 post 34 på 50 mill.
kroner, samt etablering av en ny post med tilskudd til kommuner
for sikring av viktige natur- og friluftsområder. Dette medlem foreslår
i sitt alternative budsjett at det settes av 300 mill. kroner på
en slik post i 2015.
Komiteen mener at
flere områder bør gjøres universelt utformet slik at de kan brukes
av alle. Komiteen er særlig opptatt av at flere friluftsområder innbyr
til aktivitet for barn og unge og fungerer som sosiale møteplasser,
slik det legges opp til i friluftsrådenes arbeid med friluftsporter.
I et folkehelseperspektiv er det særlig viktig å stimulere til økt
gå-aktivitet, og komiteen støtter opp om Sti-satsinga
i regi av turistforeninger og friluftsråd som et hovedtiltak i Friluftslivets
år 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, er av den oppfatning at
friluftsområdene må tilrettelegges og forvaltes slik at de er innbydende
og lett tilgjengelige. God adkomst og skilting er avgjørende. Videre
trengs det gode turveier, og de mest brukte områdene må ha toaletter
og renovasjonsordninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene
til friluftslivsformål med 44,7 mill. kroner utover regjeringens
forslag til statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne mener det
er viktig at vi allerede i planleggingen av en vei, sikring og tilrettelegging
for allmenheten i naturen, boligutbygging eller andre naturinngrep,
har kunnskap om og kan ta hensyn til de viktigste områdene for biomangfold.
Disse medlemmer mener at kunnskapsgrunnlaget
om hvilke friluftsområder som er viktige, må styrkes. Derfor må
det pågående arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftsområder
forseres. Gjennom arealplanlegging og allemannsretten ivaretas størstedelen
av norsk natur for friluftsliv.
Disse medlemmer ønsker å legge
til rette for en database som et verktøy for kommunene i deres planprosesser. Disse
medlemmer mener det er viktig at vi allerede i planleggingen
av en vei, ved sikring og tilrettelegging for allmenheten i naturen, boligutbygging
eller andre naturinngrep, har kunnskap om og kan ta hensyn til de
viktigste områdene for biomangfold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett og finansinnstillingen der det er
foreslått å bevilge 50 mill. kroner til kartlegging av natur (ny
post).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
at regjeringen bør legge fram en oversikt over hvilken natur som
ikke er gitt et tilstrekkelig vern i nasjonalparkene, og fremme
forslag til hvilke nasjonalparker utover de hvor arbeidet er igangsatt,
som bør opprettes. Denne oversikten bør komme i handlingsplanen
for naturmangfold, som bør legges fram som en stortingsmelding.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at regjeringen foreslår å redusere innsatsen på å støtte tiltak
i verneområder som sikrer områdene, er konfliktdempende og legger til
rette for og engasjerer befolkningen. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår
å øke bevilgningen til tiltak i verneområder, og foreslår også økte
tiltak til videre arbeid med verneplaner og nasjonalparker, inkludert
en prosess for nasjonalpark i Østmarka.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner for å sette i gang arbeidet
med nye nasjonalparker.
Komiteen ber regjeringen
sette av midler til autorisering av nasjonalparksenter knyttet til
Færder nasjonalpark.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Miljøpartiet De Grønne mener Norge har en særegen posisjon
internasjonalt med mange vernede vassdrag. Stortinget har gjennom
fire verneplaner vernet 388 vassdrag. Andre typer verneområder og
nasjonalparker har dokumentasjonssenter for å formidle erfaringene
med vern. Sentrale myndigheter bør nå samarbeide om å løfte fram kvalitetene
og opplevingsverdiene i de enestående vernede vassdragene våre.
Det kan gjøres gjennom et nasjonalt senter, knyttet til ett av de
mest besøkte objektene. Disse medlemmer mener et
slikt dokumentasjonssenter vil være interessant for reiselivet, og
for undervisning og forskning, og mener derfor regjeringen bør vurdere
å opprette et dokumentasjonssenter også i forbindelse med vassdragsvern.
Disse medlemmer er kjent med
at det finnes planer for et nasjonalt senter for vernede vassdrag ved
Nasjonal turistveg, Gaularfjellet, i Gaular kommune, i Sogn og Fjordane.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår
å sikre naturinformasjonssenter på Runde, samt støtte til norsk
laksesenter sine fire enheter i Tana, Namsos, Lærdal og Mandal,
og til et nytt nasjonalt senter for verna vassdrag i Gaular.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett
der det foreslås å øke bevilgningene til nasjonalparksentre og andre
naturinformasjonssentre.
Komiteen viser til
at skogen gir mange økosystemtjenester. Den har økonomisk verdi
for skogbruksnæringa, betydning som karbonlager, for klimatilpasning,
som leveområder for arter og for folks friluftsaktiviteter og rekreasjon.
Norge har stor variasjon av skogtyper, også skogtyper som er sjeldne
internasjonalt. Skogens robusthet, variasjon og helse er avgjørende
for å sikre økosystemtjenester som f.eks. klimareguleringsfunksjoner.
50 prosent av artene som i norsk rødliste for arter 2010 er klassifisert
som truede eller nær truede, lever i skog (1 838 arter).
Komiteen viser til at for å ta
vare på norsk naturmangfold må skogen forvaltes riktig, og disse hensynene
må balanseres. Økt skogvern er, sammen med gode miljøhensyn i skogbruket,
avgjørende for å sikre norsk naturmangfold.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil understreke at Norge har et rikt og særegent naturmangfold,
som man har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Dette
flertallet mener det er viktig å sikre at truede
arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig beskyttelse, slik
at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet.
Flertallet har merket seg at
om lag 2,6 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet
dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge.
I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av
de truede artene. Ved evalueringa av norsk miljøpolitikk i 2011
pekte OECD på det lave omfanget av skogvern.
Flertallet vil understreke behovet
for å øke skogvernet. Et økt skogvern vil være avgjørende for å
nå målene Norge har sluttet seg til under Konvensjonen for biologisk
mangfold. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom
samarbeidspartiene der tilskuddet til nytt skogvern (ny post 35)
økes med 210 mill. kroner, til 331 mill. kroner. Dette sikrer at
skogvernet videreføres på et høyt nivå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at behovet
for skogvern er stort. Det er i dag vernet bare 2,7 prosent av den
produktive skogen, mens forskerne mener vi trenger å verne minst
10 prosent. Arbeidet med skogvern skjer i hovedsak ved frivillig
skogvern på privat grunn, og ved vern av skog eid av Statskog SF
og av Opplysningsvesenets fond.
Disse medlemmer viser til at
skogen fyller mange viktige funksjoner som må ivaretas i et langsiktig
perspektiv gjennom å sikre vern og bærekraftig forvaltning av våre
unike skoger. Naturmangfold, friluftsliv, økosystemtjenester og
ulike næringsinteresser er blant de områder som blir berørt gjennom hvordan
vi forvalter våre skogarealer, både nasjonalt og internasjonalt.
Disse medlemmer viser til at
det er i skogen leveområder for mange ulike arter finnes. Over halvparten
av våre kjente arter, og nær halvparten av alle truede arter, lever
i skogen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en strategi for
å øke skogvernet i Norge.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen
til frivillig skogvern med 228 mill. kroner utover regjeringens
forslag til statsbudsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker
betydningen av at verneprosessen er åpen, praktisk gjennomførbar
og respekterer at det i mange sammenhenger dreier seg om privat
grunn. Frivillig skogvern har blitt en tillitsbasert ordning, som
må opprettholdes på samme nivå som tidligere for å sikre forutsigbarhet
for grunneierne. Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der det foreslås at kap. 1420 post 35 styrkes
med 220 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er oppsiktsvekkende at regjeringen Solberg ikke følger opp den
rød-grønne regjeringens forslag til opptrappingsplan for bevilgninger
til frivillig skogvern, men at det tvert imot foreslås å kutte støtten
med to tredjedeler sammenlignet med 2014.
Dette medlem vil minne om Erna
Solbergs lovnad før hun tok over som statsminister: «I skogen lever
60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene.
Vi må derfor trappe opp skogvernet», sa Solberg i august 2013. I
motsetning til statsministeren, så følger Sosialistisk Venstreparti
opp gode intensjoner med konkret prioritering, og dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det derfor
foreslås å øke potten med 310 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at dagens nivå på skogvernbevilgningene
er altfor lave til å sikre tilstrekkelig vern av viktige naturverdier
og trudede arter i norsk natur. Dette medlem mener
at det bør lages en plan for opptrapping av skogvernet som sørger
for at 10 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet i løpet
av ti år. Vern av den mest artsrike og diverse skogen i Norge er
det viktigste grepet for å stoppe tap av naturmangfold.
Dette medlem mener en tilnærming
gjennom statlig vern, frivillig vern, sertifiseringsordninger, makeskifter
med Statskog og en aktiv næringspolitikk kan skape grobunn for ny
næringsutvikling. Dette medlem mener at Statskog
ikke skal kompenseres ved vern av statens skog.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative budsjett der det foreslås en økning på 378
mill. kroner til skogvern, sammenliknet med regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at regjeringen som et innsparingstiltak
har kuttet i bevilgningene til arbeid med prioriterte arter og utvalgte
naturtyper. Posten er videreført på omtrent samme nominelle nivå,
men dette skyldes at det er flyttet 7 mill. kroner fra post 21 i tilknytning
til fjellrevarbeidet. Dette medlem viser til at fjellreven
er en kritisk truet art, og at arbeidet for å bevare fjellreven
bør styrkes. Samtidig bør dette ikke skje på bekostning av det øvrige
arbeidet med prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Dette medlem påpeker
at det spesielt haster med aktiv skjøtsel eller andre typer tiltak
som medvirker til å ta vare på eller gjenopprette økologiske funksjonsområder
for prioriterte arter.
Komiteen viser til
at Norge har et mål om å stanse tapet av biologisk mangfold innen
2020. Det trengs fremdeles sterk innsats på dette feltet. For de mest
trua artene og naturtypene trengs det redningsaksjoner for å hindre
tap av arter.
Komiteen vil understreke at ca.
2 000 arter i Norge er truet, og at mange arter trenger en aktiv
redningsaksjon for å overleve i norsk natur. Blant disse finnes
arter som fjellrev, hubro, snøugle og elvemusling. Per i dag er
bare fem naturtyper og åtte arter vedtatt prioritert av Kongen i
statsråd.
Komiteen forutsetter at arbeidet
for å sikre disse artenes overlevelse videreføres, og viser til
at dette er aktuelle kandidater til å bli prioriterte arter etter
naturmangfoldloven. Komiteen mener det er behov for
å styrke innsatsen for å bevare truede arter i Norge.
Komiteen viser til Innst. 2 S
(2014–2015), og det vedtak som der ble fattet om at regjeringen
bes om å fremme en stortingsmelding med en handlingsplan for naturmangfold
i 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der tilskuddet
til arbeidet med truede naturtyper øker med 20 mill. kroner, til
53,439 mill. kroner.
Flertallet foreslår å øke post
82 med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik
det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer
slik det følger av Innst. 2 S (2014–2015).
Flertallet foreslår at kap. 1420
post 82 bevilges med kr 53 439 000.
Flertallet viser også til budsjettavtalen
der man ber regjeringen legge frem en nasjonal handlingsplan for
naturmangfold som en stortingsmelding.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at kunnskap om hvor de truede artene lever og hvordan de skal
tas vare på, er avgjørende for å kunne vurdere tiltak. Satsing på
kartlegging og overvåking, med tilgjengeliggjøring av kunnskap bl.a.
gjennom «Artskart» og «Naturbasen» må videreføres og styrkes. Disse
medlemmer mener at det pågående arbeidet med kartlegging
og verdsetting av natur er en viktig del i arbeidet med å ivareta
norsk natur og trua arter.
Disse medlemmerviser
til sitt alternative budsjett hvor de styrker overføringen til Artsdatabanken
kap. 280 post 51 med 3 mill. kroner og 50 mill. kroner til kartlegging
av natur og miljø kap. 1420 post 29.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets alternative budsjett som øker støtten til arbeidet
med trua arter og naturtyper med 33 mill. kroner sammenlignet med
regjeringens budsjettforslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at påvirkning av vannmiljøet i all hovedsak skyldes vannføringsregulering,
sur nedbør, forurensning fra landbruk og spredt avløp, samt fremmede
arter.
Flertallet viser til at det er
behov for å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltningsplaner
i forbindelse med innføringen av EUs vanndirektiv. Flertallet er
opptatt av å bidra til at vi får en mer samordnet og helhetlig vannforvaltning.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom de fire samarbeidspartiene hvor arbeidet innen vannforvaltning
styrkes med 15 mill. kroner.
Flertallet foreslår å øke post
22 med 65,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til
budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor
vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1
(2014–2015).
Flertallet foreslår at kap. 1420
post 22 bevilges med 249 740 000 kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at det er behov for å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for
regionale vannforvaltningsplaner i forbindelsen med implementeringen
av EUs vanndirektiv.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1420 post 22
styrkes med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
økt satsing for å fremme rene fjorder. Da må oppryddingen av helse-
og miljøfarlige stoffer i grunn og bunn i sjø og vann fortsette
å trappes opp, slik at nye prosjekter kan igangsettes, og dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti øker støtten
til dette i sitt alternative budsjett.
Dette medlem peker videre på
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker støtten
til bedre vannressursforvaltning.
Komiteen viser til
at villaksbestanden er truet i mange lakseelver rundt om i landet
og mange laksebestander har allerede gått tapt. En rekke menneskeskapte
påvirkninger utgjør en trussel mot enkeltbestander av laks. Komiteen viser
til at rømt oppdrettsfisk og lakselus regnes som de mest alvorlige truslene
mot laksen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, har merket seg debatten om årsakssammenhenger
bak nedgangen i den norske villaksstammen. For å kunne treffe effektive
tiltak må ulike lakseinteresser og andre samfunnsaktører sammen
finne de gode løsningene. En forutsetning er da at det finnes egnede
møteplasser og samarbeidsarenaer, og at avgjørelser i både store
og små villakssaker baseres på et oppdatert kunnskapsgrunnlag.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
bevilger derfor 4 mill. kroner til prosjekter under post 85, som
kan bidra til god forvaltning av villaksen, og viser til at det
spesielt er behov for dette i Tanaelven. Prosjektene realiseres
gjennom etablering av Stiftelsen Norsk Laksesenter (NLS) eller gjennom
det eksisterende villakssenteret i Namsos.
Dette flertallet viser til budsjettavtalen mellom
samarbeidspartiene der post 22 økes fra 183,94 mill. kroner til
249,74 mill. kroner.
Dette flertallet påpeker at 5
mill. øremerkes tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris
i Rana-regionen, 6 mill. kroner til lakseovervåkning og 5 mill.
kroner til andre tiltak mot Gyrodactylus salaris.
Dette flertallet foreslår å øke
post 85 med 6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til
budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor
vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1
(2014–2015).
Dette flertallet foreslår at
kap. 1420 post 85 bevilges med 53 720 000 kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at
kap. 1420 post 22 styrkes med 10 mill. kroner utover regjeringens
forslag, til kalking.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der post 22
økes fra 183,9 mill. kroner, til 253 740 000 kroner. Flertallet påpeker
at 20 mill. kroner skal øremerkes arbeidet med bygging av laksesperre
i Driva. Formålet er å utrydde lakseparasitter fra den viktige lakseelva.
Flertallet foreslår:
«Bestillingsfullmakter:
Kap. 1420 post 22 statlige vannmiljøtiltak forhøyes
med 30 mill. kroner fra 15 mill. kroner i Prop. 1 S (2014–2015),
slik at samlet ramme blir 45 mill. kroner. Økningen på 30 mill.
kroner skal gå til oppstart av byggingen av fiskesperre i Driva.
Samlet ramme på bestillingsfullmakter blir etter dette
vedtaket følgende:
IX
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet
i 2015 kan gjere bestillingar av materiell o.l. utover gitte løyvingar,
men slik at samla ramme for nye bestillingar og gammalt ansvar ikkje
overstig følgjande beløp:
Kap | Post | Nemning | Samla ramme |
| | | |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 22 | Statlege vassmiljøtiltak | 45,0 mill. kroner |
| 31 | Tiltak i verneområde | 3,0 mill. kroner» |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett og finansinnstillingen der det foreslås
å øke bevilgningene utover regjeringens forslag til vannmiljøtiltak over
kap 1420 post 22 med 35 mill. kroner til oppstart av laksesperren
i Driva og 35 mill. kroner til post 22.1 tilskudd til kalking.
Disse medlemmer vil presisere
at tilskuddet til kalking skal gå til å forbedre kalkingen i eksisterende elver,
i nye sideelver til disse og i nye vassdrag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at
kap. 1420 post 22 styrkes med 30 mill. kroner utover regjeringens
forslag, til laksesperre i Driva.
Dette medlem mener det er viktig
å styrke det lokale klimaarbeidet, og viser til Senterpartiets alternative
statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1420 post 61 styrkes med
10 mill. kroner utover regjeringens forslag, til klimatilpasningstiltak
i kommunene.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der det foreslås at kap. 1420 post 85 styrkes
med 6 mill. kroner utover regjeringens forslag, som støtte til villakssentrene
i Tana, Namsos, Lærdal og Mandal.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative
statsbudsjett der det foreslås en kraftig økning i bevilgningen
til vannmiljøtiltak post 22 og post 70.
Dette medlem viser til at Norge
ligger langt etter med implementeringen av vanndirektivet, og at dette
etterslepet må hentes inn ved å styrke arbeidet med å bedre den
økologiske vanntilstanden i Norge. Økningen skal blant annet finansiere
mer bruk av kalking og oppstart av arbeidet med laksesperre i Driva,
samt andre tiltak for å bedre situasjonen for villaksbestandene
i norske lakseelver. Dette medlem peker på at blant
annet lakselus og rømt laks utgjør en betydelig trussel mot villaksen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at marin forsøpling utgjør en trussel mot det marine miljø
og kan føre til betydelige skader på marint dyreliv. I Norge utgjør
forsøpling og opphopning av plast på strender, langs kysten og på
havbunnen et hurtigvoksende miljøproblem.
Flertallet viser til at det i
budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene øremerkes 10 mill. kroner
til tiltak mot marin forsøpling.
Flertallet foreslår å opprette
en ny post 71 Marin forsøpling med en bevilgning på 10 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer
i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik
det følger av Innst. 2 S (2014–2015).
Flertallet foreslår at kap. 1420
ny post 71 bevilges med kr 10 000 000.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til å starte arbeidet
med en egen plan for marine nasjonalparker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der tilskuddet
til våtmarkssentre og sjøfuglesentre øker med 2 mill. kroner. Flertallet viser
til at kystlandskapet og naturen langs kysten og særlig samspillet
mellom sjøfugl og havet er et område som er altfor lite undersøkt,
og vil derfor styrke Runde Miljøsenter med 2 mill. kroner.
Flertallet foreslår å øke post
85 med 6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik
det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer
slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).
Flertallet foreslår at kap. 1420
post 85 bevilges med kr 53 720 000.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett
det det foreslås å øke bevilgningene over postene 39, 69 og 79 i
kap. 1420 med til sammen 250 mill. kroner. Dette medlem viser
til at økt innsats på disse områdene blant annet bør rettes mot
opprydding av forurenset sjøbunn og andre giftutslipp, der det er
det behov for svært store investeringer.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en økning
i støtten til Avfall Norge sin kampanje «Hold Norge rent», samt
økt støtte til naturfaglige organisasjoner.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne mener det er viktig å utvikle våre verdensarvområder
og kulturlandskap i en bærekraftig retning.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått en økning
på 5 mill. kroner på post 81 «Verdensarvområde, kulturlandskap og
verdiskaping naturarv». Den økte bevilgningen er rettet mot resultatområde
1 Naturmangfold og å gi arbeidet et formål i tillegg til de tre
som man har i dag. Det nye formålet er å stoppe tapet av naturmangfold
i verdensarvområder og kulturlandskap gjennom aktiv skjøtsel og
gjennomføring av kartlegging og tiltak for utvalgte naturtyper og
trua arter i disse områdene.
Dette medlem mener videre at
dette skal knyttes arbeidet med verdiskaping basert på naturarven,
slik at dette skjer i synergi og ikke i motstrid.
Det foreslås 86,253 mill. kroner på dette kapitlet for
2015, som er en reduksjon på 15,5 pst. i forhold til saldert budsjett
2014.
Det foreslås bevilget 77,475 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
reduksjon på 8,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til
at kapitlet om vilt- og fisketiltak omhandler utgifter til vilt-
og fisketiltak og deler av fiskeforvaltningen, primært rettet mot
livskraftige elver og innsjøer, mangfoldige skoger og storslåtte
fjellandskap. I tillegg omhandler kapitlet her også aktivt friluftsliv
gjennom tilrettelegging for jakt og fiske.
Komiteen mener det er viktig
at bruken av midlene skjer i dialog med brukerne og lokal og regional
fiske- og viltforvaltning. Komiteen mener at allmenhetens
tilgang til jakt og fiske er viktig, og at friluftsliv og naturopplevelser
fremmer livskvalitet, rekreasjon og god helse.
Komiteen vil peke på at Norge
er heldig stilt med variert, frodig og ren natur, og at det er nødvendig
å bevare landets sterke tradisjoner for jakt, fiske og friluftsliv.
Komiteen mener det er viktig
å medvirke til produktivitet og mangfold i bestandene av laksefisk, og
videreføre allmennhetens tilgang til fiske, friluftsliv og naturopplevelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at aktive og faglig dyktige
jegere spiller en helt avgjørende rolle i norsk viltforvaltning.
Gjennom godt regulert jakt blir en faglig fastsatt kvote tatt ut
på en slik måte at vi kan beholde og bygge opp sunne bestander av
vilt. Jakt har også en viktig kulturell rolle, og den er en viktig næringsvei
gjennom salg av jaktrett og kjøtt.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Bjørneparken
rovdyrsenter i Flå fekk autorisasjon som rovviltsenter 12. november
2012. Senteret har ei viktig oppgåve i å formidle fagleg, sakleg,
nøytral og heilskapleg kunnskap om dei fire store rovdyra. Denne kunnskapen
er viktig for å dempe konfliktnivået mellom rovdyr og utmarksinteresser.
Dette fleirtalet viser til at
rovviltforliket har stort fokus på konfliktdemping, og Bjørneparken rovdyrsenter
har ei viktig oppgåve i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at av reduksjonen i kap. 1425 skyldes
5,6 pst. (4,7 mill. kroner) nettoordningen for merverdiavgift som
ikke medfører redusert aktivitetsnivå. Resterende reduksjon skyldes
nedgang i inntektene fra fiskeavgiftene, jf. omtale under kap. 5578
post 72 i Prop. 1 S (2014–2015).
Disse medlemmer viser til at
ordningene med innbetaling av jegeravgifter og fiskeavgifter er veletablerte
ordninger. Offentlig avgift som et vilkår for å drive jakt ble innført
i jaktloven av 1951. Det er nå lovfestet i viltloven og laks- og
innlandsfiskeloven at avgiftene skal gå inn i viltfondet og fiskefondet
og nyttes til forvaltning av vilt og fisk.
Disse medlemmer viser til at
det i 2002 ble gjort en endring i fiskeavgiften ved at den ble sløyfet for
fiske etter innlandsfisk. Den eksisterer fortsatt for fiske etter
anadrom fisk, og fiskefondet er for 2015 budsjettert med 15,6 mill.
kroner. Viltfondet er budsjettert med 74,9 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at fiskeravgiften ble fjernet for innlandsfisk i 2002. Dette
medlem kan i likhet med fiskere ikke se at det er noen grunn
til å pålegge jegerne en avgift for å finansiere oppgaver som bør
dekkes over statsbudsjettet. Jegeravgiften går i dag til forvaltningstiltak
som kommer viltet og allmennheten til gode, som tilrettelegging
og forskning, både lokalt, regionalt og sentralt.
Dette medlem viser til at i tillegg
til jegeravgiften, betaler jegerne også fellingsavgift for elg, hjort
og villrein. Fellingsavgiften for villrein går til Viltfondet. For
elg og hjort er det kommunene som får pengene. Dette medlem viser
til at disse avgiftene må avløses av direkte statlig finansiering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
å øke støtten til fiskeformål.
Det foreslås bevilget 554,166 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
økning på 0,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen peker på
at Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltningen og
Klima- og miljødepartementets rådgivende og utøvende faginstans for
forvaltning av kulturminner, kulturmiljø og det kulturhistoriske
i landskapet.
Komiteen viser til
at vern av kulturminner er viktig for å forstå norsk kulturarv og
historie, og merker seg at arbeidet med brannsikring av tette trehusmiljø
og stavkirker er styrket. Kunnskap om og opplevelse av vår felles
kulturarv styrker identitetsfølelsen og tilhørighet til fellesskapet,
og er viktig også i et generasjonsperspektiv.
Komiteen viser til at Riksantikvaren
har en rådgivende funksjon overfor annen offentlig forvaltning,
allmennheten og næringslivet, og skal stimulere eiere og næringsliv
til økt verneinnsats og verdiskaping. Riksantikvarens virkemidler
skal også stimulere til at kulturminner og kulturmiljø blir tatt
i bruk i utvikling av lokalsamfunn og som grunnlag for næringsutvikling,
blant annet gjennom en særskilt satsing fram til 1. halvår 2016
for å bygge opp kommunal kompetanse gjennom byantikvarstillinger.
Komiteen viser videre til at
Riksantikvaren har ansvaret for å gjennomføre den statlige kulturminnepolitikken,
og har i den sammenheng et overordnet kulturminnefaglig ansvar for
arbeidet til regionale styresmakter for kulturminnene.
Komiteen mener Riksantikvaren
utfører en god og viktig jobb for å bedre kunnskapsgrunnlaget om
fredete og vernede kulturminner og kulturmiljøer. Et sterkt
kunnskapsgrunnlag er viktig for å sikre mer effektive prosesser,
og til gode beslutningsgrunnlag som sikrer at kulturminneverdier
ikke går tapt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at langsiktig fartøyvern er viktig for å ta vare på Norges
flytende maritime historie, og at norsk fartøyvern i stor grad baserer
seg på frivillighetens innsats og initiativ. Flertallet viser
til at fartøyvernet styrkes med 4,15 mill. kroner i budsjettavtalen
mellom samarbeidspartiene.
Flertallet viser til at Norge
har et nasjonalt mål om at fredede bygninger, anlegg og fartøy skal ha
et ordinært vedlikehold innen 2020. Sentralt i dette arbeidet står
fartøyvernsentrene. Flertallet viser i den forbindelse
til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene hvor post
75 Tilskudd til fartøyvernsentrene styrkes med 850 000 kroner til 7,576
mill. kroner.
Flertallet viser til at Norge
har et mål om at fredete og særlig verdifulle kulturminner, kulturmiljø og
kulturlandskap i privat eie skal være satt i stand til ordinært
vedlikeholdsnivå innen 2020. Flertallet viser i den
forbindelse til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene
hvor tilskuddet til post 71 Tilskudd til fredete kulturminner i
privat eie og kulturmiljø og kulturlandskap styrkes med 4,979 mill. kroner
til 119,354 mill. kroner.
Flertallet foreslår å øke post
71 med 4 979 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett,
slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte
budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).
Flertallet foreslår at kap. 1429
post 71 bevilges med 119 354 000 kroner.
Flertallet foreslår å øke post
74 med 4 150 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett,
slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte
budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2014–2015).
Flertallet foreslår at kap. 1429
post 74 bevilges med kr 60 479 000.
Flertallet foreslår å øke post
75 med 850 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik
det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer
slik det følger av Innst. 2 S (2014–2015).
Flertallet foreslår at kap. 1429
post 75 bevilges med kr 7 576 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det i riksantikvarens budsjett er gjort store kutt på enkelte av
postene. Tilskuddet til tekniske og industrielle kulturminner er
foreslått redusert med 8,4 mill. kroner. Dette kombinert med at
det nå er flere anlegg som får støtte vil føre til at det vil kunne
få store konsekvenser for kulturminnevernet.
Disse medlemmer er bekymret for
at de 10 prioriterte anleggene i bevaringsprogrammet for tekniske
og industrielle kulturminner og de fem anleggene som er inkludert
i programmet i ettertid, ikke vil bli vedlikeholdt, og være på et
«ordinært vedlikeholdsnivå» som planlagt med det budsjettet som
regjeringen har lagt fram.
Disse medlemmer har videre merket
seg at post 21er økt med 30,2 mill. kroner. Dette skal bl.a. gå
til styrking av arbeidet med brannsikring av tette trehusmiljø og
stavkirker. Av denne økningen er 26,5 mill. kroner overføring fra
postene 70, 71, 72, 73, 74, 77, 79 som er tilsvarende redusert. Disse medlemmer er
bekymret for at en reduksjon på post 71 «tilskudd til freda kulturminner
i privat eie og kulturmiljø og kulturlandskap» har blitt redusert
med 6 mill. kroner, og at dette vil gjøre at det nasjonale målet
om at fredede og andre særlige verdifulle kulturminner, kulturmiljø
og kulturlandskap i privat eie ikke blir satt i stand til ordinært
vedlikeholdsnivå innen 2020.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge en egen sak
til Stortinget, hvor den redegjør for status for ivaretakelse og
vedlikehold av kulturminner, verneverdige gjenstander og objekter
i Norge. Regjeringen bes i den sammenheng fremme forslag til tiltak
som sikrer en større forutsigbarhet for hvordan vi bedre kan ivareta
viktige kulturminner og kulturmiljø.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til det vellykkede
arbeid som er gjennomført når det gjelder bevaringsprogrammene for
stavkirker og ruiner. Disse medlemmer mener videre
at det nå er naturlig at denne innsatsen suppleres med et nytt bevaringsprogram
for særlig viktige, automatisk fredede steinkirker. Disse medlemmer presiserer
at disse bygningene er unike kulturminner og bærere av lokale tradisjoner,
historie og identitet. Sammen med sitt inventar og sin øvrige utsmykning
utgjør de umistelige kulturskatter, både lokalt og nasjonalt. Disse
medlemmer minner om at automatisk fredede kirker bygget
i stein har større geografisk spredning i Norge enn stavkirkene,
og at det også er flere av dem.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at det knytter seg særlige behov
til Stavanger domkirke og Bergen domkirke – som vil måtte restaureres
for flere hundre millioner kroner i de nærmeste årene. Disse medlemmer mener
at det er helt naturlig at staten bidrar finansielt til dette løftet,
selv om hoveddelen av kostnadene vil måtte bæres av de to kommunene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet peker
på at Riksantikvaren spiller en avgjørende rolle i det norske kulturminnevernet,
særlig når det gjelder den delen av kulturminnebestanden som er
fredet eller fredningsverdig. Dette medlem mener
at tilskuddsordningene må styrkes kraftig i 2015-budsjettet og at
innsatsen må holdes på et betydelig høyere nivå inntil 2020-målene
er nådd.
Dette medlem har merket seg at
regjeringen i sitt budsjettforslag tapper flere viktige tilskuddsposter
på Riksantikvarens budsjett, og overfører midler til post 21 (spesielle
driftsutgifter). Dette medlem er kritisk til grepet
og viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett langt
på vei foreslår å rette opp dette.
Dette medlem peker på at det
kulturminnearbeidet som utøves av primærkommunene er avgjørende
for helheten i norsk kulturminneforvaltning. Selv om kulturminnevernets
forankring i primærkommunene har blitt styrket de siste årene, er
det fortsatt behov for sterkere innsats. Dette medlem viser
derfor til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås
å doble den statlige innsatsen på det lokale kulturminnearbeid som
skjer i kommunene.
Dette medlem viser til at kap.
1429 post 70 bl.a. er rettet mot tilskudd til mindre private tiltak
(arkeologi), og at tilskudd i mange tilfeller vil kunne dempe uheldige
konflikter hvor det nasjonale og fylkeskommunale kulturminneregimet
kan komme i vanry i offentligheten. Dette medlem minner også
om at ordningen med finnerlønn ligger til denne posten. Dette
medlem minner om at et stadig voksende miljø av metallsøkere
i Norge kan gjøre det aktuelt å styrke denne ordningen.
Dette medlem viser til at tilskudd
til fredede kulturminner i privat eie er en strategisk viktig post når
det gjelder den nasjonale målsettingen om at alle fredede bygninger
i 2020 skal ha ordinært vedlikeholdsnivå. Dette medlem viser
videre til at Finansdepartementet/Klima- og miljødepartementet i brev
av 30. oktober 2014 opplyser:
«De siste tallene vi har tilgjengelig om tilstanden til
fredete bygninger i privat eie viser at 41 pst. av disse bygningene
har et ordinært vedlikeholdsnivå. 41 pst. har behov for moderate
utbedringer og for 18 pst. er det nødvendig med store utbedringer.
På usikkert grunnlag kan det anslås et økt bevilgningsbehov til
bevaringsprogrammet for fredete bygninger i privat eie på i størrelsesorden
120 mill. kroner pr. år til og med 2020.»
Med bakgrunn i regjeringens utvetydige signal om
at dagens bevilgningsnivå er utilstrekkelig, foreslår dette
medlem i sitt alternative budsjett en styrking av posten.
Dette medlem viser til at Industrianleggenes Fellesråd
i forbindelse med regjeringens store kutt i posten rettet mot teknisk-industrielle
kulturminner, har bedt om at 2014-nivået opprettholdes. Dette medlem støtter
dette.
Dette medlem viser derfor til
sitt alternative budsjett der det foreslås å styrke denne satsingen,
slik at regjeringens forslag til kutt blir reversert, og samtidig
øker noe for å kompensere for prisstigning.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der det foreslås at kap. 1429 samlet styrkes
med 130 mill. kroner fordelt på post 60 som styrkes med 4 mill.
kroner utover regjeringens forslag. Videre styrkes kap. 1429 post
70 med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag, kap. 1429 post
71 med 21,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag, kap. 1429
post 72 med 11 mill. kroner ut over regjeringens forslag, kap. 1429
post 73 med 40 mill. kroner ut over regjeringens forslag, kap. 1429
post 74 med 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag, kap. 1429
post 75 med 2,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag, kap.
1429 post 79 med 18 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at i tillegg
foreslår Senterpartiet å gi merverdiavgiftkompensasjon til private
eiere av fredede kulturminner som gjennomfører antikvarisk vedlikehold,
og foreslår til dette en ny post 82 på kap. 1429, hvor det i det
alternative budsjettet bevilges 50 mill. kroner.
Dette medlem vil videre peke
på det store behovet for skatte- og avgiftsincentiver rettet mot private
eiere av fredede og verneverdige bygninger.
Dette medlem fremmer dermed følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
permanent ordning med merverdiavgiftskompensasjon knyttet til antikvarisk
vedlikehold, rettet mot eiere av bygninger som er fredet etter kulturminneloven
eller regulert til vern etter plan- og bygningsloven.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer
i eiendomsskatteloven som fritar alle eiere av bygninger som enten
er fredet etter kulturminneloven eller regulert til vern etter plan-
og bygningsloven.»
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag
til andre modeller for skatte- og avgiftslettelser som kan bidra
til jevnt, godt vedlikehold av bygninger som enten er fredet etter
kulturminneloven eller regulert til vern etter plan- og bygningsloven.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som øker støtten
til kulturminner over flere budsjettposter for bl.a. å bevare håndverkskompetanse.
I tillegg foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett at støtten til Verdensarvsenter Vega økes.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett
der det er foreslått en øremerket bevilgning over Riksantikvarens
budsjett til sikring av bryggebebyggelsen i Trondheim.
Det foreslås 5,328 mill. kroner på dette kapitlet for
2015, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til saldert budsjett
2014.
Det foreslås bevilget 65,487 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
økning på 3,0 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen vil peke
på at målet med Norsk kulturminnefond er at det skal legge til rette
for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og utvikling
av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer. Ordningen
skal stimulere til økt verneinnsats fra eiere og næringsliv, og
til mer effektive samarbeidsformer mellom offentlige og private aktører. Komiteen viser
til at kulturminner og kulturmiljø representerer store verdier både
for den enkelte og for samfunnet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at prosjekt som fremmer verdiskaping og aktivitet i lokalsamfunnet
skal prioriteres, og at dette er tildelinger som igjen utløser private
midler eller betydelig egeninnsats.
Flertallet viser til at det er
et stort behov for ivaretagelse av kulturminner i Norge, og at etterslepet
er stort.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom samarbeidspartiene der tilskuddet til kulturminnevern styrkes
med 9 957 000 kroner, til 75,444 mill. kroner.
Flertallet foreslår å øke post
50 med 9 957 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett,
slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte
budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).
Flertallet foreslår at kap. 1432
post 50 bevilges med 75 444 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Kulturminnefondet også
bør åpnes for tildeling til kirkebygg, ettersom mange av våre kirker
har historier tilbake til middelalderen og ikke omfattes av andre
støtteordninger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Norsk kulturminnefond har blitt en stadig viktigere aktør
i det norske kulturvernet, og at fondet spiller en viktig rolle
i den statlige innsatsen for å nå 2020-målene for kulturminnevernet.
Dette medlem mener omorganiseringen
av Norsk kulturminnefond bør revurderes. Dette medlem ber
derfor regjeringen utrede saken, og komme tilbake til Stortinget
med sin anbefaling.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å reetablere den
modellen for finansiering av Norsk kulturminnefond som gjaldt fram
til budsjettåret 2013, da de årlige midler som Norsk kulturminnefond
hadde til disposisjon, var knyttet til avkastningen av en fondskapital.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en opptrappingsplan for Norsk kulturminnefond, slik at fondet
innen 2020 har 300 mill. kroner til utdeling årlig.»
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der det foreslås at kap. 1432 post 50 styrkes
med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett
der det er satt av penger til en kraftig opptrapping i arbeidet
for å verne kulturminner over hele landet inkludert kulturlandskap.
Det budsjetteres med 280,528 mill. kroner på dette
kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning
på 1,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen støtter en
økning på 10 mill. kroner til en ny telling av isbjørnbestanden
i Barentshavet, og en styrking på 1,5 mill. kroner til Norsk Polarinstitutts
arbeid med en helhetlig forvaltning av norske havområder med særlig
vekt på Barentshavet. Midlene er omdisponert fra kap. 1400 post
21.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man øker
bevilgningene for å gjennomføre det planlagte forskningstoktet i
Antarktis i sesongen 2015/2016.
Dette medlem viser i den forbindelse
til Norges internasjonale forpliktelser i Antarktis og særlige ansvar
med å bidra til krillforskning, da Norge er den største krillfiskenasjonen
i Antarktis.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det er foreslått en økning i bevilgningene til Norsk Polarinstitutt
på 10 mill. kroner.
Det foreslås 80,276 mill. kroner på dette kapitlet for
2015, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til saldert budsjett
2014.
Det foreslås bevilget 14,650 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
økning på 18,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til
at Svalbard miljøvernfond er avgiftsfinansiert og får inntektene
fra miljøavgiften for tilreisende, jakt- og fiskegebyr osv. Svalbards miljøvernfond
er hjemlet i svalbardmiljøloven, og det er fastsatt en egen forskrift
for fondet. Fondsmidlene skal brukes til prosjekter og tiltak som
har som formål å beskytte miljøet på Svalbard.
Komiteen viser til at Fondsmidlene
skal brukes til å initiere og stimulere gode prosjekter og tiltak som
har som formål å beskytte Svalbards naturmiljø. Komiteen er
kjent med at midler fra fondet har bidratt til å utvikle en modell
for klassifisering av sårbarhet for vegetasjon, dyreliv og kulturminner
knyttet til ferdsel, utført av Norsk institutt for Naturforskning
(NINA) og Norsk institutt for Kulturminneforskning (NIKU).
Det foreslås bevilget 52,177 mill. kroner på
dette kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en
reduksjon på 0,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til
at midlane under dette kapitlet skal gå til å styrkje og skaffe
framifrå ny kunnskap om klima og miljø og om miljøkonsekvensar av ny
næringsverksemd i nord. Kunnskapen skal setje oss i stand til å
forvalte hav- og landområda våre i nord, og dei ressursane som finst
der, på ein endå betre måte, og sikre at ny næringsverksemd
på dette området skjer innanfor miljøforsvarlege rammer. Betre
kunnskap om klima og miljø har avgjerande verdi for ressursforvaltning,
klimatilpassing, samfunnsplanlegging og beredskap i nord. Betre
kunnskap om og forståing av prosessane i Arktis vil òg vere eit
svært viktig bidrag til det internasjonale klimaarbeidet. Framsenteret
vart opna i september 2010, og har no 20 deltakande institusjonar.
Aktiviteten er delt inn i seks faglege satsingsområde (flaggskip).
Komiteen ser Framsenteret i Tromsø
som svært sentral i forsking og forvaltning om nordområda og at
senteret på kort tid har fått ei internasjonalt leiande rolle. Kunnskapsgenereringa
ved Framsenteret styrkjer Norges bidrag og innflytelse i internasjonale
samanhengar, mellom anna i Arktisk råd og FNs klimapanel. Senteret
bidrar òg til bærekraftig næringsutvikling og vekst i nord.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne,
viser til at Framsenteret veks og treng å utvide for fortsatt å
halde på synergien ved å ha sine tilsette i same bygning. Nytt bygg
vart prosjektert i 2012 basert på ein estimert auke av antall tilsette
tilsvarande om lag 200 personer. Oppstartbevilgning til nybygg på
25 mill. kroner er foreslått for Stortinget i statsbudsjettet for
2014, men trekt i tilleggsproposisjonen etter regjeringsskiftet,
jf. Prop. 1 Tillegg 1 (2013–2014).
Desse medlemene viser til at
regjeringa i Prop. 1 S (2014–2015) Klima- og miljødepartementet,
kap. 1474, varslar en ny gjennomgang av kostnadene og behova for
et nytt bygg ved Framsenteret, og at ein vil komme tilbake til dette
1. halvår 2015. Desse medlemene understrekar at det
er eit stort behov for eit nytt bygg, og at dette bygget inngår
i ein offensiv strategi for Nordområda. Desse medlemene ber
difor om at regjeringa raskt kjem attende til Stortinget med resultatet
av den varsla gjennomgangen med sikte på bevilgning til oppstart i
samband med revidert nasjonalbudsjett for 2015.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der
en setter av 25 mill. kroner i tilskudd til oppstart av arbeidet
med nytt bygg allerede nå.
Det foreslås 316,546 mill. kroner på dette kapitlet
for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning på 1,0 pst.
i forhold til saldert budsjett 2014.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Miljøpartiet De Grønne, viser til at
regjeringa sitt mål i klimapolitikken er å redusere nasjonale klimagassutslepp
samtidig som Noreg medverkar internasjonalt i forhandlingar og gjennom
direkte tiltak til å redusere utsleppa av klimagassar i andre land.
Deltaking i EU sitt kvotesystem (EU-ETS), CO2-avgift
og andre klimagrunngitte skattar og avgifter er hovudverkemidla
i arbeidet med å redusere nasjonale klimagassutslepp.
Fleirtalet viser vidare til at
staten kjøper berre FN-godkjende klimakvotar, og kvotekjøpa skjer
på grunnlag av dei fleksible mekanismane i Kyoto-avtala, først og
fremst Den grøne utviklingsmekanismen (Clean Development Mechanism,
CDM). Den grøne utviklingsmekanismen omfattar prosjektsamarbeid
i utviklingsland og stimulerer til klimavennlege investeringar i
utviklingsland der det ikkje er ein pris på utslepp av CO2. I tillegg medverkar prosjekta til teknologioverføring
og kapasitetsbygging både i offentleg og privat sektor.
Fleirtalet viser til at regjeringa
skrev i statsbudsjettet at FNs kontroll for å sikre at utsleppsreduksjonane
er oppnådde i samsvar med dei godkjende prosjektdokumenta er grundig
og ressurskrevjande. FN krev at utsleppsreduksjonane er verifiserte
av ein uavhengig, FN-godkjend tredjepart. Gjennomføringa av prosjekt
vert systematisk overvaka gjennom målingar og rapportering av relevante
data. CDM-prosjekt og verifiserte utsleppsreduksjonar må godkjennast
av styret i CDM (CDM Executive Board), som òg utferdar kvotane.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene hvor
kap. 1481 ble redusert med 306,3 mill. kroner.
Dette flertallet viser til at
Stortinget for 2014 har gitt regjeringen fullmakt på 2 mrd. kroner
til å inngå avtaler om kvotekjøp som binder budsjettene for 2015
og senere år. Dette flertallet viser til at regjeringen
har foreslått en tilsvarende fullmakt for 2015. Dette flertallet viser
til at Stortinget har gitt sitt samtykke til ratifikasjon av Kyoto
2 (Prop. 173 S (2012–2013)), og forutsetter at regjeringen skaffer
det antall kvoter som trengs for å oppfylle våre forpliktelser under
Kyoto 2. Behovet for kjøp av kvoter er nærmere omtalt i budsjettproposisjoner,
sist i Prop. 26 S (2014–2015). Dette flertallet understreker
at det vil bli bevilget de beløp som er nødvendig for å oppfylle
våre juridiske forpliktelser knyttet til kvotekjøp.
Dette flertalletforeslår
å redusere post 22 med 306,3 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015),
men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2
S (2014–2015).
Flertallet foreslår at kap. 1481
post 22 bevilges med kr 0.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at kjøp av klimakvoter er nødvendig
for å oppfylle Norges internasjonale klimaforpliktelser. Norge vil
være en kjøper av kvoter for perioden 2013–2020. Dette som et supplement
til nasjonale tiltak, jf. omtale i Prop. 173 S (2012–2013) Samtykke
til godkjennelse av endringer av 8. desember 2012 i Kyotoprotokollen av
11. desember 1997. Disse medlemmer er kjent med at
betaling og levering av kvoter ofte tar lengre tid enn forutsatt,
blant annet på grunn av godkjenningsprosessen.
Disse medlemmer viser til at
bruk av fleksible mekanismer har vært en sentral del av Norges internasjonale
klimainnsats, og at bruk av slike mekanismer utløser utslippsreduksjoner
og teknologiutvikling i framvoksende økonomier.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene og deres samarbeidspartier på Stortinget,
hvor kap. 1481 post 22 «kjøp av klimakvoter» er satt til 0 for budsjettåret
2015. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise
til klima- og miljøministeren som i brev til komiteen av 24. november
2014 skriver:
«I budsjettforliket med Venstre og Kristelig folkeparti
er det foreslått å sette ned bevilgningen for 2015 på kap 1481,
post 22 Kjøp av klimakvoter, til 0. Med den foreslåtte reduksjonen
i 2014-budsjettet vil en slik reduksjon ikke være i samsvar med
realistisk budsjettering.
Disse medlemmer viser til vurderingen
som framgår av brevet, som ble gjentatt av statssekretær Lars Andreas
Lunde fra Klima- og miljødepartementet i Dagens Næringsliv 26. november
2014. Disse medlemmer mener det ikke er god budsjettskikk å
vedta et budsjett, samtidig som departementet varsler at bevilgningen
er for liten, og at Stortinget vil bli bedt om å ta stilling til
en tilleggsbevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer viser til at
statssekretæren uttaler seg på statsrådens vegne i Dagens Næringsliv
den 26. november 2014, og sier at departementet kan tåle et kutt
i denne bevilgingen, men altså ikke kutt i hele bevilgningen slik
statsrådens eget parti går inn for i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og sitt alternative statsbudsjett, kap.
1481 post 20, hvor det foreslås bevilget 100 mill. kroner mer til
kjøp av kvoter enn hva budsjettavtalen legger opp til.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og finansinnstillingen, hvor
det foreslås bevilget 316,546 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett ikke
prioriterer bevilgninger til kjøp av klimakvoter i år.
Dette medlem ber videre om at
norske myndigheter må være aktive i å undersøke kritikk vedrørende
konkrete klimakvoteprosjekter som har framkommet i den offentlige
debatten.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det er foreslått å kutte utgiftene til kjøp av klimakvoter. Dette
medlem ønsker ikke at kjøp av klimakvoter skal inngå i det norske
utslippsregnskapet og kutter i denne posten.
Dette medlem vil samtidig understreke
at en rekke av prosjektene som i dag finansieres av CDM-kvoter isolert
sett er gode tiltak som fortjener støtte. Dette medlem ønsker
å finansiere flere prosjekter av denne typen ved å sette av 1 pst.
av BNP hvert år til klimatiltak finansiert av oljefondet, som skal overføres
til FNs grønne fond, eller til andre internasjonale klimatiltak.
Det foreslås 2 992,684 mill. kroner på dette
kapitlet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Dette er en økning
på 4,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2014.
Fra 2014 er forvaltningen av klima- og skogsatsingen
samlet i Klima- og miljødepartementet.
Komiteen viser til
at regjeringens initiativ for tiltak mot klimagassutslipp fra avskoging
og skogforringelse i u-land ble introdusert under klimamøtet på
Bali i 2007. Komiteen registrerer at regjeringen gjennom
satsingen ønsker at Norge skal være en koordinerende aktør globalt,
samt være en katalysator for andre giverland til å støtte tiltak
mot avskoging og skogforringelse i u-landene.
Komiteen mener Norges klima-
og skogsatsing (REDD+) er et svært viktig virkemiddel for å stoppe
avskoging, redusere utslipp av klimagasser, bevare naturskog, styrke
rettene til lokalsamfunn og urfolk, bidra til bærekraftig utvikling
og styrking av politisk og økonomisk styresett i naturressursforvaltningen,
og mener at resultatene så langt samlet sett har vært gode.
Komiteen støtter derfor regjeringens
økning i bevilgningen til klima- og skogsatsingen, til nærmere tre
mrd. kroner i 2015, og mener at den bør holdes på minst samme nivå
fram til 2020.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til regjeringens samarbeid med myndigheter i skogland som
Brasil, Indonesia og Etiopia for å sikre at det utvikles helhetlige
systemer for å hindre avskoging. Dette arbeidet er avhengig av at
skoglandene selv ser at det er mulig å kombinere redusert avskoging
med grønn økonomisk vekst. Flertallet støtter derfor
at regjeringen arbeider for å sette grønn vekst på agendaen internasjonalt.
Flertallet vil understreke behovet
for å styrke samarbeidet med privat sektor for å hindre avskoging.
Norge samarbeider allerede med en rekke ledende selskaper gjennom
et offentlig-privat samarbeid som kalles Tropical Forest Allaince.
Selskaper som Unilever, Nestle og Walmart er blant medlemmene. Denne
alliansen har blant annet bidratt til utarbeidelsen av New York-erklæringen
som ble undertegnet under klimamøtet i New York tidligere i høst. Her
forpliktet en rekke selskaper seg til å bidra til å halvere avskogingen
innen 2020. Redusert avskoging i verdikjedene hos private selskaper
er nødvendig for å kutte utslipp globalt.
Flertallet merker seg at regjeringen
anbefaler en rekke mindre justeringer i klima- og skoginitiativets
strategi og tilnærming, blant annet basert på de to uavhengige evalueringene
som ble offentliggjort inneværende år. Flertallet er
tilfreds med den helhetlige strategien regjeringen med dette anbefaler
for klima- og skoginitiativet framover.
Komiteen har merket
seg at en av anbefalingene i Norads omfattende evaluering av klima-
og skoginitiativet er at Norge videreutvikler strategien for sitt
REDD+-arbeid fram mot 2020, og merker seg at regjeringen i budsjettproposisjonen
her foreslår en rekke justeringer.
Komiteen mener at regnskogsatsingen
fortsatt skal være vårt viktigste internasjonale klimabidrag. Klima
skal fortsatt være det viktigste for vår innsats. I tillegg til
klimaeffekten ber komiteen om at regjeringen vektlegger
følgende punkter.
Komiteen merker seg at regnskog
som regel er bedre beskyttet der urfolk og andre skogfolk har kontroll
over sine territorier. Dette er også en kostnadseffektiv måte å
bevare skogen på. Likevel er ikke dette tilstrekkelig vektlagt i
mange nasjonale REDD+-planer og internasjonale REDD+-institusjoner. Komiteen understreker
derfor at REDD+-arbeidet fortsatt må ha urfolk og skogfolks landrettigheter
sentralt i alle programmer.
Komiteen viser til at langsiktig
skogbevaring betinger at resultater oppnås også på andre områder enn
reduserte utslipp av klimagasser. Det ble slått fast i klimaforliket
(Innst. 390 S (2011–2012)), og komiteen vil i denne
sammenheng støtte følgende utsagn fra KLDs budsjettproposisjon:
«Langsiktig bevaring av skog er avhengig av at det
blir oppnådd resultat også på andre område enn reduserte utslepp
av klimagassar. Klima- og skogsatsinga skal derfor gjennom arbeidet
òg medverke til bevaring av naturskog, berekraftig utvikling og
styrking av politisk og økonomisk styresett i naturressursforvaltninga
og arbeide for å sikre rettane til lokalsamfunn og urfolksgrupper.
I arbeidet for å nå måla skal klimapolitikken og utviklingspolitikken underbyggje
kvarandre.»
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
i 2013 påpekte at satsingens utviklingspolitiske mål ikke er operasjonalisert
i samme grad som målsettingene om reduserte klimagassutslipp. Komiteen ber
regjeringen konkretisere de bredere målsettingene, referert ovenfor,
og fortsette å rapportere til Stortinget om framgangen på disse
feltene, inkludert om hvordan klima- og skogsatsingen bidrar til
å nå Norges overordnede utviklingspolitiske målsettinger. Rapporteringen
må fanges opp både i det bilaterale og internasjonale samarbeidet
Norge inngår i.
Det er også økende anerkjennelse internasjonalt av
at REDD+ må bidra til slike «non-carbon benefits». Komiteen mener
at Norge fortsatt må arbeide for å videreutvikle at REDD+-tiltak
fremmer resultater på flere områder enn kun reduserte utslipp.
Komiteen mener det er avgjørende
for REDD+ suksess at sikringsmekanismer for å beskytte blant annet
biologisk mangfold og urfolks rettigheter blir fulgt. Komiteen merker
seg at verdens land forpliktet seg på klimaforhandlingene i Cancun
i 2010 til å ha sikringsmekanismer knyttet til REDD+. Komiteen mener
det er viktig at Norge følger opp og jobber i alle relevante fora,
inkludert det grønne klimafondet (GCF) for at det blir vedtatt prosedyrer for
hvordan en skal sikre at disse sikringsmekanismene faktisk følges
opp, og hva en gjør hvis de ikke blir fulgt opp. Tilsvarende er
det viktig at Norge selv fortsatt prioriterer vurdering og kontroll
med at sikringsmekanismene overholdes i bilaterale REDD+-avtaler.
Komiteen merker seg at den strategiske
evalueringen av klima- og skogsatsinga (Lash-rapporten) anbefaler
at
«den resultatbaserte tilnærminga bør utvikles videre
gjennom å øke bruken av betaling for utvikling og implementering
av relevante reformer i perioden før den tekniske kapasiteten til
å gjennomføre utslippsreduksjoner, og verifisere disse, er på plass,
jf. tilnærminga som er brukt i Indonesia. En rekke land, spesielt
lavinntektsland, kan neppe forventes å være klare for betaling for
utslippsreduksjoner de neste åra».
For å sikre varige resultater av Norges innsats, mener komiteen det
er viktig at Norge også framover gir resultatbasert støtte til skogland
for å gjennomføre nødvendige politiske reformer og styresettforbedringer,
som landreform.
Komiteen mener det er avgjørende
med en nasjonal tilnærming i REDD+-arbeidet, i tråd med vedtak i
de internasjonale klimaforhandlingene og det Norge har gått i bresjen
for. Komiteen er bekymret for at insentivene for
å sikre de nødvendige nasjonale reformene knyttet til REDD+ blir
redusert dersom REDD+-midlene i økende grad gis til subnasjonalt nivå.
Det er viktig at implementering av skoginnsatsen skjer på alle nivåer,
men handling på subnasjonalt nivå må skje innenfor en forpliktende
nasjonal ramme.
Komiteen ber regjeringen om å
arbeide for å styrke multilaterale finansieringsinstitusjoners fokus på
nasjonale reformer og iverksetting av nasjonale REDD+-strategier,
også i tilfeller der det betales for verifiserte utslippsreduksjoner
(VER).
Komiteen merker seg at sivilsamfunnet
har vært avgjørende for å sikre framgang i REDD+-arbeidet, og at
støtte til sivilsamfunn har kommet svært godt ut av Norads evalueringer. Komiteen mener at
sivilsamfunnet vil være avgjørende framover, og ber om at støtten
til sivilsamfunnet økes.
Komiteen merker seg at evalueringen
viser at Norge bør være mer til stede i landene vi har et samarbeid
med, og viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen legger
opp til å prioritere tilstedeværelse og en mer aktiv norsk dialog
med samarbeidslandene.
Komiteen ber regjeringen ivareta
likestilling og kvinners deltagelse som en del av arbeidet med klima-
og skoginitiativet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil
vise til rapporten «The business Case for Mainstreaming Gender in
REDD+», som dokumenterer at kvinners unike kunnskap om skog og skogbevaring
ikke blir benyttet godt nok i dag. Kvinner må derfor være bedre
representert i dette arbeidet både i internasjonale forhandlinger,
planlegging og implementering av lokale REDD-programmer. Videre
må kvinner sikres tilgang til, kontroll over og eierskap til land,
eiendom og ressurser. Dette vil gi tilgang til kreditt og opplæring
som igjen kan gi en mer effektiv utnyttelse av jorda og sikre et
framtidig biologisk mangfold.
Det foreslås 335,5 mill. kroner på dette kapitlet for
2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015).
Ansvaret for salg av klimakvoter ble overført
fra Finansdepartementet til Klima- og miljødepartementet i samband
med revidert budsjett 2014, jf. Prop. 93 S (2014–2015).
Komiteen viser til
at EUs reviderte kvotedirektiv ble innlemmet i EØS-avtalen i juli
2012. Reglene er nå harmonisert på EU-nivå og innebærer blant annet
at kvoteplikten innenfor EU ETS utvides til å gjelde flere sektorer
og klimagasser. Kvoter som ikke blir tildelt gratis, skal selges
i det europeiske markedet. Komiteen viser til at
EU den 27. oktober 2014 vedtok sitt 2030 Climate and Energy Policy Framework.
Ett av punktene som ble vedtatt i rammeverket var fra 2021 å øke
reduksjonstakten av maksimalt tillatte utslippsmengden innenfor
EU ETS, fra 1,74 pst. i året til 2,2 pst. i året.
Tabellen viser en sammenligning av forslag til fordeling
av tildelt ramme 12 og ramme 13 (Prop. 1 (2014–2015)), «budsjettforliket»
mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre, og
tillegg budsjettendringer fra flertallet, der det foreligger avvikende
forslag til bevilgning. Avvik i forhold til regjeringens forslag
i Prop. 1 S (2013–2014) i parentes.
Tallene i kolonne 5 er iht. Innst. 2 S Tillegg
1 (2014–2015).
Rammeområde 12
Kap. | Post | Tekst | Prop 1. S (2014–2015) | Budsjettforlik H FrP KrF V | H FrP KrF V |
| | | | | |
1800 | 1 | Driftsutgifter | 165 838 000 | 165 674 000 (-164 000) | |
1800 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 25 500 000 | 25 469 000 (-31 000) | |
1810 | 1 | Driftsutgifter | 256 900 000 | 256 647 000 (-253 000) | |
1810 | 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 153 600 000 | 133 450 000 (-20 150 000) | |
1815 | 70 | Administrasjon | 322 000 000 | 321 689 000 (-311 000) | |
1820 | 1 | Driftsutgifter | 487 000 000 | 486 515 000 (-485 000) | |
1820 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 74 900 000 | 74 824 000 (-76 000) | |
1820 | 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres | 238 600 000 | 258 404 000 (+19 804 000) | |
1820 | 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres | 20 000 000 | 40 000 000 (+20 000 000) | |
1825 | 50 | Overføring til Energifondet | 1 418 000 000 | 1 508 000 000 (+90 000 000) | 1 496 000 000 (+78 000 000) |
1830 | 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling | 22400 000 | 22 376 000 (-24 000) | |
1830 | 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 695 000 000 | 694 326 000 (-674 000) | |
1840 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 000 000 | 4 985 000 (-15 000) | |
1840 | 50 | CLIMIT | 200 000 000 | 199 800 000 (-200 000) | |
1840 | 70 | Gassnova SF | 113 000 000 | 112 846 000 (-154 000) | |
1840 | 72 | Lån, TCM DA, kan
overføres | 65 000 000 | 25 000 000 (-40 000 000) | 37 000 000 (-28 000 000) |
| | | | | |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 44 151 088 000 | 44 218 355 000 (-67 267 000) | |
| | | | | |
4800 | 3 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 2 000 000 | 1 998 000 (-2 000) | |
4810 | 1 | Gebyrinntekter | 26 000 000 | 25 975 000 (-25 000) | |
4810 | 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 71 400 000 | 71 329 000 (-71 000) | |
4810 | 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 150 000 | 10 140 000 (-10 000) | |
4820 | 1 | Gebyrinntekter | 70 000 000 | 69 932 000 (-68 000) | |
4820 | 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 71 000 000 | 70 930 000 (-70 000) | |
| | | | | |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 156 303 850 000 | 156 303 604 000 (-246 000) | |
| | | | | |
| | Sum netto rammeområde
12 | -112 152 762 000 | -112 085 249 000 (+67 513 000) | |
Tallene i kolonne 5 er iht. Innst. 2 S Tillegg
1 (2014–2015)
Rammeområde 13
Kap. | Post | Tekst | Prop. 1 S (2014–2015) | Budsjettforlik H FrP KrF V | H FrP KrF V |
| | | | | |
595 | 1 | Driftsutgifter | 254 900 000 | 254 654 000 (-246 000) | |
595 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 463 000 000 | 462 541 000 (-459 000) | |
1400 | 1 | Driftsutgifter | 213 181 000 | 212 966 000 (-215 000) | |
1400 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 069 000 | 72 983 000 (+11 914 000) | |
1400 | 70 | Frivillige miljøorganisasjonar og allmennyttige
miljøstiftelsar | 54 705 000 | 57 705 000 (+3 000 000) | |
1406 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 111 000 | 5 107 000 (-4 000) | |
1408 | 1 | Driftsutgifter | 14 200 000 | 14 187 000 (-13 000) | |
1409 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 362 000 | 27 334 000 (-28 000) | |
1410 | 21 | Miljøovervåking og miljødata | 165 625 000 | 190 444 000 (+24 819 000) | |
1410 | 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 167 647 000 | 167 484 000 (-163 000) | |
1410 | 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 200 576 000 | 200 375 000 (-201 000) | |
1410 | 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøforskning | 6 760 000 | 6 753 000 (-7 000) | |
1410 | 54 | Artsprosjektet m.m. | 29 850 000 | 29 820 000 (-30 000) | |
1420 | 1 | Driftsutgifter | 586 860 000 | 586 151 000 (-709 000) | |
1420 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 125 078 000 | 124 941 000 (-137 000) | |
1420 | 22 | Statlege vassmiljøtiltak | 183 940 000 | 253 740 000 (+69 800 000) | 249 740 000 (+65 800 000) |
1420 | 35 | Statlege tileigningar, nytt skogvern, kan overførast | 121 112 000 | 331 112 000 (+210 000 000) | |
1420 | 71 | (NY) Marin forsøpling | 0 | 10 000 000 (+10 000 000) | |
1420 | 76 | Refusjonsordninger | 93 000 000 | 63 000 000 (-30 000 000) | |
1420 | 78 | Friluftsformål, kan
overførast | 137 275 000 | 147 275 000 (+10 000 000) | |
1420 | 82 | Tilskot til truga arter og naturtypar, kan overførast | 33 439 000 | 53 439 000 (+20 000 000) | |
1420 | 85 | Naturinformasjonssentre, kan overførast | 47 720 000 | 49 720 000 (+2 000 000) | 53 720 000 (+6 000 000) |
1425 | 1 | Driftsutgifter | 12 803 000 | 12 788 000 (-15 000) | |
1425 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 072 000 | 26 041 000 (-31 000) | |
1429 | 1 | Driftsutgifter | 130 159 000 | 130 024 000 (-135 000) | |
1429 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 953 000 | 67 915 000 (-38 000) | |
1429 | 50 | Tilskudd til samisk kulturminnearbeid | 3 399 000 | 3 396 000 (-3 000) | |
1429 | 71 | Tilskot til freda kulturminne i privat eige,
kulturmiljø og kulturlandskap, kan overførast | 114 375 000 | | 119 354 000 (+4 979 000) |
1429 | 74 | Tilskot til fartøyvern, kan
overførast | 56 329 000 | 61 329 000 (+5 000 000) | 60 479 000 (+4 150 000) |
1429 | 75 | Tilskot til fartøyvernsenter, kan overførast | 6 726 000 | | 7 576 000 (+850 000) |
1432 | 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak | 65 487 000 | 80 487 000 (+14 936 000) | 75 444 000 (+9 957 000) |
1471 | 1 | Driftsutgifter | 213 872 000 | 213 666 000 (-206 000) | |
1471 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 66 160 000 | 66 090 000 (-70 000) | |
1472 | 50 | Overføringer til Svalbard miljøvernfond | 14 650 000 | 14 638 000 (-12 000) | |
1474 | 50 | Tilskudd til statlige mottakere | 24 177 000 | 24 153 000 (-24 000) | |
1481 | 1 | Driftsutgifter | 8 746 000 | 8 737 000 (-9 000) | |
1481 | 22 | Kvotekjøp, generell ordning, kan overførast | 306 300 000 | 0 (-306 300 000) | |
1482 | 1 | Driftsutgifter | 82 686 000 | 82 614 000 (-72 000) | |
| | | | | |
| | Sum utgifter rammeområde
13 | 8 793 632 000 | 8 835 974 000 (+42 342 000) | |
| | | | | |
3595 | 1 | Gebyrinntekter tinglysing | 371 500 000 | 371 122 000 (-378 000) | |
4400 | 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 1 628 000 | 1 626 000 (-2 000) | |
4420 | 1 | Oppdrag og andre diverse inntekter | 1 401 000 | 1 399 000 (-2 000) | |
4420 | 4 | Gebyrer, forurensningsområdet | 34 587 000 | 34 557 000 (-30 000) | |
4420 | 6 | Gebyrer, fylkesmannsembetenes miljøvernavdelinger | 27 752 000 | 27 725 000 (-27 000) | |
4420 | 7 | Gebyrer, kvotesystemet | 10 895 000 | 10 884 000 (-11 000) | |
4420 | 8 | Gebyrer, naturforvaltningsområdet | 4 618 000 | 4 614 000 (-4 000) | |
4420 | 9 | Internasjonale oppdrag | 7 000 000 | 6 971 000 (-29 000) | |
4429 | 2 | Refusjoner og diverse inntekter | 4 152 000 | 4 148 000 (-4 000) | |
4429 | 9 | Internasjonale oppdrag | 1 176 000 | 1 175 000 (-1 000) | |
4471 | 1 | Salgs- og utleieinntekter | 10 368 000 | 10 358 000 (-10 000) | |
4471 | 3 | Inntekter frå diverse tjenesteyting | 57 144 000 | 57 089 000 (-55 000) | |
4471 | 21 | Inntekter, Antarktis | 12 764 000 | 12 752 000 (-12 000) | |
| | | | | |
| | Sum inntekter rammeområde
13 | 880 881 000 | 880 316 000 (-565 000) | |
| | | | | |
| | Sum netto rammeområde
13 | 7 912 751 000 | 7 955 658 000 (+42 907 000) | |
Rammeområde 12
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjennom en opptrappingsplan
styrke Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å bistå kommunene
på en enda bedre måte i arbeidet med flom og skred.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for
kompensasjon til kommuner som rammes av naturskade og legge dette
fram som en egen sak for Stortinget. Målet er å sikre mer forutsigbarhet
ved at staten i større grad påtar seg et økonomisk ansvar i de tilfeller
hvor kommunene rammes av flom, skred og naturkatastrofer.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen påse at NVE forserer faresonekartlegging
i de 120 mest utsatte kommunene.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen allerede i revidert
budsjett fremlegge en tidsplan og samtidig avsette tilstrekkelige
midler til NVE, slik at man kommer à jour blant annet med faresonekartleggingen
og gjenoppbygging av allerede rammede områder.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen påse at oljeselskapene tar
i bruk ledig riggkapasitet for permanent å plugge brønner som i
dag er midlertidig plugget på norsk sokkel.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget på egnet måte om hvilke teknologier som skal omfattes
av den rettighetsbaserte støtteordningen for ENØK-tiltak, og hvordan
regjeringen skal påse at gjennomføringen av en rettighetsbasert
støtteordning for ENØK i husholdningene ikke går ut over Enovas muligheter
til å løfte sine øvrige, sentrale oppgaver.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert statsbudsjett inkludere borettslag i den rettighetsbaserte
ordningen med ENØK-tilskudd for husholdningene.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen påse at oppsigelser
og eventuelle permitteringer ikke går på bekostning av nødvendig
vedlikehold, og at det ikke reduserer de strenge HMS-kravene som
gjelder for norsk sokkel.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen gjennomgå situasjonen
for norsk leverandørindustri, hvor formålet er å belyse hvordan
norsk industriell kompetanse kan videreutvikles med utgangspunkt
i aktiviteten på sokkelen, herunder hvordan kompetansen i norsk
leverandørindustri kan bidra i andre sektorer. Regjeringen bes komme
tilbake til Stortinget i revidert statsbudsjett for 2015 med en
sak om dette.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen styrke ordningen
med utjamning av overføringstariffer som reduserer forskjeller i
nettleien.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen legge
fram en egen sak om Norges CCS-strategi med et konkret forslag til
hvordan man i tråd med klimaforliket kan etablere et fullskala CO2-fangst- og lagringsanlegg i Norge.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett vise hvordan den rettighetsbaserte ordningen
for ENØK-støtte til husholdningene kunne vært innrettet og innført
med støtte fra Enova på en slik måte at den speiler en framtidig
ordning med skattefradrag for tilsvarende investeringer.
Rammeområde 13
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen legge fram en strategi for
å øke skogvernet i Norge.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen fremlegge en egen
sak til Stortinget, hvor de redegjør for status for ivaretakelse
og vedlikehold av kulturminner, verneverdige gjenstander og objekter
i Norge. Regjeringen bes i den sammenheng fremme forslag til tiltak
som sikrer en større forutsigbarhet for hvordan vi bedre kan ivareta
viktige kulturminner og kulturmiljø.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen forsere arbeidet
med kartlegging og verdisetting av friluftsområder.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en permanent ordning med merverdiavgiftskompensasjon knyttet til
antikvarisk vedlikehold, rettet mot eiere av bygninger
som er fredet etter kulturminneloven eller regulert til vern etter
plan- og bygningsloven.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer
i eiendomsskatteloven som fritar alle eiere av bygninger som enten
er fredet etter kulturminneloven eller regulert til vern etter plan-
og bygningsloven.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen utrede og fremme
forslag til andre modeller for skatte- og avgiftslettelser som kan
bidra til jevnt, godt vedlikehold av bygninger som enten er fredet
etter kulturminneloven eller regulert til vern etter plan- og bygningsloven.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen vurdere å reetablere den
modellen for finansiering av Norsk kulturminnefond som gjaldt fram
til budsjettåret 2013, da de årlige midler som Norsk kulturminnefond
hadde til disposisjon, var knyttet til avkastningen av en fondskapital.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en opptrappingsplan for Norsk kulturminnefond, slik
at fondet innen 2020 har 300 mill. kroner til utdeling årlig.
Komiteens tilråding til ramme 12 og 13 blir fremmet av flertallet
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
A
Rammeområde 12
(Olje og energi)
I
På statsbudsjettet for 2015 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | |
Utgifter |
1800 | | Olje- og energidepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 165 674 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 og 72 | | | 25 469 000 | | |
| 50 | Overføring til Sametinget, kan overføres | | | 1 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner
mv., kan overføres | | | 1 550 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | | | 12 400 000 | | |
| 72 | Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21 | | | 2 000 000 | | |
1810 | | Oljedirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 256 647 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 133 450 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 3 000 000 | | |
1815 | | Petoro AS | | | | | |
| 70 | Administrasjon | | | 321 689 000 | | |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland AS | | | 3 500 000 | | |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk kontinentalsokkel, kan overføres | | | 26 000 000 | | |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 486 515 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 74 824 000 | | |
| 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 72 | | | 258 404 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 4 900 000 | | |
| 60 | Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og
72 | | | 14 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og
60 | | | 2 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres | | | 40 000 000 | | |
| 74 | Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres | | | 10 600 000 | | |
1825 | | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | | | | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | | | 1 496 000 000 | | |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | | | | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres, kan nyttes under post 71 | | | 22 376 000 | | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd
| | | 694 326 000 | | |
| 70 | Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres | | | 30 400 000 | | |
| 71 | Tilskudd til forsvaltningsrettet forskning
og utvikling, kan overføres, kan nyttes under
post 22 | | | 4 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til INTSOK | | | 17 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til INTPOW | | | 4 000 000 | | |
1840 | | CO2-håndtering | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 4 985 000 | | |
| 50 | CLIMIT | | | 199 800 000 | | |
| 70 | Gassnova SF, kan
overføres | | | 112 846 000 | | |
| 71 | Forskningstjenester, TCM DA, kan overføres | | | 1 747 000 000 | | |
| 72 | Lån, TCM DA, kan
overføres | | | 37 000 000 | | |
| 75 | Tilskudd, CO2-håndtering internasjonalt, kan overføres | | | 1 000 000 | | |
2440 | | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | | | | | |
| 30 | Investeringer | | | 38 000 000 000 | | |
2490 | | NVE Anlegg | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -67 000 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter | 61 300 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 5 000 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital | 700 000 | | 0 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 4 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 44 218 355 000 |
Inntekter |
4800 | | Olje- og energidepartementet | | | | | |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | | | 1 998 000 | | |
| 70 | Garantiprovisjon, Gassco | | | 1 100 000 | | |
4810 | | Oljedirektoratet | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | | 25 975 000 | | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | | | 71 329 000 | | |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | | | 10 140 000 | | |
4820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | | 69 932 000 | | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | | | 70 930 000 | | |
| 40 | Flom- og skredforebygging | | | 19 000 000 | | |
4825 | | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | | | | | |
| 85 | Fondsavkastning | | | 1 418 000 000 | | |
4840 | | CO2-håndtering | | | | | |
| 80 | Renter, TCM DA | | | 59 000 000 | | |
| 86 | Avdrag, TCM DA | | | 1 156 000 000 | | |
5440 | | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | 188 800 000 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter | -33 400 000 000 | | | | |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter | -2 000 000 000 | | | | |
| | 4 Avskrivninger | -26 700 000 000 | | | | |
| | 5 Renter av statens kapital | -5 700 000 000 | | 121 000 000 000 | | |
| 30 | Avskrivninger | | | 26 700 000 000 | | |
| 80 | Renter av statens kapital | | | 5 700 000 000 | | |
5490 | | NVE Anlegg | | | | | |
| 1 | Salg av utstyr mv. | | | 200 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 156 303 604 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2015 kan:
Overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1800 post 21 | kap. 4800 post 3 |
kap. 1810 post 21 | kap. 4810 post 2 |
kap. 1820 post 21 | kap. 4820 post 2 |
kap. 1820 post 22 | kap. 4820 post 40 |
kap. 1830 post 22 | kap. 4830 post 10 |
kap. 2490 post 45 | kap. 5490 post 1 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2015 kan overskride bevilgningen under kap. 1815 Petoro AS, post
73 Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk
kontinentalsokkel med inntil 35 mill. kroner til utgifter som påløper
i forbindelse med utvinningstillatelser, som skal fordeles mellom
deltakerne i utvinningstillatelsene etter deltakerandel.
IV
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Kongen i 2015 kan:
1. overskride bevilgningen
under kap. 1800 Olje- og energidepartementet, post 21 Spesielle
driftsutgifter, til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig
bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning samt andre
endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA.
2. godkjenne utøvelse av statens forkjøpsrett
ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel
og overskride bevilgningen med inntil 5 mrd. kroner under kap.
2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2015 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet
ramme for nye tilsagn og gammelt udekket ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | |
| 60 | Tilskudd til flom- og skredforebygging | 10 mill. kroner |
| 72 | Tilskudd til flom- og skredforebygging | 10 mill. kroner |
1825 | | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 400 mill. kroner |
1840 | | CO2-håndtering | |
| 75 | Tilskudd, CO2-håndtering
internasjonalt | 126 mill. kroner |
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser
ut over gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2015 kan pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgninger
innenfor følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
1800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 mill. kroner |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 mill. kroner |
1815 | | Petoro AS | |
| 70 | Administrasjon | 35 mill. kroner |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk
kontinentalsokkel | 100 mill. kroner |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 100 mill. kroner |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling | 10 mill. kroner |
1840 | | CO2-håndtering | |
| 70 | Gassnova SF | 20 mill. kroner |
VII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2015 kan gi Gassco AS garanti innenfor en samlet ramme på inntil
1 mrd. kroner for skader og tap ved mottaksterminalene på kontinentet
som har oppstått som følge av forsettlige handlinger hos ledende
personell i Gassco AS.
VIII
Forpliktelser under avsetningsinstruksen
og
øvrige driftsrelaterte forpliktelser
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2015 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte
bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten, knyttet til:
1. løpende forretningsvirksomhet
i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning
til leting og utvinning av petroleum.
2. avsetning av statens petroleum etter
avsetningsinstruksen gitt Statoil ASA.
IX
Utbyggingsrelaterte forpliktelser
Stortinget samtykker i at Kongen i 2015 kan
godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger
under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, hvor
øvre grense for SDØE sin forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase
utgjør 5 mrd. kroner knyttet til deltakelse i:
X
Forpliktelser før plan for
utbygging og
drift og for anlegg og drift er behandlet
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2015 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte
bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten knyttet til kontraktsmessige
forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent
eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, herunder forpliktelser
knyttet til en pre-interessentskapsfase.
Andre fullmakter
XI
Utbyggingsprosjekter på norsk
kontinentalsokkel
Stortinget samtykker i at Kongen i 2015 kan
godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk
kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:
1. Prosjektet må ikke
ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.
2. Øvre grense for de samlede investeringer
per prosjekt utgjør 20 mrd. kroner.
3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel
samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer
i prisutviklingen for olje og naturgass.
XII
Overføring av eiendomsrett
mot bruksrett
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2015 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe
hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne,
til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS
som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt
vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å
godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer
for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede
er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring
av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av
betydning.
XIII
Overdragelse av andeler i
utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2015 kan godkjenne overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler
for Petoro AS som forvalter av SDØE der det antas at ressursene
i utvinningstillatelsen på tidspunkt for overdragelsen er mindre
enn 3 mill. Sm3 oljeekvivalenter.
XIV
Overdragelse og samordning
av
andeler i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2015 i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 41 (2003–2004) kan
godkjenne at Petoro AS kan delta i:
1. overdragelse (salg,
kjøp eller bytte) av deltakerandeler i interessentskap hvor en rettighetshaver
velger å tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.
2. forenklet samordning av utvinningstillatelser med
SDØE-andeler.
3. ny/endret plan for utbygging og drift
av forekomster innenfor et samordnet område med SDØE-deltakelse.
4. overdragelse av deltakerandeler for
å oppnå fortsatt harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatelser
som er samordnet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.
XV
Overdragelse av andeler i
rørledninger til Gassled
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2015 kan godkjenne nødvendige transaksjoner for overdragelse av
andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE for å innlemme rørledninger
med SDØE-andel i Gassled. Statens andel i Gassled skal justeres
for å gjenspeile innlemmelsen.
XVI
Opphevelse av generalforsamlingsklausulen
Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausulen
skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattes av en vetorett
i tråd med konsesjonsdirektivet og petroleumsforskriftens § 12,
dersom rettighetshaverne skulle ønske dette. Olje- og energidepartementet
skal i så fall godkjenne dette i hvert enkelt tilfelle.
XVII
Lån til TCM DA
Stortinget samtykker i at lån til TCM DA aktiveres
i statens kapitalregnskap.
B
Rammeområde 13
(Miljø)
I
På statsbudsjettet for 2015 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | |
Utgifter |
595 | | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk infrastruktur | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 254 654 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 462 541 000 | | |
| 30 | Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund, kan overføres | | | 20 700 000 | | |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 212 966 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 72 983 000 | | |
| 62 | Den naturlige skolesekken | | | 2 500 000 | | |
| 65 | Områdesatsing i byer, kan
overføres | | | 10 000 000 | | |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | | | 57 705 000 | | |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | | | 42 477 000 | | |
| 74 | Tilskudd til AMAP, kan
overføres | | | 4 000 000 | | |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres | | | 30 507 000 | | |
| 79 | Tilskudd til kulturminneforvaltning
| | | 16 998 000 | | |
1406 | | Miljøvennlig skipsfart | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 5 107 000 | | |
1408 | | Radioaktiv forurensning i det ytre miljø | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 14 187 000 | | |
1409 | | MAREANO | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 27 334 000 | | |
1410 | | Miljøforskning og miljøovervåking | | | | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | | | 190 444 000 | | |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
| | | 167 484 000 | | |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | | | 200 375 000 | | |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøforskning
| | | 6 753 000 | | |
| 54 | Artsprosjektet m.m. | | | 29 820 000 | | |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene
| | | 40 810 000 | | |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet
| | | 11 900 000 | | |
| 73 | Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene
| | | 12 433 000 | | |
1420 | | Miljødirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 586 151 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 124 941 000 | | |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | | | 249 740 000 | | |
| 23 | Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet | | | 86 108 000 | | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres | | | 23 817 000 | | |
| 31 | Tiltak i verneområder, kan
overføres | | | 46 600 000 | | |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern, kan overføres | | | 331 112 000 | | |
| 39 | Oppryddingstiltak, kan
overføres, kan nyttes under postene 69 og 79 | | | 31 649 000 | | |
| 61 | Tilskudd til klimatilpassingstiltak
| | | 2 000 000 | | |
| 69 | Oppryddingstiltak, kan
overføres, kan nyttes under postene 39 og 79 | | | 41 120 000 | | |
| 70 | Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres | | | 22 600 000 | | |
| 71 | Marin forsøpling | | | 10 000 000 | | |
| 72 | Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning | | | 150 755 000 | | |
| 73 | Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres | | | 68 077 000 | | |
| 74 | CO2-kompensasjonsordning
for industrien | | | 300 000 000 | | |
| 75 | Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning | | | 420 000 000 | | |
| 76 | Refusjonsordninger, overslagsbevilgning | | | 63 000 000 | | |
| 77 | Diverse organisasjoner og stiftelser m.m.
| | | 8 149 000 | | |
| 78 | Friluftsformål, kan
overføres | | | 147 275 000 | | |
| 79 | Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 69 | | | 1 306 000 | | |
| 81 | Verdensarvområder, kulturlandskap og
verdiskaping naturarv, kan overføres, kan nyttes
under post 21 | | | 25 521 000 | | |
| 82 | Tilskudd til truede arter og naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21 | | | 53 439 000 | | |
| 84 | Internasjonalt samarbeid | | | 1 782 000 | | |
| 85 | Naturinformasjonssentre, kan overføres | | | 53 720 000 | | |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 12 788 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 26 041 000 | | |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål, kan overføres | | | 11 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til viltformål, kan
overføres | | | 27 600 000 | | |
1429 | | Riksantikvaren | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 130 024 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 67 915 000 | | |
| 50 | Tilskudd til samisk kulturminnearbeid
| | | 3 396 000 | | |
| 60 | Kulturminnearbeid i kommunene | | | 4 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til automatisk fredete og andre
arkeologiske kulturminner, kan overføres | | | 29 605 000 | | |
| 71 | Tilskudd til fredete kulturminner i
privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap, kan
overføres | | | 119 354 000 | | |
| 72 | Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres | | | 50 432 000 | | |
| 73 | Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen
og brannsikring, kan overføres | | | 44 997 000 | | |
| 74 | Tilskudd til fartøyvern, kan overføres | | | 60 479 000 | | |
| 75 | Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres | | | 7 576 000 | | |
| 77 | Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet kan overføres | | | 7 964 000 | | |
| 79 | Tilskudd til verdensarven, kan overføres | | | 38 227 000 | | |
1432 | | Norsk kulturminnefond | | | | | |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak
| | | 75 444 000 | | |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 213 666 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 66 090 000 | | |
| 50 | Stipend | | | 496 000 | | |
1472 | | Svalbard miljøvernfond | | | | | |
| 50 | Overføringer til Svalbard miljøvernfond
| | | 14 638 000 | | |
1474 | | Fram - Nordområdesenter for klima- og
miljøforskning | | | | | |
| 50 | Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under postene 1 og
70 | | | 24 153 000 | | |
| 70 | Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under postene 1 og
50 | | | 28 000 000 | | |
1481 | | Klimakvoter | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
overføres | | | 8 737 000 | | |
| 23 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres | | | 1 500 000 | | |
1482 | | Internasjonale klima- og utviklingstiltak | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 82 614 000 | | |
| 73 | Klima- og skogsatsingen, kan overføres | | | 2 909 998 000 | | |
2465 | | Statens kartverk | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -1 066 600 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter,
overslagsbevilgning | 1 047 127 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 17 080 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital | 2 393 000 | | 0 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 25 700 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 8 835 974 000 |
Inntekter |
3595 | | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk infrastruktur | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing | | | 371 122 000 | | |
4400 | | Klima- og miljødepartementet | | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | | 396 000 | | |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | | | 1 626 000 | | |
4420 | | Miljødirektoratet | | | | | |
| 1 | Oppdrag og andre diverse inntekter | | | 1 399 000 | | |
| 4 | Gebyrer, forurensningsområdet | | | 34 557 000 | | |
| 6 | Gebyrer, fylkesmannsembetenes miljøvernavdelinger
| | | 27 725 000 | | |
| 7 | Gebyrer, kvotesystemet | | | 10 884 000 | | |
| 8 | Gebyrer, naturforvaltningsområdet | | | 4 614 000 | | |
| 9 | Internasjonale oppdrag | | | 6 971 000 | | |
4429 | | Riksantikvaren | | | | | |
| 2 | Refusjoner og diverse inntekter | | | 4 148 000 | | |
| 9 | Internasjonale oppdrag | | | 1 175 000 | | |
4471 | | Norsk Polarinstitutt | | | | | |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter | | | 10 358 000 | | |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting
| | | 57 089 000 | | |
| 21 | Inntekter, Antarktis | | | 12 752 000 | | |
4481 | | Salg av klimakvoter | | | | | |
| 1 | Salgsinntekter | | | 335 500 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 880 316 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
i 2015:
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
2. Overskride bevilgningen
under kap. 2465 Statens kartverk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold, med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inntekter
fra salg av anleggsmidler under kap. 5465 Statens kartverk, post
49 Salg av anleggsmidler. Ubrukte inntekter fra slikt salg kan tas
med ved utregning av overført beløp.
III
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
i 2015 kan omdisponere inntil 15 mill. kroner mellom kap. 595 Statens
kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur,
post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter, og kap.
2465 Statens kartverk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
IV
Fullmakt til overskridelser
Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
i 2015 kan fravike spesifikasjonene under kap. 2465 Statens kartverk,
post 24 Driftsresultat, ved bruk av reguleringsfondet.
V
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
i 2015 kan foreta bestillinger av kartgrunnlag utover gitt bevilgning
under kap. 595 Statens kartverk, arbeid med tinglysning og nasjonal
geografisk infrastruktur, post 21 Spesielle driftsutgifter, men
slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
50 mill. kroner.
VI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet
i 2015 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
| |
kap. 1400 post 1 | kap. 4400 post 2 |
kap. 1420 post 23 | kap. 4420 postene 1, 4, 6, 8 og 9 |
kap. 1429 post 1 | kap. 4429 postene 2 og 9 |
kap. 1471 post 1 | kap. 4471 postene 1 og 3 |
kap. 1471 post 21 | kap. 4471 post 21 |
kap. 1472 post 50 | kap. 5578 post 70 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse
skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas
med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
VII
Fullmakt til overskridelser
Stortinget samtykker i at:
1. Klima-
og miljødepartementet i 2015 kan overskride bevilgningen på kap.
1481 Klimakvoter, post 1 Driftsutgifter, til dekning av honorarer, transaksjonskostnader
og utgifter til faglig bistand i forbindelse med salg av klimakvoter.
2. Klima- og miljødepartementet i 2015
kan overskride bevilgningen på kap. 1481 Klimakvoter, post 22 Kvotekjøp,
generell ordning, med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg
av klimakvoter som er regnskapsført på kap. 4481 Salg av klimakvoter,
post 1 Salgsinntekter.
VIII
Kjøp av klimakvoter
Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet
i 2015 kan inngå avtaler om kjøp av klimakvoter ved bruk av Kyoto-mekanismene
innenfor en samlet ramme på 2 000 mill. kroner for gamle og nye
forpliktelser under kap. 1481 Klimakvoter, post 22 Kvotekjøp, generell
ordning.
IX
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet
i 2015 kan foreta bestillinger av materiell o.l. utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
Kap | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 45,0 mill. kroner |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 31 | Tiltak i verneområder | 3,0 mill. kroner |
X
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet
i 2015 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder | 55,0 mill. kroner |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise verneplaner | 1,8 mill. kroner |
| 33 | Statlig erverv, marint vern | 3,6 mill. kroner |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern | 116,4 mill. kroner |
| 78 | Friluftsformål | 3,0 mill. kroner |
| 85 | Naturinformasjonssentre | 2,0 mill. kroner |
1429 | | Riksantikvaren | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14,0 mill. kroner |
| 71 | Tilskudd til fredete kulturminner i
privat eie, kulturmiljø
og kulturlandskap | 30,0 mill. kroner |
| 72 | Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner | 10,0 mill. kroner |
| 73 | Tilskudd til bygninger og anlegg fra
middelalderen og
brannsikring | 10,0 mill. kroner |
| 74 | Tilskudd til fartøyvern | 12,0 mill. kroner |
| 77 | Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet | 1,0 mill. kroner |
| 79 | Tilskudd til verdensarven | 10,0 mill. kroner |
1482 | 73 | Klima- og skogsatsingen | 810,5 mill. kroner |
XI
Fullmakt til å inngå forpliktelser
Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet
i 2015 kan pådra forpliktelser for framtidige år til å kjøpe inn
materiell og til å gi tilsagn om tilskudd ut over gitt bevilgning
under kap. 1420 Miljødirektoratet, postene 39, 69 og 79 Oppryddingstiltak, men
slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke
overstiger 127,0 mill. kroner.
XII
Utbetaling
av tilskudd
Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet
i 2015 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november
1984 om utbetalinger av gitte bevilgninger på følgende måte:
1. Utbetalinger av tilskudd
til utviklingsformål kan foretas én gang i året for FNs klima- og
skogprogram, samt Verdensbankens Forest Carbon Partnership Facility,
Forest Investment Program og BioCarbon Fund plus.
2. Utbetalinger av kjernebidrag til Global
Green Growth Institute kan foretas i henhold til organisasjonens
regelverk.
XIII
Utbetaling av renter på tilskudd
Stortinget samtykker i at opptjente renter på
tilskudd som er utbetalt fra Norge til FNs klima- og skogprogram,
Brasils Amazonasfond, Guyana REDD+ Investment Fund, Global Green
Growth Institute, Forest Carbon Partnership Facility, Forest Investment
Program og BioCarbon Fund plus kan benyttes til tiltak som avtales
mellom Klima- og miljødepartementet og den enkelte mottaker.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 2. desember
2014
| Ola Elvestuen leder og ordf. for kap. 1800 og 4800 | |
| | |
Marit Arnstad ordf. for kap. 595, 1409, 2465
og 3595 | Nikolai Astrup ordf. for kap. 1400, 1825, 4400,
4481 og 4825 | Åsmund Aukrust ordf. for kap. 1482 |
| | |
Tina Bru ordf. for kap. 1810 og 4810 | Rigmor Andersen Eide ordf. for kap. 1432, 2440 og 5440 | Jan-Henrik Fredriksen ordf. for kap. 1425 |
| | |
Oskar J. Grimstad ordf. for kap. 1406 | Eva Kristin Hansen ordf. for kap. 1420 og 4420 | Rasmus Hansson ordf. for kap. 1410 og 1830 |
| | |
Odd Henriksen ordf. for kap. 1820 og 4820 | Per Rune Henriksen ordf. for kap. 1815, 1840 og 4840 | Anna Ljunggren ordf. for kap. 1471, 1472, 2490,
4471 og 5490 |
| | |
Eirik Milde ordf. for kap. 1429 og 4429 | Ingunn Gjerstad ordf. for kap. 1408, 1474 og 1481 | |